Endelig voksen 2025 by BK.no

ENDELIG VOKSEN

– et inspirasjonsmagasin fra Tønsberg kommune

Forfatter Jan Mehlum (80):

«Folk trenger et fellesskap»

– Endringene i helsetjenestene handler om å gjøre kommunen i stand til å bistå alle som får et hjelpebehov, sier kommunalsjef Frode Hestnes. Med flere eldre og flere som trenger hjelp, må kommunen jobbe på nye måter.

– Alle som trenger det, skal få hjelp

Samfunnet endrer seg. Det gjør også kommunens helse- og omsorgstjenester. Ny teknologi og endringer i tjenestetilbudet skal bidra til at flere kan få hjelp når behovet oppstår.

– Det snakkes mye om at kommunen skal spare penger, og noen frykter kanskje at de ikke vil få den hjelp den dagen de trenger det. Men på helsefeltet handler det ikke om at vi skal bruke mindre penger enn i dag, eller at noen må klare seg uten hjelp. Det handler om at vi må bruke både penger og helsepersonell på en måte som gjør at vi blir i stand til å hjelpe flere, sier Frode Hestnes.

– Eldre er ikke en byrde

Andelen eldre mennesker i samfunnet stiger. Antallet innbyggere over 67 år har doblet seg i løpet av de siste 50 årene, og andelen eldre fortsetter å stige.

– Den såkalte eldrebølgen blir altfor ofte omtalt som et problem. Ingen eldre skal bli oppfattet som en byrde for samfunnet, sier Hestnes.

Samtidig erkjenner han at de demo-

grafiske endringene legger press på de kommunale tjenestene.

– Vi må ta inn over oss at flere mennesker vil ha behov for tjenestene våre, uten at det blir flere sykepleiere og helsefagarbeidere som kan utføre jobben. Da må vi rigge oss litt annerledes enn vi har gjort. For noen vil det innebære at de får hjelp på en litt annen måte enn før, sier han.

Ny teknologi

Ingen eldre skal bli oppfattet som en byrde for samfunnet

Ett av grepene kommunen har tatt de siste årene, er å ta i bruk ny teknologi. Selv om maskiner og apparater ikke kan erstatte menneskelig omsorg, kan teknologien bidra til å frigjøre tid og effektivisere tjenestene.

– På mange områder kan teknologien spare helsepersonell for mye tid, noe som igjen gir mer tid til pasientkontakt. I dag er det for eksempel noen som får tilbud om digital hjemmesykepleie. Tilbudet gis til mennesker som ikke

har behov for fysisk besøk av en sykepleier, men som kan få hjelp via skjerm. Når noen får hjelp på denne måten, sparer tjenesten mye tid på å reise mellom hjemmene, sier Hestnes.

På samme måte kan en medisindispenser som gir pasienten rett medisin til rett tid i noen tilfeller erstatte et besøk fra hjemmetjenesten.

– Noen vil ha behov for det kommer noen hjem til dem og gir dem medisinen, men for andre oppleves det faktisk positivt å få en medisindispenser isteden. Når vi tar i bruk ny teknologi, er viktig at vi er bevisste på hvem som kan benytte slike løsninger og hvem dette ikke er egnet for, sier Hestnes.

Mer forebygging og lavterskel

Et annet grep kommunen har tatt, er å legge opp til at flere med behov for hjelp skal få dette i egen bolig. En sykehjemsplass er et av de mest kostbare tilbudene kommunen har.

Frode Hestnes, kommunalsjef mestring og helse.

– Det vil alltid være noen som har behov for heldøgns pleie og omsorgsplasser, og de skal få det. Men et sykehjem i dag er noe helt annet enn det et aldershjem var for 40 år siden. Med mange flere eldre i samfunnet, kan ikke andelen innbyggere som bor på sykehjem være like høy som før, sier Hestnes. Kommunen har utarbeidet en innsatstrapp, der de ulike tjenestene er fordelt på 12 ulike trinn. På de laveste trinnene, ligger lavterskeltilbud og forebyggende tiltak. På de øverste trinnene ligger heldøgns pleie og omsorgsplasser. På trinnene imellom, ligger blant annet hjemmetjenester og omsorgsboliger. – Vi får mer helsetjenester igjen for pengene på de laveste trinnene, og derfor må vi øke innsatsen der. De fleste ønsker faktisk å klare seg selv i egen bolig, og det er mye kommunen kan bidra med for at man skal være i stand til å bo hjemme lenger. På denne måten får vi også råd til å gi et godt tilbud til dem som har behov for tjenester høyere oppe i trappa, sier Hestnes.

Innhold

– Alle som trenger det, skal få hjelp 2

– Det skal lukte hjemmelaget mat 4

– De fleste har noe å bidra med 6

– Folk trenger folk 8

– Si ja først, bestem deg etterpå 10

Forfatter Jan Mehlum: – Mest opptatt av de nederst ved bordet 13

Fra hus og hage til leilighet 16

Hvordan vil vi bo i fremtiden? 17

Med kurs for en bedre hverdag 18

- Ikke tro at du kan løse alt alene 20

– Jeg føler meg mye friere 22

Spørsmål og svar om digital hjemmesykepleie 24

Mer digitalt tilsyn? 27

– Ingen skal leve med vold og overgrep 28

– Skaff deg en beredskapsvenn 30

Hvem skal arve hva? 32 Notiser 35

Forside: Forfatter Jan Mehlum

Utgiver: Tønsberg kommune v/kommunalsjef Frode Hestnes

Tekst:

Anders Tyvand

Sindre Grading

E-post til redaksjonen: postmottak@tonsberg.kommune.no

For mer informasjon om tilbud og muligheter i Tønsberg kommune: tonsberg.kommune.no

Arrangementskalender: https://tonsberg.friskus.com/

Utgivelse: 15. oktober 2025

Opplag: 17 000

Annonser: Stein Ophus stein@bk.no – tlf: 922 44 181

Layout, produksjon og trykk: BK Grafisk AS www.bk.no

– Det skal lukte hjemmelaget mat

– Det er ingen grunn til at Tønsberg ikke kan bli best i landet på ernæring, sier Carina Dilek Dahl. Hun er kokk på Nes sykehjem, og har fagansvaret for ernæring ved alle de kommunale sykehjemmene og helsehusene i Tønsberg.

–Det er noe helt eget med epler man har plukket selv.

De lukter mye bedre enn de man får kjøpt i butikken, sier Carina Dilek Dahl.

Hun går igjennom et oppholdsrom på Re helsehus, og trekker inn duften av nybakt, hjemmelaget eplekake. Eplene er høstet i sansehagen som utgjør bakgården ved helsehuset. – Jeg vil at det skal lukte hjemmelaget mat på alle institusjonene våre. Det er viktig at pasientene får i seg god og næringsrik mat, og at de får dekket behovene sine. Men mat handler om mer enn det man putter i munnen. Det handler om opplevelser, fellesskap og livsglede, og jeg vil at måltidet skal være et høydepunkt, sier Carina.

Like god kvalitet alle steder

Carina er utdannet kokk og ernæringsfysiolog, og har blant annet arbeidserfaring fra gourmetrestauranter i København. Hun startet i jobben som ernæringskokk i Tønsberg kommune i desember i fjor, og hun brenner for at de som bor og oppholder seg på institusjonene våre skal få oppleve ekte matglede.

– Vi har en vei å gå, men vi har fått til ganske mye allerede. Vi har jobbet med

å utvikle menyer, og nå er vi i gang med å implementere disse ved alle husene våre. Det skal være like god kvalitet på alle institusjonene, og derfor er vi opptatt av å standardisere, sier hun.

Menyene baserer seg på rådene i Kosthåndboken, som er en veileder om kost og ernæring utgitt av Helsedirektoratet. – Det er de grunnleggende ernæringsprinsippene som utgjør ryggraden i arbeidet vårt. Vi bruker den også i internundervisningen. Det er viktig at alle som jobber her har kunnskap om kost og ernæring, men det er like viktig at man jobber med spisemiljøet og rammene rundt måltidet, sier hun.

Når de gode standardmenyene er på plass, blir det også rom for å gjøre tilpasninger.

– Da kan vi bygge videre og ta det til nye høyder. Jeg tror det er verdifullt å snakke med pasientene og de pårørende om hva de liker og hva de ønsker.

Mat

– Jeg skal ikke love gull og grønne skoger, men vi må ha et mål å strekke oss mot. Vi klarer det i alle fall ikke hvis vi ikke tror på det selv, sier hun. Hun lar seg heller ikke stoppe av stram kommuneøkonomi, og at kommunen har som mål å spare mye penger i løpet av de kommende årene.

handler om mer enn

det man putter i munnen

Det er ikke sikkert vi kan gjøre alle tilfreds, men kanskje vi kan få til noe innimellom. I tillegg er det noen som har behov for spesialkost og konsistenstilpasset kost. Det må vi legge til rette for, sier Carina.

Kunnskap og små grep

Det er et hårete mål å skulle bli best i landet, men Carina har tro på at hun og kollegene vil lykkes.

– Jeg har ikke planer om å sprenge noen budsjetter, men det er ikke alltid så mye som skal til. Man kommer langt med kunnskap og noen små grep. Da kan vi bruke pengene på best mulig måte, få bedre mat og kanskje redusere matsvinn, sier hun, og gir et konkret eksempel;

– Du kan kjøpe en ferdig havregrøt i butikken og varme den opp, men du kan like gjerne koke havregrøten fra bunnen av og tilsette næringsstoffer. Det blir både sunnere, bedre og billigere. I tillegg

kan lukten fra kjøkkenet kanskje bidra til å skape en atmosfære på avdelingen.

