Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no
Kritikken vokser mot ulne læreplaner
Nr. 4 2025 | 24. årgang
Senere standpunkt
Kunnskapsministeren vil ha tidligere eksamen og senere standpunkt. Det gir også en tidsforskyvning når elever klager på karakteren.
SIDE 5
«Veien til helvete er i norsk skole brolagt med utforskende metoder, refleksjon, analyse, drøfting og kritisk tenkning.»
EINAR GUSTAFSSON, LEKTOR I MATEMATIKK
Utvidet fysisk inngripen
Det er nå utvidet rett til å gripe inn fysisk mot elever som ødelegger undervisningen eller plager medelever.
SIDE 18–19
SIDE
Refleksjonar over læreplanane
–D
u veit, ringer det ein vaksen kar og fortel at han er litt låk i handa, må du ta høgde for at han kjem berande med armen sin, avriven i ein plastpose.*
Dette skal ha vore eitt av tipsa til den ferske legen, som skulle overta etter ein nypensjonert og erfaren lege med lang erfaring i å tolke bygdefolket.
Evna til å skilje mellom kva som er småklaging og kva som er akutt når ein pasient tek kontakt, er heilt vesentleg for ein lege. På same vis burde politikarar og beslutningstakarar i skulesektoren ha betre evne til å forstå når «klaginga» frå fotfolket faktisk adresserer noko av stor alvorsgrad.
og mange peikte på at vurderingssituasjonane ville bli utfordrande med desse nye læreplanane.
Problemet er at barnet er i ferd med å bli helt ut med badevatnet i iveren etter å gå rett til det reflekterande og abstrakte nivået for kompetansen, uttalte leiaren i Lektorlaget, Rita Helgesen, tilbake i 2018.
«Vage og upresise verb i læreplanane, som at elevar skulle utforske, undre seg over og reflektere, ville skape store utfordringar i det daglege arbeidet i skulen.»
For den som har følgt utviklinga av læreplanane i fagfornyinga over fleire år, er det interessant å sjå at dei uheldige effektane av velmeinte, men idealistiske, vide og OECD-vage læringsmål er blitt såpass tydelege for fleire enn dei som står i klasseromma.
For kritikken mot dei nye læreplanane er ikkje ny. Denne var frå mange hald krystallklar gjennom heile utviklingsprosessen: Vage og upresise verb i læreplanane, som at elevar skulle utforske, undre seg over og reflektere, ville skape store utfordringar i det daglege arbeidet i skulen. Sjølv om ein i prosessen hadde som mål å redusere talet på læreplanmål for å få mindre stofftrengsel i fleire av faga, vart mange av dei nye måla så vide og svevande, at innhaldet i faga nesten er like stort som før. Mange etterlyste eit meir konkret kunnskapsinnhald,
På den eine sida er det positivt at læreplanane gir stor fagleg autonomi til dei som underviser, men dette er eit tviegga sverd. Det er langt frå alle elevar som har erfarne lærarar og lektorar som kan faget sitt, og som klarer å manøvrere klokt i ulne læreplanar og læreplanmål.
Når eitt av måla med nye læreplanar var at dei skulle vere lettare å sette seg inn i også for elevar og føresette, er det ei fallitterklæring at det no ser ut til at omfattande støttemateriell og rettleiarar må til for å bøte på skaden.
Støttemateriell til læreplanmålet Språk og språkleg mangfald:
* Låk av norrønt lakr, lákr. I bruk dialektalt som sjuk ; dårleg ; skral
** I fleire dialekter vert det ikkje skilt mellom hand og arm. Alt frå finger tuppen til skuldra er handa.
Utforsk og reflekter!
LEKTORBLADET
Tidsskrift for fag og utdanning
Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X
Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland
Et nytt verktøyskrin fra Nobelsenteret skal gi elevene mot til å være politisk uenige i klasserommet.
SIDE 12–15
Elever med voldshistorikk
Regjeringen ønsker at skolene skal få informasjon om nye elever som har en voldshistorikk.
SIDE 24
CAND.SMILE
«Interessen for montessoripedagogikk virker å være omvendt proporsjonal med fødselsraten fem år tidligere.»
