Beskrivende og eksperimentelle metoder

Hva er en teori, og hva er hypoteser?

vitenskapelig metode

en samling teknikker som forskere bruker for å undersøke et problem og finne kunnskap som også kan være interessante, slik at de kan lage nye hypoteser. Dermed kan de lage en teori som er mer avansert. En teori er en samling antakelser (hypoteser) som er støttet av observasjoner (empiri), og som kan gi en forklaring på det forskerne har observert. For eksempel viste forskning på tilskuereffekten (se ovenfor) at tendensen til å hjelpe et offer reduseres dersom antallet tilskuere øker. Men nyere forskning la til at dersom hendelsen er alvorlig for offeret, så svekkes tilskuereffekten. Forskningen på tilskuereffekten kan også gi forklaringer på hvorfor den oppstår, for eksempel at det er ubehagelig å være den personen i en gruppe som tar initiativet til å søke hjelp når alle andre ser på.

Forskning handler om å undersøke problemer, teste hypoteser og finne resultater. For å gjøre dette bruker forskere ulike metoder. En metode er en samling teknikker som forskere bruker for å undersøke et problem, finne ny kunnskap eller for å forstå sammenhengen mellom kunnskap som allerede eksisterer.

→ EKSEMPEL: Jonas (16 år) snakker med sin mor Nina (48 år) ved middagsbordet. Nina kan fortelle sønnen at hun har begynt å trene på det lokale treningssenteret. Hun forteller også at hun sover bedre om natten etter at hun begynte å trene. Jonas blir nysgjerrig og tenker at han vil finne ut av sammenhengen mellom fysisk trening og god søvn. Han tenker at denne sammenhengen kan forklares på minst tre ulike måter. Fysisk aktivitet fører til at kroppen behøver hvile, og da blir det enklere å sovne om kvelden. Fysisk aktivitet kan også føre til færre tanker om bekymringer og problemer, noe som også bidrar til bedre søvn. Til slutt kan fysisk aktivitet gjøre at moren blir mer glad og fornøyd med livet, noe som kan gi bedre søvnkvalitet. Disse forklaringene handler om atferd, tanker og følelser. Jonas kan undersøke disse antakelsene ved å observere hva moren gjør, tenker og føler i forbindelse med fysisk aktivitet og søvn. Han kan også undersøke hva som skjer dersom moren slutter å trene en periode. Vil hun fremdeles sove like godt?

En metode kan finne sammenhenger mellom ulike fenomener. Funn av slike sammenhenger er et eksempel på en beskrivende metode. For eksempel er det mulig å undersøke sammenhengen mellom fysisk trening og søvn, men uten å finne ut av hva som er årsak eller virkning mellom disse to faktorene. Men en metode kan også finne ut hvordan ulike fenomener påvirker hverandre. Dette kalles for eksperimentell metode. For eksempel er det mulig å undersøke om økt fysisk aktivitetsnivå fører til bedre søvn. Da er det mulig å finne ut av forholdet mellom årsak og virkning.

Nedenfor får du vite mer om ulike beskrivende og eksperimentelle metoder i psykologien. beskrivende metode

eksperimentell metode

beskrivende metoder

Ofte ønsker forskere å beskrive noe de observerer gjennom forskning. Beskrivende metoder handler om å gi en mest mulig nøyaktig beskrivelse av det som undersøkes. Observasjoner, spørreundersøkelser og intervjuer er eksempler på slike metoder. Slike metoder brukes på ulike måter, og nedenfor skal vi se nærmere på feltobservasjoner. kasusstudier, intervjuer, spørreundersøkelser og korrelasjonsstudier I tillegg skal vi se på hvordan beskrivende metoder kan brukes for å måle ulike fenomener over tid, såkalte lengdesnittstudier.

Feltobservasjon

Noen ganger er det nyttig å oppsøke personer i miljøet de holder til i, og observere atferd. Dette kalles for feltobservasjon. For eksempel kan vi være interessert i aktivitetsnivået til barn i ulike barnehager. Hensikten med undersøkelsen kan være å finne ut om det finnes kjønnsforskjeller i aktivitetsnivå, eller om aktivitetsnivået påvirkes

feltobservasjon

undersøke personer og atferd i et naturlig miljø

kasusstudium

undersøkelse av en enkelt person av utemiljøet i barnehagen. For eksempel har noen barnehager mer natur (trær, busker og gress), mens andre har et miljø med færre slike naturlige elementer.

