Vitenskapelige tilnærminger og perspektiver på psykologi

Vitenskapelige tilnærminger og perspektiver på psykologi

For å forstå atferd og mentale prosesser er det utviklet en rekke ulike tilnærminger og perspektiver innenfor psykologien. Et psykologisk perspektiv er en tilnærming til å forstå en del av vår atferd og våre mentale prosesser. Noen perspektiver forklarer et bredt spekter av atferd og mentale prosesser. Andre perspektiver forklarer en mindre del. De fleste av perspektivene nedenfor blir beskrevet senere i denne boken.

En bestemt vitenskapelig tilnærming til studiet av psykologi kan beskrives som et perspektiv. Hvert perspektiv har bestemte antakelser om atferd og mentale prosesser. Perspektivene forteller noe om hvordan mennesker fungerer, hva som er verdt å studere, og hvilke forskningsmetoder som er riktig å bruke for å undersøke ulike problemstillinger. Innenfor hvert enkelt perspektiv kan det være mange ulike teorier, men de deler en del grunnleggende antakelser.

Hvert av disse perspektivene gjør bruk av ulike metoder, som vist tidligere i dette kapittelet. Derfor vil fremstillingen nedenfor også vise hvordan hvert perspektiv vektlegger ulike metoder for å komme frem til kunnskap om psykologi. Vi skal nå se nærmere på fem ulike perspektiver på psykologi: biologisk, psykodynamisk, atferdsteoretisk, kognitivt og humanistisk perspektiv.

det biologiske perspektivet

Det biologiske perspektivet tar utgangspunkt i at all atferd og alle opplevelser kan forklares med biologiske årsaker. Kroppen har ulike systemer som sørger for bearbeiding av signaler. Nervesystemet sender impulser fra hjernen og ut til hele kroppen. Hormonsystemet sender signalstoffer gjennom blodet. Begge disse systemene påvirker atferd og mentale prosesser. Systemene er utformet av våre arvelige egenskaper, altså det vi kaller gener. Det biologiske perspektivet undersøker hvordan disse arvelige egenskaper påvirker atferd.

Det biologiske perspektivet forsøker å forklare og forstå det biologiske grunnlaget for atferd og mentale prosesser. Det biologiske grunnlaget for atferd kan hjelpe oss i tilpasningen til omgivelsene, og denne tilpasningen er et resultat av menneskets evolusjonshistorie. Dermed danner det biologiske perspektivet også et grunnlag for det som kalles evolusjonspsykologi. Dette perspektivet er derfor viktig for å forstå hvordan atferd er et resultat av hvordan mennesker har tilpasset seg ytre krav gjennom evolusjonen. For eksempel har forskning vist at etter at en kvinne har født barn, synker nivået av hormonet testosteron hos mannen hennes med 30 prosent (Gettler mfl., 2011). Et lavere nivå av testosteron fører til at mannen blir mer omsorgsfull, mindre aggressiv og har mindre risiko for å være utro. Dette er egenskaper som er gunstige i en familesituasjon med et lite barn.

Et biologisk perspektiv tar også for seg hvordan skader i bestemte deler av hjernen påvirker atferd. For eksempel kan hjerneslag eller hjerneblødning påvirke språkfunksjonen, eller det kan oppstå skader på hukommelsen som følge av langvarig rusmisbruk.

Det biologiske perspektivet bruker forskningsmetoder som måler aktiviteten i kroppen og i nervesystemet. For eksempel er det mulig å bruke maskiner som måler gjennomstrømningen av blod i bestemte områder av hjernen. Dette viser hvor i hjernen det foregår mest aktivitet. Det er også mulig å sette små sensorer på huden for å måle hvor mye strøm huden kan lede. Dersom huden leder mye strøm, tyder det på høy aktivitet i kroppens nervesystem. Det er mulig å utsette forsøkspersoner for belastende situasjoner, og så måle på huden hvor mye denne situasjonen påvirker aktiviteten i nervesystemet.

Forskningsmetoden i biologisk psykologi setter altså objektive mål på hva som skjer i kroppen og i nervesystemet. Så er det mulig å undersøke hvordan disse målingene har sammenheng med hva en forsøksperson blir utsatt for, eller hva vedkommende tenker, føler eller opplever.

