Informasjon som kan brukes til å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

Hittil i dette kapittelet har vi undersøkt psykologien som vitenskap, vurdert ulike metoder og sett på forskjellige psykologiske perspektiver. Kunnskap om psykologi har gitt oss svar på mange faglige spørsmål og problemstillinger. Likevel er det viktig å vite noe om hvordan det er mulig å finne og vurdere all informasjonen som ligger til grunn for kunnskap om psykologi. Psykologisk forskning er full av vitenskapelige studier, og det er krevende å få oversikt over all kunnskapen som den har gitt oss.

Det finnes mange ressurser som kan gjøre dette arbeide lettere for oss. En åpenbar kilde til informasjon er ulike ressurser vi kan finne på internett. Men det er viktig å vurdere denne informasjonen. Først når vi har funnet informasjonen og vurdert den, kan vi bruke den til å analysere faglige spørsmål og problemstillinger.

Gi eksempler på hvor det er mulig å finne fagkunnskap om psykologi.

hvordan finne informasjon?

Informasjon om psykologisk kunnskap finnes i bøker, i tidsskrifter, på internett og i andre medier. Denne læreboken bygger på kunnskap fra en rekke kilder, også resultater fra forskning. Lærebøker er nyttige for å få en bearbeidet oversikt over et fagfelt. Det hjelper elever og studenter som skal få sin første introduksjon til et fag.

Dersom du søker mer kunnskap om spesielle temaer, er det mulig å finne fagbøker som i større grad enn lærebøker viser til forskningsbasert kunnskap. Slike bøker er oftest ment for de som allerede har en del kunnskap, og som søker mer detaljert informasjon.

Vitenskapelige artikler publiseres i vitenskapelige tidsskrifter. De fleste vitenskapelige tidsskrifter er seriøse og vurderer hver enkelt artikkel nøye før den blir publisert. Dermed kan vi stole på informasjonen som står der. Noen ganger kan det likevel forekomme feil i artikler. Selv om disse feilene blir liggende i ferdige publikasjoner, er det mulig å korrigere dem. Tidsskriftet kan da sende ut informasjon som gjør leserne oppmerksom på hva som er feil i en bestemt artikkel.

Noen tidsskrifter publiserer forskning som har virkelig høy kvalitet og som i tillegg er original og nyskapende. Slike tidsskrifter havner på toppen av ulike rangeringer, slik at forskere og andre fagpersoner får vite hvor bra nettopp dette tidsskriftet er.

Det finnes også informasjon om psykologisk fagkunnskap i populærvitenskapelige tidsskrifter som er lettere tilgjengelig. Slike artikler gir en enklere fremstilling av et psykologisk tema, og viser oftest til forskning som underbygger dette temaet. Et eksempel på et amerikansk tidsskrift som også ligger tilgjengelig på internett, er Psychology Today. Et annet eksempel er nettstedet Simply Psychology.org. I Norge publiserer nettstedet psykologisk.no vitenskapelige artikler om psykologi, det samme gjør Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Til slutt finnes en rekke oppslagsverk som i tillegg til all mulig annen kunnskap inneholder informasjon om psykologi. Wikipedia og Store Norske Leksikon (snl.no) er eksempler på dette. Ved bruk av oppslagsverk er det er lurt å undersøke holdbarheten i påstandene de legger fram. Oppslagsverk viser ofte til ulike kilder, for eksempel forskningsartikler, og da er det mulig å søke seg frem til disse artiklene for å finne ut om fremstillingen i oppslagsverket faktisk er riktig. Databasen Google Scholar inneholder omtrent alle forskningsartikler som det er verdt å undersøke. Et søk på denne databasen gir deg svar på det meste innenfor forskning som er publisert.

bruk av informasjon for å løse en faglig problemstilling

Når du har funnet og vurdert informasjonen, er det på tide å bruke den til noe. Ofte skal du svare på et faglig spørsmål i en øvingsoppgave på skolen eller på en eksamensoppgave. Mange ganger er det mulig å problematisere selve oppgaveteksten, slik at du kan utlede flere mindre problemer. Et eksempel er følgende oppgave:

→ Hvordan kan et atferdsteoretisk og et kognitivt perspektiv på psykologi forklare læring?

