Marie Louise Anker Ny belysning i Nidaros domkirke

Marie Louise Anker

Ny belysning i Nidaros domkirke

New Lighting in Nidaros Cathedral

Ny belysning i domkirken var ferdig installert og klar til bruk for menigheten 1. søndag i advent 2020. Den gamle belysningen ble koblet ut og fjernet i juni 2020, og innstilling og programmering av ny belysning pågikk etter dette. Utskyvbare rigger til bruk ved spesielle arrangement ble installert våren 2021. Det er laget flere artikler om den nye belysningen i Nidaros domkirke. Erik Selmer skrev en presentasjon i fagtidsskriftet for Dansk og Norsk Lysforening, «LYS», der selve belysningen er presentert. I tillegg ble det skrevet en artikkel i «Svensk Ljuskultur». Begge artiklene kom ut tidlig våren 2021. Fortidsminneforeningens medlemsblad «Fortidsvern» hadde også en artikkel av undertegnede i sitt første nr. i 2021.

Innledning Her vil jeg fortelle om hvordan vi nærmet oss og løste oppgaven med å skifte ut belysningen i kirken. Dette arbeidet ga meg også noen tanker omkring opplevelse av lys og rom og hvordan mennesker kan ha opplevet dette til forskjellige tider og under ulike forutsetninger. Siden teksten er for Bygghyttas årbok, vil dette være en beskrivelse av hvordan prosjektgruppen til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) tolket og definerte behovene for ny belysning, og hvordan man siden arbeidet for å komme fram til resultatet vi ser i dag. På bildene i artikkelen er belysningen satt som normalvisning.

NDR er en statlig virksomhet, og vår oppgave for domkirken i dag er enkelt sagt: «å forvalte og drifte bygningen som et levende kulturminne». For en utenforstående leser må det også forklares at Nidaros domkirke og Vår Frue kirkes menighet, Nidaros biskop og Preses i Bispemøtet disponerer domkirken for sin bruk. Menigheten leier i tillegg ut bygget i økende grad til forskjellige kulturelle arrangementer, som konserter, dans og drama, og Olavsfest har i stor grad benyttet kirkerommet som scene og arena for sine største og viktigste arrangement. Når NDR står for drift er dette i stor grad i normal arbeidstid i hverdagene, og man legger til rette for at menigheten også kan gjøre direkte støttearbeid. Dette kan være å stille med kirketjenere og vakter ved arrangementer som kirken selv står for utenom vanlig arbeidstid. Bygningen med teknisk infrastruktur, unntatt lydanlegg, er NDRs ansvar å holde vedlike og oppdatert. Det er aktivitet i kirken mer eller mindre døgnet rundt - året rundt.

Hva var behovet? Ved flere anledninger hadde det vært pekt på at belysningen i kirka var for dårlig, både for vanlig kirkelig bruk ved at det ikke var mulig å lese i salmeboka, og ved at kirken i større grad var brukt til kulturelle arrangementer. Ved gjentatte anledninger var det provisoriske lyssettinger som kunne utsette publikum og teknikere som jobbet i høyden for fare, og ikke minst var det en økende slitasje på søyler og annen utsmykket stein som ble brukt som skiftende sikringspunkter. Løse ledninger var snubletråder og i tillegg var de mange provisoriske koblingene en gjenganger med hensyn til brannsikkerheten. Den gamle

Skipet sett mot øst og høyalteret. Foto: Tomasz Majewski/Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider The nave nave seen towards the high altar.

Kirkerommet sett fra høyalteret mot vest. Foto: Tomasz Majewski/Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider The chancel and nave seen from the high altar towards the west.

Sentraltårnet med stjernevhelvet, tverrskipets tretakverk og de murte ribbehvelvene i kor og skip. Foto: Tomasz Majewski/Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider The central tower with its star vault, the transept roof constructions in wood and the rib vaults in the nave and chancel.

belysningsarmaturen og lyskildene til denne var nå utdatert. Ombygging av armaturer for nye lyskilder var kostbart, og de ville ikke kunne svare ut for de behovene som var meldt inn fra menighet og arrangører.

