Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no
Nr. 3 2025 | 24. årgang
Nye lønnstabeller
Det er nye garantilønnstabeller i KS og Oslo.
SIDE 6–7
Studentene håper på politisk flertall for å sikre utviklingen av studentstøtten ved å koble den til grunnbeløpet (G).
SIDE 10–13
Feriepenger på vei
Hva har du krav på, og hva må du passe opp for?
SIDE 36–37
Vi fikk en forsmak i 2021 da det såkalte fremtidsfaget ble lansert, og det ble foreslått at fellesfagene utenom norsk, matematikk og engelsk skulle bli valgfrie i videregående opplæring. Beslutninger om de store endringene ble utsatt, men det har hele tiden vært politisk vilje til å se på hele fag- og timestrukturen i videregående opplæring som en del av fullføringsreformen. Nå skal det tenkes nytt om struktur, det skal være både valgfrihet og fordypning, det skal fullføres, og det skal studieforberedes.
Utdanningsdirektoratet (Udir) har fått i oppdrag fra regjeringen å gå gjennom fag- og timefordelingen i videregående skole, og det skal være klart innen 2030.
uro hvis de opplever at det er en usikkerhet rundt faget de studerer. Elevene er pragmatiske, og veldig mange velger fag de tror de har best mulighet til å få gode karakterer i. Dersom fellesfag blir et valgbart programfag, kan vi anta at noen fag blir «vinnere» og andre trekker til seg færre elever. Det som er fleksibilitet for elevene, kan bli til uforutsigbarhet for lærerne.
«Seieren glapp for en ung deltaker som ikke klarte å regne ut 354 minus 265 med notisblokk og blyant.»
Så hva kan vi forvente fremover? Er det grunn til engstelse for lektorer med geografi i fagkretsen? Eller er det samfunnsfagene som endres? Slås fag sammen fordi «rammeverket skal ivareta nødvendig fleksibilitet»? Kuttes det i lovpålagt minimum timetall for å skaffe seg «et godt styringsverktøy»?
Dette er en seig materie å gjøre store endringer i. Ikke fordi man i skolen ikke er endringsvillig, men fordi alt henger sammen og en beslutning ett sted får konsekvenser et annet. Det er ikke gjort i en håndvending å opprette ny lærerutdanning i o-fag om noen skulle se for seg å gjenopplive dette faget.
Gitt rekrutteringsutfordringene inn i skolen trenger vi neppe å gjøre de unge mer usikre på om det er klokt å velge lærer- og lektorutdanning. Vi har studenter som er midt inne i et studieløp der de har satset på undervisningsfag som for eksempel religion eller fysikk. Det vil spre seg en stor
Det er helt sikkert mulig å gjøre kloke og gode justeringer i struktur, fag og timer i videregående opplæring, men det er også viktig å ta vare på det som faktisk fungerer i norsk skole. Udir skriver under Framtidas videregående skole at videregående skole ikke har endret seg siden 1990-tallet, og jeg tolker det slik at de synes det er et problem. Men stemmer det? Det kan være verdt å spørre seg om all utforskningen, reflekteringen og resonneringen gjennom hele skoleløpet etter fagfornyelsen, kan ha gått på bekostning av trening på grunnleggende ferdigheter, som for eksempel de fire elementære regneartene. I finalen av en populær norsk realityserie glapp seieren for en ung deltaker som ikke klarte å regne ut 354 minus 265 med notisblokk og blyant. Kanskje var det stress, lite søvn og adrenalin, men selv med penn og papir og god tid, ville det seg ikke. Deltakeren som vant, gikk på skolen før både Reform 97 og Kunnskapsløftet. Han tok det i hodet. Det er også en ferdighet som er grei å ha i 2030.
Inger Johanne Rein REDAKTØR
Tidsskrift for fag og utdanning
Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X
Trykk: Aksell AS
Design og sats: Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland
Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no
Årsabonnement: kr 350,–
Annonser: post@lektorbladet.no
Korrektur: NTB Arkitekst
Forsidefoto: Thomas Eckhoff
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 15. mai 2025.
Neste utgivelse: 4/2025 kommer ut 11. august. Materiellfrist er 12. juni.
MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag
Lektorstudentene har valgt nye ledere: Anne Aurora Ekeland Bjørkly er ny leder nasjonalt, Frida Bostrøm er nestleder.
SIDE 30–31
Det jobbes for at det skal bli politisk flertall 22. mai for å koble studiestøtten til grunnbeløpet (G).
SIDE 10–13
STUDIETUR
«Alle fikk oppleve hvordan det er å gå på en videregående skole i Frankrike, og for lærerne var det en liten tidsreise tilbake til en enklere tid.»
CAMILLA SKARESTAD, SIDE 20
2 Leder
4 Vil endre videregående skole
5 Nærmer seg avklaring i Østfold
5 Utvidelse av fysisk inngripen
6 Lønnsoppgjøret i Oslo
7 Lønnsoppgjøret i KS
8 Lønnsoppgjøret i staten
10 Vil koble studiestøtten til G
14 Fortsatt dårlig lektorrekruttering
16 Digitale ferdigheter i skolen
19 Ingen oppsigelser i Innlandet
20 Ici, c’est ne pas Versaille
Camilla Skarestad
24 Elevbesøk Norge-Frankrike
25 Økonomi og skoletur
16 Forsinkede studiepoenger
INFORMASJON FRA LEKTORLAGET
28 Leder har ordet
29 Akademikerne vokser
30 Lektorstudentene har valgt nye ledere
32 Lektorlaget i Holmenkollstafetten
33 Vanskelig å velge yrke
35 cand.smile.
36 Juridisk talt
38 Lektorquiz
39 Oppslagstavla
Lønnsoppgjøret på fikk en ramme på 4,4 prosent både i stat og kommuner.
I i Oslo kommune og KS er det nye minstelønnstabeller. I staten skal det forhandles lokalt.
SIDE 6-9
Fag og timefordeling i videregående skole skal ha en totalgjennomgang som et ledd i fullføringsreformen innen 2030.
Sist gang det var bevegelse i denne saken var i 2021 da regjeringen la fram et forslag om omfattende kutt i fellesfagene. Matematikk, norsk og engelsk skulle fortsatt bestå, mens de andre fellesfagene skulle være valgfrie. Det ble også lansert et nytt «fremtidsfag», som raskt ble trukket. Det ble den gangen enighet om en gjennomgang av fag- og timefordeling, men den faktiske oppfølgingen har latt vente på seg.
Nå er prosess akkurat startet for å se på fagene i videregående opplæring, og hva kan vi forvente fremover?
– Vi er tidlig i prosessen, men målsetningen til regjeringen er at vi skal ha fått på plass en helt ny videregående opplæring i 2030, forteller nestleder Olav Myklebust. 14. mai møtte han og tre andre representanter fra Lektorlaget, Utdanningsdirektoratet for å komme med innspill.
ALT ER I SPILL
Det som er i spill, er alle de studieforberedende programmene. I tillegg skal det ses på fellesfagene på yrkesfag.
Alt er nå oppe til vurdering: Blir noen fag borte, slått sammen, kommer det nye fag, eller forsvinner programområdene? Hva skjer med fellesfagene? Blir det større fleksi-
bilitet, mer lokalt handlingsrom, og får man til både større valgfrihet og mer dybde?
LEKTORLAGET ER PÅ VAKT
For Lektorlaget er det vesentlig at det også fra 2030 blir en sammenheng mellom omfanget av faget, gitt i minstetimetallet, og læreplanen.
– I 2021 signaliserte vi til Stortinget at vi var positive til en gjennomgang av fag- og timefordelingen, men vi ønsker ikke drastiske kutt i fellesfagene. Vi er også opptatt av at relevans-begrepet må tolkes bredt, sier fagsjef i Lektorlaget, Wenche Bakkebråten Rasen, og legger til at det er et viktig premiss at dannelse må inkluderes i begrepet, ikke bare kortsiktig nyttetenkning inn mot yrkeslivet.
Det er Utdanningsdirektoratet som har fått i oppdrag å starte arbeidet med ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring.
NIFU har fått i oppdrag å innhente kunnskap om videregående opplæring og levere en sluttrapport i slutten av 2027. Forskerne har også stilt opp tre dilemmaer de vil se på:
• Obligatoriske fellesfag opp mot elevens valgfrihet
• Høy grad av gjennomføring opp mot best mulig studieforberedt
• Stabilitet og fordypning i fag opp mot bredde, relevans og nye tilpasninger og behov i samfunns- og arbeidsliv
Målsetningen til regjeringen er at vi skal ha fått på plass en helt ny videregående opplæring i 2030.
OLAV MYKLEBUST
FRA DIALOGKONFERANSEN
14. MAI: Her møtte Lektorlaget representanter frå Utdanningsdirektoratet (Udir) og kom med sine innspill til nytt rammeverk for innhold og struktur for studieforberedende. Fra venstre: Olav Myklebust, Øystein Hageberg, Bjørg Rafoss Tronsli (Udir), Erlend Granerud (Udir), Siv Paus Brovold og Dagne Nordli.
Østfold fylkeskommune la opp til en reduksjon på over 100 årsverk til neste skoleår. I midten av mai ligger det an til færre enn ti blir overtallige.
IØstfold ble det tidligere i år varslet en kraftig reduksjon i antall lærere og lektorer på de videregående skolene fra høsten 2025. Status 15. mai er at færre enn ti blir overtallige når vårens omstillingsprosess er over før sommeren.
– Behovet for oppsigelser blir heldigvis betydelig mindre enn vi fryktet tidligere i år, forteller hovedtillitsvalgt i Østfold Lektorlag, Trine Lise Gressløs. Hun deltar i møtene med fylkeskommunen, og sier at det fortsatt er uavklart hvilke skoler som vil få overtallige ansatte.
Flere er innplassert på nye skoler, og må forberede seg på å jobbe på andre skoler enn de gjør i dag. Men de aller fleste østfoldlærerne skal fortsette i samme jobben og samme skole som inneværende skoleår. Fylkeskommunen dekker inn kuttbehovet ved å spare inn rundt 70 midlertidige stillinger, og det resterende behovet dekkes inn gjennom naturlig avgang og stillinger som ikke blir erstattet.
Trine Lise Gressløs er oppgitt en lang prosess med stor usikkerhet for ansatte.
– Det har vært unødvendig mye støy for lite. Tidligere har det blitt sagt at man ikke klarer å unngå oppsigelser, men at antallet har vært usikkert. Det har skapt stor usikkerhet og vært krevende, sier Gressløs.
Innplasseringsprosessen går frem til 10. juni. Fast ansatte som på dette tidspunktet har status som overtallige, skal starte neste skoleår på den skolen de er ansatt på i dag. De vil få en avklaring på sitt ansettelsesforhold i løpet av høsten.
BEKYMRET FOR UNGE LEKTORER
– Jeg er bekymret for at Østfoldskolen mister mange unge og flinke lektorer som har vært ansatt i midlertidige stillinger, og som kanskje forsvinner fra skolen for godt. Jeg er også bekymret for arbeidspresset da det er betydelige reduksjon i antall lærerstillinger, men økning i elevtallet, avslutter Gressløs.
Fra høsten kan ansatte i skolen gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep.
■ – Lektorlaget har støttet forslaget som omfatter både fysisk og psykisk krenking. Det tar på alvor opplæringslovens bestemmelser om skolemiljø: at alle elever har krav på et trygt og godt skolemiljø, og at læreren har en plikt til å gripe inn når elever krenker hverandre, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget. Reglene om fysisk inngripen ble endret også i 2024. Da fikk ansatte mulighet til å gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom.
BESKYTTE FELLESSKAPET
De nye reglene tillater å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk, eller at de vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Eksempler er truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming.
– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, trives og lærer. Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
En lærer kan for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit. Dette har opplæringsloven ikke åpnet for tidligere.
