Bærekraftig bruk av naturressursene

«Black Friday» Bærekraftig bruk av naturressursene Bærekraftig bruk av naturressurser handler om hvordan vi kan bruke disse ressursene uten at de blir brukt opp eller ødelagt for alltid. Da er det naturlig å tenke at det er mer bærekraftig å bruke fornybare Vurderingseksemplar ressurser enn ikke-fornybare. Men at en ressurs er fornybar, er ingen garanti for at bruken av den er bærekraftig. For å ta bærekraftige valg må vi stille spørsmål til hele livsløpet til produktene vi kjøper – det vil si følge ressursene som brukes, fra produksjon til de blir avfall. Her er noen spørsmål vi kan stille: – Krever det stor plass å dyrke fram eller hente ut ressursene? – Krever det mye energi å produsere og transportere produktet? – Er det forurensing knyttet til å hente ut ressursene og produsere produktet? – Fikk menneskene som gjorde arbeidet, betalt, og var jobben deres trygg? – Kan produktet eller deler av det brukes på nytt? – Hva slags avfall blir det til slutt?

Ressurser

Resirkulering Produksjon

Naturressurser blir hentet ut fra naturen og brukt til nesten alt mulig i samfunnet. Etter bruk bli altfor mye av det til avfall. Ved å resirkulere, altså bruke så mye som mulig av materialene på nytt, blir det mindre avfall, og ikke minst – mindre behov for å hente ut nye ressurser fra naturen.

Bruk

Livsløpet til materialer og produkter Avfall Sirkulær økonomi I det som blir kalt sirkulær økonomi er ideen å bruke mindre ressurser og å bruke dem vi har, mer effektivt. For eksempel kan valg av materialer og design gjøre at produkter varer lenger, at de kan bli reparert og avfallet til slutt gjenvunnet. Det skal også være lett å dele for eksempel bil, hytte eller verktøy med andre, slik at ikke alle må eie alt selv.Vurderingseksemplar Utfordringene knyttet til vår bruk av naturressurser handler altså ikke bare om ressursen er fornybar eller ikke-fornybar, men om hele livsløpet til de produktene vi kjøper. Det kan for eksempel være at produksjonen eller bruken fører til utslipp av miljøgifter eller klimagasser, eller at den legger beslag på store arealer slik at viktige økosystemer blir påvirket og kanskje ødelagt. Vi ser nærmere på to eksempler.

En T-skjorte er ofte laget av bomull, et naturprodukt fra bomullsplanter som er en fornybar ressurs. Det kan virke bærekraftig, men dyrking av bomull nok til én T-skjorte krever mer enn to tusen liter vann, og ofte blir bomullsplantene sprøytet med giftstoffer for å hindre insektangrep. Til farging og bleking av stoffet kan det bli brukt helseskadelige kjemikalier, og mye av produksjonen skjer i fattige

I Marokko har farging av lær tradisjoner tilbake til middelalderen. Fargeriene lå gjerne nær en elv – kan du tenke deg hvorfor?

land med dårlig kontroll av forholdene både for arbeiderne og naturen. Transport av den ferdige T-skjorta til deg og andre kjøpere rundt i verden og håndtering av den brukte T-skjorta som avfall når den kastes, bidrar til utslipp av drivhusgasser. Grunnstoffet aluminium er et lett og sterkt metall som blir brukt i alt fra fly til bygninger, brusbokser og kjøkkenutstyr. Aluminium er et ganske vanlig grunnstoff i mineraler i jordskorpa. Da burde det vel være relativt bærekraftig å bruke aluminium siden det finnes så mye av det? En utfordring er at det bare er noen få steder i verden aluminium finnes i så store mengder at det er lønnsomt å utvinne det. Flere av disse er i tropiske områder, der det ofte hogges regnskog for å gjøre plass til gruvedrift. I prosessen med å få aluminiumoksid ut av mineralene brukes det sterke baser, og restene fra produksjonen kan Vurderingseksemplar forurense miljøet lokalt. Aluminiumoksid blir transportert over lange avstander til smelteverkene. Smelteverkene krever mye energi for å skille ut rent aluminium, og til slutt skal metallet transporteres ut i verden. Produksjon av aluminium fører derfor til betydelige utslipp av drivhusgasser. I Norge drives aluminiumssmelteverk med vannenergi, og de kan derfor produsere aluminium med lavere utslipp enn smelteverk i mange andre land. Men livsløpet til en brusboks av aluminium trenger ikke ende i rest avfallet. Boksen kan pantes og metallet bli brukt på nytt i et annet produkt. Vi kaller det å gjenvinne materialet, og det blir mindre behov for å ta ut nytt råstoff fra naturen.