I 2014 fikk NDR gjennomført en mulighetsstudie for ny belysning av Arkitekt MNAL og Lysdesigner ILA Erik Selmer. Følgende mål ble sammenfattet: Fremheve arkitekturen i de forskjellige deler og elementer av kirkebygget, sikre god funksjon for mangfoldet av bruksbehov og skape stemninger for forskjellige anledninger. Mulighetsstudien gjorde det mulig for oss å få avklart prinsipper for gjennomføring med antikvariske myndigheter, departement og menighet.

Lysteknologien for lysstyring og programmering, samt armaturer var, og er, i rivende utvikling. Det føltes usikkert når man skulle slå til og skifte belysning, og ikke minst skaffe seg et bilde av hvilke kostnader et slikt prosjekt ville medføre. Prosjektkostnadene ble stipulert til kr 23 millioner, og med grunnlag i dette søkte man om prosjektmidler for gjennomføring. NDR fikk ingen løfter om ekstra tilskudd fra departementet, og man måtte arbeide seg fram for å finne en finansieringsmulighet. I anledning NDRs 150-årsjubileum ble vi likevel i 2017 lovet kr 10 millioner fra spillemidlene via Kulturdepartementet. Forutsetningen var at man klarte å finne finansiering for den resterende delen. Prosjektet for belysning ble etablert, og innsamling ble satt igang. I løpet av våren og forsommeren 2018 var finansieringen på plass, utlysning av design- og elektrooppdrag ble gjennomført og prosjekteringen startet opp.

Prosjekteierskapet og prosjektledelsen var i NDR. Det var viktig at representanter for alle de forskjellige brukerne tidlig ble involvert i planleggingen, og at de fikk beskrevet sine behov og ønsker. De deltok derfor fra høst 2018 med innspill i de forskjellige stadiene av gjennomføringen. Med mange brukere og forskjellige behov som skulle dekkes var det viktig at vi klarte å

Høyalteret i oktogonen. Foto: Tomasz Majewski/Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider The high altar in the octagon.

finne fram til felles multiplum og til fleksible løsninger. Det var også utelukket å starte opp prosjektering for noe mindre prosjekt enn ny belysning for hele kirken.

Kravene til den nye belysningen var funksjonelle, både fra menighetens og fra NDRs side. Menigheten hadde fokus på belysning og stemninger knyttet til forskjellige kirkelige handlinger, som messer, gudstjenester, dåp, vigsler og begravelser, samt å bedre mulighetene for fjernsynsoverføringer. NRK hadde store kostnader knyttet til disse. I tillegg brukte menigheten mye arbeidskraft og midler til den provisoriske lyssettingen for forskjellige arrangementer der de var ansvarlige. Dette førte til at man valgte midlertidige løsninger som i noen grad ble mer og mer permanente.

Hva hadde vi som utgangspunkt? Kirkerommet slik det framstår i dag, kan vi si var ferdig bygget i 1930 med hvelvingene over midtskipet og rosevinduet i vest. Dagens kor var ferdig restaurert og rekonstruert tidlig i 1890. Tverrskipene var ferdig restaurert i 1904, og hadde fått nye åpne takkonstruksjoner i tre inspirert av blant annet takverket i Værnes kirke.

I prosjektet ble det ikke gjennomført en grundig utredning av tidligere belysning eller andre historiske belysningsformer i kirken. Men noen opplysninger har vi funnet fram. I dag finnes det åtte store messing-lysekroner i kirken. To henger i henholdsvis nordre og søndre tverrskip, to i hvert sitt vestfrontkapell og to i kapittelhuset. De eldste er fra 1700-tallet. Interiørfoto i koret fra tidlig 1900-tall viser belysning som ved første øyekast kan se ut som gasslamper. Ett bevart eksemplar av disse viser imidlertid at belysningen var elektrisk.

