Aktiviteter

Alle aktiviteter og forsøk skal gjennomføres på en trygg måte. Tenk derfor alltid gjennom hvorfor de ulike punktene om lab-sikkerhet er viktige, og om det bør gjøres andre sikkerhetstiltak i tillegg. Bruk lab-vettplakaten bak i boka.

1 Oppvarming av hornsalt

I denne aktiviteten skal du undersøke en kjemisk reaksjon der hornsalt reagerer og det blir dannet nye stoffer.

Du trenger

– Vernebriller – Hornsalt – Spatel – Gassbrenner og fyrstikker – Avtrekk Lab-sikkerhet – Bruk vernebriller og labfrakk. – Gjør forsøket i avtrekk. – Tenn bare gassen dersom du har fått opplæring i bruk av gassbrenneren. – Ingen farlige avfallsrester Framgangsmåte 1 Ta en spatel med hornsalt. 2 Bruk gassbrenneren til å varme opp spatelen med hornsaltet. Dette bør gjøres i avtrekk. 3 Når det har blitt tilstrekkelig varmt, kan du lukte. Men ikke stikk nesa helt borti – vift bare litt av lufta mot deg. Hva lukter det? Spørsmål til resultat og drøftingVurderingseksemplar – Argumenter for hvorfor vi kan si at det har skjedd en kjemisk reaksjon.

2 Lag en «gruvelykt»

I denne aktiviteten skal du la kalsiumkarbid (CaC2) reagere med vann og danne den brennbare gassen etyn (C2H2). Deretter skal du antenne etyngassen slik at du får en liten «lykt».

Du trenger

– Vernebriller – Begerglass – Spatel – Kalsiumkarbid (CaC2) – Aluminiumsfolie – Fyrstikker – Avtrekk

Lab-sikkerhet

– Bruk vernebriller og labfrakk. – Gjør forsøket i avtrekk. – Vær forsiktig når du tenner på gassen. Det kan samle seg gass som lager en minieksplosjon før lykta brenner stabilt. – Løsningen i begerglasset blir basisk etter reaksjonen, så unngå søl. Skyll ut i vasken med mye vann.

Framgangsmåte

1 Fyll begerglasset halvfullt med vann. 2 Ta en spatel med kalsiumkarbid (ta klumper av stoffet, ikke løst pulver) oppi begerglasset med vann. 3 Kalsiumkarbid vil reagere med vannet, og det utvikles etyngass. Ta litt aluminiumsfolie og legg den som et lokk over begerglasset. Stikk et hull i aluminiumsfolien slik at gassen slipper ut av hullet. 4 Tenn på gassen med en fyrstikk.

Spørsmål til resultat og drøfting

– I dette forsøket kan du observere to ulike reaksjoner – hvilke? – Beskriv hva du observerer for hver av reaksjonene. – Reaksjonene du undersøker her, ble brukt i gruvelykter i gamle dager. Men i stedet for å putte kalsiumkarbid i vann ble det dryppet vann sakte ned på kalsiumkarbid. Hva tror du var fordelen med å gjøre det på den måten?

3 Rødkål i regnbuens farger

I denne aktiviteten skal du lage din egen pH-indikator av rødkål og etterpå teste den på noen husholdningsprodukter.

Du trenger

– Vernebriller – Rødkål – Skjærefjøl og kniv – Varmeplate – 2 begerglass – Rørepinne eller skje – Reagensglass og stativ – Dråpeteller

– pH-strips (universalindikator) – Diverse husholdningsvarer som du antar Vurderingseksemplar er enten syre eller base. Det kan være en fordel om de i utgangspunktet ikke har så sterk farge selv. Tips til stoffer som kan testes: salmiakk (fortynnet), hornsalt, bakepulver, eddik, sitronsaft/sitronsyrepulver, sukker, salt, Farris.

Lab-sikkerhet

– Bruk vernebriller og labfrakk. – Bruk grytekluter e.l. når du flytter det varme begerglasset. – Rester fra forsøket skylles ut i vasken med mye vann.

