Laila Strøm-Rognhaug 3D-modell av korets nordre fasade

Laila Strøm-Rognhaug

3D-modell av korets nordre fasade

A 3D-model of the Chancel’s North Facade

Fig. 1: 3D-modell av korets nordre fasade sett fra nordvest. 3D-model of the north facade of the chancel seen from northwest.

Et av NDRs kommende store restaureringsprosjekt på Nidarosdomen er korets nordre fasade. Denne 3D-modellen – som vist på figur 1 – med inntegnede fuger og nummererte steiner – som vist på figur 2 – skal brukes som underlag for ulike kartlegginger før, under og etter restaureringa, samt til dokumentasjon av arbeidet. (Fig. 1 & 2) I tidligere prosjekter har vi brukt 2D-tegninger til denne kartlegginga, både håndtegnede og digitale tekniske tegninger. Med bruk av 2D-tegninger ble det mange fasadeoppriss for å kunne se de komplekse veggelementene på katedralen fra alle sider. Hjørnesteiner med tilhørende steinnummer ble tegnet opp på flere fasadeoppriss og ved oppdateringer av tegningene har vi vært nødt til å utføre endringen på alle fasadeoppriss der det aktuelle området er tegnet inn. Når vi nå har gått over til 3D og hele veggen er i én modell, sparer vi oss for dette dobbeltarbeidet, i tillegg til at vi har bedre oversikt over hele veggen. 3D-modellen er tegnet i AutoCAD, som er en programvare for dataassistert konstruksjon (DAK) for 2D-tegninger og 3D-modeller. CAD er tilsvarende forkortelse på engelsk og betyr computer-aided design.

Underlag for 3D-modelleringa Tegningsfila – som vist i figur 3 – og foto etter oppmåling av fasaden utført av kartfirmaet Terratec AS i 2006 er hjelpemidler som er brukt til 3D-modelleringa. (Fig. 3) Fila fra Terratec er tegnet med 3D-linjer som følger konturer i steiner og konstruksjoner – på samme måte som om man konstruerer et kart med koter. På denne måten er det lett å se og måle hvor veggelementene skal ligge i forhold til hverandre. Veggen er tegnet i et koordinatsystem med fasaden liggende i x- og y-planet, og der 3D-linjene som følger konturene ligger i z-planet. Men for å modellere veggen må fasaden opp og stå, så alle elementer i fila måtte først vippes opp fra horisontalplanet. Fila måtte også skaleres, x1000, for å samsvare med måleenheten i AutoCAD. Som du ser, er dette en mellomting mellom 2D og 3D. Det som ikke er vinkelrett mot front eller skjult bak andre elementer i frontposisjonen er ikke tegnet inn, så her

Fig. 2: Fuger tegnet med enkel linje. Steinene er nummererte. Joints and stones with ID-number.

ble de 340 fotoene fra Terratecs oppmåling flittig brukt under konstruksjonen av 3D-modellen.

3D-modellen Fasaden er delt opp og modellert i felt, ikke stein for stein. Fugene mellom steinene er tegnet med enkel linje. Steinene er dermed ikke målriktige siden linjen er lagt midt i mørtelfugen og ikke følger selve steinenes ytterkant. Det er likevel uproblematisk da modellen ikke skal brukes som en arbeidstegning, men som en oversikt og et kartleggingsunderlag. Profiler er prøvd tegnet så godt det lar seg gjøre. Ornamenter og figurer er til dels tatt med fra terratec-fila. 3D-modellen skal være en levende modell, i mange år fremover. Revideringer, som en fuge og tekst som mangler, eller to steiner som nyhugges til én, må ikke bli for omfattende å utføre på modellen.

Steinnummerering Hver stein i fasaden er gitt en unik identitet som det kan knyttes informasjon til. DNU106 0100 er et eksempel på et slikt steinnummer. Det er kun én stein som har dette nummeret og når man vet systemet for hvordan man kommer frem til nummeret ser du fort hvor på bygningen denne steinen befinner seg.

Fig. 3: Tegningsfil fra Terratec AS. Drawing file from Terratec AS.

Nidarosdomen er delt inn i bygningsdeler som har hver sin bokstavkode fra A til K. Det vises også til himmelretninger for hele – eller deler – av bygningsdeler og om det er snakk om utvendig på katedralen eller innvendig. Høydeanvisninger som arkade, triforium og klerestorium kan vi sammenligne med første, andre og tredje etasje. Disse høydene er naturlig delt inn i veggfelt, med eller uten buer og bueåpninger, mellom søyler og pilarer. La oss gå tilbake til steinnummeret DNU106 0100 og bruke det som et eksempel for å vise hva bokstavene og tallene representerer. Koret på kirken, som denne artikkelen omhandler, har bokstavkode D, så steinnummeret starter med det. Deretter ser vi på himmelretninger: Nord, Sør, Øst eller Vest. Neste bokstav i steinnummeret er N. Denne veggen er altså mot nord. Tredje bokstav, U, betyr utvendig, altså fasade. DNU er dermed forkortelsen for korets nordre fasade. Om

Fig. 4: Tabell over datauttrekk (data extraction). Data extraction.

vi tar med de tre første tallene ser vi hvilket felt steinen tilhører: DNU106. Det første tallet viser høyden. 1 er arkadehøyden, triforie- og klerestoriehøyden vil være henholdsvis 2 og 3. DNU106 er altså i arkadehøyde og 06 viser at det er felt 6 i denne høyde. Vi teller felt fra øst mot vest på veggen. Nå har vi endelig kommet til steinens løpenummer, de fire siste tallene i steinnummeret. Vi teller steiner på samme måte som du vil lese en side i en bok, så vi starter oppe til venstre i veggfeltet og teller mot høyre og nedover. 0100 er stein nummer 10. Stein nummer 11 vil være 0110. Vi lar det være en null til fri avbenyttelse på slutten i numrene der vi kan sette inn et tall hvis det skulle vise seg at vi ved en feiltakelse har registrert to steiner som én under kartlegginga, og det «dukker opp» en stein mellom nummer 10 og 11. Da slipper vi å forrykke hele tallrekka.

Oversikt over steinnumrene For å få en oversikt over alle steinnumrene har jeg utført et såkalt datauttrekk (data extraction) fra tegningsfila til en Excel-fil. (Fig. 4) Når vi tar ut tekst på denne måten kan vi velge hvilke opplysninger knyttet til teksten som vi vil ha med. Jeg skal ikke nevne alle opplysninger vi kan velge å få ut, men noe av det er interessant for å kunne fange opp eventuelle feil med steinnummerteksten i tegningsfila; som kolonnen for antall (count), tekstkolonnen (value) og kolonnen for hvilket lag (layer) den ligger på.

Kolonnen for antall (count) kan summere steinene. Om det i denne kolonnen viser 2, ligger det to like tekster oppå hverandre. Da må den ene slettes inne i tegningsfila og datauttrekket må redigeres for at summeringen skal bli riktig. I tekstkolonnen (value) kan vi se om steinnummerteksten er riktig skrevet. Her er det for eksempel lettere å se om det mangler et tall eller bokstav når vi ser det sammen med de andre tallverdiene, enn det er å legge merke til de i tegningsfila. Kolonnen som viser hvilket lag (layer) teksten ligger på gjør det lettere å finne tilbake til den aktuelle teksten i tegningsfila. Her kan det også avsløres om teksten er lagt på feil lag. Det er viktig å huske på å redigere datauttrekket etter at rettelsene er utført i tegningsfila slik at disse stemmer overens.