Dypere inn i fagstoffet
tvillingstudier og adopsjonsstudier Tvillingstudier er en av de viktigste metodene for studiet av genetikk. Tvillinger er like gamle og vokser stort sett opp i samme miljø. Eneggede tvillinger deler alt arvemateriale. De er altså 100 prosent genetisk like. Toeggede tvillinger deler kun 50 prosent av genene, akkurat som vanlige søsken. Forskning har vist at eneggede tvillinger har mer lik personlighet med hverandre enn toeggede tvillinger (Jang mfl., 1998). Dette tilsier at personlighet delvis er bestemt av arv. En annen viktig metode for studium av arvelighet er adopsjonsstudier. Mange studier viser at personligheten og intelligensen til de som er adoptert, likner mer på personligheten og intelligensen til de biologiske foreldrene enn til adoptivforeldrene (Devlin, Daniels & Roeder, 1997). Dette tyder på at personlighet og intelligens delvis er arvelige egenskaper. Adopsjonstudier er spesielt interessant dersom vi undersøker eneggede tvillinger som er adoptert til hver sin familie. Slike studier viser at tvillingene fremdeles har nokså like egenskaper, selv om de vokser opp i ulike miljøer. Samlet sett viser studier av tvillinger og adoptivstudier at arv har stor betydning for å forklare ulike egenskaper (Boomsma, Busiahn & Peltonen, 2002).
Utvikling Den delen av psykologien som handler om hvordan og hvorfor personer endrer seg gjennom livet, kalles utviklingspsykologi. Opprinnelig handlet utviklingspsykologi om utvikling blant spedbarn og barn. Nå handler utviklingspsykologi også om utvikling i ungdomstiden, voksen alder og alderdom, altså gjennom hele livsløpet. Utviklingspsykologi er et felt som har tre hovedspørsmål:
utviklingspsykologi kunnskap om endringer av tanker, følelser og atferd gjennom livsløpet
→ Er arv eller miljø viktigst? Både arv og miljø er viktige for å forklare utvikling. Men forskjellige teoretiske retninger har ulike syn på hva som er viktigst av arv og miljø for utviklingen av tanker, følelser og atferd. → Er utviklingen kontinuerlig eller diskontinuerlig? Noen forskere tenker seg at utviklingen foregår som en gradvis og kontinuerlig prosess, for eksempel i form av stadig bedre hukommelse og andre mentale ferdigheter gjennom utviklingen. Andre mener at utviklingen foregår diskontinuerlig, altså at den kan beskrives som sprang mellom ulike trinn der utviklingen er forskjellig på hvert av disse trinnene. Hvert av trinnene beskrives gjerne som stadier der hvert av stadium utgjør en tidsperiode i barnets utvikling. 77
