Vilkår 3: Påregnelighet

Når Marte søker om å få godkjent pilotutdanningen sin fra Australia i Norge, må Luftfartstilsynet foreta et flere bestemte personer), og som gjelder denne personens rettigheter eller plikter. Den personen (eller personene) som et vedtak gjelder, kalles part. Oppgave Du søker Statens lånekasse om studielån og stipend og får et brev som bekrefter at du får lån og stipend. Vurder a) om Statens lånekasse er et «forvaltningsorgan» etter fvl. § 1, første ledd, annen setning b)om forvaltningsloven gjelder for Statens lånekasses virksomhet c) om en bekreftelse fra Statens lånekasse er et «vedtak» etter fvl. § 2, bokstav a d)om det er et «enkeltvedtak» etter fvl. § 2, bokstav b e)hvorfor en bekreftelse fra Statens lånekasse ikke er en «forskrift» etter fvl. § 2, bokstav c f) om du er «part» i saken etter fvl. § 2, bokstav e g)om Statens lånekasse er «part» i din sak enkeltvedtak.Ikke korrekturlest

204 | 5 forvaltningsrett og miljø

5.2 Habilitet

Vi skal se på hva habilitet er, og hvilke regler som gjelder. Vi fortsetter å bruke Marte Kirkerud som eksempel. Hun har pilotutdanning fra Australia og håper det vil gi henne et norsk flysertifikat. Det følger av maktfordelingsprinsippet at det er Stortinget som gir lover i Norge, også innen luftfart. Stortinget har vedtatt luftfartsloven (lov av 11. juni 1993 nr. 101). I § 5-4 i loven heter det at «luftfartsmyndigheten» utsteder «sertifikat» (tillatelse) «som fører», det vil si pilot. Det står ingenting i loven om hvem som skal få sertifikat. Den avgjørelsen har Stortinget gitt (delegert) til den utøvende makten, altså forvaltningen, i tråd med maktfordelingsprinsippet. Stortinget har da de vedtok loven, gitt luftfartsmyndighetene i oppgave å gi kvalifiserte søkere «flylappen» (slik trafikkstasjonen gir folk billappen). Det er med andre ord «luftfartsmyndighetene» som avgjør om Marte Kirkerud skal få norsk flysertifikat. Luftfart er samferdsel, og det er derfor regjeringen ved Samferdselsdepartementet som er den høyeste «luftfartsmyndigheten» i Norge. Fagområdet luftfart er likevel for stort og komplisert til at departementet kan ta alle avgjørelser, herunder vurdere om piloter kan få norsk flysertifikat. Departementet har – ved forskrift av 10. desember 1999 nr. 1273 – opprettet Luftfartstilsynet, som er et eget ekspertorgan med kompetente fagfolk, til å avgjøre alt som har med fly og luftfart å gjøre. I § 3 i forskriften heter det at «Luftfartstilsynet skal […] utøve forvaltningsmyndighet, herunder gi tillatelser i form av sertifikater til […] flygere». Marte må derfor ta kontakt med Luftfartstilsynet og la dem vurdere om Marte er kvalifisert til å få norsk flysertifikat. Luftfartstilsynet «skal» avgjøre saker innenfor sitt område, de har personell, materiell og prosessuell kompetanse til å avgjøre om Marte Kirkerud kan få norsk flysertifikat. La oss si at Marte kommer fra en flyinteressert familie. Broren til Marte, som heter Peder, jobber i Luftfartstilsynet og får saken til Marte på sin kontorpult. Er det greit at Peder behandler søknaden til sin egen søster? Søknaden skal behandles, og det er Peders jobb å behandle denne typen søknader. Peder vet at Marte er en god pilot, og han synes Marte burde bli pilot i Norge. Gjør han noe galt om han godkjenner søknaden til Marte? Her må habiliteten til Peder vurderes. Det er ikke akseptabelt at en offentIkke korrekturlest lig tjenestemann har egeninteresse i den saken han eller hun behandler. Det

205 | 5 forvaltningsrett og miljø

skal ikke være for tette bånd mellom saksbehandler og sakens parter. Det er ikke greit om Peder behandler Martes søknad om å få norsk flysertifikat. Han kan ikke gi fordeler til sin egen søster. Dermed er vi inne på et viktig demokratisk rettsstatsprinsipp: Lover skal gjelde likt for alle, og alle har krav på samme behandling av offentlige myndigheter (og av domstolene). Om saksbehandleren har en egeninteresse eller for tette bånd til sakens parter, så er tjenestemannen inhabil, eller ugild. Det betyr at han eller hun ikke kan behandle saken. Det er normalt bare tjenestemannen som er inhabil, ikke hele forvaltningsorganet. Saksbehandlingen må derfor overlates til en annen saksbehandler. Reglene om habilitet har med tillit å gjøre. Like saker skal behandles likt, saksbehandleren skal vurdere og avgjøre saker helt uavhengig av hvem han eller hun kjenner. Har saksbehandleren egeninteresser eller særlige bånd til partene, åpner det for vilkårlighet og korrupsjon, noe som svekker befolkningens tillit til forvaltningen og vårt demokratiske system. Om befolkningen kan etterprøve avgjørelsene, styrkes tilliten. Prinsippet om likebehandling, som habilitetsreglene bygger på, er dermed også et viktig vern for demokratiet. Rettsstatsprinsipp – likhet for loven og lik behandling Vennetjenester og korrupsjon er et problem i forvaltningen i stater vi ikke liker å sammenligne oss med.Ikke korrekturlest

206 | 5 forvaltningsrett og miljø