Hva kjennetegner et biologisk perspektiv på psykologi?

psykoanalyse

id

superego ego

det psykodynamiske perspektivet

Det psykodynamiske perspektivet har sitt utgangspunkt i arbeidet til den østerrikske legen Sigmund Freud (1856–1939). Freud mente at vi alle er drevet av seksuelle og aggressive drifter som er ubevisste for oss. Han hevdet at vi egentlig ikke har så mye bevisst kontroll over eget liv. Det beste vi kan håpe på, er å bli i stand til å få utløp for våre drifter på en måte som er akseptabel for samfunnet rundt oss.

For å hjelpe andre til å gjøre dette utviklet Freud en egen terapiform, nemlig psykoanalysen. På bakgrunn av erfaringer med pasienter laget han en teori om vårt indre liv som et samspill mellom ulike krefter eller instanser. En instans er en beskrivelse av en mental funksjon, altså noe vi har inne i oss. Han forklarte at seksualitet og aggresjon er ubevisste drifter, altså fysiske behov som søker tilfredsstillelse. Disse driftene er representert av id, som søker tilfredsstillelse av lyster. I tillegg har vi en «indre samvittighet» som vurderer om tilfredsstillelsen av driftene er akseptable eller uakseptable. Dette kalte Freud for superego. Til slutt har vi ego, som forhandler mellom id og superego, og som forholder seg til krav fra omverdenen og realitetene.

Forholdet mellom alle tre instansene (id, ego og superego) gir en indre dynamikk mellom ulike drifter, ønsker og behov. Derfor kalles dette perspektivet på psykologien også for et psykodynamisk perspektiv.

Mange av ideene til Freud er sterkt kritisert og har liten støtte i moderne forskning. Men det psykodynamiske perspektivet har utviklet seg mye etter Freud. Dessuten er samtaleterapi der psykologen hjelper pasienten til å utforske motsetninger i sitt indre liv, fremdeles en del av moderne behandling.

Forskningsmetodene innenfor det psykodynamiske perspektivet gikk i utgangspunktet ut på å utforske det indre livet til pasienter ved å høre på deres frie assosiasjoner. Dette kan betraktes som et slags intervju. Terapeuten tolket det pasienten fortalte, og brukte en psykoanalytisk forklaring på å forstå dette. Problemet med denne metoden er at forskningsresultatene blir vanskelige å tilbakevise

forandre forskere. Terapeuten kan lete etter bekreftelser på sin forklaring av problemene til pasienten, men terapeuten har ingen mulighet til å teste ut en antakelse (hypotese) på en systematisk og kontrollert måte. Mange vil hevde at dette er uvitenskapelig. På den annen side kan deler av psykoanalysen studeres systematisk. For eksempel er det mulig å måle og vurdere bruk av ulike forsvarsmekanismer mot hvordan hver enkelt person er i stand til å tilpasse seg krav fra omgivelsene (Valliant, 2000).

Hva kjennetegner et psykodynamisk perspektiv på psykologi?

det atferdsanalytiske perspektivet

Å studere atferd står helt sentralt innenfor psykologien. Det atferdsanalytiske perspektivet har som utgangspunkt at det eneste vi kan få sikker kunnskap om, er atferd som det er mulig å observere. Et annet utgangspunkt går ut på at all atferd blir kontrollert av omgivelsene.

Ivan P. Pavlov (1849–1936) undersøkte hvordan reflekser hos dyr oppstod spontant. Han fant at en hund kunne salivere (sikle) når den fikk mat. Etter hvert oppdaget Pavlov at hunden saliverte også til en rekke andre hendelser. For eksempel var det tilstrekkelig at hunden så en assistent som kom med maten. Pavlov forklarte dette med assosiasjoner, altså forbindelser mellom hendelser. Når en hund assosierer (forbinder) en assistent med mat, vil hunden gi en respons (salivering) også ved synet av assistenten uten at maten er presentert. Slike assosiasjoner mellom ulike typer stimuli og respons kalles for klassisk betinging.