Framgangsmåte

1 Ta et par blader fra et rødkålhode og hakk dem i små biter. Legg rødkålbitene i et begerglass og fyll opp med vann til det dekker bladbitene. 2 Kok forsiktig opp på en varmeplate – rør av og til. 3 Hell rødkålsaften forsiktig over i et nytt begerglass uten å få med de kokte bitene av selve rødkålen. 4 Fyll reagensglassene omtrent halvfulle med rødkålsaft, og sett dem i stativet. 5 I hvert av reagensglassene med rødkålsaft tilsetter du litt av en husholdningsvare. 6 Bruk pH-strips til å undersøke pH i alle reagensglassene, og ranger dem i rekkefølge fra surest til mest basisk. 7 Dokumenter resultatene med bilder. Spørsmål til resultat og drøfting – Beskriv hvordan fargen på indikatoren rødkålsaft varierer med pH-verdien. – Hvilke av husholdningsproduktene du undersøkte, var syrer, og hvilke var baser? 4 CO2 i vann I denne aktiviteten skal du undersøke hva som skjer med pH-verdien i vann når CO2-mengden i vannet øker. Du trenger – Begerglass – Sugerør – BTB-løsning (indikator) Framgangsmåte 1 Fyll begerglasset halvfullt med vann. 2 Drypp noen dråper BTB-løsning i vannet slik at det får farge (grønt/blågrønt). Vurderingseksemplar 3 Stikk sugerøret ned i vannet og blås forsiktig. Fortsett å blåse – med litt tålmodighet får du en fargeendring.

Spørsmål til resultat og drøfting

H2CO3 kalles karbonsyre eller kullsyre. – Beskriv med ord hva som skjer kjemisk når du blåser ned i vannet, når du får vite at reaksjonslikningen for det som skjer, er: CO2 + H20 → H2CO3 – H2CO3 kan gi fra seg et H+-ion: H2CO3 → HCO–3 + H+ Se på reaksjonslikningen og avgjør hva slags kjemisk forbindelse H2CO3 er. – Diskuter om forsøket du nå gjorde, kan lære oss noe om hva som kan skje i havet når CO2-innholdet i atmosfæren øker.

5 Nøytralisering av syrer og baser

I denne aktiviteten skal du utforske hva som skal til for å nøytralisere noen sure og noen basiske løsninger.

Du trenger

– Vernebriller – Løsning av saltsyre (HCl), ca. pH 3 – Løsning av saltsyre (HCl), ca. pH 4 – Løsning av natriumhydroksid (NaOH), ca. pH 10 – Løsning av natriumhydroksid (NaOH), ca. pH 11 – Eddik 7 % – Natron (NaHCO3) – Sitronsyre – Farris – BTB-løsning – Reagensglasstativ – Reagensglass – Pipetter

Lab-sikkerhet

– Bruk vernebriller og labfrakk. – Noen av løsningene er svært sure eller basiske, så unngå søl. – Rester fra forsøket skylles ut i vasken med mye vann.

Framgangsmåte

1 Lag først en oversikt over hvilke stoffer som er syrer/sure løsninger, og hvilke som er baser/basiske løsninger. 2 Foreslå hvilke kombinasjoner av stoffer/løsninger som kan bli nøytrale (pH = 7). 3 Velg ut tre av løsningene, og ta noen milliliter av hver av dem i hvert sitt reagensglass (fyll ca. ¼ fullt). 4 Tilsett noen dråper BTB til hver løsning, og noter fargen. Er løsningene sure eller basiske? 5 Tilsett fritt valgte andre løsninger eller stoffer for å nøytralisere de tre løsningene dine. Det vil si – prøv å få pH så nær 7 som du klarer, slik at indikatoren BTB skifter farge til grønn. Tilsetter du for mye av et stoff, så kan du prøve å tilsette noe annet for å komme tilbake og nærmere pH 7. Bare husk å notere ned hvilke stoffer og løsninger du brukte, og omtrent hvor mye av hver av dem. 6 Skriv en kort oppsummering av forsøket.

