I FRILUFT nr. 2 - 2025

I FRILUFT Medlemsblad for DNT Tønsberg og Omegn

• •

• To spennende turprofiler

•

• Med telt over Hardangervidda • Turbofamilien

•

• Det blir DNT Vestfold fra nyttår

•

• Mitt favorittsted

Nr. 2, 2025 38 . årgang

LEDER

Entusiasmen og initiativet skal fortsette å blomstre Når dette skrives, en søndag i slutten av mai, vaskes endelig gater og streder, stier, svaberg, skogbunn og fjellrabber fri for støv, tørke og bekymring. Etter en lang periode med sol, varme og en natur i full blomstring, kom regnet. Vi drar et lettelsens sukk, og tenker at det livgivende vannet også denne ­gangen bidrar til den nødvendige balansen. Naturen spiller på lag.

Motivasjonen og begrunnelsen for å gjøre endringa der administrasjonene samles, mens aktivitetene og det frivillige arbeidet blir værende igjen i lokal­ foreningene, er å møte dagens, og ikke minst framtidas utfordringer på en fornuftig måte. Sikker­ hetsarbeid, digitalisering og et generelt krav og ønske om systematisering og profesjonalisering av arbeidet, har vært viktige argumenter for å gjøre endringa. Det nye skal etableres, og ting skal gå seg til. I forberedel­ Sommeren kan etter hvert gjøre sitt inntog. sene til omorganisering har vi prøvd å se inn i Når dette leses, har bjørka fått sitt gulskjær og glasskula for å identifisere suksessfaktorer. Blant flere naturen forbereder sin årlige nedpakking. framstår administrasjonens støtte og Framfor oss ligger lavere sol og kortere bidrag til og inn i det frivillige arbeidet, dager, med litt andre muligheter enn som det viktigste. Derfor vil føringene sommerens båtliv og vandring på kystens For DNT være at de frivillige skal oppleve minst like glattskurte svaberg. Kanskje er det mange av er det viktig å god service som nå, ja, kanskje til og med dere som har deres faste høstruter, eller legge til rette. bedre. Kommandolinjene skal være korte ­aktiviteter og opplevelser som er knytta og entusiasmen og initiativet skal fortsette spesielt til den tida som nå ligger foran oss. å blomstre. Administrasjonen er navet og de frivillige er eikene som gjør at DNT-hjulet ruller Jeg har tidligere skrevet om årstidenes variasjon, til beste for oss alle. Jeg har tro på at dette blir bra. og gleden jeg har av periodenes ulike muligheter.

Men også om frykten og tendensen av at de klare Det er fortsatt noen måneder igjen av Friluftslivets skillene mellom vinter, vår, sommer og høst de år. Finn ditt sted, din sti og din vei inn i naturens seinere åra er mer utydelig. Konsekvensen av mylder av mulig­heter, enten aleine, sammen med klimaendringene er synlig. Det negative mantraet familie og venner eller sammen med likesinnede på fra klimaforskerne om mer varmt, vått og vilt, er en av de utallige aktivitetene DNT arrangerer. Det er dessverre en realitet også i vår del av verden. bare å snøre turskoa.

Så betyr ikke det at vi skal være mindre aktive av den GOD HØST til dere alle! grunn. Vårt indre driv om å røre oss kan og bør få fritt spillerom i all slags vær. I øs pøs blir turen Christian Thaulow kanskje noe kortere, eller gjøres på et annet sted, Styreleder i DNT Tønsberg og Omegn men været trenger ikke å være til hinder for litt ekstra luft i lungene og et varmt hjerte som slår litt ekstra.

For DNT er det viktig å legge til rette. Det skal være gode muligheter og gylne anledninger til å finne fram, enten aleine eller på en av de svært mange aktivitetene som gjennomføres i regi av oss gjennom et år. Men vit samtidig at det ligger mye innsats bak fra mange frivillige og en arbeidsvillig administra­ sjon, for at du og jeg skal kjenne at DNT virkelig er med og legger til rette.

I dette nummeret vil du blant annet også kunne lese om en ny organisering av DNT Vestfold, vedtatt på årsmøter i mars i lokalforeningene i Holmestrand, Horten, Sandefjord og Tønsberg. Larvik ønsket ikke endringen, og er derfor ikke med når endringa starter ved nyttårsskiftet.

Foto: Christian Thaulow

2

INNHOLD

2 Leder

12 Turprofilen Lena Kolstø

4 Det blir DNT Vestfold

14 Vår gode mann i Andebu

5 Endelig mandag igjen 6 Et skogsbad i «lille Afrika»

16 Populær friluftstrim, men hvor er mannfolka?

8 Høst langs Vestfoldkysten – stillhet, salt og stjerneskinn

18 Sopp for nybegynnere

17 Turboturer for barn 19 Smånytt – Hoggerstua og Tjønneberget

10 Mitt Favorittsted

Finn din FRILUFTSGLEDE i Friluftslivets år

DNT Tønsberg og Omegn følger med på angrep på strandsone og nærskog

Følg med på arrangementer på dnt.to.no

SEND OSS GJERNE TURBILDER fra “ditt favorittsted”

Fra 1. januar er DNT Vestfold i farta

Foto: Cecilie Wold Strand

DNT Tønsberg og Omegn Utgiver: DNT Tønsberg og Omegn Post- og besøksadresse: Nedre Langgate 36, 3126 Tønsberg Tlf. 33 31 58 26 Bankgiro: 2420.22.02590 Mail: tonsberg@dnt.no Web: dnt.no/tonsberg Facebook: facebook.com/tot.dnt Administrasjonen: Anne-Lene Stulen, daglig leder - mobil 47 90 52 60 Mats Kneppen - mobil 97 17 34 97 Eivind Kjølsrød - mobil 91 80 83 69 Elise Strange - mobil 41 00 56 94 Åpningstider: Mandag, tirsdag, onsdag, fredag 10.00-16.00 Torsdag 10.00-17.00

I FRILUFT-redaksjonen: Jan Petter Bergan, redaktør Anne-Lene Stulen Mats Kneppen Elise Strange Alle henvendelser til redaksjonen skjer til kontoret.

Foto fra turer mottas med takk i redaksjonen.

Layout og trykk: BK.no Opplag: 3500 Bladet sendes som vedlegg til Fjell og Vidde.

3

Trykket på svanemerket trykkeri Neste utgave av I FRILUFT kommer tidlig neste år.

Frist for stoff er 1. november.

Foto forside: Cecilie Wold Strand .

Det blir DNT Vestfold Da er det avgjort. Etter en prosess der styret, ansatte og frivillige i DNT Tønsberg og Omegn har vært involvert, så har årsmøtene i Holmestrand, Horten, Sandefjord og Tønsberg bestemt å omorganisere til en samling av administrasjonene i Vestfold. Larvik ønsker ikke det nye, og er derfor ikke med når ny organisering starter ved nyttårsskiftet.