I byggmesterens dagbok kan vi lese:

21. juli 1904

Omtrent præsis til den fastsatte Tid kom Hs. Maj. Keiseren til Kirken. Han spadserede med sit Fölge og

Oktogonomgangen. Foto: Tomasz Majewski/Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider The octagon ambulatory.

havde valgt Indgangen om Söndre Port hvorved Folkemassen som ventede ham ved Hovedporten i Munkegaden, blev höilig skuffet. Keiseren udtalte sig i meget begeistrede Ordelag om Taarnet med dets Stjernehvælv og Tverskibets Spærreloft, som han nu saa for förste Gang. Idet Keiseren med Fölge steg ind i Koret, sattes Lyset paa samtlige elektriske Lamper, hvilket igjen var Signalet for Intoneringen af Sangen der besörgedes fra Orgelgalleriet af Tröndernes Mandssangforening under Ledelse af Hr. Löitnant K. Glomsaas. Keiseren lod til at finde Tonerne vakre, og kaldte Dirigenten ned for at Komplimentere ham.

Efterpaa besaaes Ruinen og Arbeidet her, hvorefter Keiseren med Fölge ved 12½ - Tiden forlot Kirken. Baade ved Ankomsten og Afreisen blev hele Fölget Kinematograferet. (foreviget i levende Billeder).

22. oktober

I dag sat Slutstenen af Ydre Bueprofil i Vinduet i söndre Taarn. Der ophænges i dag nye Lysekroner i Sakristiet ianledning Prestemödet der finder Sted her fra 21de til 26de. I samme Anledning gives Kirkeconcert i morgen, hvorda alle Lamper vil være tændte, for at give de Fremmede Anledning til at se Kirken i dens fulde elektriske Belysning.

Belysningen vi har skiftet ut var fra tidlig på 1960-tall og utformet av designeren Jonas Hidle. Vi vet ikke om det hadde vært en annen belysning i mellomtiden, eller om det var den tidlige 1900-tallsbelysningen som ble skiftet ut. Antagelig var belysning en såpass kostbar installasjon at det kun ble supplert der det var høyst nødvendig inntil tidlig 1960-tall.

Jonas Hidle valgte å bruke belysningsarmatur som var utviklet for Bodø domkirke sammen med andre armaturer som var utviklet ved Høvik verk. Denne belysningen var først og fremst laget for å se hvor man gikk og for å kunne lese i salmebøkene. Lyset skulle virke i samspill med arkitekturen, men ikke for å framheve den. Det rosa marmorgulvet fra 1930 fikk lov til å reflektere sin farge opp på vegger og søyler. Det var vanskelig å oppdage fargespill og forskjellige steinsorter i kirka. Lysdesigner Erik Selmer beskriver belysningsprinsippet som en «gatebe-

Kapittelhuset. Foto: Tomasz Majewski/Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider The chapter house.

lysning som ga et lyserødt lys og svært lite liv til veggene eller mulighet for å oppleve den svært så tredimensjonale konstruksjonen som vi egentlig har med å gjøre».

Arkitekturens rammer og ny belysning Det dunkle lyset i kirkerommet før prosjektoppstart var ikke egnet til å vise fram arkitekturen eller utsmykningen. Uheldigvis hadde lysdesigner Jonas Hidle tatt valg som, på grunn av blending og reflekser fra lyset, hindret en i å oppleve arkitekturen og utsmykningene i sin generøsitet og rikdom. I 2014 var nettopp dette viktige kvaliteter å få fram igjen og som er viktige for guidene våre å kunne fremheve i sine omvisninger.

Glassmaleriene er kunstverk fra tidlig 1900-tall. Man var mer opptatt av bibelfortellingene enn å analysere middelalderens behov for daglys i samspill med lyset fra farget og bemalt glass. Dette var 1900-tallets forståelse av hvordan restaurering og gjenskaping kunne være. For det nye lysprosjektet var det viktig at opplevelsen av glassmaleriene ikke ble skadelidende av den nye belysningen. Glassmaleriene krever dagslys utenfra for å kunne oppleves. Med mye kunstig lys i kirkerommet vil man ikke oppleve dem like godt siden kontrastene blir svekket.

