Hormonsystemet

Hormoner er kjemiske forbindelser, signalstoffer, som blir transportert med blodet til alle kroppens celler. Hormoner kan for eksempel regulere forandringene som skjer i kroppen i puberteten. Men visste du at hormoner også regulerer søvn, følelser, vekst og fordøyelse? I sam arbeid med nervesystemet regulerer hormonsystemet funksjon en til mange av organene i kroppen og er derfor viktig for at den skal fungere.

Hormoner transporteres med blodet

Hormonene blir produsert i hormonkjertler som er samlinger av spesialiserte hormonproduserende celler. I motsetning til de elektriske nervesignalene som går lynraskt og målrettet fra én celle til en annen, slippes hormonene ut i blodet som frakter dem til alle vev og organer i kroppen. Noen celler kan reagere på flere forskjellige hormoner, mens andre celler kun reagerer på ett bestemt hormon. Det er mottakere i cellemembranen som avgjør hvilke hormoner en celle reagerer på.

Hormoner er kjemiske forbindelser som fraktes med Nervecelle blodstrømmen, side om side med blodcellene. Akson Kjertelcelle Kjerne Muskelcelle Mottakercelle med riktige mottakere Mottakercelle med andre mottakere

MuskelVurderingseksemplar

Blodåre

Hormoner

Sammenlikning av nerve- og hormonsystemet. Nerve signaler sendes som elektriske signaler til bestemte celler, mens hormoner sendes med blodet til alle kroppens celler. Cellene har forskjellige mottakere og reagerer bare på det rette hormonet.

Hypotalamus – forbinder nerve- og hormonsystemet

Både tidspunktet for når hormonene skal skilles ut, og mengden som skilles ut, blir nøye regulert av et område i hjernen som heter hypotalamus. Hypotalamus er en samling av spesialiserte nerveceller som mottar nervesignaler fra sansene og sender signalene videre til hormonkjertler i kroppen. På denne måten fungerer hypotalamus som et bindeledd mellom nerve- og hormonsystemet.

En av kjertlene som mottar nervesignaler fra hypotalamus, ligger også i hjernen – det er hypofysen. Den fungerer som en overordnet hormonkjertel fordi den produserer og skiller ut flere ulike hormoner, som i sin tur styrer hormonproduksjonen andre steder i kroppen. Mange av disse hormonene virker tilbake på nervesystemet igjen og kan påvirke hvordan vi føler oss.

Hormoner – produksjon og funksjon

Hypofysen er altså en hormonkjertel i hjernen, men det finnes hormon kjertler flere steder i kroppen. Vi skal se på noen av dem og på hvilke hormoner de produserer. Hypotalamus EpifysenHypofysen Skjoldbruskkjertel

Tenk etter ...

Hvorfor er det nødvendig å regulere hormonproduksjonen i kroppen?Vurderingseksemplar

Binyrer

Bukspyttkjertel

Eggstokker (hos kvinner)

Testikler (hos menn) Hormonkjertler i kroppen hos menn og kvinner. Hypotalamus er ikke en hormonkjertel, men en samling av nerveceller som kontrollerer hormonsystemet.

Kjønnshormoner

Kjønnskjertlene produserer også østrogen hos gutter og testosteron hos jenter, men i lav konsentrasjon. Kjønnshormoner og pubertet Testiklene og eggstokkene er kjønnskjertler som kontrolleres av hormoner fra hypofysen. På signal fra hypofysen produserer eggstokkene østrogen og progesteron som er viktige blant annet for utvikling av bryster og for å få mensen. Testiklene produserer testosteron som bidrar blant annet til stemmeskiftet og større muskler.

Hypofysen registrerer nivået av kjønnshormoner i blodet. Når nivået er høyt nok eller kroppen ikke har behov for hormonene lenger, reduserer eller stopper hypofysen denne hormonproduksjonen.