– Forslaget hjelper lærerne med å ivareta hele elevgruppen, ved at læreren vil kunne stoppe verbal, utagerende atferd fra enkeltelever. Dette er omsorg for hele gruppen, men også for den enkelte eleven som utagerer, understreker Nyhuus.
SISTE UTVEI
Å gripe inn fysisk skal være siste utvei, etter at øvrige virkemidler for å løse situasjoner er forsøkt.
– Ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig viktig at skolene jobber forebyggende for å hindre at slike hendelser oppstår, sier Nordtun.
Lektorer i Oslo kommune har i lønnsoppgjøret fått en ramme på 4,4 prosent. Dette er på linje med frontfaget.
For lektorene som jobber i Oslo kommune, betyr det et sentralt tillegg fra 1. mai 2025 på mellom 22 800 og 27 800 kroner.
Tillegget på lønnstabellen utgjør en økning på 3,62 prosent. Differansen mellom 3,62 og 4,4 prosent er overheng og glidning. Overheng er lønnsøkningen man forhandlet fram ett år, som tas av lønnsbudsjettet året etter. Virkningsdato for lønnsøkningen er 1. mai.
Prisveksten for 2025 forventes å ligge på 2,7 prosent. Dersom den holder seg rundt dette, betyr det at alle lektorene får en reallønnsvekst.
I et mellomoppgjør forhandles det bare om økonomi. Økte partsrettigheter for Lektorlaget var derfor ikke tema i årets oppgjør.
LØNN OSLO
Lektor med opprykk
Lektorer i Oslo kommune får et sentralt lønnstillegg på mellom 22 800 og 27 800 kroner i 2025.
Røsvoll
Foto: Akademikerne
– Vi er tilfredse med et resultat som gjør at våre medlemmer får reallønnsvekst, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.
Akademikerne kom til enighet med KS i årets lønnsoppgjør uten at man gikk til mekling. Lektorer med 0–4 års ansiennitet får et tillegg på 15 200 kroner. Lektorer med ansiennitet på seks år eller mer får 20 400 eller 21 200 ekstra i lønn som hhv. lektor og lektor med tillegg. Den totale kostnadsrammen for lønnsoppgjøret ligger på 4,4 prosent, det samme som frontfaget.
VIL HA LOKALE, KOLLEKTIVE FORHANDLINGER
I årets mellomoppgjør har partene bare forhandlet økonomi.
– Nå jobber vi fremover mot hovedoppgjøret neste år og et lønnssystemskifte for lektorene. Med lokale, kollektive forhandlinger kan hver enkelt kommune bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere de lektorene de trenger. Og lektorene kan få lønn etter utdanning, kompetanse, innsats og ansvar, sier Tonje Leborg. Akademikernes øvrige medlem-
mer i KS-området, omkring 23 000 høyt utdannede, har lokale, kollektive forhandlinger på sine arbeidsplasser i etterkant av det sentrale oppgjøret. – Vi forventer frie forhandlinger og at kommunene bruker lønnsoppgjøret for å beholde og rekruttere kompetente ansatte som skal levere trygge og gode tjenester til oss som innbyggere, sier Leborg.
KS PER 1. MAI 2025
Lektor Lektor med tillegg
Vi forventer frie forhandlinger og at kommunene bruker lønnsoppgjøret for å beholde og rekruttere kompetente ansatte.
TONJE LEBORG
Overheng
Overhenget i kommunene ble av TBU beregnet til 2,1 prosent, mens undervisningsansatte hadde et overheng på 2,2 prosent.
Lønnsøkning har ofte virkning fra 1. mai eller en senere dato. Differansen i økt lønn i åtte måneder til tolv måneder året etter er overhenget. Fjorårets tillegg er derfor en del av rammen i lønnsoppgjøret året etter, altså penger som allerede er gitt i lønnsvekst.
Glidning
Glidningen ble av TBU beregnet til 0,8 prosent i 2024. Dette er lønnstilleggene utenom de sentrale oppgjørene, og det kan være ansiennitetsopprykk, ny lønn i ny stilling og så videre.
Inflasjon
Dersom prisveksten er lavere enn lønnsveksten, får man reallønnsvekst. Per i dag antar man at prisveksten blir på 2,7 prosent, men dette har man ikke endelig fasit på før i 2026.
Den økonomiske rammen på 4,4 prosent skal fordeles ute i de enkelte virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger.
Vi er fornøyd med at den økonomiske rammen gir rom for reallønnsvekst. Nå er det de lokale partene som i fellesskap skal forhandle om fordelingen av lønnsmidlene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.
Akademikerne kom til enighet om en økonomisk ramme for oppgjøret på 4,4 prosent. Fordelingen av alle lønnsmidlene skjer ute i de enkelte virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger. Advokat Marianne Lindmark Pedersen har deltatt i Akademiker stats forhandlingsdelegasjon på vegne av Lektorlaget.
– Vi er fornøyd med at vi får alle midler lagt ut til lokale lønnsforhandlinger, spesielt i UH-sektoren, hvor det kuttes ned, er det viktig å kunne bruke lønn som et middel for å beholde kritisk kompetanse, sier hun.
INNEN 31. OKTOBER
Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av i overkant av 45 000 høyt utdannede.
Akademikerne har siden 2016 hatt kun lokale, kollektive forhandlinger i staten.
Nå skal de lokale partene forhandle om fordelingen av 3,3 prosent per 1. mai. Forhandlingene skal være ferdig innen 31. oktober 2025.
BRUDD LO OG YS
Det ble brudd i kommuneoppgjøret for LO og YS. Meklingsfrist er 27. mai.
■ Både LO Kommune og YS Kommune brøt forhandlingene i lønnsoppgjøret for kommuneansatte. De ønsker en lavtlønnsprofil på oppgjøret.
– Vi er skuffet over at vi ikke greide å nå fram til enighet. Vårt krav var at hele laget av ansatte skal få økt kjøpekraft, og at de med minst må få mest. Dette var det ikke mulig å få til i forhandlingene med KS, uttalte Mette Nord, som er
leder av Fagforbundet og LO Kommune i en kommentar etter bruddet.
Unio og Akademikerne har kommet til enighet med KS om en ramme på 4,4 prosent årslønnsvekst, det samme som LO og NHO ble enige om i frontfaget. Oppgjøret med LO Kommune og YS Kommune gikk til mekling hos Riksmekleren 6. mai. Kommer de ikke til enighet, kan det bli streik fra 27. mai.
PARTENE VED OPPSTART AV FORHANDLINGENE. Tre
kom til enighet, én har gått i mekling. Fra venstre: Jens B. Jahren (YS), Kari Tønnessen Nordli (Akademikerne), Elisabeth Steen (LO) og Steinar A. Sæther (Unio).
Foto: Marianne Lindmark Pedersen
LO brøt forhandlingene med staten. Mener tilbudet er en provokasjon.
■ – Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.
De tre andre hovedsammenslutningene er enige med staten. Både Unio og Akademikerne har sagt ja til avtaler der 100 prosent av lønnstilleggene skal gis som lokale tillegg. YS har takket ja til en avtale der 25 prosent av potten gis som et sentralt tillegg og 75 prosent går til lokale forhandlinger. Staten vil at LO skal inn på samme avtale.
LO Stat ønsker at hele potten skal gis som sentrale kronetillegg. Nå blir det mekling, med frist ved midnatt 27. mai.
Dette er etterdønninger etter streiken i fjor. Den gangen ville staten at alle fire hovedorganisasjonene skulle ha én felles avtale i stedet for to ulike. De foreslo en felles avtale hvor 25 prosent skulle forhandles sentralt og 75 prosent lokalt. Dette ble avvist av Unio og Akademikerne, som gikk til streik for å beholde sin egen avtale, der all lønn skal forhandles lokalt.
YS og LO sa først ja til 25–75-avtalen, men medlemmene i LO stemte ned forslaget. Dermed måtte også LO ut i streik.
Vi er fornøyd med at vi får alle midler lagt ut til lokale lønnsforhandlinger, spesielt i UH-sektoren, hvor det kuttes ned, er det viktig å kunne bruke lønn som et middel for å beholde kritisk kompetanse.
ADVOKAT MARIANNE LINDMARK PEDERSEN. LEKTORLAGET
Rikslønnsnemnda ga støtte til Unio og Akademikerne, som fikk beholde sin avtale, mens LO måtte gå med på 25–75-avtalen, som YS allerede hadde sagt ja til.
I år har staten godtatt to ulike avtaler i staten. Unio og Akademikerne fortsetter med sin avtale, hvor 100 prosent er lokalt. De krever samme fordeling i avtalen til LO og YS som i fjor, 25 prosent sentralt og 75 prosent lokalt. Og det er dette LO nå protesterer mot. YS har allerede sagt ja.
For avtalene til Akademikerne og Unio ble det 2,2 prosent lønnstillegg, etter at glidning og overheng er trukket fra ramma på 4,4 prosent.
Nå kan det være politisk flertall på Stortinget for å knytte studiestøtten til G. Lektorstudentene og de andre studentene i Akademikerne ber politikerne stemme for å koble studiestøtten til grunnbeløpet.
Studenter i Norge får stadig dårligere råd. Dette blir spesielt tydelig når en sammenligner studiestøtten mot utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden (G). Dette studieåret får studenter 1,22 G i studiestøtte. I 2002/2003 var den på 1,48 G. Grunnbeløpet i folketrygden (G) brukes som grunnlag for regulering eller indeksering av løpende trygdeytelser som pensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
Da folketrygden ble opprettet i 1967 ble G satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig med virkning fra 1. mai. I 2024 ble G satt til 124 028 kroner.
Stortinget har vedtatt retningslinjer for reguleringen, og at beløpet skal ha samme utvikling som lønnsutviklingen slik at de som mottar ytelser koblet til G ikke taper kjøpekraft.
Tannlegeforeningen, Emine Shariff
Psykologforeningen, Ivar Sletten
Naturviterne, Marie Rimstad
Veterinærforeningen, Andrine Solberg Killi
Samfunnsøkonomene, Olaus Oserud Bentzen
22. mai skal politikerne stemme over om studentøkonomien skal sikres årlig ved å kobles til grunnbeløpet.
Iapril fremmet SV et forslag til Stortinget om å binde studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) i statsbudsjettet for 2026. Dette skal sikre at studentøkonomien ligger på et nivå som følger lønns- og prisveksten i resten av samfunnet. Da vil studiestøtten reguleres årlig på linje med andre ytelser.
Etter at de politiske partiene har gjennomført sine landsmøter denne våren, ligger det an til et flertall for å knytte studiestøtten til G. Det er imidlertid ingenting som er sikkert, og avgjørel-
Fra 2004 til 2024 har studentene tapt 20 prosent kjøpekraft.
sen faller sannsynligvis etter stortingsbehandling 22. mai.
SV-FORSLAG
Det er SV-politikerne Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie som fremmet forslaget som skal opp til behandling. De mener at det ikke burde være nødvendig å måtte forhandle inn stadige økninger for å dekke opp for økte matvarepriser og dyrere husleier for studenter.
– Blir studiestøtten knyttet til G, vil studen-
«På sikt burde studiestøtten økes til 1,5G, men å binde studiestøtten til G er et stort steg i riktig retning!»
#studentkravet.
Det er Stortinget som bestemmer hvor mye studiestøtte studenter skal ha anledning til å motta gjennom statens lånekasse for utdanning. Vi mener at studiestøtten skal knyttes til folketrygdens grunnbeløp (G) og justeres årlig i tråd med den. I dag må studentene kjempe hvert år for at studiestøtten skal holde tritt med den generelle prisstigningen i samfunnet. Det vi har opplevd er nettopp at manglende justeringer over tid har medført et større etterslep som nå må tas igjen. (NSO)
tene være sikret kjøpekraft fra statsbudsjett til statsbudsjett, skriver de i forslaget. SV mener alle må sikres like muligheter til høyere utdanning, uavhengig om du har kapitalsterke foreldre eller ikke, heter det i forslaget.
