16 minute read
Psykologi i praksis
før du leser videre
➊Psykologi brukes i mange deler av samfunnet. Kan du nevne noen områder hvor psykologisk kunnskap blir brukt?
➋En person som arbeider med psykologi, kan ha ulike yrker. Kan du nevne noen slike yrker?
➌Mange som bruker psykologi i arbeidet sitt, har som oppgave å hjelpe mennesker med problemer og lidelser. Kan du tenke deg hvordan kunnskap om psykologi kan brukes til å hjelpe andre?
Psykologi i praksis
grunnleggende psykologi
anvendt psykologi
bruk av psykologiske kunnskaper og metoder i forskjellige yrker og i ulike deler av samfunnet I kapittel 1 kunne du lese om psykologi som vitenskap og hvordan forskning kan bidra til kunnskap om psykologi. Dette er viktige temaer for å utvikle psykologien som fag. Men psykologi er mye mer enn et fag, det er også en praktisk virksomhet vi finner i mange yrker. Metoder fra psykologien kan brukes i nær sagt alle deler av samfunnet og til alle deler av menneskers liv (Zimbardo, 2010). For eksempel må en politibetjent være i stand til å vite noe om hvordan en forbryter kan oppføre seg i en kritisk situasjon, en prest må vite hvordan en person i menigheten kan reagere i en sorgsituasjon, og en som arbeider med markedsføring, må kjenne til hvordan forbrukere tenker og handler i ulike situasjoner.
Fagpersoner som jobber med psykologi, har en rekke funksjoner. Det er mulig å skille mellom det vi kan kalle for grunnleggende psykologi og anvendt psykologi. Den grunnleggende psykologien er opptatt av teori og forståelse av atferd og mentale prosesser. Den anvendte psykologien tar opp hvordan psykologisk kunnskap kan brukes for å hjelpe enkeltindivider og samfunnet som helhet.
Hugo Munsterberg (1863–1916) regnes som grunnleggeren av anvendt psykologi. Han var opptatt av hvordan psykologi kan brukes innenfor utdanning, arbeidsliv, forretningsliv og undervisning.
Mens psykologer tidligere jobbet med forskning og undervisning (grunnleggende psykologi), ble det i den siste halvdelen av 1900-tallet stor etterspørsel etter psykologer som kunne jobbe i andre deler av samfunnet. Dette har bidratt til at andelen studenter som velger psykologi som fag, har økt (Donaldson & Berger, 2006).
I Norge gir flere utdanninger mulighet for praktisk arbeid med psykologi. Noen utdanner seg til psykolog. I Norge er yrkestittelen psykolog beskyttet av lov om helsepersonell. Det betyr at psykologtittelen forutsetter en bestemt utdanning, enten et profesjonsstudium i psykologi (6-årig) ved et norsk lærested (universitet) eller en tilsvarende utdanning fra utlandet. Dette gir retten til å kalle seg psykolog og til å ha selvstendig behandlingsansvar for pasienter.
Det er også mulig å arbeide med psykologi ved å ta en bachelorgrad (3-årig) eller mastergrad (5-årig) i ulike psykologiske fagretninger, for eksempel sosial og kognitiv psykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi eller atferds- og nevrovitenskap. All utdanning innenfor psykologi kan brukes i ulike yrker, men stillingene og funksjonene som er knyttet til arbeidstittelen psykolog, forutsetter altså en bestemt utdanning. psykolog
psykoterapi
klinisk psykologi
arbeid med å forstå, forhindre og lindre psykiske plager og lidelser
evidensbasert praksis
eklektisk
fellesfaktorer
klinisk psykologi
En fagperson som jobber med klinisk psykologi, bruker kunnskap, teori og klinisk erfaring for å forstå, forhindre og lindre psykiske plager og lidelser, og for å fremme subjektivt velvære og personlig utvikling (Plante, 2005). Klinisk arbeid består ofte av å drive behandling, altså det vi kaller psykoterapi. Psykoterapi kan bestå av samtale med én pasient om gangen. Det kan også bestå av gruppeterapi eller familieterapi.