En utfordring med feltobservasjoner er å finne ut nøyaktig hva vi skal se etter. Hva er definisjonen på «aktivitetsnivå»? Er det å telle antall ganger hvert barn springer eller hopper? Er det å telle antall ganger et barn henvender seg til et annet barn? Skal alle typer aktiviteter telle like mye, eller skal aktiviteter med høy intensitet telle mer? Slike spørsmål må forskeren klargjøre før en feltobservasjon.

Kasusstudium

Hver og en av oss har noen erfaringer som er unike for oss. Men også unike erfaringer kan forklares med psykologisk kunnskap. Derfor kan det være nyttig å studere et fenomen ved å fordype seg i én enkelt person. Dette kan handle om en person som har en mental lidelse, og som det er interessant å finne ut mer om. En forsker kan undersøke hvordan personen opplever denne lidelsen, hva som førte til at lidelsen oppstod, og hvordan pårørende opplever lidelsen. Noen kasusstudier av personer med hjerneskader har gitt oss verdifull informasjon om sammenhengen mellom nervesystem og atferd.

Kasusstudier kan også handle om vanlige mennesker som gjør uvanlige ting. For eksempel undersøkte Nasby og Read (1997) historien til Dodge Morgan. Han seilte jorden rundt uten stans alene i båten «American Promise» da han var 54 år gammel. Forskerne brukte informasjon fra Morgans livshistorie og hans personlige notater, og de brukte resultater fra personlighetstester som de utførte på ham. På den måten kunne de finne ut hvordan teorier om personlighet betyr noe for å forstå en enkelt person.

Spørreundersøkelser

Ofte er det nyttig å måle hvordan et større antall personer svarer på en problemstilling. Da er det nyttig å bruke et skjema med mange spørsmål eller påstander, altså en spørreundersøkelse. Dette kalles også en survey-undersøkelse. For eksempel er det mulig å spørre en gruppe elever om de forventer å mestre et fag på skolen. Da kan en forsker be elevene ta stilling til følgende påstand: «Jeg forventer å være i stand til å mestre også de vanskeligste delene av dette faget.» Elevene svarer på en skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). Når flere elever (en klasse eller en hel skole) svarer på denne påstanden, kan forskeren få et mål på hvor mange som sier seg enig eller uenig i den.

Et spørreskjema består oftest av flere påstander og spørsmål som ligner litt på hverandre. Årsaken til dette er at et fenomen gjerne inneholder ulike elementer. Dersom en forsker bruker påstanden «jeg forventer å være i stand til å mestre også de vanskeligste delene av dette faget» i en undersøkelse, er det også mulig å be elevene ta stillingen til påstanden «jeg forventer å prestere godt i dette faget». Denne siste påstanden handler mer om forventningen om en god karakter, ikke om mestringen av selve innholdet i faget. Dermed har forskeren undersøkt to elementer som mest sannsynlig henger sammen: Elever som forventer å mestre et fag, vil ofte også ha en forventning om å prestere godt i dette faget. Det forskeren måler, er forventninger om å mestre og forventninger om å prestere. De to påstandene kaller vi operasjonaliseringer eller indikatorer for disse variablene, altså påstander som forskeren bruker for å måle dem.

spørreundersøkelse (survey)

spørsmål eller påstander som deltakere i en under- søkelse besvarer med ulike svaralternativer

operasjonalisering indikator

variabler operasjonaliseringer (indikatorer)

Forventinger om å mestre «Jeg forventer å være i stand til å mestre også de vanskeligste delene av dette faget»

Forventninger om å prestere «Jeg forventer å prestere godt i dette faget»

svaralternativer

1 «Helt uenig» 2 «Uenig» 3 «Hverken enig eller uenig» 4 «Enig» 5 «Helt enig» 1 «Helt uenig» 2 «Uenig» 3 «Hverken enig eller uenig» 4 «Enig» 5 «Helt enig»

