Lektorbladet 3-2025

Lektorbladet Nr. 3 2025 | 24. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Flytting av eksamen En floke av privatfest, lovpålagt timetall, tariffavtaler og det store spørsmålet om hva eksamen skal være.

Stem på G! Studentene håper på politisk flertall for å sikre utviklingen av studentstøtten ved å koble den til grunnbeløpet (G).

SIDE 10–13

SIDE 4–5

Nestleder i Lektorstudentene Frida Bostrøm går for G! Foto: Thomas Eckhoff

Nye lønnstabeller

Feriepenger på vei

Det er nye garantilønnstabeller i KS og Oslo.

Hva har du krav på, og hva må du passe opp for?

SIDE 6–7

SIDE 36–37

LEDER

Videregående i 2030 LEKTORBLADET

V

i fikk en forsmak i 2021 da det så- uro hvis de opplever at det er en usikkerhet kalte fremtidsfaget ble lansert, og rundt faget de studerer. Elevene er pragmadet ble foreslått at fellesfagene tiske, og veldig mange velger fag de tror de utenom norsk, matematikk og engelsk skul- har best mulighet til å få gode karakterer i. le bli valgfrie i videregående opplæring. Dersom fellesfag blir et valgbart programBeslutninger om de store endringene ble fag, kan vi anta at noen fag blir «vinnere» utsatt, men det har hele tiden vært politisk og andre trekker til seg færre elever. Det vilje til å se på hele fag- og timestrukturen i som er fleksibilitet for elevene, kan bli til videregående opplæring som en del av full- uforutsigbarhet for lærerne.

Det er helt sikkert mulig føringsreformen. Nå skal «Seieren glapp for å gjøre kloke og gode jusdet tenkes nytt om struktur, det skal være både en ung deltaker som teringer i struktur, fag og i videregående oppvalgfrihet og fordypning, ikke klarte å regne timer læring, men det er også det skal fullføres, og det ut 354 minus 265 viktig å ta vare på det som skal studieforberedes. faktisk fungerer i norsk Utdanningsdirektoratet med notisblokk skole. Udir skriver under (Udir) har fått i oppdrag fra og blyant.»

Framtidas videregående skole regjeringen å gå gjennom fag- og timefordelingen i videregående sko- at videregående skole ikke har endret seg siden 1990-tallet, og jeg tolker det slik at de le, og det skal være klart innen 2030.

Så hva kan vi forvente fremover? Er det synes det er et problem. Men stemmer det?

Det kan være verdt å spørre seg om all grunn til engstelse for lektorer med geografi i fagkretsen? Eller er det samfunns- utforskningen, reflekteringen og resonfagene som endres? Slås fag sammen fordi neringen gjennom hele skoleløpet etter «rammeverket skal ivareta nødvendig flek- fagfornyelsen, kan ha gått på bekostning sibilitet»? Kuttes det i lovpålagt minimum av trening på grunnleggende ferdigheter, timetall for å skaffe seg «et godt styrings- som for eksempel de fire elementære regneartene. I finalen av en populær norsk verktøy»?

Dette er en seig materie å gjøre store realityserie glapp seieren for en ung deltaendringer i. Ikke fordi man i skolen ikke ker som ikke klarte å regne ut 354 minus er endringsvillig, men fordi alt henger 265 med notisblokk og blyant. Kanskje var sammen og en beslutning ett sted får kon- det stress, lite søvn og adrenalin, men selv sekvenser et annet. Det er ikke gjort i en med penn og papir og god tid, ville det håndvending å opprette ny lærerutdanning seg ikke. Deltakeren som vant, gikk i o-fag om noen skulle se for seg å gjenopp- på skolen før både Reform 97 og Kunnskapsløftet. Han tok det i live dette faget.

Gitt rekrutteringsutfordringene inn i hodet. Det er også en ferdighet skolen trenger vi neppe å gjøre de unge mer som er grei å ha i 2030. usikre på om det er klokt å velge lærer- og lektorutdanning. Vi har studenter som er midt inne i et studieløp der de har satset Inger Johanne Rein på undervisningsfag som for eksempel reR E DA KTØ R ligion eller fysikk. Det vil spre seg en stor

Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidefoto: Thomas Eckhoff Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 15. mai 2025.

Neste utgivelse: 4/2025 kommer ut 11. august.

Materiellfrist er 12. juni.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

norsklektorlag

@norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 3 2025

www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

ESSENSEN

Nr. 3 2025

2

Leder

4

Vil endre videregående skole

5

Nærmer seg avklaring i Østfold

5

Utvidelse av fysisk inngripen

6

Lønnsoppgjøret i Oslo

7

Lønnsoppgjøret i KS

8

Lønnsoppgjøret i staten

10 Vil koble studiestøtten til G 14 Fortsatt dårlig lektorrekruttering

Ny lederduo

16 Digitale ferdigheter i skolen

Lektorstudentene har valgt nye ledere: Anne Aurora Ekeland Bjørkly er ny leder nasjonalt, Frida Bostrøm er nestleder.

19 Ingen oppsigelser i Innlandet

SIDE 30–31

24 Elevbesøk Norge-Frankrike

20 Ici, c’est ne pas Versaille Camilla Skarestad

25 Økonomi og skoletur 16 Forsinkede studiepoenger INFORMASJON FRA LEKTORLAGET

28 Leder har ordet 29 Akademikerne vokser 30 Lektorstudentene har valgt nye ledere 32 Lektorlaget i Holmenkollstafetten 33 Vanskelig å velge yrke

Studiestøtte + G Det jobbes for at det skal bli politisk flertall 22. mai for å koble studiestøtten til grunnbeløpet (G).

35 cand.smile.

36 Juridisk talt 38 Lektorquiz 39 Oppslagstavla

SIDE 10–13

STUDIETUR

Nye lønnstabeller

«Alle fikk oppleve hvordan det er å gå på en videregående skole i Frankrike, og for lærerne var det en liten tidsreise tilbake til en enklere tid.»

Lønnsoppgjøret på fikk en ramme på 4,4 prosent både i stat og kommuner.

I i Oslo kommune og KS er det nye minstelønnstabeller. I staten skal det forhandles lokalt.

CAMILLA SKARESTAD, SIDE 20

SIDE 6-9

LEKTORBLADET 3 2025

3

AKTUELT

Vil endre fag og linjer i videregående Fag og timefordeling i videregående skole skal ha en totalgjennomgang som et ledd i fullføringsreformen innen 2030.

bilitet, mer lokalt handlingsrom, og får man til både større valgfrihet og mer dybde?

S

For Lektorlaget er det vesentlig at det også fra 2030 blir en sammenheng mellom omfanget av faget, gitt i minstetimetallet, og læreplanen.

– I 2021 signaliserte vi til Stortinget at vi var positive til en gjennomgang av fag- og timefordelingen, men vi ønsker ikke drastiske kutt i fellesfagene. Vi er også opptatt av at relevans-begrepet må tolkes bredt, sier fagsjef i Lektorlaget, Wenche Bakkebråten Rasen, og legger til at det er et viktig premiss at dannelse må inkluderes i begrepet, ikke bare kortsiktig nyttetenkning inn mot yrkeslivet.

ist gang det var bevegelse i denne saken var i 2021 da regjeringen la fram et forslag om omfattende kutt i fellesfagene. Matematikk, norsk og engelsk skulle fortsatt bestå, mens de andre fellesfagene skulle være valgfrie. Det ble også lansert et nytt «fremtidsfag», som raskt ble trukket. Det ble den gangen enighet om en gjennomgang av fag- og timefordeling, men den faktiske oppfølgingen har latt vente på seg.

Nå er prosess akkurat startet for å se på fagene i videregående opplæring, og hva kan vi forvente fremover?

– Vi er tidlig i prosessen, men målsetningen til regjeringen er at vi skal ha fått på plass en helt ny videregående opplæring i 2030, forteller nestleder Olav Myklebust. 14. mai møtte han og tre andre representanter fra Lektorlaget, Utdanningsdirektoratet for å komme med innspill.

ALT ER I SPILL

Det som er i spill, er alle de studieforberedende programmene. I tillegg skal det ses på fellesfagene på yrkesfag.

Alt er nå oppe til vurdering: Blir noen fag borte, slått sammen, kommer det nye fag, eller forsvinner programområdene? Hva skjer med fellesfagene? Blir det større fleksi-

LEKTORLAGET ER PÅ VAKT

TRE DILEMMA

Det er Utdanningsdirektoratet som har fått i oppdrag å starte arbeidet med ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring.

NIFU har fått i oppdrag å innhente kunnskap om videregående opplæring og levere en sluttrapport i slutten av 2027.

Forskerne har også stilt opp tre dilemmaer de vil se på: • Obligatoriske fellesfag opp mot elevens valgfrihet • Høy grad av gjennomføring opp mot best mulig studieforberedt • Stabilitet og fordypning i fag opp mot bredde, relevans og nye tilpasninger og behov i samfunns- og arbeidsliv

Målsetningen til regjeringen er at vi skal ha fått på plass en helt ny videregående opplæring i 2030.

OLAV MYKLEBUST

FRA DIALOGKONFERANSEN 14. MAI: Her møtte Lektorlaget

representanter frå Utdanningsdirektoratet (Udir) og kom med sine innspill til nytt rammeverk for innhold og struktur for studieforberedende. Fra venstre: Olav Myklebust, Øystein Hageberg, Bjørg Rafoss Tronsli (Udir), Erlend Granerud (Udir), Siv Paus Brovold og Dagne Nordli.

4 LEKTORBLADET 3 2025

AKTUELT

Utvidelse av fysisk inngripen Fra høsten kan ansatte i skolen gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep.

■ – Lektorlaget har støttet forslaget som

Nærmer seg avklaring i Østfold Østfold fylkeskommune la opp til en reduksjon på over 100 årsverk til neste skoleår. I midten av mai ligger det an til færre enn ti blir overtallige.

I

Østfold ble det tidligere i år varslet en kraftig reduksjon i antall lærere og lektorer på de videregående skolene fra høsten 2025. Status 15. mai er at færre enn ti blir overtallige når vårens omstillingsprosess er over før sommeren.

– Behovet for oppsigelser blir heldigvis betydelig mindre enn vi fryktet tidligere i år, forteller hovedtillitsvalgt i Østfold Lektorlag, Trine Lise Gressløs. Hun deltar i møtene med fylkeskommunen, og sier at det fortsatt er uavklart hvilke skoler som vil få overtallige ansatte.

NOEN PÅ NYE SKOLER

Flere er innplassert på nye skoler, og må forberede seg på å jobbe på andre skoler enn de gjør i dag. Men de aller fleste østfoldlærerne skal fortsette i samme jobben og samme skole som inneværende skoleår. Fylkeskommunen dekker inn kuttbehovet ved å spare inn rundt 70 midlertidige stillinger, og det resterende behovet dekkes inn gjennom naturlig avgang og stillinger som ikke blir erstattet.

UNØDVENDIG MYE STØY

Trine Lise Gressløs er oppgitt en lang prosess med stor usikkerhet for ansatte.

– Det har vært unødvendig mye støy for lite. Tidligere har det blitt sagt at man ikke klarer å unngå oppsigelser, men at antallet har vært usikkert. Det har skapt stor usikkerhet og vært krevende, sier Gressløs.

Innplasseringsprosessen går frem til 10. juni. Fast ansatte som på dette tidspunktet har status som overtallige, skal starte neste skoleår på den skolen de er ansatt på i dag.

De vil få en avklaring på sitt ansettelsesforhold i løpet av høsten.

BEKYMRET FOR UNGE LEKTORER

– Jeg er bekymret for at Østfoldskolen mister mange unge og flinke lektorer som har vært ansatt i midlertidige stillinger, og som kanskje forsvinner fra skolen for godt. Jeg er også bekymret for arbeidspresset da det er betydelige reduksjon i antall lærerstillinger, men økning i elevtallet, avslutter Gressløs.

omfatter både fysisk og psykisk krenking. Det tar på alvor opplæringslovens bestemmelser om skolemiljø: at alle elever har krav på et trygt og godt skolemiljø, og at læreren har en plikt til å gripe inn når elever krenker hverandre, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Reglene om fysisk inngripen ble endret også i 2024. Da fikk ansatte mulighet til å gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom.

BESKYTTE FELLESSKAPET De nye reglene tillater å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk, eller at de vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Eksempler er truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming.

– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, trives og lærer. Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

En lærer kan for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit. Dette har opplæringsloven ikke åpnet for tidligere.

– Forslaget hjelper lærerne med å ivareta hele elevgruppen, ved at læreren vil kunne stoppe verbal, utagerende atferd fra enkeltelever. Dette er omsorg for hele gruppen, men også for den enkelte eleven som utagerer, understreker Nyhuus.

SISTE UTVEI Å gripe inn fysisk skal være siste utvei, etter at øvrige virkemidler for å løse situasjoner er forsøkt.

– Ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig viktig at skolene jobber forebyggende for å hindre at slike hendelser oppstår, sier Nordtun.