Burrhus F. Skinner (1904–1990) undersøkte hvordan han kunne forme atferd ved å endre miljøet. Han utsatte forsøksdyr for belønning (mat) når de utførte bestemte typer atferd (f.eks. trykke på en spak). Dette kalte han for positiv forsterkning av atferd. Prinsippet om at respons (atferd) som etterfølges av stimuli (belønning) øker sannsynligheten for at responsen blir gjentatt, kalles for positiv forsterkning. Fordi individet (dyret) «opererer» på omgivelsene ved å gi en respons som fører til belønning, kalles dette for operant betinging.

Både klassisk og operant betinging forutsetter at alt vi gjør, er formet av omgivelsene. Vi har ingen fri vilje, men reagerer på det vi blir utsatt for. Og vi tilpasser oss ulike hendelser på en passiv måte (klassisk betinging) eller på en aktiv måte (operant betinging).

Fordi psykologien handler om atferd som vi kan observere, er det fullt mulig å studere atferd ikke bare blant mennesker, men også blant dyr. Behaviorismen forutsetter at det er mulig å si noe om menneskelig atferd ved å studere dyr. Den forutsetter også at det eneste vi kan få sikker (objektiv) kunnskap om, er observerbar atferd. Fordi hensikten med behaviorismen er å si noe om hva som forklarer og påvirker atferd, bruker den kontrollerte eksperimenter der det er mulig å undersøke hvordan uavhengige variabler (f.eks. belønning) påvirker avhengige variabler (atferd). klassisk betinging

operant betinging

Hva kjennetegner et atferdsanalytisk perspektiv på psykologi?

det kognitive perspektivet

Det kognitive perspektivet forsøker å finne ut av hvordan vi tilegner oss kunnskap og forståelse av omverdenen ved å bruke ulike mentale prosesser, for eksempel tenking, språk og hukommelse. Kognisjon handler om bearbeiding av kunnskap som en informasjonsprosess. Vi mennesker bearbeider inntrykk fra omverdenen og kommer frem til et resultat som påvirker atferd, tanker og følelser. Dette kan sammenlignes med hvordan en datamaskin blir foret med informasjon og bearbeider denne.

Mens atferdsteori kan si noe om hva som former enkel atferd, kan den ikke si mye om hvordan vi utvikler kompliserte ferdigheter, som å lære et språk. Noam Chomsky (1959) kritiserte Skinner for at han ikke greide å forklare dette på en god måte. Chomsky forutsetter at vi har en kognitiv mekanisme som gjør oss i stand til å lære språk, og at vi mennesker har en slags universal grammatikk som setter en ramme for hvordan vi kan bruke språket, uansett hvilket språk det er snakk om. Dermed kan ikke språklæring bare forklares av ytre stimulans, slik det atferdsteoretiske perspektivet forutsetter.

Det kognitive perspektivet bruker gjerne eksperimenter på mennesker i laboratorier, for eksempel ved å undersøke hva som påvirker oppmerksomhet, hukommelse og bearbeiding av informasjon. Dette perspektivet har også stor betydning for psykoterapi. Et enkelt eksempel på kognitiv terapi er en undersøkelse av hvordan en pasient forklarer årsaken til en negativ hendelse. Dersom pasienten tenker «det var sikkert min skyld», kan terapeuten hjelpe til med å finne alternative årsaksforklaringer (f.eks. «det var en uheldig situasjon»). Slike alternative årsaksforklaringer til negative hendelser kan være effektive i behandling av depresjon.

det humanistiske perspektivet

Et utgangspunkt for humanistisk psykologi er at våre tanker, atferd og følelser er knyttet til indre opplevelser og til hvordan vi oppfatter oss selv som personer. Vi er ikke styrt av omgivelsene (atferdsteoretisk perspektiv) eller av ubevisste drifter (psykodynamisk perspektiv). Alle mennesker er unike og har fri vilje til å endre seg.

Det endelige målet for hver enkelt av oss kalles selvrealisering. Det betyr å realisere eget potensial, altså å utvikle egne evner og talenter. For å bidra med dette er det viktig å bli anerkjent for den personen man er. De som er rundt oss, kan gjerne være kritiske til det vi velger å gjøre, men de bør likevel anerkjenne oss som personer med behov for vekst og selvrealisering.