Når en spørreundersøkelse inneholder utsagn med flere svaralternativer, kaller vi det variabler. Noen deltakere sier seg enige, andre er uenige, og noen er et sted midt imellom enig og uenig. Altså får vi en variert respons fra de som deltar i undersøkelsen. Og responsen gjelder et utsagn (en variabel) som skaper disse ulike responsene. Når vi bruker flere svarkategorier, for eksempel på en skala fra 1 til 5, kaller vi det en kontinuerlig variabel. Dersom det kun er to svaralternativer, for eksempel på spørsmålet «er du over 18 år» («ja» eller «nei»), kaller vi det en dikotom variabel. variabel

kontinuerlig variabel

dikotom variabel

utvalg

representativt utvalg

generalisere

kvantitative data

Hva er et representativt utvalg?

intervju

stille spørsmål direkte til en eller flere personer De personene vi undersøker, kalles et utvalg. Oftest er det helt nødvendig å undersøke et utvalg fordi vi ikke har ressurser til å undersøke alle mennesker som blir berørt av et fenomen. Vi kan for eksempel ikke undersøke samtlige elever i norsk skole hver gang vi skal gjennomføre en undersøkelse. Men et utvalg av elever kan likevel si noe om alle de andre elevene dersom utvalget er representativt. For eksempel kan et utvalg av elever som går i andre klasse på videregående skole være representativt for alle elever som går vg2 i hele Norge. For å få til et slikt representativt utvalg er det nødvendig å ha en riktig kjønnsfordeling, riktig fordeling av forholdet mellom elever som bor i byer og på landet, fordeling av elever med ulik type familiebakgrunn og så videre. I norsk skole blir det utført slike undersøkelser av representative utvalg av elever. For eksempel har undersøkelsen «Helse og trivsel blant barn og unge» (Samdal mfl., 2016) funnet kunnskap om blant annet fysisk aktivitet, spisevaner og skoletrivsel ved å undersøke et representativt utvalg elever. Fordi disse funnene er representative, kan de generaliseres til å gjelde alle elever. Å generalisere betyr å kunne si noe om en stor gruppe personer på bakgrunn av et mindre utvalg.

En spørreundersøkelse inneholder oftest svaralternativer i form av tall og verdier. Det er altså mulig å telle opp antall elever som har gitt bestemte svar. Dette kaller vi for kvantitative data, fordi vi får en viss mengde (kvantitet) av utvalget som svarer på bestemte måter. Fordelen med kvantitative data er at de kan telles, og funnene kan altså generaliseres dersom utvalget er representativt.

Intervjuer

En intervjuundersøkelse gir forskeren mulighet til å stille spørsmål direkte til én eller flere personer. Spørsmålene kan være standardiserte, og de kan ha faste svaralternativer, akkurat som i en spørreskjemaundersøkelse. Det er for eksempel mulig å spørre om en person lider av en bestemt sykdom, og hvor lenge vedkommende har hatt denne sykdommen. Men et intervju kan også inneholde mer åpne spørsmål. Dette gir forskeren anledning til å stille oppfølgingsspørsmål som kan gi mer informasjon. For eksempel er det mulig å be intervjuobjektet fortelle mer om sykdommen med egne ord og om hva som er det vanskeligste med sykdommen.

Det er mye mer tidkrevende å gjennomføre intervjuer enn å bruke spørreundersøkelser. Intervjuer vil derfor begrense antall personer det er mulig å inkludere i en undersøkelse. Et intervju forutsetter et samspill mellom forskeren og intervjuobjektet. Dette samspillet kan påvirke svarene til den som blir intervjuet. Dersom temaet er sensitivt, for eksempel diskriminering, kan det være en fordel å la deltakerne besvare et spørreskjema for seg selv i stedet for å la seg intervjue.

Oftest vil forskeren ta opptak av intervjuet og deretter notere innholdet av det intervjuobjektet har sagt. Dersom intervjuet inne-

holde åpne spørsmål, må resultatene systematiseres og tolkes av forskeren. Informasjon fra åpne spørsmål kalles for kvalitative data.