Denne korte oppgaveteksten er det mulig å dele opp i flere problemstillinger. Et par grunnleggende problemstillinger er «Hva er et atferdsteoretisk perspektiv?», «Hva er et kognitivt perspektiv» og ikke minst «Hva er læring?». Alt dette er det mulig å definere, og definisjoner utgjør viktige deler av en besvarelse. «Finnes det ulike teorier innenfor det atferdsteoretiske perspektivet, og har disse teoriene i så fall ulike forklaringer på læring?» er en annen problemstilling. Svar på dette siste spørsmålet krever at vi finner frem til kunnskap om ulike teorier om atferd, og hvordan disse teoriene har sammenheng med læring. «Har det kognitive perspektivet forklart noe med læring som det atferdsteoretiske perspektivet ikke kan forklare?» er også en aktuell problemstilling. «Finnes forskning som støtter noen av disse perspektivene?» kan være en naturlig oppfølging til denne problemstillingen. Dette handler om å finne empiri (forskningsresultater) som hører til hver av teoriene. Til slutt kan vi spørre «Hvilke metoder har forskere brukt for å finne alle disse resultatene?».

For å svare på en oppgave er det altså nyttig å gjøre følgende:

➊Del oppgaven inn i ulike problemstillinger.

➋Presenter teori som har besvart problemstillingene.

➌Vis empiri som støtter eller tilbakeviser teorien eller teoriene.

➍Si noe om hvilken metode eller hvilke metoder som er brukt for å komme frem til empirien.

Disse elementene gir et godt grunnlag for diskusjon. Å diskutere et tema innenfor psykologien krever at vi bruker kunnskap om teori, empiri og metode for å besvare faglige spørsmål og problemstillinger. Gode diskusjoner tar utgangspunkt i problemstillinger og under-

Hvordan er det mulig å bruke teori, empiri og metode for å løse problemstillinger? søker hvordan ulike teorier har besvart problemstillingene, hvordan disse teoriene er støttet av empiri, og hvilken metode forskere har brukt for å finne frem til denne empirien. Noen ganger kan vi diskutere styrker og svakheter ved bestemte funn eller forskningsmetoder, og hvordan dette påvirker holdbarheten av en teori. Andre ganger kan vi diskutere hvor viktig en teori eller et forskningsfunn er for å besvare akkurat de problemstillingene vi har utledet fra oppgaven. Poenget er å bruke fagkunnskap til å diskutere et problem på en selvstendig måte. I stedet for å gjengi noe som står i en bok eller artikkel, bruker vi informasjonen til å løse ett eller flere problemer. Dette viser selvstendig forståelse av ett eller flere temaer innenfor psykologien.

Dypere inn i fagstoffet hvordan undersøke en psykologisk problemstilling?

Et sentralt tema i psykologien er undersøkelser av individuelle forskjeller i mentale evner, altså det vi kaller for intelligens. Intelligens handler om evner til å løse ulike problemer og utfordringer i livet. Det handler om våre generelle mentale ferdigheter til å løse teoretiske og praktiske oppgaver. En problemstilling innenfor intelligensforskning har vært å finne ut av sammenhengen mellom hvor intelligent en voksen person er, og hvor mange år denne personen har gått på skole. En rekke studier har vist at de som har gått lengst på skole, har høyere intelligens (Strenze, 2007). Men hvordan skal vi få en oversikt over alle disse studiene? Hvor sterk er egentlig sammenhengen mellom utdanningsnivå og intelligens? Hva betyr sammenhengen mellom lengde på utdanning og intelligens? Og hva er nytten av denne kunnskapen?

