10 minute read
Hva er psykologi?
før du leser videre
➊Mange har en oppfatning av hva psykologi er. Hva tenker du at psykologien kan gi oss kunnskap om?
➋Du kan finne informasjon om psykologi på ulike nettsteder og i mediene. Har du lest eller hørt om psykologisk kunnskap som vekket din interesse?
➌Psykologi handler om studiet av atferd og opplevelser. Kan du beskrive atferd og opplevelser som du tenker at psykologien har undersøkt?
Hva er psykologi?
psykologi
det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser Begrepet «psykologi» kommer av «psyke», som betyr «sjel», og «logos», som betyr «lære». Dermed betyr psykologi bokstavelig talt «læren om sjelen». Begrepet «sjel» betyr «sinn», «bevissthet» eller «liv».
I dag bruker vi begrepet psykologi for å beskrive det vitenskapelige studiet av atferd og opplevelser, det som også kalles mentale prosesser. Atferd handler om alt som er mulig å observere av ulike handlinger, for eksempel å gå, løpe eller snakke. Mentale prosesser handler om våre tanker, følelser (emosjoner) og andre opplevelser.
Ofte finner vi en sammenheng mellom atferd og mentale prosesser. En person som tenker på noe hyggelig, har gjerne positive følelser og kan oppføre seg på en energisk måte. En person som tenker på noe trist, føler seg kanskje nedstemt og kan være passiv og tilbaketrukket.
På en helt vanlig hverdag foregår det mye som handler om psykologi. Vi planlegger hva vi skal gjøre, utfører ulike gjøremål, gleder oss til hendelser eller tenker tilbake på hva som skjedde i går. Alt dette handler om tanker, følelser og atferd. Det er grunnleggende å kunne forstå sammenhengen mellom alt dette for å forstå psykologi.
→
EKSEMPEL: Nora (18 år) legger merke til at venner hun er sammen med, bruker mobiltelefonen ofte, også i sosiale situasjoner. Hun ønsker å finne ut mer om dette. Én strategi kan være å observere venner når de er sammen med andre, og registrere hvor mye de bruker mobiltelefonen. Dette handler om atferd. En annen strategi kan være å spørre vennene hva de tenker når de bruker mobilen. Kanskje de forventer svar på en melding de sendte, eller de ønsker å kontakte en venn på Snapchat. En tredje strategi kan være å undersøke hva vennene føler når de bruker mobiltelefonen. Kanskje de gleder seg til å få respons på et bilde de la ut på Instagram, eller kanskje de bare kjeder seg. Nora kan undersøke alt dette for å finne ut hva som forklarer bruk av mobiltelefon blant venner.
En fordel med å studere atferd er at den er mulig å observere direkte. Vi kan for eksempel observere når en person bruker mobiltelefonen i en sosial sammenheng. Dette kan gi informasjon om hvor ofte denne personen sjekker mobilen, og hvilke sosiale situasjoner som typisk fører til denne atferden. Det kan hende vi også er interessert i hva en person tenker eller føler ved bruk av mobiltelefonen. For å få kunnskap om mentale prosesser (tanker og følelser) kan det være nødvendig å spørre vedkommende om sine opplevelser. Da er det mulig å få et innblikk i «det indre livet» til en annen person. Men da må vi stole på at det som den andre personen rapporterer til oss er riktig. Ofte kan observasjon av atferd være en mer sikker kilde til kunnskap, og noen ganger kan det være mulig å få kunnskap om mentale prosesser ved å studere atferd.
Hva er fordeler og ulemper med å studere atferd og mentale prosesser?
hva er målene med psykologisk kunnskap?
Kunnskap har en verdi i seg selv, men den bør også ha en hensikt. Formålet med psykologisk kunnskap er å beskrive, forklare, forutsi og endre atferd og mentale prosesser. For eksempel er det mulig å beskrive hvordan belønning fører til økt sannsynlighet for at den atferden som førte til belønningen, blir gjentatt. Dette fenomenet kan forklares ved at det skapes en forbindelse mellom atferd og belønning. Forskere kan bruke denne kunnskapen til å predikere, altså forutsi hva som vil skje når de gir en belønning. Til slutt kan kunnskap om forholdet mellom belønning og atferd brukes til å endre atferd, for eksempel ved å gi belønning for ulike typer atferd.
dualisme
antakelsen om at det fysiske (kroppen) og det mentale (tenking og opplevelser) er to forskjellige ting
monisme
antakelsen om at det fysiske (kroppen) og det mentale (tenking og opplevelser) er to sider av samme sak
psykologiens vitenskapelige grunnlag
Det er mulig å hevde at psykologien har en kort historie, men en lang fortid. Dette betyr at temaer som psykologien tar for seg, har vært diskutert langt tilbake i historien. Som vitenskap har psykologien likevel ikke eksistert særlig lenge.