De viktigste arkitektoniske elementene i kirkerommet, som søyler, kapiteler, hvelv og takkonstruksjoner, skulle framheves med den nye belysningen. Alle disse elementene har fått sin særskilte belysning, som også trekker blikket oppover og gjør oss oppmerksomme på glassmaleriene og masverket i klerestoriehøyden. Videre var veggflaten og romdybden på arkade- og triforienivå viktig å få framhevet, slik at det vi tidligere bare oppfattet som vegger i rommet skulle oppfattes mer tredimensjonalt. Samtidig skulle figurer og ornamentikk i veggflatene komme fram.

Tverrskipene som er de eldste stående bygningsdelene i katedralen, var ikke ytt nok oppmerksomhet ved tidligere belysning. Det ble løftet fram som et poeng at plassering av nye lyskilder skulle gi et slepelys over murverket og avsløre huggemerker og hjelpelinjer fra middelalderen og

framover. Med den nye belysningen er de åpne takkonstruksjonene i tverrskipet kommet tydeligere fram, og framhever at tverrskipene er eldre enn resten av byggverket.

Hva vi gjorde I og med at vårt prosjekt for ny belysning i domkirken er gjort såpass gjennomgående, og også har en helt annen prinsipiell tilnærming enn Hidles, er det riktig å gå nærmere inn på de valgene vi har tatt.

Vi måtte gå noen runder med oss selv sammen med Riksantikvaren for å finne fram til den beste gjennomføringen av belysningsprinsippene fra mulighetsstudien. Inspirert av Kølnerdomens nye belysning fra 2013, trodde vi i utgangspunktet å kunne dekke de fleste behovene ved å diskret plassere lyskildene i klerestoriehøyden. Men da vi testet ut dette med dummys, så vi at det i høyeste grad ville forstyrre vår opplevelse av kirkerommet og ikke minst glassmaleriene i høyden. Vi jobbet oss derfor fram til en løsning der hovedbelysningen skulle komme fra triforiehøyden, plassert slik at de skulle være minst mulig synlige fra kirkegulvet. Design av armaturer og armaturfester var ikke tema på dette tidspunkt, det var kun lysplassering og lyskvalitet som var tematikk. Dette fortsatte å være tematikk til vi hadde funnet fram til løsninger som gjorde det mulig å legge belysningen ut på anbud. Lyskvalitet og armaturstørrelse var viktige kriterier for valg av de tilbud vi fikk inn. Dette viste hvilke valgmuligheter vi da hadde. Det var klart at noen armaturer måtte bli synlige om vi skulle klare å belyse alle delene og elementene som det var behov for.

Med henvisning til Veneziacharteret og seinere utdypinger av hvordan dette kan forstås, følger NDR i dag restaureringsprinsipper og utprøvde tilnærminger til de kulturminnene vi skal restaurere. Tidligere var det andre metoder som gjaldt. Vi hadde etter avtale med Riksantikvaren som prinsipp at ingen nye hull eller åpninger skulle lages i steinen, spesielt ikke i middelalderstein. En slik søknad om dispensasjon ville vanskelig bli godkjent. Hovedprinsippet var å finne feste i murfuger eller på andre måter bruke gamle hull og innfestinger. Dette er lett å si om vi trekker ledninger horisontalt på dekker, men hvordan skulle vi håndtere det når vi skulle trekke hovedkabler og føringer vertikalt? Fra krypt og kjeller til opp i tårnene? Tyngdekraften er jo et eget fysisk fenomen som også gjelder for ledninger.