Som forbruker er det mye å tenke på for å ta bærekraftige valg. Det er ikke lett å få tak i all informasjon om livsløpet til produktene vi kjøper, men det finnes noen ordninger for miljømerking. I Norge er det to godkjente miljømerker: det nordiske svanemerket og EU-merket «Blomsten», som betyr at produktet oppfyller flere krav og gir minst mulig miljø belastning.

Gjenvinning Gjenvinning av materialer forutsetter at vi kildesorterer det vi kaster. Glass og metall er materialer som kan smeltes om og brukes på nytt. Da sparer vi råstoffene i naturen og unngår forurensing og energibruk i forbindelse med utvinningen. For eksempel krever det å smelte om brukt aluminium bare en tidel av den energien som går med for å utvinne det fra naturen. Ikke alt er like lett å gjenvinne. Litium, for eksempel, er mye billigere å utvinne rett fra naturen enn å gjenvinne fra brukte materialer. Men dette kan endre seg om prisene stiger eller det kommer nye og mer lønnsomme metoder for gjenvinning. Elektronisk utstyr som pc-er og mobiler, vaskemaskiner og kjøleskap inneholder ofte flere metaller. Noen av disse finnes det mye av i verden, mens andre finnes det mindre av, og vi må gjenvinne dem for å kunne lage nye elektroniske produkter i framtiden. En annen viktig grunn til å levere elektroniske produkter til gjenvinning er at de kan inneholde miljøfarlige stoffer. Derfor må de behandles som spesialavfall så de ikke blir en kilde til forurensing.Vurderingseksemplar Finn ut mer Bruk nettressurser og finn ut hva som menes med «urban mining».

Norge er det landet i verden hvor det blir kastet mest elektronikk. Heldigvis er vi ganske gode til å levere inn brukt elektronikk til gjen vinning.

Vi kildesorterer også papir og plast. Det som er igjen etter at vi har sortert bort glass og metall, matavfall, papir og plast, kaller vi restavfall. Hvis restavfallet blir brent og varmeenergien fra forbrenningen blir brukt til oppvarming eller produksjon av elektrisk energi, kaller vi også dette for gjenvinning – energigjenvinning.

Gjenvinning kan redusere forurensing og forsøpling, for eksempel fra plast som hoper seg opp i naturen fordi den ikke brytes ned naturlig.

Problemet er imidlertid ikke bare den plasten vi ser, men også plast i så små biter at vi ikke ser den – såkalt mikroplast.

Gjenbruk Mens gjenvinning handler om å bruke materialer fra gamle og ødelagte produkter i nye produkter, betyr gjenbruk, også kalt ombruk, å bruke produktene på nytt. Gjenbruk kan være å arve eller bytte klær og sportsutstyr eller kjøpe det brukt. Det kan også være litt større prosjekter som å sy om klær, pusse opp gamle møbler eller bruke materialer fra et gammelt bygg til å bygge nytt.

Skilpadder kan ved en feiltakelse spise plastposer fordi de likner på maneter. Tenk etter ... Vet du om steder der en kan få tak i brukte ting? Hva slags ting er det lett Vurderingseksemplar å finne brukt?

Det mest miljøvennlige vi kan gjøre, er å kjøpe mindre. Gjenbruk kommer på andreplass, foran gjenvinning av materialer. Når noe likevel må kastes, vil de fleste moderne avfallsanlegg brenne restavfallet og utnytte varmen. Farlig avfall må behandles spesielt, og noe blir lagret på sikre steder. Lage mindre avfall

Avfallsreduksjon

Bruke ting om igjen

Lage nytt av brukt

Brenne

Gjenbruk

Materialgjennvinning

Energiutnyttelse

Deponering

For at gjenbruk virkelig skal ha en effekt, må også bedrifter og det offentlige ta det på alvor. For eksempel er det store utslipp knyttet til produksjon og transport av materialer til bygninger, som stål og betong, så her kan gjenbruk gi utslippskutt. Det har imidlertid vært vanskelig å få til gjenbruk av materialer i stor grad, blant annet fordi det er så mange krav til å dokumentere kvaliteten på materialene at det ofte er enklest å bruke nye.