SIDE 37
Nr. 4 2025
2 Leder
4 Refs for streikestopp
5 Senere standpunkt neste skoleår
6 Hvordan kan du tenke kritisk, analysere og forstå uten å kunne noe? Einar Gustafsson
8 Massiv kritikk mot ulne læreplaner
10 Danske læreres forsiktighet
11 Vurderer videregående på UiO
12 Nobelsenterets dialogpakke
16 Hvilken demokratisk fortelling skal vi gi elevene? Anne Marie Bakke
18 Juridisk talt: Fysisk inngripen ved uro
20 Doktorgrad på etikk i postapokalypsen
24 Informasjon om voldelige elever
26 Da skolen ble digitalisert
Jan Jørgen Skartveit
29 Skolens samfunnsansvar for å motvirke korrupsjon
Martin Farstad Jenssen
INFORMASJON FRA LEKTORLAGET
30 Lederen har ordet
31 Informasjon om Landsmøtet 2025
32 Tips fra Lektorstudentenes leder
34 Nye medlemsfordeler
35 Høstens kursoversikt
37 cand.smile.
38 Lektorquiz
39 Oppslagstavla
Og hva har denne zombien med etikk å gjøre?
SIDE 20
Lektorane ved Bergen Katedralskole var først ute av streikande lektorar. Foto: Marit Hommedal
FÅR REFS FOR STREIKESTOPP
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO kritiserer regjeringa for å ha stansa lærarstreiken i 2022 med tvungen lønnsnemnd.
Lærarorganisasjonane som streika i 2022, var svært kritiske til at regjeringa stansa streiken med tvungen lønnsnemnd. Utdanningsforbundet sende klage til ILO med støtte frå Lektorlaget og Skolenes landsforbund.
Den lengste lærarstreiken i historia vart avblåst av regjeringa med tvungen lønnsnemnd etter 111 dagar i konflikt. Då streiken vart avslutta 27. september, var nesten 8500 lærarar og lektorar i streik i 18 kommunar og 10 fylkeskommunar. Argumentet frå regjeringa var at streiken hadde alvorlege samfunnsmessige konsekvensar for elevane.
– Dette blei det verst tenkelege utfallet av ein lovleg konflikt, uttalte leiar i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus, som hadde medlemmer i streikevest ved fem skular. Etter å ha stoppa ein lærarstreik to år på
rad med tvungen lønnsnemnd, var det fleire som stilte spørsmål ved om lærarar og lektorar har reell streikerett.
RETTFERDIGGJER IKKJE STANS
No har ILO kome med kritikk av regjeringa sin bruk av tvungen lønnsnemnd for å avslutte ein lovleg streik i offentleg sektor. ILO meiner at potensielle langsiktige verknader av streik i utdanningssektoren ikkje rettferdiggjer at regjeringa grip inn i streikeretten.
Enighet i kommunemekling
LO og YS kom til enighet i meklingen med KS ved å avtale et nytt tillegg på 1200 eller 1300 kroner fra 1. januar 2026.
Lønnsoppgjøret for ansatte i kommunene endte med en økonomisk ramme på 4,4 prosent i år. Unio og Akademikerne sa ja til dette, mens LO og YS brøt forhandlingene. De mente at profilen gav mer til høyt utdannede enn til lavt utdannede, og gikk derfor inn i mekling med KS.
I meklingen har LO og YS sluttet seg til avtalen KS inngikk med Unio og Akademikerne i forhandlingene. Det er dermed fortsatt en likelydende tariffavtale i KS’ tariffområde. Resultatet har en ramme på 4,4 prosent, på linje med frontfaget i industrien. Lønnstilleggene gis fra 1. mai 2025 og varierer mellom 14 500 kroner og 21 200 kroner, avhengig av utdannelse og ansiennitet. Resultatet etter meklingen gir altså medlemmene i LO og YS det samme generelle tillegget som Unio og Akademikerne fikk, men har i tillegg startet neste års oppgjør med å sikre sine grupper en lønnsøkning på 1200 og 1300 kroner per 1. januar 2026.
