Fornybare og ikke-fornybare naturressurser

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne

– forklare hva vi mener med naturressurser, og vurdere om en naturressurs er fornybar eller ikke-fornybar – forklare hva som menes med livsløpet til et produkt, og hvorfor kjennskap til livsløpet er viktig når vi skal vurdere hvor bærekraftig produktet er – diskutere hvordan gjenbruk og gjenvinning kan bidra til å redusere ressursbruken – drøfte dilemmaer som oppstår når bruken av naturressursene risikerer å ødelegge for de kommende generasjonene

Før du leser Tenk over hva du får direkte og indirekte fra naturen. Er det noe du bruker i hverdagen som ikke opprinnelig kommer fra naturen? Fornybare og ikke-fornybare naturressurser Alt vi har nytte av fra naturen, kaller vi naturressurser. Naturressurser er i stor grad råstoffer vi bruker i produkter – skogen gir tømmer til planker og papir, i bergartene finnes metaller som kan utvinnes og brukes i alt fra biler og fly til elektronikk, og i jorda dyrker vi mat planter og bomull til klær og andre tekstiler. Men hvor mye kan vi tillate oss å bruke av de ulike naturressursene, samtidig som det skal være nok igjen til dem som kommer etter oss? Vurderingseksemplar

Det kommer blant annet an på om ressursen finnes i en begrenset mengde og kan bli brukt opp, eller om den hele tiden blir dannet på nytt i naturen. Vi skiller derfor mellom ikke-fornybare og fornybare ressurser.

En ressurs er noe som kan utnyttes økonomisk, eller som er til nytte på annen måte. Ressurser i naturen, som luft, vann, dyrkbar jord, fisk, mineraler og råolje, kalles naturressurser.

De ikke-fornybare ressursene kalles ofte lagerressurser fordi det finnes bare en viss mengde av dem – et lager, som kan bli tømt. Tenk etter ... Du har kanskje hørt uttrykk som «Skolen trenger flere ressurser», eller «Hun er så ressurssterk»? Prøv å komme på noen andre situasjoner i hverdagen der ordet «ressurs» blir brukt. Er det noen av disse ressursene som kan kalles naturressurser? Ikke-fornybare ressurser Fossile brensler som kull, olje og naturgass er de viktigste kildene til energi i verden i dag. Store deler av verdens kullreserver ble dannet for mer enn 300 millioner år siden, og det meste av oljen er over 100 millioner år gammel. Vi bruker de fossile brenslene mye fortere enn de blir dannet på nytt. Derfor blir de kalt ikke-fornybare ressurser. Metaller som jern, kobber og aluminium blir brukt til svært mye – fra store fly til småelektronikk. Disse metallene regnes også som ikke- fornybare, fordi det er begrensede mengder av dem i naturen. Selv om mange metaller er ganske vanlige grunnstoffer, må det finnes relativt mye av dem på ett sted for at det skal være lønnsomt å utnytte Vurderingseksemplar

Naturressurser hentes fra naturen på ulike måter. For eksempel utvinnes aluminium fra dagbrudd, der man graver seg ned rett fra overflaten. Dagbrudd fører til store inngrep i naturen.

dem. Mange av bergartene som inneholder nok metaller til at det er lønnsomt å utvinne dem, er svært gamle, og vi kan ikke regne med at det blir dannet nye i vår levetid.

Metallet litium er et relativt sjeldent grunnstoff. Det brukes blant annet i el-bilbatterier, og behovet har derfor økt mye de siste årene. I dag utvinnes det bare noen få steder, hovedsakelig fra mineraler i saltsjøer i Sør-Amerika, og fra noen spesielle bergarter i Australia. Foreløpig finnes det nok litium, men det er en ikke-fornybar ressurs som det kan bli mangel på i framtiden.

