Atle Elverum Fra ett kontor til alles hjemmekontor

Atle Elverum

Fra ett kontor til alles hjemmekontor

From a Single Office to Home Office for All

Året da ordet «kontor» ble omtalt flest ganger, var trolig i 2021. Grunnen til dette er åpenbar, Covid 19. Dette fikk meg til å undre over hjemmekontorets historie og utvikling. NDR har en lang kontorhistorie som til og med er litt lenger enn restaureringshistorien. Kontorhistorien startet da den som ble restaureringens første domkirkearkitekt, Henrich Ernst Schirmer leide to værelser for sin virksomhet i Waisenhuset. Dette skjedde den 5. juli 1869, like før byggmester Knud Guttormsen startet restaureringsarbeidet to uker senere, den 19. juli. Guttormsen innredet et kontor i et av kapellene i oktogonen. Man kan trekke paralleller til dagens hjemmesituasjon, hvor mange kanskje føler seg frustrerte og ønsker tydelig orden på sin arbeidsplass. Guttormsen var tidlig ute med å tenke på den samme, og ansatte derfor en «vaskekone» for å vaske både toalettet og kontoret.

Selvfølgelig har betydningen og virkningen av kontor trolig utviklet seg siden 1869, men tilrettelegging for effektivitet har hele veien vært i fokus. Allerede i 1872 ble det opprettet en kommisjon av Stortinget for å se på forholdene. De pekte på behovet for et kontor til arkitekten, noe som ble innredet i nordre vestfronttårn. Inne i skipet inntil dette ble det bygget et panelt lite bindingsverkshus på 5 x 4 m, som også ble benyttet til kontor. Kontorene ble varmet opp ved hjelp av små kronovner, og var i bruk fram til 1926. Både keiser Wilhelm og kong Oscar II var i Nidarosdomen og viste interesse for restaureringen, så i disse kummerlige kontorene var nok flere høytstående personer på besøk. (Fig. 1)

Utover 1900-tallet utviklet kontorvirksomheten til NDR seg videre. I 1914 ble det tatt i bruk et formannskontor for to personer i det nyoppførte

Fig. 1: Restaureringens første kontorbygg. NDR arkivfoto nr. 3605 The first office building of the Restoration Workshop.

verkstedbygget ved Vestfrontplassen. I tillegg ble det leid kontor i Bispegata 8 for en kvinnelig sekretær. I 1926 tegnet arkitekt Helge Thiis en ny etasje på verkstedbygget, som var for arkitekt og byggeledere. Fire år etter tegnet han en tredje etasje med kontorer, og det gamle kontoret ved vestfronttårnet ble revet. Sommeren 1931 kan vi lese et det var det uutholdelig varmt i kontorene, da den øverste etasjen kun hadde bordtak med papp. Samme år ble det montert vask med rennende vann i bygget. Dagbøkene forteller at innbruddstyver i 1934 sprengte opp dører og herjet rundt i kontorene. Året etter, derimot, ble samtlige kontorer, bibliotek, forretningsførers lokaler malt opp.

Det opplyses om innbrudd i kontorene også i 1938 og året etter. I 1939 forteller dagboken at det ble bygget en kontorheis som gikk ned til arkivhvelvet. Året etter ble det innredet kontor for arkitekt John Tverdal og arkitekt Gerhard Fischer. I 1941 ble det igjen utført innbrudd. I 1952 måtte arkitektens kontortak utbedres grunnet vannlekkasje, og i 1957 ble taket tettet igjen rundt overlysvinduet. Ny linoleum ble lagt på gulvet, og i 1977 ble det innredet eget spiselokale for kontoransatte. Det virker som om det var relativt oftere innbrudd på denne tiden enn det er nå. Nye innbruddsraid ble utført både i 1964 og 1975, og det var heller ikke rent sjelden innbrudd i selve verkstedene.

