Joseph Carter Dama og isbjørnen fra Bjørnsund

Joseph Carter

Dama og isbjørnen fra Bjørnsund

The Lady and the Polar Bear at Bjørnsund

Fig. 1: Isbjørnen skuer utover gårdsplassen. The polar bear glowers across the yard.

Fig. 2: Den originale isbjørnskulpturen på Bjørnsund. The original polar bear sculpture on Bjørnsund island.

(Fig. 1) På gårdsplassen til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider står det en diger isbjørn som skuler på alle som går forbi. Betongskulpturen har vekket oppmerksomhet hos besøkende og har til og med skremt både katter og hunder. Forklaringen på hvorfor akkurat dette dyret i skrivende stund står der begynte ved en tur til et fiskevær ved kysten av Møre og Romsdal.

7. juni 2017 dro Bygghytta sine to gipsmakere til Bjørnsund i Hustadvika. Oppdraget var å kopiere to slitne skulpturer som har stått der i vær og vind siden 1950-tallet. Den ene skulpturen er en isbjørn og den andre er en kvinneskikkelse. Begge ble laget av Steinar Sandvik (1873-1973), som var både billedhogger og tannlege. Han var for øvrig sønnen til Anders Sandvig, som etablerte Maihaugen i Lillehammer. (Fig. 2 & 3)

Oppdraget ble bestilt av Nordre Bjørnsund Velforening, som hadde fått utredet tilstanden på skulpturene og kommet frem til at vanlig vedlikehold ikke lenger strakk til. Skulpturene bar preg av alder, og elementene hadde slitt hardt på overflatene gjennom årenes løp. Nye, eksakte kopier skulle til for å kunne bevare skulpturenes uttrykk og form for flere tiår fremover. Oppdraget ble utlyst og NDR tok kontakt med et tilbud og en plan som ble akseptert. Etter ankomst til øya tok vi en befaring av de to skulpturene, og bestemte hvilke fremgangsmåter vi skulle ta for å lage former av dem. Forskjellige fremgangsmåter ble tatt i bruk for hver skulptur. For kvinneskulpturen som også blir kalt «Dama» eller «Gurine», gikk vi for en silikongummiform. Skulpturen var i en veldig dårlig forfatning – nesen var borte og overflaten var svært slitt. Den hadde en håndterlig størrelse, så vi bestemte å lage en hel gipskopi for å ta med tilbake til verkstedet. Dette gjorde vi ved å først lage en silikonform som vi støpte gips i. (Fig. 4)

For isbjørnen ble det mer aktuelt med en «ekteform» - dvs. en form som er laget i flere faste deler som plukkes av hver for seg. Bjørnen er stor, den er 2,8 m lang. Å frakte en hel kopi i gips

Fig. 3: «Dama» eller «Gurine» “The Lady” or “Gurine”

Fig. 4: Silikonmasse smøres på skulpturen. Silicone is spread over the sculpture.

Fig. 5: Overflaten på isbjørnskulpturen er bygd opp på nytt med leire. The surface of the polar bear sculpture is recreated with clay. Fig. 6: Frambeina er ferdig avformet. The front legs are cast.

Fig. 7: Formen er ferdig. The mould is complete.

tilbake til Trondheim ville vært vanskelig, og å lage en eksakt silikonform av en så stor skulptur hadde vært utfordrende. Også på denne skulpturen var overflaten nedslitt, og vi bestemte derfor å retusjere overflaten før vi laget formen. Dette gjorde vi med leire som ble sparklet på og glattet utover. (Fig. 5)

Det å lage en ekte form er en utfordrende og interessant oppgave for en gipsmaker, og må planlegges med nøyaktighet. For å være effektiv vil man lage færrest mulig deler, samtidig må det være mulig å ta av delene uten at de blir skadet. En gipsdel kan ikke formes rundt et objekt slik at den låses fast. Alle deler skal kunne tas av. De skal ha «slipp», som det heter. (Fig. 6)

Etter nesten en uke med lange arbeidsdager ble vi ferdige med formen, som til slutt besto av 43 deler. Disse ble plukket av og transportert ned til kaien, lastet inn i to fiskebåter sammen med gipskopien av Dama og alt av utstyret vårt og fraktet over til fastlandet. Deretter lastet vi det hele på lasteplanet og kjørte tilbake til Trondheim. (Fig. 7, 8 & 9)

Veien blir til mens du går, sies det. Som gipsmakere, behersker vi godt utfordringer som har

Fig. 8: Alle 43 deler av formen er lagt ut, rengjort og klare til å fraktes ned til kaia. All 43 mould pieces spread out and cleaned, ready to be carried down to the pier.

med gipsmakerfaget å gjøre. Når det gjelder betongstøp, var vi nødt til å rådføre oss med ulike fagmiljøer for komme frem til de beste metodene for å oppnå et godt resultat. Originalskulpturene ble i sin tid støpt i en spesielt formulert betongblanding.

