Fra idé til forskning

tilskuereffekten Moderne psykologi bygger på forskning. Ofte begynner forskning med en idé eller en observasjon. Et eksempel på dette er historien om Kitty Genovese, som ble knivdrept i 1964. Angivelig var det 38 vitner til dette drapet, men ingen av dem meldte fra til politiet eller andre som kunne hjelpe offeret. Denne hendelsen fikk psykologene John Darley og Bibb Latané til å lage et forskningsprosjekt. De ville finne ut hva som skjer når flere er tilskuere til at en person behøver hjelp. Darley og Latané førte forsøkspersoner inn i et rom. I dette rommet hadde de to psykologene instruert en person til å late som om vedkommende fikk et anfall, slik at det helt åpenbart var behov for å tilkalle hjelp. Darley og Latané fant at så lenge det bare var én tilskuer til hendelsen, ville denne tilskueren hjelpe «offeret» ved å tilkalle assistanse. Men dersom det var tre eller fire tilskuere i rommet, førte dette til redusert sannsynlighet for at noen av dem ville søke hjelp (Darley & Latané, 1968).

Denne effekten ble kalt for tilskuereffekten. Den beskriver hvordan tendensen til å hjelpe mennesker i nød reduseres dersom flere er tilskuere til hendelsen. Dette fenomenet kan forklares med at når flere er tilskuere, reduserer det ansvarsfølelsen til hver enkelt av dem. Hver tilskuer ser at «de andre gjør heller ikke noe for å hjelpe», og tenker at «de andre vet bedre enn meg», og føler at «jeg er usikker på om jeg skal hjelpe når alle andre ser på».

Senere forskning har funnet det samme fenomenet i mange andre studier (Latané & Nida, 1981). En gruppe forskere samlet resultatene fra mange studier som hadde funnet denne «tilskuereffekten». Denne analysen viste at tilskuereffekten er funnet i 105 forskjellige studier som inkluderte 7700 forsøkspersoner (Fischer mfl., 2011). Men de fant også at tilskuereffekten ble redusert når offeret virkelig var utsatt for en farlig situasjon, for eksempel et overfall med én gjerningsperson.

Hva med den opprinnelige historien som satte i gang denne forskningen, altså drapet på Kitty Genovese? Senere undersøkelser har faktisk vist at historiene om de 38 vitnene til drapet på Kitty Genovese sannsynligvis var svært overdrevne og et resultat av avisenes sensasjonspregede fremstilling (Jarret, 2007). Det var sannsynligvis langt færre vitner til hendelsen. Likevel inspirerte historien til forskning som viste seg å produsere sanne og nyttige resultater. I

tillegg har tilskuereffekten funnet sted i det virkelige liv flere ganger etter drapet på Kitty Genovese (Fischer mfl., 2011). Historien og den etterfølgende forskningen minner oss også på at vi skal hjelpe mennesker i nød selv om mange andre tilskuere er til stede.

Dess flere tilskuere, desto mindre sjanse for at noen griper inn.

hypotesetesting

Eksempelet ovenfor om forskning på tilskuereffekten viser hvordan psykologisk forskning begynner med en idé eller observasjon. Så undersøker forskerne fenomenet ved å lage en hypotese. En hypotese er en antakelse om noe. Til slutt lager forskerne et forsøk der de tester hypotesen. Resultatet av forsøket kan være at de finner støtte for hypotesen. Resultatet kan også være at de ikke finner støtte for hypotesen, eller at de finner resultater som tilbakeviser hypotesen.

idé eller observasjon

«Ingen hjalp et offer for en kriminell handling»

hypotese

«Når det er flere tilskuere til stede, vil ingen hjelpe til»

forsøk

«Vil noen hjelpe et offer dersom det er flere tilskuere til stede?»

Etter å ha undersøkt problemer og testet hypoteser, beskriver forskere det de har funnet, i en artikkel som publiseres i et vitenskapelig tidsskrift. Andre forskere leser dette, og gjennomfører flere studier om det samme temaet. De ønsker å finne ut om de kan observere det samme som den første studien, og om de kan finne ut andre ting