Psykologi som selvhjelp

Behovet for psykologisk behandling er større enn tilbudet. Mange kan ha behov for hjelp på andre måter enn ved behandling. Flere muligheter for selvhjelp bygger på psykologisk kunnskap og praksis. For eksempel finnes det ressurser på internett i form av dataprogrammer og apper som kan gi hjelp til å mestre ulike problemer.

→ eksempel: Da Erik (50 år) var yngre, røykte han 20 sigaretter om dagen. Han hadde en del helseplager og bestemte seg for å slutte med sigaretter. En venn fortalte om appen «Slutta», som kunne være til hjelp. Erik fant frem til appen og lastet den ned. Han oppdaget at appen gav ham daglige motivasjonsmeldinger, råd og tips om hvordan han kunne klare å slutte, beregninger på hvor mye penger han sparte, og en oversikt over hvor lenge han hadde holdt ut. Han opplevde at det hjalp ham til å slutte med sigaretter. Samtidig kunne han jo ikke vite hvordan det hadde gått uten å bruke appen.

Mange har fått kunnskap om anvendt psykologi gjennom såkalte selvhjelpsbøker. Noen av bøkene handler om hvordan det er mulig å bedre sin egen selvfølelse, leve sunnere og oppnå suksess på ulike områder av livet. Populære antakelser om psykologi kan finne vei til selvhjelpsbøker. De kan gi en opplevelse av optimisme og tro på egen fremtid for mange som leser dem.

Likevel er det viktig å være oppmerksom på at endringer av livsstil kan være krevende. Forskning viser at det kan være lurt å være opptatt av problemer (Oettinger, 2014). Dersom problemene er for mange og vanskelige, kan det være like greit å konkludere med at det er best å gi opp å nå et bestemt mål. Dersom det likevel er mulig å løse problemene, er det lurt å tydeliggjøre hvordan livet er nå, og hvordan det kan bli når målet er nådd. Da er det mulig å planlegge hvordan man kan løse problemene for å utjevne forskjellen mellom nåværende og fremtidig tilstand.

→ eksempel: Nora (18 år) vil gjerne studere medisin etter videregående skole. Dersom det skal være mulig, må hun forbedre karakterene sine. Nora ser for seg hvor flott det kan bli å komme inn på medisinstudiet, og hvor fornøyd hun vil bli med det. Så tenker hun på alt hun må gjøre for å forbedre karakterene. Det vil kreve at hun jobber mer med skolen, og hun vil ikke få like mye tid til venner og fritid som hun ønsker. Det krever også at hun arbeider med fag hun egentlig ikke liker særlig godt. Hun vurderer om medisinstudiet er verdt alt arbeidet, eller om hun skal studere noe annet. Hun har ikke bestemt seg, men synes det hjelper å lage en plan over hva som skal til for å nå målet.

selvhjelpsbøker

En selvhjelpsbok kan gi deg «oppskriften» på hvordan du skal bli lykkelig og få suksess. Likevel kan boken se bort fra at lykke og suksess forutsetter at du må ta hensyn til alle problemene som må overvinnes for å nå disse målene.

Formålet med slike bøker er ofte å få folk til å bli bedre versjoner av seg selv. Dette er selvsagt en god intensjon. Problemet er at de ofte lover mer enn de kan holde. Selv om en bok skulle ha en god bruksanvisning på «det perfekte liv», vil ikke alle være i stand til å følge bruksanvisningen. Noen mennesker er veldig samvittighetsfulle og kan følge en plan. De skårer høyt på personlighetstrekket planmessighet (se kapittel 3). Men andre mennesker er ikke så gode til å følge slike planer og gir opp nokså raskt. Da kan selvhjelpsboken ha begrenset nytte. Til slutt kan det være et problem dersom den som leser selvhjelpsbøker, likevel ikke greier å forbedre livet sitt. Vedkommende kan oppleve et nederlag når hun eller han ikke lykkes med å forbedre seg etter oppskriften i boken. Kanskje personen bebreider seg selv for dette, og problemene kan bli verre enn de var i utgangspunktet.

Den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmann er kritisk til trenden med selvhjelpsbøker, og i 2015 gav han ut boken Stå imot (Brinkmann, 2015). Den handler ganske enkelt om hvorfor vi bør unngå selvhjelpsbøker. Brinkmann beskriver hvorfor det er viktigere å akseptere seg selv som man er, enn å forsøke å utvikle seg. Alle