Utvikling

Dypere inn i fagstoffet tvillingstudier og adopsjonsstudier

Tvillingstudier er en av de viktigste metodene for studiet av genetikk. Tvillinger er like gamle og vokser stort sett opp i samme miljø. Eneggede tvillinger deler alt arvemateriale. De er altså 100 prosent genetisk like. Toeggede tvillinger deler kun 50 prosent av genene, akkurat som vanlige søsken. Forskning har vist at eneggede tvillinger har mer lik personlighet med hverandre enn toeggede tvillinger (Jang mfl., 1998). Dette tilsier at personlighet delvis er bestemt av arv.

En annen viktig metode for studium av arvelighet er adopsjonsstudier. Mange studier viser at personligheten og intelligensen til de som er adoptert, likner mer på personligheten og intelligensen til de biologiske foreldrene enn til adoptivforeldrene (Devlin, Daniels & Roeder, 1997). Dette tyder på at personlighet og intelligens delvis er arvelige egenskaper. Adopsjonstudier er spesielt interessant dersom vi undersøker eneggede tvillinger som er adoptert til hver sin familie. Slike studier viser at tvillingene fremdeles har nokså like egenskaper, selv om de vokser opp i ulike miljøer. Samlet sett viser studier av tvillinger og adoptivstudier at arv har stor betydning for å forklare ulike egenskaper (Boomsma, Busiahn & Peltonen, 2002).

Utvikling

Den delen av psykologien som handler om hvordan og hvorfor personer endrer seg gjennom livet, kalles utviklingspsykologi. Opprinnelig handlet utviklingspsykologi om utvikling blant spedbarn og barn. Nå handler utviklingspsykologi også om utvikling i ungdomstiden, voksen alder og alderdom, altså gjennom hele livsløpet. Utviklingspsykologi er et felt som har tre hovedspørsmål:

→ Er arv eller miljø viktigst? Både arv og miljø er viktige for å forklare utvikling. Men forskjellige teoretiske retninger har ulike syn på hva som er viktigst av arv og miljø for utviklingen av tanker, følelser og atferd.

→ Er utviklingen kontinuerlig eller diskontinuerlig? Noen forskere tenker seg at utviklingen foregår som en gradvis og kontinuerlig prosess, for eksempel i form av stadig bedre hukommelse og andre mentale ferdigheter gjennom utviklingen. Andre mener at utviklingen foregår diskontinuerlig, altså at den kan beskrives som sprang mellom ulike trinn der utviklingen er forskjellig på hvert av disse trinnene. Hvert av trinnene beskrives gjerne som stadier der hvert av stadium utgjør en tidsperiode i barnets utvikling.

utviklingspsykologi

kunnskap om endringer av tanker, følelser og atferd gjennom livsløpet

→ Er utviklingen stabil eller i endring? Dersom erfaringer tidlig i livet har stor betydning, er utviklingen stabil. Perioden tidlig i livet kan være spesielt kritisk for utvikling av for eksempel tilknytning. Noen perioder kan også være sensitive, slik at vi er spesielt mottakelige for utvikling av bestemte ferdigheter. Et alternativt standpunkt er at utviklingen formes av erfaringer hele livet som en livslang endringsprosess.

Målet med utviklingspsykologi er å forklare hvordan tanker, følelser og atferd utvikler seg gjennom livet. Utvikling handler om systematiske endringer som er irreversible, og som foregår gjennom livet. De endres altså ikke tilbake til opprinnelig tilstand. Som vi skal se nedenfor, har mange teoretiske perspektiver ulike syn på hvilken betydning arv og miljø har for utvikling. Noen av disse teoriene deler utvikling inn i ulike stadier, andre ser på utvikling som en kontinuerlig prosess.

biologisk

psykodynamisk

kognitivt

teoretiske perspektiver på utvikling

Det finnes mange teoretiske perspektiver på utvikling. Noen av perspektivene har særlig stor betydning for utvikling av personlighet, identitet og tilknytning, slik det blir beskrevet senere i dette kapittelet. Disse perspektivene er det biologiske perspektivet, det psykodynamiske perspektivet, det humanistiske perspektivet, det trekkteoretiske perspektivet og det kognitive perspektivet.