Kunnskap om psykologi kan spores tilbake til filosofene Platon og Aristoteles. De hadde ulike oppfatninger om forholdet mellom kropp og sjel. Platon (ca. 300 år før vår tidsregning) mente at sjelen var atskilt fra legemet, og at den var helt fri. Eleven hans, Aristoteles, mente at kroppen og sjelen var to sider av samme sak. Dermed er Platon eksempel på det som kalles for dualisme (kropp og sjel er adskilt), og Aristoteles eksempel på det vi kaller monisme (kropp og sjel er ett).
På 1500-tallet ble tenking og opplevelser betraktet som en viktig del av sjelen. Dette er en viktig forutsetning for psykologien slik vi kjenner den i dag. Likevel var det fremdeles et problem å forklare hvordan tenking og opplevelser har sammenheng med det fysiske, altså kroppen. Den franske filosofen René Descartes (1596–1650) forsvarte dualismen og mente at det mentale (tenking) er noe annet enn det fysiske (kropp). Kroppen kan ikke tenke, og tanker er ikke fysiske. Likevel kan tanker påvirke kroppen, og kroppen kan påvirke tankene. Et problem med dualismen er å forklare hvordan noe ikkefysisk (tanker) og noe fysisk (kropp) kan påvirke hverandre. Løsningen til Descartes var en liten del av hjernen som kalles konglekjertelen (pinealorganet). Han mente at den sørget for forbindelsen mellom tanker og kropp.
Den nederlandske filosofen Baruch Spinoza (1632–1677) argumenterte for monisme. Han hevdet at det mentale (tenking) og det fysiske er ett. De eksisterer som en enhet, men uttrykker seg på forskjellige måter. Det fysiske har en bestemt form, størrelse og bevegelse, mens det mentale uttrykkes i form av antakelser, ønsker og opplevelser.
I dag er det vanlig å hevde at «dualismen er død», og at det fysiske (kropp) og det mentale (tanker og opplevelser) er to sider av samme sak, altså det som kan beskrives som monisme (Damasio, 2001; Dennett, 1991). For psykologien er dette en fordel, fordi det betyr at det
er mulig å studere tenking og opplevelser ved å studere kroppslige uttrykk, altså atferd.
I tillegg til debatten om forholdet mellom det fysiske og mentale er psykologien påvirket av vitenskapelige idealer som ble utformet for lenge siden. De engelske filosofene Francis Bacon (1561–1626) og John Locke (1632–1704) hevdet at det er viktig å studere naturen «som den er», ved å observere den. Dette gav grunnlag for naturvitenskapen (fysikk, kjemi og biologi). De vitenskapelige idealene til Bacon og Locke fikk betydning for å utvikle kunnskap basert på observerbare erfaringer, altså det vi kaller empiri. Dette danner en viktig forutsetning for moderne psykologi, som bygger på observasjoner ved bruk av ulike metoder. Disse metodene blir beskrevet senere i dette kapittelet. empiri
etableringen av psykologi som vitenskap
I 1879 etablerte Wilhelm Wundt (1832–1920) det første psykologiske laboratoriet i Leipzig, Tyskland. Mange andre universiteter i Europa og USA gjorde etter hvert det samme. Disse laboratoriene forsket blant annet på hukommelse, sansing og hvordan vi oppfatter ulike sanseinntrykk (f.eks. berøring), altså det vi kaller persepsjon. Wundt tenkte at disse mentale prosessene hadde sammenheng med fysiologiske prosesser i hjernen. Han mente at det var mulig å studere dette ved å la forsøkspersoner rapportere sine egne opplevelser når de for eksempel ble utsatt for et sanseinntrykk (en berøring på huden eller en gjenstand de skulle løfte). Slike selvrapporteringer kalles for introspeksjon. Det betyr å «se inn i» egne opplevelser og så fortelle om disse.
I 1880-årene var legen Josef Breuer (1842–1925) interessert i å behandle pasienter som var plaget av ukontrollerbare følelser, smerter, lammelser eller kramper. Slike symptomer var på den tiden kjent som hysteri. Breuer forklarte hysteri med at pasientene hadde ubevisste minner som de hadde fortrengt fra hukommelsen. Behandlingen til Breuer var å la pasientene fortelle om sine opplevelser under hypnose, som er en søvnlignende tilstand. Målet med denne behandlingen var å få pasientene til å reagere med følelser på det som kom frem under behandlingen. Denne følelsesmessige reaksjonen kalte han for katarsis, som betyr renselse. Katarsis handler om å oppleve en sterk følelse som følge av en hendelse. Også i moderne psykologisk behandling kan terapeuter arbeide med sterke følelser som kommer frem under terapi (Greenberg, 2015).