Et alternativ til selvrealisering er å «følge strømmen» ved å oppføre seg som andre forventer og tilpasse seg ytre krav. Men ifølge et humanistisk perspektiv vil dette redusere livskvaliteten til den enkelte. Det er nødvendig å lytte til den indre stemmen som forteller hvilke opplevelser og erfaringer som bidrar til selvrealisering, og til hvilke erfaringer som ikke er nødvendige eller til og med reduserer selvrealiseringen.

Fagpersoner innenfor et humanistisk perspektiv har vært mest opptatt av subjektive erfaringer hos enkeltmennesker. Dette er en motsetning til presise observasjoner og eksperimenter innenfor et atferdsteoretisk eller biologisk perspektiv på psykologi. Men noen forskere innenfor humanistisk psykologi, for eksempel Carl Rogers (1902–1987), har kombinert interessen for å få informasjon om subjektiv erfaring ved å bruke intervju som metode med innsamling av objektive data. En videreføring av det humanistiske perspektivet er positiv psykologi, og denne retningen innenfor psykologien undersøker vekst og selvrealisering med mer systematisk forskning.

Hva kjennetegner et kognitivt perspektiv på psykologi?

Hva kjennetegner et humanistisk perspektiv på psykologi?

perspektiv og tilnærming beskrivelse

Biologisk

Atferd og mentale prosesser er resultat av aktivitet i kroppens systemer (nervesystemet og hormonsystemet) Psykodynamisk Atferd og mentale prosesser er resultat av indre konflikter og tilfredsstillelse av impulser med opphav i det ubevisste Atferdsanalytisk Atferd og mentale prosesser er resultat av innlæring av sammenhengen mellom individets respons og ytre hendelser som konsekvens av denne responsen

Kognitivt

Atferd og mentale prosesser er resultat av informasjonsprosesser som styrer hukommelse, tanker, vurderinger og beslutninger Humanistisk Atferd og mentale prosesser er resultat av frie valg med et endelig mål om selvrealisering

bruk av metode

Registrering av fysiologisk aktivitet i nervesystemet

Undersøkelse av enkeltpasienter i behandling (psykoterapi) ved hjelp av casestudier og intervjuer

Observasjon av atferd og eksperimentelle undersøkelser av forholdet mellom ytre påvirkning og individets respons

Undersøkelse av informasjonsprosesser i eksperimentelle studer og selvrapportering av kognitive faktorer

Undersøkelse av subjektive erfaringer (casestudier) ved bruk av intervjuer

Dypere inn i fagstoffet hva er forskjellen på et perspektiv og en teori?

En psykologisk teori er en samling antakelser (hypoteser) som kan beskrive noe om atferd og mentale prosesser. Teorien gir også en forklaring på hvorfor atferd og mentale prosesser oppstår. For eksempel kan en psykologisk teori forklare hvorfor angst oppstår. Én slik teori går ut på at vi opplever angst i en bestemt situasjon fordi vi har opplevd angst tidligere i en lignende situasjon. Dermed reagerer vi med angst i begge situasjoner, fordi vi forbinder dem med hverandre. Dette kalles for generalisering og er en del av teorien om klassisk betinging (les mer om dette i kapittel 8). Generalisering og klassisk betinging er teorier som tilhører det atferdsanalytiske perspektivet. Det atferdsanalytiske perspektivet inneholder også andre teorier om læring, for eksempel operant betinging. Dermed kan vi si at en teori er en spesifikk del av et større perspektiv. Hvert perspektiv inneholder flere teorier som har noe til felles. For det atferdsanalytiske perspektivet er det interessen for studiet av atferd som er fellesnevneren for alle teorier innenfor dette perspektivet.

noen fagområder av psykologien som bruker ulike perspektiver

Hittil har vi sett på psykologi som vitenskap, bruk av metoder og ulike perspektiver på psykologi. Men psykologien tar også for seg ulike deler av menneskelig atferd og opplevelser. Dette kan vi kalle for ulike fagområder. For eksempel har vi utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, sosialpsykologi og klinisk psykologi. Vi skal nå se på hvordan ulike fagområder gjør bruk av forskjellige perspektiver, tilnærminger og metoder.