En biologisk tilnærming til psykologi vektlegger betydningen av arv. Denne tilnærmingen forutsetter at gener, hormoner og nervesystemet er avgjørende for utvikling.

Et psykodynamisk perspektiv på utvikling har også biologiske faktorer som utgangspunkt. Ifølge Freud (1856–1938) er vi er født med drifter (seksualitet og aggresjon) som former vår personlighet og utvikling i møte med omgivelsene (Freud, 1905). Erfaringer i barndommen er spesielt viktige for hvordan vi utvikler oss til voksne personer. Personlighetsutvikling kan deles inn i ulike stadier. På hvert av stadiene er tilfredsstillelse av lyst knyttet til kroppslige funksjoner. Et tradisjonelt psykodynamisk perspektiv tar utgangspunkt i at utvikling foregår i diskontinuerlige trinn, altså at hvert stadium inneholder ulike temaer for utviklingen. Samtidig forutsetter et psykodynamisk perspektiv kontinuitet, altså sammenheng mellom erfaringer i barndommen og senere utvikling.

Et kognitivt perspektiv på utvikling tar utgangspunkt i en blanding av arv og miljø. Vi har innebygget mentale strukturer i form av skjemaer (kapittel 6) og hukommelse (kapittel 7). Disse mentale strukturene endres gjennom erfaring. Ifølge Jean Piaget (1896–1980) kan utvikling av strukturer og skjemaer knyttes til ulike stadier for trinnvis kognitiv utvikling. Det kan du lese om senere i dette kapittelet. Andre kognitive teorier beskriver en gradvis utvikling av kognitive

ferdigheter i form av økt kapasitet for å bearbeide informasjon og oppnå bedre hukommelse gjennom utviklingen.

Det humanistiske perspektivet tar utgangspunkt i at mennesker er motiverte av vekst og selvrealisering. Ifølge Rogers (1902–1987) er selvrealisering vårt endelige mål. Selvrealisering betyr å realisere sine evner og muligheter. Dette er en kontinuerlig prosess vi alle streber mot å oppnå.

Det trekkteoretiske perspektivet tar utgangspunkt i at vi er født med individuelle forskjeller i temperament. Dette handler om forskjeller i aktivitetsnivå og emosjoner (følelser) som er til stede tidlig i utviklingen. Medfødt temperament og miljøerfaringer danner grunnlag for utviklingen av personlighetstrekk, altså stabile mønstre av tanker, følelser og atferd. humanistiske

trekkteoretiske

biologisk perspektiv psykodynamisk perspektiv

kognitivt perspektiv

humanistisk perspektiv

trekkteoretisk perspektiv

Medfødte egenskaper i form av gener, hormoner og nervesystemet er avgjørende for utviklingen Utviklingen er diskontinuerlig og trinnvis

Utviklingen er stabil fordi barndomserfaringer er viktig for utvikling i voksen alder

Vi er født med drifter/instinkter

Personligheten formes som resultat av tilfredsstillelse/frustrasjon av drifter på ulike stadier Utviklingen av intellektuelle ferdigheter (intelligens) kan forklares ut fra et samspill mellom arv og miljø

Utviklingen av kognitive ferdigheter kan være trinnvis eller gradvis Vi er født med en tendens til selvrealisering

Grunnlaget for vår selvfølelse er egen og andres anerkjennelse av våre erfaringer

Fokus på her-og-nå-opplevelser selv om erfaringer i barndommen er viktige

Gradvis utvikling Medfødt temperament danner grunnlag for personlighetstrekk

Personlighetstrekk kan forklares både av arv og miljø

Til sammen utgjør alle disse perspektivene forskjellige syn på utvikling. De har ulikt syn på betydningen av arv og miljø, kontinuitet og diskontinuitet og om utvikling foregår trinnvis eller gradvis.

Som vi skal se nedenfor, har noen av disse teoretiske perspektivene betydning for å forklare utvikling av spesifikke egenskaper. De egenskapene vi skal se nærmere på, er personlighet, identitet og tilknytning.