Observasjoner og funn som støtter evolusjonsteorien

Observasjoner og funn som støtter evolusjonsteorien

Evolusjon handler om at alt liv på jorda er i endring og i slekt. På sin tid var Darwins evolusjonsteori kontroversiell, men i dag finnes det mange observasjoner og funn som støtter teorien. De siste 160 årene har forskning på evolusjon riktignok både utviklet og justert Darwins teori. Vi skal se litt på hva slags vitenskapelige observasjoner og funn som evolusjonsbiologene støtter seg til.

Forskere leter etter fossiler i Gran Dolina – et stort arkeologisk område i Spania. Fossiler Fossiler er rester etter tidligere livsformer på jorda. Om livet ikke var i endring, ville fossiler vært like de artene som finnes på jorda i dag, men det er de ikke. Fossiler beviser at livet på jorda var veldig annerledes i tidligere tider enn de artene som eksisterer nå. Vi vet ikke eksakt hvor mange arter som lever på jorda i dag. Det som er sikkert, er at dette bare er en liten andel av alle de artene som har eksistert siden livets opprinnelse. Vurderingseksemplar

Det er funnet fossiler av omtrent 300 000 utdødde arter. Ut fra disse har forskere dannet seg et bilde av hvordan livet på jorda så ut for millioner av år siden, og hvordan det har endret seg fram til i dag. Noen eksempler er dinosaurer som levde 233–66 millioner år før vår tid, og mammuten som døde ut ved slutten av siste istid, og som er i slekt med dagens elefanter. Sabeltanntiger og irsk kjempehjort forsvant også for omtrent 10 000 år siden da mange av de store planteeterne døde ut.

Tenk etter ...

Det har vært flere masseutryddelser opp gjennom historien på grunn av endringer i miljøet på jorda. Hva tror du er årsakene til at mange arter forsvinner i dag?

Fossiler forteller oss at det Vurderingseksemplar livet vi observerer på jorda i Datering av fossiler dag, ikke er sånn livet alltid Fossiler er rester av planter eller dyr som har blitt bevart i har sett ut. Dette tyder på at avsetningsbergarter. Fossilene er derfor like gamle som berg- det har foregått en evolusjon. artene de ligger begravd i. De yngste bergartene ligger øverst Elefanten er en nær slektning av den utdødde mammuten. og de eldste nederst. Slik kan vi finne ut hvilke fossiler som er eldst og yngst i forhold til hverandre. Det er også mulig i en del tilfeller å bestemme den absolutte alderen på en bergart og dermed på fossilet. En metode er å måle forholdet mellom mengden av noen spesielle uran- og blyatomer i mineralkorn. Dette forholdet endrer seg med tiden, og når man vet hvor fort det skjer, kan forskerne finne ut hvor lenge det er siden mineralet ble dannet.

Overgangsformer

Da Darwin ga ut «Artenes opprinnelse», var det funnet langt færre fossiler enn det vi kjenner til i dag. Rekka av fossiler er fortsatt ufullstendig, men i dag har vi mange flere fossiler som er bindeledd, eller overgangsformer, mellom tidligere utdødde arter og dagens arter. Dagens fugler stammer fra dinosaurene. Det vet vi fordi det på 1860-tallet ble funnet et fossil av et nesten komplett skjelett av noe som liknet både en dinosaur og en fugl. Dyret fikk navnet Archaeopteryx og er en overgangsform mellom dinosaurer og fugler. Funnet av fossilet styrket Darwins teori om at livet er i utvikling. I dag er det funnet flere fossiler av Archaeopteryx som anses å være verdens mest kjente utdødde dyr.

Archaeopteryx uttales arkeopteryks.

Vurderingseksemplar

Basert på fossilet av Archaeopteryx til venstre har forskere kommet fram til at denne overgangsformen mellom dinosaur og fugl kan ha sett ut som modellen til høyre.