El-sentralen ligger i en kjeller utenfor selve kirkebygget. Hvor var det mulig med føringer derfra opp til triforiene og klerestoriene uten å forstyrre konstruksjoner og synlige overflater fra kirkerommet? Vi kunne heldigvis gjenbruke gamle innfestningshull og innretninger sammen med en god del av de gamle føringsveiene.1 Vi kan nesten si takk og pris for tidlige tiders nonsjalanse med tanke på nye installasjoner! Alle synlige ledninger skulle være grå, og de store vertikale føringene ble lagt i skyggeområder og i bakkant av søyler slik at de ikke skulle synes. Videre ble det utvist stor kreativitet fra elektromontørene ved bruk av kabelbruer i mange forskjellige dimensjoner. Dette forutsatte også en streng ordenssans hos dem og deres plassledelse. Man skulle tross alt holde styr på nesten 1650 individuelle lyskilder når prosjektet var ferdig.

Prosjektgruppen drøftet hvordan man kunne finne monteringsmåter for hovedmengden av armaturene på triforie- og klerestorienivå. Fugene er ikke regulært plassert i murverket, mens oppsatsen av armaturen gjentas for hver hovedbue. Denne oppsatsen måtte kunne stå fast og fiksert, og vi søkte den mest rasjonelle metoden for innfesting og montering ved å lage små stativ på sirkulære plater for innfesting av armaturer. På denne måten kunne man treffe fuger for innfes-

1 Vi har gjenbrukt flere generasjoners innfestinger uten at vi har klart å dokumentere hva disse tidlige installasjonene har vært brukt til. Man kan derfor anta at det i framtiden vil komme kritikk av håndteringen av tidligere tiders tekniske installasjoner. De nye installasjonene er imidlertid reversible.

Johanneskapellet i søndre tverrskip sett mot øst. Foto: Tomasz Majewski/Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider The Chapel of St John the Baptist seen towards the east.

ting for hver plassering uten at de ble målt inn i forkant. Vi lyktes med det uten å lage inngrep i steinen.

Det vi har kalt leselys fungerer også som generelt lys. De er små diskrete LED-lamper, med svært lite blendingsvirkning og likevel med god lysspredning som når ut over stolradene i kirkerommet. For at lyset fra disse ikke skulle forstyrre ornamentikken i buefeltene ble det laget egne festeklammer ut fra søylene på triforiebuene og ca. 70 cm ut fra triforiekanten. Vi kan si at det er disse lampene som erstatter den belysningen som vi skiftet ut. I sideskipene i skip og kor har vi festet armaturer som belyser søyler, buegang og hvelv på samme måte – med klemmer rundt ribbene for å stabilisere lysvinkel og innretting slik at man ikke skal blendes. Uten kreative og forståelsesfulle bidrag fra smedene i Bygghytta ville vi ikke klart å finne sikre og gode løsninger for fester av armaturer. Alle synlige armaturfester og oppheng er laget av og utformet i samråd med dem.

Smale LED-striper som bakgrunnsbelysning gir dybde til vindusnisjer og bueganger i høyden slik at veggene framstår mer tredimensjonale i hele bygget. På tross av at virkningen oppfattes blålig, er det et rent hvitt lys som er brukt. Stripene er festet på smale lister på gesimsene, men selve installasjonen har vi søkt å gjøre så diskret som mulig.

Der vi ikke har funnet alternativer til å framheve viktige arkitektoniske, kulturhistoriske elementer eller viktige symboler uten forstyrrende inngrep,

Chevronbue inn til Johanneskapellet. Steinhuggermerker sees i underkant av buestenene. Foto: Tomasz Majewski/Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider Chevron arch in the Chapel of St John the Baptist. Mason marks underneath the arch.