STØTTE
Akademikerne har også presset på nå før stortingsbehandlingen og aktivisert alle studentorganisasjonene til sine foreninger. Studentorganisasjonen NSO har også lagt press på politikerne for å få forslaget gjennom.
Anne Aurora Ekeland Bjørkly, nyvalgt leder for Lektorstudentene, deltar i den politiske kampanjen til Akademikerne. Hun mener studentene fortjener større grad av forutsigbarhet og kjøpekraft
- Når man skal bli lektor, og da særlig når man er i praksis, er det vanskelig eller umulig å kombinere jobb og studier. Derfor trenger vi en studiestøtte man kan leve av, sier hun.
Bjørkly mener studiestøtten ikke burde være en post man krangler om hvert år.
- Det er ingen som ønsker at studenter skal ha dårlig råd, men dagens studiestøtte er ikke høy nok til at studenter klarer å studere uten å jobbe. På sikt burde studiestøtten økes til 1,5G, men å binde studiestøtten til G er et stort steg i riktig retning! avslutter hun.
Rapporten «Studiestøttens kjøpekraft» utført av Samfunnsøkonomisk Analyse (2024) på oppdrag fra Akademikerne, viste at studentene har tapt 20 prosent av kjøpekraften på 20 år. Det skaper større økonomiske forskjeller i samfunnet. Ni av ti studenter sier de må jobbe ved siden av studiene, og mange så mye at det går ut over læring og studieprogresjon. Særlig går dette utover studenter med lavere sosioøkonomisk bakgrunn.
Akademikerne går inn for at studiestøtten må heves til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og ber om en forpliktende opptrappingsplan for å nå dette målet.
Arbeiderpartiet går inn for å prisjustere studiestøtten
Flere partier vil øke støtten til studentene, og flere vil knytte studiestøtten til G. På landsmøtet til Arbeiderpartiet i april gikk partiet for første gang inn for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Dermed ligger det an til at saken kan få flertall på Stortinget. Dette satte i gang en politisk kampanje for å få saken vedtatt i inneværende stortingsperiode. 22. mai blir det klart om saken får flertall eller ikke.
Søkjartala til dei femårige lærar- og lektorutdanningane
går litt opp samanlikna med fjoråret, men det er lite å juble for.
Grunnskulelærarutdanningane har solid vekst i søkjartala frå fjoråret, men eigentleg er søkjartala berre tilbake på 2023-nivået. Og den gongen vart søkjartala omtalte som «krise for lærarutdanningane» og «dårlegaste søkjartala i manns minne».
I år har nesten 3200 grunnskulelærar som sitt førsteval, ein auke på nesten 15 prosent. Det er likevel langt lågare enn søkjartala til GLU 1–7 og 5–10 i perioden frå 2015 til 2022.
For grunnskulelærar 1–7 (GLU 1–7) er det ein total nedgang på 37 prosent mellom 2015 og 2024. For GLU 5–10 er det ein moderat auke i søkjarar i år, men dei siste tre åra har det vore færre søkjarar enn det er planlagde studieplassar.
Talet på søkjarar til lektorut-
Førstevalssøkjarar til dei femårige lærar- og lektorutdanningane
danningane går framleis nedover, og har hatt ein nedgang kvart år sidan toppåret 2018. Lektorutdanningane ser ut til å
Uteksaminerte lærarar og lektorar per år
Barnehagelærar
Allmennlærar
ha stabilisert seg rundt botnnivået i 2023, etter eit fall i førstevalssøkjarar på 48 prosent mellom 2018 og 2023.
Fram til 1. juli står søkjarane fritt til å omprioritere vala sine. 20. juli får dei svar på kvar dei har kome inn.
Praktisk pedagogisk utdanning (PPU), den eittårige vegen for å bli kvalifisert som lærar eller lektor, er ikkje ein del av statistikken som vert presentert kvar vår.
■ Årsaka til dette er at opptak til PPU vert gjort utanfor Samordna opptak. Dei ulike studiestadene har også ulike fristar.
Når medieoppslaga om manglande rekruttering til læraryrket vert slått stort opp kvar vår, er det med andre ord ein stor del som manglar.
Dersom vi ser vekk frå studentane som utdannar seg til barnehagelærar, utgjorde i fjor PPU-studentane 30 prosent av totalen av uteksaminerte lærarar og lek-
DEI TI LEKTORSTUDIA MED FLEST SØKJARAR PER STUDIEPLASS
Studiestad
NTNU
Universitetet i Agder
Høgskulen på Vestlandet
Universitetet i Agder
Norges idrettshøgskole
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
NTNU
Studieprogram
Lektor i kroppsøving og idrettsfag
Lektor, historie i første studieår
Lektor, 1–13 kroppsøving og idrettsfag
Lektor, idrett i første studieår
Lektor, 1–13 kroppsøving og idrettsfag
Lektor, sosiologi
Lektor, historie
Lektor, historie
Lektor, samfunnsfag
Lektor, historie
DEI TI LEKTORSTUDIA MED FÆRRAST SØKJARAR PER STUDIEPLASS
Studiestad
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo
Universitetet i Agder
Universitetet i Agder
Universitetet i Innlandet
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
NTNU
Universitetet i Bergen
MF vitenskapelig høyskole
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo
Studieprogram
Lektor, fysikk
Lektor, kjemi
Lektor, framandspråk første studieår
Lektor, matematikk første studieår
Lektor, språkfag
Lektor, geofag
Lektor, realfag
Lektor, geografi
Lektor, religionsvitskap
Lektor, 8.–13.trinn, religion og samfunnsfag
Lektor, 8.–13. trinn, matematikk
Lektor, 8.–13. trinn, norsk
ein del av statistikken
torar. Tilsvarande hadde 42 prosent av dei uteksaminerte lærarutdanna i 2020 tatt PPU.
Trass i dette er det svært lite politisk merksemd om dette studietilbodet.
Allmenne fag
Estetiske fag
Yrkesfag
Uteks. på
Leiar i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus, meiner yrket får betre rammer dersom regjeringa vil snu den negative søkjartrenden.
– Lærarar og lektorar må få gode rammevilkår for å utøve yrket sitt. På den måten vil elevane også merke at skulen er ein god arbeidsplass, og læraryrket vil vere meir attraktivt, seier Nyhuus.
Nyhuus har ikkje tru på at løysinga ligg i å senke krava for opptak av studentar eller korte ned på utdanningane.
– For å auke rekrutteringa til læraryrket må politikarane sjå på skulen som arbeidsplass og legge ansvaret på arbeidsgjevarane, ikkje tru at løysinga på rekrutteringssvikten er å senke kvaliteten på lektor- og lærarutdanningane, seier Nyhuus.
■ Søkjartala til PPU vert ikkje samla inn før til hausten, men eit par stikkprøver viser at PPU er svært populært blant førstevalssøkjarane.
UNIVERSITETET I OSLO
Denne hausten er det ein auke i søkjartala til PPU frå i fjor, 638 førstevalssøkjarar til PPU heiltid.
UNIVERSITETET I STAVANGER
Søkjarar til grunnskulelærarutdanningane har auka ved Universitetet i Stavanger, men det er fleire søkjarar per studieplass til PPU enn til dei femårige lærar- og lektorutdanningane.
GLU 1–7 1918 søkjarar til 1492 studieplassar (1,3 per plass)
GLU 5–10 1260 søkjarar til 1509 studieplassar (0,8 per plass)
Lektor 1415 søkjarar til 1097 studieplassar (1,3 per plass)
PPU 410 søkjarar til 115 studieplassar (3,5 per plass)
I snart 20 år har digitale ferdigheter vært én av fem grunnleggende ferdigheter. Nå foreslår regjeringen å fjerne dette for 1.–4. trinn.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ber Utdanningsdirektoratet vurdere konsekvensene av å ta bort digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene for de yngste elevene.
– Det har vært stilt altfor få kritiske spørsmål ved digitaliseringen av norsk skole. Spesielt for de yngste elevene. Jeg mener det er på tide å trekke i bremsen. Vi må være føre var og tone ned bruken av digitale verktøy blant de aller yngste elevene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
I norsk skole har digitale ferdigheter vært definert som én av fem grunnleggende ferdigheter på alle nivå siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, i tillegg til lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter.
– Elevene må få konsentrere seg mest mulig om ferdighetene som er grunnleggende for all læring – lesing, skriving og regning. På de laveste trinnene må også elevene få tid til å bli trygge på skolen, på læreren og medelevene sine og få oppleve en aktiv skolehverdag – og få seg venner, sier Nordtun.
Direktoratet blir bedt om å foreslå tiltak for å oppnå en mer balansert bruk av digital teknologi på de laveste trinnene, med utgangspunkt i et føre-var-prinsipp. Som en del av dette skal de også foreslå konkrete endringer i læreplanverket for å fjerne digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet for 1.–4. trinn og vurdere konsekvensen av disse tiltakene. Utdanningsdirektoratet har frist for å vurdere dette til midten av mai i år.
NYE TEKNOLOGIER STILLER NYE KRAV
Det har gått ni år siden Stortinget vedtok de overordnede rammene for Fagfornyelsen med nye læreplaner for alle trinn. Disse årene har vært preget av rask teknologisk utvikling og
fremveksten av kunstig intelligens. Dette stiller nye krav til hva skolen lærer barn og unge om digital kompetanse og kritisk tenkning, men også om hvordan og når det er riktig å bruke digitale verktøy til læring og vurdering.
Vi må være føre var og tone ned bruken av digitale verktøy blant
de aller yngste elevene.
KUNNSKAPSMINISTER
KARI NESSA NORDTUN
– Lærerne kan fortsatt bruke digitale verktøy når det styrker læringen. Men jeg mener det er få gode argumenter for å bruke digitale verktøy i undervisningen med barn som er 5–6 år gamle, eller for at grunnleggende digitale ferdigheter skal være nødvendig så tidlig i skoleløpet. Så skal de barna som av ulike grunner trenger digitale læremidler eller hjelpemidler i undervisningen, selvfølgelig fortsatt få det, sier Nordtun.
Lektorlaget har tidligere etterlyst en konkretisering og en utvidet forståelse av hva som ligger i digital kompetanse som grunnleggende ferdighet.
– Jeg oppfatter ikke forslaget som et ja eller nei til bruk av digitale læremidler hos de minste, men at digitale ferdigheter ikke skal vektleg-
Fire av ti norske 9.-lassinger har så lav digital kompetanse at de har liten nytte av digital teknologi som en del av læringen i skolen.
■ Den internasjonale undersøkelsen ICILS kartlegger 14-åringers digitale kompetanse og evne til algoritmisk tenkning. Her måles ferdigheter som å bruke en datamaskin, beherske ulike programmer, finne informasjon på nett, være kritisk til informasjonen og formidle den på ulike måter.
Tallene fra 2023 viser en markant økning i elever på nivå 1 eller lavere på ti år, fra 2013, da undersøkelsen ble gjort sist gang på norske elever.
Fire av ti norske 9.-klassinger scorer på nivå 1 eller lavere i digital kompetanse. Elever på dette nivået vil kun klare å
Nivå 4
NORGE: 1 %
Nivå 3
NORGE: 18 %
Nivå 2
NORGE: 41 %
Nivå 1
NORGE: 26 %
Under nivå 1
NORGE: 14 %
bruke datamaskiner til å løse helt enkle oppgaver. I 2013 var det 24 prosent av elevene som lå på dette lave nivået, i 2023 er det økt til 40 prosent.