Ved Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) fikk vi god hjelp fra blant annet Annina Margreth og Maarten Broekmans til å undersøke materialprøver fra de gamle skulpturene. Med god kunnskap og et elektronmikroskop hjalp de oss å finne de riktige kildene til ingrediensene vi trengte til å lage betongblandingen.

En annen som ga uerstattelig hjelp i forhold til betongblandingen og generelle råd til støping var Jonny Tverdal ved laboratoriet hos Unicon AS Trondheim (nå ved Sintef Byggforsk). Tverdal formulerte også et blandingsskjema som vi brukte til betongblandingen. Unicon sponset også prosjektet med tilsetningsstoffer og pigment. Vi fikk også donert hvit sement fra Norcem, Slemmestad og knust stein fra Franzefoss Trondheim.

Arbeidet med å finne frem til en velfungerende betongblanding tok tid, og vi gjorde flere forsøk før vi landet på en blanding som tilfredsstilte alle kravene. Det viste seg at betongen til begge skulpturene ble framstilt på samme vis. Den eneste forskjellen var at betongen til «Dama» ble tilsatt et rødt pigment.

Parallelt med betongundersøkelser foregikk arbeidet med å klargjøre formene til støping.

Fig. 9: På fastlandet igjen. Alt er pakket og klart for turen til Trondheim. Back on the mainland again. Everything packed down and ready for the trip to Trondheim.

Fig. 10: Retusjering av skulpturen «Dama». Retouching The Lady sculpture.

Fig. 11: Alle formdelene er satt sammen i verkstedet. All the mould pieces are put together in the workshop.

Fig. 13: Formen til «Dama» ble bygd inn i en forskalingskasse. The Lady mould is built into formwork case.

«Dama» ble fraktet til verkstedet som en gipskopi av originalen. Kopien måtte retusjeres, og de manglende delene bygges opp på nytt. Da dette var gjort ble en ny silikonform laget på denne ferdigretusjerte utgaven. (Fig. 10)

Isbjørnformen ble satt sammen på verkstedet. Alle delene ble festet sammen slik at formen står som et samlet objekt. Denne ble delt vannrett i to på langs, slik at formen besto av to formdeler. Etter dette ble også føttene delt fra den nedre delen av formen. (Fig. 11 & 12)

Formene til begge skulpturene måtte forsterkes for å kunne tåle vekten av betongen og stålet som skulle opp i dem. Det ble bygd forskalingskasser, en rundt den øvre delen av de to formdelene til bjørnen og en til silikonformen til «Dama». Rommet mellom formen og forskalingskassen ble fylt med sand, som ble vibrert ned og gjort så kompakt som mulig. (Fig. 13)

Armeringsjern måtte bøyes og tilpasses formene. Dette var et tidskrevende og nøysomt arbeid. Til slutt ble formdelene smurt inn med formvoks for å hindre at de skulle bli sittende fast. (Fig. 14)

Det som da sto igjen var å forberede ingrediensene til støpet. Det ble målt ut porsjoner som inneholdt knust marmor fra Langnes, knust og siktet eklogitt fra Visnes og hvit sement fra Aalborg. I disse ble det tilsatt en plastiserende tilsetning, et såpemiddel og vann. «Dama» som ble støpt først hadde i tillegg et rødt pigment. (Fig. 15 & 16)

Da bjørnen skulle støpes arbeidet to med å helle betong opp i formen, mens en tredje arbeidet

Fig. 12: Etter at delene ble festet sammen ble formen delt i to på langs. After the pieces were fixed together the form is divided into two lengthways.

Fig. 14: 10 mm armeringsjern er bøyd og festet inn i formen til isbjørnskulpturen. 10mm reinforced bar is bent to shape and mounted inside the mould. Fig. 15: Formen til «Dama» blir fjernet. The mould for The Lady sculpture is removed from the cast.