Vaktbikkja ILO
• ILO, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, vart etablert i 1919 etter den første verdskrigen. Etableringa var basert på tanken om at ein berre kunne sikre varig fred gjennom sosial rettferd. ILO er unik i FN-systemet, med trepartsstrukturen av fagforeiningar, arbeidsgjevarorganisasjonar og styresmaktene i medlemslanda.
• ILO er FNs vaktbikkje i arbeidslivet.
Enighet i statsmekling
I 2024 ble det streiket mot kravet om én felles avtale. I 2025 er det tre avtaler – LO fikk gjennomslag for mindre lokal lønnsfordeling.
Etter at staten og LO ble enige i mekling, er det klart at de får samme ramme på 4,4 prosent som Akademikerne, Unio og YS forhandlet seg frem til før fristen 1. mai. Akademikerne og Unio beholdt sin egen avtale der alt forhandles lokalt. YS Stat sa ja til en avtale der 25 prosent av rammen fordeles sentralt og 75 prosent lokalt. LO gikk ikke med på denne fordelingen, og ville ha alt fordelt som sentrale tillegg. Dette fikk de ikke gjennomslag for, men landet på et kompromiss der bare 40 prosent skal fordeles lokalt, ikke 75 prosent, som var forslaget som lå på bordet da de brøt forhandlingene.
Det betyr at for LOs medlemmer i staten skal 60 prosent av den økonomiske rammen gis som et sentralt tillegg. Det blir et generelt tillegg til alle på 6600 pluss 1,5 prosent lønnsøkning. Resten skal fordeles lokalt.
Det er interessant å merke seg at staten i 2024 gikk hardt inn i hovedoppgjøret med krav om at alle skulle over på én felles/likelydende avtale i statlig tariffområde, ikke to ulike. Dette førte Unio og Akademikerne ut i streik for å få beholde sin egen avtale.
Ett år etter er det altså tre ulike avtaler i staten.
Foreslår senere standpunkt i 2026
Eksamensperioden i videregående skole blir 4. mai til 21. mai neste år. Eksamen starter dermed åtte dager
tidligere enn i 2025. Parallelt foreslås det at standpunktkarakterene skal settes så sent som mulig.
Utdanningsdirektoratet (Udir) foreslår at skolene setter standpunktkarakterer nærmere sommeren. Når eksamen plasseres tidligere i skoleåret, må en større del av opplæringen gjennomføres etter at skriftlig eksamen er avholdt. Dette for å sikre at elevene får opplæring i tråd med fag- og timefordelingen. Det kan gi elevene større mulighet til å lære og vise kompetansen sin før standpunktkarakter settes.
UHELDIG MED TIDLIG STANDPUNKT
Dersom både fastsettelse av standpunktkarakterer og eksamen skjer tidlig i mai, vil faget i praksis være avsluttet allerede på dette tidspunktet. Dette vil få flere uheldige konsekvenser: Skolen vil ha utfordringer
med å rekke å gi opplæring i alle kompetansemålene, og motivasjonen til elevene er dårlig når sluttvurderingene allerede er satt. Udir forslår derfor at standpunktkarakterene fastsettes så sent som mulig.
MER MENINGSFULL OPPLÆRING
Senere standpunktkarakterer kan bidra til at opplæringen etter eksamen i større grad oppleves som meningsfull. Udir påpeker at eksamen i seg selv og forberedelse til denne, kan være gode læringssituasjoner, som kan bidra til at eleven øker kompetansen i faget. Når skriftlig eksamen gjennomføres tidligere, gir det mer tid til opplæring i etterkant. Dette kan gi eleven bedre muligheter til å utvikle og vise kompetansen sin før standpunktka-
Og tidligere trekk til eksamen
Ett felles trekk tidlig i mai for både skriftlige og muntlige eksamener er forslaget som så langt har fått mest støtte.
Utdanningsdirektoratet ønsker at offentliggjøring av trekket til eksamen i større grad samles, og ønsker tilbakemelding på tre ulike forslag. Fristen for å svare er 20. august.
Per 1. juli har Skolelederforbundet (som eneste organisasjon) svart, og de mener alternativ 1 er best – ett tidlig, felles trekk for alle eksamener. Det samme mener den ene fylkeskommunen som foreløpig har svart. 27 skoler har sendt inn høringssvar før ferien, i hovedsak videregående skoler. Godt over halvparten støtter alternativ 1, mens resten fordeler seg må de to andre alternativene.