Hjerte Hjerne

Tenk etter ... Testosteron kan benyttes som doping blant både gutter og jenter. Hvilke konsekvenser kan dette få? Adrenalin – flykt eller kjemp Det er den ikke-viljestyrte delen av nervesystemet som påvirker hjertefrekvensen, men nervesystemet gjør ikke dette alene. Når du trener, gjør noe veldig spennende eller blir skremt, så samarbeider nemlig nervesystemet med hormonsystemet om å gjøre kroppen i stand til å arbeide enda hardere. For eksempel hvis en sint okse kommer løpende mot deg, sender hypotalamus nervesignaler til binyrene, en kjertel som produserer hormonet adrenalin. Dette hormonet får hjertet til å slå fortere og pumpe blodet raskere rundt i kroppen. Det øker også pustefrekvensen, slik at mer oksygen kommer inn i blodet og fram til musklene. Dessuten får adrenalin leveren til å skille ut mer glukose til blodet, Binyre HypotalamusVurderingseksemplar

Adrenalin som sammen med oksygenet gjør at celleåndingen blir mer effektiv og gir musklene mer energi. Alt dette gjør at du kan løpe fortere og lenger uten å få melkesyre.Blodårer

Skjelettmuskler

Lunger Når hjernen registrerer fare, sendes det nervesignaler fra hypotalamus til binyrene som skiller ut hormonet adrenalin. Adrenalinet får hjertet til å pumpe raskere og musklene til å arbeide hardere slik at kroppen kan handle raskt.

Å sette utfor i zipline kan gi adrenalinkick.

Søvn og døgnrytme reguleres av hormonet melatonin.

Adrenalin kalles ofte for flykt- eller kjemp-hormonet og er et godt eksempel på at det er et tett samarbeid mellom hormonsystemet og nervesystemet. Når faren er over, stopper produksjonen av adrenalin på signal fra hypotalamus. Melatonin – jeg vil sove! Alle opplever å bli trøtte, men har du tenkt over hvorfor du blir mest trøtt om kvelden? Sanseceller i øyet oppfatter at det er mindre lys, og sender nervesignaler til hypotalamus. Hypotalamus videresender Vurderingseksemplar nerve impulsene til epifysen – en kjertel som produserer melatonin. Dette hormonet bidrar til at du blir trøtt og vil sove. Om morgenen når det begynner å bli lyst, avtar produksjonen av melatonin, og du vil etter hvert våkne. På denne måten styres søvnen av lys og mørke gjennom et samarbeid mellom nervesystemet og hormonsystemet.

Den viktige søvnen

Når vi lærer noe nytt, endres synapsene i hjernen. Søvn er viktig for at disse endringene skal vedvare, slik at vi husker det vi lærer, lenge.

Tenk etter ...

Mange liker å lese på mobil eller nettbrett i senga før de sovner. Hvorfor er ikke det så smart?

Insulin og glukagon – stabilt blodsukker Enten du sover eller er våken, foregår det mange livsviktige prosesser i kroppen din. Hjertet må slå, mat fordøyes og kroppen utvikle seg. Alle disse prosessene krever at cellene i de ulike organene får energi. Energien får cellene fra celleåndingen i mitokondriene når glukose blir omdannet til CO2 og vann ved hjelp av oksygen. Celleåndingen i alle kroppens celler kaller vi energiomsetningen i kroppen eller stoffskiftet, og det foregår hele tiden. For at alle kroppens celler skal få nok energi til å gjøre oppgavene sine, må det alltid være nok glukose i blodet. Dette sukkeret får vi gjennom maten.

Når du spiser, uansett om det er middag eller godteri, så øker blodsukkeret – det vil si mengden glukose i blodet. Når blodsukkeret øker, skilles det ut insulin fra bukspyttkjertelen som ligger mellom nyrene. Insulin er et hormon som sørger for at glukosen blir fraktet fra blodet og inn i kroppens celler, slik at den kan omdannes til energi i celleåndingen.

Når det er lenge siden du har spist, er glukosenivået i blodet lavt. Da skiller bukspyttkjertelen ut hormonet glukagon, som får leveren til å skille ut glukose som den har lagret. På den måten får du energi selv om du ikke har spist på en stund. Insulin og glukagon er derfor to viktige hormoner som regulerer mengden sukker i blodet ditt og dermed bidrar til at alle kroppens celler, uansett hvor de er, alltid har tilgang på energi.