Utviklingspsykologi handler blant annet om utvikling av kognitive og sosiale ferdigheter gjennom hele livsløpet. Personlighetspsykologi handler om studiet av relativt stabile individuelle forskjeller i atferd, følelser og tanker. Begge disse fagområdene bruker flere ulike perspektiver og metoder. I et psykologisk perspektiv har utvikling sammenheng med biologiske modning av nervesystemet og hormonsystemet. Det kan også forklares som emosjonell, sosial og personlighetsmessig utvikling som er mulig å forklare med et psykodynamisk perspektiv. Et kognitivt perspektiv kan forklare utvikling av tenking og intelligens. Til slutt kan et humanistisk perspektiv forklare utvikling som vekst og selvrealisering Fordi utviklingspsykologi også handler om utvikling av personlighet, er alle disse perspektivene viktige for personlighetspsykologien. Personlighets- og utviklingspsykologi gjør bruk av både beskrivende og eksperimentelle metoder. Men når det gjelder forskning på utvikling generelt og utvikling av personlighet spesielt, er lengdesnittstudier spesielt nyttige. Ved å følge personer over lang tid er det mulig å få god kunnskap om utvikling og personlighet.

Sosialpsykologien handler om hvordan mennesker fungerer i sosiale sammenhenger. Denne delen av psykologien har for det meste benyttet et kognitivt og et atferdsteoretisk perspektiv. Forskere er ute etter å observere atferd og opplevelser i ulike sosiale sammenhenger, for eksempel i grupper. I dette arbeidet kan forskere observere grupper ved å bruke feltundersøkelser. Men de kan også måle holdninger og normer med bruk av spørreskjemaundersøkelser. Til slutt er det mulig å bruke eksperimentelle metoder for å undersøke hvordan sosial påvirkning har en effekt på medlemmer i en gruppe.

Klinisk psykologi handler om å forstå psykiske plager og lidelser og å behandle disse. Da er det særlig nyttig med kunnskap fra samtlige perspektiver. I de senere år har et kognitivt perspektiv på psykoterapi blitt stadig viktigere, men også det psykodynamiske, atferdsanalytiske og humanistiske perspektivet er viktig. Det kliniske fagområdet gjør bruk av beskrivende metoder for å forstå og forklare hva som skjer under behandling. Dette perspektivet kan også bruke eksperimentelle metoder for å undersøke effekten av ulike behandlingsmetoder. fagområder

utviklingspsykologi personlighetspsykologi

sosialpsykologi

klinisk psykologi

Beskriv noen fagområder i psykologien.

vurdering av forskjellige forklaringer på psykologiske problemstillinger

Hittil har vi sett at psykologien kan deles inn i ulike perspektiver. Hvert av disse perspektivene kan forklare ulike psykologiske fenomener. For å vise dette skal vi ta utgangspunkt i en helt bestemt problemstilling, nemlig hvordan forelskelse, kjærlighet og parforhold oppstår.

→

EKSEMPEL: Nora (18 år) er forelsket i en gutt, og de har blitt kjærester. Nora tenker mye på kjæresten og føler seg glad når hun gjør det. Da merker hun også at hjertet banker hardt. Nora og kjæresten er mye sammen. De går turer og besøker felles venner. Det hender at de krangler litt, men det går fort over. Mange synes det er flott at de to er blitt sammen. Andre er mer kritiske og synes at de ikke passer sammen som par. De forstår ikke hva Nora ser i kjæresten sin. Nora tenker at de som er kritiske, er misunnelige eller sjalu. Hun synes det er fint å bli kjent med vennene til kjæresten. Det er som å bli del av en ny gruppe mennesker som hun føler tilhørighet til.

Hvordan kan ulike perspektiver på psykologi forklare alt som foregår når to personer finner hverandre og etablerer et kjærlighetsforhold?

