Eva Stavsøien og Jan Strand
Tilbake til Grundnes Return to Grundnes Quarry 150 års lange eksistens. Ut fra kriterier knyttet til kvalitet, drivverdighet og beliggenhet har utallige kleberforekomster i årenes løp blitt «veid og funnet for lette».
Fig. 1: Kleberforekomsten på Grundnes ligger innerst i Målselvfjorden, noe lengre nord ligger Målsnes, hvor kleberen ble skipet ut på 1960-tallet. (Norkart, https://kommunekart.com/ ) The soapstone deposit at Grundnes is located in the innermost part of the Målselvfjord, a little further north is Målsnes, where the soapstone was shipped out in the 1960’s. (Norkart, https:// kommunekart.com/)
Innledning/bakgrunn Til oppføring, gjenreising og restaurering av Nidarosdomen er det benyttet kleber fra flere titalls ulike forekomster.1 Steinens evige liv er en illusjon, letingen etter velegnet stein har derfor pågått kontinuerlig opp gjennom NDRs mer enn
I Troms, nærmere bestemt innerst i Målselvfjorden, ligger kleberforekomsten på Grundnes - også kalt Gullhav. (Fig. 1) Hvilke forhåpninger domkirkearkitekt Thiis, arkitekt Swensen og verksmester Grande hadde da de reiste dit for å se på denne forekomsten, beliggende på Nils Grundnes’ eiendom, den 5. juni 1961, er uvisst. Det vi i ettertid vet er at de må ha vært noenlunde fornøyd med det de så, av byggeleders dagbok fremgår at: «Befaringen syntes å gi langt bedre løfter for stenlevering enn de tidligere undersøkte felter».2 Delegasjonens førsteinntrykk var at dette var en stor kleberforekomst, bestående av stein med varierende hardhet. En variasjon som tilsa anvendelighet til ulike formål. Grunneierens velvilje til å yte praktisk bistand i forbindelse med uttak av stein og transport til Målsnes kai for utskiping, bidro nok også til å forsterke det positive inntrykket. En del løsblokker ble umiddelbart delt opp og sendt til Trondheim for prøvehugging, men viste seg dessverre å være av lite tilfredsstillende kvalitet. Hva misnøyen med kvaliteten skyldtes vites ikke, men noe av forklaringen kan ligge i at steinhuggernes sammenlikningsgrunnlag den gang var Kviknekleber, kjent for sin homogene struktur og gode bearbeidingsegenskaper. Bearbeidingsegenskaper få, om noen andre kleberkvaliteter kan konkurrere med.
Vi bruker betegnelsen kleber, ikke kleberstein. Bakgrunnen for dette er at ordet kleber er en «forenkling» av den eldre betegnelsen kleberg. Betegnelsen kleber inkluderer dermed berg (stein). Sitatet og andre opplysninger om NDRs aktivitet i Grundnes på 1960-tallet er hentet fra Byggelederens dagbøker (NDRs historiske arkiv).
1
2
10