Da disse resultatene ble lagt frem i vinter, uttalte kunnskapsministeren at hun hadde forventet bedre resultater, særlig med tanke på at Norge er blant landene der elevene bruker digital teknologi mest i skolefagene.
I gjennomsnitt ligger imidlertid Norge over gjennomsnittet av de 34 landene som er med i undersøkelsen om digital kompetanse, og på gjennomsnittet i algoritmisk tenking.
• Elevene lager informasjonsprodukter som tar hensyn til målgruppe og kommunikasjonsformål.
• Elevene søker etter informasjon bevisst og kontrollert ut fra formål og målgruppe.
• Elevene har kontroll over formatering og layout av digitale produkter.
• Elevene kjenner til mulighetene for at informasjon er kommersiell eller subjektiv, samt til problematikk knyttet til eiendomsrett på internett.
• Elevene demonstrerer evnen til å arbeide selvstendig når de bruker datamaskiner som verktøy for informasjonsinnhenting og informasjonshåndtering.
• Elevene kan følge instruksjoner for å redigere og legge til innhold i informasjonsprodukter ved hjelp av standard programvare for produksjon.
• Elevene har nødvendige kunnskaper, ferdigheter og forståelse til at de på egen hånd kan søke etter og finne informasjon.
• Elevene demonstrerer kunnskap om og ferdigheter i å beskrive om informasjon er partisk, upresis eller ikke troverdig.
• Elevene viser en viss forståelse for det å beskytte tilgang til digital informasjon og konsekvenser om det skjer en ikke ønskelig tilgang.
• Elevene viser en viss kontroll når det gjelder utforming av digitale produkter og kan formatere tekst og bilder.
• Elevene lager enkle informasjonsprodukter som følger standard konvensjoner til design og oppsett.
• Elevene viser forståelse for strategier for beskyttelse av personopplysninger og erkjenner implikasjonene av at deres personlige informasjon er offentlig tilgjengelig.
• Elevene viser kjennskap til grunnleggende kommandoer for å få tilgang til filer og for å redigere eksisterende tekst og tekstens utseende ut fra gitt instruksjon.
• Elevene viser bredere kjennskap til vanlige kommandoer og et mer kritisk perspektiv ved tilegnelse og bruk av informasjon.
• Elevene behersker enkel innholdsskaping, som å legge inn tekst eller bilder i ferdige maler, og de er kjent med grunnleggende dokumentoppsett og formateringskonvensjoner.
• Elevene gjenkjenner sikkerhetsrisikoene knyttet til delt datamaskinbruk.
Beskrivelse av nivået ut fra aktuelle oppgaver i prøven er ikke mulig.
Norge
ICILS 2023 gjennomsnitt
Nivå 4
NORGE: 7 %
Nivå 3
NORGE: 23 %
Nivå 2
NORGE: 36 %
Nivå 1
NORGE: 23 %
Under nivå 1
NORGE: 11 %
• Elevene kan dekomponere komplekse problemer til mindre, håndterbare komponenter og anvende relevante algoritmer for å løse delproblemene, noe som bidrar til den overordnede problemløsningen.
• Elevene kan formulere og representere problemer på en strukturert måte, logisk analysere og organisere data for beregninger.
• Elevene kan sekvensere funksjoner for å behandle sensordata nøyaktig.
• Elevene forstår fordelene ved å bruke datasimuleringer for å generere data om virkelige systemer, og kan koble animerte simuleringer av bevegelser til dataplott.
• Elevene gjør selvstendige forsøk på å utvikle løsninger med effektiv kode.
• Elevenes blokkbaserte kodeløsninger oppfyller ønskede resultater med en moderat grad av effektivitet, samtidig som de minimerer feil for problemer med flere delmål.
• Elevene kan løse moderat komplekse problemer som krever kombinasjoner av kommandoer, som løkker, og betingelser innenfor løkker.
• Elevene demonstrerer evnen til å arbeide med et bredt spekter av strukturerte problemer.
• Elevene kan gjenkjenne og anvende ulike kombinasjoner av kommandoer og konsepter, ved bruk av sekvenser, betingelser og repetisjoner til å lage og løse problemer.
• Elevene bruker blokkbaserte kodeomgivelser for å etablere kontrollflyt og implementere repetisjon.
• Elevene utvikler kodeløsninger som består av flere trinn og benytter varierte kommandoer, for å oppnå flere mål med moderat presisjon og effektivitet.
• Elevene kan gjenkjenne logikken knyttet til grunnleggende konsepter som sekvensering, løkker og betinget logikk, og hvordan disse kan anvendes på problemer med avgrensede og eksplisitte parametere.
• Elevene kan identifisere mønstre og utvikle enkle algoritmer for å oppnå et lite antall eksplisitte mål.
• Elevene kan være avhengige av en tydelig visuell sammenheng mellom den utførte koden og de oppnådde resultatene for å vurdere nøyaktigheten og effektiviteten til sine løsninger.
Beskrivelse av nivået ut fra aktuelle oppgaver i prøven er ikke mulig.
ges like sterkt som de andre grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning, sier hun.
– Vi er opptatt av metodefrihet for lærere, og at bruk av digitale læringsressurser må være pedagogisk begrunnet, sier Helle Christin Nyhuus.
ELDRE ELEVER
Nyhuus sier at flere lektorer rapporterer om at mange elever mangler digitale ferdigheter høyere oppe i skolesystemet. Så til tross for økt bruk av digitale verktøy er elevenes digitale kompetanse innenfor eksempelvis dokumentbehandling blitt dårligere.
– Økt bruk av iPad i grunnskolen har bidratt
Vi trenger mer forskning på hvordan ulike digitale verktøy påvirker læring.
HELLE CHRISTIN NYHUUS
til at elever i mindre grad mestrer grunnleggende PC-ferdigheter. Det blir en utfordring når de kommer til videregående skole, hvor det nærmest er behov for et tverrfaglig introkurs i bruk av PC, forteller hun.
Når det gjelder digitaliserte verktøy, læremidler og utstyr som pedagogiske virkemidler, må en vise tillit til at lærere og lektorer som står i klasserommet hver dag, tar de riktige, pedagogisk funderte, valgene om hva som skal brukes.
– Vi trenger mer forskning på hvordan ulike digitale verktøy påvirker læring, og en tydeligere forståelse av hva digital kompetanse faktisk innebærer, sier Nyhuus.
Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Dombås
Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom
Innlandet har hatt mye uro rundt skolenedleggelse. Tross mye usikkerhet blant de ansatte, ser det nå ut til at ingen blir overtallige.
DDokka vgs
Skarnes vgs
et viser seg at vi har mindre overtallighet enn i et vanlig år. Det lå an til at totalt sju stillinger ville bli overtallige, men dette løste seg med pensjon eller overgang til annen stilling i fylkeskommunen, forteller Knut A.G. Hauge, fellestillitsvalgt for Akademikerne i Innlandet fylkeskommune. Per dato ser det ikke ut til at noen av dem kommer til å bli sagt opp.
– I begynnelsen av mai lå det ute mer enn 50 ledige undervisningsstillinger i Innlandet, så vi har egentlig motsatt problemstilling, forteller han.
Hauge forteller at man i løpet av prosessen har opplevd en såkalt brain drain.
– Ved en av de videregående skolene som ikke var med i den innledende utredningen, hevder rektor at de had-
de ansatte som sa opp da politikerne vedtok at også denne skolen skulle vurderes, forteller han. Dette selv om det ganske raskt var klart at denne skolen unngikk å bli rammet av kutt.
– Nettopp faren for oppsigelser var noe av grunnen til at denne prosessen ble kjørt raskt og brutalt og ikke over flere år, sier Hauge.
LANG VEI TIL STUDIESPES.
I Innlandet ble to skoler lagt ned og fire skolesteder avviklet til store protester, men Hauge peker på at det ikke er så helsvart som man kunne få inntrykk av. Dombås var i praksis allerede nedlagt. De to skolestedene i Solør ble ikke nedlagt, men flyttet, og aktiviteten ved Solør videregående skole ble samlet ved skolen i Våler. Det eneste som ble lagt ned, var studiespesialiserende på Flisa.
– Vi advarte politikerne mot å legge ned studiespesialiserende, for nå er det
I Innlandet ble det besluttet å legge ned to skoler og fire skolesteder i fylket.
Solør vgs avd. Sønsterud
Solør vgs avd. Flisa
en hel region som blir uten dette tilbudet. Elevene som ønsker dette tilbudet, må nå til Elverum eller Kongsvinger. Vi kan ikke ha en situasjon der studiespesialiserende blir for spesielt interesserte, mener Hauge.
PRIVATTILBUD
Det er krefter som ønsker å starte et privat studiespesialiserende tilbud på Flisa. Også Nordre Land kommune ønsker å opprette tilbud etter skolen som blir lagt ned på Dokka. Det mest konkrete skjer i Lom, der det er klart at det blir opprettet en privatistskole fra høsten av. Det har medført at så godt som alle ansatte har sagt opp i fylkeskommunen.
Det har vært en del støy rundt nedleggelsen av skolestedet i Lom, men ellers mener Hauge det nå er ganske rolig stemning blant ansatte i Innlandet fylkeskommune.
Chalon-sur-Saône
25 elever og to lærere ved Oslo Private Gymnasium dro på en ukes studietur til Frankrike i mars, og fikk en unik opplevelse av fransk kultur, mat og strømregninger.
TEKST: CAMILLA SKARESTAD, LEKTOR VED OPG
Av og til er det vanskelig å forstå de store forskjellene mellom Norge og Frankrike før man opplever dem selv. Og hva er vel mer sjokkerende enn å komme fra et land der strømprisene er så lave at du kan dusje i det uendelige, til et land hvor du faktisk må planlegge hvor lenge du skal bruke varmt vann?
Ja, i Frankrike lærte våre norske elever raskt at de ikke bare kunne stå i dusjen som om de var i Versailles, men heller måtte være litt mer bevisste på både dusjtiden og termostaten. Det ble en overraskende oppdagelse: Strømmen koster mer i Frankrike, og varmen er langt fra alltid like til stede – verken i huset, ute eller på skolen!
KJØLIG VÅR I BURGUND
Jeg hadde på forhånd advart dem om at selv om vi skulle til Frankrike, og at de fleste ungdommer da umiddelbart ser for seg lange, deilige strender og azurblått hav, ville de raskt oppleve at Burgund i mars er fjernt fra akkurat det, og at uansett hvor i Frankrike man er – selv på rivie-
raen – er temperaturen i de franske murhusene alltid lave.
Jeg hadde derfor i forkant av reisen anbefalt dem å ta med ullsokker, tøfler og pyjamas. Men, som alle vet, det er alltid lettere å ta råd på alvor etter at man selv har gjort seg erfaringer. De norske elevene fant fort ut at de hadde
Ja, i Frankrike lærte våre norske elever raskt at de ikke bare kunne stå i dusjen som om de var i Versailles.
undervurdert behovet for ekstra lag med klær –spesielt når de også oppdaget at ikke solen alltid skinner i Frankrike, og at temperaturen til og med kan krype ned til null – selv i mars.
Men det var jo ikke bare de kalde husene og de begrensede dusjtimene som preget turen – det var også en fantastisk mulighet til å oppleve Frankrike på nært hold. Fra en smakfull croissant på rådhuset i den pittoreske gamlebyen i Chalon ble både historie- og matkunnskapen utvidet gjennom de mange utfuktene til andre og større byer i regionen.
Gamle romerske teatre, spektakulære slott, vakre basilikaer, sennepsfabrikker og vingårder – alt i skjønn forening og som tidvis tok pusten fra selv den mest blaserte ungdommen som «har
sett alt». I tillegg hadde vi en mengde lærerike aktiviteter på programmet.