En psykolog som jobber med klinisk psykologi, kan også bruke tester for å undersøke om en pasient har så store mentale lidelser at det er riktig å gi en diagnose. En diagnose er en betegnelse på en lidelse, for eksempel en angstlidelse eller en depresjonslidelse. For å stille en diagnose er det oftest nødvendig å bruke en rekke metoder i tillegg til testing. Det er viktig å snakke med pasienten om sin egen opplevelse av problemet. Dessuten må behandleren ta hensyn til at en diagnose i seg selv kan påvirke pasientens selvoppfatning. For noen kan det være godt å få en bekreftelse på plagene. For andre kan det oppleves som belastende å få en diagnose. Dette må psykologen selvsagt ta hensyn til.
Klinisk psykologi innebærer bruk av terapi for å hjelpe pasienter med psykiske plager eller lidelser. Terapien kan ta utgangspunkt i metoder hentet fra ulike retninger i psykologien, inkludert kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, humanistisk orientert terapi og systemteori (familieterapi).
Uansett hvilken metode terapeuten bruker, jobber en klinisk psykolog med utgangspunkt i det som kalles evidensbasert praksis. Det betyr at terapeuten bruker forskningsbasert kunnskap. Men samtidig tar psykologen hensyn til hva pasienten foretrekker og bruker sin egen erfaring som terapeut for å avgjøre hvilken metode som fungerer best (Levant, 2005).
Hvilke metoder som er best dokumentert av forskning, kan diskuteres. Mye av forskningen på effekten av psykoterapi viser at de fleste retninger og metoder har omtrent like god behandlingseffekt (Wampold, 2015). Derfor arbeider mange for at det skal være mulig å bruke ulike tilnærminger til å behandle hver enkelt psykisk lidelse. Dette kalles for en eklektisk tilnærming. Vi skal se nærmere på det senere i dette kapittelet.
Den viktigste fellesnevneren for effektiv terapi er et godt samarbeid mellom terapeut og pasient (Lambert, 1992). For å oppnå dette er det viktig at begge er enige om hva som er målet med terapien, og at de har en god arbeidsallianse. I tillegg er det viktig at terapeuten er empatisk og viser ubetinget positiv anerkjennelse av pasientens erfaringer (Kirschenbaum & Jourdan, 2005; Laske mfl., 2014). Dette kalles for fellesfaktorer, altså noe som kjennetegner stort sett all god psykoterapi, uansett hvilken metode terapeuten bruker.
Et alternativ til disse fellesfaktorene er å bruke bestemte terapiformer på bestemte psykiske lidelser for å oppnå best mulig behandlingsresultat. Denne tilnærmingen går ut på å bruke forskning for å finne ut hvilke terapiformer som fungerer best (Wampold & Imel, 2015). For eksempel har den amerikanske psykologforeningen en liste over hvilke terapiformer som fungerer best ved behandling av lidelser som angst, tvangshandlinger og panikklidelser.
Mange studier viser at psykoterapi fungerer effektivt for å behandle psykiske plager. Mange psykiske lidelser kan behandles i løpet av nokså kort tid. Forskning har vist at halvparten av alle pasienter kan fungere normalt etter mellom fem og tjue behandlinger (Lambert & Vermeersch, 1994). Men det er altså ikke enighet om hva som er viktigst: fellesfaktorer eller spesifikke behandlingsmetoder for bestemte lidelser.
skole- og opplæringspsykologi
Skole- og opplæringspsykologi handler om å bruke kunnskap fra psykologien til å arbeide med hvordan mennesker tilegner seg kunnskap og ferdigheter innenfor utdanning, særlig i skolen, men også innenfor høyere utdanning. En skolepsykolog hjelper barn og unge med å lykkes med skole og utdanning, både akademisk, sosialt og atferdsmessig (Merrell, 2012).
En person som jobber som skolepsykolog, kan få i oppdrag å undersøke hvorfor en elev har vansker med å lære. En del av dette arbeidet består i å undersøke elevens forutsetninger for å lære. Noen elever kan ha generelle lærevansker. Da kan de ha vansker med å tilegne seg fagkunnskap uansett hvordan dette læres. Andre kan ha spesifikke lærevansker. De har kanskje problemer med å lese og skrive, men kan godt lære på andre måter. Slike vansker er det mulig å kartlegge ved å bruke tester.
I tillegg til lærevansker kan en elev ha emosjonelle vansker eller atferdsvansker. Alle disse vanskene har gjerne en sammenheng. En elev med emosjonelle vansker kan ha problemer med å konsentrere seg om læringen og kanskje også ha atferdsvansker.