Biologisk perspektiv

Et biologisk perspektiv på forelskelse, kjærlighet og parforhold handler om at kroppen aktiveres når vi tenker på eller er sammen med en partner som vi har følelser for. Denne fysiologiske aktiveringen består i at nervesystemet reagerer og sender ut signaler i kroppen. Disse signalene fører blant annet til at hjertet banker fortere, og pulsen øker. Nervesystemet sender ut signaler som styrer hormonene, altså signalstoffer som strømmer rundt i blodbanene og kan påvirke ulike organer i kroppen. Ved forelskelse og kjærlighet utskilles hormonet oksytocin. Det er aktivt når vi føler nærhet til andre mennesker. Oksytocin får oss til å ta ekstra godt vare på hverandre og har sammenheng med opplevelse av tillit mellom mennesker. I tillegg utskilles et signalstoff i hjernen som heter dopamin. Det har sammenheng med å føle glede og belønning. Ved forelskelse reduseres aktiviteten i deler av hjernen som registrerer angst og aggresjon. Samtidig hemmes aktiviteten i deler av hjernen som er viktige for kritisk sans, planlegging, negative følelser, sosiale vurderinger og vurdering av tillit og frykt (Hart, 2009). Dette er nok en årsak til at forelskelse er beskrevet som en form for «midlertidig galskap».

Et biologisk perspektiv handler også om hvordan våre arvelige (genetiske) egenskaper er et resultat av tilpasning til evolusjonen. Fra dette perspektivet er forelskelse, kjærlighet og parforhold en naturlig forutsetning for menneskehetens overlevelse og reproduksjon. For å bringe slekten videre er vi avhengig av å reprodusere oss. I tillegg er det selvsagt nødvendig å ta vare på det lille barnet som behøver omsorg. Et parforhold gir gode forutsetninger for dette. Dermed er det hensiktsmessig at foreldre knytter seg til hverandre og til barnet. Denne tilknytningen øker mulighet for reproduksjon og overlevelse for barnet. Romantisk kjærlighet har antakeligvis utviklet seg gjennom evolusjonen for å få hver enkelt av oss til å rette vår kjærlighet mot én bestemt person om gangen. oksytocin

dopamin

Psykodynamisk perspektiv

Et psykodynamisk perspektiv på forelskelse, kjærlighet og parforhold handler om å ha noen ubevisste psykologiske ønsker i form av seksuell og aggressiv energi som vi «investerer» i en annen person. I et parforhold er det mulig å få tilfredsstilt denne driftsenergien på en trygg måte. Det er mulig å dele seksualitet og kjærlige følelser, men også mulig å være sint av og til uten at partneren nødvendigvis forlater deg. Selve tilknytningen til den andre personen kan minne deg om tilknytningen du opplevde til dem som tok vare på deg da du var liten. Det er som om partneren du har i voksen alder, blir en «emosjonell tidsmaskin», en person som gjør at du kan gjenoppleve tilknytningen og tryggheten som barn. Et psykodynamisk perspektiv kan også forklare hvordan vi i begynnelsen av et parforhold bare ser positive egenskaper hos den andre. Vi ser bare positive sider hos den andre fordi vi ennå ikke har erkjent at vedkommende også kan ha negative sider, som alle andre mennesker. Ensidig beundring av den andre bidrar til å øke interessen for partneren i begynnelsen av forholdet og styrker det emosjonelle båndet.

Atferdsanalytisk perspektiv

Et atferdsanalytisk perspektiv på forelskelse, kjærlighet og parforhold kan brukes til å forstå hvordan vi knytter (assosierer) bestemte opplevelser til en person eller en situasjon. Kanskje to partnere møtte hverandre i en situasjon med god stemning, for eksempel på en fest med mange hyggelige mennesker, god mat, dans og musikk.

Den fremtidige partneren ble en del av hele denne opplevelsen, og det var lett å knytte vedkommende til alt det positive som skjedde på denne festen. Da paret knyttet kontakt, fikk de etter hvert nye opplevelser som også ble knyttet til dem som et par. Alle disse sammenhengene er assosiasjoner som er lært gjennom erfaring, og som forsterker relasjonen mellom de to personene.