LEKTORBLADET 3 2025

5

LØNNSOPPGJØRET

4,4 prosent i Oslo kommune

Lektorer i Oslo kommune får et sentralt lønnstillegg på mellom 22 800 og 27 800 kroner i 2025.

Lektorer i Oslo kommune har i lønnsoppgjøret fått en ramme på 4,4 prosent. Dette er på linje med frontfaget.

F

or lektorene som jobber i Oslo kommune, betyr det et sentralt tillegg fra 1. mai 2025 på mellom 22 800 og 27 800 kroner.

Tillegget på lønnstabellen utgjør en økning på 3,62 prosent. Differansen mellom 3,62 og 4,4 prosent er overheng og glidning. Overheng er lønnsøkningen man forhandlet fram ett år, som tas av lønnsbudsjettet året etter.

Virkningsdato for lønnsøkningen er 1. mai.

Prisveksten for 2025 forventes å ligge på 2,7 prosent. Dersom den holder seg rundt dette, betyr det at alle lektorene får en reallønnsvekst.

I et mellomoppgjør forhandles det bare om økonomi. Økte partsrettigheter for Lektorlaget var derfor ikke tema i årets oppgjør.

6 LEKTORBLADET 3 2025

LØNN OSLO KOMMUNE PER 1. MAI 2025 Lektor

Lektor med opprykk

0–2 år

Lønnstrinn

Tillegg

Lønn

38

22.800

650.500

3–5 år

0–1 år

39

23.200

661.800

6–7 år

2–3 år

40

23.600

674.200

8–9 år

4–7 år

41

24.000

685.600

10–11 år

8 år

42

24.400

697.900

12 år

9 år

43

24.900

711.000

13–14 år

10–11 år

44

25.300

722.700

15 år

12 år

45

25.800

736.900

13–14 år

46

26.300

751.500

15 år

47

26.800

766.300

48

27.300

781.000

49

27.800

795.200

16+

16+

Vi forventer frie forhandlinger og at kommunene bruker lønnsoppgjøret for å beholde og rekruttere kompetente ansatte.

TONJE LEBORG

ENIGE NATT TIL 1. MAI. Fra venstre: Geir Røsvoll (Unio kommune), Tor Arne Gangsø (KS) og Tonje Leborg (Akademikerne kommune).

Foto: Akademikerne

4,4 prosent i KS

Overheng

– Vi er tilfredse med et resultat som gjør at våre medlemmer får reallønnsvekst, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.

A

kademikerne kom til enighet med KS i årets lønnsoppgjør uten at man gikk til mekling.

Lektorer med 0–4 års ansiennitet får et tillegg på 15 200 kroner. Lektorer med ansiennitet på seks år eller mer får 20 400 eller 21 200 ekstra i lønn som hhv. lektor og lektor med tillegg.

Den totale kostnadsrammen for lønnsoppgjøret ligger på 4,4 prosent, det samme som frontfaget.

VIL HA LOKALE, KOLLEKTIVE FORHANDLINGER

I årets mellomoppgjør har partene bare forhandlet økonomi.

– Nå jobber vi fremover mot hovedoppgjøret neste år og et lønnssystemskifte for lektorene. Med lokale, kollektive forhandlinger kan hver enkelt kommune bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere de lektorene de trenger. Og lektorene kan få lønn etter utdanning, kompetanse, innsats og ansvar, sier Tonje Leborg.

Akademikernes øvrige medlem-

mer i KS-området, omkring 23 000 høyt utdannede, har lokale, kollektive forhandlinger på sine arbeidsplasser i etterkant av det sentrale oppgjøret.

– Vi forventer frie forhandlinger og at kommunene bruker lønnsoppgjøret for å beholde og rekruttere kompetente ansatte som skal levere trygge og gode tjenester til oss som innbyggere, sier Leborg.

Overhenget i kommunene ble av TBU beregnet til 2,1 prosent, mens undervisningsansatte hadde et overheng på 2,2 prosent.

Lønnsøkning har ofte virkning fra 1. mai eller en senere dato. Differansen i økt lønn i åtte måneder til tolv måneder året etter er overhenget. Fjorårets tillegg er derfor en del av rammen i lønnsoppgjøret året etter, altså penger som allerede er gitt i lønnsvekst.

Glidning Glidningen ble av TBU beregnet til 0,8 prosent i 2024.

Dette er lønnstilleggene utenom de sentrale oppgjørene, og det kan være ansiennitetsopprykk, ny lønn i ny stilling og så videre.

Inflasjon Dersom prisveksten er lavere enn lønnsveksten, får man reallønnsvekst. Per i dag antar man at prisveksten blir på 2,7 prosent, men dette har man ikke endelig fasit på før i 2026.

LØNN KS PER 1. MAI 2025

Lektor

Lektor med tillegg

0–4 år

6 år

8 år

10 år

16 år

614 100 (2024) +15 200

628 700 +20 400

639 200 +20 400

673 400 +20 40

745 100 +20 400

629 300

649 100

659 600

693 800

765 500

633 600 +15 200

647 500 + 21 200

660 800 +21 200

695 000 +21 200

778 000 +21 200

648 800

668 700

682 000

716 200

799 200

LEKTORBLADET 3 2025

7

Enighet i lønnsoppgjøret i stat Den økonomiske rammen på 4,4 prosent skal fordeles ute i de enkelte virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger.

V

i er fornøyd med at den økonomiske rammen gir rom for reallønnsvekst. Nå er det de lokale partene som i fellesskap skal forhandle om fordelingen av lønnsmidlene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.

Akademikerne kom til enighet om en økonomisk ramme for oppgjøret på 4,4 prosent. Fordelingen av alle lønnsmidlene skjer ute i de enkelte virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger.

Advokat Marianne Lindmark Pedersen har deltatt i Akademiker stats forhandlingsdelegasjon på vegne av Lektorlaget.

– Vi er fornøyd med at vi får alle midler lagt ut til lokale lønnsforhandlinger, spesielt i UH-sektoren, hvor det kuttes ned, er det viktig å kunne bruke lønn som et middel for å beholde kritisk kompetanse, sier hun.

INNEN 31. OKTOBER

Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av i overkant av 45 000 høyt utdannede.

Akademikerne har siden 2016 hatt kun lokale, kollektive forhandlinger i staten.

Nå skal de lokale partene forhandle om fordelingen av 3,3 prosent per 1. mai. Forhandlingene skal være ferdig innen 31. oktober 2025.

BRUDD LO OG YS

Ville ha lavtlønnsprofil Det ble brudd i kommuneoppgjøret for LO og YS. Meklingsfrist er 27. mai.

■ Både LO Kommune og YS Kommune brøt forhandlingene i lønnsoppgjøret for kommuneansatte. De ønsker en lavtlønnsprofil på oppgjøret.

– Vi er skuffet over at vi ikke greide å nå fram til enighet.

Vårt krav var at hele laget av ansatte skal få økt kjøpekraft, og at de med minst må få mest. Dette var det ikke mulig å få til i forhandlingene med KS, uttalte Mette Nord, som er

8 LEKTORBLADET 3 2025

leder av Fagforbundet og LO Kommune i en kommentar etter bruddet.

Unio og Akademikerne har kommet til enighet med KS om en ramme på 4,4 prosent årslønnsvekst, det samme som LO og NHO ble enige om i frontfaget. Oppgjøret med LO Kommune og YS Kommune gikk til mekling hos Riksmekleren 6. mai.

Kommer de ikke til enighet, kan det bli streik fra 27. mai.

LØNNSOPPGJØRET PARTENE VED OPPSTART AV FORHANDLINGENE. Tre

kom til enighet, én har gått i mekling. Fra venstre: Jens B. Jahren (YS), Kari Tønnessen Nordli (Akademikerne), Elisabeth Steen (LO) og Steinar A. Sæther (Unio).

Foto: Marianne Lindmark Pedersen BRUDD LO

Vil ha alt sentralt LO brøt forhandlingene med staten.

Mener tilbudet er en provokasjon.

■ – Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

De tre andre hovedsammenslutningene er enige med staten. Både Unio og Akademikerne har sagt ja til avtaler der 100 prosent av lønnstilleggene skal gis som lokale tillegg. YS har takket ja til en avtale der 25 prosent av potten gis som et sentralt tillegg og 75 prosent går til lokale forhandlinger. Staten vil at LO skal inn på samme avtale.

LO Stat ønsker at hele potten skal gis som sentrale kronetillegg. Nå blir det mekling, med frist ved midnatt 27. mai.

Bakgrunn

Vi er fornøyd med at vi får alle midler lagt ut til lokale lønnsforhandlinger, spesielt i UH-sektoren, hvor det kuttes ned, er det viktig å kunne bruke lønn som et middel for å beholde kritisk kompetanse.

ADVOKAT MARIANNE LINDMARK PEDERSEN. LEKTORLAGET

Dette er etterdønninger etter streiken i fjor.

Den gangen ville staten at alle fire hovedorganisasjonene skulle ha én felles avtale i stedet for to ulike. De foreslo en felles avtale hvor 25 prosent skulle forhandles sentralt og 75 prosent lokalt. Dette ble avvist av Unio og Akademikerne, som gikk til streik for å beholde sin egen avtale, der all lønn skal forhandles lokalt.

YS og LO sa først ja til 25–75-avtalen, men medlemmene i LO stemte ned forslaget. Dermed måtte også LO ut i streik.

Rikslønnsnemnda ga støtte til Unio og Akademikerne, som fikk beholde sin avtale, mens LO måtte gå med på 25–75-avtalen, som YS allerede hadde sagt ja til.

I år har staten godtatt to ulike avtaler i staten. Unio og Akademikerne fortsetter med sin avtale, hvor 100 prosent er lokalt. De krever samme fordeling i avtalen til LO og YS som i fjor, 25 prosent sentralt og 75 prosent lokalt.

Og det er dette LO nå protesterer mot. YS har allerede sagt ja.

For avtalene til Akademikerne og Unio ble det 2,2 prosent lønnstillegg, etter at glidning og overheng er trukket fra ramma på 4,4 prosent.

LEKTORBLADET 3 2025

9

Ber politikerne stemme på G Nå kan det være politisk flertall på Stortinget for å knytte studiestøtten til G. Lektorstudentene og de andre studentene i Akademikerne ber politikerne stemme for å koble studiestøtten til grunnbeløpet.

Legeforeningen, Elise Skimmeland

Tekna, Elias Draugedalen

Lektorlaget, Anne Aurora Ekeland Bjørkly

Samfunnsviterne, Nina Øglænd Johnsen

A-fag, Maria Prestbøen

10 LEKTORBLADET 3 2025

Juristforbundet, Anne-Kristine Roland

STUDIESTØTTE HVORFOR G? Studenter i Norge får stadig dårligere råd. Dette blir spesielt tydelig når en sammenligner studiestøtten mot utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden (G).

Dette studieåret får studenter 1,22 G i studiestøtte. I 2002/2003 var den på 1,48 G. Grunnbeløpet i folketrygden (G) brukes som grunnlag for regulering eller indeksering av løpende trygdeytelser som pensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Da folketrygden ble opprettet i 1967 ble G satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig med virkning fra 1. mai. I 2024 ble G satt til 124 028 kroner.

Stortinget har vedtatt retningslinjer for reguleringen, og at beløpet skal ha samme utvikling som lønnsutviklingen slik at de som mottar ytelser koblet til G ikke taper kjøpekraft.

Econa, Anja Blofeld

Veterinærforeningen, Andrine Solberg Killi

Tannlegeforeningen, Emine Shariff

Naturviterne, Marie Rimstad

Samfunnsøkonomene, Olaus Oserud Bentzen

Psykologforeningen, Ivar Sletten

LEKTORBLADET 3 2025

11

Stemmer over studentøkonomien 22. mai skal politikerne stemme over om studentøkonomien skal sikres årlig ved å kobles til grunnbeløpet.

I

april fremmet SV et forslag til Stortinget om å binde studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) i statsbudsjettet for 2026. Dette skal sikre at studentøkonomien ligger på et nivå som følger lønns- og prisveksten i resten av samfunnet. Da vil studiestøtten reguleres årlig på linje med andre ytelser.

Etter at de politiske partiene har gjennomført sine landsmøter denne våren, ligger det an til et flertall for å knytte studiestøtten til G. Det er imidlertid ingenting som er sikkert, og avgjørel-

12 LEKTORBLADET 3 2025

sen faller sannsynligvis etter stortingsbehandling 22. mai.

SV-FORSLAG

Fra 2004 til 2024 har studentene tapt 20 prosent kjøpekraft.

Det er SV-politikerne Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie som fremmet forslaget som skal opp til behandling. De mener at det ikke burde være nødvendig å måtte forhandle inn stadige økninger for å dekke opp for økte matvarepriser og dyrere husleier for studenter.

– Blir studiestøtten knyttet til G, vil studen-

STUDIESTØTTE

«På sikt burde studiestøtten økes til 1,5G, men å binde studiestøtten til G er et stort steg i riktig retning!»