ALTERNATIV 1: Felles trekk tidlig for både skriftlig og muntlig eksamen
Felles offentliggjøring av trekket for alle eksamener før skriftlig eksamensperiode starter
Elevene vil allerede tidlig i mai få vite hvilke fag de skal opp i til både skriftlig og muntlig eksamen. Dette gir dem god forberedelsestid til muntlige/praktiske eksamener som gjennomføres i juni.
rakteren settes. Det kan også gi læreren et bredere vurderingsgrunnlag.
FORSKYVER KLAGEBEHANDLINGEN
Senere fastsettelse av standpunktkarakterer vil forskyve klageperioden, noe Lektorlaget peker på som en utfordring. Også Skolelederforbundet melder at dette kan bli problematisk:
– Dersom Statsforvalteren opprettholder tidsplanen for klagebehandling og føringen om 10 dagers klagefrist for eleven fra standpunktkarakteren bekjentgjøres, vil dette komme i konflikt med denne forskriftsendringen, melder de i sitt høringssvar.
Høringsfristen er kort. Svar må sendes innen 20. august.
Forslaget gir større forutsigbarhet for elever og lærere, og mer målrettet opplæring i perioden mellom skriftlig og muntlig. Dette kan øke elevenes læringsutbytte. Kritikken mot forslaget kan være ensidig fagprioritering og mer eksamensrettet undervisning.
ALTERNATIV 2: Felles trekk senere for muntlig/praktisk eksamen
Et eget tidspunkt for offentliggjøring av trekket til ikke-skriftlig eksamen, altså muntlige, praktiske eller muntlig-praktiske. Utdanningsdirektoratet foreslår et felles trekk fem virkedager før eksamensperioden starter. Da vil noen elever få trekket én uke før eksamen, mens andre kan få dobbelt så lang tid, avhengig av lokal eksamensplan. Den ulike forberedelsestiden kan oppleves som urettferdig. Forslaget gir mindre ensidig fagprioritering enn alternativ 1, og tar hensyn til innspill om at trekket ikke bør offentliggjøres for tidlig.
ALTERNATIV 3: Beholde dagens ordning
Fordelen med dagens ordning er at alle elever får lik forberedelsestid (minst 48 timer), noe som sikrer rettferdighet. Det hindrer også at elever nedprioriterer fag de ikke er trukket ut i. Ulempene er at perioden mellom skriftlig og muntlig eksamen utnyttes dårligere, og at ordningen gir mindre forutsigbarhet og læringsutbytte enn de to andre alternativene.
Veien til helvete er i norsk skole brolagt med utforskende metoder, refleksjon, analyse, drøfting og kritisk tenkning.
Einar Gustafsson
LEKTOR I MATEMATIKK
Hvordan kan du tenke kritisk, analysere og forstå uten å kunne noe?
Alle de velmente metodene og ferdighetene er formulert og nedskrevet i dokumentet som har fått navnet Fagfornyelsen. Dette er norsk skoles læreplan – en samling visjoner og flotte, svulstige formuleringer som representerer mye av det som har gått galt i norsk skole.
Høyres Tina Bru og Arbeiderpartiets kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har nå startet debatten om norsk skoles utfordringer. Begge presenterer en virkelighetsbeskrivelse som tyder på et stemningsskifte i skolepolitikken.
Det er nødvendig å tydeliggjøre de grunnleggende problemene vi står overfor: Selve kongstanken i læreplanen er at kunnskap er underordnet kompetanse. Kompetanse er en diffus størrelse som skal si noe om hvordan en elev reflekterer, drøfter, analyserer, forstår, utforsker og tenker kritisk.
Jeg tror alle lærere ønsker at elevene skal mestre og lykkes med alt dette, men rekkefølgen av hva som skjer når i læringsprosessen, er fullstendig avgjørende for kvaliteten på læringen.
Problemet oppstår når kompetansen skal bygges i et vakuum. Satt på spissen skal elevene reflektere, drøfte, analysere, forstå og utforske – ingenting. For kunnskapsmålene i læreplanen er få og – du gjettet kanskje riktig –diffuse. Fagfornyelsen tar i liten grad innover seg at kunnskap er en forutsetning for kompetanse.