Fig. 16: “Dama” ferdig. The Lady sculpture is finished.

med en betongvibrator for å komprimere støpet mest mulig. Først ble den øvre delen av bjørneformen, som lå opp ned i forskalingskassen, fylt opp. Deretter ble formen for den nedre delen firet ned. Denne ble festet på plass, og fylt med betong gjennom hullene der beina skulle festes. Til slutt ble beina satt på plass og resten av betongen fylt i. Formen lå urørt resten av uken, men ble daglig dusjet med vann. (Fig. 17, 18 & 19)

Etter en uke ble bjørnen pakket ut av formen. Først måtte forskalingen bort, så ble all sand fjernet og formen med betongskulpturen lagt ned på siden. Deretter ble det hele flyttet ut på gårdsplassen. Dette var litt utfordrende da skulpturen veier ca. 3 tonn. Det hele ble løftet opp og snudd rundt slik at skulpturen sto på beina. Deretter gjensto det å rive av gipsformen. Det var først nå vi kunne se resultatet og vurdere hvor vellykket støpet hadde vært. Vi var veldig spente! Støpet hadde en del små luftblemmer og ujevnheter,

Fig. 17: Formen til bjørnen er klar til støp. The mould for the polar bear is ready for casting. Fig. 18: En betongvibrator er benyttet for å komprimere og fjerne luft fra støpet. A concrete vibrator is used to compress and dispel air from the cast. Fig. 19: Siste finish på støpingen. The final touches for the casting.

Fig. 20: Skulpturen på vei ut til gårdsplassen. The sculpture on its way out to the yard. Fig. 21: Skulpturen ble snudd på føttene. The sculpture is lifted up onto its feet. Fig. 22: Overdelen av formen er fjernet. The upper half of the form is removed.

men disse hadde vi regnet med og de var uproblematisk å fikse. Alt i alt ble resultatet bra! (Fig. 20, 21, 22 & 23)

Det som gjensto var å behandle overflaten. Det er flere måte man kan behandle betong på for å gi overflaten et bedre utseende, men etter noen prøver gikk vi for sliping. Dette var best fordi man da har god kontroll over hvor mye av massen som blir fjernet. Strukturen i betongen kom ved dette frem på en fin måte, og overflaten ble blank og homogen. Det var først når hele overflaten var slipt at retusjering av de små hullene kunne gjøres. Det ble gjennomført noen forsøk på dette, og i samråd med Bygghytta sin tekniske konservator landet vi på en veldig fin måte å retusjere betongen på. Dette innebar å finknuse de tørre ingrediensene til betongen og tilsette vann. Etter å ha fuktet inn området som skulle fikses ble blandingen påført overflaten slik at den bygde litt opp. Noen små steinkorn av litt større dimensjoner ble trykket ned i dette for å gi en struktur som lignet resten av betongen. Til slutt ble området dekket med tørkepapir og

Fig. 23: Formen er helt fjernet. The mould is completely removed. Fig. 24: Overflatebehandling. Surface treatment completes the job.

Fig. 25: På vei hjem. On the road again.

plast for å holde på fuktigheten. På denne måten fikk sementen i reparasjonen god tid til å herde ordentlig. Etter en uke ble papir og plast fjernet og reparasjonen slipt glatt som den omkringliggende overflaten. (Fig. 24)

Den 18. oktober ble skulpturene hentet og fraktet til Bud i Møre og Romsdal, der de skal stå til våren 2022. Etter planen skal de gamle skulpturene fjernes fra soklene og de nye monteres i løpet av forsommeren. Isbjørnen skal fraktes over til Bjørnsund ved hjelp av et Sea Kinghelikopter fra redningstjenesten. Det skal visstnok klare å løfte 3,4 tonn, så da har de omtrent 400 kg å gå på! (Fig. 25)

Avdukingen av skulpturene skal i utgangspunktet skje 22. juli 2022. Alt i alt har det tatt over fem år å gjennomføre oppdraget, men det har også vært flere opphold i arbeidet underveis. Vi håper at folket på Bjørnsund vil være fornøyde med resultatet, og at de nye skulpturene får stå på øya minst like lenge som sine forgjengere. Gjennom prosjektet har vi ved gipsverkstedet tilegnet oss verdifull kunnskap og knyttet bånd til flere ulike fagmiljøer i Trondheim. Vi har også blitt kjent med mange fine mennesker på Bjørnsund, ikke minst Ola Thomas Morin som hadde ansvar for prosjektet. Jeg anbefaler alle å ta turen til Bjørnsund, ikke bare for å se på skulpturene der, men også for å oppleve flott natur, fine hus og hyggelige folk!