Nyvalgt leder håper på flertall Anne Aurora Ekeland Bjørkly, nyvalgt leder for Lektorstudentene, deltar i den politiske kampanjen til Akademikerne. Hun mener studentene fortjener større grad av forutsigbarhet og kjøpekraft - Når man skal bli lektor, og da særlig når man er i praksis, er det vanskelig eller umulig å kombinere jobb og studier.

Derfor trenger vi en studiestøtte man kan leve av, sier hun.

Bjørkly mener studiestøtten ikke burde være en post man krangler om hvert år.

- Det er ingen som ønsker at studenter skal ha dårlig råd, men dagens studiestøtte er ikke høy nok til at studenter klarer å studere uten å jobbe. På sikt burde studiestøtten økes til 1,5G, men å binde studiestøtten til G er et stort steg i riktig retning! avslutter hun.

#studentkravet.

Det er Stortinget som bestemmer hvor mye studiestøtte studenter skal ha anledning til å motta gjennom statens lånekasse for utdanning. Vi mener at studiestøtten skal knyttes til folketrygdens grunnbeløp (G) og justeres årlig i tråd med den. I dag må studentene kjempe hvert år for at studiestøtten skal holde tritt med den generelle prisstigningen i samfunnet. Det vi har opplevd er nettopp at manglende justeringer over tid har medført et større etterslep som nå må tas igjen.

(NSO)

tene være sikret kjøpekraft fra statsbudsjett til statsbudsjett, skriver de i forslaget. SV mener alle må sikres like muligheter til høyere utdanning, uavhengig om du har kapitalsterke foreldre eller ikke, heter det i forslaget.

STØTTE FRA AKADEMIKERNE

Akademikerne har også presset på nå før stortingsbehandlingen og aktivisert alle studentorganisasjonene til sine foreninger. Studentorganisasjonen NSO har også lagt press på politikerne for å få forslaget gjennom.

Rapporten «Studiestøttens kjøpekraft» utført av Samfunnsøkonomisk Analyse (2024) på oppdrag fra Akademikerne, viste at studentene har tapt 20 prosent av kjøpekraften på 20 år.

Det skaper større økonomiske forskjeller i samfunnet. Ni av ti studenter sier de må jobbe ved siden av studiene, og mange så mye at det går ut over læring og studieprogresjon. Særlig går dette utover studenter med lavere sosioøkonomisk bakgrunn.

Akademikerne går inn for at studiestøtten må heves til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og ber om en forpliktende opptrappingsplan for å nå dette målet.

Arbeiderpartiet går inn for å prisjustere studiestøtten Flere partier vil øke støtten til studentene, og flere vil knytte studiestøtten til G. På landsmøtet til Arbeiderpartiet i april gikk partiet for første gang inn for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Dermed ligger det an til at saken kan få flertall på Stortinget. Dette satte i gang en politisk kampanje for å få saken vedtatt i inneværende stortingsperiode. 22. mai blir det klart om saken får flertall eller ikke.

LEKTORBLADET 3 2025

13

Rekrutteringssvikten held fram Søkjartala til dei femårige lærar- og lektorutdanningane går litt opp samanlikna med fjoråret, men det er lite å juble for.

Førstevalssøkjarar til dei femårige lærar- og lektorutdanningane

Lektor 2850

3000

G

runnskulelærarutdanningane har solid vekst i søkjartala frå fjoråret, men eigentleg er søkjartala berre tilbake på 2023-nivået.

Og den gongen vart søkjartala omtalte som «krise for lærarutdanningane» og «dårlegaste søkjartala i manns minne».

I år har nesten 3200 grunnskulelærar som sitt førsteval, ein auke på nesten 15 prosent.

Det er likevel langt lågare enn søkjartala til GLU 1–7 og 5–10 i perioden frå 2015 til 2022.

For grunnskulelærar 1–7 (GLU 1–7) er det ein total nedgang på 37 prosent mellom 2015 og 2024. For GLU 5–10 er det ein moderat auke i søkjarar i år, men dei siste tre åra har det vore færre søkjarar enn det er planlagde studieplassar.

Talet på søkjarar til lektorut-

2672

2583

2440 2408

2510 2377

2000 1950

2630 2746 2741

2291

Barnehagelærar Allmennlærar GLU 1–7 GLU 5–10 Faglærar Lektor PPU Yrkesfaglærar Sum

2633 2558

2272 2321 2294

2419

1998 2152 1999

1538

1245

2015

2016

2017

danningane går framleis nedover, og har hatt ein nedgang kvart år sidan toppåret 2018.

Lektorutdanningane ser ut til å

Fullførte 2021 2 270 15 175 205 260 645 1 770 195 5 535

1878

2018

Fullførte 2022 2 100 15 835 985 285 765 1 720 160 6 870

Fullførte 2023 2 240 20 990 1 225 255 775 1 400 205 7 110

2019

2020

2021

ha stabilisert seg rundt botnnivået i 2023, etter eit fall i førstevalssøkjarar på 48 prosent mellom 2018 og 2023.

Fullførte 2024 1 945 10 1 030 1 225 225 815 1 505 190 6 935

1918 1676

1925

1000

Tala er avrunda til nærmaste fem i kvar enkelt celle.

Derfor er det små avvik i sumlinja (tal frå dbh.hkdir.no)

14 LEKTORBLADET 3 2025

2494

2086

Uteksaminerte lærarar og lektorar per år Fullførte 2020 2 190 20 965 1 105 275 540 2 225 200 7 530

GLU 1–7 GLU 5–10

2022

2023

1514

1415 1260

1099

2024

2025

Fram til 1. juli står søkjarane fritt til å omprioritere vala sine. 20. juli får dei svar på kvar dei har kome inn.

Søkjartala til PPU er som vanleg Praktisk pedagogisk utdanning (PPU), den eittårige vegen for å bli kvalifisert som lærar eller lektor, er ikkje ein del av statistikken som vert presentert kvar vår.

■ Årsaka til dette er at opptak til PPU vert gjort utanfor Samordna opptak. Dei ulike studiestadene har også ulike fristar.

Når medieoppslaga om manglande rekruttering til læraryrket vert slått stort opp kvar vår, er det med andre ord ein stor del som manglar.

Dersom vi ser vekk frå studentane som utdannar seg til barnehagelærar, utgjorde i fjor PPU-studentane 30 prosent av totalen av uteksaminerte lærarar og lek-

SØKJARTAL DEI TI LEKTORSTUDIA MED FLEST SØKJARAR PER STUDIEPLASS Førstevals- Studiesøkjarar plassar

Søkjarar per plass

Studiestad

Studieprogram

NTNU

Lektor i kroppsøving og idrettsfag

138

30

4.6

Universitetet i Agder

Lektor, historie i første studieår

37

8

4.6

Høgskulen på Vestlandet

Lektor, 1–13 kroppsøving og idrettsfag

111

32

3.5

Universitetet i Agder

Lektor, idrett i første studieår

32

10

3.2

Norges idrettshøgskole

Lektor, 1–13 kroppsøving og idrettsfag

115

40

2.9

Universitetet i Bergen

Lektor, sosiologi

48

17

2.8

Universitetet i Oslo

Lektor, historie

98

35

2.8

Universitetet i Bergen

Lektor, historie

67

28

2,4

Universitetet i Oslo

Lektor, samfunnsfag

77

35

2.2

NTNU

Lektor, historie

79

40

2

DEI TI LEKTORSTUDIA MED FÆRRAST SØKJARAR PER STUDIEPLASS Studiestad

Studieprogram

Søkjarar

Studieplassar

Søkjarar per plass

Universitetet i Oslo

Lektor, fysikk

2

15

0.1

Universitetet i Oslo

Lektor, kjemi

3

10

0.3

Universitetet i Agder

Lektor, framandspråk første studieår

5

10

0.5

Universitetet i Agder

Lektor, matematikk første studieår

10

20

0.5

Universitetet i Innlandet

Lektor, språkfag

14

30

0.5

Universitetet i Oslo

Lektor, geofag

3

5

0,6

Universitetet i Tromsø

Lektor, realfag

6

10

0,6

NTNU

Lektor, geografi

11

18

0.6

Universitetet i Bergen

Lektor, religionsvitskap

13

22

0.6

MF vitenskapelig høyskole

Lektor, 8.–13.trinn, religion og samfunnsfag 14

25

0.6

Universitetet i Oslo

Lektor, 8.–13. trinn, matematikk

18

30

0.6

Universitetet i Oslo

Lektor, 8.–13. trinn, norsk

40

65

0.6

ikkje ein del av statistikken

Etterlyser betre rammer Leiar i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus, meiner yrket får betre rammer dersom regjeringa vil snu den negative søkjartrenden.

– Lærarar og lektorar må få gode rammevilkår for å utøve yrket sitt. På den måten vil elevane også merke at skulen er ein god arbeidsplass, og læraryrket vil vere meir attraktivt, seier Nyhuus.

Nyhuus har ikkje tru på at løysinga ligg i å senke krava for opptak av studentar eller korte ned på utdanningane.

– For å auke rekrutteringa til læraryrket må politikarane sjå på skulen som arbeidsplass og legge ansvaret på arbeidsgjevarane, ikkje tru at løysinga på rekrutteringssvikten er å senke kvaliteten på lektor- og lærarutdanningane, seier Nyhuus.

Eit par stikkprøver ■ Søkjartala til PPU vert ikkje samla inn før til hausten, men eit par stikkprøver viser at PPU er svært populært blant førstevalssøkjarane.

torar. Tilsvarande hadde 42 prosent av dei uteksaminerte lærarutdanna i 2020 tatt PPU. Trass i dette er det svært lite politisk merksemd om dette studietilbodet.

UNIVERSITETET I OSLO Denne hausten er det ein auke i søkjartala til PPU frå i fjor, 638 førstevalssøkjarar til PPU heiltid.

Søkjartal PPU 2020 Allmenne fag 1 510 Estetiske fag 155 Yrkesfag 560 Uteks. på PPU totalt 2 225

2021 1 170 170 430 1 770

2022 1 030 175 515 1 720

2023 810 180 410 1 400

2024 825 210 470 1 505

UNIVERSITETET I STAVANGER Søkjarar til grunnskulelærarutdanningane har auka ved Universitetet i Stavanger, men det er fleire søkjarar per studieplass til PPU enn til dei femårige lærar- og lektorutdanningane.

GLU 1–7 1918 søkjarar til 1492 studieplassar (1,3 per plass) GLU 5–10 1260 søkjarar til 1509 studieplassar (0,8 per plass) Lektor 1415 søkjarar til 1097 studieplassar (1,3 per plass) PPU 410 søkjarar til 115 studieplassar (3,5 per plass) LEKTORBLADET 3 2025

15

FERDIGHETER

Digital demping for de yngste I snart 20 år har digitale ferdigheter vært én av fem grunnleggende ferdigheter. Nå foreslår regjeringen å fjerne dette for 1.–4. trinn.

K

unnskapsminister Kari Nessa Nordtun ber Utdanningsdirektoratet vurdere konsekvensene av å ta bort digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene for de yngste elevene.

– Det har vært stilt altfor få kritiske spørsmål ved digitaliseringen av norsk skole. Spesielt for de yngste elevene. Jeg mener det er på tide å trekke i bremsen. Vi må være føre var og tone ned bruken av digitale verktøy blant de aller yngste elevene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

I norsk skole har digitale ferdigheter vært definert som én av fem grunnleggende ferdigheter på alle nivå siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, i tillegg til lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter.

– Elevene må få konsentrere seg mest mulig om ferdighetene som er grunnleggende for all læring – lesing, skriving og regning. På de laveste trinnene må også elevene få tid til å bli trygge på skolen, på læreren og medelevene sine og få oppleve en aktiv skolehverdag – og få seg venner, sier Nordtun.

Direktoratet blir bedt om å foreslå tiltak for å oppnå en mer balansert bruk av digital teknologi på de laveste trinnene, med utgangspunkt i et føre-var-prinsipp. Som en del av dette skal de også foreslå konkrete endringer i læreplanverket for å fjerne digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet for 1.–4. trinn og vurdere konsekvensen av disse tiltakene. Utdanningsdirektoratet har frist for å vurdere dette til midten av mai i år.

Vi må være føre var og tone ned bruken av digitale verktøy blant de aller yngste elevene.

NYE TEKNOLOGIER STILLER NYE KRAV

Det har gått ni år siden Stortinget vedtok de overordnede rammene for Fagfornyelsen med nye læreplaner for alle trinn. Disse årene har vært preget av rask teknologisk utvikling og

16 LEKTORBLADET 3 2025

KUNNSKAPSMINISTER KARI NESSA NORDTUN

fremveksten av kunstig intelligens. Dette stiller nye krav til hva skolen lærer barn og unge om digital kompetanse og kritisk tenkning, men også om hvordan og når det er riktig å bruke digitale verktøy til læring og vurdering.

