Oppgaver

Fornybare og ikke-fornybare naturressurser

1 Tren begreper – inndeling av ressurser

Sorter eksemplene etter ressurstype. Noen ressurser kan plasseres flere steder.

Fornybar ressurs Betinget fornybar ressurs Ikke-fornybar ressurs Gjenvinnbar ressurs Kretsløpsressurs Energi- ressurs

Vind, olje, skog, kobber, gull, torsk, kull, drikkevann, vann i elver, aluminium, stein, sand, matjord, sollys, jern, jordvarme, torv 2 Finn ut mer – bruk av ikke-fornybare ressurser Bruk periodesystemet.no og legg på filter for «ressursknapphet». Velg to eksempler på grunnstoffer det er knapphet på, og finn ut mer om hvor de finnes, og hva de brukes til. 3 Finn ut mer – mobiltelefoner En mobiltelefon inneholder mange ulike grunnstoffer. a Bruk periodesystemet.no eller andre kilder, og finn ut hvilke grunnstoffer det er. b Hvilke av grunnstoffene er vanlige og hvilke regnes som sjeldne? c Hvordan utvinnes disse i naturen? d Er de fornybare eller ikke-fornybare? e Hvilke er lette å gjenvinne? f Omtrent hvor mye gull er det i en vanlig mobiltelefon?Vurderingseksemplar 4 Finn ut mer – sand

Nest etter vann er sand og grus verdens mest brukte ressurs. Sand er en viktig bestanddel i betong – det mest brukte bygningsmaterialet i verdens storbyer.

Det går også med store mengder sand og grus til bygging av veier. Men sand er en ikke-fornybar ressurs og lagrene kan bli tømt. Det finnes riktignok enorme mengder sand i ørkenen, men den kan ikke brukes til sement fordi sandkornene er for runde i kantene etter å ha blitt blåst rundt av ørkenvindene.

Finn ut mer om sand: a Hvordan dannes sand i naturen? b I Norge blir sand stort sett tatt ut i større og mindre sandtak. Finn et eksempel på et sandtak, gjerne i lokalmiljøet. Når og hvordan er denne sanden blitt dannet? c Hvor tas sand fra andre steder i verden? Og hvilke konsekvenser har dette?

5 Finn svar – fiske

Fiske har alltid vært en viktig kilde til mat i Norge. Lenge ble havet sett på som en utømmelig kilde, men så erfarte vi at for store fangster kunne føre til kollaps i fiskebestandene. Å fiske på en bærekraftig måte vil si å ikke fange mer enn det kommer til av ny fisk. Diagrammene viser hvordan bestanden og fangst av sild har variert siden 1950.

a Spesielt i én tidsperiode ble ikke silda fisket på en bærekraftig måte. Sammenlikn grafene og argumenter for hvilken periode det er snakk om. b Hva skjedde med sildebestanden i denne perioden og i tiåret etterpå? c I dag blir det fisket fra store båter og med svært effektive fangstmetoder.

Den moderne teknologien gjør det mulig å fiske så mye at havet nærmest kan bli tømt for en bestand, noe som ville være katastrofalt. Bruk ulike kilder og finn ut hvordan vi unngår overfiske i Norge i dag.

Gytebestand av sild Fangst av sild

2,5

Millioner tonn 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 16 14 12 10 6 4 2 0 8 Vurderingseksemplar 2,0

Millioner tonn1,5

1,0

0,5

0

1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Kilde: Meld.St.28(2016–17)

6 Reflekter – ressurser a Når vi leter etter liv på andre planeter, er vann det første vi leter etter. Hvorfor det? b Hva skal til for at en planet skal være beboelig for oss? Lag en liste over nødvendige funksjoner og ressurser som bør være på planeten.