1700 1800 1900 2000 Fosfor er et annet grunnstoff som i hovedsak finnes i bergarter. Både planter og dyr, inkludert mennesket, trenger fosfor for å vokse. Derfor blir fosfor tilsatt i kunstgjødsel for å øke planteveksten i jordbruket. Men allerede om noen tiår kan de største fosforlagrene begynne å gå tomme. Det kan føre til høye priser på kunstgjødsel og store problemer med matproduksjonen mange steder. Diskuter Å bruke naturressurser på en bærekraftig måte betyr at dagens bruk ikke ødelegger for kommende generasjoner. De ikke-fornybare ressursene er det derfor nesten umulig å bruke på en fullstendig bærekraftig måte. Hva kan være argumenter for å bruke noen av dem likevel?

Utviklingen av ny teknologi Kilde: Norges geologiske undersøkelseVurderingseksemplar har gjennom historien skapt et behov for stadig flere ulike grunnstoffer.

Energien i solstrålingen som treffer jorda i løpet av ett år, er omtrent 15 000 ganger større enn hele verdens energiforbruk.

Fornybare ressurser

Sola er vår viktigste energikilde – den gir energi til alt liv og kan også brukes til å produsere elektrisk energi. Inni sola er det så høyt trykk og så høy temperatur at hydrogenkjerner slår seg sammen til heliumkjerner, og i denne prosessen blir det sendt ut energi – solstråling. Når alle hydrogenkjernene er brukt opp, vil sola etter hvert slokne, men det er det omtrent fem milliarder år til. Sola er altså en nærmest evigvarende energikilde, og sollyset regnes derfor som en fornybar ressurs.

Sollys, vind og vann er fornybare ressurser som vi henter energi fra. De blir derfor kalt energiressurser. Vind og vann som hele tiden dannes på nytt, kalles også kretsløpsressurser. Vannets kretsløp drives av varmen fra sola som får vann fra hav, innsjøer, elver og landjorda til å fordampe. Når lufta blir avkjølt, kondenserer vanndampen og faller ned igjen som regn eller snø. Noe av nedbøren som faller over landjorda, samler seg i elver og fosser. Rennende vann er en viktig fornybar energikilde, og vannenergiverk omdanner energien i det rennende vannet til elektrisk energi.

Rennende vann og vind er kretsløpsressurser. Sammen med sola er de viktige fornybare energiressurser som kan utnyttes uten å bli brukt opp.

Nedbør Kondensasjon

Fordamping Grunnvann

Innsjø Fordamping

Vindturbin Solcelleanlegg Demning med energiverk Vurderingseksemplar

Hav

Vann er ikke bare en viktig energiressurs – vann er en forutsetning for liv. Alle trenger rent drikkevann, og mange steder er vanning nødvendig for å dyrke jorda. Vannet blir tatt fra elver og innsjøer eller pumpet opp fra grunnvannet under bakken. Dersom forbruket av vann i et område er større enn det som blir fylt på fra nedbør og elver, kan innsjøer krympe og brønner tørke ut.

Tenk etter ...

Hva bruker du vann til, og hvor blir det av etterpå?

Ferskvann 2,5 % Annet saltvann 0,9 % Overflatevann 1,2 %

Grunnvann 30,1 %

Havvann 96,5 % Isbreer 68,7 %

Bare en liten del av vannet på jorda er rent nok til å drikkes. Mange steder i verden er det vannmangel.Alt vann på jorda Ferskvann Vi kan bare utnytte en liten del av vannet på jorda. Jordbruket står for 70 prosent av vannforbruket og husholdninger og industri for resten. Vurderingseksemplar

Vann og mange andre fornybare ressurser er bare fornybare dersom vi bruker dem fornuftig og ikke tar for mye på kort tid. Dyr, trær og andre planter blir ofte kalt betinget fornybare ressurser – de er bare fornybare på betingelse av at de får muligheten til å fornye seg. For eksempel har Norge store fiskeressurser i havet, og det ønsker vi å ha i framtiden også. Derfor får fiskerne kvoter, som er et tall på hvor mye de kan fiske av ulike arter som torsk og sild. Kvotene blir bestemt ut fra hvor mye fisk som finnes i området, og det kan variere fra år til år. Er det lite torsk et år, blir torskekvotene små slik at torsken får mulighet til å formere seg.

