28
bokanmeldelse lb # 4-20
BOKANMELDELSE
En nesten patologisk utviklingsoptimisme På sporet av en beslutningsprosess SKOLEPOLITIKERE VET AT den norske
skolen må holde høy kvalitet for at foreldre skal slutte opp om den. Fellesskolen er stadig en sterk institusjon, men den kan raskt forvitre om flere foreldre velger friskoler og private skoler. Når foreldre generelt får stadig mer og høyere utdanning, og selv er skolert i akademisk kritikk, vil de også stille krevende spørsmål ved skolens praksis. Gaute Brochmann er et eksempel. Han er arkitekt, skribent og redaktør i tidsskriftet Arkitektnytt. Han er også far
NY BOK: Gaute Brochmann: De digitale prøvekaninene. Historien om hvorfor barnet mitt plutselig kom hjem med en iPad i skolesekken
til barn i grunnskolen i Lillehammer. I en ny bok reiser han spørsmål om den faglige begrunnelsen for Lillehammer kommunes vedtak om iPad-bruk i skolen, og særlig på barnetrinnet. Allerede i tittelen, De digtale prøvekaninene, får vi signaler om forfatterens konklusjon: Barna er forsøksdyr i et pedagogisk prosjekt. Brochmann lurer på hvorfor noen har vedtatt at slik skal det være. Forfatterens utgangspunkt er et foreldremøte i fjor høst der han blir informert om at barnet hans nå skal få sin egen iPad. Informasjonen er i utgangspunktet teknisk og praktisk, og med det han kaller en skrikende mangel på pedagogiske betraktninger. Brochmann reagerer umiddelbart på det påfallende ved situasjonen: den manglende faglige begrunnelsen for en gjennomgripende endring i skolen. Han starter sine undersøkelser og kan ikke finne noen sentral myndighet eller instans som har foreslått, foreskrevet eller forlangt at det skal være skjermer 1:1 i norsk grunnskole. Er dette en pedagogisk reform som ingen har vedtatt, som ingen trenger vedstå seg at de har vedtatt, og som derfor heller ikke må begrunnes? Gaute Brochmann holder en mild tone. Han uttaler både forståelse og sympati for rektorer og skolesjefer som gjør så godt de kan. Når han går nærmere inn i skolens beslutningsgrunnlag, blir kritikken likevel knusende. Brochmann oppdager at det ikke bare er mangelen på kunnskap som er slående ved den pågående digitaliseringen. Verre er den generelle og gjennomgående mangelen på interesse for i det hele tatt å søke kunnskap og stille kritiske spørsmål. Vet man for eksempel om det er formålstjenlig å arbeide med kreativitet og skaperkraft gjennom digital programvare? Broch-
mann tar for seg den nasjonale Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2020. Den bygger på en underliggende logikk som fortjener en skikkelig diskusjon. Han finner at «forskning» står nevnt kun 16 ganger, og da konsekvent knyttet til ordene «negativ» eller «mangelfull». Det gamle skolepolitiske målet at alle barn skulle ha tilgang til skjerm, revurderes ikke, selv om dette målet ble født ut av en annen virkelighet, som gjaldt for 30–40 år siden. Den gang hadde de færreste familier råd til digitalteknologi hjemme. Den gang var skjermteknologi forbundet med kunnskap og informasjon, ikke med sosiale medier, fake news og antidemokratiske tendenser. Og hvorfor presser skolemyndighetene frem ytterligere digitalisering når vi etter 40 år ikke kan finne dokumentasjon på bedre læringsresultater? Hvorfor vet vi så lite om den læringseffekt digitaliseringen gir? Brochmann spør og spør, som en vitebegjærlig elev: Gir teknologien et skifte av fokus i skolen, fra innhold til presentasjonsform? Er det å google, kopiere og lime inn kognitivt sett en like bra måte å lære på som å skrive og tegne? Og er det å google, kopiere og lime inn, noe som man trenger lære på skolen? Kan man lage digitale læremidler som ikke trigger de avhengighetsskapende mekanismene i hjernen? Foregår det reell læring når aktiviteten i realiteten handler om å få «poeng» eller belønninger som påvirker dopaminet og stimulerer hjernens lykkesenter? Kan man egentlig bli smart uten skikkelig motstand? Hva vil skje hvis vi kaster vrak på langsomme, tidkrevende og «kjedelige» leseprosesser som utvikler hjernens evne til kritisk analyse? Holder det som argument at iPad øker elevenes motivasjon? Hva betyr motivasjon i denne sammenheng? Skal vi la