Bærekraftig bruk av naturressursene

7 Finn svar – Earth Overshoot Day

I 1970 klarte vi oss akkurat med de ressursene jorda kunne danne i løpet av et år. Etter det har befolkningen og forbruket økt. Earth Overshoot Day – verdens overforbruksdag – er den dagen i året da vi har brukt så mye av jordas ressurser som kan fornyes i løpet av et år. Det vi bruker etter denne datoen, «låner» vi fra framtidige generasjoner, og det er ikke bærekraftig. Desember November Oktober September August Juli Juni Mai April Mars Februar Januar 19701972197419761978198019821984198619881990199219941996199820002002200420062008201020122014201620182020 Ressursbruk som overskrider det som kan fornyes hvert år Ressursbruk innenfor det som kan fornyes hvert år Kilde: Earth Overshoot DayVurderingseksemplar a Grafen viser hvordan datoen for når Earth Overshoot Day inntreffer, har endret seg over tid. Omtrent hvilken dato var Earth Overshoot Day da foreldrene dine ble født? Og hva var datoen det året du ble født? Søk opp Earth Overshoot Day og finn ut hva datoen var i fjor, eller i år hvis den er passert. b Om alle på jorda hadde levd som oss i Norge, ville datoen for Earth Over shoot Day vært mye tidligere på året. Kom med noen forslag til hva hver enkelt av oss kan gjøre for å utsette Earth Overshoot Day. c For hvert år har datoen for Earth Overshoot Day kommet litt tidligere. Men i 2020 kom den faktisk litt senere. Hva kan årsaken være?

8 Finn ut mer a Hva mener vi med begrepet «grønnvasking»? b Finn minst to eksempler på hvordan et produkt kan grønnvaskes.

9 Finn ut mer – klær a Hva er viktigst for deg når du handler klær? Pris, kvalitet, mote eller andre ting? b Finn ut litt om klærne du har på deg. – Hva slags materiale består de av? – Hvor i verden er de laget? – Hvor lenge tror du de vil vare? c Hva ligger i uttrykket «fast fashion»? Hvorfor kan fast fashion være problematisk? d Finn ut om det er noen klesmerker som reklamerer med at de tar vare på både natur, miljø og arbeidsforhold for dem som lager dem. e Hva kan du som forbruker tenke på når du kjøper klær – for å være mest mulig miljøvennlig?

10 Finn ut mer – plast i naturen

I 2020 gikk inntektene fra TV-aksjonen til Verdens naturfond (WWF) for å bekjempe plastforurensing i havene. Finn ut følgende: a Hvorfor er plast i naturen et problem? b På hvilke måter skaper plast problemer i havene? c Hvilke tiltak gjøres for å bekjempe plastforurensingen?

11 Finn svar – kosthold a Hvilket nivå i næringskjeden må det meste av maten komme fra for at det skal være nok mat til jordas voksende befolkning? Begrunn svaret ditt. b Studer diagrammet og beskriv hvordan kjøttforbruket i Norge endret seg fra 1950 til 2020. Hvordan tror du trenden vil være de neste tjue årene? c Bruk flere kilder, og prøv å finne ut hvordan inntaket av kjøtt er i noen andre land, for eksempel i USA og India.

Vurderingseksemplar

Forbruket av kjøtt i Norge per år

80

Kilo per person 60

40

20

0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

12 Diskuter – levestandard og bruk av naturressurser

Menneskerettighetene sier at alle har rett til utdanning, arbeid og en tilfredsstillende levestandard. Levestandarden er bestemt av bruk av varer, altså hva du har råd til å kjøpe, og av tilgangen til tjenester som skole og legehjelp.

Hva mener du er nødvendig for en tilfredsstillende levestandard? Er det det samme som et godt liv? a Skriv først en liste over hva som er viktig for at du skal ha et godt liv. b Gå gjennom lista og prøv å finne ut hvilke naturressurser som er knyttet til punktene på lista. c Er ressursene som trengs for at du skal ha den levestandarden du ønsker, fornybare eller ikke-fornybare, og er de gjenvinnbare eller ikke? d Sammenlikn listene dere har laget i klassen. Er det noe alle er enige om at er viktig? 13 Finn ut mer – naturressurser i Norge I Norge har vi mange viktige naturressurser. Velg én av disse ressursene og finn ut følgende: – Hva slags type ressurs er det? – Hvordan utnyttes den? – Gi eksempler på hva den brukes til. – Er det noen dilemmaer knyttet til utnyttelsen av denne ressursen? Jobb alene, i par eller i grupper, og presenter for hverandre i klassen til slutt. Tips til aktuelle ressurser: olje og gass, sjømat (fisk), vannenergi, mineraler, skog, sand/grus/pukk.Vurderingseksemplar