To store elver rant tidligere ut i Aralsjøen. Men da man rundt 1960 begynte å bruke elvevannet til vanning for å dyrke korn og bomull, krympet sjøen til en tidel av den opprinnelige størrelsen. Det lille som er igjen av vann, er så salt at nesten ingenting kan leve der.

Erosjon av matjord skjer når det øverste jordlaget blåser bort med vinden eller blir skylt vekk av kraftig regn. En annen betinget fornybar ressurs er matjord – jord der mat kan dyrkes. I vårt kjølige klima kan det ta tusen år å danne slik næringsrik jord der meitemark og andre nedbrytere bryter ned planterester til næringsstoffer for nye vekster. Jorda kan brukes til å dyrke matplanter år etter år hvis den gjødsles og beskyttes mot forurensing og erosjon. I Norge er bare 3 prosent av landet dekket av matjord, og hvert år går matjord tapt når det bygges for eksempel veier, boliger, kjøpesentre og industri.

Økosystemtjenester

Hvor mye er en tur på fjellet eller i skogen verdt? Og hva med mangfoldet av arter? Naturressurser som kan selges, som olje, skog og fisk, har en direkte økonomisk verdi. Men jordas økosystemer har stor betydning for oss på måter som det ikke er like lett å måle i penger – vi kaller det økosystem tjenester. Et eksempel er alger og planter som produserer oksygen og næring til seg selv og alle andre i næringskjedene. Et annet eksempel er insektene som pollinerer blomstene på matplantene som utgjør mer enn en tredel av maten vi spiser. Diskuter Nedenfor er noen flere eksempler på økosystemtjenester. Diskuter hvilken verdi tjenestene har i seg selv og hvordan de kan ha økonomisk betydning for samfunnet: – plantene som produserer oksygen og næring til seg selv og andre organismer i næringskjedene ved hjelp av fotosyntesen – insekter som pollinerer planter så de kan formere seg Vurderingseksemplar – nedbryterne som bryter ned dødt organisk materiale og på den måten frigjør næringsstoffer til jorda slik at de igjen kan brukes av plantene – jorda som fungerer som et renseanlegg for vannet som siger ned gjennom den, slik at vi kan hente opp rent grunnvann – myrer og grøntområder som holder på vannet etter regnvær og slik hindrer flom – natur til friluftsliv og naturopplevelser Reflekter Hva ligger i utsagnet «alt liv har en egenverdi»?

Mygg og sjokolade

Den viktigste ingrediensen i sjokolade er kakao, en frukt på kakaotreet. Men når et kakaotre blomstrer, er det bare noen få av blomstene som vil utvikle seg til kakaofrukt. For å utvikle frukt må nemlig kakaoblomsten pollineres. Og den blomsten er så spesiell og komplisert at bare en liten mygg, kakaoknotten, klarer å krype inn i den og gjøre jobben. Kakaoknotten kan bare leve i fuktig miljø, og på store plantasjer blir det for tørt for den. Derfor dyrkes kakao på små plantasjer i regnskogen. Forsvinner regnskogen, dør kakaoknotten, og du må klare deg uten sjokolade.Vurderingseksemplar Finn ut mer Søk på nettet og finn ut mer om økosystemtjenester.

Hva leste du nå? 1 Forklar hva som menes med naturressurser. 2 Forklar forskjellen på fornybare og ikke-fornybare ressurser.

Gi minst ett eksempel på hver av dem. 3 Tegn en figur av vannets kretsløp og sett på forklarende tekst. 4 Hvorfor er noen ressurser bare fornybare på visse betingelser?

Gi minst ett eksempel på en slik ressurs. 5 Gi eksempler på noen viktige økosystemtjenester.

Antallet insekter er dramatisk redusert de siste årene. Uten insekter til å pollinere blomstene vil mange planter forsvinne. Det vil påvirke hele verdens matvaresituasjon.