Det lille ekstra

Maten må være sunn, god og næringsrik, men Carina mener at også rammene rundt måltidet har stor betydning. – Vi hadde en pasient på Nes som fylte 90 år. Da dekket vi opp bord i kantina, slik at familien kunne ha en liten feiring der. Da valgte vi stettglass istedenfor de vanlige glassene. Da ble det litt mer hyggelig med én gang. Men så slo det meg hun satt og drakk vann fra stettglass på 90årsdagen sin. Jeg spurte om hun kanskje ville ha litt bobler i glasset, og hentet en flaske Mozell. Da lyste hun opp, og dermed fikk vi skapt det øyeblikket vi var ute etter. Det tok meg femten sekunder, sier Carina.

Bruk institusjonene!

Mat og fellesskap er viktig også for eldre som bor i egen bolig, men for noen kan

Både ved Re helsehus og Eik sykehjem er det etablert sansehager med støtte fra Økologisk Norge. Carina Dilek Dahl mener det er verdifullt å kunne tilby noe egenprodusert mat.

det være utfordrende å lage seg middag hver dag.

– Noen syns nok at det er vanskelig å motivere seg for å lage middag hvis man bor og lever alene. Da kan det være en god idé å benytte tilbudene ved institu-

Vi må ha et mål å strekke oss mot

sjonene i kommunen. Både ved helsehusene og aktivitetshusene kan man få servert god middag, og i tillegg oppleve fellesskap sammen med andre mennesker, sier Carina.

Bodil Bøe Bettum er virksomhetsleder for to sykehjem og ett helsehus.

– De fleste har noe å bidra med

– Du vet ikke hva folk kan bidra med før du er villig til å gi dem en sjanse, sier Bodil Bøe Bettum. Nes sykehjem vant årets inkluderingspris, og nå håper Bodil at flere bedrifter og virksomheter vil bidra til å skape et mer inkluderende samfunn.

–Jeg håper folk tenker at når helsesektoren kan lykkes med inkludering, så må jo vår bedrift eller virksomhet også kunne klare det, sier Bodil Bøe Bettum.

Flyktninger i språkpraksis, voksne utenfor arbeidslivet med behov for arbeidstrening og ungdom som ikke har klart å skaffe seg en ordinær sommerjobb. Nes sykehjem har gitt mange mennesker en mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, og derfor ble sykehjemmet tildelt inkluderingsprisen under utdelingen av Tønsbergprisen 2025. – Det handler om å skape et litt varmere samfunn. Det kan være mange grunner til at mennesker havner utenfor arbeidslivet, men det er ikke så mange er helt ute av stand til å gjøre noe som helst. De fleste har noe å bidra med, og da er det fint å kunne gi dem muligheten.

Positivt for alle

Bodil Bøe Bettum er virksomhetsleder med ansvar for Nes sykehjem, Eik syke

hjem og Re helsehus. Hun mener at inkludering er positivt for alle – ikke minst for pasientene.

– I helsesektoren skal vi ha kvalifiserte ansatte med helsefaglig kompetanse, men det er mange oppgaver hos oss som ikke krever helsefaglig utdanning. Man trenger ikke utdannelse for å være et medmenneske, sier hun.

Hvis en ungdom i sommerjobb eller en kandidat i arbeidspraksis for eksempel kan ta med en pasient ut på en gåtur eller sitte og prate med pasientene i stua, så kan sykepleierne få bedre tid til oppgaver som krever formell kompetanse.

han eller hun faktisk kan bidra og bety noe for andre mennesker, sier hun.

– Krever en innsats

Det å skulle være en inkluderende arbeidsplass er likevel ikke bare enkelt.

– Det krever en innsats fra ledelsen, i form av organisering og tilrettelegging. Likevel er det de ansatte som gjør den største jobben. Det er de som tar imot nye medarbeidere, inkluderer dem og gir dem veiledning i det daglige, sier Bøe Bettum. Hun håper at andre ledere likevel vil la seg inspirere, og at flere bedrifter og virksomheter vil bli mer bevisst på muligheten de har til å bidra til inkludering.

Det handler om å skape et litt varmere samfunn

– Pasientene setter pris på det, og de ansatte kan utføre sine oppgaver med god samvittighet samtidig som de vet at pasientene har noen å være sammen med. Derfor er dette positivt for både pasienter og ansatte, og den som har vært utenfor arbeidslivet får oppleve at

– Noen bedrifter er veldig flinke, og både Quality Hotel Tønsberg og Gårdsand har fått inkluderingsprisen tidligere. Hvis vi ønsker oss et mer inkluderende samfunn, så må vi som arbeidsgivere legge til rette for et inkluderende arbeidsliv. Helsesektoren passer ikke for alle, men ulike virksomheter kan inkludere ulike mennesker. Det handler om å være litt fordomsfri og gi folk en sjanse, sier hun.

REIS MED COLOR LINE til

Ved bestilling på terminal tilkommer 70,–colorline.no | 22 94 42 00

Ved bestilling på terminal og telefon tilkommer servicehonorar

Er du glad i å være utendørs sammen med andre?

Kunne du tenke deg å merke stier, lede turer eller bare være med på tur?

I DNT Tønsberg og Omegn er det mange muligheter, både som frivillig og som deltager!

Les mer på våre nettsider

– Folk trenger folk

– Ingen eldre i Tønsberg skal behøve å føle seg ensomme, sier Lene Bugge Pettersen.

Hun er frivilligkontakt i hjemmetjenesten, og brenner for at alle skal få oppleve å tilhøre et fellesskap.

–Jeg syns samfunnet vårt har blitt veldig fragmentert, og jeg tror det er mange som lengter tilbake til tiden da man kjente naboene og hadde et fellesskap i gata. Vi trenger flere nabokjerringer, sier Lene Bugge Pettersen.

Hun har jobbet mange år i hjemmetjenesten, og sett at mange eldre opplever å bli ensomme. Nå er hun nabokjerring på fulltid for eldre hjemmeboende i hele kommunen.

– Mange opplever kanskje at de mister ektefellen sin og nettverket sitt, og etter hvert kommer ensomheten snikende. Da er det noen som isolerer seg mer og mer. Men vi har mange ulike tilbud i kommunen

som kan gi eldre mennesker et nettverk, og mange frivillige som bidrar til å skape gode fellesskap, sier hun.

Skravlekoppen

For noen kan det være en terskel å skulle bli kjent med nye mennesker i godt voksen alder. Skravlekoppen er et konsept som skal gjøre det enklere å ta kontakt med mennesker man ikke kjenner. Den grønne koppen med hvit skrift symboliserer at den som benytter koppen er åpen for å slå av en prat.

– Vi arrangerer Skravlekopp kafé på Slagen aktivitetshus hver første lørdag i måneden. Dette konseptet har vi hatt i over tre år, og det har blitt

Lene Bugge Pettersen og Anne Korsvold.

veldig populært. Da er det bare å komme hvis man ønsker å slå av en prat med kjente eller ukjente. Vi møtes, drikker kaffe, og har gjerne et kulturelt innslag eller underholdning. Hvis man ønsker å bli med, men har problemer med å komme seg til kafeen på egenhånd, kan man bli hentet hjemme og kjørt hjem igjen etterpå, sier Lene.

De grønne skravlekoppene finner man også på Sem aktivitetshus og Hogsnes helsehus, og også noen private kafeer har tatt i bruk koppene.

– Jeg er veldig stolt av at Tønsberg har blitt en Skravlekoppkommune, og disse koppene burde egentlig være over alt, sier Lene.

Skravlekopp på hjul

Skravlekoppen er et konsept som er utviklet av artist Venke Knutson. I Tønsberg har konseptet blitt videreutviklet for også å nå hjemmeboende som har problemer med å komme seg ut eller syns det er vanskelig å bli med på kafé på et aktivitetshus.

– Vi testet ut Skravlekopp på hjul som et prøveprosjekt i fjor sommer, og bestemte oss for å gjøre dette til et permanent tilbud. Vi har tre frivillige som reiser hjem til folk, og da har de med seg kaffe, selve skravlekoppen og fersk hjemmebakst, sier Lene. Tilbudet har blitt verdsatt av mange eldre, og for noen har dette blitt et viktig steg på veien ut av ensomheten.

– Vi har opplevd at noen etter hvert har blitt så så trygge at de syns det er greit å bli med på kafeen vår eller å bli med på en nærmiljøtur. Noen har til og med blitt med som frivillige selv etter hvert, og fått oppleve at de kan bety noe for andre, sier Lene.

Bli med – inn i felleskapet

Lene leder også tiltaket «Bli med – inn i fellesskap». Dette er et samarbeid mellom frivillige, hjemmetjenesten og virksomhet kultur, idrett og folkehelse i kommunen.

– Det går ut på at eldre hjemmeboende blir invitert med på turer og kulturarrangementer. De blir hentet hjemme av frivillige medarbeidere, og kjørt hjem igjen når turen eller arrangementet er ferdig, sier Lene.

«Bli med – inn i fellesskap» samarbeider både med lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og Den kulturelle spaserstokken.

– Det er deltakerne selv som gir innspill til hva slags turer og aktiviteter vi skal tilby. Vi har vært på mange turer i nærmiljøet, men vi har også vært på Hvalfangstmuseet i Sandefjord, på Verdens Ende, hos Redningsselskapet i Horten og på fotballkamp. De tre siste somrene har vi vært på tur i skjærgården med DS Kysten, og det har vært veldig populære turer, sier Lene.

Felles eierskap

Det er mange som bidrar til at «Bli med – inn i fellesskap», Skravlekopp kafé og andre tiltak skal fungere.

– Det er flere aktører som samarbeider, og flere aktører som bidrar. Vi er verdibevisste, og opptatt av at alle involverte er likeverdige og skal kjenne på et felles eierskap til det vi gjør. I tillegg er alle aktiviteter gratis, fordi vi får støtte fra næringsliv, stiftelser og legater. Det er vi veldig glade for, for ensomhet kan ramme både fattige og rike, sier Lene.

