Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – beskrive hvordan noen rusmidler, dopingmidler og legemidler påvirker signalsystemene – forklare hvorfor misbruk av rusmidler, legemidler og dopingmidler kan få negative konsekvenser
Før du leser Skriv ned noen kroppsfunksjoner som reguleres av nerve- og hormonsystemet. Kjenner du til stoffer som kan påvirke disse funksjonene?
pl ar
– vurdere og bruke ulike kilder for informasjon om rusmidler, dopingmidler og legemidler, og presentere informasjonen
ek se m
Stoffer som påvirker signalsystemene
Rusmidler
Vu
rd
er
in
gs
Nerve- og hormonsystemet blir kalt både kommunikasjonssystemer og signalsystemer, fordi kroppens celler kommuniserer med hverandre ved hjelp av ulike signalstoffer. Mange legemidler virker ved å påvirke disse systemene på en positiv måte. For eksempel kan vi ved hjelp av bedøvelsesmidler redusere aktiviteten til enkelte nerveceller slik at vi ikke oppfatter smerte under en operasjon, og en person med sykdommen diabetes kan tilføre kroppen hormonet insulin og leve et liv som frisk. Men det finnes mange stoffer som kan påvirke signalsystemene negativt og føre til både ulykker og sykdom. Vi skal se på hvordan noen stoffer påvirker signalsystemene – positivt og negativt.
Vi forbinder oftest rus med ulike rusmidler som alkohol og narkotiske stoffer. Enkelte legemidler kan også gi en opplevelse av rus. Ulike rusmidler påvirker kroppen forskjellig, men det er noen likhetstrekk. Alle rusmidler påvirker signaloverføringen mellom nerveceller i hjernen og ryggmargen – altså i sentralnervesystemet. Noen påvirker også signaloverføringen mellom nerveceller i det perifere nervesystemet, det vil si mellom sanseorganene og muskler og kjertler. Alle rusmidler er også avhengighetsdannede – noen i større grad enn andre. Noen rusmidler endrer aktiviteten i nervecellene slik at behovet for søvn og mat blir mindre. Samtidig kan man få en opplevelse av økt selvtillit, færre bekymringer og mer overskudd. Andre rusmidler utløser en annen aktivitet i nervecellene, som fører til at man blir mer avslappet, trøttere og sløvere.
Når vi oppfatter et bilde som noe annet enn det det faktisk er, kaller vi det et synsbedrag. Det er et eksempel på at vi kan oppfatte inntrykk fra sansene feil, slik at det vi opplever, ikke stemmer med virkeligheten. Lar du deg lure av denne figuren?