DNT sentralt har ønsket en slik omorganisering.

Deres begrunnelse er den samme som ligger til grunn i årsmøtevedtakene. Med bakgrunn i dagens kom­ pleksitet også i det frivillige organisasjonsarbeidet, tvinger det seg fram større administrative enheter for å opprettholde god kvalitet. I Vestfold, der geografi og avstand ikke er en utfordring, ligger det derfor godt til rette for en omorganisering.

DNT Vestfold skal ledes av et nytt styre og vil få felles vedtekter og retningslinjer. Likevel skal organisering av DNT-arbeidet fortsette som nå. Blant annet vil lokalforeningene i Holmestrand, Horten, Tønsberg og Sandefjord fortsatt være egne juridiske enheter med eget budsjett og eget styre.

Ny organisering trer i kraft 1.januar 2026. Thomas Andersen, nåværende leder av DNT Vestfold, er ansatt som ny daglig leder. Fram til oppstart vil hans fremste oppgave være å følge opp føringene fra planleggingsarbeidet og årsmøtevedtakene, og dermed legge til rette for en god oppstart for alle involverte parter.

Selv om lokalforeningene drives sundt og godt i dag, stilles det stadig flere krav til profesjonalisering av arbeidet. Eksempelvis krever sikkerhetsarbeid, HMS og digitalisering, oppmerksomhet og kompetanse. For å få kontinuitet og kvalitet i arbeidet, er det dermed områder som bør gjøres av en administrasjon og ikke nødvendigvis av et styre eller andre frivillige, som bidrar for en kortere eller lengre periode. Nye tider, kanskje med strammere budsjetter og andre organisa­ toriske grep, gjør at DNT Vestfold nå blir en realitet.

Vi ser økende krav til administrasjon, sikkerhet, rapportering og styring.

Det er mye positivt med ny organisering. Likevel har styret vårt i sine kommentarer presisert noen utfordringer. Den lokale tilhørighet må understrekes og må ikke avta. Derfor vil lokalforeningen ha eget styre og opprettholde stor grad av selvstendighet.

Omorganisering kan være økonomisk usikkert, men på sikt vil ny modell gi stabil økonomi. Frivillig innsats er selve bærebjelken i arbeidet vårt, og det forutsettes som helt vesentlig at frivillige skal oppleve samme støtte og service som nå. Gjerne mer. Men vi skal ikke se bort fra at ansatte kan være mindre fysisk tilstede på kontorene.

En samlet organisering og administrering av turist­ foreningsarbeid i Vestfold vil være mer bærekraftig i fremtiden. Administrasjonen blir sterkere, der også medarbeidere kan spesialisere seg innenfor spesielle områder. I dag er det også i Tønsberg, som har flest ansatte, slik at alle må gjøre litt av hvert, for å få det til å gå rundt. Med dette grepet vil lokallagene slippe å bruke tid på økonomi og byråkrati, og heller kunne fokusere på aktiviteter, heter det i styrets forslag og nå årsmøtets vedtak, der støtte og hjelp til både styret og frivillige støttes av en kompetent administrasjon.

Det vil være vesentlig at lokal tilhørighet og lokalt eierskap til aktivitetene fortsetter på samme gode måte som nå. Det er derfor avgjørende at de som bidrar med sin frivillige innsats også i framtida opplever raske svar og god støtte i det arbeidet de gjør.

DNT Tønsberg og Omegn er største lokallag i Vestfold, både i antall medlemmer, aktiviteter og registrerte dugnads-/frivilligtimer. Det forplikter oss til å være en aktiv aktør i Vestfold. Vi skal bidra med innspill og erfaringer, samtidig som vi skal være lydhøre for andres gode måter å gjøre ting på.

Felles for oss alle er at vi er avhengig av frivillig innsats for å få DNT hjulet til å trille. I dag ser vi et hjul med et sterkt, administrativt nav og mange frivillige eiker, som til sammen gir et robust og kraftig hjul som tåler en støyt. Slik skal det også være i framtida, ja, kanskje det til og med blir et knepp opp i åra som kommer.

Så midt i Friluftslivets År 2025 tar vi trøstig på oss ryggsekken og begir oss ut på de samme stiene, i det samme terrenget og langs den samme kystlinja som før. Omorganiseringen ligger som en administrativ støtte på sitteunderlaget i sekken.

Vi tror at den faglige delen av turistforeningsarbeidet i fylket vil styrkes gjennom å samle administrasjonene.

Det er forventa at DNT Vestfold blir mer slagkraftig og synlig med mer samarbeid med eksterne aktører, sponsorer og offentlige myndigheter. Det gir bedre muligheter i DNT Vestfold. Ny organisering vil gi bedre støtte til frivillige med bedre tilgang på opplæring, kurs og aktiviteter, og det er berettiga å tro at samla blir det rett og slett bedre ressursutnyttelse, og at vi blir mer effektive og bedre.

Styret i DNT Tønsberg og Omegn har også klart uttrykt at medlemsbladet I FRILUFT skal ­fortsette.

Tekst : Styreleder Christian Thaulow

4

Endelig mandag igjen Endelig mandag igjen, og det betyr Turboklubb-­ mandag. Det vet 5-åringen her hjemme. For annen­ hver søndag har meldingen kommet, invitasjon med tema og sted. Sekken er allerede pakket klar fra kvelden før. Den er alltid det.

inkluderende for klubbdeltakerne våre at gjensyns­ gleden er like stor hver gang vi møtes.

Noen ganger møtes vi ved dammen i skogen, andre ganger i akebakken i skogen med bål og lett middag.

I dag ble det også fangst, og det ble mange krabber.

Så mange krabber at vi måtte ha ett krabberace.

I sanda i strandkanten stod engasjerte, heia-ropende barn. De telte og passet på at alle krabbene kom seg trygt hjem til havet.

I dag er tema krabbefiske. Og krabbefiske i strand­ kanten, en kort sykkeltur hjemmefra, det passer perfekt i dag. Sola står høyt på himmelen og gradestokken viser mer enn 20 grader. Mammaer og pappaer er også klare. Det er de alltid annenhver mandag. For vi vet like godt som de yngste deltakerne at disse klubbdagene er like fine og innholdsrike.

Vi pakker sammen, og sier takk for i dag. Turbo-­ bamsen, maskoten som får være med deltakerne hjem på tur, blir delt ut, det er stas. Barna bytter på hvem som får ta med Turbo hjem og ha den med på noe gøy frem til neste tur. Vi har til og med fått møte selveste Turbo i skogholtet for snart ett år siden. Hvem vet, kanskje den dukker opp igjen?