Lengdesnittstudier

Det kan være interessant å få et mest mulig riktig bilde av hvordan personer utvikler seg over en tidsperiode. I slike tilfeller er det nyttig å bruke lengdesnittstudier, også kalt longitudinale studier. Da blir deltakerne fulgt over lang tid, gjerne flere år. I løpet av denne tiden blir de undersøkt flere ganger. En studie som kalles for «Dunedinstudien» («Dunedin Multidisciplinary Health and Development Study»), begynte i 1972 og har fulgt 1000 forsøkspersoner fra New Zealand i over 30 år. Denne studien har resultert i mer enn 1200 forskningsartikler som har gitt kunnskap om blant annet risikofaktorer for å utvikle antisosial atferd (kriminalitet), langtidseffekter av stress og langsiktig risiko ved bruk av cannabis. En stor fordel med slike studier er at det er mulig å måle risikofaktorer på et tidlig tidspunkt, og så undersøke hvordan disse risikofaktorene får konsekvenser på flere tidspunkter senere i livet. For eksempel fant forskere at barn som enten var veldig hemmet og forknytte eller veldig impulsive i treårsalderen, hadde større risiko for å utvikle en mental lidelse som voksne (Caspi mfl., 1996).

Dunedin-studien gjorde det også mulig å finne ut hvor vanlig det er å få en mental lidelse i løpet av livet. Ved å følge personer i denne studien fra barn til voksen, fant Mofitt mfl. (2013) at sannsynligheten for å utvikle en angstlidelse i løpet av livet var 49,5 prosent, og at sannsynligheten for depresjon var 41,4 prosent. Disse tallene er dobbelt så høye som data fra undersøkelser der man spør forsøkspersoner om hvilke lidelser de har hatt. Det virker altså som at deltakere i slike undersøkelser underrapporterer lidelser når de skal bruke hukommelsen. En viktig årsak til dette er at det er vanskelig å huske hvordan man faktisk har hatt det gjennom livet. Dersom mentale lidelser virkelig er så vanlige som forskerne fant ut ved hjelp av denne lengdesnittstudien, gir det mindre grunn til å føle seg stigmatisert om man får en mental lidelse.

Korrelasjonsstudier

Forskning handler om å finne sammenhenger mellom ulike ting vi kan observere, for eksempel mellom høyde og vekt. Et annet ord for sammenheng er korrelasjon. For eksempel er det mulig å undersøke sammenhengen mellom antall timer elever leser per dag og hvor godt de presterer på en test. Dersom de elevene som leser mest også oppnår best testskår, så er dette en positiv korrelasjon. En positiv korrelasjon går fra 0 til 1. En korrelasjon på inntil 0,3 er svak, 0,5 er middels, og 0,7 eller mer er sterk.

Det kan også være interessant å undersøke om det er en sammenheng mellom antall timer som ulike personer bruker til å se på TV hver dag og antall timer søvn per natt. Dersom de som ser TV kvalitative data

lengdesnittstudier

undersøke deltakere over en lengre tidsperiode

korrelasjon

positiv korrelasjon

100 80 60

40 20 Positiv korrelasjon

0 1 2 3 4 5 6 7 8 Lesetimer per dag Timer søvn 12

10 8 6

4 Negativ korrelasjon

0 1 2 3 4 5 6 7 8 TV-timer per dag høy Ingen korrelasjon

Høyde

lav

lav Inntekt høy

negativ korrelasjon

korrelasjonsstudier

undersøke sammenhengen mellom variabler. Undersøke deltakere over en lengre tidsperiode

signifikant

validitet mange timer sover minst, så er dette en negativ korrelasjon. En negativ korrelasjon går fra –1 til 0.

Det er også mulig å undersøke sammenhengen mellom hvor mye ulike personer tjener (inntekt) og hvor høye de er. Dersom det ikke er noen bestemt sammenheng mellom inntekt og høyde, så er det ingen korrelasjon. Dersom en korrelasjon ligger i nærheten av null, betyr det ikke så mye om den er positiv eller negativ. Det betyr ganske enkelt at det ikke finnes noen sammenheng mellom det vi måler, iallfall ikke av betydning.

