Psykologi og medisin

oppfordringene til å endre og forbedre seg selv kan skape et press som gjør folk sykere. Det er også viktig å være opptatt av å bidra til samfunnet rundt seg, ikke bare vende oppmerksomheten innover mot seg selv og sine egne problemer. Som kontrast til alle som påstår at det er viktig å tenke positivt, hevder Brinkmann at det er viktig å tenke på det som er negativt. De som tar innover seg at livet er forgjengelig, vil sette mer pris på tilværelsen. Han anbefaler også å lese romaner i stedet for selvhjelpslitteratur. Romaner gir mulighet til å forstå at livet er komplisert og uforutsigbart, mens selvhjelpslitteratur kan forlede oss til å tro at vi kan kontrollere det meste. Dette er en kritikk av all selvhjelpslitteratur som oppfordrer oss til forandring, forbedring, positiv tenking og selvutvikling.

Mye psykologisk praksis handler om å hjelpe mennesker med problemer. Psykologisk praksis har dermed noe til felles med medisinsk praksis. Både psykologien og medisinen gir oss kunnskap som er til nytte for å hjelpe mennesker med ulike plager og lidelser. En som jobber innenfor psykologifaget, bruker psykologisk kunnskap og metoder for å hjelpe mennesker, for eksempel samtaleterapi. En lege arbeider innenfor en medisinsk tradisjon. Der er det oftest en nokså klar fysisk årsak til et problem. Legen bruker ofte medikamenter som lindrer eller løser problemene. En som jobber med klinisk psykologi skriver ikke ut medikamenter til pasientene. Men en klinisk psykolog kan samarbeide med en lege eller psykiater som kan gjøre dette.

Selv om medisin og psykologi er to forskjellige fagområder, kan psykologisk kunnskap ha stor betydning innenfor medisinsk praksis. En pasient må ofte gjøre noe for at legens behandling skal virke, for eksempel ta medisinen legen har skrevet ut. Men hva om pasienten ikke tar medisinen? En dansk undersøkelse (Horwitz, Reuther, Andersen, 2009) viste at en tredjedel av pasientene ikke tar medisinen sin. En viktig årsak til dette er frykt for bivirkninger. De fleste pasienter leser informasjonen som følger med medisinen, og der står det alltid noe om eventuelle bivirkninger. Undersøkelsen viste at de fleste (77 prosent) av pasientene la størst vekt på den delen av informasjonen som handler om bivirkninger.

Dette viser at også når vi behandler sykdommer med medisin, spiller psykologien inn. Vi kan ikke bare gi pasienten medisinen og så forutsette at behandlingen går bra. Dersom pasienten ikke tar medisinen på grunn av frykt for bivirkninger, er det nødvendig å ta dette på alvor og bruke psykologisk kunnskap til å gjøre noe med

Beskriv noen fordeler og ulemper med å bruke psykologi som selvhjelp.

Hvordan foregår samspillet mellom psykologi og medisin? denne frykten. Vi vet at informasjon som skaper frykt, gjør et stort inntrykk på oss. Det er kanskje mulig å informere pasienten om bivirkninger ved medisinen på en annen måte, slik at det ikke skaper for mye frykt. Men dette forutsetter at medisinsk behandling også inkluderer psykologisk kunnskap, slik at pasienten følger opp behandlingen som legen har gitt.

I tillegg til behandling med medikamenter er det ofte nødvendig med livsstilsendringer for å forebygge og behandle fysiske helseplager. En vanlig utfordring er en kombinasjon av overvekt og lite fysisk aktivitet, noen ganger også overdreven bruk av rusmidler. Dette kan en lege ta opp med pasienten. Men løsningen på slike problemer er sjelden medisinske. Det handler om endring av pasientens atferd. Psykologien gir kunnskap om hvordan atferd etableres og endres, for eksempel hvorfor det er viktig å etablere nye vaner og rutiner (bevege seg mer og spise sunnere), og hva som kreves for å gjøre dette. Ikke minst gir psykologien kunnskap om hvordan det er mulig å motivere en pasient til å foreta slike livsstilsendringer. Du kan lese mer om motivasjon i kapittel 9.

Det kan også være viktig med medisinsk kunnskap for de som arbeider med psykologisk behandling. Noen pasienter som går i psykoterapi, kan i tillegg få behandling med medikamenter som påvirker denne behandlingen. I tillegg kan noen psykologiske lidelser forklares av fysiologiske årsaker. For eksempel kan forstyrrelser i kroppens signalsystemer forårsake psykiske lidelser. Dette kan du lese mer om i kapittel 5. I slike tilfeller er det viktig at pasienten også får tilbud om medisinsk behandling, ikke bare psykoterapi.