De voksne gleder seg like mye som barna til å få melding med invitasjon fra Turboklubb-lederne våre med info om kommende sted og tema. Det er temaer som er akkurat så passe lavterskel og

Tekst og bilder: Cecilie Wold Strand

5

Et skogsbad i «lille Afrika»

Er det en nattergal vi hører? Alexandra stanser opp.

Det er stille et øyeblikk, så bryter vakre, smattende fløytetoner gjennom, rytmiske og nesten trommende. Vi trodde nattergalen sang mest om natta, men nå er det formiddag og vi befinner oss i «Lille Afrika». Her kan Alexandra snakke om natur, drømmer og visjoner, og om hvordan vår moderne livsstil påvirker både kropp og sinn. Utendørsterapi danner rammen, og det handler om helse i friluft, og om å lytte til naturens eget språk.

hun, og speider drømmende utover mot Bolæren og de andre øyene i skjærgården. Som gründer av Utpusten – et initiativ som inviterer deg til å senke tempoet, finne tilbake til naturens rytme og oppleve hvordan skogen kan gi ny energi, klarhet og balanse – er Alexandra krystallklar på naturens iboende betydning for oss mennesker.

En overbevist naturelsker?

– Jeg har lenge lett etter måter å være i verden på, sier hun. – En tidvis rastløs, søkende ferd etter et sted, ytre og indre, der jeg virkelig kunne føle meg hjemme.

Stedet vi har valgt er nøye utvalgt i tråd med ­Alexandras tilnærming. Et sted som ligger nært drømmen om å bringe naturopplevelser inn i hverdagen. Ringshaugholmen, eller «Lille Afrika» som mange kaller det, bader i sol. Varmekjære trær danser i sørøstvinden. Vi finner en lun plass vendt mot syd, med vidt utsyn mot havet. Her skal vi senke skuldrene og lytte til naturens magi.

Hun har reist mye, bodd mange steder, plantet trær på Haiti og kjent på hva det vil si å være i stadig overgang. Samtidig har hun arbeidet som psykolog i ti år – både i det offentlige og privat, blant annet i Alta og i NAV.

– Vi er natur selv, sier Alexandra. – Naturen gir oss mestring og nye oppdagelser. Den hjelper oss å håndtere hverdagens utfordringer, og den gir oss perspektiv, som en form for terapi. Jeg kaller det «turapi».

– Jeg forsto det ikke helt da, men etter hvert fikk jeg øynene opp for hva naturen faktisk gjør med oss. Den restaurerer oss og fungerer som et kraftfullt korrektiv til det moderne livet.

– Naturen må få førsteprioritet. Vi trenger lav terskel for å erfare hva naturkontakt egentlig gjør med oss.

Forskningen er tydelig: naturen gir store helse­ gevinster.

– Vi vet at bare det å ha utsikt til trær fra vinduet kan påvirke helsen vår. Jeg tror vi er dypest sett skapt for det naturlige.

Hun trekker pusten.

Nå er hun, i dobbelt forstand, i sitt rette element, ute ved havkanten. Terner kretser over vannet. Løvet rasler svakt. Insekter kravler. Blomster står i full prakt.

– Jeg drømmer om en helserevolusjon der naturkraft blir en sentral del av forebyggende helsearbeid, sier

6

Alexandra er ikke født med ski på beina. Første gang hun sov i telt var hun 20 år. Den første turkniven fikk hun bare måneder før dette intervjuet. Men møtet med DNT Ung ble et vendepunkt. På en vennetur som 21-åring fikk hun kjenne på den levende gleden ved å være ute i naturen. Fellesskapet var rikt og inkluderende.

Samtalen med Alexandra gir inspirasjon til å se, lytte og stoppe opp. Vinden har stilnet. Her på denne lille halvøya er det som om naturen selv holder pusten sammen med oss.

Et skogsbad handler rett og slett om å gå en rolig tur i skogen, men effekten kan være alt annet enn enkel.

Forskning viser dokumenterte effekter som redusert stress, lavere blodtrykk og puls, styrket immunforsvar, økt humør og bedre søvnkvalitet. Flere studier indikerer også reduserte symptomer på angst og depresjon etter regelmessig tid i naturen.

Snart var hun frivillig assistent på DNTs basecamp for unge på Tungestølen. I dag er hun aktiv i DNT Tønsberg og Omegn, engasjert i Friluftslivets år, og deltaker i flere av foreningens grupper. Hun har også representert DNT på Friluftskonferansen i Fredrik­ stad.

Og kanskje viktigst av alt: naturen er alltid der, med sitt eget språk.

En justering mot det naturlige?

– For meg handler Utpusten også om å bidra til et dypere bånd mellom mennesker og natur. Når vi får erfare naturen med åpne sanser, vokser takknemlig­ heten og undringen, og med dem kommer ofte en stille, men tydelig vilje til å ta vare på det som lever.

Jeg tror at naturkontakt som gir rom for stillhet, nærvær og tilhørighet i seg selv kan bli en slags kjærlighetserklæring som forplanter seg i valgene vi tar. Når vi først har kjent tilknytningen på kroppen, blir det vanskeligere å overse hva vi mister, og beslutningene som former det landskapet vi gir videre.

– Gjerne det, sier hun og smiler. – Vi er ikke bare i naturen, vi er en del av den. Når jeg tar med sønnen min Leo (4) ut i nærnaturen, kjenner jeg hvor viktig det er å ta vare på det grønne som ligger rett utenfor dørstokken.

Hun stopper litt opp, før hun fortsetter: – Noen vil alltid gå langt og nå målet. Andre vil klatre høyt. Og noen må alltid videre. Men det ligger også stor verdi i å gå sakte, og se seg rolig rundt. Jeg vil helle hverdagen min i naturens retning. Jeg vil finne en sti tilbake til det vi er skapt for: kontakt med oss selv, med hverandre, og med naturen.

– Vi må utvikle et friluftsliv som rommer både rastløse føtter og langsom tilstedeværelse.

Tekst /foto: Jan Petter Bergan

7

Høst langs Vestfoldkysten – stillhet, salt og stjerneskinn

Med fjellstøvler på kyststi

Når havet stilner og løvet faller. Når sommeren stilner og høstfargene brer seg over skjærgården, forandres også stemningen langs kysten. Lyset blir lavere, vinden mer insisterende – og freden dypere.

Vestfoldkysten kler høsten godt. Her finner du små viker, åpne svaberg, gamle naust og fyr som bader i gyllen morgensol.

Du trenger ikke båt for å oppleve Kystleden om høsten. Kyststien i Vestfold slynger seg som en blågrønn tråd gjennom landskapet. Fra Mølen til Verdens Ende, gjennom skoger, over svaberg og forbi gamle fiskevær – alltid med utsyn mot havet.

Visste du at det er nær sammenhengende kyststi ­gjennom Vestfold og Telemark, og at mesteparten driftes og holdes vedlike av frivillige i DNT foreningene langs kysten.

For mange er det nå kysten virkelig viser sin sjel – uten sommerturistenes mylder, med naturen i rolig ettertanke. Det er i denne stillheten at Kystleden kommer til sin rett.

Turene varierer i lengde og vanskelighetsgrad, men alle byr på naturopplevelser og kontakt med det histo­ riske kystlandskapet. Ta med niste, termos og en god jakke – og la føttene følge stien dit dagen fører deg.

Kanskje ender du i en Kystledhytte, hvor du kan fyre i ovnen, lage en enkel middag og se stjernene blafre over havet.

Kystleden – kystkultur og friluftsliv i skjønn forening Kystleden er et nettverk av over 120 unike over­ nattingssteder langs kysten, fra svenskegrensen til Nordkapp. Hyttene drives av ulike organisasjoner, blant dem Den Norske Turistforening, Norsk Fyrforening, Forbundet Kysten og lokale friluftsråd.

Tiden som senker skuldrene

I Vestfold finnes nærmere 30 Kystledhytter – fra enkle sjøboder til restaurerte fyr og historiske gårdsbruk. Mange av dem ligger i nærheten av kyststier og padleruter. Her får du natur og kultur i samme pakke: Du kan overnatte i bygg som har huset fiskere, loser og fyrvoktere – og samtidig utforske kystlandskapet på en bærekraftig og nær måte.

Å være på tur langs kysten om høsten er noe annet enn å feriere om sommeren. Det er mer tid, mer stillhet, mer rom for refleksjon. Når du sitter i en lun krok med vinden utenfor og stearinlys på bordet, kjenner du at noe faller på plass.

Kanskje er det akkurat dette høsten handler om – å bremse ned, vende blikket innover, og kjenne at det enkle livet er nok. En stjerne­ glimtende kveld. Et måltid over bål.

Samtaler som får tid til å vokse.

8

FAKTA

Kystleden – noe for deg?

• Bestill i god tid: Selv om høsten er roligere, er mange hytter populære også utenfor sesong.

• Hyttene kan bookes via www.kystled.no og www.ut.no.

• Flere hytter har enkel standard, som i DNTs selvbetjente nettverk

Tekst og foto : Jon Atle Holmberg, prosjektleder DNT Kyst Agder – Vestfold – Telemark

9

MITT FA V

Kristin Saga vil av og til vekk fra møter og må hente seg inn ute – i Tuddal

Ellen Eriksen sitter på toppen av Signalen

Jeg har mange favorittsteder både i naturen og i mer urbane strøk, men det aller beste stedet for meg er nok hytta i Tuddal i Telemark og turene opp på Gaustaråen. Både på ski om vinteren og fotturer resten av året. På Råen kommer skuldrene ned av seg selv og den gode følelsen av å være fri og bitteliten i en stor verden er ubeskrivelig. I jobben min i NHO treffer jeg så mange fine folk hele tiden og er stadig på farten i begge fylkene – og da må jeg hente meg inn igjen i ny og ne. Og er det moltesesong kommer en viktig tilleggsopplevelse – å vandre innover myrene etter bær er ren meditasjon!

Signalen i Undrumsdal er en rundtur med panorama­ utsikt og skogsstier, og byr på god variasjon i terreng.

Det er en av mine lokale favoritter. Turen gir ro, utsikt og nærhet til naturen – et perfekt sted for påfyll og pusterom. Det som gjør denne turen til en favoritt for meg, er kombinasjonen av fysisk aktivitet og mental ro. Turen tar rundt halvannen time, avhengig av tempo. På å toppen av Signalen ser man utover hele Undrumsdal, deler av Vestfold og helt ut til fjorden på klare dager.

Jeg kan gå turen alene for å nyte naturen i ro, eller jeg kan ta den med familie og venner og nyte gode samtaler underveis. Den passer for alle aldre, og det enkle, tilgjengelige ved turen gjør den til et sted jeg stadig vender tilbake til.

Lena Fahre vil kombinere utsikt til vakker skog med spennende kulturminner Mitt favoritt-turmål er kyststien fra Karlsvika og en runde i Esso­skogen. Man kan parkere ved Skalle­ voldstranden og da starter turen med å gå langs Karlsvikveien frem til odden og gjennom den vakre skogen før jeg passerer Karlsvik gård og videre nordover.

Anne-Lene Stulen finner stillhet og ro i områdene ved Trollsvann og Høyjord Jeg må til skogs for å finne fred og ro, der hvor det er lite folk, hvor jeg kan høre fuglene synge, og også la tankene vandre fritt. Fra mitt hjem i Høyjord har jeg flotte stier rett utenfor døren, stier som går i vakker løv- og granskog, også gammelskog enkelte steder.

På denne runden ser man flotte gravrøyser fra jern­­alderen og for meg som er arkeolog er kombina­ sjonen vakker skog, spennende kultur­minner og nydelig utsikt til grunnen til at jeg stortrives her. I tillegg finner man rester etter feriekoloni, husmanns­ plasser og bunkers fra andre verdenskrig. Det meste av turen er i lett terreng og passer for alle. Runden trenger ikke all verdens planlegging eller tiltak.

Siden det er friluftslivets år synes jeg er det viktigst å komme seg ut ofte uansett vær. Jeg synes kyststien her er utrolig fin hele året og jeg elsker de store, gamle eiketrærne i Essoskogen. Hvis du vil kan du også oppsøke noen motbakker langs sjøen på østsiden langs de vakre svabergene. Det gjør jeg for å opp pulsen. Ut på tur aldri sur!

Er jeg heldig kan jeg gå på en storfugl, se elgen, høre svartspetten eller nyte synet av hengende lav på gamle trær. Dessverre er det ikke lenger mulig å se bjørn i nærheten av de to bjørnehiene underveis, naturen er litt fattigere uten våre store rovdyr…

Fra Høyjord er stiene koblet sammen med det store stinettet i områdene Trollsvann og Merkedammen.

Her er det også tilrettelagt for trugestier, som gjør det mulig å vandre i skogen hele året.

Om jeg har lyst på en prat og en vaffel, stikker jeg innom Trollsvannstua. Hver søndag er det hyggelig frivillige som selger vafler og kaffe til oss vandrere.

10

Lena Fahre

Mange turfolk har sitt favoritt­sted. Som kanskje oppsøkes ofte og kan være sted for tankeflukt og rekreasjon. Av og til trenger vi å finne fram til slike «jordbærsteder».

Vi fortsetter å utfordre noen til å fortelle om sitt sted. Noen vil også dele favorittstedet med andre.

Kristin Saga

D

ITTSTE OR

Live Myhre Tandberg

Petter Berg

Anne-Lene Stulen

Ellen Eriksen

Petter Berg følger årets skiftninger i «Kirkeskogen»

Live Myhre Tandberg søker hav og himmel, kinn mot kinn og motortøff i sønnavind

Jeg er så heldig at jeg bor nært inntil et skogsområde som populært kalles «Kirkeskogen». Navnet har det fått fordi den ligger i skogen som omkranser Søndre Slagen kirke. Området er lett tilgjengelig for alle som bor i Søndre Slagen, og er anlagt med solide turveier som er opplyst i den mørke årstiden.

Jeg er en tjømejente og det er virkelig ikke noe annet sted jeg heller vil bo. Jeg liker naturen her og ikke minst den enkle tilgangen – rett på utsiden av stue­døren kan jeg lett finne en sti som fører meg inn i et skogholt eller til sjøen. Havet, himmelen og det spesielle lyset har vært satt på lerret av mang en kunstner. Selv tror jeg at jeg har tatt bilde av hver eneste stein her ute - minst to ganger.

Jeg bruker området hele året, og følger skiftningene i årstidene nært. Fra spirende og duftende vårstemning, til fullt flor om sommeren. Når høsten kommer med sitt sterke fargespill, er skogsluften spesielt sterk og klar. Når den førte snøen daler ned over trærne, er det som alt liv går inn i en dvale. Med ett unntak, de grasiøse rådyrene viser seg fram mellom trestammene, og med nysgjerrige blikk og skarp luktesans utforsker de hvem som er ute i skogen deres.

Så, hva er mitt favorittsted, mitt jordbærsted? Valget er ikke vanskelig. Helt ytterst i Oslofjorden, 6 km fra Sandesund og langt fra land ligger Midtre Tristein, der tårner Færder fyr som rager høyt over svabergene.

Når jeg hopper i land der da senker pulsen seg, da får jeg skikkelig hvilepuls, jeg kan virkelig fylle lungene med luft og senke skuldrene. Ikke noe biltrafikk, bort fra stress og mas. Det er virkelig balsam for sjela.

Disse nakne svabergene mot hav og himmel, noen hese måkeskrik og lukten av tang, sjø og salt.

Jeg trives i skogen min uansett værtype, lett kledd i den varme årstiden, og med varmere klær i den kalde vinteren. Litt regn er bare forfriskende, å kjenne det kjølige regnet mot ansikt og panne er god medisin.

En ting jeg setter pris på er svabergene, disse glatt­­­skurte, buede og myke formene som isen har preget. Å kunne legge seg ned på et soloppvarmet svaberg etter et friskt havsbad er bare himmelsk. Sjøen har en stor tiltrekningskraft på meg. Det være seg små bølger som skvulper og klukker eller store bølger som slår og spruter himmelhøyt – ja, jo større bølger og jo mer de slår jo bedre.

Jeg møter ofte mange mennesker ute som også bruker skogen og turstiene til trening og som transport­ etapper, til fots og på sykkel. Når jeg er ute sent om kvelden, kan jeg gå eller jogge lenge uten å møte et eneste menneske. Da føler jeg en ekstra nærhet til naturen rundt meg, og blir ekstra var for lyder og lukter.

Turveiene er også lett tilgjengelige for funksjons­ hemmede pga små høydeforskjeller og hindringer i veien. Langs turveien fører en port inn til kirke­ gården hvor man kan gå for å få en stille stund til ettertanke, og kanskje besøke en grav hvor noen av ens kjære ligger begravet. Her finnes det også solide sittebenker, hvor man kan hvile og finne roen.

For meg er denne skogen blitt viktig for min mentale helse, og jeg har brukt skogen aktivt i rehabilitering etter hjerneslag. Og det virker.

11

ITTSTE OR

D

MITT FA V

Når det er mørkt kan jeg se hvordan lysstrålene til Færder sveiper kjælent over Tjømelandet, langt der inne. Å stå der i det fløyelsmyke mørket under sveipa til Færder er en nesten magisk opplevelse.

Turprofilen Lena Kolstø

Hardangervidda på langs

– en uforglemmelig ferd fra Finse til Haukeliseter med ski, pulk, telt og litt slit

Foto: Tom Martiniussen

Foto: Mikkel De Lange Nilsen

Foto: Therese Martiniussen

Foto: Terese Martiniussen

12

Foto: Tom Martiniussen

Syv dager, tre deltagere, to turledere, uendelig vidde.

Påsken 2025 ble en reise over Hardangervidda jeg aldri vil glemme – med ski på bena, pulk på slep og telt som eneste tak over hodet.

soveposen etter en varm middag, mens rypene trippet rundt i snøen utenfor. Og å sovne til vinden som suste forbi eller til den komplette stillheten – et lite stykke villmarks luksus.

Stemningen var spent og forventningsfull da vi klikket oss fast i fjellskiene og satte kursen mot vest.

Pulkene var lastet med alt vi trengte for 7 døgn i høyfjellet – mat, varme klær, telt og solid pågangs­ mot. For meg, en uerfaren førstereis, hadde dette vært en drøm – med et snev av overmot?

Vintertur med mye vær Dagene bød på variert vær – som det gjerne gjør i fjellet. Strålende sol, blå himmel og vakre solnedgan­ ger var bare å la synke inn. Litt regn et par dager tok med seg tåken, og vi fikk oppleve å bli omsluttet av «whiteout», hvor verden forsvinner i et blendende hvitt. Å se bare noen meter fremfor deg, gjør noe med hodet. Å få satt opp telt i vind, krever planlegging.

Ikke akkurat flatt Vi startet på Finse, 1 222 meter over havet. Der oppe er vinteren fremdeles konge i april. Vi konstaterte lykkelig at det var nok snø innover vidda og sol mellom spredte skyer. Foran oss lå milevis med åpent høyfjell. Ei rute som skulle lede oss helt til Haukelise­ ter, del IV av DNT’s Massiv. Allerede første dag skjønte jeg at vidda slett ikke er flat. De vakre toppene vi så fremfor oss skulle bestiges, for å finne nye spor lengre inn i villmarka. Det krevde muskelstyrke oppover og konsentrasjon nedover. Rykk og napp i starten ble etter hvert til en fin rytme. Å gå med pulk er intervall trening. Det er bare å senke skuldrene å nyte stillheten når man sklir fremover, ta inn over seg det vakre landskapet og alt dyrelivet – revespor og reinsdyrtråkk, kjenne solen som varmet. For så å bite tenne sammen opp de bratteste bakkene, kjenne kroppen jobbe, hodet fokusere og så mestre det å komme opp på toppen. Belønningen – nye glitrende hvite vidder.

Samarbeid og erfarne turledere sørget for at alle og alt ble ivaretatt trygt. Turlederne våre delte raust av sin kunnskap underveis. Vi lærte alt det som gjør en vintertur ikke bare mulig, men også trygg og meningsfull. Og for hver dag ble vi mer selvstendige og kjente hvordan mestringsfølelsen økte.

Tøffe tak for hode og kropp Turen var krevende, både fysisk og mentalt. Lange dager, vekslende vær og mange høydemeter tok på, men hver eneste utfordring ble møtt med pågangs­ mot og godt humør. Da vi skimtet Haukeliseter i det fjerne, var det med stolthet og vemod. Vi hadde krysset Hardangervidda – et av Europas største høyfjellsplatå – i klassisk påskestil: på ski, med pulk, telt og en stor porsjon eventyrlyst.

Turen minner oss på hvorfor DNT-turer er så verdifulle: fellesskap, læring, trygg ferdsel og uforglemmelige naturopplevelser. Hardangervidda i påsken 2025 ga oss alt dette – og litt til. Har du vurdert en fellestur med telt og pulk? Du trenger ikke være ekspert. På denne turen var vi deltagere med ulik erfaring, men med felles vilje og nysgjerrighet.

Med gode turledere og godt fellesskap er veien fra drøm til virkelighet ikke så lang. For meg, en uerfaren førstereis, ble det en fantastisk opplevelse som ga minner for livet.

Eventyrlig teltliv Hver kveld slo vi leir på nye steder, langt fra folk og mobildekning. Det ga oss en helt annen nærhet til fjellet. Gode rutiner ble etablert på hva man gjør først og sist, og hva man har hvor. Organi­sering, snøsmel­ ting til matlaging og tørking av klær ble faste rutiner.

Teltlivet ga ro, hvile og ly, og bød på helt unike erfaringer. Å sitte i teltåpningen med dunjakke og lese påskekrim i solnedgangen. Å krype ned i

Tekst: Lena Kolstø

13

Frivillighetens apostel Gunnbjørn Tangen

Vår gode mann i Andebu Det går et sus av godt renommé rundt Gunnbjørn Tangen (78). Mange forbinder han med fantastisk innsats i en årrekke i og for nærmiljøet Andebu. Alle kjenner Gunnbjørn. Det lyser bare positive «vibber» når navnet hans nevnes. Overalt hvor han er tilstede skapes en energi og god stemning som er til inspira­ sjon og motivasjon for mange. Det han ikke vet om Andebu er det ikke nødvendig å vite.

– Jeg er født og oppvokst på gård på Bråvoll i 1946, og var tidlig med på gårdsarbeid. Lærte å svømme i Stålerødvannet og fikk fort sansen for friluftsliv. Etter yrkesskole og militærtjenesten ble det utdanning som ingeniør og deretter ut i arbeidslivet som snekker ett år, ansatt i Brunlanes kommune. I 1973 ble jeg godt tatt imot i Andebu kommune. Så godt at jeg ble der i 36 år som ingeniør i teknisk etat. Jeg tør vel mene at jeg vet en del om de aller fleste byggeprosjekter og reguleringsplaner her, fortsetter Gunnbjørn og peker på diverse hus fra vår utsiktsplass.

– Er du mister Andebu?

– Ja, jeg er kanskje det, sier han litt beskjedent og smiler tillitsfullt. Andebu står jo mitt hjerte nærmest.

Jeg motiveres av gode nærmiljøtiltak, av positive tilbakemeldinger og at jeg ser at folk kommer seg ut i skauen og at folk rører på seg. Alt har stor betydning for folkehelsa.

Han forteller videre at han bygde eget hus i 1976. Han hugget tømmer i Bråvollskauen og kjørte tømmer til bygdesaga. Allerede i 1970 ble han medlem av DNT etter tur i Aurlandsdalen. Interessen for friluftsliv var absolutt der. I 1960-åra tråkket han skiløyper i Andebu, og han var aktiv i gjennomføring av NM i orientering for seniorer i 1960. Gunnbjørn fikk tidlig verv i Andebu idrettslag, bare 16 år gammel ble han engasjert i orienteringsgruppa. Han har fortsatt en sentral rolle der og sitter fortsatt i styret i Andebu IL. Turorientering har en særlig plass, og i år etter år har han satt ut mange poster i terrenget.

Og hvor skal vi starte å rulle ut merittlista? Vi treffer vår mann etter han akkurat har deltatt i oppbygging av en ny gapahuk for Gravdal barnehage. Vi må selvfølgelig gå opp til Gunnbjørns plass, 155 meter over Andebu sentrum i det som heter Skør-runden.

Klart at han har sin egen plass, en gave for å markere innsatsen for Andebu. Benkene omkranses av nettopp utskårne bjørner. Utsikten er upåklagelig.

Langt ute ser vi Oslofjorden og Færder fyr. Gunnbjørn peker ut skogsområder, 100-meter-skoger, og geografiske markeringer i området. Det knytter seg en historie til hvert punkt og hans kunnskap er bare helt enorm. I særdeleshet nevner han gammelskogen, urskogen, som det er svært viktig å sikre.

DNT Tønsberg og Omegn har en egen plass i Gunnbjørns engasjementsomfang. Vi må raskt nevne Vestfoldløpet fra Dalsroa, omfattende løypearbeid, bygging av gapahuker og nå i det siste nytt brofunda­ ment over Storelva sør i Askjemvannet.

14

Alle kjenner Gunnbjørn. Vi spurte en annen kjent mann og bjørn i Andebu, Bjørn Aamodt, om noen karakteristika av vår mann;

– Aldri arbeidsledig, Gunnbjørn?

– Nei, jeg liker jo å holde på med «noe». Hele tiden. Jeg har erfart at folk har generelt lite kunnskap om eget nærområde. Da må vi legge til rette slik at stedsidentiteten øker på.

33 år med «grønne turer» er etter tiltak, sier han og drar fram fra ryggsekken; «Velkommen til de grønne turene – bli bedre kjent i Sandefjord». Her ser vi raskt at Gunnbjørn har mer enn èn finger med i dette tilbudet. Les mer på www.sandefjord.kommune.no/ gronneturer. Både DNT Sandefjord og DNT Tønsberg er med som turentusi­ aster, står det. Vi tør mene at han mener seg selv, blant andre.

Gunnbjørn er som en vandring med frivillighetens apostel. Når vi lager beskrivelser om Andebu kan vi ikke unngå å nevne alle de spor han har lagt her hos oss. Han er en kjernekar vi setter stor pris på. Jeg har mange synlige bevis på den innsatsen han i over 60 år har etterlatt seg i vårt lokalsamfunn. Særlig må jeg nevne at hans gode snekkerkunnskaper kommer godt med i mange prosjekter, sier Bjørn Aamodt.

Mye skjer i regi av Gunnbjørn. På spørsmål om DNT Tønsberg og Omegn kan få noen ideer, så lurer han på om det snart bør være på plass med avtaler med grunneiere om bedre sommermerking av løyper fra Langvannet/Gransetra i Ramnes og til Gravdal og videre til Andebu sentrum?

Det blåser godt i dag her oppe på plassen. Men Gunnbjørns innsats for Andebu skal vi ikke blåse bort. Betydningen for oss i DNT er helt vital.

Tusenvis av frivillige timer ligger bak alt han har tatt initiativet til. Vi vet at han har familiehytte i Ringebu, men vi tør tro at fridager der kommer i veien for møter i folkehelseutvalget, forum for natur og friluftsliv, idrettslaget, Andebu nærmiljøutvalg… ?

Eller utlegging av turorienteringsposter og gjennom­ føring av byggearbeider.

Hele kroppen er full av honnørord mens vi raser ned lia fra Gunnbjørns plass. På veien ned viser han at litt rydding og tilrettelegging måtte til for å gjøre stien gjennom skogen god for mange. God, nettopp tenker vi – det er den rette betegnelsen på en mann som betyr mye godt for svært mange.

Tekst og foto: Jan Petter Bergan

15

Instruktør Ufuk Sahin og fornøyd deltager, Anny Rukke Hansen.

Populær friluftstrim, men hvor er mannfolka?

«3-2-1. Kjør!» Instruktør Ufuk Sahin maner ­deltagerne til innsats under Friluftstrimmen i ­Gunnarsbøparken. Og ingen er vonde å be.

Her er det bare smil og positivitet å spore blant de ca. 35 som har møtt opp for å få en times ­verdifull trening. Og kanskje også litt prat og ­nettverksbygging…?

som verdens største paraplyer, sier Elin Hagen, som både representerer DNT og Tønsberg Frivillighets­ sentral.»

Elin har vært tett på Friluftstrimmen siden tiltaket ble igangsatt og er godt fornøyd så langt. «Antall deltagere varierer mellom 35 og 50, de fleste i alderen 60 til 90 år. Og det er tydelig at mange av deltagerne prioriterer Friluftstrimmen høyt, for de møter lojalt opp hver tirsdag.»

«Dette er gøy å være med på, sier Anny Rukke Hansen, som er en av deltagerne som har vært med siden starten for ca. ett år siden. Dette er et tilbud for alle. Vi kan bli med når det passer, ingen påmelding, det er gratis og i tillegg gjennomføres treningen nå om sommeren utendørs. Det kan vel egentlig ikke bli stort bedre, fortsetter Anny.

«Det er mye godt humør i gjengen, og det er ingen tvil om at Friluftstrimmen i tillegg til nyttig fysisk aktivitet, bidrar til verdifull sosialisering, som den enkelte også kan få over en kaffekopp i Frivillighets­ sentralens lokaler etter treningsøkten, forteller Elin Hagen.»

Anny er en aktiv dame: Hun er instruktør for «Sterk og stødig» på Midtløkken og rekker også innom treningssenteret Level et par ganger ukentlig. «Jeg liker å holde meg i form og vil benytte anledningen til å anbefale dette tilbudet til alle som har mulighe­ ten til å henge seg på – ikke minst mannfolka som nesten er totalt fraværende. I dag var det bare en mann her og det er jo altfor dårlig, selv om det vanligvis pleier å være tre-fire stykker, avslutter hun.»

Ufuk Sahin er instruktør for Friluftstrimmen. Han har sitt daglige virke som fysioterapeut på Tønsberg Fysio og har nå vært fast instruktør i ca. et halvt år, etter først å ha hatt noen vikarøkter. «Jeg synes dette er et flott lavterskeltilbud som flere bør benytte seg av. Selv stortrives jeg som instruktør. Det er en motivert gjeng som står på og som ikke er redd for å tøye grensene sine, sier Ufuk.

Friluftstrimmen så dagens lys etter at en søknad om «Min oppgave er å sørge for at hele kroppen får prosjektmidler til en senioraktivitet ble sitt, ikke minst kjernemuskelaturen, slik at innvilget av DNT. Tiltaket er et samar­ hver og en blir sterkere og bedre rustet beid mellom DNT og Tønsberg Friluftstrimmen er til å møte hverdagens utfordringer.

Frivillighetssentral og arrangeres i gang igjen når skolen Øvelsene kan variere fra gang til hver tirsdag mellom kl. 11 og 12. gang, men balanse som særlig starter opp igjen i august.

«I vinter var vi inne i Messehal­ eldre bør trene på, er alltid med, Så da er det bare å møte len, men så snart det ble varmere avslutter Ufuk Sahin, som er opp i Gunnarsbøparken i været flyttet vi treningen til klokkeklar på at Friluftstrimmen tirsdag kl. 11.

Gunnarsbø­parken. Og her trener bidrar til god fysisk og psykisk Hører dere det, alle vi uansett vær, for hvis det regner helse. mannlige seniorer! fungerer de store trærne i parken Tekst og foto: Trond Olsen

16

TURBOTURER FOR BARN 10 x 3 trivelige turer for barn Som mamma til to energiske barn på 4 og 6 år leter jeg alltid etter aktiviteter som kombinerer tur og kvalitetstid. Da jeg hørte om DNT Tønsberg og Omegns «Turboturer», visste jeg at dette kunne være noe for oss.

Hva er Turboturer?

Turboturer er en del av DNTs tilbud for barnefamilier, med 30 enkle og barnevennlige turer fordelt på Tønsberg, Færder og Andebu/Trollsvann-området.

Hver tur er merket med fargerike Turbo-plakater, og ved turmålet finner man en bokstav som barna kan notere på sitt deltakerkort. Etter å ha fullført minst fem turer, kan barna levere inn kortet og motta diplom og en Turbo-pin. I tillegg er det mulighet for å vinne en Bergans Ruffen 18L tursekk for barn gjennom trekning.

Våre turer og opplevelser Vi startet med en tur til Teieskogen, hvor barna var ivrige etter å finne Turbo-plakatene og bokstaven ved turmålet. Hele tiden leiter barna etter «neste Turbo» langs veien. Neste tur gikk til Glaner’n på Nøtterøy, hvor utsikten mot havet virkelig overrasket!

Barna følte seg som små oppdagere der de løp i front og leita etter Turbo-plakatene.

Hvorfor vi elsker Turboturer Det som gjør Turboturer så spesielt for oss, er kombinasjonen av enkelhet og engasjement.

Turene er korte nok til at barna holder motivasjonen oppe, men samtidig gir de en følelse av mestring.

Det å samle bokstaver og fylle ut deltakerkortet gir en ekstra motivasjon, og barna gleder seg til hver nye tur.