Fossiler kan fortelle oss mye om livet på jorda i tidligere tider. Ida var rundt sju år, og hun hadde fremdeles melketenner. Den venstre armen hennes var brukket. Forskerne tror at Ida druknet. Slekts- og artsnavnet til Ida er Darwinius masillae.

Et annet eksempel er det verdensberømte fossilet Ida – et 47 millioner år gammelt fossil av et apeliknende dyr. Forskere mener hun kan være en overgangsform til flere av dagens aper. Dersom det stemmer, kan det fortelle oss mye om hvordan våre forfedre levde for millioner av år siden. Vurderingseksemplar

Rester etter våre forfedre

Mennesket har en rekke trekk som langt tilbake i tid hadde en funksjon, men som ikke har det lenger. Halebeinet er et eksempel. Det har i dag ikke funksjon som hale, men er et tegn på at vi har utviklet oss fra dyr som hadde hale. I dag er halebeinet isteden et festepunkt for muskler rundt endetarmen. Visdomstennene som var nyttige for våre planteetende forfedre, er et annet eksempel. Disse er i dag bare til trøbbel for mange og må ofte trekkes. Blåhvalene har lunger og rester etter bakbein fra sine forfedre som levde på land. Men hvorfor har mennesket fremdeles ekstra tenner og rester etter hale, og hvorfor har blåhvalen lunger når den lever hele sitt liv i vann?

For hvalen kan det jo virke krevende at den må opp til overflaten for å trekke pusten mange ganger om dagen, når fisk har løst et liv i vann med gjeller. Men det å utvikle gjeller når utgangspunktet er lunger, er svært vanskelig, og så lenge hvalen har klart å overleve og få avkom, har dette vært en god nok løsning i de 50 millioner årene hvalen har eksistert. Så lenge restene etter forfedrene ikke har noen betydning for overlevelse og evne til å få avkom, så er det altså heller ikke noe press på å fjerne dem. Dette viser at evolusjonen ikke er perfekt, men akkurat god nok til å sikre artenes evne til å overleve og få avkom.

Fosterutvikling hos ulike arter.

Tidlig i fosterutviklingen

Midtveis i fosterutviklingen

Fosterutvikling

Allerede på 1830-tallet observerte naturforskere at alle dyr med ryggrad likner hverandre tidlig i fosterlivet. Da har både frosk, fisk og mennesket hale og anlegg til gjeller. Hos både frosk og mennesket tilbakedannes disse trekkene, mens de utvikles videre hos fisk. Gjelle- Gjellespalterspalter Hale

Hale Gjeller Anlegg til forlemmer Anlegg til baklemmerVurderingseksemplar

Mot slutten av fosterutviklingen

Fisk Salamander Skilpadde Kylling Menneske

Reflekter Figuren viser fosterutvikling hos ulike arter. Reflekter over likhetene mellom artene. Hva forteller dette deg?

Vi likner hverandre

Sammenlikner vi skjelettstrukturen hos mennesker og andre dyr, finner vi likheter. Armen din består av tre knokler – én i overarmen og to i underarmen – det samme gjelder for forbeina til katten, finnene til hvalen og vingene til flaggermusa. Selv om bruken er helt forskjellig, er oppbygningen ganske lik og vitner om at vi har utviklet oss fra en felles stamform.

Biogeografi

Vitenskapen om utbredelsen av ulike planter og dyr på jorda kalles biogeografi og er knyttet til jordas platebevegelser. Da kontinentene for omkring 200 millioner år siden lå samlet i superkontinentet Pangea, hadde mange arter mulighet til å spre seg over store områder. Da Pangea sprakk opp, var ikke lenger landjorda en del av et superkontinent. Artene som befant seg på de nye, isolerte delene av landjorda, utviklet seg over tid til å bli forskjellig fra hverandre. Når vi studerer et kart over fordelingen av dyr og planter på jorda, finner vi at ulike grupper av arter dominerer på hver sine kontinenter og landmasser. I Australia, som er et av de mest isolerte kontinentene, finner vi for eksempel mange unike arter som pungdyr og koala. Elefantskilpaddene på Galápagos er et annet eksempel på arter som kun finnes ett sted. Noen arter finnes på flere kontinenter, for eksempel ulv, reinsdyr, moskus, elg og hjort, som vi finner både i Nord- Amerika og de nordlige områdene av Europa og Asia. Dette skyldes at