SKOLEKANTINA
De norske elevene fikk praktisere fransken sin, men også lære om bærekraftig matproduksjon og det lokale kjøkkenet. Både elevene og vi lærere fikk erfare hvordan skolekantiner i Frankrike fungerer. Matutvalget var veldig bra, og det var nok mange av de norske som syntes de franske er heldige som har muligheter for å spise en såpass variert og god lunsj hver dag.
Etter lunsj deltok vi i et møte med kantinepersonalet for å lære om matvaner, resirkulering og kantinesystemet i franske skoler. Elevene våre laget «norske» menyer på fransk, norsk og engelsk. Om noen uker skal kantinepersonalet prøve ut de ulike menyene og servere de som «vin-
Alle fikk oppleve hvordan det er å gå på en videregående skole i Frankrike, og for lærerne var det en liten tidsreise tilbake til en enklere tid.
CAMILLA SKARESTAD
ner», i skolens kantine. Det vil bli en uke med Norge i fokus. Vi avsluttet dagen med en debatt om matrelaterte temaer. Dette var en veldig lærerik dag der elevene virkelig fikk mer kunnskap om hvordan skolekantiner i Frankrike fungerer.
SNEGLER OG FROSKELÅR
Det er interessant å merke seg at de norske elevene, som kanskje på forhånd var skeptiske til at alt skulle være så «fransk» (inkludert mat), endte opp med å være modigere i møte med både froskelår, snegler og roquefort-ost enn de trodde. Flere kunngjorde til og med at de likte det – til vår store overraskelse! Kanskje er det ikke så ille å være litt utenfor komfortsonen – både med tanke på hva man spiser, og hvor mye klær man trenger for å holde varmen.
EN TIDSREISE
En annen stor opplevelse for både elever og lærere var skolebesøket. Alle fikk oppleve hvordan det er å gå på en videregående skole i Frankrike, og for lærerne var det en liten tidsreise tilbake til en enklere tid. Ingen smarttelefoner, ingen datamaskiner – bare penn, papir og 35 elever som satt stille og leste høyt i klassen, på en måte jeg tror mange lærere i dagens norske skole knapt kan forestille seg.
Selv boken Rhinocéros (Neshornet) av Eugène Ionesco var fra en svunnen tid, selv om innholdet fortsatt er høyaktuelt. Jeg fikk lyst til å ta med meg den stillheten og disiplinen tilbake til mine egne klasserom – det var virkelig som å være i en annen tid.
DYPERE FORSTÅELSE
Selv om værgudene ikke alltid var på vår side, var turen en stor suksess. Vi fikk mange uforglemmelige minner, både faglig og sosialt, og elevene har fått en langt dypere forståelse for både fransk språk og kultur gjennom å bo tett på vanlige fran-
Det var syv dager med fullt program. Her er opplegget tirsdag 11. mars 2025
FORMIDDAG:
Mottakelse på rådhuset og samtale (på fransk/engelsk).
Byvandring i Chalon-sur-Saône med en spørreundersøkelse om byen (på fransk og/eller engelsk).
Besøk på Fotomuseet Nicéphore Niépce og/eller Museet Vivant Denon.
Tilbake til skolen og lunsj i skolens kantine (betalt av de franske familiene).
ETTERMIDDAG:
Møte mellom norske og franske elever og skolens kantinepersonale for å lære om hvordan en offentlig videregående kantine fungerer (menyer, typer mat, resirkulering).
En journalist fra Journal de Saône-et-Loire kommer kl. 14:15: intervju med de norske elevene, de norske lærerne og de franske elevene.
Elevene lager «norske» menyer på fransk, norsk og engelsk.
Debatt og gruppearbeid på engelsk (møterom) med begge elevgruppene om matrelaterte temaer: mattradisjoner, kjøttforbruk i dag, populariteten til andre dietter (økologisk, vegansk, vegetarisk osv.), avfallshåndtering og resirkulering.
ske familier. Eller vanlige og vanlige – en av elevene bodde på en vingård hos en veldig hyggelig familie som drev vinproduksjon, og der det ble drukket vin til alle måltider – selv til frokost. En annen tilbrakte uken hos en familie der både herren og fruen i huset var tatovører, og der lørdagsunderholdningen for hele familien, inkludert vår elev, var å prøve ut tatoveringer på griseører … En tredje ble stadig påminnet om at han ikke bodde i Versailles, og ble raskt vant til ikke å dusje lenge, ikke la vannet stå på ved tannpuss, eller gå ut av et rom uten å slukke lyset.
ULLSOKKER
Alt i alt var dette en tur der både læring, kulturell utveksling og tilpasning til en litt annen hverdag stod på programmet. En morsom erfaring både vi lærere og elever gjorde oss, var at en uke med så mange ulike inntrykk føltes mer som tre uker. Borte var den monotone hverdagen i Norge, i stedet opplevde man noe nytt hvert minutt. Den beste lærdommen? Vel, som våre elever konkluderte etter en ukes opphold i et kaldere klima enn forventet: Man kan aldri ha for mange ullsokker!
Franske elever besøkte sin vennskapsklasse ved OPG og fikk syv dager med matpakker, skøyting og norske vertsfamilier.
Ijanuar kom 25 franske elever til Oslo fra Pontus de Tyard videregående skole i Chalonsur-Saône i Frankrike. De ble fordelt rundt på norske vertsfamilier, og tilbrakte fem dager i Norge hvor de dro på byvandring i Oslo, fikk en flott mottakelse på rådhuset, besøkte Historisk museum, Bygdøy kongsgård og hadde opplegg på engelsk ved Oslo Private Gymnasium.
De besøkte også Freia sjokoladefabrikk og The Salmon, hvor de fikk lære om norsk lakseoppdrett.
De norske vertsfamiliene ble oppfordret til å lage og la de franske elevene smake på typisk norsk mat som sodd, røkt laks og brunost.
Høydepunktet for både de franske og
de norske elevene, var likevel en søndagstur i Bærumsmarka, der vi hadde tilgang på lavvo og bål på Sæteren gård. Vi har kanskje ikke så storslåtte bygninger i Norge, men desto mer storslått natur, og snøballkrig, aking og grilling av pølser etter å ha gått i en snørik skog med islagte bekker og små fosser, var helt topp for våre franske venner.
FRANSK OG ENGELSK
De franske elevene kom til Norge for å praktisere engelsk, men de norske elevene fikk trent på både fransk og engelsk. Elevene på OPG hadde på forhånd laget filmer på fransk hvor de blant annet presenterte 17. mai, bunader og gikk inn på likheter og forskjeller mellom de to landenes nasjonaldager.
Dette er virkelig læring for livet, og noe helt annet enn det man klarer å formidle i et klasserom.
Den franske skolen får støtte fra Erasmus+ til sin utveksling. Camilla Skarestad ved OPG fikk støtte fra Trollstipendet.
Fransklektor ved Oslo Private Gymnasium (OPG), Camilla Skarestad, reiste til Frankrike med klassen sin med støtte fra Trollstipendet. Dette er et stipend som ligger tett opp til Erasmus+-konseptet, og som støtter prosjekter som gir faglig og kulturell oppdatering for fransklærere og studieopphold for elevgrupper med mål om at elevene skal få bedre kunnskap om fransk kultur og språk.
FRANSK KONTAKT
- Det var en fransk lærer, Christophe Moulin, som sendte en e-post til flere videregående skoler i Norge, Danmark, Sverige og Finland for å finne en skole å starte et utvekslingssamarbeid med. Jeg har holdt på med skoleturer til Frankrike i 16 år, men har alltid hatt et ønske om å få til et ordentlig samarbeid med en videregående skole i Frankrike der våre elever kan ta imot franske elever her, og at vi også kan dra på gjenbesøk til dem, forteller Skarestad.
Fransklektoren svarte umiddelbart på henvendelsen hans, og den raske responsen gjorde at OPG ble samarbeidsskolen til den videregående skolen i Burgund.
– Det kan kanskje virke litt merkelig at en fransk lærer ønsker å samarbeide med en norsk skole, men dette har med Brexit å gjøre. Tidligere reiste de på utveksling til England, men nå får man ikke Erasmus+stipend om man søker seg dit. Ettersom folk nedover i Europa er av den oppfatning at engelskkunnskapen i de skandinaviske landene er høy, tenkte han at det kunne være en mulighet, forteller hun. Samarbeidet har nå vart siden høsten 2023.
SØKNADSPROSESSEN
Man må søke hvert år for å få støtte, både
for Erasmus+- og Trollstipendet. Skarestad og OPG har planer om å prøve å få til utvekslingen annenhvert år.
Hun mener den aller største jobben har vært å få til et godt samarbeid med en skole. Det er ikke nødvendig med et slikt samarbeid for å søke, men i tillegg til at det oppleves svært lærerikt, er det noe som øker sjansen for å få et stipend.
Trollstipendet har et system der man kan få opptil 100 poeng når man søker. For å få høy uttelling kreves det et visst antall dager, og man kan få ekstrapoeng hvis det søkes om støtte til fransk vg3 eller fransk på ungdomsskolenivå, om man har blitt tildelt stipend før, etc. For å bli kvalifisert til å få innvilget stipend må man minst ha 50 poeng for at søknaden skal bli vurdert. Jeg tror det er temmelig likt måten man tildeler Erasmus+-stipendet på. Til denne turen fikk søknaden 73 poeng.
VELDIG MOTIVERENDE
Hun forteller at det er den enkelte læreren som søker. Hun har inntrykk av at Trollstipendet har en noe enklere søkeprosess enn Erasmus+, som er mer omstendelig både når det gjelder søknadsprosessen og hva man kan få tildelt av midler. – Likevel, det er som med alt her i livet, har man først gjort det én gang blir det mye lettere neste gang, og jeg har i hvert fall blitt veldig motivert til å fortsette samarbeidet, som altså da lar seg realisere gjennom denne stipendordningen. Elevene er også superfornøyd. Dette er virkelig læring for livet, og noe helt annet enn det man klarer å formidle i et klasserom. Nå har de kjent Frankrike på kroppen, og det glemmer de ikke med det første, sier hun.
Erasmus+
EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro i perioden 2021–2027. Erasmus+ støtter mobilitet og ulike typer samarbeidsprosjekt i hele utdanningsløpet.
Troll-programmet tilbyr fransklærere og/eller elevgrupper i ungdomsskolen og videregående skole et tilskudd for å reise på studieopphold i Frankrike. Det er også mulig å få støtte til å reise på forberedende besøk for å planlegge et studieopphold for elevgrupper.
Gjennom Nordplus kan du søke økonomisk støtte til ulike former for samarbeid om utdanning i Norden og Baltikum. Nordplus støttar tiltak som styrker og utviklar det nordiske utdanningssamarbeidet og bidrar til å skape eit felles nordisk og baltisk utdanningsområde. Du kan få støtte til samarbeidsprosjekt, nettverksbygging og mobilitet.
INNSTRAMMINGAR
12. mai gjekk startskotet for årets skriftlege eksamen for vidaregåande. I år er førebuingsdelen fjerna, og tilgangen til hjelpemiddel er stramma inn.
I 2024 innførte Udir fleire endringar for å hindre bruk av kunstig intelligens på eksamen. I år vert reglane stramma inn ytterlegare. For å hindre bruk av KI eller andre ikkje-tillatne hjelpemiddel er det stengt for tilgang til internett på eksamen. Det er berre mogeleg å bruke nokre få nettbaserte hjelpemiddel, som ordbøker.
Det er heller ikkje førebuingsdel, slik det har vore tidlegare år. Denne er fjerna fordi det ville vore høve for elevane til å lage fleire svar med bruk av KI under førebuingsdelen, som dei så tok med seg på eksamen.
– Eksamen skal vise kva du kan, og då må vi vere sikre på at det er du – og ikkje kunstig intelligens – som har skrive svaret, seier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.