Verksmestrenes kontor ble pusset opp i 1980, mens i 1989 tok NDR i bruk Schirmersgate 3a til kontor og konserveringsverksted. Etter kort tid stengt Arbeidstilsynet verkstedet grunnet manglende avtrekk. «Gulhuset» i Erkebispegården, altså Artilleribygget, ble overtatt vederlagsfritt fra Forsvaret i 1991 og brukt til Riksantikvarens utgravningskontor. Domkirkearkitektens kontor i verkstedbygget fikk i 1994 nytt flislagt gulv, og det ble montert eget toalett i tredje etasje.

Litt om butikken også. Den fikk i 1995 utvidet sitt lokale til 30 m2, og fikk navnet «Nidarosia». Den ble henvist til en Moelven-brakke i 2004, siden verkstedbygget ble revet etter å ha stått på vestfrontplassen i 90 år. Driftskontoret hadde fra 1996 tilhold i Vakthuset i Erkebispegården, fram til det nye Besøkssentret ble satt opp i 2006. Bygghytta ved NDR flyttet i 1997 sin virksomhet til nye lokaler i Bispegata 11.

Rundt år 2001 ble Artilleribygget pusset opp til kontorbygg for formidlingstjenesten. Fra samme år ble lokalene i tredje etasje i de gamle vekstedene leid ut til et dukkeverksted. Den 22. juni 2006 ble Besøkssentret åpnet, og der ligger driftskontorer og butikk med kontor. Senere, i 2007, ble det oppdaget muggsopp i Artilleribygget, og publikumsavdelingen ble flyttet til møterommet i Besøkssentret. Der ble den værende til 2009 da kontorene ble flyttet til midlertidige lokaler i Schirmersgt 3a. Først i 2020 kunne de ansatte i publikumsavdelingen flytte inn i helt nye lokaler i det nyrestaurert Artilleribygget.

På spiselokalet den 9. mars 2020 holdt direktør Bjørgvin Thorsteinsson en bekymret tale om rikets situasjon angående koronautbruddet, og om konsekvensene det hadde for vår virksomhet. Regjeringen besluttet at både skoler, barnehager og bedrifter skulle holdes stengt i tillegg til landets grenser. Det ble i den forbindelse innført hjemmekontor for noen av oss. Men de som ikke hadde mulighet til dette, fortsatte med praktisk arbeid som vanlig. Utover våren lettet restriksjonene, og flere vendte tilbake til arbeidsplassen.

Fig. 2: Merkelig klesstil på hjemmekontor. Funny dress code at home office.

Etter sommeren økte smitteutbruddene blant befolkningen igjen, og de strenge tiltakene ble gjeninnført. Hjemmekontor ble pålagt alle som har kontorarbeidsplasser. Det å være vekk fra kolleger og arbeidsplass kunne for noen oppleves som isolat. I februar 2021 besluttet NDR sitt krise- og beredskapsteam at avdelingsdirektørene skulle avklare hvorvidt den enkelte hadde behov for å komme til arbeidsstedet. Etter påsken ble det også bestemt at håndverkerne skulle ha hjemmekontor og holde kontakten med sine kolleger digitalt. Gruppen ble delt i to kohorter som var på jobben annenhver gang. Tidligere avtaler om kontor på arbeidsted opphørte for de det gjaldt.

Fra den 16. april var alle håndverkerne samlet tilbake på jobben. Alle ansatte ble sterkt oppfordret til å skjerme driftskontoret da de ansatte der har ansvar for anleggenes sikkerhet, og må være fysisk til stede på jobb. I mai måned økte smitte igjen. Det ble ny nedstengning i begynnelsen av juni, og hjemmekontor ble igjen anbefalt for de som kunne ha det. Disse ble oppfordret til å gå ut i løpet av arbeidsdagen for å få seg frisk luft. Den 23. august skulle alle i utgangspunktet være tilbake på jobb, og bruk av hjemmekontor skulle avtales med hver enkelt.

Lørdag 25. september bestemte regjeringen at Norge var gjenåpnet. Det vante dagliglivet vender gradvis tilbake for kontoransatte og andre ved NDR. Fra 1869 til 2021 har kontorhistorien hatt en hendelsesrik tid, spesielt i den siste perioden.

Hurra for at vi alle igjen kan være sammen på jobb!