– Lærerne kan fortsatt bruke digitale verktøy når det styrker læringen. Men jeg mener det er få gode argumenter for å bruke digitale verktøy i undervisningen med barn som er 5–6 år gamle, eller for at grunnleggende digitale ferdigheter skal være nødvendig så tidlig i skoleløpet. Så skal de barna som av ulike grunner trenger digitale læremidler eller hjelpemidler i undervisningen, selvfølgelig fortsatt få det, sier Nordtun.

Lektorlaget har tidligere etterlyst en konkretisering og en utvidet forståelse av hva som ligger i digital kompetanse som grunnleggende ferdighet.

– Jeg oppfatter ikke forslaget som et ja eller nei til bruk av digitale læremidler hos de minste, men at digitale ferdigheter ikke skal vektleg-

Skolens digitale satsing i tall Fire av ti norske 9.-lassinger har så lav digital kompetanse at de har liten nytte av digital teknologi som en del av læringen i skolen.

■ Den internasjonale undersøkelsen ICILS kartlegger 14-åringers digitale kompetanse og evne til algoritmisk tenkning.

Her måles ferdigheter som å bruke en datamaskin, beherske ulike programmer, finne informasjon på nett, være kritisk til informasjonen og formidle den på ulike måter.

Tallene fra 2023 viser en markant økning i elever på nivå 1 eller lavere på ti år, fra 2013, da undersøkelsen ble gjort sist gang på norske elever.

Fire av ti norske 9.-klassinger scorer på nivå 1 eller lavere i digital kompetanse. Elever på dette nivået vil kun klare å

bruke datamaskiner til å løse helt enkle oppgaver. I 2013 var det 24 prosent av elevene som lå på dette lave nivået, i 2023 er det økt til 40 prosent.

Da disse resultatene ble lagt frem i vinter, uttalte kunnskapsministeren at hun hadde forventet bedre resultater, særlig med tanke på at Norge er blant landene der elevene bruker digital teknologi mest i skolefagene.

I gjennomsnitt ligger imidlertid Norge over gjennomsnittet av de 34 landene som er med i undersøkelsen om digital kompetanse, og på gjennomsnittet i algoritmisk tenking.

DIGITAL KOMPETANSE

Under nivå 1

Norge

14

ICILS 2023 gjennomsnitt

24 0%

Nivå 4 NORGE: 1 %

Nivå 3 NORGE: 18 %

Nivå 2 NORGE: 41 %

Nivå 1 NORGE: 26 %

Under nivå 1 NORGE: 14 %

26

10 %

Nivå 1

30 %

Nivå 3

Nivå 4

18

1

14

1

90 %

100 %

41 27

20 %

Nivå 2

40 %

34 50 %

60 %

70 %

80 %

• Elevene lager informasjonsprodukter som tar hensyn til målgruppe og kommunikasjonsformål.

• Elevene søker etter informasjon bevisst og kontrollert ut fra formål og målgruppe.

• Elevene har kontroll over formatering og layout av digitale produkter.

• Elevene kjenner til mulighetene for at informasjon er kommersiell eller subjektiv, samt til problematikk knyttet til eiendomsrett på internett.

• Elevene demonstrerer evnen til å arbeide selvstendig når de bruker datamaskiner som verktøy for informasjonsinnhenting og informasjonshåndtering.

• Elevene kan følge instruksjoner for å redigere og legge til innhold i informasjonsprodukter ved hjelp av standard programvare for produksjon.

• Elevene har nødvendige kunnskaper, ferdigheter og forståelse til at de på egen hånd kan søke etter og finne informasjon.

• Elevene demonstrerer kunnskap om og ferdigheter i å beskrive om informasjon er partisk, upresis eller ikke troverdig.

• Elevene viser en viss forståelse for det å beskytte tilgang til digital informasjon og konsekvenser om det skjer en ikke ønskelig tilgang.

• Elevene viser en viss kontroll når det gjelder utforming av digitale produkter og kan formatere tekst og bilder.

• Elevene lager enkle informasjonsprodukter som følger standard konvensjoner til design og oppsett.

• Elevene viser forståelse for strategier for beskyttelse av personopplysninger og erkjenner implikasjonene av at deres personlige informasjon er offentlig tilgjengelig.

• Elevene viser kjennskap til grunnleggende kommandoer for å få tilgang til filer og for å redigere eksisterende tekst og tekstens utseende ut fra gitt instruksjon.

• Elevene viser bredere kjennskap til vanlige kommandoer og et mer kritisk perspektiv ved tilegnelse og bruk av informasjon.

• Elevene behersker enkel innholdsskaping, som å legge inn tekst eller bilder i ferdige maler, og de er kjent med grunnleggende dokumentoppsett og formateringskonvensjoner.

• Elevene gjenkjenner sikkerhetsrisikoene knyttet til delt datamaskinbruk.

Beskrivelse av nivået ut fra aktuelle oppgaver i prøven er ikke mulig.

LEKTORBLADET 3 2025

17

FERDIGHETER ALGORITMISK TENKING

Under nivå 1

Nivå 3

Nivå 4

11

23

36

23

7

ICILS 2023 gjennomsnitt

10

24

37

23

6

Nivå 4 NORGE: 7 %

Nivå 3 NORGE: 23 %

Nivå 2 NORGE: 36 %

Nivå 1 NORGE: 23 %

Under nivå 1

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

• Elevene kan dekomponere komplekse problemer til mindre, håndterbare komponenter og anvende relevante algoritmer for å løse delproblemene, noe som bidrar til den overordnede problemløsningen.

• Elevene kan formulere og representere problemer på en strukturert måte, logisk analysere og organisere data for beregninger.

• Elevene kan sekvensere funksjoner for å behandle sensordata nøyaktig.

• Elevene forstår fordelene ved å bruke datasimuleringer for å generere data om virkelige systemer, og kan koble animerte simuleringer av bevegelser til dataplott.

• Elevene gjør selvstendige forsøk på å utvikle løsninger med effektiv kode.

• Elevenes blokkbaserte kodeløsninger oppfyller ønskede resultater med en moderat grad av effektivitet, samtidig som de minimerer feil for problemer med flere delmål.

• Elevene kan løse moderat komplekse problemer som krever kombinasjoner av kommandoer, som løkker, og betingelser innenfor løkker.

• Elevene demonstrerer evnen til å arbeide med et bredt spekter av strukturerte problemer.

• Elevene kan gjenkjenne og anvende ulike kombinasjoner av kommandoer og konsepter, ved bruk av sekvenser, betingelser og repetisjoner til å lage og løse problemer.

• Elevene bruker blokkbaserte kodeomgivelser for å etablere kontrollflyt og implementere repetisjon.

• Elevene utvikler kodeløsninger som består av flere trinn og benytter varierte kommandoer, for å oppnå flere mål med moderat presisjon og effektivitet.

• Elevene kan gjenkjenne logikken knyttet til grunnleggende konsepter som sekvensering, løkker og betinget logikk, og hvordan disse kan anvendes på problemer med avgrensede og eksplisitte parametere.

• Elevene kan identifisere mønstre og utvikle enkle algoritmer for å oppnå et lite antall eksplisitte mål.

• Elevene kan være avhengige av en tydelig visuell sammenheng mellom den utførte koden og de oppnådde resultatene for å vurdere nøyaktigheten og effektiviteten til sine løsninger.

Beskrivelse av nivået ut fra aktuelle oppgaver i prøven er ikke mulig.

ges like sterkt som de andre grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning, sier hun.

– Vi er opptatt av metodefrihet for lærere, og at bruk av digitale læringsressurser må være pedagogisk begrunnet, sier Helle Christin Nyhuus.

ELDRE ELEVER

Nyhuus sier at flere lektorer rapporterer om at mange elever mangler digitale ferdigheter høyere oppe i skolesystemet. Så til tross for økt bruk av digitale verktøy er elevenes digitale kompetanse innenfor eksempelvis dokumentbehandling blitt dårligere.

– Økt bruk av iPad i grunnskolen har bidratt

18 LEKTORBLADET 3 2025

Nivå 2

Norge

0%

NORGE: 11 %

Nivå 1

Vi trenger mer forskning på hvordan ulike digitale verktøy påvirker læring.

HELLE CHRISTIN NYHUUS

til at elever i mindre grad mestrer grunnleggende PC-ferdigheter. Det blir en utfordring når de kommer til videregående skole, hvor det nærmest er behov for et tverrfaglig introkurs i bruk av PC, forteller hun.

Når det gjelder digitaliserte verktøy, læremidler og utstyr som pedagogiske virkemidler, må en vise tillit til at lærere og lektorer som står i klasserommet hver dag, tar de riktige, pedagogisk funderte, valgene om hva som skal brukes.

– Vi trenger mer forskning på hvordan ulike digitale verktøy påvirker læring, og en tydeligere forståelse av hva digital kompetanse faktisk innebærer, sier Nyhuus.

SKOLENEDLEGGELSER Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Dombås

I Innlandet ble det besluttet å legge ned to skoler og fire skolesteder i fylket.

Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom

Ingen oppsigelser i Innlandet

Solør vgs avd.

Sønsterud

Dokka vgs

Innlandet har hatt mye uro rundt skolenedleggelse. Tross mye usikkerhet blant de ansatte, ser det nå ut til at ingen blir overtallige.

D

et viser seg at vi har mindre overtallighet enn i et vanlig år. Det lå an til at totalt sju stillinger ville bli overtallige, men dette løste seg med pensjon eller overgang til annen stilling i fylkeskommunen, forteller Knut A.G. Hauge, fellestillitsvalgt for Akademikerne i Innlandet fylkeskommune. Per dato ser det ikke ut til at noen av dem kommer til å bli sagt opp.

– I begynnelsen av mai lå det ute mer enn 50 ledige undervisningsstillinger i Innlandet, så vi har egentlig motsatt problemstilling, forteller han.

BRAIN DRAIN

Hauge forteller at man i løpet av prosessen har opplevd en såkalt brain drain.

– Ved en av de videregående skolene som ikke var med i den innledende utredningen, hevder rektor at de had-

Solør vgs avd. Flisa

Skarnes vgs

de ansatte som sa opp da politikerne vedtok at også denne skolen skulle vurderes, forteller han. Dette selv om det ganske raskt var klart at denne skolen unngikk å bli rammet av kutt.

– Nettopp faren for oppsigelser var noe av grunnen til at denne prosessen ble kjørt raskt og brutalt og ikke over flere år, sier Hauge.

LANG VEI TIL STUDIESPES.

I Innlandet ble to skoler lagt ned og fire skolesteder avviklet til store protester, men Hauge peker på at det ikke er så helsvart som man kunne få inntrykk av.

Dombås var i praksis allerede nedlagt.

De to skolestedene i Solør ble ikke nedlagt, men flyttet, og aktiviteten ved Solør videregående skole ble samlet ved skolen i Våler. Det eneste som ble lagt ned, var studiespesialiserende på Flisa.

– Vi advarte politikerne mot å legge ned studiespesialiserende, for nå er det

en hel region som blir uten dette tilbudet. Elevene som ønsker dette tilbudet, må nå til Elverum eller Kongsvinger. Vi kan ikke ha en situasjon der studiespesialiserende blir for spesielt interesserte, mener Hauge.

PRIVATTILBUD

Det er krefter som ønsker å starte et privat studiespesialiserende tilbud på Flisa. Også Nordre Land kommune ønsker å opprette tilbud etter skolen som blir lagt ned på Dokka. Det mest konkrete skjer i Lom, der det er klart at det blir opprettet en privatistskole fra høsten av. Det har medført at så godt som alle ansatte har sagt opp i fylkeskommunen.

Det har vært en del støy rundt nedleggelsen av skolestedet i Lom, men ellers mener Hauge det nå er ganske rolig stemning blant ansatte i Innlandet fylkeskommune.

LEKTORBLADET 3 2025

19

Chalon-sur-Saône

Ici, c’est pas Versaille 25 elever og to lærere ved Oslo Private Gymnasium dro på en ukes studietur til Frankrike i mars, og fikk en unik opplevelse av fransk kultur, mat og strømregninger.

TEKST: CAMILLA SKARESTAD, LEKTOR VED OPG

A

v og til er det vanskelig å forstå de store forskjellene mellom Norge og Frankrike før man opplever dem selv. Og hva er vel mer sjokkerende enn å komme fra et land der strømprisene er så lave at du kan dusje i det uendelige, til et land hvor du faktisk må planlegge hvor lenge du skal bruke varmt vann?

Ja, i Frankrike lærte våre norske elever raskt at de ikke bare kunne stå i dusjen som om de var i Versailles, men heller måtte være litt mer bevisste på både dusjtiden og termostaten. Det ble en overraskende oppdagelse: Strømmen koster mer i Frankrike, og varmen er langt fra alltid like til stede – verken i huset, ute eller på skolen!