KAN OPPSTÅ FEIL LOKALT OG SENTRALT
Utdanningsdirektoratet jobbar for at eksamen skal bli så trygg og rettvis som råd, men kan ikkje garantere feilfri gjennomføring. Eksamen vert gjennomført i 1600 ulike lokale rundt om i landet, med alt frå ti kandidatar i eit klasserom til fleire tusen personar i Valhall i Oslo. Feil kan oppstå både lokalt og sentralt. Ein skule eller eit fylke kan få problem med det lokale nettet, brannalarmen kan gå, og innlogginga kan vere treig.
4.6 PROSENT I 2024
Her til lands har sjukefråværet over fleire år vore høgare enn i nabolanda. Dei siste åra har avstanden auka ytterlegare, fordi fråværet i Noreg gjekk opp samstundes med at det gjekk ned i dei fleste andre land det er naturleg å samanlikne seg med.
For 2024 sett under eitt har Noreg eit sjukefråvær på 4,6 prosent, ein auke frå 2023, då det var på 4,4 prosent. I dei fire andre nordiske landa ligg fråværet mellom 2,0 og 2,3 prosent. I Sverige, Finland og Island var det i 2024 lågare sjukefråvær enn året før, medan Danmark gjekk opp frå 1,8 i 2023 til 2,0 prosent i 2024.
Av alle 29 landa som er målte i EU og Efta i Arbeidskraftundersøkinga, er Noreg landet med høgast sjukefråvær.
Akershus fylkeskommune diskuterer ei eventuell utmelding av KS i 2027.
I desember 2024 bad fylkesrådet administrasjonen om å kartleggje korleis KS tek vare på behova til fylkeskommunen, og om fylkeskommunen er tent med vidare medlemskap.
– Vi kan ikkje kutte i kollektivtrafikken og iskulane våre og setje vedlikehald på vent og samtidig ikkje vurdere medlemskapane våre, seier fylkesrådleiar
Anette Marie Solli (H).
Først når fylkesrådet har handsama den foreløpige rapporten, vert han offentleg tilgjengeleg. Deretter skal saka utgreiast vidare fram mot neste tariffperiode i 2027.
NY KOMMISJON
Leiar i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er utpeikt av regjeringa til å sitje i ein ny kommunekommisjon som skal sjå på korleis kommunane kan bruke ressursane meir effektivt.
– Mitt mål er at kommisjonen klarer å løfte blikket og ikkje berre sjå på lovar og reglar, men og korleis vi organiserer og styrer arbeidskvardagen for profesjonane i kommunal sektor. Dette er problemstillingar som ikkje er særskilt for lærarane, men for alle profesjonane i kommunal sektor, seier Geir Røsvoll i ei pressemelding.
Kommisjonen skal levere første delrapport før jul i 2025, og deretter neste rapport i 2026. Leiar er Eivind Dale, tidlegare departementsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Medlemar i kommisjonen:
Mette Nord, forbundsleiar (LO)
Geir Røsvoll, forbundsleiar (Unio)
Helge Eide, områdedirektør (KS)
Ivar Bühring Prestbakmo, sjølvstendig næringsdrivande
Rita Irene Ottervik, tidlegare ordførar (Ap)
Monica Mæland, adm.dir og tidlegare statsråd (H)
Anna Camilla M.B. Dunsæd, kommunedirektør, Kristiansand
Jørgen Holten Jørgensen, kommunedirektør, Tana
Signy Irene Vabo, professor, Oslo
Lars-Erik Borge, professor, Trondheim
Heidi Merete Rudi, pasient- og brukarombod og sosial- og eldreombod
Lærerstudentene planla å ta 33 studiepoeng, men gjennomførte bare halvparten våren 2024.
Mange studenter fullfører ikke studiene sine på normert tid. Høy studiebelastning og utilstrekkelige eksamensforberedelser er blant de vanligste årsakene til forsinket progresjon.
KARTLEGGER FORSINKELSER
NIFU har kartlagt forsinkede studenter. Undersøkelsen er gjennomført av NIFU i samarbeid med Lånekassen, og retter seg mot førsteårsstudenter som mottok støtte til fulltidsstudier, men som fullførte mindre enn 60 studiepoeng i sitt første år.
Flertallet av studentene planla full studiebelastning våren 2024, men få oppnådde dette. I gjennomsnitt fullførte studentene sett under ett 20,4 studiepoeng, og bare én av fire oppnådde like mange studiepoeng som de meldte seg opp til.
SAVNER STRUKTUR
Rapporten fra NIFU belyser hvilke barrierer forsinkede studenter selv opplever, og hvilke tiltak de mener kunne bidratt til bedre studieprogresjon. På spørsmål om hva som kunne hjulpet dem til bedre progresjon, løfter studentene særlig frem behovet for bedre struktur i studiehverdagen, lengre tid mellom eksamener
og hjelp til å komme i gang med studiene tidligere i semesteret.
ØKONOMIEN
Til tross for forsinkelsene har studentene stor tro på egen evne til å ta igjen tapte studiepoeng og fullføre utdanningen. Dette kan tyde på at risikoen for frafall undervurderes, særlig tidlig i studieløpet.
Undersøkelsen viser også at studentene i liten grad er bevisste på de økonomiske konsekvensene av forsinkelser. Det kan tyde på at insentivene i dagens studiestøttesystem er lite kjent eller vanskelige å forstå.
TOPP OG BUNN
Juss og estetiske fag skiller seg ut ved at studentene har gjennomført relativt mange studiepoeng, mens studenter innen utdanningsfaglige/pedagogiske utdanninger og særlig humanistiske fag har gjennomført relativt få.
I snitt meldte studentene seg opp til ca. 33 studiepoeng våren 2024, men det ble gjennomført bare 20 studiepoeng. Lavest antall studiepoeng ble gjennomført i de humanistiske fagene med bare 13,7 våren 2024. Deretter fulgte lærer- og barnehagelærerutdanningene med 16,7 studiepoeng. De som i størst grad leverte på gjennomføring, var estetiske fag og juss med nesten 25 studiepoeng.
Studentene er i liten grad bevisste på de økonomiske konsekvensene av forsinkelser.
Tallene er hentet fra rapporten Hva hindrer studentene fra å fullføre, NIFU 2025
Overtallighet har vært et tema på flere skoler denne våren, spesielt situasjonen i Østfold fylkeskommune har fått stor oppmerksomhet. Ansatte der gikk lenge i uvisse om de fremdeles hadde en jobb, eller om de var i besittelse av det fylkeskommunen omtalte som «overskuddskompetanse» – det vil si at du blir overtallig og mister jobben. Det ble forespeilet en reduksjon på rundt 100 faste undervisningsstillinger. Våre tillitsvalgte la ned grundig arbeid i prosessen, en prosess som heldigvis endte med at antall overtallige blant fast ansatte ble vesentlig redusert, og at det vil dreie seg om rundt fem stillinger. Men samtidig forsvant også 70 midlertidige stillinger, og det ble stopp i nyansettelser.
bekostning av de yngste. Det vil også være et vern mot ansettelsesstopp, slik at vi ikke mister en generasjon ferske lektorer i den overgangssituasjonen vi er inne i.
«Kunnskap om aldersfordelingen
blant ansatte bør være et like aktuelt kunnskapspunkt som utviklingen i elevtall.»
«Vi kan risikere en tapt generasjon lektorer i fylket», sa et medlem til meg da jeg var på skolebesøk. Ingen nyansettelser betyr at nyutdannede lektorer må finne seg jobb andre steder enn i Østfold fylkeskommune. Noen er heldige og får jobb andre steder i undervisningssektoren. Andre igjen kan søke seg vekk fra skolen allerede før de har fått prøve seg der etter fullført utdanning. Mange av disse lektorene kommer ikke tilbake til skolen når arbeidsmarkedet igjen endrer seg. Altfor mange godt kvalifiserte lektorer arbeider i dag helt andre steder enn i skolen. Jeg gjentar, vi har ingen utdanningskrise, vi har en arbeidslivskrise.
En kartlegging av hvor mange undervisningsansatte som nærmer seg pensjonsalder de nærmeste årene, vil gi en god indikasjon på behovet for å rekruttere ny arbeidskraft i skolen. Det burde ha skjedd i Østfold, og det bør skje andre steder. Med unntak av Rogaland og Oslo vil elevtallet gå ned. Kunnskap om aldersfordelingen blant ansatte bør være et like aktuelt kunnskapspunkt som utviklingen i elevtall. Om ikke kan det å løse et problem på kort sikt skape en ny utfordring i neste omgang. Skolen mangler nemlig allerede i dag for mange kvalifiserte til å undervise.
I en periode hvor vi i skolen både risikerer lokal overtallighet og ansettelsesstopp, må det samtidig tenkes rekruttering. Et godt tilbud om faglig videreutdanning for dem som er midt i lektorkarrieren, er ønsket av mange. Et målrettet tilbud om videreutdanning vil være et godt vern mot overtallighet, som ofte går på
Stram kommuneøkonomi gjør at nasjonale myndigheter må ta ansvar for at et slikt prosjekt for utdanningssektoren er fragmentert. Kunnskapsdepartementet, skolens departement, har delegert store deler av ansvaret for skolen til kommune og fylke. Vi erfarer at de forskjellige delene av utdanningssystemet til tider kan ha ulike og til dels motstridende interesser. På samme tid som Kunnskapsdepartementet har en rekrutteringsstrategi, hvor det blant annet står at Regjeringen vil få mer kunnskap om hvordan arbeidsforhold har innvirkning på motivasjonen for å søke lærerutdanning og bli i læreryrket, og årsaken til at noen forlater yrket, finnes ingen målrettede tilbud om videreutdanning lokalt, der overtallighet og ansettelsesstopp er en realitet. Heller pekes det på fra departementet at lokale beslutninger må tas av lokale folkevalgte. Da kan vi stille spørsmål ved den nasjonale strategien. Det skal vi fortsette å utfordre, og vi skal bidra med forslag til gode løsninger!
Da er det fint å vite at det blir et tredagers grunnkurs for ferske tillitsvalgte i september på The Hub i Oslo sentrum.
Lektorlaget arrangerer et tredagers grunnkurs i Oslo på Clarion The Hub for tillitsvalgte fra onsdag 2. til fredag 5. september. Dette er et populært kurs som raskt blir fulltegnet.
Flere skoler har mange medlemmer i Lektorlaget, men mangler en tillitsvalgt. Nå er det en god anledning til å velge en som skal representerer lokallaget, og som kan få god opplæring i rollen ved skolestart til høsten.
Grunnkurset arrangeres vanligvis to ganger i året, og nye tillitsvalgte bør gjennomføre dette så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene til Lektorlaget bygger på dette grunnkurset. På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over
arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Lektorlagets organisasjonsstruktur, politikk og historie. Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.
Påmeldingslenke blir sendt ut på e-post. Spørsmål? Kontakt sekretariatet@norsklektorlag.no
Akademikerne feirer ny medlemsrekord med nærmere 280 000 medlemmer – en medlemsvekst på fem prosent det siste året.
■ 13 244 meldte seg inn i en av Akademikernes foreninger i løpet av 2024, og hovedorganisasjonen representerer nå 278 668 høyt utdannede. Det er omtrent en dobling av medlemstallet på 15 år.
Til sammenlikning hadde Unio en vekst i underkant av én prosent, LO 1,8 prosent og YS har mistet ett forbund og dermed medlemmer i fjor.
AKADEMIKERNES 13 FORENINGER
Tekna
Den norske legeforening
111 946
41 276
30 986
Juristforbundet 23 750
Samfunnsviterne 19 641
Norsk psykologforening
Norsk Lektorlag
Naturviterne
Den norske tannlegeforening
Arkitektenes fagforbund
Den norske veterinærforening
Samfunnsøkonomene
11 689
8 830
8 033
7 009
6 268
3 858
3 473
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening 1 909
«Det er oppmuntrende å se en så stor og engasjert studentgjeng.»
