Ronald Hübner Fasadeinspeksjoner ved Nidarosdomen

Ronald Hübner

Fasadeinspeksjoner ved Nidarosdomen

Inspecting the Facades of Nidaros Cathedral

Fig. 1: Utsikt fra liften. View from the lift. Fig. 2: Inspeksjon pågår. Inspection in progress.

Prolog

Nidarosdomen er som andre katedraler et stort bygg med mange fasader og enda flere skulpturer, kapiteler, gesimser og andre flotte detaljer som stikker frem. Ikke bare for våre øyne, men også for sola og for all slags vær. Det har sin pris – det er ikke bare været som tærer på domen, men også salt som kommer med vinden fra havet og salt fra sementmørtel og fra dårlig stein. Fjell brytes ned. De store steiner som faller ned i dalen legger man merke til, men ikke de små partikler – mineraler og sandkorn som blåses eller vaskes bort. Domen er som et fjell av stein midt i byen, og som et naturlig fjell vil den også påvirkes av de samme naturprosessene og forvitre. (Fig. 1) ... det handler om å følge med

Nidarosdomen forvitrer, og uten de stadige restaureringer og nyhugging av stein vil den ende opp som en ruin. De befaringer som gjøres har flere hensikter, det handler om å følge med utvendig eller også inne i kirka. Fra bakken eller fra høyden. I denne teksten skal det fortelles om befaringer høyt opp på utsiden. Og høyt kan det være, for liften vi bruker når 43 meter over bakkenivå. (Fig. 2)

Fig. 3: Hode på østre oktogonkapell. 3D-scan av Vinn Design. Sculpture on the octagon wall. 3D scan by Vinn Design.

Det handler om å se ...,

Det «å følge med» betyr blant annet å dokumentere de forandringer som vises. Gjennom mange år har vi gjort dette ved å fotografere både hele fasader og utvalgte små detaljer. Dessuten er det tatt i bruk databaser – for å holde orden på og oversikt over all informasjon. I dag benytter vi også 3D-scaning og fotogrammetri for å få 3-dimensjonale dokumentasjoner av for eksempel de mange skulpturene vi har. En gammel «3D»-dokumentasjonsmåte vi fremdeles praktiser er å ta avstøpning av alt fra ornamenter til skulptur og deretter lage kopier i gips som bevares i vårt store stein- og skulpturarkiv på Dora.

Ikke alle forandringer ved domen er lett synlige, men ved å sammenlikne nye bilder med de som er tatt for lenge siden vil disse komme frem. (Fig. 3)

... og det handler om å høre

Ikke alt blir avslørt ved et øyekast. Nidarosdomen har mange hemmeligheter, og alt kan heller ikke fortelles her. Når det gjøres befaringer i høyden ved hjelp av lift har vi hovedfokus på kontroll av stein som en gang i fremtiden kan falle ned. Ja, et godt øvet øye kan oppdage riss og sprekker, men på et tidlig stadium kan de være vanskelig å få øye på. Her kan en annen sans komme godt med – det å høre. Materialene har sin klang og de ulike steinene, i mange størrelser og former fra forskjellige steinbrudd og tidsperioder har sine. Enkelt er det likevel ikke. Det kreves erfaring for å forstå om gjenklangen er fra en gesims som snart kan falle ned eller fra en som vil stå trygt i mange år til. (Fig. 4)

Fig. 4: Forfatteren lytter til steinens gjenklang. The author listening to the stone’s resonance.

... om å forstå

Det er nå klart for den oppmerksomme leser at befaringer med lift rundt hele Nidarosdomen med sine mange fasader, hjørner, tusentalls skulpturer og utsmykninger i hovedsak blir gjort på grunn av sikkerhet. Fokus er å finne de steinene som snart kan løsne og fjerne disse, og ved bruk av alle sanser og all erfaring blir det funnet flere slike hvert år. Dessverre kommer vi til å måtte fjerne flere steinbiter i de kommende år også. Som en

Fig. 5: Henning Grøtt tar ned en fialtopp fra søndre tverrskips hjørnetårn. Henning Grøtt removes a pinnacle from the corner tower on the southern transept.

Fig. 6: Korsfestelsesgruppen på nært hold. A close-up of the crucifixion group. del av Bygghytta med sin lange historie innen restaurering og bygningsvern, er det ikke med lett hjerte jeg fjerner noe fra et så ærverdig bygg. Det handler om å forstå når dette absolutt trengs slik at annen stein ikke skal bli ødelagt ved et eventuelt nedfall eller i verste fall at et menneske vil komme til skade. (Fig. 5)

Et levende bygg, ...

Nidarosdomen er bygd for å samle mennesker i sin tro og for å formidle religion gjennom både ord, musikk, stein og glass. Ennå i dag er katedralen et religiøst sentrum, men den rommer også verdslige opplevelser som kunstutstillinger og konserter. Middelalderens pilgrimer har bidratt til bygningen av Nidarosdomen. Turister som besøker domen i dag blir også invitert til å ofre litt, vi kaller det billetter. Inntektene bidrar til videre restaurering av domkirken. (Fig. 6)

... et levende bygg 2

«Den grønne domen» sies det ofte når man snakker om Domkirken, og da tenker man nok på de grønne kobbertakene. Men også steinene kan være grønne. Lav, mose og andre vekster trives godt på de horisontale flatene, gjerne der saltforvitringen har gjort steinene mer mottakelig for det. Duer og andre fugler besøker ofte katedralen, og legger noe igjen – så det blir med ande ord godt gjødslet. Været kan være fuktig, og litt sol iblant gjør at vekster trives. Veps, en sommerfugl her og der eller en hel marihønefamilie på besøk - ja, Nidarosdomen er et levende bygg. (Fig. 7)