Et knippe kommentarer til saken fra Facebooksiden
Status Lærer
Forutsetningen for å kunne stille slike spørsmål er jo at man først har noen regler og kunnskap innarbeidet. For å forklare hvordan vi forkorter brøker, må man kunne gangetabellen, slik at man raskt ser hvilket tall man kan forkorte med. Eventuelt kan man faktorisere, noe som også krever forkunnskaper om felles multiplum.
I dagens skole er byggeklossene borte!
Hvordan kan du tenke kritisk, analysere og forstå uten å kunne noe? Hvordan kan du utforske uten grunnleggende ferdigheter til å vite hvor du begynner, og hvor du skal?
I norsk skole skal refleksjon og kritisk tenkning læres som selvstendige ferdigheter, men dette er ganske meningsløse ferdigheter dersom de ikke bygger på et solid kunnskapsfundament. Fagfornyelsen gjør lite for å sikre at elevene skal få det fundamentet de trenger for å bygge kompetanse, og det er åpenbart ikke tilfeldig at målene i læreplanen heter kompetansemål og ikke kunnskapsmål. For å belegge disse påstandene vil jeg presentere noen høyst representative kompetansemål fra læreplanen. Som matematikklærer er jeg hellig overbevist om at absolutt alle elever trenger noen grunnleggende ferdigheter for at arbeidsminnet ikke kronisk skal overbelastes i møte med mer krevende oppgaver. Det er enklere å regne ut 45 multiplisert med 7 når du fra før vet hva 4 x 7 og 5 x 7 er.
Behandlingen av den lille gangetabellen er i så måte en fin lakmustest på hvordan læreplanen ønsker at elevene skal lære.
I barneskolen omtales multiplikasjon gjennom følgende tre læreplanmål for 3. klasse: Eleven skal kunne «utforske multiplikasjon ved telling», «eksperimentere med multiplikasjon og divisjon i hverdagssituasjoner» og «representere
Gjelder også i norskfaget. Bare noe så vanskelig som rettskriving av ord på bokmål (nynorsk også), doble konsonanter, diftonger, ki-, ky-, kei-, kj-, skj-, sj-, gi,gy-, gj- og uttale. Vi hadde enkle lærebøker i 2.–3. klasse, der vi gjennomgikk(!) alt dette i ulike kapitler. Grammatikk, setningsoppbygging, ordklasser m.m. Vi lærte det systematisk, prøvde, øvde og hadde noe viktig å bygge videre på.
Ingen – ikke en gang lærevillige, positive, iherdige elever – kan lykkes med å «reflektere, drøfte, analysere, forstå, utforske og tenke kritisk» dersom få eller ingen basiskunnskaper ligger i bunnen.
Matematikkfaget har teke eit langt steg frå realfag mot filosofi i den nye læreplanen.
Svært viktig: Automatisert kunnskap i langtidsminnet er svært viktig for frigjøring av kapasitet i arbeidsminnet til stadig mer komplekse oppgaver. Skal vi være i stand til kontinuerlig å lære mer, må langtidsminnet faktisk også være i kontinuerlig oppbygging. Dette har læreplanforfatterne glemt.
multiplikasjon på ulike måter og oversette mellom de ulike representasjonene».
Her, som i resten av læreplanen, er det noe tiltalende romantisk og ambisiøst over målene. Det høres unektelig vakkert ut at elevene skal utforske og eksperimentere med multiplikasjon, noe de også bør gjøre, men dessverre er ikke utforskning og eksperimentering nok til å lære de 100 stykkene gangetabellen består av (når elevene forstår den kommutative lov, som sier at 3 x 5 = 5 x 3, blir det riktignok noen færre).
Etter læreplanens intensjon skal helst ikke elevene pugge eller automatisere noe som helst, og det er ingen forventninger om at gangetabellen skal automatiseres, slik at elevene uten betenkningstid kan si hva 4 x 8 og 9 x 7 er.
Konsekvensen blir at jo mer lærerne oppfyller læreplanen, jo dårligere kan elevene gangetabellen. Det vil kanskje overraske mange, men en urimelig stor andel av elevene – selv på videregående skole – er ikke i nærheten av å kunne gangetabellen på rams, og det er på ingen måte elevenes feil.
