Identitet

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne

– forklare hva som menes med begrepene biologisk kjønn og kjønnsidentitet – forklare hva seksuell identitet er, og kjenne til ulike seksuelle identiteter – diskutere hvordan kunnskap om kjønnsidentitet og seksuell identitet er viktig for vår psykiske helse – gjøre rede for hvorfor grensesetting er viktig, og diskutere etiske dilemmaer knyttet til grensesetting

Før du leser Hva forbinder du med identitet? Skriv ned minst tre ting som du mener sier noe om din identitet. Identitet Identitet har opptatt filosofer, samfunnsvitere, psykologer, naturvitere og folk flest langt bakover i tid. Identitet handler om personlighet, altså om hvordan vi tenker, handler og føler, men også om hvordan vi oppfatter oss selv – selvbildet. Hva er det egentlig som former identitet? Identitet er knyttet til kropp, hvordan den er bygd og fungerer, og hvilke kjemiske forbindelser som virker hvor. Dette er den biologiske delen som i utgangspunktet er bestemt av arvestoffet, DNA. Men identitet formes også av påvirkning utenfra, som oppdragelse og miljøet rundt oss. Vurderingseksemplar Kjønn og seksualitet er viktige deler av vår identitet. De kjønnsorganene vi er født med, viser det vi kaller bio logisk kjønn – gutt eller jente. Men ikke alle opplever at det er samsvar mellom biologisk kjønn og det man føler seg som.

Arvestoffet – DNA

DNA inneholder oppskriftene på hvordan en organisme skal se ut og fungere, og oppskriftene arves fra foreldre til avkom. DNA kalles derfor også for arvestoff. DNA er en kjemisk forbindelse som består av store, komplekse molekyler og finnes i hver eneste celle i en organisme.

celle

Kjønn

Arvestoffet, DNA, som finnes i alle cellene i kroppen din, inneholder oppskriften på hele deg – hvordan du ser ut, hvordan kroppen din fungerer, og til og med noe om hvilke talenter du har. Det er altså DNA som bestemmer biologisk kjønn – gutt eller jente – og allerede når fosteret er noen uker gammelt, viser kjønnsorganene kvinnelige eller mannlige trekk.

X- og Y-kromosomer DNA er lange, trådformete molekyler som er kveilet opp til strukturer kalt kromosomer, og mennesket har 46 kromosomer i alle kroppsceller. De danner 23 par, og kromosomene i par 23 kalles kjønnskromosomer fordi de bestemmer biologisk kjønn. Det finnes to typer kjønnskromosomer: X-kromosomer og Y-kromosomer.

kromosom cellekjerneVurderingseksemplar DNA

Mennesket har 46 kromosomer i alle kroppsceller, og de danner 23 par. I hvert par er det ene kromosomet fra mor og det andre fra far, og begge inneholder oppskriftene på de samme egenskapene, som øyefarge og biologisk kjønn. Finn kjønnskromosomene på de to bildene. Hva er forskjellen?

Kjønnsceller, egg- og sædceller, skiller seg fra kroppsceller ved at de bare har 23 kromosomer, og dermed kun ett kjønnskromosom. I alle eggceller er dette et X-kromosom, mens sædceller har enten et X-kromosom eller et Y-kromosom. Når en eggcelle og en sædcelle smelter sammen ved befruktning, får det nye individet 23 kromo somer fra mor og 23 fra far. Det er kombinasjonen av de to kjønns kromosomene i par 23 som avgjør biologisk kjønn – XX gir jente, XY gir gutt.

Eggcelle med 23 kromosomer Sædcelle med 23 kromosomer Eggceller

X X

Sædceller

X

23 23 Jente

46 Befruktet eggcelle Gutt

Y X X

Y X X

X Y

XX XY

Alle eggceller og sædceller inneholder 23 kromosomer og ett av disse er kjønnskromosomet.

I eggceller er kjønnkromosomet et X-kromosom, mens sædceller har enten et X-kromosom eller et Y-kromosom. Når disse cellene smelter sammen til den første cellen i det nye livet, er barnets biologiske kjønn bestemt.

Kjønnsidentitet

X Biologisk kjønn er altså bestemt av kjønnskromosomene. Likevel vet vi at opplevelsen av hvilket kjønn man er, kan være mer komplisert. Kjønnsidentitet er begrepet som brukes om hvilket kjønn man føler seg som og identifiserer seg med. For de fleste vil det samsvare med det biologiske kjønnet, men ikke for alle.Vurderingseksemplar

Hva som er årsaken til at noen opplever at det ikke er samsvar mellom biologisk kjønn og opplevd kjønn, vet vi rett og slett ikke helt. Noen forskere mener at kjønnsidentitet helt eller delvis er bestemt av arv, mens andre mener at miljøet vi vokser opp i, påvirker den. Det eneste vi vet sikkert, er at noen av oss har en kjønnsidentitet som ikke stemmer med det biologiske kjønnet.

Vi vet også at hva som blir sett på som maskulint og feminint, er i stadig endring. Ta for eksempel farger på barneklær. Klær ment for jenter, har ofte lyse pastellfarger, mens klær ment for gutter, gjerne har mørkere, sterkere farger. Slik har det ikke alltid vært. I 1918 skrev et amerikansk livsstilsmagasin: «Den generelt aksepterte regelen er rosa for guttene og blått for jentene. Årsaken er at rosa, som er en mer bestemt og sterkere farge, er mer egnet for gutten, mens blått, som er mer delikat og finere, er penere for jenta.»

