Arv og miljø

før du leser videre

➊Tenk gjennom hva som har formet deg som person i din utvikling frem til i dag. Er det påvirkninger fra miljøet, medfødte egenskaper eller et samspill mellom begge?

➋Ungdomstiden er viktig for å forme egen identitet. Hva er identitet, og hvordan kan det være en utfordring å finne sin identitet i ungdomstiden?

➌Tilknytning er et behov alle har. Hva forbinder du med begrepet tilknytning?

Arv og miljø

Vi mennesker har mange egenskaper som er felles for oss alle. For eksempel er vi i stand til å lære av erfaring, og vi bruker språk for å kommunisere med andre, slik at det er mulig å leve i et sosialt fellesskap. Likevel finnes det individuelle forskjeller mellom mennesker når det gjelder atferd, tanker og følelser. Noen er i stand til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter hurtigere enn andre, og vi har ulike evner til å bruke språket på forskjellige måter. Også når det gjelder sosialt liv og følelsesmessige reaksjoner er vi forskjellige. Mens noen mennesker blir fortvilet når de er mye alene, kan andre trives godt i eget selskap.

Hva kan forklare hvordan disse forskjellene utvikles gjennom livsløpet? Svaret på dette er at individuelle forskjeller kan forklares av både arv og miljø. Individuelle forskjeller er resultat av et samspill mellom medfødte egenskaper og påvirkninger fra miljøet.

Forklaringen på dette samspillet er at alle arvelige egenskaper utspiller seg i et miljø, og alle mennesker som påvirkes av et miljø, har arvelige egenskaper. Eksempelvis kan en person ha medfødte egenskaper som gjør at det er lettere å hevde seg i en bestemt idrett,

for eksempel ski, fotball eller basketball. Personen tar med seg disse medfødte ferdighetene inn i en idrettsklubb og utvikler seg til å bli god i denne idretten. Alle de andre utøverne i denne klubben har også med seg sine medfødte ferdigheter som de hjelper hverandre til å utvikle. Slik er det også med andre mennesker som møtes i ulike miljøer på skolen, i fritiden og på arbeidsplassen. Felles for alle disse menneskene og miljøene er at arv og miljø er til stede hos alle og i alle situasjoner.

hva betyr det at noe er arvelig?

At egenskaper er arvelige, betyr at de overføres mellom generasjoner. Psykologien er likevel mer opptatt av hvordan arvelige faktorer kan forklare noen av forskjellene vi kan observere mellom mennesker. Dette kalles for arvbarhet. Ved å undersøke betydningen av arv og miljø i en stor gruppe mennesker er det mulig å finne ut hvor mye av forskjellen mellom dem som kan forklares av arvelige faktorer. Fordi arvelige faktorer er genetiske, kalles dette for atferdsgenetikk.

Det er ikke mulig å bruke arvbarhet til å beskrive hvert enkelt individ. En egenskap som er 30 prosent arvelig hos én person, kan godt være 70 prosent arvelig hos en annen. Årsaken er at hver og en

arvbarhet

de forskjellene mellom mennesker som vi kan forklare med arvelige (genetiske) egenskaper

atferdsgenetikk

av oss er et unikt samspill mellom arv og miljø, og det er umulig å vite hvordan dette samspillet har formet hver enkelt person. For å si noe om arvbarhet er det nødvendig å måle arv og miljø hos veldig mange personer. Da får vi et tall på hvor mye av individuelle forskjeller i bestemte egenskaper som kan forklares av arv.

Eksempelvis er det funnet at arvbarhet forklarer omtrent halvparten av individuelle forskjeller i vår personlighet (Jang, Livesley & Vernon, 1996; Plomin, 2019). Dette betyr ikke at halvparten av personligheten til et menneske forklares av arv, men at arvbarhet kan forklare halvparten av forskjellene i personlighet mellom ulike mennesker.

Arvbarhet er altså et mål på hvor stor del av forskjellen mellom mennesker som kan forklares av arvelige faktorer. Vi kan ikke bruke dette målet på et enkelt individ, men som et mål på hvordan arv og miljø fordeler seg i befolkningen.

Beskriv noen miljø- erfaringer som kan påvirke utvikling.

betydningen av miljø

Individuelle forskjeller som ikke kan forklares med arv, forklares med miljø. Miljøet består blant annet av å bli tatt vare på i oppveksten og av ulike opplevelser på skolen og i fritiden. Miljøet er alle disse påvirkningene fra ytre faktorer som begynner allerede ved unnfangelsen og varer hele livet.