For å avgjøre om en sammenheng (korrelasjon) er sterk nok til at den har betydning, tester vi om den er signifikant. At et resultat er signifikant, betyr at det ikke skyldes tilfeldigheter. La oss si at du gjennomfører nøyaktig samme undersøkelse 100 ganger. I 99 av undersøkelsene finner du et resultat, men i 1 av undersøkelsene finner du ingenting. Sannsynligheten for at ditt funn er tilfeldig, utgjør bare 1 av 100, altså 1 prosent. Det betyr at det du finner i 99 av 100 tilfeller, sannsynligvis ikke skyldes tilfeldigheter. Da sier vi at funnet er signifikant. Det betyr at det mest sannsynlig ikke kan forklares med tilfeldigheter.

Validitet og reliabilitet

Hvordan kan vi stole på at metoden vi bruker, fører til et riktig resultat? To grunnleggende forutsetninger er validitet og reliabilitet. Det handler om at resultatene må være gyldige (validitet), og at de må være til å stole på (reliabilitet).

Validitet handler om at resultatene vi finner, gir riktig informasjon om fenomenet vi ønsker å studere. Dersom læreren din gir deg en prøve i psykologi som handler om det kapittelet du leser nå, vil prøven være valid dersom spørsmålene handler om vitenskapelige tilnærminger, perspektiver og metoder. Men dersom prøven handler om et helt annet område av psykologien, for eksempel om stress eller kriser, er den ikke valid. I tillegg må en prøve med høy validitet være konstruert slik at elevenes prestasjoner faktisk har sammenheng med hvilke karakterer de får.

Reliabilitet handler om at et mål er til å stole på. Når du har gjort så godt du kan på en prøve i psykologi, forventer du at læreren skal vurdere deg på en rettferdig måte. Du vil ikke at læreren skal være streng mot deg, men snill mot en medelev. Dersom læreren vurderer alle elevene etter samme standard, har du fått en reliabel vurdering.

Dersom en test er valid, så er den også reliabel. Det kommer av at en test som måler det den skal måle, også må være til å stole på. Dersom den ikke hadde vært til å stole på, hadde jo testen målt litt forskjellige ting hver gang. Altså hadde den heller ikke vært valid. Men en test kan godt være reliabel uten å være valid. En prøve på skolen kan gi den samme typen svar hver gang læreren bruker de samme spørsmålene på ulike elever. Men det betyr ikke at prøven måler det som den er ment å skulle måle. reliabilitet

Hva er validitet og reliabilitet?

eksperimentelle metoder

De beskrivende metodene ovenfor kan gi oss verdifull informasjon om sammenhenger mellom to eller flere fenomener. Men noen ganger er forskere interessert i å finne sikker kunnskap om forholdet mellom årsak og virkning, altså det som kalles for kausalitet. Da er det nødvendig å bruke eksperimentelle metoder. En eksperimentell metode betyr å utsette forsøkspersoner for en påvirkning og så undersøke resultatet av denne påvirkningen.

Et eksempel på et eksperiment som har gitt oss verdifull kunnskap om hukommelse, handler om testing av studenter under utdanning. Det har lenge vært kjent at å ta en test i en utdanningssituasjon kan forbedre hukommelsen for det som skal læres (Spitzer, 1939). Det skyldes at hver gang vi henter frem kunnskaper fra hukommelsen, for eksempel på en test, så styrkes hukommelsen. Roediger og Karpicke (2006) ønsket å finne ut hvorfor testing styrker hukommelsen. De hadde følgende antakelse, altså hypotese:

→ Studenter som blir testet, husker det de skal lære bedre fordi selve testen forbedrer hukommelsen.

For å finne ut av dette lot de en gruppe studenter lese en tekst de skulle lære. Så delte de gruppen i to. Gruppe 1 repeterte teksten tre ganger. Gruppe 2 fikk tre tester som undersøkte om deltakerne kunne innholdet i teksten. Etter en uke fikk deltakerne i begge gruppene en prøve som målte hvor godt de husket teksten de hadde lest. Resultatet av denne siste prøven var at gruppe 2 hadde bedre hukommelse en uke etter enn gruppe 1. Altså var det slik at selve testen hadde en mer positiv effekt på hukommelsen enn repetisjonene. kausalitet eksperimentell metode

Hva er forskjellen mellom beskrivende og eksperimentell metode?

uavhengig variabel avhengig variabel

Hva er kausalitet?

problemstilling: hvorfor styrker testing hukommelsen? antakelse (hypotese) uavhengige variabler avhengig variabel og resultat

Hypotese: Studenter som blir testet, husker en tekst bedre fordi selve testen forbedrer hukommelsen. Gruppe 1: Lesing av en tekst + repetisjon av denne teksten tre ganger.