Et annet godt og representativt eksempel finner vi i læreplanen for faget religion og etikk i 3. klasse på videregående. Her står det: «Eleven skal kunne presentere og sammenligne noen sentrale trekk ved østlige og vestlige religions- og livssynstradisjoner, inkludert kristendom og islam.» Igjen ser dette riktig så fint ut ved første øyekast, men hvordan skal du sammenligne noe du ikke kan noe om?
Ved en gjennomlesning av de øvrige kompetansemålene i læreplanen for religion og etikk – en gjennomlesning jeg for øvrig anbefaler for å forstå rekkevidden av galskapen – er det ingen av målene som tilsier at elevene skal kunne noe som helst om hverken kristendom, islam eller de andre religionene, men likevel skal de utforske (fire kompetansemål), analysere (tre kompetansemål) og drøfte (syv kompetansemål) både etiske og religiøse spørsmål på et nivå vi heller burde ventet ved et universitet.
For øvrig er det stort sett utforskning, drøfting og ana-
Hvor mye tid vil du bruke på «åpne opp for samtale» hvis elever spør om ting som det ikke finnes et svar på? Om én elev lurer på hvorfor negative og positive ladninger tiltrekker hverandre, hvor lenge skal klassen undre seg over og snakke om dette?
Jeg heier på dagens læreplaner, selv om de ikke er perfekte. Den perfekte læreplanen finnes ikke. Så la oss bruke det vi har, så godt som mulig.
lysering det handler om i læreplanen for KRLE i 4., 7. og 10. trinn på grunnskolen også.
Det er lett å tolke denne læreplanen som et symptom på sin tid. I den postmodernistiske ånd finnes ingen objektive sannheter, alles mening er i alle sammenhenger like viktig, og følelser trumfer rasjonelle argumenter hver dag i uken. Dermed blir det viktigere at elevene skal utforske seg frem til sin egen sannhet, enn at de skal opplæres i vår felles opparbeidede kunnskap og forståelse for verden.
I denne teksten har jeg unnlatt å omtale det læreplanen sier om vurdering og metoder, et minst like mørkt kapittel, men det får vente til en annen anledning.
For elevenes del håper jeg på en ny og kunnskapsbasert læreplan. I Sverige er de godt i gang med endringsprosessen bort fra en læreplan med fokus på kompetanse, mot en læreplan med fokus på kunnskap. For å gi våre barn en god utdannelse og den beste forutsetningen for sine voksne liv vil jeg be kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om å se til Sverige og sin svenske kollega, skoleminister Lotta Edholm, som skrev kronikken «Experimentet med våra barn tar slut nu» i avisen Expressen i januar 2024.
La oss også i Norge avslutte dette postmodernistiske eksperimentet som hindrer våre barn i å ta ut sitt fulle potensial.
Elever går ikke på skole for å utføre en jobb, de går på skole for å lære. I dagens skole har vi en ambisjon om at elevene selv skal oppdage sin egen kunnskap med en lærer som heller skal være veileder enn ekspert.
Tanken er fin, men å være elev er ikke å være ekspert, det er ikke å være forsker, det er ikke å være historiker, og det er heller ikke å være matematiker. Å være elev handler om å bygge et grunnfjell for å kunne bli det du vil, fordi du faktisk kan noe, og fordi du har solide grunnleggende ferdigheter i bunnen.
Innlegget ble trykket i Dagens Næringsliv 6. juni og deretter delt og diskutert i sosiale medier. Det store flertallet gav full støtte til Gustafssons innlegg.
De skolske og kulturelt og sosioøkonomisk ressurssterke barna trekker vinner- loddet med politiserte og ideologiske læreplaner. Dessuten viser min personli- ge «empiriske forskning» at disse skolske og flinke elever, og et stort antall er jenter, lærer å reprodusere og knekke kodene for å vise kompetanse, men, som forfatter skriver, viser liten evne til å forstå og tenke kritisk og selvstendig. Den største utfordringen med dette er at elever mangler evne til kreativitet.