Naturressurser Fornybare ressurser

Sol Vind Vann (nedbør) Grunnvann Betinget fornybare ressurser Fisk Skog Jern

Ikke-fornybare, men gjenvinnbare ressurser Gull Aluminium Ikke-fornybare, og ikke gjenvinnbare ressurser Kull Olje Gass

Betongelementer etter rivningen av Regjeringskvartalet i Oslo skal gjen brukes i et nytt kontorbygg.Vurderingseksemplar Hvordan en naturressurs kan utnyttes, vil være avhengig av om den er fornybar eller ikke, og om den er lett å gjenvinne.

Økologisk fotavtrykk

En måte å måle forbruket vårt på er hvor stort areal som trengs for å produsere alle ressursene vi bruker – til energi, mat, klær og alle andre produkter – i tillegg til det arealet med skog som trengs for å absorbere klimagassene fra forbruk og transport. Dette arealet kalles det økologiske fotavtrykket vårt.

En liten del av jordas befolkning, som hovedsakelig bor i den vestlige og den nordlige delen av verden, har et stort økologisk fotavtrykk. Vi som bor i Norge, tilhører denne delen, og dersom alle skulle levd som oss, ville vi trengt mer enn tre jordkloder for å dekke forbruket av ressurser.

Fotavtrykket vårt er blant annet avhengig av hvor mye vi kjøper av forbruksvarer, hvor mye vi gjenbruker eller gjenvinner, hvor mye vi reiser (særlig med fly), og hvor mye kjøtt vi spiser. I naturen inngår insekter i mange næringskjeder og er proteinrik mat for mange fugler, fisker og mindre pattedyr – kanskje også for mennesker?

Verdens beste land?

Hvert år lager FN en oversikt over alle land i verden rangert etter hvor gode de er å bo i. I mange år var rangeringen bare basert på helse, levestandard, utdanningsnivå og økonomi, og Norge lå på toppen. I 2020 laget FN er ny oversikt, der landenes miljøavtrykk ble tatt med. På denne lista kom Norge på 16. plass. Tenk etter ... Hva tror du er hensikten med å ta med miljøavtrykk når FN vurderer hvor godt et land er å bo i? Matproduksjon Jordbruket bidrar med omtrent en tidel av de globale utslippene av drivhusgasser. Disse kommer fra gjødsling av jorda og fra husdyr. I tillegg bidrar jordbruksmaskiner og transport av den dyrkede maten også til utslipp. Jordbruket legger beslag på omtrent halvparten av det beboelige arealet på jorda og står for størstedelen av vannforbruket. Mat må vi selvfølgelig ha, men hva vi velger å spise, kan gjøre en forskjell. Vurderingseksemplar

Energien i maten kommer i utgangspunktet fra sollyset, som plantene utnytter i fotosyntesen til å danne glukose som er grunnlaget for alle næringskjedene. Bare omtrent en tidel av energien blir overført fra et ledd til det neste i en næringskjede. Derfor er det mange planteetere og færre kjøttetere i naturen – det er rett og slett mindre energi tilgjengelig jo høyere opp i energipyramiden du kommer.

Andre- forbrukere 1 %

Første- forbrukere

Produsenter 10 %

Første- 10 % forbrukere 100 % Produsenter 100 % Diskuter – mat som ressurs Samtidig som mange sulter i verden, kaster vi mye av maten som blir produsert. I 2020 ble omtrent en tredel av all mat kastet – på fabrikken, i butikken og hjemme på kjøkkenet. FN har satt som et bærekraftsmål å halvere matsvinnet innen 2030. For at det skal skje, må myndigheter og næringsliv samarbeide, i tillegg til at vi som forbrukere kan gjøre en hel del. Diskuter hvilke tiltak som kan gjøres for å nå dette målet. Fossile brensler For å begrense global oppvarming må vi bruke mindre av de fossile brenslene. Men det er ikke bare å bytte over til elbiler – og så er problemet løst. Kull, olje og gass blir brukt til en rekke andre formål enn transport og produksjon av elektrisk energi. For eksempel blir kull brukt i produksjonen av jern og stål. Og selv om mesteparten av oljen går til bensin, diesel og drivstoff til fly, bruker vi også olje til å produsere plast, klær og andre tekstiler.