Laila Roligheten Holm, Judith Hegg, Mary Kjølstad og Karin Bakke Hallerud koste seg på tur med DS Kysten i sommer.

Jeg er veldig

stolt av at Tønsberg har blitt en Skravlekoppkommune

– Si ja først, bestem deg etterpå

– Jeg ble frivillig for ikke å ende opp som ensom selv, forteller Anne Korsvold. Hun har et tydelig råd til deg som vurderer om du skal melde deg som frivillig: Bare gjør det.

eg har ikke møtt noen som har angret på at de valgte å bli frivillige. Derfor bør man bare si ja, og så kan man heller trekke seg hvis man ikke trives med det, sier Anne Korsvold.

Hun ble pensjonist omtrent da samfunnet stengte ned på grunn av koronapandemien. To år med nedstengning og karanteneregler førte til mye alenetid, og dette fikk henne til å innse at hun trengte et nytt nettverk da yrkeskarrieren var over.

– Jeg hadde jobbet som spesialpedagog i kommunen, og jobben blir jo en del av

identiteten din. Man mister nesten en del av livsgrunnlaget når man forlater arbeidslivet. Da pandemien var over skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe, og for meg ble det viktig å finne noe annet å bli en del av, sier hun. Dermed ble hun frivillig i hjemmetjenesten, og nå bidrar både ved arrangementer og i Skravlekopp på hjul.

– Det gir meg mye og betyr mye for meg selv, og jeg får også muligheten til å gjøre en forskjell for de menneskene jeg jobber med. Jeg kan gjøre en innsats og bety noe for andre, men jeg kan bidra på mine betingelser, sier hun.

ØNSKER DU Å ENGASJERE DEG SOM FRIVILLIG?

Ta kontakt med Lene Bugge Pettersen Tlf. 47 24 09 75

Anne Marit Jacobsen

Lev godt i Teieparken

Flytt inn i en helt ny leilighet i Teieparken, med heis, garasje og alt som legger til rette for et aktivt, bekymringsfritt liv. Her kan du slippe vedlikehold og nyte friheten ved å bo moderne, sentralt og sosialt.

Trygt, enkelt og moderne

Med ny bolig i Teieparken får du fastpris uten budrunder, lavere strømregning og en god standard fra dag én. Du slipper oppussing, får tilgang til fine fellesområder og smarte løsninger.

Se leilighetene på obos.no/teieparken

Nysgjerrig? Ta kontakt med Alexander eller kom innom for en prat.

Alexander Thomassen

E-post: alexander.thomassen@obos.no

Telefon: 970 44 499

For mer informasjon om Teieparken Bladliljen Borettslag - se obos.no/teieparken

Jan Mehlum trives godt i lokalene i Kammegaten.

Hvis jeg kommer til et sted der alt er perfekt, blir jeg alltid litt mistenksom. Da har jeg lyst til å finne ut hva som egentlig foregår bak kulissene, sier Jan Mehlum. Suksessforfatteren har rundet 80, men har fortsatt flere historier å fortelle.

– Mest opptatt av de nederst ved bordet

–Jeg må innrømme at jeg har skrevet disse bøkene som sosiolog. Jeg kunne jo valgt å bare skrive noen spennende røverromaner som folk sikkert ville ha lest, men jeg har vært opptatt av å si noe om det samfunnet vi lever i, sier Jan Mehlum.

Det er mange som har fått et nært forhold til den fiktive, stammende Tønsbergadvokaten Svend Foyn. Siden midten av 90tallet har mannen med den store St. Bernhardstispa, den gamle

Jaguaren og en forkjærlighet for jazz og cigarillos vært forfatterens instrument for å belyse ulike sider av samfunnet vårt – og noe av det som er galt ved det. – Det foregår alltid noe bak kulissene, og som samfunnsviter har jeg jo vært med på å studere slike ting. Når noe er galt i samfunnet vårt, må vi gå inn i det og finne ut av det, noe sosiologer blir oppdratt til. Jeg tar virkelige historier og setter dem sammen til spennende fortellinger, sier Mehlum.

Svend Foyn dumper stadig borti nye

mysterier. Justismord, ungdom som ikke fikser livet, kvinner som blir forfulgt av besatte menn og hva som kan skje når nordmenn vil hjelpe mennesker i afrikanske land, er bare noen av temaene i bøkene. De fleste historiene utspiller seg både i Tønsberg og i fjerne land, og Mehlum håper historiene vil få folk til å tenke.

– Jeg tror ikke at jeg kommer til å forandre verden gjennom skrivingen min, men jeg håper at noen av leserne kanskje kan bli litt mer kritiske.

Noen ganger er det verdt

å spørre seg hva som egentlig foregår

Noen ganger er det verdt å spørre seg hva som egentlig foregår, sier han.

– Litt mer krevende

Så langt har det blitt 22 seriebøker om Svend Foyn, en frittstående roman og en god samling noveller der Foyn bærer fortellingen. Det plasserer Mehlum helt i tet blant norske krimforfattere når det gjelder produktivitet, og bøkene har blitt oversatt til flere språk. Han har likevel ingen planer om å legge ned pennen med det første.

– Jeg skriver fortsatt, og jobber med en ny bok. Det har blitt litt mer krevende med årene, og jeg er jo opptatt av at jeg fortsatt skal levere kvalitet, sier han.

Også denne gangen dykker han ned under overflaten på et samfunnsproblem, og nok en gang forteller han historien til noen av dem som lever på samfunnets skyggeside.

– Det er de menneskene jeg er opptatt av, og det er de menneskene setter pris på å kunne møte. Jeg er ikke så interessert i de som er på toppen og som velter seg i verdier. Men tenk så mange mennesker de kunne ha hjulpet, sier han.

Denne gangen er temaet rusproblematikk i vid forstand. Dermed går han inn på et felt som også har vært gjenstand for intens politisk debatt i Norge de siste årene.

– Norge ligger relativt sett på Europatoppen i antall overdosedødsfall. Det er et stort og alvorlig problem som vi er nødt til å ta på alvor. Jeg er ikke politiker, men skrivingen er på sett og vis et politisk prosjekt likevel, sier han.

– Hyggeligere å gjøre det sammen

Jan Mehlum er ikke bare forfatter. Han er utdannet både økonom og sosiolog, og i mange år har han undervist i de fagene. Universitetet i SørøstNorge, BI Oslo og et universitet i Tanzania har vært arbeidsplassene hans.

– Ved universiteter blir du jo kastet ut når du er 70 år, men det er mange av oss som føler at vi ikke er helt ferdige likevel. Derfor har jeg inngått et samarbeid med 15 andre godt voksne mennesker, og sammen har vi leid oss et lokale i sentrum, i et gammelt hus. Der jobber vi med våre egne prosjekter, men det er jo hyggeligere å gjøre det sammen.

I lokalene i Kammegaten jobber noen med å skrive, mens andre gir ut tidsskrifter eller jobber med ulike kunstformer. I tillegg benyttes lokalene som arena for foredrag og ulike arrangementer.

– For fire år siden startet vi også Bakgårdsfestivalen. Det er en gratis festival som skal inneholde musikk, litteratur og opplegg for barn. Målet vårt er å gi mennesker gode opplevelser, men det er også å gjøre den indre bykjernen til et levende sted.

Øvre Langgate er den mest spennende gaten i byen, men da må vi fylle den med liv og bruke bakgårdene og byrommene til andre ting enn biler og parkeringsplasser, sier han.

– Fellesskap holder folk friske

Til tross for at Jan Mehlum har skapt seg et fellesskap i hverdagen, omtaler han seg selv som en «lonely rider».

– Jeg trives godt alene, selv om jeg savner hun jeg var gift med, men som dessverre gikk bort for tre år siden. Men det å være alene, trenger ikke å bety at man er ensom, og heldigvis har jeg en datter og tre barnebarn som er nær meg. Samtidig er jeg veldig opptatt av kulturopplevelser og fellesskap. Det bidrar til at vi kan holde oss friske og oppegående lenger, sier han.

Derfor er han bekymret for at en del eldre mennesker blir sittende altfor mye alene.

Svend Foyn på kino – i sentrum?

Kanskje er ønsket om å bidra til kultur og fellesskapsopplevelser også forklaringen på hvorfor Jan Mehlum alltid har vært opptatt av at det må være en kino i Tønsberg sentrum. Han var selv med på å etablere kinodriften på Brygga kino i 1992. Kinoen har vært igjennom mange opp og nedturer, og for øyeblikket er det ikke kinodrift i bygget. Nå er Mehlum begeistret for planene om å gjenoppta driften i løpet av høsten.

– Det er ikke noen annen kulturform som er så tilgjengelig for folk flest som nettopp kinoen. Derfor bør alle byer ha en kino sentralt plassert i sentrum. Nå får vi en kino med fokus på både kultur og underholdning, der alle er velkommen, sier han.

Mange har et potensiale som kan og bør benyttes

Og hvem vet? Kanskje kan forfatteren en dag få oppleve å ta plass i kinosalen og få se sin egen Svend Foyn innta lerretet nettopp på kinoen på brygga?

– Vi må trekke folk sammen. Kommunen gjør mye bra, men kommunen kan ikke klare alt alene. Derfor er det viktig at folk som faktisk har ressurser faktisk bidrar. Mange har et potensiale som kan og bør brukes.

Et prosjekt med filming av Foynhistoriene er under utvikling.

– Hehe, ja det hadde jo vært gøy. Dyktige folk jobber nå med filmatisering, og manuset ser lovende ut, sier han og slenger seg på sykkelen.