Det å gjøre det samme mange ganger, slik at man kan det godt, det være seg synge en sang eller øve på gangetabellen, gir både glede og etter hvert mestring. Så er jeg enig i at ikke alt nødvendigvis er like interessant å repetere og memorere, men på lengre sikt vil det lønne seg å ha en del grunnkunnskaper under huden, det være seg gangetabellen, bøying av sterke verb eller noen av grunnstoffene i det periodiske system.
Alle disse motstemmene var totalt fraværende da læreplanen var i støpeskjeen. Fagfornyelsen. Lærerne gikk i flokk. Saueflokk. Motforestillinger ble stemplet som kjetterske.
På vgs. er forutsetningene så vel som de videre kravene i fremmedspråkene nå så lave på Nivå 2 at det gir ingen mening lenger å undervise med et akademisk mål for øyet.
KRITIKK AV LÆREPLANENE
Man må ha kunnskap for å skape kompetanse.
Et halvt år med vedvarende kritikk av skolens læreplaner ser ut til å få effekt. Men løses det med nye læreplaner, eller er det veiledere som skal berge ulne læreplaner?
Lektor i matematikk, Einar Gustafsson, skapte nytt engasjement i en diskusjon som tok fyr i fjor da 74 lærerutdannere kom med ramsalt kritikk av de kompetansebaserte læreplanene. I to innlegg i Dagens Næringsliv fulgte Gustafsson opp kritikken, og han har fått massiv støtte fra sektoren.
Det er langt færre motstemmer, men Kjell Evensen, prosjektleder ved Universitetet i Innlandet som var med i utviklingen av læreplanen LK20 er en av få som har gått ut til forsvar for dagens kompetansebaserte læreplaner. Han mener at kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre til slutt, ikke hva de skal gjøre.
– Evensen har rett i at læreplanen ikke nekter oss å fokusere på kunnskap, men når det ikke eksplisitt forventes, sikrer den ikke at alle elever får den basiskunnskapen og de grunnleggende ferdighetene de trenger, svarer Gustafsson, og legger til at det er så enkelt som at man ikke kan lære å anvende kunnskap uten å ha kunnskap.
OKTOBEROPPRØRET
Kim Gunnar Helsvig, professor i samfunnsfag ved OsloMet, er en av de 74 ansatte ved ulike lærerutdanninger som sto bak innlegget Kunnskapsløs kompetanse i Klassekampen i oktober 2024. Han er veldig fornøyd med at debatten holdes i live, og ser nå håp om at det er politisk vilje til å gjøre noe med læreplanene. Han ble overrasket over hvor stor støtte saken har i sektoren.
– Vi utarbeidet den første kronikken innad i forskningsgruppen vår på OsloMet. Jeg sendte den til tre-fire kollegaer på andre universiteter som jeg regnet med var enige med oss, og så tok det helt av. I løpet av et døgn strømmet det på med støtteerklæringer fra fjern og nær, og plutselig satt vi med underskrifter fra 74 lærerutdannere fra tolv universiteter og høgskoler, forteller Helsvig.
Helsvig og kollegaene har det siste halvåret skrevet 15 kronikker og innlegg i Klassekampen, Morgenbladet og Aftenposten, ofte sammen med kollegaer fra andre universiteter.
LEKTORLAGET ADVARTE FRA STARTEN
Det er ti år siden arbeidet med fagfornyelsen startet. Få år etter at de ble innført i grunnskolen og videregående skole, er det flere kritiske røster til læreplanene. Så man ikke problemet med kompetansebaserte læreplaner i forrige runde?
– Lektorlaget advarte fra starten av om at kompetansebaserte læreplaner, kombinert med generelle verb og vage formule-
ringer, ville skape problemer både med undervisning og vurdering. Spesielt har vi advart mot at slike læreplaner fordrer svært høy kompetanse hos læreren, noe vi dessverre ikke har i alle fag og i hele landet, forteller fagsjef i Lektorlaget, Wenche Bakkebråten Rasen. Hun har fulgt prosessen tett i alle disse ti årene. Hun forteller at det var en krystallklar bestilling fra direktoratet at det skulle være kompetansebaserte læreplaner, ikke innholdsbaserte.