En som jobber med skole- og opplæringspsykologi kan kartlegge atferd ved å observere én eller flere elever i klasserommet. Det er også vanlig å samtale med eleven, foreldrene og læreren for å få en felles forståelse av hva problemet går ut på, og hva som kan gjøres for å løse det. Ofte er det nødvendig å samarbeide med andre aktører, for eksempel helsesykepleieren, rektor eller skolens spesialpedagogiske ressurser.
skole- og opplæringspsykologi
arbeid med psykologisk kunnskap for å hjelpe mennesker med opplæring, utdanning og lærevansker
generelle lærevansker
spesifikke lærevansker
→ eksempel: Da Jonas (16 år) gikk i tredje klasse på barneskolen, var han veldig urolig i klassen. Han hadde problemer med å konsentrere seg. I samråd med foreldrene tok skolen kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste. En skolepsykolog utførte noen tester på Jonas og samtalte med lærerne og foreldrene. Testene viste at
Jonas hadde lese- og skrivevansker. De ble enige om å gi Jonas tilbud om tilrettelagt undervisning. Denne undervisningen førte til at Jonas mestret lesing og skriving bedre, og han ble mindre urolig og konsentrerte seg mer i klasserommet.
Skole- og opplæringspsykologi handler også om undervisning. Hvordan er det mulig å undervise slik at det gir bedre læring? Dette handler om å finne undervisningsmetoder som gir større aktivitet og sterkere motivasjon, gjerne i samspill med medelever eller medstudenter. Da er det mulig å bruke kunnskap fra forskning om hvordan læring og hukommelse fungerer. Du kan lese mer om læringsstrategier i kapittel 8 og om strategier for bedre hukommelse i kapittel 7.
arbeids- og organisasjonspsykologi
arbeid med mennesker i organisasjoner og bedrifter gjennom bl.a. å velge ut arbeidstakere, analyse av arbeidsoppgaver og undersøkelse av stress
arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk kunnskap er relevant å bruke på mange områder av arbeidslivet. Arbeids- og organisasjonspsykologi tar for seg samspillet mellom mennesker i organisasjoner og bedrifter. Utgangspunktet er at hver enkelt ansatt er en menneskelig ressurs som det er viktig å ta vare på og utvikle. Dette er til beste både for de ansatte og for foretaket. Arbeids- og organisasjonspsykologi handler om studiet av hva mennesker gjør når de skal produsere noe i arbeidslivet og i organisasjoner (Cascio, 2001).
På dette fagområdet kan man arbeide med å rekruttere personer til spesielle stillinger. Det kan være nyttig å bruke tester for å finne frem til personer med egenskaper som er viktige for en stilling. For eksempel kan en personlighetstest vise om en kandidat er ryddig og metodisk i sitt arbeid, og om vedkommende er pliktoppfyllende og arbeidsom. For noen yrker kan det være viktig å finne frem til personer som kommer godt overens med andre i teamarbeid. En annen type test kan vise om en person har høy integritet, det vil si om vedkommende er til å stole på og ikke vil opptre på en uredelig måte overfor sin arbeidsgiver. Til slutt er det mulig å teste det generelle evnenivået til en kandidat. Det kan si noe om forutsetningen for å mestre kompliserte arbeidsoppgaver og lære nye ferdigheter i den nye jobben. Du kan lese mer om personlighetstester i kapittel 3.
→
eksempel: Erik (50 år) har søkt på en jobb som avdelingsleder i en stor bedrift. Han håper å bli innkalt til jobbintervju. Han må gjennomføre noen tester før intervjuet. De fyller han ut på en PC. En av testene viser at han skårer litt over middels på personlighetstrekket medmenneskelighet. Dette trekket sier noe om hvor viktig det er for en person å komme godt overens med medarbeiderne. En annen test viser at han har høy integritet, altså at han er ærlig og ikke har til hensikt å lure sin arbeidsgiver. En tredje test viser at har nokså gode generelle evner. Disse testresultatene bidrar til at Erik blir innkalt til intervju, og at arbeidsgiveren vurderer å ansette ham.
Når en bedrift skal rekruttere nye ansatte, må de finne ut hvilke kandidater som passer best til jobben. Dermed er det også viktig å analysere hva en bestemt jobb inneholder av arbeidsoppgaver, og om ulike kandidater passer til å utføre disse oppgavene. En kundebehandler vil ha mye kontakt med andre mennesker. Det forutsetter gode kommunikasjonsferdigheter. En forsker må arbeide selvstendig og være utholdende. Da må vedkommende kunne konsentrere seg og motivere seg selv for å nå bestemte mål. En som jobber med arbeids- og organisasjonspsykologi, kan foreta analyser av ulike stillinger og finne frem til kandidater som passer best for hver enkelt jobb.