Gruppe 2: Lesing av en tekst + tre tester rett etter lesing av denne teksten. Gruppe 1: Prøve en uke etter som undersøkte hukommelse for teksten. Denne prøven viste bedre resultater for gruppen som ble testet tre ganger (gruppe 2) sammenlignet med gruppen som repeterte teksten tre ganger (gruppe 1). Dette resultatet støttet antakelsen (hypotesen).

Uavhengige og avhengige variabler

Eksempelet ovenfor er et eksperiment. Da bruker forskere uavhengige og avhengige variabler for å undersøke et problem og teste alternative antakelser (hypoteser) som kan forklare problemet. De uavhengige variablene var i dette tilfellet lesing og repetisjon (gruppe 1) og lesing og testing (gruppe 2). Når en variabel er uavhengig, betyr det at forskeren kan gjøre noe med den for å påvirke deltakerne i undersøkelsen. Den avhengige variabelen i undersøkelsen var prøven som studentene fikk en uke senere. Antakelsen er altså at de uavhengige variablene har en effekt på den avhengige variabelen. Uavhengig variabel er årsak, avhengig variabel er virkning. Dermed kan et eksperiment fortelle oss noe om årsak og virking, altså det vi kaller kausalitet.

uavhengig variabel

Noe som forskeren gjør for å påvirke forsøkspersoner

→

avhengig variabel

Resultat av hvordan forsøks- personer er påvirket av uavhengig variabel

Eksempelet ovenfor viser at eksperimentell forskning ofte handler om å sammenligne to grupper som får ulik behandling av forskere. Da er det viktig at det ikke finnes noen systematiske forskjeller mellom gruppene. De må være sammensatt helt tilfeldig, slik at medlemmer i den ene gruppen til forveksling er lik medlemmer i den andre gruppen. Dette betyr at alle studentene som deltok i undersøkelsen, hadde like stor mulighet til å havne i den ene eller den andre av eksperimentgruppene.

I eksempelet ovenfor viste eksperimentet at det er verdifullt å bli testet under utdanning, fordi det forbedrer hukommelsen for det som skal læres. Dette kan være greit å tenke på neste gang du blir utsatt for en test eller en prøve på skolen.

Kjennetegn og eksempler på beskrivende og eksperimentell metode

metode kjennetegn eksempler

Beskrivende Undersøker sammenhenger mellom to eller flere variabler Innhenter informasjon om fenomener og variabler Feltobservasjoner Kasusstudier Lengdesnittundersøkelser Spørreundersøkelser Intervjuer Korrelasjonsstudier

Eksperimentell Kontrollert situasjon Undersøker forholdet mellom årsak og virkning Bruk av uavhengige og avhengige variabler Undersøke effekt av uavhengig variabel (årsak) på avhengig variabel (virking) Laboratoriestudier

Dypere inn i fagstoffet korrelasjon, kausalitet og tredjevariabler

En korrelasjon beskriver en sammenheng. Men den sier ikke noe om forholdet mellom årsak og virkning, altså det vi kaller for kausalitet. For å si noe om kausalitet må vi ha kontroll på alle variabler som kan gi alternative forklaringer på forholdet mellom årsak og virkning. Sandsør (2019) undersøkte sammenhengen mellom klassestørrelse og utdanningsnivå blant elever i norsk skole. Undersøkelsen viste en positiv sammenheng (korrelasjon) mellom antall elever i klassen på ungdomsskolen og hvor lang utdanning elevene tok senere i livet. Betyr det at det å gå i en stor skoleklasse er en årsak til at elever tar flere år høyere utdanning senere i livet? Nei, det gjør det ikke. Forskerne undersøkte også en annen kjent forklaring på utdanningsnivå, nemlig foreldrenes utdanningsnivå. Det er slik at foreldre med høyt utdanningsnivå oftere bosetter seg i byer enn på landet. I byer er det oftere store skoleklasser enn på landet. Foreldrenes utdanningsnivå er altså en tredjevariabel som forklarer både at barna går i store klasser, og at de deretter tar flere år med høyere utdanning.