HELLE CHRISTIN NYHUUS
Et rekordstort årsmøte for Lektorstudentene valgte to nye ledere.
Iapril samlet Lektorstudentenes lokale styrer seg i Oslo til det nasjonale årsmøtet. Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, holdt åpningsinnlegget.
– Det er oppmuntrende å se en så stor og engasjert studentgjeng. Dette lover godt for Lektorlagets fremtid, sier hun.
FRA ÅTTE STUDIESTEDER
Årsmøtet samlet 33 medlemmer i Lektorstudentene fra studiestedenes lokallag. Dette er det
største årsmøtet hittil. Representanter fra alle studiestedene hvor Lektorstudentene har eget lag, deltok: De kom fra universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø, Stavanger og Agder, fra NTNU, MF vitenskapelig høyskole og Høgskolen på Vestlandet.
Studentene fikk en innføring i kommunikasjon og i å skrive debattinnlegg, samt i aktuelle utdanningspolitiske og tariffpolitiske saker Lektorlaget jobber med.
AMBISIØS HANDLINGSPLAN
I workshopen om det studentpolitiske programmet var det tydelig at representantene er engasjert. Årsmøtet til Lektorstudentene vedtok et oppdatert studentpolitisk program som skal videre til Lektorlagets sentralstyre for godkjenning.
De vedtok også en handlingsplan for landsstyret som innebærer at de skal
• jobbe for å verve 600 nye studenter ved skolestart
• prøve å få seks leserinnlegg publisert i lokale eller nasjonale medier
• jobbe strategisk med en plan for bruk av sosiale medier og publisere delebilder gjennom årsmøteperioden.
NY LEDER OG NESTLEDER
På årsmøtet velges Lektorstudentenes leder og nestleder.
Tidligere leder Natalie Woldengen ga stafettpinnen videre til Anne Aurora Ekeland Bjørkly. Hun tar lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen. Frida Bostrøm ble valgt som nestleder. Hun tar lektorutdanningen ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo.
Over 30 lektorstudenter fra hele Norge var samlet på årsmøtet for Lektorstudentene.
Seks år etter at det første studentlaget løp for Lektorlaget, stilte et «voksenlag» i Holmenkollstafetten. Hele ledertrioen tok en etappe hver.
Lektorlaget stilte nå i mai lag i Holmenkollstafetten for første gang. Både leder og nestleder løp hver sin etappe, og sammen med seks fra sekretariatet stilte også sentrale tillitsvalgte opp for Lektorlaget.
Lektorstudentene ved MF var aller først ute med å løpe med Lektorlagets logo på drakta. De stilte lag i 2019.
Seks år senere løp politikere, tillitsvalgte og ansatte gjennom Oslo sentrum og inn på 3879. plass av 4740 lag. Det var topp stemning og planer om å stille på nytt i 2026.
Hva Hvordan
1. etappe 1100 m opp, så nedover
2. etappe 1070 m flatt, så oppover
3. etappe 600 m flatt
4. etappe 1910 m kupert
5. etappe 1260 m kupert
6. etappe 1240 m oppover
7. etappe 1790 m oppover
8. etappe 1810 m nedover
9. etappe 630 m nedover
10. etappe 2840 m nedover, så flatt
11. etappe 1530 m kupert
12. etappe 370 m flatt
13. etappe 1080 m flat
14. etappe 720 m flatt
15. etappe 500 m flatt
Hvem
Siri Stang, sekretariatet
Simen Sørby, HTV Akershus
Else Leona McClimans, sekretariatet
Origene Mushorangabo, sekretariatet
Øystein Hageberg, tillitsvalgt
Marianne Pedersen, sekretariatet
Thomas Haug, sekretariatet
David M. Graatrud, sekretariatet
Hanne Jørgensen, sekretariatet
Olav Sandanger Myklebust, 1. nestleder
Trine Lise Gressløs, HTV Østfold
Steinar Timenes, vara sentralstyret
Knut Kasbo, sentralstyremedlem
Karoline Torkildsen, 2. nestleder
Helle Christin Nyhus, leder
Halvparten av 15-åringene i Norge er usikre på hva de vil bli i fremtiden.
En ny internasjonal undersøkelse viser at norske elever er blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg. Nesten annenhver 15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.
– Dette er nesten en dobling sammenlignet med for ti år siden, sier Ingjerd Espolin Gaarder. Hun er leder for Kvalitet i karriereveiledning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
SE SAMMENHENGEN
Ifølge rapporten skal forskning vise at elever som ikke har begynt å tenke på karrierevalg i 15-årsalderen, har større sannsynlighet for å få lavere inntekt og oftere står uten jobb i starten av voksenlivet.
– Det handler ikke om at ungdom skal velge én vei for resten av livet, men at de utvikler refleksjoner og forståelse for sammenhengen mellom skole, utdanning og arbeid, sier Espolin Gaarder.
USIKRE TROSS MYE VEILEDNING
Norske elever får mer karriereveiledning enn jevnaldrende i andre OECD-land. Nesten to av
Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. (foto: iStock)
fem norske elever har deltatt på yrkes- og utdanningsmesser, hatt samtaler med karriereveileder og deltatt på bedriftsbesøk. Det er dobbelt så mange som gjennomsnittet i OECD.
Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de norske. – Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.
FAKTA
Undersøkelsen er gjennomført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Analysen baserer seg på norske tall fra den internasjonale skoletesten PISA 2022.
I 2015 oppga 21 prosent at de ikke visste hva de vil jobbe med i fremtiden. I 2022 var tallet steget til 45 prosent. OECD-gjennomsnittet er på 38 prosent. 46 prosent av norske elever oppgir å ha deltatt på bedriftsbesøk, 60 prosent oppgir å ha deltatt på utdannings- og yrkesmesse, og 79 prosent oppgir å ha snakket med en utdannings- og yrkesrådgiver på skolen. I OECD er snittet på henholdsvis 45 prosent, 35 prosent og 49 prosent.
Over åtte av ti som tar lærer- eller lektorutdanning jobber i skolen syv år etter at de var ferdig utdannet. Dette viser en ny rapport fra SSB.
Både de to grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen er preget av stabilitet, ved at rundt 80 prosent jobber i skolen. Lektorstudentene er den gruppen av lærerstudentene som i minst grad jobber i skolen syv år etter endt utdanning.
SSB har sett på sysselsetting hos lærere i årene etter endt utdanning i 2016 og frem til 2023. Dette er resultatene kort oppsummert:
Syv år etter at de var ferdig utdannet,
• jobber 85 prosent av lærere med grunnskolelærerutdanning trinn 1–7 i skolen. 88 prosent i undervisningsnæringer (inkl. kulturskole og fagskole).
• jobber 82 prosent av lærere med grunnskolelærerutdanning trinn 5–10 i skolen. 86 prosent i undervisningsnæring
• jobber 77 prosent av lærere med lektorutdanning i skolen. 83 prosent i undervisningsnæring
• jobber 69 prosent av de med barnehagelærerutdanning i barnehage og 7 prosent i grunnskolen.
• jobber 72 prosent av de med yrkesfaglærerutdanning i grunnskole eller videregående.
Mange av dem som ikke jobber i barnehage eller skolen, jobber steder der utdanningen er høyst relevant, f. eks kulturskole eller fagskole. 6 prosent av lærere med grunnskolelærerutdanning (for trinn 1–7) jobber ikke med undervisning. Av de lærerne som jobber med annet enn undervisning, er det flest med PPU/PPU-Y og med lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. De har ofte andre utdanninger i tillegg til lærerutdanning, som er relevant for andre yrker og næringer.
Kilde: Overgangen fra lærerutdanning til læreryrke (SSB)
Ungdom på «russeskolene» har større risiko for å bruke kokain enn elever på andre videregående skoler, viser ny forskning fra OsloMet.
■ Sammen med kolleger på NOVA ved OsloMet og Universitetet i Oslo har Lars Roar Frøyland undersøkt betydningen av individ, nabolag og skole for kokainbruk blant elever i videregående skole i Oslo.
Forskerne fant at skolens festkultur har større betydning for kokainbruk enn hvor elevene bor, og hvilken sosioøkonomisk bakgrunn de kommer fra. Og det er særlig elever på det som gjerne omtales som «russeskoler», som er i faresonen.
Totalt er det i underkant av 10 prosent av Oslo-ungdommene som sier at de har brukt kokain det siste året. Men noen
grupper oppgir mye høyere bruksnivå enn dette. Blant eldre gutter som oppgir å drikke mye alkohol, svarer så mange som én av tre at de også har brukt kokain. Det er særlig guttene i tredje klasse på videregående, altså de som er russ, som har dette bruksmønsteret.
«Russeskolene» er preget av en sterk festkultur gjennom alle tre årene på videregående, og elevene organiserer seg gjerne i bussgrupper fra første klasse – eller allerede før de begynner på videregående. Mange bruker kokain for å regulere alkoholrusen. Det får dem til å føle seg klarere og mindre beruset, og gjør det mulig å drikke enda mer.
Isommer skal jeg surfe, stå på vannski og bade. Ja denne ferien tror jeg blir fin.
Men først vil eg liggja på ryggen og sjå, på lerka som svingar seg høgt i det blå.
Aller helst bør jeg klippe plenen, male huset, klippe kantene, rake grusen. Og gyve løs på terrassen som både bør vaskes, fikses og beises. Jeg er kretsmester i å ha prosjekter for sommeren. Og jeg er nordisk mester i å ikke fullføre.
I år har jeg skaffet meg en brosjyre for inspirasjon. Den viser hvordan man enkelt kan bygge egne blomsterkasser, urner, ting til kjøkkenet, badet og barnerommet, og ikke minst klassikeren flaskehyller. Brosjyren heter «Gjør det selv! Vedlikehold av hus og hytter med Eter-
nit» og har bilde av en koselig gammel mann med sag, hammer, tommestokk, hornbriller, stort smil og caps med Eternit-logo. Dette høres ut som noe kunstig intelligens har funnet på i ørska, men brosjyren er helt reell, utgitt av produsenten i april 1976. Ting har virkelig skjedd siden den gang.
Eternit som vi kjenner det i Norden, er en blanding av lettbetong og knust asbest, forbudt fra 1985. Varemerket eksisterer fortsatt i Mellom-Europa, men nå uten farlighetene. Her i landet er Eternit imidlertid i våre dager noe som er forbundet med strenge regler, nabovarsel, ventiltetting, fullt verneutstyr og avtale med lokalt avfallsmottak for å kunne saneres.
Og det er bare utendørs. Innendørs må du leie inn et firma med godkjenning fra Arbeidstilsynet.
I brosjyren fra 1976 står det at det vanligste er å dele platene med elektrisk sag, men at de også kan deles med baufil eller håndsag. «Ved slik saging må man være oppmerksom på at det støver en del fra platene. Sagingen foretas derfor i friluft.» På bildet er det en mann i vanlige klær med bart, engelsk fotballspiller fra syttitallet-kinnskjegg og håndsag som virker å stå i en kjeller og sage.
Det rare her er at man tydeligvis visste allerede i antikken at det var farlig å jobbe med asbest. Plinius den eldre skal etter sigende ha anbefalt bruk av en maske laget av gjennomsiktig blære som vern mot fiberstøvet. Det høres ikke ut som noe jeg kunne tenke meg å iføre meg i sommer: shorts og blære.
Nå har jeg aldri hatt noen tanke om å bygge flaskehyller av bølget eternitt. Ei heller av andre materialer. Det er ikke særlig bedre å sage bølgeplast så mikroplasten står rundt hushjørnet og ned i nærmeste vassdrag.