De som jobber innenfor dette feltet, vil også undersøke om de ansatte opplever stress på arbeidsplassen, og om de er tilfredse med arbeidet og motiverte for arbeidsoppgavene. Dessuten vil de arbeide for å forebygge ulykker og uhell og for at hver enkelt ansatt tar vare på sin egen helse. For eksempel kan mange ansatte streve med å oppnå en balanse mellom krav på jobben og krav i privatlivet. Høye krav på jobben kan redusere muligheten for å håndtere krav i privatlivet, og omvendt. Slike konflikter mellom oppgaver på jobb og på hjemmebane kan det være nyttig å undersøke og finne løsninger på.
helsepsykologi
arbeid med tiltak som fremmer fysisk aktivitet, sunt kosthold og redusert bruk av rusmidler
helsepsykologi
De som jobber med helsepsykologi, søker å forstå hvordan helse og sykdom kan forklares av fysiologiske forutsetninger (biologi), atferd og ulike faktorer i vårt sosiale miljø. Helsepsykologien er opptatt av hva som forårsaker sykdom, hvordan sykdom kan behandles, sammenhengen mellom god helse og sykdom og hvordan psykologi kan forklare denne sammenhengen (Ogden, 2012). Et viktig formål er å endre helseatferd for å fremme sunnhet og god helse. Det betyr også å bidra til at pasienter følger opp behandlingen av sykdom. Helsepsykologien er opptatt av tiltak som fremmer fysisk aktivitet og et sunt kosthold, reduserer stillesittende atferd, redusere bruk av rusmidler og tobakk og reduserer overvekt.
Noen av disse tiltakene ligner på det en klinisk psykolog også kan arbeide med. Men helsepsykologien er mer opptatt av det vi kan kalle offentlig helse, altså helsetilstanden i befolkingen. Målet er å utføre helsefremmende tiltak og bedre livsstilen. I tillegg er helsepsykologien opptatt av at mental helse er sterkt knyttet til fysisk helse (Friedman & Silver, 2007). Et eksempel på dette er kunnskap om hvordan opplevelse av stress har betydning for fysisk helse. Du kan lese mer om stress i kapittel 10.
En relativt ny del av helsepsykologien tar for seg helse i arbeidslivet. Psykiske problemer på arbeidsplassen kan føre til dårlig helse. Mobbing og trakassering på arbeidsplassen kan føre til mentale lidelser, for eksempel depresjon. Det er også mulig å undersøke hva som kan fremme god helse på arbeidsplassen. Muligheter for selvbestemmelse og støtte fra ledelsen kan virke helsefremmende for arbeidstakerne.
→ eksempel: Nina (48 år) har lenge kjent seg sliten på jobb. Hun har smerter i rygg og nakke, og noen ganger er hun svimmel. Hun opplever at det er høyt arbeidspress, men det som plager henne aller mest, er manglende mulighet for kontroll over egne arbeidsoppgaver. Nina opplever at ledelsen bestemmer hva hun skal gjøre, og hvordan hun skal utføre oppgavene. Hun har mange ideer om hvordan arbeidet kunne blitt utført på en enklere måte, men føler at hun ikke blir hørt. I samarbeid med personalansvarlig på arbeidsplassen tar Nina opp problemet med bedriftsledelsen. Ledelsen viser forståelse, og sammen kommer de frem til at Nina skal få større fleksibilitet og få bestemmelse mer over arbeidsoppgavene sine. Etter noen uker merker Nina at smertene i nakke og rygg gir seg, og hun føler seg bedre.
Å gi en medarbeider større grad av selvbestemmelse betyr å undersøke om medarbeideren har forslag til hvordan arbeidsoppgavene kan utføres på en bedre måte. Det betyr å lytte til medarbeideren og forsøke å sette seg inn i arbeidssituasjonen til vedkommende. Slike tiltak kan gi bedre helse, trivsel og motivasjon på arbeidsplassen.
idrettspsykologi
De som jobber med idrettspsykologi, er opptatt av å forstå hvordan mentale faktorer påvirker prestasjoner i idrett, fysisk aktivitet og trening. Idrettspsykologi er studiet av hvordan idrettsaktiviteter har sitt grunnlag i psykologiske prosesser (Jarvis, 2006). Formålet er å bruke denne kunnskapen til å hjelpe utøvere til å prestere bedre innenfor individuelle idretter og lagidretter.