På begynnelsen av 1900-tallet bygget legen Sigmund Freud (1886–1939) videre på ideene til Wundt og Breuer. Han lot pasienter assosiere fritt for å få tilgang til sitt ubevisste liv. Dette gjorde han ved introspeksjon
Hvordan ble psykologi etablert som en vitenskap?
Sigmund Freud med datteren Anna og barnebarnet Eve. Anna Freud gikk i farens fotspor og ble en innflytelsesrik psykoanalytiker. å la pasienter ligge på en divan (en dagseng) og snakke mest mulig fritt om hva de tenkte og følte. Freud mente at slike frie assosiasjoner kunne gi innsikt i ubevisste konflikter knyttet til minner og følelser som pasienten hadde erfart i barndommen. Bevisstgjøring av konfliktene førte til at pasientene ble mindre plaget av sine lidelser. Dette utgangspunktet skapte grunnlaget for psykoanalytisk psykologi.
Utover på 1900-tallet mente stadig flere at det var uvitenskapelig å bygge psykologien på undersøkelser av hva pasienter eller forsøkspersoner rapporterte om sine opplevelser («introspeksjon»). De mente at det ikke var mulig å oppnå sikker kunnskap på denne måten, og at det var umulig å teste ut mange av teoriene i psykoanalysen.
Etter hvert begynte forskere å bruke direkte observasjon og eksperimenter for å finne mest mulig sikker kunnskap. Dette vitenskapelige idealet førte til at mange forskere begynte å studere atferd. Disse forskerne ble etter hvert kjent som behaviorister. Ivan P. Pavlov (1849–1936) studerte fysiologiske responser hos dyr, for eksempel utskillelse av spytt hos hunder som ventet å få mat. John B. Watson
(1878–1958) utvidet denne forskningen til å gjelde alle responser, ikke bare fysiologiske (f.eks. spyttutskillelse), men også helt vanlig atferd (f.eks. ulike bevegelser). I tillegg mente han at responser ikke bare kunne studeres hos dyr, men også hos mennesker.
Edward C. Tolman (1886–1959) inkluderte også ikke-observerbare faktorer, som forventning og motivasjon. Han mente at dette også kunne forklare atferd. Dermed la han et grunnlag for det som senere er kjent som kognitiv psykologi (se nedenfor i dette kapittelet). Dette synet på atferd kalles for neo-behaviorisme.
Burrhus F. Skinner (1904–1990) var også opptatt av å inkludere ikke-observerbare hendelser i behaviorismen, eksempelvis tanker og følelser. Men han mente at disse hendelsene ikke forårsaket atferd. Det eneste som forårsaket atferd, var individets respons på ytre hendelser. Skinner mente at denne responsen kunne formes ved hjelp av belønning.
I 1960-årene oppstod det en reaksjon både på det ubevisste i psykoanalysen og på studiet av atferd i behaviorismen. Psykologer, som Carl Rogers (1902–1987) og Abraham Maslow (1908–1970), utførte viktig forskning innenfor det som kalles humanistisk psykologi. Denne retningen tok utgangspunkt i opplevelser mennesker hadde av verden rundt seg og av seg selv. Formålet var å undersøke mulighetene som hver enkelt av oss har for selvrealisering, altså å realisere vårt potensial for å leve som den personen vi faktisk er. I dette arbeidet er det viktig å undersøke den enkeltes kapasitet for selvbestemmelse og for å utøve frie valg.
Sterkt forenklet kan vi si at et psykoanalytisk syn på psykologi forutsetter at mennesker er styrt av ubevisste impulser, ønsker og drifter. Den behavioristiske retningen forutsetter at psykologien handler om studiet av atferd, og at atferd kan formes av omgivelsene. Den humanistiske psykologien forutsetter at vi er motiverte av å realisere oss selv og vårt potensial.
De psykodynamiske, atferdsteoretiske og humanistiske retningene tar for seg ulike deler av psykologien. Vi mennesker består både av indre ønsker og konflikter som kan være ubevisste for oss, ytre atferd som vi kan observere, og bevisste opplevelser av hvem vi er og hvilken retning vi ønsker at livet skal ta. Alle de tre retningene innenfor psykologien tar for seg ulike sider av hva som utgjør en person. Senere i dette kapittelet får du vite mer om disse retningene og andre perspektiver på psykologi. Du får også vite noe om hvordan ulike perspektiver bruker forskjellige vitenskapelige metoder. Men først skal vi se nærmere på hvordan forskere arbeider for å produsere kunnskap om psykologi.
Hva er forholdet mellom psykoanalytisk, behavioristisk og humanistisk psykologi?