På mange måter er samfunnet i dag mer tolerant og åpent enn før. Likevel bidrar ofte medier og internett til å tegne et bilde av hvordan vi skal se ut, oppføre oss og være, noe som kan gjøre det vanskelig å føle at man passer inn.

Barnebildet av Franklin Roosevelt som senere blir president i USA, er fra 1886. På denne tiden brukte både gutter og jenter hvite kjoler. Det var praktisk med tanke på bleieskift og kjolen var enkel å gjøre ren med blekemiddel. Vurderingseksemplar

Diskuter Hvordan ser samfunnet på kjønn i dag, synes du? Er det rom for å være både maskulin og feminin kvinne? Og mann? Eller har samfunnet definert hvordan kvinner og menn bør se ut og oppføre seg?

Seksuell identitet

Seksuell identitet er en viktig del av identiteten din – den handler om hvem du forelsker deg i, og hvem du ønsker å være i et forhold med og etter hvert kanskje ha sex med.

Begrepet seksuell identitet har i dag en videre betydning enn å definere seg som homofil eller heterofil – eksempler på andre identiteter er panfil og bifil. I perioder av livet hvor man utforsker nye sider av seksualiteten sin, kan man også oppleve å skifte mellom identiteter.

Litt gresk Hetero er gresk for annerledes eller ulik, mens homo betyr lik. Philia betyr kjærlighet. Begrepene heterofil og homofil kan altså oversettes til ulik og lik kjærlighet og knyttes til om man tiltrekkes av motsatt eller samme kjønn.Vurderingseksemplar

Å være heterofil innebærer at man forelsker seg i en av motsatt kjønn, og er man homofil, forelsker man seg i en av samme kjønn. Bifile tiltrekkes av begge kjønn. Noen velger å bruke begrepet streit om heterofile og skeiv om dem som ikke er heterofile. Det er ikke alle som ønsker å definere sin seksuelle identitet og kalle seg for eksempel homofil, heterofil eller bifil. Skeiv kan da brukes for å vise at man står litt eller mye til siden for det som de fleste definerer seg som, altså heterofil. Finn ut mer En seksuell identitet som ikke er så kjent, er panfili. Bruk internett og Vurderingseksemplar finn ut hva det er å være panfil.

Før og nå

Fram til 1972 var homofili forbudt i Norge. Mange homofile levde derfor i heterofile forhold og fornektet sin seksuelle identitet overfor andre og kanskje også overfor seg selv. I dag har homofile i Norge de samme rettighetene som heterofile – de kan gifte seg, de kan adoptere barn, og lesbiske kan bli gravide ved kunstig befruktning. Slik er det imidlertid ikke i alle land, og på det mest ekstreme kan homofili straffes med døden.

De fleste definerer seg som heterofile, men mer åpenhet og kunnskap om seksuell identitet har ført til større mangfold og mer toleranse. Det er likevel fortsatt en vei å gå for at alle skal føle at de kan være den de er uten å møte fordommer og hets. Hvert år er det store Pride-parader over hele verden. Målet med paradene er å feire mangfoldet av ulike kjønnsidentiteter og seksuelle identiteter. Regnbueflagget er sentralt – det har blitt Pride-bevegelsens mest kjente symbol, og de seks fargene illustrerer mangfold.

Hvorfor er det viktig å øke kunnskap om og toleranse for ulike seksuelle identiteter?Vurderingseksemplar

Seksuell identitet, seksuell legning og seksuell orientering er tre begreper som brukes om det samme. Hvem er jeg? Din seksuelle identitet kan være stabil gjennom livet, eller den kan endre seg. I ungdomsårene er det vanlig å lure på, og kanskje også tvile på, egen seksuell identitet. Kanskje kjenner du en varm følelse gjennom kroppen når en venn av samme kjønn som du selv, gir deg en klem? Betyr det at du er forelsket? Homofil? Og hva om du kjenner den samme følelsen for en venn av motsatt kjønn? Betyr det at du er bifil? Det er lett å bli usikker, og noen blir også redde. Redd for å være annerledes. Og det kan være vanskelig å finne svar på hva følelsene betyr – nettopp fordi vi alle er forskjellige og føler forskjellig.

Vurderingseksemplar

Noen er aldri i tvil om sin seksuelle identitet, andre kan tvile i ungdomsårene, og noen er usikre selv i voksen alder. De fleste mennesker definerer seg som heterofile, og mange tenker nok ikke på at det er noe å fortelle andre. Dette kan oppleves annerledes for skeive, og «å komme ut av skapet» er et uttrykk som blir brukt om det å fortelle dem rundt seg om sin seksuelle identitet. Noen forteller at de synes det var enkelt – de bare fortalte det. For andre er det vanskeligere. Miljøet og familien man har vokst opp i og lever med, påvirker selvsagt hvor lett det er å være åpen om sin seksuelle identitet. Hvis man er nysgjerrig på hvordan andre har opplevd å «komme ut», finnes det mange beretninger om dette i blant annet bøker, podcaster og tv-dokumentarer. Hva leste du nå? 1 Gi noen eksempler på hva som påvirker identitet. 2 Hva menes med begrepene biologisk kjønn og kjønnsidentitet? 3 Hvilken kombinasjon av kjønnskromosomer gir oppskriften for jente og hvilken for gutt? 4 Hva menes med begrepet seksuell identitet? 5 Hvorfor er kjønnsidentitet og seksuell identitet to viktige deler av vår identitet?

Vurderingseksemplar