Det er nyttig å skille mellom to typer påvirkninger fra miljøet. Den ene er påvirkninger vi deler med personene vi vokser opp med, for eksempel søsken og familie. Den andre påvirkningen kommer fra miljøet hver enkelt person oppsøker. Disse unike erfaringene som ikke deles med andre i familien, er de miljøpåvirkningene som har størst effekt (Plomin, 2011). For å forstå dette kan en tenke på to søsken som vokser opp sammen. Noen av årsakene til at de utvikler seg på ulik måte, kan forklares av miljøpåvirkning. Men ettersom de deler samme miljø i familien under oppveksten, må påvirkningen fra unike miljøerfaringer være viktigst, ikke den felles påvirkningen de fikk fra miljøet de delte som barn. Derfor er den miljøerfaringen som ikke er delt mellom søsken, viktigst for å forklare forskjellene mellom dem.

Noen påvirkninger fra miljøet kan gjøre et sterkt inntrykk og ha en varig effekt på senere utvikling. Det kan være negative hendelser i form av traumatiske opplevelser (se kapittel 11), men også positive opplevelser av å få god omsorg. Opplevelser tidlig i livet kan ha stor betydning for senere utvikling, men også senere påvirkning fra miljøet kan være viktig.

passivt og aktivt samspill mellom arv og miljø

Individuelle forskjeller i atferd og opplevelser er alltid et samspill mellom arvelige egenskaper og påvirkninger fra miljøet. Men hvordan fungerer dette samspillet? Samspillet mellom arv og miljø kan være passivt eller aktivt. Et passivt samspill skjer når et barn blir født med sine bestemte arvelige egenskaper og vokser opp i et miljø som bestemmes av foreldre, søsken og andre faktorer i omgivelsene. Barnet kan naturligvis ikke velge sine arvelige egenskaper, og det kan heller ikke velge sitt miljø. Dette foregår som et passivt samspill mellom arv og miljø.

Men så vokser barnet til og begynner på skolen. Etter hvert kan barnet velge venner, fritidsaktiviteter og valgfag på skolen. Mange av disse valgene blir bestemt av barnets arvelige egenskaper. Et barn med et rolig temperament vil kanskje velge venner som er rolige, og fritidsaktiviteter som ikke krever for mye aktivitet. Når barnet velger omgivelser i samsvar med medfødte, arvelige egenskaper, kalles dette for et aktivt samspill mellom gener og miljø. Det betyr at barnet aktivt former sitt eget miljø, og at dette miljøet kan forsterke effekten av barnets arvelige egenskaper.

I tillegg til passivt og aktivt samspill finnes det et reaktivt samspill. Dette handler om at et barn med bestemte arvelige egenskaper vekker bestemte reaksjoner hos andre. La oss si at et barn er født med et høyt aktivitetsnivå (beveger seg mye og energisk) og mange positive emosjoner. Dette vekker smil og glede hos andre. Denne reaksjonen fra personer i omgivelsene kan forsterke barnets aktivitetsnivå og positive emosjoner. Barnets egne arvelige egenskaper er altså med på å forme barnets eget oppvekstmiljø. passivt samspill

aktivt samspill

reaktivt samspill

Hva er et passivt og aktivt samspill mellom arv og miljø?

Hva er genetikk? Hva kan kunnskap om genetikk fortelle oss?

arv og genetikk

Arvelige egenskaper er bestemt av våre gener, som er vårt arvestoff. Gener kommer fra det greske ordet genesis, som betyr opprinnelse. Genetikk handler om de arvelige egenskapene vi har med oss fra naturens side, og som gjør oss til dem vi er. Vi arver genetiske egenskaper av våre foreldre. Disse egenskapene er til stede helt fra unnfangelsen og følger oss gjennom hele livet.

For å forklare hvordan gener fungerer, er det nyttig å ta utgangspunkt i at kroppen vår er bygget opp av celler. Hver av disse cellene har en kjerne. I denne kjernen finner vi genene i det som kalles for DNA («deoxyribonucleic acid»), som er et langt, tynt og trådformet molekyl. Dette molekylet blir tvunnet og pakket tett sammen rundt en kjerne, nesten som et fiskesnøre på en snelle. Dette sammenpakkede DNA-molekylet kalles for et kromosom.

Vi har 46 kromosomer i hver av våre celler i kroppen (bortsett fra kjønnsceller, som har 23 kromosomer hver), og disse er fordelt på 23 kromosompar. Disse kromosomene inneholder omtrent 20 000 forskjellige gener. Et gen inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein i kroppen skal fremstilles. Proteiner er kroppens «byggeklosser» og er viktige for alle kroppens organer. Genene er altså «oppskrifter» på hvordan proteiner skal bygges. Disse proteinene bestemmer ulike egenskaper, som hårfarge og blodtype. Genene bestemmer også oppbygningen av de proteinene som ligger til grunn for oppbygningen av nervesystemet (se kapittel 5). Fordi nervesystemet forklarer mye av individuelle forskjeller mellom mennesker, er det sammenheng mellom gener og personlighet.