Hvert nivå i energipyramiden viser hvor mye energi som er tilgjengelig for det neste nivået. Det er mer energieffektivt å spise matvarer laget av for eksempel grønnsaker og korn, enn å bruke disse vekstene som dyrefôr for deretter å spise kjøttet fra dyra.Vurderingseksemplar

Mange klær er laget av materialer framstilt med olje som råstoff. Eksempler på slike syntetiske materialer er nylon, polyester, akryl og elastan.

Transport utgjør en betydelig del av det økologiske fotavtrykket til de fleste som bor i Norge. Regnet om til CO2-utslipp per passasjer per kilometer reise gir en flyreise større utslipp enn en reise med båt, mens bil og tog kommer lenger ned på lista, avhengig av om de går på diesel, bensin eller elektrisitet. Om vi reiser litt mindre med fly og kjøper færre varer som har blitt fraktet verden rundt, vil det bidra til å redusere forbruket av fossile brensler og dermed det økologiske fotavtrykket.

Dilemmaer knyttet til bærekraftig bruk av ressurser

Den materielle veksten som har gitt mennesker noen steder i verden et bedre og mer behagelig liv, har samtidig ført til ødeleggelse av natur og miljø. I forbindelse med utnytting av naturressurser møter vi ofte slike motsetninger – dilemmaer. Et dilemma defineres som et valg mellom to muligheter, der ingen av dem er et entydig bedre valg enn det andre. Et alternativ som er bra for noe, kan ha negative konsekvenser for noe annet. For eksempel er plast i naturen et stort og alvorlig forurensingsproblem, samtidig som det er mer energieffektivt å produsere plastposer enn poser av papir eller andre materialer, og plastinnpakning kan gi matvarer bedre holdbarhet og slik bidra til å redusere matsvinn. Økonomi Rettferdig Gjennomførbart BÆREFor å vurdere om bruken av en ressurs er bærekraftig, må vi se på konsekvensene for både miljøet, sosiale forhold og økonomi. Vurderingseksemplar

KRAFTIG

Miljø

Akseptabelt Sosiale forhold

For å begrense global oppvarming går vi fra å bruke fossile brensler til fornybare energikilder som sollys, vind og vann. Flere av materialene i solceller og vind- og vannturbiner er metaller fra gruvedrift, og utvinningen kan føre til lokal forurensing og tømming av lagerressurser. Både vann- og vindenergiverk leverer fornybar energi og gir inntekter, men utbyggingen fører til store inngrep i naturen. Noen vil argumentere for at fordelene ved å utnytte en naturressurs er

større enn ulempene, mens andre vil mene at ulempene er så store at ressursen må få ligge urørt.

Bærekraftig bruk av ressurser handler ikke bare om hvordan naturen påvirkes, og om det er økonomisk lønnsomt å bruke ressursen. Det handler også om at de som henter ut eller bearbeider ressursene, skal ha tilfredsstillende arbeidsforhold og en lønn de kan leve av.

I dilemmaer knyttet til utnytting av en naturressurs er det ofte lett å se de kortsiktige økonomiske fordelene. Men det er også viktig å forstå verdien av å bevare natur – det er den vi skal leve av, også på lang sikt. Jo mer kunnskap vi har om naturressursene og økosystemene, jo større er muligheten for at vi tar gode, miljøvennlige valg.

Reflekter Du er bare én av flere milliarder mennesker. Finn fem argumenter for at det ikke har noe å si hva du gjør for å bruke naturressursene mer bærekraftig. Finn deretter fem argumenter for at det har noe å si hva du gjør.

Hva leste du nå? 1 Forklar hva som menes med bærekraftig bruk av naturressurser. 2 Hva menes med livsløpet til et produkt? 3 Forklar hvordan gjenvinning og gjenbruk kan bidra til mindre ressursbruk. 4 Hva menes med begrepet økologisk fotavtrykk? 5 Hvorfor betyr det noe hvor i næringskjeden vi henter maten vi spiser? 6 Forklar hvorfor det ofte oppstår dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressursene.