Oddmund Aarø Ikke bare stein i en steinbygning

Oddmund Aarø

Ikke bare stein i en steinbygning!

Not Only Stone in a Stone Building!

Fig. 1 : Vindskier på nordfløya i Erkebispegården. Fascia boards on the northern wing of The Archbishop’s Palace.

Flere spør oss om hvorfor vi har snekkerverksted ved Bygghytta da Nidarosdomen er bygget av stein. Men vi forvalter jo større bygningsmasser utenom kirka også, som inneholder mye trevirke. Erkebispegården er et eksempel på det, og det fins jo trevirke på Domen også, da spesielt i takverket.

Materialkvalitet og det å ha et varig virke ved restaurering på utfordrende plasser i anlegget, er viktig. Det vi restaurerer krever ofte høye stillaser, noe som medfører store kostnader. Et eksempel kan være utskifting av vindskier. Vindskier og vassbord er spesielt utsatt for vær og vind i høyden. (Fig. 1) Ved Bygghytta har vi tilegnet oss en god del kunnskap om dette emnet, og i dag blinker vi ut trær, feller, sager opp, stabler og tørker mye av våre egne materialer.

Materialkunnskap kan være så mangt. Alt fra å se forskjell på tresorter til å kunne bedømme og se treets egenskaper, styrke, alder og dimensjoner. For oss som holder på med bygningsvern og fredede bygninger er det viktigste å kunne se, bedømme og skaffe materialer av samme kvalitet eller bedre, enn den som er brukt fra før. Slike

Fig. 2: Befaring av skog i Klæbu. De nærmeste trærne er gran som viste seg å være over 170 år gamle. Artikkelforfatteren til venstre. A survey trip to the forest in Klæbu. The nearest trees are Norwegian spruce and are over 170 years old. The author to the left.

Fig. 3: Takbjelker i Lavetthuset som viser tydelige øksespor. Bjelkene er fra 1709. Roofing beams in “Lavetthuset” with clearly visible traces from axe cuts. Beams from 1709.

materialer finner du sjelden på de store byggevarehusene, verken med hensyn til kvalitet eller dimensjoner.

Det å kunne lese hvilke typer materialer de har valgt å bruke tidligere for så å kunne se for seg et tre i skogen med tilsvarende kvaliteter, krever kunnskap og erfaring. Dette er noe vi har fått opplæring i og tid til å utforske på egen hånd. Snekkerne i Bygghytta har vært heldige fordi vi har kunnet benytte oss av skogeiendommer fra flere grunneiere i Klæbu. Vi har utviklet et godt samarbeid som har gitt god kunnskapsutveksling for begge parter.

Når vi går i skogen, hva ser vi da etter? Å finne god, gammel skog nær vei er blitt en sjeldenhet, da den som regel blir hugd først. I de fleste tilfeller av hogst er det heller ikke kvalitet og alder som er avgjørende, men antall kubikk da det er mest gunstig økonomisk. Så den skogen vi ser etter er ofte litt lengre unna vei, og kan være litt vanskeligere å få fraktet frem. Da snakker vi om trær som er eldre enn 150 år. (Fig. 2)

Den fineste og beste skogen finner vi ofte i en helling som vender mot nord, der solen ikke kommer noe særlig til. Lite sol og dårlig bonitet er noe som senker veksten, og skog som vokser sent er skog vi vil ha. Med bonitet mener vi jordsmonnet og det som vokser på bakken. Litt tyttebærlyng eller helst røsslyng forteller oss at det er dårlig bonitet og trolig en skog av god kvalitet. Det er ikke tilstrekkelig at skogen er sent voksende. Hvordan grenene ser ut gir oss en pekepinn, og slik er det også med barken på treet. Hengende greiner gir oss et virke som er lettere å økse og høvle, mens grener som står rett ut fra stammen er vanskelig å bearbeide. De er kjempeharde. Greinene bør også stå i rett linje oppover langs treet, da det gir oss en pekepinn på at det er rettvokst.

Et rettvokst tre gir oss planker, bjelker, bord og boks som da er lettere å jobbe med. Boks er større dimensjoner som brukes til kraftigere bæringer, som for eksempel takstoler. Venstrevridde trær gir oss krokete materialer. Det ideelle snekkermaterialet kommer fra et rettvokst tre. Men ofte utvikler treet en vridning av stammen i en eller flere retninger i løpet av vekstperioden. De som lager båter vil ha hengekvist så langt ned på stammen som mulig, mens vi som leter etter bordkledning, takbord, vindu, dør og snekkermaterialer vil ha minst mulig kvist. Det er også veldig viktig at grenene er friske og ikke tørre, da

større og tørre kvister gir svarte og løse kvister inne i treet. Vi vil ha en bark som ligner på en krummet mynt, dette kaller vi for skillings-bark. Barken sier oss noe både om alder, vridning og kvalitet.

Noen trær kan se veldig fine ut, men har råte i seg. Det å banke på stammen med en øks avslører om det er råte. Klang i treet tyder på ingen råte, mens dump lyd indikerer råte. Klangen sier også noe om tettvoksthet. Det hender også at vi bruker en tilvekstbor til å ta ut en liten kjerne av treet. Der ser vi hvor tettvokst treet er, og vi får en indikasjon på alder. Med tettvokst menes hvor bred hver årring er, eller hvor mye treet har vokst for hvert år.

Å klare å se treets kvaliteter krever erfaring. Den beste måten å tilegne seg dette på er å finne et tre i skogen og ta det med på et lite sagbruk for så å sage det opp. Da vil du se hvordan treet ser ut på innsiden etter hvert skjær, og du kan se om det var den kvaliteten på treet du var ute etter. Bildedokumentasjon er viktig. Med bilder er det lettere å forklare til andre hva man skal se etter, da det ikke er like enkelt bestandig å forklare bare med ord. Bildet er også en dokumentasjon til senere anledninger.