Praktisk informasjon Deltakerkort kan hentes hos DNT Tønsberg og Omegn, eller lastes ned fra deres nettside. Turboturene er tilgjengelige fra 1. mai til 31. oktober, og kortene må leveres innen 15. november for å være med i premieutdelingen.

Avslutning Turboturer har blitt en fast del av vår familie­hverdag.

Det gir oss ikke bare fysisk aktivitet, men også verdifull tid sammen i naturen. Jeg anbefaler alle småbarnsforeldre å prøve dette tilbudet – det er en fantastisk måte å skape gode minner og oppleve gleden ved friluftsliv sammen.

Tekst og foto: Cecilie Wold Strand

17

SOPP FOR NYBEGYNNERE Å finne matsopp i skogen er en spennende og givende aktivitet som kombinerer naturopplevelser med muligheten for å hente deilig, kortreist mat rett fra naturen.

Men det å plukke sopp krever kunnskap og årvåkenhet – for selv om skogen bugner av ulike sopparter, er det langt fra alle som egner seg på middagstallerkenen. Å lære seg å skille mellom spiselige og giftige sopper er derfor avgjørende for en trygg og god sopp­ opplevelse.

August, september og oktober er den beste tiden for soppjakt – og da kan du virkelig fylle kurven. Her viser vi deg 4 sikre sopper som både er god på smak – og lette å kjenne igjen!

Kantarell – skogens gull Kantarellen har en tydelig gulfarge og vokser gjerne i klynger.

Den er lett å kjenne igjen, og det er lite å ta feil av. Det eneste man kan forveksle den med er «falsk kantarell». Du skiller disse ved at den ekte ­kantarellen har ujevne ribber med glidende overgang fra hatt til stilk. Falsk kantarell har jevne skiver, med et tydelig skille mellom hatt og stilk. Kantareller trives i mosekledde områder i både løv- og barskog, ofte i nærheten av bjørk, eik eller gran.

Foto: Bjørn Eide

Blek og gul piggsopp Piggsopp er nesten umulig å ta feil av. Den lukter godt, og smaker enda bedre. Under hatten har den utallige små «pigger» som henger ned under hatten. Piggsopper vokser i både løv- og barskog, gjerne i mose eller på fuktig skogbunn.

Foto: Jim-André Stene

Steinsopp Går for å være kanskje den beste matsoppen i våre skoger – og er ypperlig til pastaretter med italiensk vri. Den er fast i kjøttet, har en mild og nøtteaktig smak, og passer godt til både steking, tørking og som smakstilsetning i supper og sauser.

Steinsoppen vokser i både bar- og løvskog, ofte i nærheten av gran, furu eller eik. Stilken er kraftig og tjukk, med lysegrønt nettmønster øverst mot den brune hatten. Lukter behagelig mildt og nøtteaktig.

Foto: Holger Krisp

Traktkantarell En mindre sopp i kantarellfamilien. Er mørkere og brunere enn den gule kantarellen, men ribbene har lignende ujevnt mønster med glidende overgang fra stilk til hatt. Har ofte traktform, med hull eller forsenkning i midten av hatten.

Vokser i klynger og er ypperlig til tørking og smørsteking.

Foto: Wikipedia Tekst: Mats Kneppen / Illustrasjon: stock.adobe.com

18

t

Smånyt

Foto: Bjørn Bilstad

En gladnyhet for hundeeiere – det er åpnet for hund på Hoggerstua!

Hytta er fullt utstyrt, det eneste du trenger ta med deg er egen mat og lakenpose (evt sengetøy). Vann henter du fra grunnvannspumpe rett ved hytta.

Hoggerstua er vår skogsperle midt i Vestfoldmarka.

Den ligger på et stort åpent tun med bålpanne, oppmurt grillsted, bord og benker. Det er et stort nettverk av godt merkede stier og varierte dagsturmuligheter rett utenfor døren. Bademuligheter er det i Lindsverk­vannet. På sommeren kan du kjøre nesten helt frem til hytta fra ­Svarstad i Lågendalen, eller gå fra parkeringsplassen ved Merkedammen eller Trollsvann.

Visste du at du også kan bestille hele Hoggerstua for deg selv? Det kan du gjøre på DNT Hyttebestilling: https//hyttebestilling.dnt.no/ Det er 11 sengeplasser der, og koster kun kr. 900,for ei natt.

Godt egnet til å samle storfamilien eller venne­ gjengen, inkludert hund(er) til et koselig opphold.

Hytta består av 3 soverom, oppholdsrom, kjøkken og vaskerom. Det er satt inn et hundebur på det ene soverommet, og på det er hunden hjertelig velkommen.

Tjønneberget

Mange turtilbud

Nytt kjøkken, nytt fellesrom, nytt rom for «vaffelvakta» i kjelleren, nytt soverom. Tjønneberget på Hvasser fremstår nå som et lekkert sted for opphold og besøk. Nå kan inntil 16 personer overnatte.

Og ikke nok med det. Når du leser dette er arbeidet med nye og større vinduer i full gang. Så skal terrassen utvides. Alt dette for å fremheve den helt enorme utsikten mot havet ! Arbeidet er utført på dugnad og finansiert av Sparebankstiftelsen 1 Nøtterøy-Tønsberg, Færder kommune og Oslofjord Friluftsråd.

DNT Tønsberg og Omegn har et omfattende tur-og aktivitetstilbud.

Den beste måten å holde seg orientert på, er www.dnt.to.no eller på Facebook.

Vi sender også ut NYHETSBREV. Selvsagt kan du ringe, sende oss e-post eller ta direkte kontakt !

19

Returadresse: DNT Tønsberg og Omegn Nedre Langgate 36 3126 Tønsberg

MEDLEMSFORDELER Som medlem får du både nasjonale og lokale fordeler

NASJONALE FORDELER: - Tilgang på DNT-nøkkel – 590 hytter - Magasinet Fjell og Vidde 4 ganger i året - Lavere priser på turer, kurs og aktiviteter - Rabatt på hytteovernattinger (barn og unge får halv pris på overnatting)

LOKALE FORDELER:

- Forsikringsfordeler i Gjensidige

- 20 % på Sport 1 Revetal og Sport 1 Tolvsrød

- 15% i dntbutikken.no - Rabatt hos Alfa sko - Rabatt på Thon Hotels - 10% rabatt på «De Historiske Hoteller» - Rabatt på en rekke festivaler - Rabatt på Barnas Naturklubb - Med mer...

- 20 % på Olympia Sport - 20 % på Høyt Under Taket - Tilgang på Styggemannhytta på Skrim - Medlemsbladet I FRILUFT direkte to/tre ganger i året - Rabatt på leie av turutstyr (kano, kajakk, pulk, truger)