Drivkraften i evolusjon – naturlig utvalg

Evolusjon handler om at alle arter på jorda har utviklet seg fra andre arter som har levd tidligere, og at alle arter fortsatt er i utvikling. Den viktigste mekanismen som gjør at arter tilpasser seg endringer i levemiljøet sitt, er naturlig utvalg – det vil si en utvelgelse av de individene som til enhver tid er best tilpasset omgivelsene.

Når en art endrer seg uten at det blir en ny art, kaller vi det mikroevolusjon. Når en art endrer seg så mye at det blir en ny art, kaller vi det makroevolusjon. Individer i en populasjon med marihøner vil variere både i farge og prikkemønster. Dersom egenskapene er arvelige og de har betydning for marihønenes evne til å overleve og få avkom, vil naturlig utvalg påvirke utviklingen av marihønene. Naturlig utvalg forutsetter at individene i en populasjon er litt ulike, slik at noen er bedre tilpasset leveforholdene enn andre. Disse individene vil ha fordeler i konkurransen med andre som ikke har de sammen egenskapene, og dermed større sjanse for å overleve og få avkom. Når dette gjentas i generasjoner, kan det føre til at typiske egenskaper for en art endrer seg. Noen ganger endrer arten seg uten at det blir en ny art, men gitt nok tid kan egenskapene forandre seg så mye fra de opprinnelige at det blir en ny art. Leveforholdene i et område påvirkes av både de biotiske faktorene, som tilgang på mat eller evnen til å gjemme seg eller kamuflere seg, og de abiotiske faktorene, som lys, vann og temperatur. Vurderingseksemplar

Bjørkemålerne i England

Et klassisk eksempel på naturlig utvalg er fra England på 1800-tallet. Sommerfuglarten bjørkemåler finnes i flere nyanser fra helt lys til helt mørk. Fargen på vingene er arvelig, som betyr at avkom mest sannsynlig har samme farge på vingene som det foreldrene har. De lyse bjørkemålerne var godt gjemt på de lyse delene av bjørkestammene, mens de mørke kamuflerte seg mot de mørke partiene på stammene. Utover 1800-tallet vokste Englands kullindustri, og forurensningen i byene økte. Bjørkestammene ble etter hvert mørke av kullstøv. Dette førte til at de mørke bjørkemålerne klarte seg bedre enn de lyse, fordi de var bedre kamuflert. De lyse bjørkemålerne ble lettere oppdaget av fugler som jaktet på dem, slik at færre lyse overlevde. Rundt 1900 var

Blant bjørkemålerne er det stor variasjon – noen er lyse, og andre er mørkere, og de kan kamuflere seg på ulike steder på bjørkestammen.

Perustrømmen går langs vestkysten av Sør-Amerika og er et eget økosystem.

det nesten ingen hvite bjørkemålere igjen. Tilpasning til miljøforandringene førte ikke til utvikling av en ny sommerfuglart, men bare til endring i fargen. Det ble mindre variasjon. Tenk etter ... På 1900-tallet ble industrien i England mindre forurensende, og bjørkestammene fikk etter hvert tilbake sitt naturlige utseende med hvite og mørke partier. Hva tror du hendte med de få hvite bjørkemålerne som var igjen? Skilpaddene på GalápagosVurderingseksemplar Galápagos er en vulkansk øygruppe i Stillehavet nesten 1000 km vest for Ecuador. Navnet stammer fra det spanske ordet galápago som betyr skilpadde. Alle øyene har ulike arter av elefantskilpadde, som blant annet kjennetegnes ved ulike ryggskjold. Hvordan skilpaddene en gang kom til øyene, er usikkert, men en hypotese er at individer av en bestemt skilpaddeart ble drevet mot øy gruppen fra Sør-Amerika med Perustrømmen.

Skilpadder med kort hals og lav bue på ryggskjoldet lever på øya Santa Cruz, mens skilpadder med lang hals og høy bue på ryggskjoldet lever på øya Pinta. Totalt er det 11–12 ulike elefantskilpaddearter på de sju Galápagosøyene.

Siden klima og leveforhold var forskjellig på de ulike øyene, utviklet skilpaddene ulike tilpasninger. På øyer med mye gress og andre planter på bakken utviklet artene kort nakke og korte bein og et klokkeformet ryggskjold. Disse tilpasningene gir god beskyttelse mens individene spiser maten på bakken. På øyer med tørrere klima er det mindre gress og planter på bakken, men mer trær og busker som gjør at maten er høyere opp. Skilpaddene på disse øyene har utviklet lengre nakke, lengre bein og et sadelformet ryggskjold for å kunne strekke seg opp mot maten. De ulike artene av skilpadder vi finner på Galápagos i dag, er et resultat av naturlig utvalg over tusenvis av generasjoner. «Darwins finker» på Galápagos På Galápagos finnes det en guppe på 14 fuglearter som kalles «Darwins finker», som alle har ulik fasong på nebbet. Darwin samlet inn flere av artene, men det var den engelske fugleforskeren John Gould (1804–1881) som faktisk forsto at fuglene tilhørte ulike arter Vurderingseksemplar ved å studere nebbet deres.

Fuglene som Darwin studerte på Galápagos, er blitt kalt «Darwins finker», men er egentlig spurvefugler.

Små nebb er tilpasset små frø, mens store og kraftige nebb er tilpasset store og harde frø. Siden det vokser planter med ulik type frø på de forskjellige øyene, har de ulike fugleartene over tid tilpasset seg miljøet på de ulike øyene og utviklet seg til unike arter. «Darwins finker» er blitt ett av de met kjente eksemplene på at evolusjon skjer ved naturlig utvalg. Evolusjon trenger ikke ta lang tid. Et amerikansk ektepar, Peter og Rosemary Grant, studerte «Darwins finker» fra 1973 til 2013. De ulike fugleartene levde av ulike typer frø, men etter tørkeperioder kunne det bli alvorlig mangel på visse typer frø. Ekteparet observerte fugler med nebb som etter bare ett år hadde blitt bedre tilpasset de frø typene som var tilgjengelige. Med dette viste de at evolusjon kan skje i ekspressfart og ikke nødvendigvis ta millioner av år slik vi ofte tenker når vi snakker om evolusjon.

Diskuter Studer nebbet på de åtte fugleartene på figuren, og diskuter forslagene til hvordan de ulike artene får i seg mat, med en medelev. Kople forslagene med hver sin fugleart. Tror du noen av artene kan spise den samme maten? Begrunn svaret. Forslag til hvordan fuglene på figuren får i seg mat: – spiser frø – river i stykker byttet – hakker i bark – klipper over gress og andre planter – spidder fisk – spiser konglefrø – spiser insekter – søker etter mat i jord og mudder

Hva leste du nå? 1 Hva menes med naturlig utvalg? 2 Nevn et eksempel der naturlig utvalg har ført til dannelsen av nye arter. 3 Nevn et eksempel der naturlig utvalg har ført til tilpasning av en art. 4 Nevn et eksempel på at evolusjon kan skje i ekspressfart.

Korsnebb HakkespettSanger Vurderingseksemplar

And Hegre Snipe Spurv

Rovfugl