Vurderingseksemplar

Spørsmål til resultat og drøfting

– Hva menes med å nøytralisere syrer og baser (sure løsninger og basiske løsninger)? – Hva skjer i reaksjonen når sure og basiske løsninger blandes?

– Stemte forslagene dine til stoffer du kunne bruke til nøytraliseringen, eller måtte du endre strategi og velge andre stoffer underveis? I så fall forklar hva som skjedde.

6 Lag ditt favorittbruspulver

I denne aktiviteten skal du lage ditt eget bruspulver. Siden det ikke er lov å spise på laben, kan dere gjerne gjøre denne aktiviteten i klasserommet.

Du trenger

– Pappkrus – Teskjeer (engangsskjeer eller rene teskjeer fra kjøkkenet) – Natron (NaHCO3) – Sitronsyre – Frivillig: sukker eller melis og smakstilsetninger

Framgangsmåte

1 Ta 1 teskje natron og 1 teskje sitronsyre i pappkruset. Om du vil, tilsett også litt sukker og smakstilsetning. 2 Bland godt. 3 Smak på bruspulveret. 4 Om du vil, kan du justere mengdene i oppskriften slik at du får bruspulveret slik du liker det best.

Spørsmål til resultat og drøfting

– Var du fornøyd med den opprinnelige oppskriften, eller gjorde du noen endringer? I så fall – hva er din beste oppskrift på bruspulver? – Forklar hvorfor bruspulveret bruser på tunga.

7 Massebevaring når salt løses i vann I denne aktiviteten skal du undersøke om massen til salt bevares når det løser seg i vann. Vurderingseksemplar

Du trenger

– Salt, NaCl – Et stort begerglass – Spatel eller skje – Vekt

Framgangsmåte

1 Vei et tomt begerglass. Noter vekta. 2 Fyll opp begerglasset med 400 mL vann og vei på nytt. Noter vekta. 3 Vei opp 25 g salt (NaCl). 4 Hell saltet oppi vannet og rør til det har løst seg opp – du har nå en saltløsning. 5 Vei begerglasset med saltløsningen. Noter vekta. 6 Gjør nødvendige beregninger og fyll ut tabellen nedenfor.

Massen til vannet (g) Massen til saltet (g) Massen til saltløsningen (g)

Spørsmål til resultat og drøfting – Var det forskjell på massen til det rene vannet og massen til saltløsningen? – Var det forskjell på volumet til det rene vannet og volumet til saltløsningen? – Du kan ikke se saltet – hvor er det blitt av? – På hvilken måte kan dette forsøket illustrere massebevaring? 8 Massebevaring i en kjemisk reaksjon I denne aktiviteten skal du undersøke om massen blir bevart i en kjemisk reaksjon. Du trenger – Vernebriller – Bakepulver eller natron – Eddik (7 %) – To små begerglass – Spatel eller teskje Vurderingseksemplar – Ziplock-pose med plass til begge begerglassene – Vekt

Framgangsmåte

1 Fyll det ene begerglasset halvfullt med eddik og det andre halvfullt med bakepulver/natron. 2 Sett begge begerglassene forsiktig ned i ziplock-posen uten at de velter. Klem ut så mye luft du kan, og lukk posen godt. 3 Vei ziplock-posen med innhold og noter vekta. 4 Uten å åpne posen skal du nå helle eddiken over i glasset med bakepulver. 5 Observer hva som skjer.

6 Uten å åpne posen skal du nå veie ziplock-posen med innhold på nytt, og notere vekta.

Masse ved start (g) Masse ved slutt (g) Endring i masse (g)

Spørsmål til resultat og drøfting

– – – Beskriv det som skjer, og argumenter for hvordan vi kan si at det har skjedd en kjemisk reaksjon. Forklar hva det betyr at massen bevares i kjemiske reaksjoner. På hvilken måte kan dette forsøket illustrere massebevaring? Hvorfor ble forsøket utført inne i en ziplock-pose?Vurderingseksemplar