KJØLIG VÅR I BURGUND

Jeg hadde på forhånd advart dem om at selv om vi skulle til Frankrike, og at de fleste ungdommer da umiddelbart ser for seg lange, deilige strender og azurblått hav, ville de raskt oppleve at Burgund i mars er fjernt fra akkurat det, og at uansett hvor i Frankrike man er – selv på rivie-

20 LEKTORBLADET 3 2025

raen – er temperaturen i de franske murhusene alltid lave.

Jeg hadde derfor i forkant av reisen anbefalt dem å ta med ullsokker, tøfler og pyjamas. Men, som alle vet, det er alltid lettere å ta råd på alvor etter at man selv har gjort seg erfaringer.

De norske elevene fant fort ut at de hadde

STUDIETUR

Ja, i Frankrike lærte våre norske elever raskt at de ikke bare kunne stå i dusjen som om de var i Versailles.

CAMILLA SKARESTAD, FRANSKLEKTOR, OSLO PRIVATE GYMNASIUM

LEKTORBLADET 3 2025

21

Firefox

undervurdert behovet for ekstra lag med klær – spesielt når de også oppdaget at ikke solen alltid skinner i Frankrike, og at temperaturen til og med kan krype ned til null – selv i mars.

HISTORIE, ARKITEKTUR OG KULTUR

Men det var jo ikke bare de kalde husene og de begrensede dusjtimene som preget turen – det var også en fantastisk mulighet til å oppleve Frankrike på nært hold. Fra en smakfull croissant på rådhuset i den pittoreske gamlebyen i Chalon ble både historie- og matkunnskapen utvidet gjennom de mange utfuktene til andre og større byer i regionen.

Gamle romerske teatre, spektakulære slott, vakre basilikaer, sennepsfabrikker og vingårder – alt i skjønn forening og som tidvis tok pusten fra selv den mest blaserte ungdommen som «har

22 LEKTORBLADET 3 2025

about:blank

sett alt». I tillegg hadde vi en mengde lærerike aktiviteter på programmet.

1 sur 1

15/03/2025, 11:35

SKOLEKANTINA

De norske elevene fikk praktisere fransken sin, men også lære om bærekraftig matproduksjon og det lokale kjøkkenet. Både elevene og vi lærere fikk erfare hvordan skolekantiner i Frankrike fungerer. Matutvalget var veldig bra, og det var nok mange av de norske som syntes de franske er heldige som har muligheter for å spise en såpass variert og god lunsj hver dag.

Etter lunsj deltok vi i et møte med kantinepersonalet for å lære om matvaner, resirkulering og kantinesystemet i franske skoler. Elevene våre laget «norske» menyer på fransk, norsk og engelsk. Om noen uker skal kantinepersonalet prøve ut de ulike menyene og servere de som «vin-

STUDIETUR Alle fikk oppleve hvordan det er å gå på en videregående skole i Frankrike, og for lærerne var det en liten tidsreise tilbake til en enklere tid.

CAMILLA SKARESTAD

ner», i skolens kantine. Det vil bli en uke med Norge i fokus. Vi avsluttet dagen med en debatt om matrelaterte temaer. Dette var en veldig lærerik dag der elevene virkelig fikk mer kunnskap om hvordan skolekantiner i Frankrike fungerer.

SNEGLER OG FROSKELÅR

Det er interessant å merke seg at de norske elevene, som kanskje på forhånd var skeptiske til at alt skulle være så «fransk» (inkludert mat), endte opp med å være modigere i møte med både froskelår, snegler og roquefort-ost enn de trodde.

Flere kunngjorde til og med at de likte det – til vår store overraskelse! Kanskje er det ikke så ille å være litt utenfor komfortsonen – både med tanke på hva man spiser, og hvor mye klær man trenger for å holde varmen.

EN TIDSREISE

En annen stor opplevelse for både elever og lærere var skolebesøket. Alle fikk oppleve hvordan det er å gå på en videregående skole i Frankrike, og for lærerne var det en liten tidsreise tilbake til en enklere tid. Ingen smarttelefoner, ingen datamaskiner – bare penn, papir og 35 elever som satt stille og leste høyt i klassen, på en måte jeg tror mange lærere i dagens norske skole knapt kan forestille seg.

Selv boken Rhinocéros (Neshornet) av Eugène Ionesco var fra en svunnen tid, selv om innholdet fortsatt er høyaktuelt. Jeg fikk lyst til å ta med meg den stillheten og disiplinen tilbake til mine egne klasserom – det var virkelig som å være i en annen tid.

DYPERE FORSTÅELSE

Selv om værgudene ikke alltid var på vår side, var turen en stor suksess. Vi fikk mange uforglemmelige minner, både faglig og sosialt, og elevene har fått en langt dypere forståelse for både fransk språk og kultur gjennom å bo tett på vanlige fran-

Det var syv dager med fullt program. Her er opplegget tirsdag 11. mars 2025 FORMIDDAG: Mottakelse på rådhuset og samtale (på fransk/engelsk).

Byvandring i Chalon-sur-Saône med en spørreundersøkelse om byen (på fransk og/eller engelsk).

Besøk på Fotomuseet Nicéphore Niépce og/eller Museet Vivant Denon.

Tilbake til skolen og lunsj i skolens kantine (betalt av de franske familiene).

ETTERMIDDAG: Møte mellom norske og franske elever og skolens kantinepersonale for å lære om hvordan en offentlig videregående kantine fungerer (menyer, typer mat, resirkulering).

En journalist fra Journal de Saône-et-Loire kommer kl. 14:15: intervju med de norske elevene, de norske lærerne og de franske elevene.

Elevene lager «norske» menyer på fransk, norsk og engelsk.

Debatt og gruppearbeid på engelsk (møterom) med begge elevgruppene om matrelaterte temaer: mattradisjoner, kjøttforbruk i dag, populariteten til andre dietter (økologisk, vegansk, vegetarisk osv.), avfallshåndtering og resirkulering.

ske familier. Eller vanlige og vanlige – en av elevene bodde på en vingård hos en veldig hyggelig familie som drev vinproduksjon, og der det ble drukket vin til alle måltider – selv til frokost.

En annen tilbrakte uken hos en familie der både herren og fruen i huset var tatovører, og der lørdagsunderholdningen for hele familien, inkludert vår elev, var å prøve ut tatoveringer på griseører … En tredje ble stadig påminnet om at han ikke bodde i Versailles, og ble raskt vant til ikke å dusje lenge, ikke la vannet stå på ved tannpuss, eller gå ut av et rom uten å slukke lyset.

ULLSOKKER

Alt i alt var dette en tur der både læring, kulturell utveksling og tilpasning til en litt annen hverdag stod på programmet. En morsom erfaring både vi lærere og elever gjorde oss, var at en uke med så mange ulike inntrykk føltes mer som tre uker.

Borte var den monotone hverdagen i Norge, i stedet opplevde man noe nytt hvert minutt. Den beste lærdommen? Vel, som våre elever konkluderte etter en ukes opphold i et kaldere klima enn forventet: Man kan aldri ha for mange ullsokker!

LEKTORBLADET 3 2025

23

Vennskapsklasse i Vinter-Norge Franske elever besøkte sin vennskapsklasse ved OPG og fikk syv dager med matpakker, skøyting og norske vertsfamilier.

I

januar kom 25 franske elever til Oslo fra Pontus de Tyard videregående skole i Chalonsur-Saône i Frankrike. De ble fordelt rundt på norske vertsfamilier, og tilbrakte fem dager i Norge hvor de dro på byvandring i Oslo, fikk en flott mottakelse på rådhuset, besøkte Historisk museum, Bygdøy kongsgård og hadde opplegg på engelsk ved Oslo Private Gymnasium.

De besøkte også Freia sjokoladefabrikk og The Salmon, hvor de fikk lære om norsk lakseoppdrett.

De norske vertsfamiliene ble oppfordret til å lage og la de franske elevene smake på typisk norsk mat som sodd, røkt laks og brunost.

Høydepunktet for både de franske og

24 LEKTORBLADET 3 2025

de norske elevene, var likevel en søndagstur i Bærumsmarka, der vi hadde tilgang på lavvo og bål på Sæteren gård. Vi har kanskje ikke så storslåtte bygninger i Norge, men desto mer storslått natur, og snøballkrig, aking og grilling av pølser etter å ha gått i en snørik skog med islagte bekker og små fosser, var helt topp for våre franske venner.

FRANSK OG ENGELSK

De franske elevene kom til Norge for å praktisere engelsk, men de norske elevene fikk trent på både fransk og engelsk.

Elevene på OPG hadde på forhånd laget filmer på fransk hvor de blant annet presenterte 17. mai, bunader og gikk inn på likheter og forskjeller mellom de to landenes nasjonaldager.

Dette er virkelig læring for livet, og noe helt annet enn det man klarer å formidle i et klasserom.

CAMILLA SKARESTAD, FRANSKLEKTOR, OSLO PRIVATE GYMNASIUM

STUDIETUR ØKONOMI OG UTVEKSLING Den franske skolen får støtte fra Erasmus+ til sin utveksling.

Camilla Skarestad ved OPG fikk støtte fra Trollstipendet.

F

ransklektor ved Oslo Private Gymnasium (OPG), Camilla Skarestad, reiste til Frankrike med klassen sin med støtte fra Trollstipendet. Dette er et stipend som ligger tett opp til Erasmus+-konseptet, og som støtter prosjekter som gir faglig og kulturell oppdatering for fransklærere og studieopphold for elevgrupper med mål om at elevene skal få bedre kunnskap om fransk kultur og språk.

FRANSK KONTAKT - Det var en fransk lærer, Christophe Moulin, som sendte en e-post til flere videregående skoler i Norge, Danmark, Sverige og Finland for å finne en skole å starte et utvekslingssamarbeid med. Jeg har holdt på med skoleturer til Frankrike i 16 år, men har alltid hatt et ønske om å få til et ordentlig samarbeid med en videregående skole i Frankrike der våre elever kan ta imot franske elever her, og at vi også kan dra på gjenbesøk til dem, forteller Skarestad.

Fransklektoren svarte umiddelbart på henvendelsen hans, og den raske responsen gjorde at OPG ble samarbeidsskolen til den videregående skolen i Burgund.

– Det kan kanskje virke litt merkelig at en fransk lærer ønsker å samarbeide med en norsk skole, men dette har med Brexit å gjøre. Tidligere reiste de på utveksling til England, men nå får man ikke Erasmus+stipend om man søker seg dit. Ettersom folk nedover i Europa er av den oppfatning at engelskkunnskapen i de skandinaviske landene er høy, tenkte han at det kunne være en mulighet, forteller hun.

Samarbeidet har nå vart siden høsten 2023.

SØKNADSPROSESSEN Man må søke hvert år for å få støtte, både

for Erasmus+- og Trollstipendet. Skarestad og OPG har planer om å prøve å få til utvekslingen annenhvert år.

Hun mener den aller største jobben har vært å få til et godt samarbeid med en skole. Det er ikke nødvendig med et slikt samarbeid for å søke, men i tillegg til at det oppleves svært lærerikt, er det noe som øker sjansen for å få et stipend.

Trollstipendet har et system der man kan få opptil 100 poeng når man søker.

For å få høy uttelling kreves det et visst antall dager, og man kan få ekstrapoeng hvis det søkes om støtte til fransk vg3 eller fransk på ungdomsskolenivå, om man har blitt tildelt stipend før, etc. For å bli kvalifisert til å få innvilget stipend må man minst ha 50 poeng for at søknaden skal bli vurdert. Jeg tror det er temmelig likt måten man tildeler Erasmus+-stipendet på. Til denne turen fikk søknaden 73 poeng.

VELDIG MOTIVERENDE Hun forteller at det er den enkelte læreren som søker. Hun har inntrykk av at Trollstipendet har en noe enklere søkeprosess enn Erasmus+, som er mer omstendelig både når det gjelder søknadsprosessen og hva man kan få tildelt av midler.

– Likevel, det er som med alt her i livet, har man først gjort det én gang blir det mye lettere neste gang, og jeg har i hvert fall blitt veldig motivert til å fortsette samarbeidet, som altså da lar seg realisere gjennom denne stipendordningen.

Elevene er også superfornøyd. Dette er virkelig læring for livet, og noe helt annet enn det man klarer å formidle i et klasserom. Nå har de kjent Frankrike på kroppen, og det glemmer de ikke med det første, sier hun.

Erasmus+

Trollstipend

Nordplus

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro i perioden 2021–2027.

Erasmus+ støtter mobilitet og ulike typer samarbeidsprosjekt i hele utdanningsløpet.

Troll-programmet tilbyr fransklærere og/eller elevgrupper i ungdomsskolen og videregående skole et tilskudd for å reise på studieopphold i Frankrike. Det er også mulig å få støtte til å reise på forberedende besøk for å planlegge et studieopphold for elevgrupper.

Gjennom Nordplus kan du søke økonomisk støtte til ulike former for samarbeid om utdanning i Norden og Baltikum.