Fra hus og hage til leilighet

– For meg ble det viktig å tenke fremover. Man vet jo ikke hva som kan skje, sier Kari Asmyhr, leder av eldrerådet i Tønsberg kommune.

I sommer solgte hun eneboligen på Skallevold og flyttet inn i leilighet på Olsrød.

–Ilang tid har jeg forklart andre hvor lurt det er å flytte i leilighet mens man selv kan velge hvor man skal bo. Man bør ikke vente til man kanskje blir så syk at andre må ta valget for deg. Det rådet gjelder jo for meg selv også, sier Kari Asmyhr.

I sommer solgte hun eneboligen på 100 kvadratmeter med kjeller og hage på Skallevold, og flyttet inn i en leilighet rett i nærheten av Olsrød park.

– Dette er barndomshjemmet mitt, og i denne omgangen har jeg bodd her i 10 år. Jeg har opparbeidet hagen selv, og det å stelle i hagen har vært min store hobby, så akkurat det blir litt rart. Men det skal bli godt å slippe snømåkingen på vinteren og vedlikeholdet av huset. Det er både mye jobb og ganske store kostnader knyttet til det, sier hun.

– Jeg er jo i god form

Det

ikke i tvil om at det rette for henne var å bytte ut hus med leilighet allerede nå.

– Huset mitt ligger et stykke unna butikker, og jeg har tenkt på hvordan det vil bli hvis jeg en dag ikke kan kjøre bil mer. Det går jo buss, men ting skal bæres. Nå kommer jeg til å bo ganske nær byen, og kan både sykle og gå til sentrum. I tillegg får jeg kort vei til butikker, frisør, apotek og treningssenter på Olsrød, sier hun.

skal

bli godt å slippe snømåkingen på vinteren

Kari er sprek og i god form, men hun er likevel

Og selv om det føles litt rart å selge barndomshjemmet, ser hun nå lyst på å skulle bytte bolig. – Jeg flytter inn i en leilighet på 75 kvadrat med en deilig terrasse, mye sol og utsikt mot Presterød og byen. Det er jo en prosess man må igjennom når man velger å flytte, men nå tenker jeg at dette blir veldig bra. Den verste jobben er egentlig ryddingen, sier hun.

Kari Asmyhr går fra enebolig til leilighet.

Hvordan vil vi bo i fremtiden?

– Det finnes ingen fasit på hva som er riktig boform, men det kan være lurt å tenke igjennom hvordan man ønsker å bo når man blir eldre, sier Trond Ragnar Frøyen. Han tror nye boformer med lettstelte leiligheter og tilgang på fellesarealer kan bli attraktivt for mange.

Noen selger huset, og puster lettet ut når de kan flytte inn i en lettstelt leilighet. Andre kunne aldri tenkt seg å flytte fra eneboligen, og ser med gru på en tilværelse uten tilgang til egen hage.

– Noen finner stor glede i hagearbeid, og det å måtte bevege seg mellom etasjene i en enebolig kan være verdifull hverdagsaktivitet som er bra for helsa.

Andre merker at det å måtte ta ansvar for hus og hage etter hvert blir en belastning som stjeler mer energi enn det gir, sier Trond Ragnar Frøyen.

Livsløpsstandard Frøyen er seniorrådgiver i mestring og helse i Tønsberg kommune, og han råder folk til å se fremover når de vurderer hvordan de ønsker å bo.

– Det er ingen fasit, men de fleste ønsker å bo i egen bolig så lenge som mulig. Da bør man planlegge litt fremover, så man har en bolig man er i stand til å fungere i, sier han.

Han mener det kan være klokt å sørge for at man bor i bolig med livsløpsstandard.

– Hvis man er i 60 eller 70årene, kan det kanskje være fornuftig å tenke igjennom at det kan dukke opp noen helseutfordringer i årene som kommer. Da bør man vurdere hvorvidt den boligen man bor i også vil fungere om man skulle få en funksjonsnedsettelse, sier han.

Ønsker nye boformer

Kommunen har som mål at eldre skal bo så lenge som mulig i eget hjem, og motta tjenester der hvis de får behov for hjelp. Kommuneplanlegger Katrine Skalleberg mener det kan være behov for å utvikle nye boformer i fremtiden.

– Da vi utarbeidet kommunens boligplan, så vi at det er behov for å utvikle velegnede boliger for eldre med god tilgjengelighet og hensiktsmessig beliggenhet, og som er velegnet for å motta helse- og omsorgstjenester i egen bolig, sier hun.

Hun forteller at det har dukket opp spennende boligprosjekter flere steder i landet de siste årene.

servicefunksjoner. Vi vil nå se på mulighetene for å få realisert slike prosjekter i Tønsberg, og jeg tror dette kan være interessant for mange, sier hun.

Støtte fra fylkeskommunen

Kommunen har fått støtte fra Vestfold fylkeskommune til oppstart av prosjektet «Nye boligkonsepter i Tønsberg».

– Prosjektet er i startgropen, og derfor er det for tidlig å si noe om hva resultatet vil bli. Vi ønsker å se på hva som er behovet og hvilke muligheter som finnes i Tønsberg, og på den måten finne frem til hvilke konsepter som kan egne seg her. Kommunen ønsker å se fremtidige boligsatsinger i sammenheng med den vedtatte senterstrukturen i kommunen.

De fleste ønsker

å bo i egen bolig så lenge som mulig

– Dette kan for eksempel være leilighetskomplekser der man bor i sin egen leilighet, men samtidig har tilgang på fellesarealer og noen

– Arealer er en knapp ressurs, og vi har behov for å fortette når vi bygger nye boliger. I tillegg vil mange som bytter bolig ønske å bo i nærheten av det stedet de flytter fra. Derfor ønsker vi slike satsinger knyttet til senterstrukturen, sier Skalleberg.

Katrine Skalleberg og Trond Ragnar Frøyen.

Med kurs for en bedre hverdag

– Livet kan ramme oss på ulike måter. Kommunen tilbyr en rekke kurs som kan være til hjelp i ulike situasjoner, sier lærings- og mestringskoordinator Hilde Trandokken.

Noen ganger kan livet butte litt imot, og hverdagen kan bli litt krevende. Et kurs kan kanskje hjelpe deg med å håndtere situasjonen, men et kurs kan også hjelpe deg til å være forberedt på å møte endringer og utfordringer.

Mestringskurs

– Vi har for eksempel et mestringskurs for mennesker i aldersgruppen 60–75 år. Deltakerne får verktøy i møte de utfordringene mange mennesker opplever når de kommer litt opp i årene, og kunnskap som kan motivere til å ta gode, helsefremmende valg, forteller Trandokken. Kurset arrangeres én gang i halvåret, og består av tolv samlinger fordelt på seks uker. I tillegg til faglige samlinger med fokus på ulike temaer, legges det også opp til felles aktiviteter og opplevelser. Ansvarlig for kurset er psykolog Tone Hansen.

– Det overordnede målet med kurset, er flere gode leveår. Kurset er gratis, men det er et begrenset antall plasser, sier Trandokken.

Pårørendekurs

«Å være den det ikke gjelder» er et kurs som retter seg mot pårørende til voksne med langvarig, somatisk sykdom.

– Det kan være tøft å bli rammet av sykdom, men det kan også være ganske tøft å være den nærmeste pårørende. På dette kurset vil man lære hvordan man kan ta vare på seg selv, og man får muligheten til å treffe andre som står i en lignende situasjon, sier Trandokken.

Kurset består av fem kursøkter, og også dette ledes av psykolog Tone Hansen.

– Det legges opp til undervisning, hjemmeoppgaver, erfaringsdeling og felles refleksjon. Kurset er gratis, og har et begrenset antall plasser. Derfor vil vi

foreta en vurdering av hvem som får tilbud om plass på kurset, sier Trandokken.

Kommunen arrangerer også egne kurs for pårørende til psykisk syke og rusavhengige.

Hverdagsglede, mat og bekymringsmestring Kommunen tilbyr også kurs til voksne som opplever bekymringer, uro, angst og stressrelaterte plager, og kurs i hverdagsglede for mennesker som opplever at de trenger et løft i hverdagen.

– Vi har også gratis kostholdskurs for voksne som kan ha nytte av et sunnere kosthold. Kurset baserer seg på de nasjonale kostholdsrådene, og gir råd om hvordan man kan lykkes med å endre kostholdsvanene, sier Trandokken.

Les mer om kommunens kurstilbud på tonsberg.kommune.no/kurs

Hilde Trandokken

Bussreiser

22/10ÊSmalahoveÊogÊLuteﬁskÊVossÊogÊGeiloÊ5d krÊ14Ê700,10/11ÊEllevilÊshoppingÊUllaredÊ3Êdg krÊ4Ê650,17/11ÊÊOsetÊHotellÊJulemarkedÊ3Êdager krÊ4Ê990,27/11ÊÊJulÊiÊVadstena,ÊUllaredÊ5Êdg krÊ11Ê900,-+ 3/12ÊÊJulemarkedÊiÊGöttingenÊogÊMündenÊ6Êdg krÊ15Ê900,23/12ÊJuleoppholdÊpåÊStraandÊHotellÊ5ÊdgÊ krÊ10Ê600,29/12ÊÊNyttårsoppholdÊpåÊStraandÊHotellÊ4Êdg krÊ8Ê900,29/12ÊNyttårsoppholdÊLillehammerÊHotell krÊ8Ê950,31/1 GjensynstreﬀÊStrømstadÊ2Êdager krÊ3Ê490,8/2Ê KielcruiseÊ3ÊdgÊinklÊmat,ÊbussÊogÊshowbilÊ krÊ3Ê100,ForÊturerÊvårÊogÊsommerÊ2026ÊseÊhjemmesiden

22/10 Smalahove og Lutefisk Voss og Geilo 5 dg kr 14700,10/11 Ellevill shopping Ullared 3 dg kr 4 650,-

17/11 Oset Hotell Julemarked 3 dager kr 4 990,-

27/11 Jul i Vadstena, Ullared 5 dg kr 11 900,-

3/12

23/12

Julemarked i Göttingen og Münden 6 dg kr 15 900,-

Juleopphold på Straand Hotell 5 dg kr 10 600,-

29/12 Nyttårsopphold på Straand Hotell 4 dg kr 8 900,-

29/12 Nyttårsopphold Lillehammer Hotell kr 8 950,-

31/1

Benalmadena—Spania

12/2 28 dg med fly t/r kr 29 500,20/2 15 dg med fly t/r kr 19 900,15/2 Den Store Europareisen 30 dg kr 44 900,Opplev Provance, Valencia, Vinprodusent Torres og i chateau du Pape. Madrid, Bilbao, Cognac, Loiredalen, Paris og 15 dager i Benalmadene. Utflukter arrangeres under oppholdet i Benalmadena. Båt Oslo-Kiel t/r.