Menneske Humerus Radius Ulna De tre knoklene i armen kalles humerus, radius og ulna og finnes i flere ulike dyrearter – inkludert mennesket. Gepard Hval Flaggermus Vurderingseksemplar

kontinentene har vært forbundet, ikke bare under Pangea, men også da store ismasser dannet forbindelse mellom kontinenter – som under siste istid. Det kan også være store forskjeller i plante- og dyrelivet innenfor et kontinent, for eksempel på det eurasiske kontinentet der både Europa og Asia ligger. Det er både fordi klimaet varierer fra kaldt til varmt og fra tørt til fuktig, og fordi geografiske barrierer som de høye Himalayafjellene og den tørre Gobiørkenen hindrer arter i å spre seg. Dermed utvikler artene seg innenfor avgrensede områder, der de er tilpasset de lokale forholdene slik evolusjonsteorien tilsier.

Finn svar Se på kartet og lokaliser følgende arter: pingviner, elefanter, krokodiller og spekkhoggere. Hvor finner du dem, og hvilke tilpasninger har disse dyra til sine leveområder? Noen dyr finnes kun på ett kontinent eller i ett område. Hvorfor er det slik, tror du?

Koalaene finnes kun i Australia. De er i dag utrydningstruet fordi skogen de lever i, hogges eller brennes for å få landområder til jordbruk eller byutvikling.Vurderingseksemplar

Hva leste du nå? 1 Forklar hvordan fossiler kan si noe om utdødde arter. 2 Hvordan kan rester fra våre forfedre si noe om hvem vi stammer fra? 3 Hvordan kan skjelettstruktur si noe om hvem vi stammer fra? 4 Hvordan kan biogeografi si noe om hvor ulike arter har utviklet seg?

Evolusjonsbiologien i dag Darwins evolusjonsteori og evolusjonsbiologi som fagfelt hjelper oss med å forklare det enorme biologiske mangfoldet på jorda og hvordan alt liv er i slekt. Selv om andre før Darwin hadde tanker om at livet på jorda endret seg over tid, var det Darwin som først forsto den viktigste mekanismen for hvordan arter endrer seg, nemlig gjennom naturlig utvalg. De senere årene har forskerne fått flere nye metoder og teknikker for å undersøke slektskap mellom arter. Blant annet kan de i dag studere og analysere DNA. Ved å se etter likheter og forskjeller i artenes DNA kan forskerne finne ut hvordan arter er i slekt med hverandre på en helt annen måte enn det som var mulig bare for noen tiår siden. Dette har ført til ny kunnskap om allerede kjente arter som har fått nye navn eller blitt flyttet til nye eller andre slekter. Kartlegging av arters DNA har også ført til oppdagelsen av nye arter. Faktisk har DNA- analysene gjort det mulig å lage en enda mer detaljert utgave av livets tre. Likevel regner forskerne med at kanskje bare 30 prosent av alle artene på jorda er kjent. Et stort internasjonalt forskningsprosjekt har som mål å kartlegge DNA-et til alle nålevende arter av planter, dyr, sopp og alger – altså alle organismer som er bygd opp av celler med cellekjerne. Målet med prosjektet er å få kjennskap til og kunnskap om alle jordas arter. Kunnskap om arter som er i ferd med å dø ut, er viktig for å kunne ta vare på økosystemene og det biologiske mangfoldet på jorda.

Et slektstre som viser det store biologiske mangfoldet på jorda i dag. Metazoa er dyrerikt og Archaeplastida er planteriket. Vurderingseksemplar