Det er flere forhold som man må ta hensyn til ved saging, men det kommer vi ikke inn på her. Men det må nevnes at vi ved restaurering utfører metoder som ble brukt opprinnelig, og bruker samme type redskap som de da hadde å hjelpe seg med. Så er bordene håndsaget må også vi håndsage dem. Er de økset, så må også vi økse. (Fig. 3)

Riktig stabling av materialene er veldig viktig. Stablingen bør foregå på en luftig plass. Man må være nøye på at underlaget man stabler på er plant, og at stabelen er godt oppe fra bakken. Det bør ikke være over en meter mellom hvert underlag. Mellom hvert lag med materialer legges det inn små pinner på tvers slik at det kommer luft mellom lagene. Disse kalles strø. Strøene må legges rett overfor hverandre. Mot sør/sørvest må materialene ligge med endene i rett linje og strøet skal ligge helt ut i enden. Dette gjør at endene er noe beskyttet mot sola, og vi unngår en del oppsprukne ender av materialene. (Fig. 4)

Ved restaurering benytter vi både gran og furu, men det er mest gran som er brukt i våre bygninger. I 2019 ble det undersøkt alder av takkonstruksjonen i Lavetthuset ved Erkebispegården. Den viste at materialet ble hugget i 1709 og at 20 boreprøver var av gran og 2 var av furu. Det kan indikere at tilgangen på furu var vanskeligere enn tilgangen på gran i den aktuelle perioden.

På 1700-tallet ble det fraktet mye tømmer med båt inn til Trondheim fra bygdene rundt fjorden. Jeg ser det likevel som mest sannsynlig at tømmeret som ble benyttet ved Erkebispegården ble hugget ved Nidelvens bredder eller ved Selbusjøen og dens sideelver, fløtet ned elven og tatt i land ved Marinen der det ble hugget til.

Den store bybrannen i Trondheim i 1708 tok med seg det meste av treverk både i Nidarosdomen og Erkebispegården, så det ble brukt enorme mengder tømmer for å bygge opp igjen takverkene. I domkirken har de flotte takstolene fra 19021904 i nordre og søndre tverrskip blitt veldig

Fig. 4: Materialer til tørking utenfor våre verksteder i Bispegata 11. The wood is stacked to drying outside our workshops at Bispegata 11.

Fig. 5: Arbeidstegning til takstol i søndre tverrskip i Nidarosdomen. NDRs arkiv nr. 1162. A construction drawing of roofing trusses for the southern transept in Nidaros Cathedral.

Fig. 6: Materialbeskrivelse til takverk i søndre tverrskip i Nidarosdomen. NDRs arkiv nr. 1165. Description of materials for the roof construction in the southern transept in Nidaros Cathedral.

Fig. 7: Takkonstruksjonen fra 1903 i Nidarosdomens nordre tverrskip. The roof construction from 1903 in Nidaros Cathedral’s northern transept.

synlige etter den nye lyssettingen av kirken. Takstolene er en etterligning av takstolene i Værnes kirke. (Fig. 5 & 6) De ser ikke så store ut fra gulvnivå, men der oppe i høyden ser man hvor store dimensjonene er. (Fig. 7) Vi har også to mindre kapeller i domkirken, Olavskapellet og Mariakapellet, som har flotte sperretak. (Fig. 8) Det er også store mengder med takbord da alle

Fig. 8: Forfatteren studerer sperreverket i Olavskapellet i Nidarosdomen. The author studying the roof construction in The Chapel of St. Olav in Nidaros Cathedral.

kobbertakene på Domen har trebord som underlag. Dørene i Mariaportalen mot sør, Olavsportalen mot nord og de tre portalene på vestfronten er laget av gran. De øvrige er av eik.

Ved alle NDRs bygninger, både Nidarosdomen, Erkebispegården og verkstedene i Bispegata, er det benyttet store mengder treverk. Som eksempel kan vi se på Lavetthuset i Erkebispegården. Takverket der består av 76 takstoler, og hver stol er laget av 7 hele, lange trær. (Fig. 9) Taket er valmet, så i hver ende har det gått med 6 trær. For å lage takstolene og valmen har det til sammen gått med over 544 lange trær. Til tak er det lagt 1,5 til 2 tommer tykke planker som over- og underbord. Av en stokk fikk man 4-6 bord. Taket er ca. 1800 m2, så det har gått med flere hundre trær bare til taket. (Fig. 10) Lavetthuset har også to etasjer med tregulv som hviler på dragere og stolper. Alle bjelker er tilhugget med øks, og tak- og gulvbordene er saget med oppgangssag. (Fig. 11) Det er store mengder treverk som finns i steinbygningen. Det er åpenbart ikke bare stein i en steinbygning! (Fig. 12)

Fig. 12: Lavetthuset sett fra Ytre Kongsgård. “Lavetthuset” seen from “Ytre Kongsgård”.

Fig. 9: Et av loftsrommene i Lavetthuset i Erkebispegårdens vestfløy. One of the attic rooms in “Lavetthuset” in the west wing of The Archbishop’s Palace.

Fig. 10: Lavetthuset, innvendig gavl mot nord. The interior northern gable of “Lavetthuset”. Fig. 11: Sagspor etter oppgangssag på et takbord fra 1709 i Lavetthuset. Sawing marks from a head saw are visible on this roofing plank dated 1709 from Lavetthuset.