Gjensynstreff Strømstad 2 dager kr 3 490,8/2

For turer vår og sommer 2026 se

krÊ11Ê900,-+ 3/12ÊÊJulemarkedÊiÊGöttingenÊogÊMündenÊ6Êdg krÊ15Ê900,23/12ÊJuleoppholdÊpåÊStraandÊHotellÊ5ÊdgÊ krÊ10Ê600,29/12ÊÊNyttårsoppholdÊpåÊStraandÊHotellÊ4Êdg krÊ8Ê900,29/12ÊNyttårsoppholdÊLillehammerÊHotell krÊ8Ê950,31/1 GjensynstreﬀÊStrømstadÊ2Êdager krÊ3Ê490,8/2Ê KielcruiseÊ3ÊdgÊinklÊmat,ÊbussÊogÊshowbilÊ krÊ3Ê100,ForÊturerÊvårÊogÊsommerÊ2026ÊseÊhjemmesiden

Kielcruise 3 dg inkl. mat, buss og showbill. kr 3 100,-

hjemmesiden

KRISTIANSAND–HIRTSHALS

Alle priser er pr. person inkl. halvpensjon, busstransfer, fly og hotellovernattinger i dobbeltrom.

990,–Color Club

Skagen byr på hyggelige butikker, flotte turområder og gode kulturtilbud. per person

På Color Hotel Skagen kan du senke skuldrene, nyte deilig mat, et oppvarmet utendørsbasseng, boblebad og en stor sauna.

*Ikke-medlemmer fra 1090,–

- Ikke tro at du kan løse alt alene

– Mye tyder på at mange menn syns det er vanskelig å snakke om følelser, sier psykolog Tanja Antoinette Sæthre Ekeid. Flere enn før velger å ta sitt eget liv, og godt voksne menn topper selvmordsstatistikken.

Tanja Antoinette Sæthre Ekeid

–D

et er et stort samfunnsproblem, og et stort folkehelseproblem. Det er mange flere som tar livet sitt enn som for eksempel dør i trafikken, sier Tanja Antoinette Sæthre Ekeid.

Hun er psykologspesialist i psykisk helse og avhengighet i Tønsberg kommune. Hun forteller at nye selvmordstall gir grunn til bekymring.

– Nasjonalt har vi pleid å ha rundt 600 selvmord i året, men i 2024 var det hele 727 registrerte selvmord i Norge. I tillegg vet vi at det er store mørketall, sier hun.

Menn på topp

I Vestfold ble det registrert 47 selvmord i fjor. Det plasserer fylket på en dyster andreplass på statistikken over antall selvmord i forhold til antall innbyggere.

– Av de 47 menneskene som vi vet tok sitt eget liv i Vestfold i fjor, var det 34 menn og 13 kvinner. Det er altså dobbelt så mange menn som kvinner som velger å ta sitt eget liv, sier Ekeid.

Hun har ingen fasitsvar på hvorfor menn topper statistikken, men andelen menn som tar sitt eget liv øker i takt med alderen.

man møtes og gjør noe sammen, kan det også bli en arena for å snakke med hverandre om hvordan man har det, sier hun.

Og det å snakke sammen, er et viktig skritt på veien mot en bedre psykisk helse.

– Det å gå alene med tunge tanker, løser ingenting. Du kan snakke med fastlegen din, men du kan også snakke med en god venn du stoler på. Derfor er det å skape inkluderende og trygge samfunn noe av det viktigste vi gjør, sier Ekeid.

Våg å spørre!

Hvis du er bekymret for at en du kjenner kan gå med selvmordstanker, er psykologens råd at du bør våge å stille spørsmål.

– Noen er nok litt redde for det, men vi bør ikke være så redde for å snakke om selvmord. Det er ikke sånn at man planter ideen om å ta livet sitt hos noen ved å spørre om de har selvmordstanker, sier Ekeid.

Psykisk helse angår alle

– Ofte er det snakk om menn som kanskje opplever at de har mistet noe. De kan ha mistet kona si og har kanskje et lite sosialt nettverk, men det kan også være snakk om tap av status og tap av ansikt. En del godt voksne menn som tar sitt eget liv, har høy gjeld og en økonomi som de har problemer med å håndtere. Dette oppleves kanskje mer dramatisk for menn enn for kvinner, og de opplever det kanskje som et tegn på svakhet å be om hjelp.

– Snakk med noen!

Helsedirektoratet har utviklet en handlingsplan for selvmordsforebygging, og i 2022 vedtok kommunestyret en egen handlingsplan for Tønsberg kommunen. Planen er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe, og den inneholder 42 ulike tiltak.

– Den aller viktigste forebyggingen, er det som skjer tidlig. Psykisk helse angår alle. Når vi skal forebygge selvmord på lang sikt, må vi altså starte i barnehager og skoler, sier Ekeid.

Samtidig mener hun at det aller viktigste vi som samfunn kan gjøre for å forhindre at mennesker skal velge å ta sitt eget liv, er å skape gode arenaer for fellesskap og tilhørighet.

– Det er viktig å ha gode møteplasser der man kan ha et sosialt fellesskap og gjøre noe sammen. Det er kanskje spesielt viktig for eldre menn. Når

Hvis et menneske gir uttrykk for dyp fortvilelse, eller sier ting som at «jeg orker ikke mer», kan det altså være en god idé å grave litt i hva dette egentlig betyr.

– Du kan spørre om vedkommende har det så vondt at han eller hun tenker på å ta livet sitt. Hvis svaret er ja, kan du både vise at du ønsker å være der for vedkommende, og bidra til at han eller hun får hjelp. Da kan det for eksempel være aktuelt å kontakte fastlegen, eller legevakta hvis situasjonen er akutt, sier Ekeid.

Hun mener fastlegene spiller en viktig rolle i selvmordsforebyggingen.

– Vi ser at få menn som tar livet sitt har vært i kontakt med psykisk helsevern i forkant, men mange har vært hos fastlegen. Derfor er det viktig at fastlegene er oppmerksomme, og ett av tiltakene i kommunens handlingsplan er å øke kompetansen blant fastlegene, sier Ekeid.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helses hjelpetelefon er en gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym, og den du snakker med har taushetsplikt.

Telefonnummer: 116 123

– Jeg føler meg mye friere

90 år gamle Inger Elisabeth Borg uttrykker seg svært godt, men hun mangler ord for hvor bra hun synes digital hjemmesykepleie er.

–Nei, akkurat dette systemet kan jeg ikke få fullrost, sier hun.

Høsten 2024 startet Tønsberg kommune et pilotprosjekt. Hvor mye tid kan kommunens hjemmesykepleie spare dersom en del av besøkene kun foregår digitalt? Dette ønsket kommunen svar på, og da startskuddet for prosjektet gikk, var Tønsberg den første kommunen i Norge som gjorde et slikt forsøk.

Forutsigbarhet og frihet

Nå har kommunen gått fra pilotprosjekt til ordinær drift. For øyeblikket er det rundt 40 personer som mottar digital hjemmesykepleie, og Inger Elisabeth Borg er en av dem.

– Det er stor forskjell, sier hun.

– Før visste man jo aldri helt når hjemmesykepleieren kom. Det kunne være både tidlig og sent.

Borg forstår godt at de ansatte i hjemmetjenestene ikke bare skulle se til henne i løpet av en vakt. Nå fungerer det helt annerledes. Med digital hjemmesykepleie ringes hun opp hver morgen klokka 08.00. Det gir mye mer forutsigbarhet.

– Jeg føler meg mye friere. Nå vet jeg at jeg kan gå ut en tur, ned på biblioteket eller være med på aktiviteter.

Gode aktivitetstilbud

Borg forteller om hvor fint de har det på Sem aktivitetshus. Hun flyttet inn i omsorgsbolig våren 2025, og hun var først litt engstelig.

– Det er en skikkelig leilighet, sier hun,

– men ja, det å skulle flytte inn på «et sted» syntes jeg var litt skummelt. Jeg husker at foreldrene mine stod i samme situasjon, og nå var det min tur. Jeg var litt engstelig, men det gikk veldig fort over, sier hun.

Videre skryter hun av mulighetene som finnes.

– Vi er en gjeng nede på biblioteket, og der går skravla. I tillegg er det masse aktiviteter, tur til Revetal og tur til Midtløkken. Og da melder jeg meg bare på!

At 90åringen nå har anledning til å delta på flere ting, betyr mye for henne. I tillegg er det godt å bo et sted der hun føler seg trygg dersom noe skulle skje.

– Kjempekjekk

Inger Elisabeth Borg har vært plaget av leddgikt siden hun var nokså ung. Hun har vært gjennom 16 operasjoner og har proteser i begge knærne. Likevel føler hun seg heldig.