Nei, denne sommeren skal jeg surfe, stå på vannski og bade. Men bare om vannet er over 25 grader. Og eg ville liggja på ryggen og sjå, hadde det ikke vært for den hersens allergien.
Men jeg har ikke gitt opp å få arbeidslyst. Når den en gang kommer, neste sommer, skal jeg atter være der.
Knut mot havet
På slutten av et langt skoleår er tanken på sommerferie og fri uimotståelig. Og ikke minst: tanken på at feriepengene kommer.
Ferie er fri. Fri gir ikke lønn. Ergo: Ferie er ulønnet.
Men for at heller ikke lektorer skal måtte leve av sparepenger i ferien, har de som alle andre krav på feriepenger. Oppsparte feriepenger erstatter lønn i ferieperioden.
FERIELOVEN PRESISERER FERIEPENGEGRUNNLAG
beidstid følger elevenes skoleår, og det er simpelthen ikke arbeidsoppgaver å utføre på skolen når alle andre har ferie.
Undervisningspersonale kan dermed ikke kreve arbeidsoppgaver i sommerferien, slik det er mulig å gjøre i yrker som har arbeidsoppgaver som skal gjennomføres i løpet av sommeren
ØKT FERIEPENGEGRUNNLAG
«Rett til ferie og feriepenger er regulert i ferieloven. Denne krever at alle arbeidstakere skal ha ferietid, og at de har krav på å få utbetalt opptjente feriepenger.»
Rett til ferie og feriepenger er regulert i ferieloven. Denne krever at alle arbeidstakere skal ha ferietid, og at de har krav på å få utbetalt opptjente feriepenger.
Arbeidsgiveren skal da holde tilbake et beløp som tilsvarer den ferien arbeidstakeren har krav på
OPPARBEIDING AV FERIEPENGER
Feriepenger opparbeides av all inntekt måned for måned i året før ferien tas ut. Det er altså feriepengegrunnlaget fra 2024 som utbetales i 2025. Dette innebærer at om du ikke jobber, eller jobber veldig lite, vil du ha et lavt feriepengegrunnlag.
På lønnsslippen din for desember måned i 2024 kan du se hvor mye feriepenger du har tjent opp det året.
Fordi tariffavtalene gir undervisningspersonalet fem ekstra feriedager, beregnes det også mer feriepenger. For mange andre ansatte bruker man ferielovens feriepengegrunnlag på 10,2 prosent av fjorårets inntekt, men for undervisningspersonalet skal det regnes av 12 prosent. For arbeidstakere over 60 år, som har enda en uke ferie, beregnes feriepengegrunnlaget ut fra 14,3 prosent av inntekten fra året før.
FERIEPENGER OGSÅ FOR SYKELØNN OG LØNNET PERMISJON
ADVOKAT OG LEDER AV JURIDISK KONTOR
TIDSPUNKT FOR FERIE
Etter ferieloven har alle ansatte krav på 25 virkedager ferie per år. I tillegg har offentlig ansatte gjennom hovedtariffavtalene fem ekstra virkedager fri. Det betyr totalt fem uker ferie.
Det spesielle i undervisningssektoren er at du ikke kan velge når du vil ta ut ferie. Etter tariffavtalen både i KS og i Oslo kommune har lærere pålagt sammenhengende ferie i juli måned. Alle årets ferieuker tas ut med telledato fra 31. juli og bakover i fem uker. Dette har en praktisk-logisk forklaring: Lærernes ar-
Alle offentlig ansatte har rett til full lønn under sykdom og foreldrepermisjon og får feriepenger av dette. Dette gjelder også ved graderte sykmeldinger i kommunal sektor. Ettersom hovedtariffavtalene gir rett til full lønn under sykdom, vil også de som har graderte sykmeldinger, få fulle feriepenger.
FERIEPENGER VED OPPSIGELSE ELLER PENSJON
Både ved oppsigelse av et arbeidsforhold og ved overgang til pensjon utbetales vanligvis opptjente feriepenger for året før i forbindelse med sluttoppgjøret. Et senere utbetalingstidspunkt må avtales med arbeidsgiveren.
UTBETALING AV FERIEPENGER – JUNIAVREGNINGEN
Unntak fra ferielovens bestemmelse om
at feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, er kan avtales i en tariffavtale. For kommunal og fylkeskommunal sektor er dette fraveket i hovedtariffavtalen. For undervisningspersonell som plikter å avvikle sin ferie i juli, og som har fullt opptjente feriepenger, får det i praksis ingen betydning om ferielovens eller hovedtariffavtalens utbetalingsregel følges.
Av praktiske årsaker gjøres feriepengeavregningen for kommunal sektor i juni. Etter denne avregningen (juniavregningen) vil arbeidstakeren få utbetalt vanlig lønn i juni pluss de feriepengene som overstiger den lønnen arbeidstakeren ville tjent i feriepengeperioden, kalt feriepengetillegget. I sum kan beløpet utgjøre en del mer enn vanlig lønn, noe som igjen ofte fører til den misforståelsen at alt av feriepenger utbetales i juni. Det stemmer ikke, resten av feriepengene blir utbetalt mens ferien avvikles i juli.
ISTEDENFOR FERIEPENGER
Det er egne regler for feriepenger for lærere i første yrkesår. For (fylkes)kommunalt
ansatte, har hovedtariffavtalen regler om full lønn i ferietiden når du er nyansatt. Dette betyr at dersom feriepengegrunnlaget fra fjorårets ekstrajobb ved siden av studiene er mindre enn din månedslønn, har du krav på vanlig månedslønn.
Dette er på vilkår av at ansettelsen må vare i minst 12 måneder, altså en kontrakt for ett år. Og det må være første gang du jobber i skoleverket etter ferdig lærerutdanning. I Oslo kommune er vilkåret at du er i din førstegangs ansettelse i en månedslønnet stilling. I tillegg må du være ansatt for minst ett år i grunnskolen eller minst et skolehalvår i videregående skole.
Det kan imidlertid skape krøll om du har jobbet i skolen parallelt med studiene dine. En del lektorstudenter har tatt vikartimer og fått en ubehagelig overraskelse som nyutdannet. Du kan risikere å ha «brukt opp» den tariffestede retten til lønn i ferietiden istedenfor feriepenger mens du var student. Dette er nemlig en engangsrettighet. Noen nyansatte lektorer kan derfor gå sin første ferie i møte
Ferie kan gjøres rimelig, men de aller fleste trenger en månedlig utbetaling også i ferien for å få det til å gå rundt.
uten lønn og med veldig lite feriepenger. Denne retten til full lønn i stedet for feriepenger gjelder kun nyutdannede. Andre ansatte som av ulike årsaker ikke har fullt opptjente feriepenger, kan altså ikke påberope seg denne retten.
I den senere tid har vi hatt et par tilfeller hvor medlemmet ikke har fått full lønn i stedet for feriepenger i juni/juli det første året som lektor etter endt utdanning. Begrunnelsen til arbeidsgiveren er at denne retten ble «brukt opp» da vedkommende jobbet deltid som student. Dette vil jo få uheldige følger for en som da har jobbet deltid ved siden av studiene og hvor lønnen utbetalt i ferien i stedet for feriepengene ikke utgjør det store beløpet. Det er positivt at arbeidsgivere betaler disse studentene adjunktlønn, men dette godet må altså veies opp mot det man risikerer å tape ved neste sommerferie. Det vil si muligheten til å få utbetalt full lønn som lektor i stedet for feriepenger beregnet på en deltidsstilling som adjunkt.
QUIZMASTER Tonje Leborg
1. Hva heter den nye biskopen i Oslo?
2. Hvordan offentliggjøres det at en ny pave er valgt?
3. Hva betyr det latinske ordet Conclave?
4. Når er tulipansesongen i norske blomsterbutikker?
5. Hva kaller vi de matematiske funksjonene sinus, cosinus, tangens, sekans, cosekans og cotangens med en felles betegnelse?
6. Hva er både navnet på hovedstaden i Seychellene, en roman av Knut Hamsun og fornavnet til 7211 nordmenn?
7. Hva heter FN på nynorsk?
8. Hva er en såkalt promposal?
9. Hvilken verdenskjent klassisk roman fra 1813 starter med setningen: It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife.
10. I hvilken tysk by holder fotballaget St. Pauli til?
11. Hva kalles figuren som representerer den franske republikken?
12. Til hvilke to land reiser flest nordmenn på ferie?
13. Hva er de olympiske distansene for en triatlon?
14. Hva ligger sperregrensen for tildeling av utjevningsmandater i stortingsvalg på i Norge?
15. Ved hvilket stortingsvalg ble ordningen med sperregrense innført? Det samme året ble skateboard igjen tillatt i Norge.
16. Hva er Polka, Senga Sengana og Korona?
17. Hvilke krav gjelder for en ledsager til øvelseskjøring?
18. Hvilken internasjonal verdensstjerne besøkte Norge i april på turneen "Hit me hard and soft"?
19. Hva kalles ettervirkningene av fjorårets lønnsoppgjør som er med i lønnsrammen for året etter?
20. Hvem er dette?
kommer ut av Det sixtinske kapell 3. «Med nøkkel» 4. Fra november til april 5. Trigonometriske funksjoner 6. Victoria 7. SN (Dei sameinte nasjonane) 8. Når man (gjerne på en spektakulær måte) spør om noen vil være ens date på skoleballet 9. Pride and Prejudice (Stolthet og fordom) av Jane Austen 10. Hamburg 11. Marianne 12. Sverige og Spania 13. 1500 m svømming, 40 km sykling og 10 km løp 14. 4 % 15. 1989 16. Ulike jordbærsorter 17. Man må være minst 25 år, ha hatt førerkort i sammenhengende siste 5 år og være i stand til å kjøre bil (ikke ruspåvirket e.l.) 18. Billie Eilish 19. Overheng 20. Peppa Gris
Etter vårens årsmøter er det klart for fem nye fylkesledere i Lektorlaget. Ti fylkesledere er gjenvalgt.
Akershus Morten Trudeng
Agder Kristel Jensen
Buskerud Anne Grønlie NY
Finnmark Merete Kurrak
Innlandet Silje Lans Pedersen
Møre og Romsdal Stine Skarshaug
Nordland Andreas R. Edvardsen NY
Oslo David Løvbræk
Rogaland Otto Alsaker Prestmo NY
Troms Arne-Hugo Hansen NY
Trøndelag Glenn Erik Tokle Lien NY
Telemark Karin Winsnes Gullichsen
Vestfold Jon Olav Lindbekk
Vestland Willem von Erpecom
Østfold Lene Bogen
Lektorlaget oppretter fra i år tillitsvalgtprisen, og ønsker forslag til gode kandidater. Denne nye prisen har til formål å løfte frem og synliggjøre tillitsvalgte og arbeidet de gjør for Lektorlagets medlemmer.
Vi vil hedre dem som gjør en ekstraordinær innsats, som fortjener oppmerksomhet og honnør, og som kan være en inspirasjon for andre.
Fylkesstyrene har et ekstra ansvar for å komme med forslag, men alle medlemmer kan nominere kandidater. Man kan foreslå tillitsvalgte på alle nivåer. Vinneren må ha vært medlem i Lektorlaget og vært i vervet i minst et år.
Kandidatene kan ha gjort en god innsats på ulike områder som for eksempel:
• Arbeid for medlemmene lokalt
• Gjennomføring av vanskelige lokale saker
• Rekrutteringsarbeid
• Politisk påvirkning
• Synlighet i offentligheten
• Organisasjonsbygging
Nominasjoner rettes til Lektorlagets sekretariat på post@norsklektorlag.no innen 15. september 2025.
Vinneren kåres av sentralstyret, og prisen skal deles ut årlig.
Nå kan du lese og dele saker fra Lektorbladet på lektorbladet.no.
Meld dere gjerne på nyhetsbrevet, og få informasjon om når utgavene publiseres.
