Foreldrenes objektive ansvar: Skl. § 12, nr. 2

2. Hvilke tre grunnprinsipper hviler reglene om saksbehandling på? 3. Standpunktkarakteren i rettslære er et enkeltvedtak som alle elever blir informert om ved skoleårets slutt: a) Oppfyller skolen veiledningsplikten? b)Oppfyller skolen plikten til effektivitet? c) Oppfylles skolen taushetsplikten? 3. En eldre buss har blitt bygd om av årets russ til russebussen Nemo. Statens vegvesen vil undersøke om russebussen er i forskriftsmessig stand. Forklar om Statens vegvesen må a) varsle eierne om at de vil se bussen etter fvl. § 16? b)se bussen før de fatter et vedtak fvl. § 17? c) gi eierne innsyn i sakens dokumenter etter fvl. §§ 18–21? d)gjøre unntak for interne notater etter fvl. § 18 a? 4. Statens vegvesen gir russebussen Nemo kjøreforbud. De mener den er bygd i strid med gjeldende regler. Eierne mener vedtaket er ugyldig. Er et vedtak ugyldig etter fvl. § 41 om: a) Saksbehandleren i Statens vegvesen er inhabil etter fvl. § 6? (Saksbehandler er far til eieren av bussen.) b)Om Statens vegvesen ikke har veiledet eierne av bussen etter fvl. § 11 om gjeldende regelverk for kjøretøy? (Eier av bussen har spurt etter gjeldende regler, uten å få svar). c) Om saksbehandleren har brutt taushetsplikten etter fvl. § 13? (Saksbehandler har blitt intervjuet i lokalavisen om ombyggingen av bussen.) d)Om Statens vegvesen ikke har sendt varsel om at de ønsker å se bussen etter fvl. § 16? e)Om de ikke har sett bussen og derfor ikke utredet saken som de skal etter fvl. § 17? f) Om Statens vegvesen har nektet eierne innsyn i sakens dokumenter etter fvl. §§ 18–21? Ikke korrekturlest

227 | 5 forvaltningsrett og miljø

5.4 Nærmere om enkeltvedtaket: Form, innhold og underretning

Vi skal se nærmere på tre sider ved et enkeltvedtak: 1. Hvilke krav stilles til formen? 2. Hvilke krav stilles til innhold og begrunnelse? 3. Hvilke krav stilles til hvordan vedtaket blir kommunisert til parten, det loven kaller underretning? Reglene står i fvl. §§ 23 til 27. FORM – KRAV TIL SKRIFTLIG VEDTAK Enkeltvedtak skal som hovedregel være skriftlig, jf. fvl. § 23, som lyder: § 23. (formene for enkeltvedtak). Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet. Vedtaket skal være «skriftlig», noe som betyr at det skal foreligge som dokument. Begrepet «skriftlig» er legaldefinert i loven, se fvl. § 2, bokstav g): skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden Det er ikke et krav om at et enkeltvedtak må være et vanlig brev på papir. En elektronisk melding er tilstrekkelig, bare den blir arkivert (slik at vedtaket er «tilgjengelig også for ettertiden»). Vedtak fra Lånekassen vil for eksempel normalt være en elektronisk melding. Norge har kommet langt i digitalisering av offentlig sektor, og formen på vedtakene er en vesentlig del av dette bildet. Det er ikke krav om skriftlig vedtak dersom det vil være «særlig byrdefullt» for forvaltningsorganet. Det kan skje når ting endres raskt. En skole må for eksempel stenge på grunn av smitteutbrudd eller flom. Da kan det være viktigere å få elevene hjem enn å skrive et vedtak som fint kan skrives når alle er i sikkerhet. Et enkeltvedtak må være så enkelt og lettfattelig som mulig. Det er viktig at parten forstår hva et vedtak går ut på. Vedtaket må ha et klart og direkte språk. Fvl. § 23 Ikke korrekturlest

228 | 5 forvaltningsrett og miljø

Et skriftlig vedtak er ofte elektronisk.

KRAV TIL INNHOLD OG BEGRUNNELSE Det er ikke tilstrekkelig at det skriftlige vedtaket er tydelig med hensyn til konklusjonen. La oss si at Marte søker om å få godkjent sin australske flyverutdanning i Norge slik at hun kan bli pilot her. Da holder det ikke at Luftfartstilsynet skriver til Marte:

«Vi viser til din søknad om godkjenning av utdanningen din fra Australia. Vi avslår søknaden.»

Enkeltvedtaket tilfredsstiller a) kravet om skriftlighet, og b) kravet om tydelighet. Marte er ikke i tvil om hva vedtaket går ut på: Hennes utdanning er ikke godkjent i Norge. Men vedtaket er likevel mangelfullt fordi det ikke inneholder noen begrunnelse. Fvl. § 24 lyder:

Fvl. § 24. (når enkeltvedtak skal grunngis).

Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. Det følger av denne bestemmelsen at enkeltvedtaket skal «grunngis». Dette innebærer at det skal inneholde en skriftlig begrunnelse for hvorfor vedtaket ble som det ble. Luftfartsverket må forklare hvilke vilkår som ikke er oppfylt, og som derfor er årsaken til at utdanningen til Marte ikke kan brukes i Norge. Begrunnelsen skal skje «samtidig» med at vedtaket blir fattet. Forvaltningsorganet kan derfor ikke, naturlig nok, avgjøre saken og deretter finne argumentene. Begrunnelse og vedtak skal sammenfalle i tid.

Hvorfor «skal» forvaltningen oppgi grunnene til vedtaket? Årsakene er mange: For det første vil en part kunne «finne trøst» i begrunnelsen. Hvis

Fvl. § 24 Ikke korrekturlest

229 | 5 forvaltningsrett og miljø

Peder Ås ønsker å bygge en fireetasjers boligblokk i en gammel trehusbebyggelse, vil han kanskje slå seg til ro med et avslag på byggesøknaden dersom han får en ryddig og grei begrunnelse for hvorfor tiltaket ikke kan godtas. Også for den som ønsker å klage på vedtaket, er begrunnelsen viktig. Er begrunnelsen klar og oversiktlig, er det lett for parten å legge frem manglende dokumentasjonen, forklare sitt syn på det som er tvilsomt, og angripe de deler av vedtaket parten er uenig i. For at forvaltningsorganet skal kunne gi en god begrunnelse, må forvaltningen utrede saken. Utredningsplikten følger av fvl. § 17, der det står at «[f] orvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Først når saken er utredet skikkelig, kan et fornuftig og begrunnet vedtak bli gjort. Plikten til å utrede og plikten til å begrunne et vedtak må derfor ses i sammenheng. Å gi gode begrunnelser er også viktig for senere saker og dermed også for forvaltningens egen praksis. Når forvaltningen må begrunne sine vedtak, må de også forholde seg til egne begrunnelser i fremtidige saker. De vil dermed kunne utvikle en god praksis innen sitt fagfelt. Gode begrunnelser er derfor med på å sikre at forvaltningen jobber effektivt og grundig. Omfanget av begrunnelsene vil variere. Store saker krever normalt en mer utførlig begrunnelse enn mindre saker. Begrunnelsen skal være tilstrekkelig i det aktuelle tilfellet. Etter fvl. § 25 skal begrunnelsen minst • vise til de reglene som vedtaket bygger på, innholdet i reglene og den problemstilling vedtaket bygger på • nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på • nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, det holder å vise til forvaltningens retningslinjer Forvaltningsloven § 25 er dermed en bestemmelse som sier at forvaltningen må bruke juridisk metode når det treffer enkeltvedtak. Hensikten er at private parter, deres fullmektiger, andre forvaltningsetater og i siste instans domstolene skal kunne etterprøve forvaltningens praksis. Gode begrunnelser er derfor en rettssikkerhetsgaranti for borgerne. UNDERRETNING OM VEDTAKET Det er ikke tilstrekkelig at forvaltningen begrunner sine vedtak. Parten må også gjøres kjent med vedtaket. Parten skal «underrettes». Kravene til unFvl. § 17 Fvl. § 25 Ikke korrekturlest

230 | 5 forvaltningsrett og miljø

derretningen står i fvl. § 27, der det i 1. ledd blant annet heter:

§ 27. (underretning om vedtaket).

Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Underretningen (jf. fvl. § 27, 3. ledd) skal inneholde opplysninger om «klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten [...] til å se sakens dokumenter». Dette er opplysninger som hjelper og orienterer en part om hans eller hennes rettigheter.

Underretningen skjer gjerne ved vanlig brev eller gjennom altinn.no, som er en sikker internettportal der det offentlige kan kommunisere med borgerne.

Oppgaver 1. Forklar: a) Hvorfor et enkeltvedtak bør være skriftlig etter fvl. § 23? b)Hvorfor et enkeltvedtak skal begrunnes etter fvl. § 24? c) Hvorfor en part skal underrettes om vedtaket etter fvl. § 27? 2. Statens vegvesen gir eieren muntlig beskjed om at Russebussen Nemo har kjøreforbud. Det gis ingen begrunnelse. Eieren av russebussen er uenig i vedtaket og mener det er ugyldig etter fvl. § 41. Får eieren medhold? 3. Statens vegvesen gir Russebussen Nemo kjøreforbud fordi bussen anses som farlig i trafikken. Eieren får ikke beskjed og blir veldig overrasket når bussen avskiltes på første kontroll. Vil eieren bli hørt med at vedtaket er ugyldig etter fvl. § 41?

Fvl. § 27, 1. ledd Fvl. § 27, 3. ledd En god begrunnelse krever en grundig utredning av saken, spesielt i store, kompliserte saker. Dette kan være en trygghet for alle involverte Ikke korrekturlest 231 | 5 forvaltningsrett og miljø