– Ja, jeg klarer meg veldig godt, sier hun.

Borg har kjent på kroppen hvordan medisinene har blitt bedre og bedre

Thea Helene Trulsrud og Kristine Wilhemsen har sin base på Klokkeråsen.

Tilbudet om digital hjemmesykepleie bidrar til at Inger Elisabeth kjenner på både trygghet og frihet i hverdagen.

med årene. Hennes sosiale ferdigheter får hun stadig bruk for, enten det er på biblioteket, på Midtløkken eller når hjemmesykepleien ringer på skjermen.

– Vi har en veldig livlig tone, Kristine og jeg, sier hun.

Det er helsefagarbeider Kristine Wilhelmsen som ringer hver morgen. Sammen går de igjennom inntak av medisiner og daglige rutiner.

– Vi har blitt ganske godt kjent etter hvert også. Kristine er kjempekjekk, sier Borg.

Oppfølgingen fra Kristine, i kombinasjon med tilværelsen på Sem aktivitetshus, kan hun altså ikke få fullrost.

– Helt enestående, sier hun.

Vil utvide tjenesten

– Overgangen fra pilotprosjekt til ordinær drift har vært usynlig.

Det sier spesialsykepleier Thea Helene Trulsrud. Hun danner sammen med Kristine Wilhelmsen kommunens digitale hjemmesykepleieteam. Sammen deler de på de rundt 40 brukerne av tjenesten. Når de slipper å kjøre bil til hver enkelt

bruker, sparer de naturlig nok veldig mye tid.

I tillegg til daglig oppfølging av brukerne digitalt, jobber de to også kontinuerlig med å kartlegge andre brukere.

– Vi har et fremtidig mål om at 10 prosent av brukerne i Tønsberg kommune skal motta digital hjemmesykepleie, sier Trulsrud.

Dette tilsvarer rundt 100 personer. Kartleggingen pågår derfor for fullt i samarbeid med hjemmesykepleien.

– Vi ser etter brukere som klarer seg ganske bra selv, men som trenger litt påminnelser og oppfølging. Mange er litt skeptiske til å måtte forholde seg til en dataskjerm, men dette er frivillig å prøve – og går det ikke, så går det ikke, sier Kristine Wilhelmsen.

Dersom noen ønsker å gå over til digital sykepleie, hjelper hjemmesykepleien til med å rigge til skjerm og sjekke at ting fungerer.

Nytt trinn i tjenestetrappa

Når flere av hjemmesykepleiens brukere flyttes over i såkalt «digital sone», vil det digitale teamet også ha behov for forsterkninger. Kommunalsjef for mestring og helse i kommunen, Frode Hestnes, er tydelig på at dette er en satsning.

– Det er helt naturlig for oss å se på utvidelse av tjenesten, sier han. – Det kan innebære flere ting, først og fremst å flytte flere brukere over fra hjemmesykepleien, men det kan også bety å starte opp et kveldstilbud. I tillegg, siden vi er først i landet, er vi i dialog med interesserte nabokommuner om å etablere et samarbeid.

Hestnes er godt fornøyd med pilotprosjektet, og han er stolt av at kommunen våget å satse på dette.

– Vi har sett at teknologi kan brukes til å spare ressurser, og vi har lært at vi kan effektivisere tjenesten uten at tjenesten blir noe dårligere.

Enn så lenge vil tjenesten driftes videre slik den er nå. Det har vært mye læring på veien, og konseptet har fremdeles rom for ytterligere utforskning.

– Vi tror veldig på dette. Digital hjemmesykepleie er noe vi skal satse videre på. Så skal vi passe på å ikke løpe for fort – vi vil jo helst unngå å snuble.

På sikt tror Hestnes at digital hjemmesykepleie vil være et av trinnene i den såkalte Tønsbergtrappa, kommunens tjenestetrapp for helsetjenester.

Spørsmål og svar om digital hjemmesykepleie

Koster tjenesten noe?

SVAR: Det er gratis å få digital hjemmesykepleie. Det er behovet som avgjør om en har rett på tjenesten.

Skal digital hjemmesykepleie ta over for vanlig hjemmesykepleie?

SVAR: Nei, det er fortsatt mange pasienter som vil ha behov for fysiske besøk for å få den hjelpen de trenger, men digital hjemmesykepleie kan være et godt alternativ for noen eller et supplement til ordinær hjemmesykepleie.

Blir jeg tvunget til å bruke dette?

SVAR: Nei, det er frivillig å ta i bruk digital hjemmesykepleie.

Må jeg være flink på data?

SVAR: Du trenger ikke være vant til å bruke data eller andre digitale hjelpemidler. Skjermen er enkel, og du vil få god opplæring. Du må ha forståelse for at skjermen trenger strøm.

Blir lyd og bilde tatt opp?

SVAR: Nei, ingen lyd eller bilde blir tatt opp. Det vil være journalføring slik som hos tradisjonell hjemmesykepleie – dette er lovpålagt.

Kan skjermen brukes til å ringe pårørende?

SVAR: Ved avtale med hjemmesykepleien kan det legges inn pårørende, slik at du kan ringe pårørende eller pårørende kan ringe til deg via skjermen.

Kan pårørende være med på samtaler?

SVAR: Hvis du synes det er trygt å ha med pårørende, kan du ha de med i samtaler på skjermen. Spesielt ved endringer i sykdomsbilde eller oppstart, vil det for mange være beroligende at pårørende er med i samtalen. Da kan de logge seg på fra der de er. Dette gjør det lettere for pårørende å være med.

Når kan jeg kontakte digital hjemmesykepleie?

SVAR: Digital hjemmesykepleie er åpen fra kl. 09.00–15.00 på hverdager. Stengt lørdag og søndag og helligdager (inkludert julaften og nyttårsaften).

Hold varmen med Ullpledd fra Rørostweed Mange lekre design

Husfliden Tønsberg AS, Øvre Langgt. 44, 3110 Tønsberg Tlf. 33 31 35 63 – www.norskflid.no/tonsberg

Dine lokale spesialister

Din lokale spesialist

Velkommen til Bjarnes Gullsmie

Vær annerledes; Vær unik; Vær deg selv.

Erfarne gravferdskonsulenter

Vi er her når du trenger oss

Tønsberg

Severin Kjærs vei 45 3117 Tønsberg

Holmestrand

Langgaten 40 3080 Holmestrand

Stokke

Frederik Stangs Gate 1 3160 Stokke

Tlf 33503424

Fonus no

tlf. 33 40 10 50

Tlf. 33 40 10 50

Vi lytter til øynene dine

Nøtterøy Ur og Synssenter

Smidsrødveien 15 • 33 39 98 33

tlf. 333 99833 • ser-du.no for booking av synsundersøkelse

Smidsrødveien 15 på Teie

Døvleveien 37, 3170 Sem

Vi har solgt biler til generasjoner her i Tønsberg...

en tillit som gir oss en levende hverdag!

Døvleveien 37 - 3170 Sem

Mer digitalt tilsyn?

Sensorer, kameraer og annen teknologi har gjort hverdagen tryggere for pasienter på sykehjem og helsehus. Kan teknologien også brukes i private boliger?

–Vi har allerede en del digitale løsninger og sensorteknologi som er tilgjengelig for bruk i private boliger, og vi får henvendelser fra pårørende som ønsker seg flere slike løsninger for familiemedlemmer som bor i egen bolig, forteller Stine Haslestad.

Hun har bakgrunn som ergoterapeut, og jobber nå med helseteknologi som rådgiver i Tønsberg kommune.

– Foreløpig har vi tatt i bruk flere digitale løsninger ved institusjonene våre enn i hjemmetjenesten, men vi ser for oss at flere løsninger kan overføres til private boliger. De fleste ønsker å bo i egen bolig så lenge som mulig, og nye løsninger kan gjøre det tryggere å bo hjemme, sier hun.

Sengematte

Digitalt tilsyn er løsninger som kan gi et

varsel til helsepersonell om at noe er galt, uten at pasienten trenger å varsle selv. Ett eksempel, er en såkalt sengematte.

– En sengematte vil registrere om pasienten ligger i senga eller ikke. Hvis pasienten faller ut av senga, eller reiser seg fra senga uten å komme tilbake etter en viss tid, kan det gå et varsel til hjemmetjenesten. Da vil de kontakte pasienten eller rykke ut for å se om det er behov for hjelp, sier Haslestad.

hjemmetjenesten vil ikke samle inn data uten at det er relevant med tanke på pasientens behov for hjelp eller uten samtykke.

Dørsensor og GPS

Mens en sengematte registrerer om pasienten forlater senga, kan en dørsensor registrere om pasienten åpner utgangsdøra.

Da kan det også gå et varsel, enten til pårørende eller til hjemmetjenesten, så man har mulighet til å undersøke om pasienten har gått ut av boligen eller bare åpnet døra, sier Haslestad.

Pasienter med demenssykdom ved sykehus og helsehus får også tilbud om GPS-lokalisering. Det innebærer at de ansatte kan finne ut hvor vedkommende befinner seg.

- Dette er også teknologi som krever samtykke eller støtte fra lovverket, men mange pasienter og pårørende opplever at dette gir økt trygghet. Da kan man beholde bevegelsesfriheten og ta noen turer ut, uten å være redd for at man skal rote seg bort og ikke finne veien hjem igjen. Dette kan også benyttes til personer som bor i egen bolig, sier Haslestad.

Sensorteknologi

Kirsti BergetJenssen jobber også med helseteknologi i kommunen. Hun forteller at det finnes flere type sensorer innen digitalt tilsyn som blant annet kan registrere fall, eller om pasienten går ut av senga eller roper om hjelp.