Mens en trener er mest opptatt av de fysiske forberedelsene som skal til for å oppnå gode resultater, er idrettspsykologen opptatt av utøverens mentale trening. Dette handler om å hjelpe utøveren med å håndtere vanskelige emosjoner og tanker som oppstår i forbindelse med trening og konkurranse.
Idrettspsykologi benytter ulike teknikker. Det kan handle om hjelp til å sette ulike mål, øvelser for å få utøveren til å slappe av mellom øktene og visualisering av hva som kommer til å skje under en konkurranse. Det kan også handle om bruk av ritualer og å forklare årsaker til seier og tap. For eksempel kan en idrettspsykolog lære utøveren å sette seg mål som er spesifikke og utfordrende, fordi dette skaper sterkest motivasjon. Utøveren kan også lære seg å visualisere hva som skal til for å lykkes. Ulike ritualer kan gi utøveren den nødvendige tryggheten for å prestere under en konkurranse.
Idrettsutøvere kan være plaget av prestasjonsangst. De lever for å oppnå resultater og blir hele tiden vurdert av publikum og tilhengere. Prestasjonene er ofte veldig synlige i mediene. Dermed kan mange frykte for at de ikke er i stand til å prestere godt nok.
idrettspsykologi
arbeide med hvordan idrettsutøvere opplever trening og konkurranse og hjelpe dem med å håndtere disse aktivitetene
→ eksempel: Jonas (16 år) spiller fotball på et middels godt lag. I en annen del av byen har en større fotballklubb et av Norges beste lag i hans årsklasse. Jonas får lov til å prøvespille for dette laget, og etter noen uker får han melding om at laget vil ha ham med. Jonas blir glad og trener ivrig flere ganger i uken sammen med sine nye lagkamerater. Han oppdager snart at det er stor konkurranse om å bli tatt ut til å spille kamper. Jonas må virkelig jobbe hardt for å henge med. Etter hvert blir han engstelig for å mislykkes, og prestasjonene blir dårligere. Fotballtreneren tar Jonas til side og ber ham fortelle hvordan han har det på trening og under kamper. Denne samtalen blir en ny start for Jonas. Han oppdager at egne tankemønstre påvirker spillet hans, og at han har nytte av at noen lytter til hvordan han har det i den nye fotballklubben.
Metoder for arbeid innenfor idrettspsykologi kan brukes i andre yrker der det er viktig å prestere, for eksempel blant musikere og artister. I likhet med idrettsutøvere lever de av å prestere, enten det er på en teaterscene eller på en konsertarena.
samspill mellom ulike anvendte områder av psykologien
Å arbeide innenfor en anvendt del av psykologien betyr ikke bare å holde seg til sitt eget avgrensede område. Det betyr også å bruke kunnskap og ferdigheter fra flere anvendte områder.
En som jobber med klinisk psykologi, kan behandle en pasient som lider av angst og depresjon. Pasienten har opplevd mye stress på jobben over lengre tid. Det er også konflikter hjemme i familien til pasienten. Pasienten har vansker med å ta vare på egen helse, både fysisk og psykisk. Den kliniske psykologen har da nytte av kunnskap fra helsepsykologien om hvordan stress og mental helse henger sammen med fysisk helse. Psykologen kan også ha nytte av arbeids- og organisasjonspsykologi, som gir kunnskap om hvordan jobbkrav kan forårsake stress ved manglende mestring.
Et annet eksempel gjelder en fagperson som jobber innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. Selv om denne fagpersonen arbeider med samspillet mellom medlemmer av en organisasjon eller ansatte i en bedrift, kan enkeltpersoner ha psykiske vansker som krever en klinisk tilnærming for å hjelpe vedkommende. Da er det nyttig med kunnskap om ulike behandlingsmetoder.
En som arbeider med skole- og opplæringspsykologi, vil i utgangspunktet være opptatt av å hjelpe elever og studenter med å mestre egen læring. Men en elev eller student fungerer jo også innenfor en organisasjon, altså et lærested. For å hjelpe eleven er det viktig å vite noe om hvordan organisasjonen fungerer. Denne kunnskapen kan bidra til å bruke ressursene organisasjonen har, til å hjelpe eleven eller studenten.