Nordplus støttar tiltak som styrker og utviklar det nordiske utdanningssamarbeidet og bidrar til å skape eit felles nordisk og baltisk utdanningsområde.

Du kan få støtte til samarbeidsprosjekt, nettverksbygging og mobilitet.

LEKTORBLADET 3 2025

25

NYHETER DISKUTERER UTMELDING

Akershus vurderer KS

INNSTRAMMINGAR

Grep mot KI på eksamen

12. mai gjekk startskotet for årets skriftlege eksamen for vidaregåande. I år er førebuingsdelen fjerna, og tilgangen til hjelpemiddel er stramma inn.

I 2024 innførte Udir fleire endringar for å hindre bruk av kunstig intelligens på eksamen. I år vert reglane stramma inn ytterlegare. For å hindre bruk av KI eller andre ikkje-tillatne hjelpemiddel er det stengt for tilgang til internett på eksamen. Det er berre mogeleg å bruke nokre få nettbaserte hjelpemiddel, som ordbøker.

Det er heller ikkje førebuingsdel, slik det har vore tidlegare år. Denne er fjerna fordi det ville vore høve for elevane til å lage fleire svar med bruk av KI under førebuingsdelen, som dei så tok med seg på eksamen.

– Eksamen skal vise kva du kan, og då må vi vere sikre på at det er du – og ikkje kunstig intelligens – som har skrive svaret, seier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

KAN OPPSTÅ FEIL LOKALT OG SENTRALT

Utdanningsdirektoratet jobbar for at eksamen skal bli så trygg og rettvis som råd, men kan ikkje garantere feilfri gjennomføring. Eksamen vert gjennomført i 1600 ulike lokale rundt om i landet, med alt frå ti kandidatar i eit klasserom til fleire tusen personar i Valhall i Oslo. Feil kan oppstå både lokalt og sentralt. Ein skule eller eit fylke kan få problem med det lokale nettet, brannalarmen kan gå, og innlogginga kan vere treig.

4.6 PROSENT I 2024

På topp i sjukefråvær Her til lands har sjukefråværet over fleire år vore høgare enn i nabolanda. Dei siste åra har avstanden auka ytterlegare, fordi fråværet i Noreg gjekk opp samstundes med at det gjekk ned i dei fleste andre land det er naturleg å samanlikne seg med.

For 2024 sett under eitt har Noreg eit sjukefråvær på 4,6 prosent, ein auke frå 2023, då det var på 4,4 prosent. I dei fire andre nordiske landa ligg fråværet mellom 2,0 og 2,3 prosent. I Sverige, Finland og Island var det i 2024 lågare sjukefråvær enn året før, medan Danmark gjekk opp frå 1,8 i 2023 til 2,0 prosent i 2024.

Av alle 29 landa som er målte i EU og Efta i Arbeidskraftundersøkinga, er Noreg landet med høgast sjukefråvær.

26 LEKTORBLADET 3 2025

Akershus fylkeskommune diskuterer ei eventuell utmelding av KS i 2027.

I desember 2024 bad fylkesrådet administrasjonen om å kartleggje korleis KS tek vare på behova til fylkeskommunen, og om fylkeskommunen er tent med vidare medlemskap.

– Vi kan ikkje kutte i kollektivtrafikken og iskulane våre og setje vedlikehald på vent og samtidig ikkje vurdere medlemskapane våre, seier fylkesrådleiar Anette Marie Solli (H).

Først når fylkesrådet har handsama den foreløpige rapporten, vert han offentleg tilgjengeleg. Deretter skal saka utgreiast vidare fram mot neste tariffperiode i 2027.

NY KOMMISJON

Meir effektive kommunar Leiar i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er utpeikt av regjeringa til å sitje i ein ny kommunekommisjon som skal sjå på korleis kommunane kan bruke ressursane meir effektivt.

– Mitt mål er at kommisjonen klarer å løfte blikket og ikkje berre sjå på lovar og reglar, men og korleis vi organiserer og styrer arbeidskvardagen for profesjonane i kommunal sektor. Dette er problemstillingar som ikkje er særskilt for lærarane, men for alle profesjonane i kommunal sektor, seier Geir Røsvoll i ei pressemelding.

Kommisjonen skal levere første delrapport før jul i 2025, og deretter neste rapport i 2026. Leiar er Eivind Dale, tidlegare departementsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Medlemar i kommisjonen: Mette Nord, forbundsleiar (LO) Geir Røsvoll, forbundsleiar (Unio) Helge Eide, områdedirektør (KS) Ivar Bühring Prestbakmo, sjølvstendig næringsdrivande Rita Irene Ottervik, tidlegare ordførar (Ap) Monica Mæland, adm.dir og tidlegare statsråd (H) Anna Camilla M.B. Dunsæd, kommunedirektør, Kristiansand Jørgen Holten Jørgensen, kommunedirektør, Tana Signy Irene Vabo, professor, Oslo Lars-Erik Borge, professor, Trondheim Heidi Merete Rudi, pasient- og brukarombod og sosial- og eldreombod

AKTUELT

FORSINKEDE STUDIEPOENG Lærerstudentene planla å ta 33 studiepoeng, men gjennomførte bare halvparten våren 2024.

M

ange studenter fullfører ikke studiene sine på normert tid. Høy studiebelastning og utilstrekkelige eksamensforberedelser er blant de vanligste årsakene til forsinket progresjon.

KARTLEGGER FORSINKELSER

NIFU har kartlagt forsinkede studenter. Undersøkelsen er gjennomført av NIFU i samarbeid med Lånekassen, og retter seg mot førsteårsstudenter som mottok støtte til fulltidsstudier, men som fullførte mindre enn 60 studiepoeng i sitt første år.

Flertallet av studentene planla full studiebelastning våren 2024, men få oppnådde dette. I gjennomsnitt fullførte studentene sett under ett 20,4 studiepoeng, og bare én av fire oppnådde like mange studiepoeng som de meldte seg opp til.

SAVNER STRUKTUR

Rapporten fra NIFU belyser hvilke barrierer forsinkede studenter selv opplever, og hvilke tiltak de mener kunne bidratt til bedre studieprogresjon. På spørsmål om hva som kunne hjulpet dem til bedre progresjon, løfter studentene særlig frem behovet for bedre struktur i studiehverdagen, lengre tid mellom eksamener

og hjelp til å komme i gang med studiene tidligere i semesteret. ØKONOMIEN

Studentene er i liten grad bevisste på de økonomiske konsekvensene av forsinkelser.

Til tross for forsinkelsene har studentene stor tro på egen evne til å ta igjen tapte studiepoeng og fullføre utdanningen. Dette kan tyde på at risikoen for frafall undervurderes, særlig tidlig i studieløpet.

Undersøkelsen viser også at studentene i liten grad er bevisste på de økonomiske konsekvensene av forsinkelser. Det kan tyde på at insentivene i dagens studiestøttesystem er lite kjent eller vanskelige å forstå.

TOPP OG BUNN

Juss og estetiske fag skiller seg ut ved at studentene har gjennomført relativt mange studiepoeng, mens studenter innen utdanningsfaglige/pedagogiske utdanninger og særlig humanistiske fag har gjennomført relativt få.

I snitt meldte studentene seg opp til ca. 33 studiepoeng våren 2024, men det ble gjennomført bare 20 studiepoeng. Lavest antall studiepoeng ble gjennomført i de humanistiske fagene med bare 13,7 våren 2024. Deretter fulgte lærer- og barnehagelærerutdanningene med 16,7 studiepoeng. De som i størst grad leverte på gjennomføring, var estetiske fag og juss med nesten 25 studiepoeng.

Tallene er hentet fra rapporten Hva hindrer studentene fra å fullføre, NIFU 2025

LEKTORBLADET 3 2025

27

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

En tapt generasjon lektorer?

bekostning av de yngste. Det vil også være et vern mot ansettelsesstopp, slik at vi ikke mister en generasjon ferske lektorer i den overgangssituasjonen vi er inne i.

Stram kommuneøkonomi gjør at nasjonale myndigheter må ta ansvar for at et slikt prosjekt for utdanningssektoren er fragmentert. Kunnskapsdepartementet, vertallighet har vært et tema på flere skoler skolens departement, har delegert store deler av andenne våren, spesielt situasjonen i Østfold svaret for skolen til kommune og fylke. Vi erfarer at de fylkeskommune har fått stor oppmerksomhet. forskjellige delene av utdanningssystemet til tider kan Ansatte der gikk lenge i uvisse om de fremdeles hadha ulike og til dels motstridende interesser. På de en jobb, eller om de var i besittelse av det «Kunnskap om samme tid som Kunnskapsdepartementet har en fylkeskommunen omtalte som «overskuddskompetanse» – det vil si at du blir overtallig og aldersfordelingen rekrutteringsstrategi, hvor det blant annet står at vil få mer kunnskap om hvordan arbeidsmister jobben. Det ble forespeilet en reduksjon blant ansatte bør Regjeringen forhold har innvirkning på motivasjonen for å søke på rundt 100 faste undervisningsstillinger. Våre tillitsvalgte la ned grundig arbeid i prosessen, en være et like aktuelt lærerutdanning og bli i læreryrket, og årsaken til at prosess som heldigvis endte med at antall overkunnskapspunkt noen forlater yrket, finnes ingen målrettede tilbud videreutdanning lokalt, der overtallighet og tallige blant fast ansatte ble vesentlig redusert, som utviklingen i om ansettelsesstopp er en realitet. Heller pekes det og at det vil dreie seg om rundt fem stillinger. elevtall.» på fra departementet at lokale beslutninger må Men samtidig forsvant også 70 midlertidige stiltas av lokale folkevalgte. Da kan vi stille spørsmål ved linger, og det ble stopp i nyansettelser. den nasjonale strategien. Det skal vi fortsette å utfordre, «Vi kan risikere en tapt generasjon lektorer i fylket», og vi skal bidra med forslag til gode løsninger! sa et medlem til meg da jeg var på skolebesøk. Ingen nyansettelser betyr at nyutdannede lektorer må finne seg jobb andre steder enn i Østfold fylkeskommune.

Noen er heldige og får jobb andre steder i undervisHelle Christin Nyhuus ningssektoren. Andre igjen kan søke seg vekk fra skoLE D E R len allerede før de har fått prøve seg der etter fullført utdanning. Mange av disse lektorene kommer ikke tilbake til skolen når arbeidsmarkedet igjen endrer seg.

Altfor mange godt kvalifiserte lektorer arbeider i dag helt andre steder enn i skolen. Jeg gjentar, vi har ingen utdanningskrise, vi har en arbeidslivskrise.

En kartlegging av hvor mange undervisningsansatte som nærmer seg pensjonsalder de nærmeste årene, vil gi en god indikasjon på behovet for å rekruttere ny arbeidskraft i skolen. Det burde ha skjedd i Østfold, og det bør skje andre steder. Med unntak av Rogaland og Oslo vil elevtallet gå ned. Kunnskap om aldersfordelingen blant ansatte bør være et like aktuelt kunnskapspunkt som utviklingen i elevtall. Om ikke kan det å løse et problem på kort sikt skape en ny utfordring i neste omgang. Skolen mangler nemlig allerede i dag for mange kvalifiserte til å undervise.

I en periode hvor vi i skolen både risikerer lokal overtallighet og ansettelsesstopp, må det samtidig tenkes rekruttering. Et godt tilbud om faglig videreutdanning for dem som er midt i lektorkarrieren, er ønsket av mange. Et målrettet tilbud om videreutdanning vil være et godt vern mot overtallighet, som ofte går på

O

28 LEKTORBLADET 3 2025

Mangler dere en tillitsvalgt på skolen?

Da er det fint å vite at det blir et tredagers grunnkurs for ferske tillitsvalgte i september på The Hub i Oslo sentrum.

L

ektorlaget arrangerer et tredagers grunnkurs i Oslo på Clarion The Hub for tillitsvalgte fra onsdag 2. til fredag 5. september. Dette er et populært kurs som raskt blir fulltegnet.

Flere skoler har mange medlemmer i Lektorlaget, men mangler en tillitsvalgt. Nå er det en god anledning til å velge en som skal representerer lokallaget, og som kan få god opplæring i rollen ved skolestart til høsten.

Grunnkurset arrangeres vanligvis to ganger i året, og nye tillitsvalgte bør gjennomføre dette så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene til Lektorlaget bygger på dette grunnkurset. På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over

Kurset avholdes sentralt i Oslo.

arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Lektorlagets organisasjonsstruktur, politikk og historie. Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.

Frist for å melde seg på er 22. august.

Påmeldingslenke blir sendt ut på e-post.

Spørsmål? Kontakt sekretariatet@norsklektorlag.no

AKADEMIKERNE VOKSER RASKEST Akademikerne feirer ny medlemsrekord med nærmere 280 000 medlemmer – en medlemsvekst på fem prosent det siste året.

■ 13 244 meldte seg inn i en av Akademikernes foreninger i løpet av 2024, og hovedorganisasjonen representerer nå 278 668 høyt utdannede. Det er omtrent en dobling av medlemstallet på 15 år.