Forskerne Ritchie og Tucker-Drob (2018) stilte følgende spørsmål: Er det virkelig slik at det å bruke flere år på en utdanning øker intelligensnivået? For å undersøke dette laget de en samleanalyse (metaanalyse) som bestod av data fra 42 ulike undersøkelser som inkluderte mer enn 600 000 personer. Ved hjelp av avanserte metoder greide de å finne ut at ett ekstra år med skolegang eller studier øker intelligensnivået med mellom 1 og 5 poeng. I stedet for å lete oss frem til 42 studier som peker i litt ulike retninger, kan vi altså lese metaanalysen til Ritchie og Tucker-Drob (2018). Den gir oss svar på hva alle disse studiene faktisk viser. For myndighetene er det nyttig å vite at større mulighet for utdanning kan øke intelligensnivået i befolkningen. Og for en som går på skole eller studerer, er det også nyttig å vite at det er mulig å øke eget evnenivå ved å ta mer utdanning. I tillegg viser dette eksempelet hvordan det er nyttig å oppsøke studier som gir en oppsummering (metaanalyse) av tidligere forskning for å finne svar på en psykologisk problemstilling.

populære antakelser i psykologi: hva sier forskningen egentlig?

Informasjon om forskningsresultater kan gi oss mye god psykologisk kunnskap. Men noen ganger fester det seg et inntrykk av hva psykologisk forskning har vist som likevel ikke er helt riktig. Noen av disse inntrykkene kan vi få av medier som fremstiller psykologisk kunnskap. For eksempel har det vært en populær antakelse at kvinner som kler seg i rødt, oppfattes som mer attraktive av menn enn kvinner som kler seg i andre farger. Riktignok finnes det studier som støtter denne antakelsen (Elliot & Niesta, 2008). Problemet med denne forskningen er at den består av enkeltstående funn med bruk av et veldig lite antall forsøkspersoner. En senere studie med bruk av et stort antall forsøkspersoner (Peperkoorn, Roberts & Pollet, 2016) viste ingen effekt av å bruke røde klær. Likevel er troen på at røde klær øker kvinners attraktivitet en myte som har festet seg i populærpsykologien.

En annen populær antakelse er at vi har en begrenset mengde viljestyrke, og at vi derfor må være forsiktig med hvordan vi bruker den. Dersom vi for eksempel blir utsatt for fristende kaker og må bruke vår viljestyrke til å motstå fristelsen til å spise disse kakene, har vi mindre viljestyrke igjen for å gjøre andre ting. Det er akkurat som om vi blir «tømt» for viljestyrke. Denne antakelsen bygger på forskning som observerte denne effekten (Baumeister & Vohs, 2003). Men en stor analyse av forskning på viljestyrke har vist at dersom viljestyrke er en begrenset ressurs som svekkes av å bli utsatt for fristelser, så er denne effekten (svekkelsen) liten, og den varierer fra person til person (Dang mfl., 2016). Noen mennesker liker ganske enkelt å gjøre ting som andre oppfatter som «kjedelige», og de har ingen problemer med å bruke sin viljestyrke til å løse nye oppgaver selv om de på forhånd har blitt utsatt for fristelser.

Et siste eksempel er en populær antakelse om at skoleelever og studenter lærer mer effektivt dersom undervisningen blir tilpasset «læringsstilen» til hver enkelt (Dunn mfl., 1996). Noen lærer bedre ved bruk av visuelle bilder og illustrasjoner. Andre lærer bedre om de hører det de skal lære, for eksempel at læreren forteller om faget. Andre igjen lærer best dersom de får mulighet til å bevege seg mens de lærer. Men mange studier har ikke funnet noen slik effekt (Coffield mfl., 2004). En studie viste at selv om elever og studenter kan ha ulike preferanser for måter å lære på, så tilegner de seg ikke mer kunnskap ved å lære på den måten de selv foretrekker (Konoll mfl., 2016). Det er heller slik at ulike læringsoppgaver krever ulike måter å lære på. Det er altså forskjellen mellom læringsoppgaver som er det viktige, ikke forskjellen mellom ulike læringsmetoder elevene ville foretrekke å bruke. Likevel er antakelsen om «læringsstil» populær.

Når vi leser om psykologi og psykologisk forskning i mediene, er det viktig å være klar over at de studiene som viser et oppsiktsvekkende resultat, ofte får stor oppmerksomhet. Men når forskere følger opp slike funn med nye resultater som endrer den opprinnelige konklusjonen, informerer ikke mediene alltid om dette. Dermed sitter vi igjen med et inntrykk av at det opprinnelige funnet er «sannheten».