... om å forstå 2

En kan lett tenke at det er de grønne vekstene som gjør at kirken forvitrer. Nå skal det sies at vi ikke odler eller verner om det grønne, men naturen er mektig og Nidarosdomen er stor. De saltrelaterte forvitringsprosessene ødelegger steinen betydelig raskere og er avgjørende for hvor raskt nedbrytingen skjer. Gjennom årene har vi høstet kunnskap om hvilke steintyper som vært brukt

Fig. 7: Duene på nordre parapet liker utsikten til Munkholmen. Pigeons on the northern parapet enjoying the view of Munkholmen.

ved Nidarosdomen og står seg best i vårt miljø. Her er det dessverre slik at noen av de klebersteinene vi har benyttet i nyere tid har lett for å dele seg og sprekke opp. Det kan for eksempel føre til at en gesimsstein kan miste en profil. Gesimser er utkragede horisontale bånd i en fasade, og har oftest liggende profiler med dryppneser. De er veldig utsatt for vær og vind, og skal egentlig føre vannet bort fra muren. Solen med sitt varmende smil som bærer mye av skylden for at profiler kan falle av. Stein utvider seg i varmen, men de som ligger mellom mange andre, delvis med harde sementfuger imellom, kan ikke gjøre dette fritt. Spenningen blir etter hvert så stor at det dannes riss som blir til sprekker. Oppdages ikke dette kan en slik profil falle ned. Under fasadeinspeksjonen fjerner vi nedfallskandidatene før dette skjer. (Fig. 8)

... om gjennomføringen

Fasadeinspeksjoner blir gjennomført to ganger per år og tar 5 til 6 dager. Utover dette gjennomføres befaringer etter behov, for å se mer inngående på et bestemt område eller på en konkret problemstilling. I de siste årene blir det bruk lift med hjul som kan kjøres og styres fra liftkurven. Med denne når vi 43 meters arbeidshøyde, over dette benytter vi kran. Da blir man heiset opp og ned ved fasaden, styrt fra kransjåføren som man er i

Fig. 8: Et såvidt synlig riss førte til at denne flotte skulturen mistet nesen. A barely visible crack led to this fine sculpture losing its nose.

Fig. 9: Det er alltid ønskelig at to arbeider sammen i liften. Atle Elverum stiller gjerne opp. It is always preferable that two work together in the lift. Atle Elverum is a great help.

Fig. 10: Et eksempel fra databasen. An example from the database.

kontakt med via radiosamband. Fordelen med lift, dagens mest brukte variant, er at den som inspiserer kan styre selv og at man kommer nær fasaden for å gjøre grundige undersøkelser og eventuelt fjerne stein. (Fig. 9)

... dokumentasjon underveis

Som tidligere nevnt er det vanlig å fotografere for å dokumentere dagens tilstand. Ved å sammenlikne årets bilder med de som er tatt tidligere, vil synlige endringer i overflaten bli oppdaget. I senere tid bruker vi i tillegg nettbrett hvor bildene direkte blir lagt inn i en database sammen med relevant informasjon. En database gjør det lett å se på historikken til et bestemt område eller en bestemt stein. Er man for eksempel nødt til å fjerne en bit av en stein blir det tatt bilder både før og etter fjerning. Bildene blir lagt inn i databasen sammen med informasjon om bygningsdel og feltnummer der steinbiten ble plukket ned. (Fig. 10). I tillegg blir det tatt et bilde av en fasadetegning hvor det aktuelle området er avmerket. Alt dette blir også del av en rapport.

... utfordringer

Ja, liften er høy, og når liftens bom er kjørt helt ut kan selv mindre vind føre til at den svaier mer enn det som er gunstig. Oppgaven vår innebær at liftkorgen skal plasseres så nære fasaden som mulig for å kunne nå steinene. Da er det viktig å følge med på alt som vaier over Trondheims tak, om det nå er flaggene på Rådhuset, Festningen eller andre steder. Været ellers skal helst være «passe bra» – ikke for kaldt, litt overskyet men helst ikke regn når man er oppe i liften.

Fig. 11: Bak sentraltårnet vaier flagget til Kristiansten festning friskt i vinden. Behind the central tower the flag of Kristiansten Fortress blows in the breeze.

Liften kan iblant ha sine små «sykdommer», og det fører til at en tekniker blir tilkalt for å se på den. Man ønsker jo ikke å stå bom fast i 40 m høyde. Og ja, serviceteknikeren besøker gjerne Nidarosdomen for å se på Vestfasadens høyeste topp. (Fig. 11)

... etterpå

Etter en arbeidsrik uke går man gjennom alt av informasjonsmateriale - bilder, databasen og diverse funn og sammenfatter det hele i en rapport. Resultatene drøftes gjerne med kolleger, både det man har funnet ut og det som hender oppe i høyden på Nidarosdomen ellers.

… ikke slutten

Hvert år blir det gjennomført befaringer på Nidarosdomens mange fasader. Høyt der oppe får man øye på langt mer enn hva en får sett fra bakken. Kanskje kan man påstå at de fleste og flotteste detaljene er i høyden. Vår fasadeinspeksjon har hovedfokus på sikkerhetsmessige utfordringer. Forvitring av stein er en naturlig prosess som dessverre ikke kan stoppes, og vår oppgave er å følge med på denne. Men samtidig dokumenterer vi alt det vakre som finnes på kirken. Dokumentasjonene er viktig for å planlegge kommende restaureringer. De beste metoder og stein av rett kvalitet må velges for Nidarosdomens skjønnhet skal bevares for kommende generasjoner. (Fig. 12)

Fig. 12: Detalj fra Vestfronten. Detail of the West Front.