Til sammenlikning hadde Unio en vekst i underkant av én prosent, LO 1,8 prosent og YS har mistet ett forbund og dermed medlemmer i fjor.

AKADEMIKERNES 13 FORENINGER Tekna 111 946 Den norske legeforening 41 276

Econa 30 986 Juristforbundet 23 750 Samfunnsviterne 19 641 Norsk psykologforening 11 689 Norsk Lektorlag 8 830 Naturviterne 8 033 Den norske tannlegeforening 7 009 Arkitektenes fagforbund 6 268 Den norske veterinærforening 3 858 Samfunnsøkonomene 3 473 Krigsskoleutdannede offiserers landsforening 1 909

LEKTORBLADET 3 2025

29

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG «Det er oppmuntrende å se en så stor og engasjert studentgjeng.»

HELLE CHRISTIN NYHUUS

Tidenes største årsmøte Et rekordstort årsmøte for Lektorstudentene valgte to nye ledere.

I

april samlet Lektorstudentenes lokale styrer seg i Oslo til det nasjonale årsmøtet. Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, holdt åpningsinnlegget.

– Det er oppmuntrende å se en så stor og engasjert studentgjeng. Dette lover godt for Lektorlagets fremtid, sier hun.

FRA ÅTTE STUDIESTEDER

Årsmøtet samlet 33 medlemmer i Lektorstudentene fra studiestedenes lokallag. Dette er det

største årsmøtet hittil. Representanter fra alle studiestedene hvor Lektorstudentene har eget lag, deltok: De kom fra universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø, Stavanger og Agder, fra NTNU, MF vitenskapelig høyskole og Høgskolen på Vestlandet.

Studentene fikk en innføring i kommunikasjon og i å skrive debattinnlegg, samt i aktuelle utdanningspolitiske og tariffpolitiske saker Lektorlaget jobber med.

AMBISIØS HANDLINGSPLAN

Anne Aurora Ekeland Bjørkly (UiB) er nye leder for Lektorstudentene nasjonalt. Her flankert av ny nestleder, Frida Bostrøm (MF).

I workshopen om det studentpolitiske programmet var det tydelig at representantene er engasjert. Årsmøtet til Lektorstudentene vedtok et oppdatert studentpolitisk program som skal videre til Lektorlagets sentralstyre for godkjenning.

De vedtok også en handlingsplan for landsstyret som innebærer at de skal • jobbe for å verve 600 nye studenter ved skolestart • prøve å få seks leserinnlegg publisert i lokale eller nasjonale medier • jobbe strategisk med en plan for bruk av sosiale medier og publisere delebilder gjennom årsmøteperioden.

NY LEDER OG NESTLEDER

På årsmøtet velges Lektorstudentenes leder og nestleder.

Tidligere leder Natalie Woldengen ga stafettpinnen videre til Anne Aurora Ekeland Bjørkly.

Hun tar lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen. Frida Bostrøm ble valgt som nestleder.

Hun tar lektorutdanningen ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo.

30 LEKTORBLADET 3 2025

Over 30 lektorstudenter fra hele Norge var samlet på årsmøtet for Lektorstudentene.

LEKTORBLADET 3 2025

31

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Løpende lektorer Seks år etter at det første studentlaget løp for Lektorlaget, stilte et «voksenlag» i Holmenkollstafetten.

Hele ledertrioen tok en etappe hver.

L

ektorlaget stilte nå i mai lag i Holmenkollstafetten for første gang. Både leder og nestleder løp hver sin etappe, og sammen med seks fra sekretariatet stilte også sentrale tillitsvalgte opp for Lektorlaget.

Lektorstudentene ved MF var aller først ute med å løpe med Lektorlagets logo på drakta. De stilte lag i 2019.

Seks år senere løp politikere, tillitsvalgte og ansatte gjennom Oslo sentrum og inn på 3879. plass av 4740 lag. Det var topp stemning og planer om å stille på nytt i 2026.

Hele laget 2025 med kommunikasjonssjef Siri Stang i forgrunnen.

Kjøreplan Hva

Hvordan Hvem

Siri Stang, sekretariatet Simen Sørby, HTV Akershus

2. etappe

1100 m opp, så nedover 1070 m flatt, så oppover

3. etappe

600 m flatt

4. etappe

1910 m kupert

5. etappe

1260 m kupert

6. etappe

1240 m oppover

7. etappe

1790 m oppover

8. etappe

1810 m nedover

Thomas Haug, sekretariatet David M. Graatrud, sekretariatet

9. etappe 10. etappe

630 m nedover 2840 m nedover, så flatt

Hanne Jørgensen, sekretariatet Olav Sandanger Myklebust, 1. nestleder

11. etappe

1530 m kupert

12. etappe

370 m flatt

Trine Lise Gressløs, HTV Østfold Steinar Timenes, vara sentralstyret

13. etappe

1080 m flat

14. etappe

720 m flatt

Knut Kasbo, sentralstyremedlem Karoline Torkildsen, 2. nestleder

15. etappe

500 m flatt

Helle Christin Nyhus, leder

1. etappe

32 LEKTORBLADET 3 2025

Else Leona McClimans, sekretariatet Origene Mushorangabo, sekretariatet Øystein Hageberg, tillitsvalgt Marianne Pedersen, sekretariatet

Politisk leder, Helle Christin Nyhuus, løp sjarmøretappen inn på Bislett stadion.

AKTUELT

Usikre på yrkesvalg v Halvparten a orge iN 15-åringene va de h er usikre på en. d vil bli i fremti

E

n ny internasjonal undersøkelse viser at norske elever er blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg. Nesten annenhver 15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.

– Dette er nesten en dobling sammenlignet med for ti år siden, sier Ingjerd Espolin Gaarder.

Hun er leder for Kvalitet i karriereveiledning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. (foto: iStock)

SE SAMMENHENGEN

Ifølge rapporten skal forskning vise at elever som ikke har begynt å tenke på karrierevalg i 15-årsalderen, har større sannsynlighet for å få lavere inntekt og oftere står uten jobb i starten av voksenlivet.

– Det handler ikke om at ungdom skal velge én vei for resten av livet, men at de utvikler refleksjoner og forståelse for sammenhengen mellom skole, utdanning og arbeid, sier Espolin Gaarder.

USIKRE TROSS MYE VEILEDNING

Norske elever får mer karriereveiledning enn jevnaldrende i andre OECD-land. Nesten to av

fem norske elever har deltatt på yrkes- og utdanningsmesser, hatt samtaler med karriereveileder og deltatt på bedriftsbesøk. Det er dobbelt så mange som gjennomsnittet i OECD. Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de norske.

– Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.

FAKTA Undersøkelsen er gjennomført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Analysen baserer seg på norske tall fra den internasjonale skoletesten PISA 2022.

I 2015 oppga 21 prosent at de ikke visste hva de vil jobbe med i fremtiden. I 2022 var tallet steget til 45 prosent. OECD-gjennomsnittet er på 38 prosent.

46 prosent av norske elever oppgir å ha deltatt på bedriftsbesøk, 60 prosent oppgir å ha deltatt på utdannings- og yrkesmesse, og 79 prosent oppgir å ha snakket med en utdannings- og yrkesrådgiver på skolen. I OECD er snittet på henholdsvis 45 prosent, 35 prosent og 49 prosent.

LEKTORBLADET 3 2025

33

AKTUELT

Åtte av ti blir Over åtte av ti som tar lærer- eller lektorutdanning jobber i skolen syv år etter at de var ferdig utdannet. Dette viser en ny rapport fra SSB.

B

åde de to grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen er preget av stabilitet, ved at rundt 80 prosent jobber i skolen. Lektorstudentene er den gruppen av lærerstudentene som i minst grad jobber i skolen syv år etter endt utdanning.

SSB har sett på sysselsetting hos lærere i årene etter endt utdanning i 2016 og frem til 2023.

Dette er resultatene kort oppsummert: Syv år etter at de var ferdig utdannet, • jobber 85 prosent av lærere med grunnskolelærerutdanning trinn 1–7 i skolen. 88 prosent i undervisningsnæringer (inkl. kulturskole og fagskole).

• jobber 82 prosent av lærere med grunnskolelærerutdanning trinn 5–10 i skolen. 86 prosent i undervisningsnæring • jobber 77 prosent av lærere med lektorutdanning i skolen. 83 prosent i undervisningsnæring • jobber 69 prosent av de med barnehagelærerutdanning i barnehage og 7 prosent i grunnskolen.

• jobber 72 prosent av de med yrkesfaglærerutdanning i grunnskole eller videregående.

Mange av dem som ikke jobber i barnehage eller skolen, jobber steder der utdanningen er høyst relevant, f. eks kulturskole eller fagskole.

6 prosent av lærere med grunnskolelærerutdanning (for trinn 1–7) jobber ikke med undervisning.

Av de lærerne som jobber med annet enn undervisning, er det flest med PPU/PPU-Y og med lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. De har ofte andre utdanninger i tillegg til lærerutdanning, som er relevant for andre yrker og næringer.

Kilde: Overgangen fra lærerutdanning til læreryrke (SSB)

Kokainrisiko på russeskoler Ungdom på «russeskolene» har større risiko for å bruke kokain enn elever på andre videregående skoler, viser ny forskning fra OsloMet. ■ Sammen med kolleger på NOVA ved OsloMet og Universitetet i Oslo har Lars Roar Frøyland undersøkt betydningen av individ, nabolag og skole for kokainbruk blant elever i videregående skole i Oslo.

Forskerne fant at skolens festkultur har større betydning for kokainbruk enn hvor elevene bor, og hvilken sosioøkonomisk bakgrunn de kommer fra. Og det er særlig elever på det som gjerne omtales som «russeskoler», som er i faresonen.

Totalt er det i underkant av 10 prosent av Oslo-ungdommene som sier at de har brukt kokain det siste året. Men noen

34 LEKTORBLADET 3 2025

grupper oppgir mye høyere bruksnivå enn dette. Blant eldre gutter som oppgir å drikke mye alkohol, svarer så mange som én av tre at de også har brukt kokain. Det er særlig guttene i tredje klasse på videregående, altså de som er russ, som har dette bruksmønsteret.

«Russeskolene» er preget av en sterk festkultur gjennom alle tre årene på videregående, og elevene organiserer seg gjerne i bussgrupper fra første klasse – eller allerede før de begynner på videregående. Mange bruker kokain for å regulere alkoholrusen. Det får dem til å føle seg klarere og mindre beruset, og gjør det mulig å drikke enda mer.

CAND.SMILE.

Knut Hauge

Neste sommer

I

sommer skal jeg surfe, stå på vannski og bade. Ja denne ferien tror jeg blir fin.

Men først vil eg liggja på ryggen og sjå, på lerka som svingar seg høgt i det blå.

Aller helst bør jeg klippe plenen, male huset, klippe kantene, rake grusen. Og gyve løs på terrassen som både bør vaskes, fikses og beises. Jeg er kretsmester i å ha prosjekter for sommeren. Og jeg er nordisk mester i å ikke fullføre.

I år har jeg skaffet meg en brosjyre for inspirasjon. Den viser hvordan man enkelt kan bygge egne blomsterkasser, urner, ting til kjøkkenet, badet og barnerommet, og ikke minst klassikeren flaskehyller. Brosjyren heter «Gjør det selv!

Vedlikehold av hus og hytter med Eter-

nit» og har bilde av en koselig gammel mann med sag, hammer, tommestokk, hornbriller, stort smil og caps med Eternit-logo. Dette høres ut som noe kunstig intelligens har funnet på i ørska, men brosjyren er helt reell, utgitt av produsenten i april 1976. Ting har virkelig skjedd siden den gang.

Eternit som vi kjenner det i Norden, er en blanding av lettbetong og knust asbest, forbudt fra 1985. Varemerket eksisterer fortsatt i Mellom-Europa, men nå uten farlighetene. Her i landet er Eternit imidlertid i våre dager noe som er forbundet med strenge regler, nabovarsel, ventiltetting, fullt verneutstyr og avtale med lokalt avfallsmottak for å kunne saneres.

Og det er bare utendørs. Innendørs må du leie inn et firma med godkjenning fra Arbeidstilsynet.

I brosjyren fra 1976 står det at det vanligste er å dele platene med elektrisk sag, men at de også kan deles med baufil eller håndsag. «Ved slik saging må man være oppmerksom på at det støver en del fra platene. Sagingen foretas derfor i friluft.»

På bildet er det en mann i vanlige klær med bart, engelsk fotballspiller fra syttitallet-kinnskjegg og håndsag som virker å stå i en kjeller og sage.

Det rare her er at man tydeligvis visste allerede i antikken at det var farlig å jobbe med asbest. Plinius den eldre skal etter sigende ha anbefalt bruk av en maske laget av gjennomsiktig blære som vern mot fiberstøvet. Det høres ikke ut som noe jeg kunne tenke meg å iføre meg i sommer: shorts og blære.