Kognitivt perspektiv

Et kognitivt perspektiv på forelskelse, kjærlighet og parforhold handler om å forstå samspillet mellom personene som opplever dette, atferden deres og omgivelsene. Et par som er i et kjærlighetsforhold, vil ha forventninger til hverandre om at den andre stiller opp og oppfører seg støttende i hverdagen. Disse forventingene er tanker om den andre, altså en kognitiv faktor. Tankene kan oppstå i en situasjon der omgivelsene er ekstra krevende og behovet for støtte fra partneren er tilsvarende stort. Alle forventninger og antakelser en person har om sin partner, organiseres i det vi kaller for skjemaer. Et skjema er en indre arbeidsmodell eller en «mental snarvei» som gjør at hver av partene i et parforhold hurtig og effektivt forstår hva den andre parten har til hensikt å gjøre i en bestemt situasjon. Dermed blir det enklere å forstå hverandre og å leve sammen.

Humanistisk perspektiv

Et humanistisk perspektiv på forelskelse, kjærlighet og parforhold handler om opplevelser som kan bidra til vekst og selvrealisering. For å vurdere om opplevelser med partneren bidrar til selvrealisering har vi et indre verdisystem som vurderer disse opplevelsene. Du kan ha en opplevelse av at partneren er «bra for deg» dersom vedkommende anerkjenner deg som den personen du faktisk er. Et velfungerende parforhold består av to personer som anerkjenner hverandres verdier og behov for vekst. Dermed blir et parforhold to verdisystemer som møtes der begge anerkjenner hverandres verdier og behovet for å realisere seg selv innenfor rammene av dette parforholdet.

I et humanistisk perspektiv er opplevelse av frihet en forutsetning for vekst. Frihet kan synes å være en motsetning til å forplikte seg innenfor rammene av et parforhold. På den annen side kan et parforhold dekke et behov for trygghet og tilhørighet, og det er ingen nødvendig motsetning mellom frihet og tilhørighet. Å være fri innebærer ikke et fravær av forpliktelser, men at man selv har valgt å være i et parforhold. I dette ligger også et paradoks: Selv om parforholdet er en forpliktende relasjon, er det opp til hver av partene å velge fritt på ethvert tidspunkt om de ønsker å bli i parforholdet, eller om de ønsker å gå. Dermed kan parforholdet betraktes som en spenning mellom trygghet og valgfrihet. Det humanistiske perspektivet beskriver slike grunnleggende forutsetninger i tilværelsen som en del av det å være et menneske.

et psykologisk problem kan ha flere forklaringer

Ovenfor så vi hvordan ulike psykologiske perspektiver kan forklare forelskelse, kjærlighet og parforhold. Men ofte handler psykologi om å løse et problem som skaper vansker. Problemene kan være så store at de går ut over livskvaliteten. For eksempel kan det være vanskelig å fungere sosialt eller i en arbeidssituasjon.

Nedenfor skal vi se på et tenkt eksempel på en person som har det strevsomt, og vi skal undersøke ulike forklaringer på problemene han opplever. Eksempelet er tilpasset fra Wilkinson og Campbell (1997) og er som følger:

En mann jobber på et kontor. Han er nokså sjenert og føler seg ikke selvsikker nok til å delta sosialt sammen med sine kolleger. Noen ganger blir han utnyttet av kollegene til å utføre ekstra arbeid, og han klarer ikke å si nei til dette. En dag diskuterer fem kolleger problemene som denne mannen har, og de kommer med ulike forklaringer på hvordan han oppfører seg.

➊Han er rett og slett bare født sånn. Vi mennesker har litt ulike hjerner, og sånn er det bare.

➋Han har hatt en ulykkelig barndom. Hans far døde da han var ung, og moren er nokså merkelig.

➌Han har aldri lært hvordan han skal oppføre seg sammen med andre mennesker. Hans mor straffet ham hver gang han forsøkte å hevde seg selv.

➍Han har aldri hatt en rollemodell som kunne ha vist hvordan han skulle mestre livet. Han forventer alltid at han ikke skal lykkes i sosiale situasjoner.

➎Han har aldri hatt muligheten til å vise hvem han virkelig er. Hadde han fått mer positiv anerkjennelse av seg selv som person, hadde han også vært mer selvsikker.

Hver av disse forklaringene har sammenheng med hvert av de fem perspektivene på psykologi som vi beskrev ovenfor. Kan du se hvilket av perspektivene som passer til hver forklaring? Svaret får du her: 1 biologisk, 2 psykodynamisk, 3 atferdsanalytisk, 4 kognitivt og 5 humanistisk.