Lavt blodsukker

Blodåre

Bukspyttkjertelen Vurderingseksemplar Høyt blodsukker

Leveren Glukagon Insulin

Muskel- og fettvev tar opp glukose fra blodet

Bukspyttkjertelen produserer hormonene insulin og glukagon. Insulin får mengden glukose i blodet til å minke, mens glukagon får mengden glukose til å øke. Glukose

Normalt blodsukker

Tyroksin – regulerer stoffskiftet Celleåndingen som skaffer kroppens celler energi, foregår altså hele tiden. Men det varierer hvor mye energi kroppen trenger, og celleåndingen reguleres av hormonet tyroksin. Tyroksin blir produsert i skjoldbruskkjertelen på signal fra hormoner fra hypofysen, og ved for mye tyroksin gir hypofysen signal om at produksjonen skal stoppe. Det er altså mengden tyroksin i blodet som regulerer celleåndingen – som vi ofte kaller stoffskiftet.

Hjernen

Hypofysen

Hormoner

Sykdommer i hormonsystemet

Sykdommer i hormonsystemet kan gi mange forskjellige ubehag og plager avhengig av hvilken hormonkjertel som er påvirket. Dette kan være endring av kroppsvekt, søvnmønster, humør, matlyst og menstruasjon. De to vanligste hormonsykdommene er stoffskiftesykdom og diabetes. Forandringer i stoffskiftet Siden hormonet tyroksin påvirker celleåndingen i alle cellene, vil hele kroppen påvirkes dersom dette hormonet ikke er nøye regulert. Det kan føre til sykdom, og den vanligste stoffskiftesykdommen skyldes at skjoldbruskkjertelen enten produserer for mye eller for lite tyroksin. For lite tyroksin gjør at det frigjøres for lite energi i celleåndingen, og man blir sliten, trøtt og slapp. For mye tyroksin gjør at celleåndingen går for raskt og frigjør mye energi, og man kan bli rastløs, urolig og kanskje svette mye. Stoffskiftesykdom kan behandles med medisiner som enten tilfører kroppen tyroksin eller hemmer produksjonen av tyroksin.

Mitokondrie Skjoldbruskkjertel Tyroksin Cellekjerne Hypofysen skiller ut et hormon som får skjoldbruskkjertelen til å skille ut hormonet tyroksin. Tyroksin påvirker celleåndingen i alle celler.Vurderingseksemplar

Skjoldbruskkjertelen produserer tyroksin, og dersom den produserer for mye, kan det føre til en forstørret kjertel.

Diabetes

Sykdommen diabetes skyldes at kroppen ikke klarer å regulere nivået av glukose i blodet, og er alvorlig dersom den ikke blir behandlet.

Det er to vanlige former for diabetes. Diabetes type 1 skyldes manglende produksjon av hormonet insulin fra bukspyttkjertelen, og man får derfor høyt blodsukker. Diabetes type 1 skyldes trolig en kombinasjon av arv og miljø, men man vet ikke nok om sykdommen til at den kan forebygges. Har man diabetes type 2, virker ikke insulinet godt nok, og/eller det blir produsert for lite.

Man kan ikke kurere diabetes. Men man kan leve godt med diabetes type 1 ved hjelp av insulin. Diabetes type 2 er arvelig, men man kan påvirke den med måten man lever på og med medisiner.

Hva leste du nå? 1 Hva er et hormon? 2 Hvor blir hormoner produsert? Gi minst ett eksempel. 3 Hvilken rolle har hypotalamus? 4 Hvordan kontrollerer hypofysen puberteten? 5 Hva kan være en årsak til stoffskiftesykdom? 6 Hva er diabetes type 1?

Det komplekse samspillet Nerve- og hormonsystemet samarbeider altså tett. Sanseinntrykk sendes via nervesystemet til hypotalamus. Herfra går det nervesignaler direkte til hormonkjertler i kroppen som produserer hormoner, for eksempel adrenalin. Noen nervesignaler sendes fra hypotalamus til hypofysen som produserer ulike hormoner. Disse hormonene regulerer produksjonen av andre hormoner, som kjønnshormoner. Det er et komplekst samspill mellom de to kommunikasjonssystemene og også mellom ulike hormoner. Dette samspillet er veldig nøye regulert. For mye eller for lite hormon kan få alvorlige konsekvenser for måten kroppen fungerer på.

De som lever med diabetes type 1, må ha jevnlig påfyll av insulin. Mange benytter en såkalt insulinpumpe. Vurderingseksemplar