Nå har jeg aldri hatt noen tanke om å bygge flaskehyller av bølget eternitt.

Ei heller av andre materialer. Det er ikke særlig bedre å sage bølgeplast så mikroplasten står rundt hushjørnet og ned i nærmeste vassdrag.

Nei, denne sommeren skal jeg surfe, stå på vannski og bade. Men bare om vannet er over 25 grader. Og eg ville liggja på ryggen og sjå, hadde det ikke vært for den hersens allergien.

Men jeg har ikke gitt opp å få arbeidslyst. Når den en gang kommer, neste sommer, skal jeg atter være der.

Knut mot havet LEKTORBLADET 3 2025

35

JURIDISK TALT

PENGER SPART ER FERIE TJENT På slutten av et langt skoleår er tanken på sommerferie og fri uimotståelig. Og ikke minst: tanken på at feriepengene kommer.

F

erie er fri. Fri gir ikke lønn. Ergo: Ferie er ulønnet.

Men for at heller ikke lektorer skal måtte leve av sparepenger i ferien, har de som alle andre krav på feriepenger. Oppsparte feriepenger erstatter lønn i ferieperioden.

FERIELOVEN PRESISERER FERIEPENGEGRUNNLAG

«Rett til ferie og feriepenger er regulert i ferieloven. Denne krever at alle arbeidstakere skal ha ferietid, og at de har krav på å få utbetalt opptjente feriepenger.»

Else Leona McClimans ADVO K AT O G LE D E R AV J U RI DI SK KO N TO R

Rett til ferie og feriepenger er regulert i ferieloven. Denne krever at alle arbeidstakere skal ha ferietid, og at de har krav på å få utbetalt opptjente feriepenger.

Arbeidsgiveren skal da holde tilbake et beløp som tilsvarer den ferien arbeidstakeren har krav på OPPARBEIDING AV FERIEPENGER

Feriepenger opparbeides av all inntekt måned for måned i året før ferien tas ut. Det er altså feriepengegrunnlaget fra 2024 som utbetales i 2025. Dette innebærer at om du ikke jobber, eller jobber veldig lite, vil du ha et lavt feriepengegrunnlag.

På lønnsslippen din for desember måned i 2024 kan du se hvor mye feriepenger du har tjent opp det året.

TIDSPUNKT FOR FERIE

Etter ferieloven har alle ansatte krav på 25 virkedager ferie per år. I tillegg har offentlig ansatte gjennom hovedtariffavtalene fem ekstra virkedager fri. Det betyr totalt fem uker ferie.

Det spesielle i undervisningssektoren er at du ikke kan velge når du vil ta ut ferie. Etter tariffavtalen både i KS og i Oslo kommune har lærere pålagt sammenhengende ferie i juli måned. Alle årets ferieuker tas ut med telledato fra 31. juli og bakover i fem uker. Dette har en praktisk-logisk forklaring: Lærernes ar-

36 LEKTORBLADET 3 2025

beidstid følger elevenes skoleår, og det er simpelthen ikke arbeidsoppgaver å utføre på skolen når alle andre har ferie.

Undervisningspersonale kan dermed ikke kreve arbeidsoppgaver i sommerferien, slik det er mulig å gjøre i yrker som har arbeidsoppgaver som skal gjennomføres i løpet av sommeren ØKT FERIEPENGEGRUNNLAG

Fordi tariffavtalene gir undervisningspersonalet fem ekstra feriedager, beregnes det også mer feriepenger. For mange andre ansatte bruker man ferielovens feriepengegrunnlag på 10,2 prosent av fjorårets inntekt, men for undervisningspersonalet skal det regnes av 12 prosent. For arbeidstakere over 60 år, som har enda en uke ferie, beregnes feriepengegrunnlaget ut fra 14,3 prosent av inntekten fra året før.

FERIEPENGER OGSÅ FOR SYKELØNN OG LØNNET PERMISJON

Alle offentlig ansatte har rett til full lønn under sykdom og foreldrepermisjon og får feriepenger av dette. Dette gjelder også ved graderte sykmeldinger i kommunal sektor. Ettersom hovedtariffavtalene gir rett til full lønn under sykdom, vil også de som har graderte sykmeldinger, få fulle feriepenger.

FERIEPENGER VED OPPSIGELSE ELLER PENSJON

Både ved oppsigelse av et arbeidsforhold og ved overgang til pensjon utbetales vanligvis opptjente feriepenger for året før i forbindelse med sluttoppgjøret. Et senere utbetalingstidspunkt må avtales med arbeidsgiveren.

UTBETALING AV FERIEPENGER – JUNIAVREGNINGEN

Unntak fra ferielovens bestemmelse om

Ferie kan gjøres rimelig, men de aller fleste trenger en månedlig utbetaling også i ferien for å få det til å gå rundt.

at feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, er kan avtales i en tariffavtale. For kommunal og fylkeskommunal sektor er dette fraveket i hovedtariffavtalen. For undervisningspersonell som plikter å avvikle sin ferie i juli, og som har fullt opptjente feriepenger, får det i praksis ingen betydning om ferielovens eller hovedtariffavtalens utbetalingsregel følges.

Av praktiske årsaker gjøres feriepengeavregningen for kommunal sektor i juni. Etter denne avregningen (juniavregningen) vil arbeidstakeren få utbetalt vanlig lønn i juni pluss de feriepengene som overstiger den lønnen arbeidstakeren ville tjent i feriepengeperioden, kalt feriepengetillegget. I sum kan beløpet utgjøre en del mer enn vanlig lønn, noe som igjen ofte fører til den misforståelsen at alt av feriepenger utbetales i juni. Det stemmer ikke, resten av feriepengene blir utbetalt mens ferien avvikles i juli.

NYUTDANNEDE KAN FÅ LØNN ISTEDENFOR FERIEPENGER

Det er egne regler for feriepenger for lærere i første yrkesår. For (fylkes)kommunalt

ansatte, har hovedtariffavtalen regler om full lønn i ferietiden når du er nyansatt.

Dette betyr at dersom feriepengegrunnlaget fra fjorårets ekstrajobb ved siden av studiene er mindre enn din månedslønn, har du krav på vanlig månedslønn.

Dette er på vilkår av at ansettelsen må vare i minst 12 måneder, altså en kontrakt for ett år. Og det må være første gang du jobber i skoleverket etter ferdig lærerutdanning. I Oslo kommune er vilkåret at du er i din førstegangs ansettelse i en månedslønnet stilling. I tillegg må du være ansatt for minst ett år i grunnskolen eller minst et skolehalvår i videregående skole.

MEN IKKE ALLTID

Det kan imidlertid skape krøll om du har jobbet i skolen parallelt med studiene dine. En del lektorstudenter har tatt vikartimer og fått en ubehagelig overraskelse som nyutdannet. Du kan risikere å ha «brukt opp» den tariffestede retten til lønn i ferietiden istedenfor feriepenger mens du var student. Dette er nemlig en engangsrettighet. Noen nyansatte lektorer kan derfor gå sin første ferie i møte

uten lønn og med veldig lite feriepenger.

Denne retten til full lønn i stedet for feriepenger gjelder kun nyutdannede.

Andre ansatte som av ulike årsaker ikke har fullt opptjente feriepenger, kan altså ikke påberope seg denne retten.

VÅRE ERFARINGER:

I den senere tid har vi hatt et par tilfeller hvor medlemmet ikke har fått full lønn i stedet for feriepenger i juni/juli det første året som lektor etter endt utdanning. Begrunnelsen til arbeidsgiveren er at denne retten ble «brukt opp» da vedkommende jobbet deltid som student. Dette vil jo få uheldige følger for en som da har jobbet deltid ved siden av studiene og hvor lønnen utbetalt i ferien i stedet for feriepengene ikke utgjør det store beløpet. Det er positivt at arbeidsgivere betaler disse studentene adjunktlønn, men dette godet må altså veies opp mot det man risikerer å tape ved neste sommerferie. Det vil si muligheten til å få utbetalt full lønn som lektor i stedet for feriepenger beregnet på en deltidsstilling som adjunkt.

LEKTORBLADET 3 2025

37

Lektorquiz QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hva heter den nye biskopen i Oslo?

2. Hvordan offentliggjøres det at en

15. Ved hvilket stortingsvalg ble ordningen med

3. Hva betyr det latinske ordet Conclave?

4. Når er tulipansesongen i norske

16. Hva er Polka, Senga Sengana og Korona?

17. Hvilke krav gjelder for en ledsager til

5. Hva kaller vi de matematiske funksjonene

18. Hvilken internasjonal verdensstjerne besøkte

6. Hva er både navnet på hovedstaden i

19. Hva kalles ettervirkningene av fjorårets

7. Hva heter FN på nynorsk?

8. Hva er en såkalt promposal?

9. Hvilken verdenskjent klassisk roman

20. Hvem er dette?

ny pave er valgt?

blomsterbutikker?

sinus, cosinus, tangens, sekans, cosekans og cotangens med en felles betegnelse?

Seychellene, en roman av Knut Hamsun og fornavnet til 7211 nordmenn?

sperregrense innført? Det samme året ble skateboard igjen tillatt i Norge.

øvelseskjøring?

Norge i april på turneen "Hit me hard and soft"?

lønnsoppgjør som er med i lønnsrammen for året etter?

fra 1813 starter med setningen: It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife.

10. I hvilken tysk by holder fotballaget St. Pauli til?

11. Hva kalles figuren som representerer den franske republikken?

12. Til hvilke to land reiser flest nordmenn på ferie?

13. Hva er de olympiske distansene for en triatlon?

14. Hva ligger sperregrensen for tildeling av utjevningsmandater i stortingsvalg på i Norge?

1. Sunniva Gylver 2. Hvit røyk kommer ut av Det sixtinske kapell 3. «Med nøkkel» 4. Fra november til april 5. Trigonometriske funksjoner 6. Victoria 7. SN (Dei sameinte nasjonane) 8. Når man (gjerne på en spektakulær måte) spør om noen vil være ens date på skoleballet 9. Pride and Prejudice (Stolthet og fordom) av Jane Austen 10. Hamburg 11. Marianne 12. Sverige og Spania 13. 1500 m svømming, 40 km sykling og 10 km løp 14. 4 % 15. 1989 16. Ulike jordbærsorter 17. Man må være minst 25 år, ha hatt førerkort i sammenhengende siste 5 år og være i stand til å kjøre bil (ikke ruspåvirket e.l.) 18. Billie Eilish 19. Overheng 20. Peppa Gris

SVAR 38 LEKTORBLADET 3 2025

OPPSLAGSTAVLA Fylkesledere i Lektorlaget Etter vårens årsmøter er det klart for fem nye fylkesledere i Lektorlaget.

Ti fylkesledere er gjenvalgt.

Akershus Agder Buskerud Finnmark Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Troms Trøndelag Telemark Vestfold Vestland Østfold

Morten Trudeng Kristel Jensen Anne Grønlie NY Merete Kurrak Silje Lans Pedersen Stine Skarshaug Andreas R. Edvardsen NY David Løvbræk Otto Alsaker Prestmo NY Arne-Hugo Hansen NY Glenn Erik Tokle Lien NY Karin Winsnes Gullichsen Jon Olav Lindbekk Willem von Erpecom Lene Bogen

Send gjerne inn kronikker og debattinnlegg til Lektorbladet: post@lektorbladet.no

Anne Grønlie

Andreas R. Edvardsen

Otto Alsaker Prestmo

Arne-Hugo Hansen

Glenn Erik Tokle Lien

HVEM BLIR ÅRETS TILLITSVALGT? Lektorlaget oppretter fra i år tillitsvalgtprisen, og ønsker forslag til gode kandidater. Denne nye prisen har til formål å løfte frem og synliggjøre tillitsvalgte og arbeidet de gjør for Lektorlagets medlemmer.

Vi vil hedre dem som gjør en ekstraordinær innsats, som fortjener oppmerksomhet og honnør, og som kan være en inspirasjon for andre.

Fylkesstyrene har et ekstra ansvar for å komme med forslag, men alle medlemmer kan nominere kandidater. Man kan foreslå tillitsvalgte på alle nivåer.

Vinneren må ha vært medlem i Lektorlaget og vært i vervet i minst et år.

Kandidatene kan ha gjort en god innsats på ulike områder som for eksempel: • Arbeid for medlemmene lokalt • Gjennomføring av vanskelige lokale saker • Rekrutteringsarbeid • Politisk påvirkning • Synlighet i offentligheten • Organisasjonsbygging Nominasjoner rettes til Lektorlagets sekretariat på post@norsklektorlag.no innen 15. september 2025.

Vinneren kåres av sentralstyret, og prisen skal deles ut årlig.

LEKTORBLADET 3 2025

39

LEKTORBLADET

– NÅ OGSÅ PÅ NETT! Nå kan du lese og dele saker fra Lektorbladet på lektorbladet.no.

Meld dere gjerne på nyhetsbrevet, og få informasjon om når utgavene publiseres.

lektorbladet.no