– Dette er avhengig av hvilket behov pasienten har. Hvis pasienten har falltendens, kan helsepersonell få varsel hvis pasienten faller. Da har helsepersonell mulighet til å logge seg på å se et anonymisert bilde fra rommet, og de får mulighet til å snakke med pasienten. Dette gir trygghet når noe skjer, og i tillegg slipper man å risikere å vekke pasienter når alt egentlig står bra til, sier hun.

Kan gjøre det tryggere å bo hjemme

En sengematte kan også registrere puls og pustefrekvens, og på den måten gi en indikasjon på om alt er greit med pasienten.

– Én og samme løsning kan altså dekke ulike behov, avhengig av hvilke funksjoner man velger å aktivere. Men

Denne teknologien er tatt i bruk ved sykehjem og helsehus, og nå testes det også ut i private boliger.

– Det er en streng lovgivning rundt dette, og mange hensyn å være oppmerksom på knyttet til personvern. Bruken er regulert av enten samtykke eller lovverk, og verken bilder eller lydopptak lagres, sier BergetJenssen.

Stine Haslestad og Kirsti Berget-Jenssen

Sølvi Helen Damsund

og Chalina Skinnes.

Ingen skal leve med vold og overgrep

Noen mennesker er spesielt sårbare for å bli utsatt for vold og overgrep. TryggEst er et nytt verktøy som skal hjelpe kommunen med å avdekke og avverge vold og overgrep mot voksne.

–Noen grupper er spesielt utsatt. Dette kan være personer med funksjonsvariasjoner, psykiske vansker, demens eller rusproblemer.

De fleste tilfellene av vold og overgrep mot sårbare voksne blir aldri oppdaget, men TryggEst skal bidra til at vi klarer å avdekke og avverge flere tilfeller, sier Chalina Skinnes.

Hun er spesialvernepleier i Feltpleien, og inngår i kommunens TryggEst-team. TryggEst er et verktøy utarbeidet av Barne, ungdoms og familiedirektoratet, og Tønsberg kommune opprettet sitt eget TryggEst-team i mars.

– Vi er sted hvor mennesker som er utsatt for ulike former for overgrep kan henvende seg for å få hjelp. Det er også mulig å kontakte oss dersom man er bekymret for at noen man kjenner kan være utsatt. Vi har allerede mottatt overraskende mange henvendelser i løpet av de månedene vi har holdt på, så det er åpenbart et behov for dette tilbudet, sier Skinnes.

Et sted å henvende

seg

Det finnes ulike former for overgrep. Det kan være snakk om fysisk vold eller seksuelle overgrep, men også psykisk mishandling eller økonomisk utnyttelse. – Gjerningspersonen er ofte et menneske som offeret kjenner godt, men det kan også være ansatte i det offentlige hjelpeapparatet. TryggEstteamet er et sted å henvende seg for å få hjelp, og vi har et eget telefonnummer man kan

ringe. Vi er ikke en akutttjeneste, men vil gi bistand, hjelp og veiledning. Vi vil også sørge for at de rette instansene blir koblet inn for å håndtere saken videre. Dette kan for eksempel være politiet, krisesenteret eller interne tjenester i kommunen, sier Skinnes.

Tverrfaglig team

TryggEst-teamet er et tverrfaglig sammensatt team med ressurspersoner fra ulike fagmiljøer. Både hjemmetjenesten, Tønsberg læringssenter, NAV, Feltpleien, Mestringog oppfølgingstjenesten og virksomhet Psykisk helse og miljøarbeid er representert. Sølvi Helen Damsund er koordinator for teamet.

Gitt resultater

Et stort antall henvendelser i Tønsberg tyder på at det er behov for tjenesten, og at TryggEst bidrar til å avdekke flere overgrepssaker. Ifølge Damsund stemmer dette godt overens med erfaringene fra andre kommuner.

– Da TryggEst ble utviklet, ble det først innført i noen pilotkommuner. Der var resultatet at det ble avdekket langt flere tilfeller av vold og overgrep enn tidligere, sier hun.

Det er positivt å ha ett sted der alle kan henvende seg

– Vi finner sårbare og utsatte mennesker innenfor flere av de kommunale tjenestene. Vi kjenner til at det kan forekomme mye vold og overgrep innen rus og psykisk helse, men vi skal også ha fokus på vold i nære relasjoner hos eldre og andre målgrupper, sier Damsund. Hun mener det har stor verdi at TryggEst-teamet er tverrfaglig sammensatt. – Det gir oss god oversikt og et bredere perspektiv, og jeg tror det er positivt å ha ett sted der alle kan henvende seg. Som pasient eller tjenestemottaker er det også kanskje enklere å melde ifra til oss enn å kontakte den tjenesten man er i kontakt med til daglig dersom man er utsatt for noe, sier hun.

Hun tror at satsingen vil gjøre hverdagen tryggere for mange innbyggere i Tønsberg.

– Dette innebærer ikke en ny oppgave for kommunen, men det er en ny måte å jobbe på. Vi håper å få avdekket flere tilfeller, og dermed finne løsninger som gjør at mennesker ikke utsettes for nye overgrep. Ingen skal måtte leve med vold og overgrep i Tønsberg, sier Damsund.

TryggEst telefon 90 58 05 45 Åpningstid, hverdager kl. 09.00–13.00

Ring eller send SMS

Les mer på tonsberg.kommune.no/tryggest

– Skaff deg en beredskapsvenn!

– Det handler om å alliere seg med noen og avtale at man skal stille opp for hverandre hvis det oppstår en krise, sier beredskapssjef Jan Eide. Han oppfordrer alle innbyggere til å skaffe seg en beredskapsvenn.

Se for deg at du våkner en morgen, og alt er mørkt rundt deg. Strømmen er borte, nettet er nede, og du har ingen informasjon om hva som har skjedd.

– Det er jo ikke noe vi forventer at skal skje, men beredskap handler om å være forberedt på å kunne håndtere situasjoner som kanskje virker utenkelige. Dessuten er det er mange ulike ting som kan føre til at strøm og nett forsvinner, og vi har blitt ganske avhengige av elektrisitet. Derfor bør alle ha en plan for hvordan de skal kunne holde boligen varm og tilberede mat hvis strømmen blir borte over lengre tid, sier Jan Eide.

Hvis du ikke har alternative varmekilder i boligen din, vil det være nyttig å ha en beredskapsvenn.

– Hvis du ikke har vedfyring, så har du kanskje en nabo som har det. Hvis dere blir beredskapsvenner, så avtaler dere allerede nå at du kan komme til naboen for å varme deg hvis strømmen forsvinner på vinterstid. Hvis alle har en beredskapsvenn, så vil vi samlet sett stå bedre rustet til å håndtere en eventuell krise, sier han.

– Det handler om å være forberedt

Som beredskapssjef i kommunen er Jan Eide vant til å tenke på ulike scenarier som kan ramme samfunnet vårt.

– Vi har kartlagt en rekke ulike potensielle hendelser, og laget planer

Jan Eide

Sjekkliste for egenberedskap

✔ Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.

✔ Mat som tåler lagring i romtemperatur.

✔ Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.

✔ Varme klær, pledd, dyner og soveposer.

✔ Fyrstikker og stearinlys.

✔ Ved hvis du har vedovn eller peis.

✔ Gass eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.

✔ Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.

✔ DABradio som går på batterier, sveiv eller solceller.

✔ Legemidler og førstehjelpsutstyr.

✔ Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).

✔ Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.

✔ Batterier og ladet batteribank.

✔ Litt kontanter og flere betalingskort.

✔ Mat og vann til kjæledyr.

✔ Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.

✔ Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller. Kilde: DSB

for hvordan kommunen skal håndtere disse. Dette handler om alt fra større ulykker til globale pandemier og naturkatastrofer. Med den endrede sikkerhetssituasjonen i verden, har vi også begynt å forberede oss på kriser i det øvre del av krisespekteret. Da snakker vi om at Norge blir rammet av krigshandlinger, sier han. Han er opptatt av at folk ikke må bli skremt av at både kommunen og nasjonale myndigheter ruster opp beredskapen og forbereder seg på å håndtere alvorlige hendelser.

– Når du setter deg på et fly, vil kabinpersonalet vise deg hvor du finner oksygenmasker, redningsvester og nødutganger. De gjør ikke det fordi de forventer at flyet skal styrte eller foreta en nødlanding. Sånn er det også med beredskapsarbeidet i kommunen. Det handler om å være forberedt på å kunne håndtere situasjoner, selv om vi verken tror eller forventer at de skal inntreffe, sier han.

Må kunne klare seg selv i en uke

I tillegg til at beredskapsarbeidet har blitt trappet opp, er nasjonale myndigheter også opptatt av at innbyggerne skal være bevisst på egenberedskap.

– Alle bør ha et beredskapslager, og rådet nå er at man skal ha vann og mat nok til å klare seg selv i en uke. Jeg vil si at tilgang på vann er det aller viktigste, og da bør man ha halvannen liter per person per dag til drikkevann. For å dekke behovet for både drikkevann, matlaging og enkel personlig hygiene, bør man beregne rundt 20 liter per person per uke, sier Eide.

Egenberedskap handler ikke kun om din egen trygghet. Det er også en sentral del av den totale beredskapen i samfunnet.

– Hvis en alvorlig krise skulle inntreffe, vil både kommunen, nødetatene og andre hjelpetjenester ha hendene fulle med å bistå mennesker som trenger hjelp. For at ikke kapasiteten skal bli

fullstendig sprengt, er det viktig at flest mulig er i stand til å ta vare på seg selv, sier han. Hit går du for å få hjelp

Hvis strøm og nett blir borte, kan du henvende deg følgende steder i Tønsberg dersom du har behov for å komme i kontakt med nødetatene:

• Tønsberg rådhus

• Kommunehuset på Revetal

• Re helsehus

• Hogsnes helsehus

• Nes sykehjem

• Eik sykehjem

• Tønsbergregionen legevakt

TILBYGG

REHABILITERING

INTERIØRKONSULENT

NYBYGG

Hvem skal arve hva?