Innfesting og oppheng av armaturer er utført med løsninger som er utformet og laget i smia. Belysningen på hovedelementene i konstruksjonen understreker katedralens tredimensjonalitet. Foto: Tomasz Majewski/Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider The mountings and lighting fixtures are designed and made in the smithy. The lighting principle on the main structural elements in the cathedral underlines the three-dimensionality in the walls.

har vi et par steder sett oss nødt til å montere lys på gulvnivå. Vi fikk også lagt inn elektriske tilkoplingspunkter nedfelt i gulvet ved hvert hjørne i sentraltårnets fot. Avslutning Den samlete belysningen skulle gi en helhetlig opplevelse av bygget og byggets enkeltdeler. Vi har forsøkt å være ærlige med våre funksjonsløs-

ninger i det historiske bygget, og i størst mulig grad prøvd å tilfredsstille de ulike brukernes behov, uten at det skulle gå fysisk ut over det stående kulturminnet.

Ved å ha individuell kontroll på alle lyspunkter, kan vi styre lysmengden og lysstyrken. Lyssettingen som man møter til daglig i kirkerommet er tonet opp til det punkt der man kan se vesentlige detaljer i rommet. I tillegg er det egne forhåndsinnstillinger for forskjellige typer bruk i kirkelig sammenheng og for konsert- og kulturarrangementer. Anlegget og installasjonene er forberedt for å kunne innstilles og suppleres ved de virkelig store og spesielle arrangementene. Vi kan nevne at NRK nå regner med en besparelse på rundt 80 % av sine installasjonskostnader for fjernsynsoverføringer fra kirken.

I dette prosjektet har hele NDR vært involvert på forskjellig vis fra begynnelse til slutt. Under innsamlingsaksjonen bidro kolleger fra Publikumsavdelingen og Nasjonalt Pilegrimssenter. Verkstedene i Bygghytta har bidratt med kreative løsninger og arbeidsinnsats, og driftsenheten har fulgt prosjektet tett i hele perioden. Tusen takk til alle!

FAKTA • Installering av det nye lyset krevde fjerning av alle gamle lysinstallasjoner og elektriske føringer.

Ca. 30 km med nye ledninger ble trukket på nytt. • Rundt 1630 nye LED-lysarmaturer ble installert. På det meste arbeidet rundt 15 elektrikere og lærlinger. • Det er installert 34 spesialkonstruerte utskyvbare rigger for bevegelige lyskastere. • Selve prosjektetableringen og planleggingen av lyset startet opp våren 2018 og siste installasjon ble gjort i mars/april 2021. • Totalkostnaden for prosjektet ble ca. kr 26 mill. • Finansieringen var 50 % fra spillemiddelfondet/kulturdepartementet og 50 % fra offentlige og private donorer.

Prosjekteier og bestiller Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider v/ direktørene Steinar Bjerkestrand og Bjørgvin Thorsteinsson

Prosjektgruppen • Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider - Prosjektleder: Fagdirektør for kulturminneforvaltning Marie Louise Anker - Prosjektkoordinator for installeringen: Drifts- og sikkerhetsleder Jan Tøndelstrand - Koordinering av arbeidsinnsats fra Bygghytta: Smed Odd Inge Holmberget og steinhugger og oppslager Henning Grøtt • Lysdesign: Arkitekt MNAL og lysdesigner ILA Erik Selmer • Lys- og elektrokonsulent: SWECO, ved siv.ing. elektro Silje Ausen Aarseth • Lysprogrammering: Luxmentor, ved lysprogrammerer Sivert Lundstrøm • Installering: Nord-Trøndelag E-verk (NTE), ved prosjektansvarlig og elektrobas Espen Remen Sæther

Innsamlingsaksjonen for prosjektet ble ledet av direktør Steinar Bjerkestrand, markeds- og kommunikasjonsleder Marianne Vikan og prosjektrådgiver Are Skjelstad. Alle verksteder ved Bygghytta har bidratt med kunnskap og arbeidskraft inn i prosjektet. Alle avdelinger i NDR har bidratt inn med ressurser til teknisk forretningsmessig administrasjon, prosjektforberedelser, innsamlingsaksjonen og markedsføring- og informasjonsarbeid. Brukermedvirkning fra NDRs publikumsavdeling, Nidaros domkirke og Vår Frue menighet, domprosten, konsertprodusenter, Olavsfest og NRK.