– Åpenhet kan forebygge misforståelser, skuffelse og bitterhet, og bidra til at man kanskje unngår konflikt når arven skal gjøres opp, sier Alexander Dunsby, advokat og partner i Tønsbergadvokatene.

Arvetvister prøves ofte for retten i norske rettssaler, og uenighet om arv kan skape ødelagte relasjoner og dype sår i familier. Men hvordan kan man minimere risikoen for at barna ender opp som bitre fiender den dagen man selv forlater denne verden?

– Jeg tror åpenhet er viktig, og mitt råd er å snakke med barna om arv før man blir for gammel eller alvorlig syk, sier Alexander Dunsby.

Han har bistått mange mennesker med å sette opp et testament, og har også vært advokat i en rekke arvetvister.

– Det er generelt mange arvetvister, men mitt inntrykk er at flere og flere blir bevisste og forsøker å gjøre noe i forkant for å unngå konflikt. Man har kanskje erfaringer selv, eller ser at det kan være fare for konflikt i egen familie. Det er jo noe de fleste ønsker å unngå, sier han.

– Skap forståelse

Mange velger å skrive et testament, der man kan gjøre det klart hvem som skal arve hvilke verdier. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke blir konflikt den dagen arven skal gjøres opp.

– En arvestrid handler som regel ikke bare om penger, men er ofte drevet av følelser, gamle sår og en opplevelse av urettferdighet. Foreldrene har kanskje gitt mer til ett barn en et annet, kanskje fordi de har ønsket å belønne en som har stilt opp og hjulpet mer enn andre. Slike ting kan lett oppleves som forskjellsbehandling, særlig hvis det ikke er godt forklart, sier Dunsby.

Hans råd er derfor at det ikke holder å skrive et testament. Man bør også snakke med arvingene om innholdet.

– Vi har jo opplevd at noen har skrevet et testament uten å fortelle det til barna.

Når de plutselig får vite at det foreligger et testament, der den ene arvingen kanskje blir forfordelt, kan det fort føre til konflikt. Derfor bør man snakke med barna om hvordan man tenker, og så sette opp et testament som er i tråd med dette, sier han.

Men du fikk jo …

Det kan også bli konflikt dersom testamentet er uklart, har mangler, eller ikke oppfyller kravene som stilles for å gyldig.

Sitte i uskiftet bo – eller skifte boet?

Velg uskiftet bo hvis:

• du har felles barn og god relasjon

• du vil ha ro og videreføre hverdagen

• du har kontroll på økonomien

• du vil utsette oppgjøret

Velg å skifte boet hvis:

• du har særkullsbarn som ikke samtykker

• du planlegger nytt forhold

• det er risiko for gjeld eller uoversiktlig økonomi

• du vil rydde opp og unngå fremtidige konflikter

Krav til et gyldig testament

• Testamentet må være skriftlig – både håndskrevet og maskinskrevet er ok.

• Testator (den som skriver testamentet) må være over 18 år.

• Du må forstå hva du gjør, og være mentalt kompetent når du skriver testamentet.

• Det må være to vitner er til stede samtidig når du signerer.

• Vitnene må være klar over at de signerer et testament, men trenger ikke å kjenne innholdet.

• Vitnene må være over 18 år, og kan ikke være arvinger eller nært tilknyttet noen som arver i testamentet.

• Både du og vitnene må underskrive testamentet.

Man står fritt til å gi barna både gaver og forskudd på arv, men hvis gaven var ment som forskudd på arv, skal dette tas hensyn til i arveoppgjøret. Derfor er det viktig å være tydelig på om noe er ment som arv eller gave, og å ha skriftlig dokumentasjon på dette, sier han.

En arve strid handler som regel ikke bare om penger

Derfor mener Dunsby at det kan være klokt å søke bistand hos en advokat for å hjelp til å sette opp et testament som oppfyller kravene.

– En annen vanlig årsak til konflikt, er at ett av barna har mottatt forskudd på arv uten skriftlig dokumentasjon.

Mine, dine og våre

Jussen i arvespørsmål kan være komplisert –særlig for familier med mine, dine og våre barn.

– Det er flere praktiske og juridiske forhold du bør være oppmerksom på hvis du har særkullsbarn, altså barn fra tidligere forhold. Særkullsbarn kan kreve sin del av arven med en gang du faller fra, og de kan kreve dette selv om du er gift på

nytt. I noen tilfeller kan dette føre til at gjenlevende ektefelle må selge boligen eller eiendeler for å betale ut arven, sier Dunsby.

Særkullsbarn kan også hindre at ektefellen din arver alt.

– Mange ønsker at gjenlevende ektefelle skal få sitte i uskiftet bo, men særkullsbarn kan nekte dette. De må samtykke for at ektefellen din skal kunne overta uskiftet, sier Dunsby.

Hvis du har særkullsbarn, bør du også være nøye på å dokumentere eventuelle forskudd på arv.

– Hvis særkullsbarn har fått gaver eller forskudd på arv, bør du sørge for å ha skriftlig dokumentasjon der det går klart fram hvorvidt dette skal trekkes fra i arven eller ikke.

Alexander Dunsby

Oppdag alle våre:

Nestor er et unikt kurssted i Vestfold som ønsker å gi nysgjerrige voksne muligheten til å oppleve, oppdage og fordype seg i interessante temaer i fellesskap med andre. Våre kursopplevelser går over flere dager og vi tilbyr overnatting med alle måltider om ønskelig.

Program og mer info her: nestorkurs.com www.nestorkurs.com

• Tlf: 33 33 55 00

HJELPER DEG MED

• Tegneoppdrag

• Kalkulasjon

• Uavhengig kontroll våtrom og lufttetthet

• Byggesøknader

• Trykktest og termografering

• Dimensjonering av limtre- og ståldragere

Inngår samarbeid om DIGITAL HJELP

–

Det trenger ikke å være så skummelt å være på nett, sier Lisbeth Johansen, leder av Seniornett Tønsberg. Mange seniorer lever i digitalt utenforskap, men med litt hjelp kan man bli tryggere i den digitale verden.

Samfunnet vårt blir stadig mer digitalisert, og mye foregår nå digitalt. Men mens nettbrett og smarttelefoner har blitt en selvfølgelighet for mange av oss, er det samtidig mange som føler seg utrygge når de må løse oppgaver digitalt.

– Mange kjenner på en utrygghet, og er veldig redde for å gjøre feil. For noen fører det til at de ikke våger å være på nett, og dette kan føre til et digitalt utenforskap. Det er i ferd med å bli et alvorlig samfunnsproblem, men Seniornett har som mål å hjelpe og motivere mennesker til å mestre sin digitale hverdag, sier Lisbeth Johansen.

Digihjelpere

Seniornett er en landsomfattende, frivillig organisasjon som jobber for å

inkludere seniorer i den digitale hverdagen. Nå har Seniornett Tønsberg inngått en avtale med Mestring og forebyggende tjenester i Tønsberg kommune.

– Fra og med i høst skal vi samarbeide om å etablere og utvikle digital hverdagshjelp ved kommunens aktivitetshus og frivilligsentraler, forteller Johansen.

Det betyr blant annet at Seniornett skal bidra når kommunen gjennomfører ulike arrangementer som retter seg mot eldre.

– Da vil vi presentere tilbudet vi har til innbyggere som opplever digitalt utenforskap. Vi har våre medlemsmøter på Midtløkken aktivitetshus den siste tirsdagen i måneden, og der kan man komme og eventuelt velge å bli medlem. I tillegg skal vi hjelpe kommunen med å

rekruttere veiledere som kan bistå med en-til-en-veiledning til innbyggere som trenger hjelp i den digitale hverdagen, sier hun.

Last ned appen «Tønsberg Innbygger»

Følg med på hva som skjer i kommunen, og få nyheter om det som interesserer deg rett på mobilen. I appen kan du også melde ifra om feil og mangler, som for eksempel hull i veien eller gatelys som ikke fungerer.

Last ned appen gratis fra App Store eller Google Play.

Aktivitetskalenderen

Visste du at Tønsberg kommune har en aktivitetskalender som gir deg en samlet oversikt over hva som skjer i kommunen? Lys opp mørketiden og finn noe hyggelig å gjøre i høst på tonsberg.friskus.com.

Målet med den digitale aktivitetskalenderen Friskus er å gjøre det enklere for folk, både unge og eldre, å være aktiv, sosial og inkludert.

I kalenderen kan du finne ulike aktiviteter og arrangementer i ditt nærområde. Både kommunale virksomheter og frivillige lag og organisasjoner legger sine arrangementer inn i kalenderen. Her finner du noe for enhver, fra babysang i Re til spillkvelder for ungdom på biblioteket, seniordans og konserter på aktivitetshusene og bingo i Tønsberg.

Alt du trenger å gjøre er å registrere deg, så kan du melde deg på utallige arrangementer og aktiviteter!

Lisbeth Johansen, leder av Seniornett Tønsberg.

Vil du vite hvordan vi bruker teknologi til å gjøre helsetjenesten bedre?

Tønsberg kommune inviterer deg til å utforske hvordan vi tar i bruk helseteknologi for å møte fremtidens behov. Kom innom og se hvilke løsninger som er i bruk, hva de gjør – og hvorfor de er viktige for både brukere og ansatte.

Møt oss på Tønsberg og Færder bibliotek 3. november i tidsrommet 10.00-18.00.

Møt

Lær om helseteknolog i