FLERE ADVARSLER
Helsvig og kollegaene i samfunnsfagsseksjonen har også vært kritisk fra starten av. I høringen i 2018 etterspurte de hva som skal være fagets sentrale begreper og sentralt faginnhold i de ulike elementene som sammen utgjør samfunnsfaget: «Kort sagt: hva er det elevene skal kunne noe om?» I 2019 fulgte de opp i en ny høringsrunde: «Slik kompetansemålene er skissert nå, åpnes det ikke for at elevene skal være kritiske til hvordan fortiden blir fremstilt eller historien blir skrevet, for det er ikke noe i fortiden de skal forholde seg til.»
POLITISK BEVEGELSE
Diskusjonen som har gått siste året, ser omsider ut til å ha satt noe i bevegelse. Helsvig har inntrykk av at både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har tatt til seg kritikken av læreplaner.
– Gjennom et drøyt halvår år har vi fått høre at debatten har
Tidslinje for fagfornyelsen i norsk skole
2015: Fagfornyelsen – regjeringen vil fornye skolen etter Kunnskapsløftet. Ludvigsen-utvalgets pekte på behovet for mer dybdelæring og relevant kompetanse for fremtiden.
2016: Kjerneelementgrupper – det ble satt ned faggrupper for hvert fag som skulle finne fram til det viktigste innholdet i hvert fag – kalt kjerneelementer. Dette skulle danne grunnlaget for de nye læreplanene.
2018: Kjerneelementene fastsettes og førsteutkast til nye læreplaner. Faggruppene utviklet førsteutkast til nye læreplaner, basert på overordnet del, kjerneelementene og tre tverrfaglige temaer: bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring.
2019: Læreplanene fastsettes av Kunnskapsdepartementet.
2020: Innføring av nye læreplaner høsten i grunnskolen og på vg1.
2021–2023: Innfasing av nye læreplaner på alle videregående trinn.
«Jeg tror det blir viktig å ta diskusjonen om innholdsbaserte versus kompetansebaserte læreplaner før nye læreplangrupper settes i sving.»
WENCHE BAKKEBRÅTEN RASEN, FAGSJEF
I LEKTORLAGET
«Jeg mener problemet med læreplanene definitivt er størst i grunnskolen der elevene legger grunnlaget for resten av skolegangen og livet sitt.»
EINAR GUSTAFSSON, LEKTOR I MATEMATIKK
bidratt til å endre den skolepolitiske samtalen på Stortinget, sier Helsvig.
I november i fjor ble kronikken i Klassekampen fra de 74 lærerutdannerne tatt opp i spørretimen på Stortinget. Ingrid Fiskaa fra SV spurte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om hvordan elevene skulle bygge opp felles referansepunkter med en kompetansemålsbasert læreplan som nærmest er tømt for faglig innhold. På lille julaften kom Nessa Nordtuns utspill på Dagsrevyen om mer nasjonalt innhold i læreplanene. Nestlederen i Utdanningskomitéen, Marit Knutsdatter Strand (Sp), inviterte til Stortingsseminar om saken i begynnelsen av februar.
Både Høyre og Arbeiderpartiet har gitt signaler om at de ønsker å se på læreplanene på nytt. Debatten har utløst noe om kan tolkes som politisk vilje til å gjøre noe med saken.
Det er også et viktig moment i debatten at både Sverige og Danmark nå forlater de kompetansemålsbaserte læreplanene og lager læreplaner med tydeligere faglig innhold.
KAN DET LØSES MED VEILEDERE?
Mange har opp gjennom årene kritisert at kompetansemålene ofte bruker generelle og vage verb som utforske, beskrive, reflektere over eller samtale om. Dette gjør det krevende å vurdere nivået, og dermed også å vurdere måloppnåelse. Kunnskapsdepartementet har erkjent at det er utfordringer med implementeringen av LK20. Det ser ikke foreløpig ut til at det blir en full revisjon, men heller at det skal utvikles støttemateriell. Er skolesektoren klar en ny runde med læreplanrevisjon? Her er det ulike meninger. Mange mener det er for omfattende å åpne opp for full revisjon av alle læreplanene, og at det heller bør løses med gode veiledere.
«Gjennom et drøyt halvår år har vi fått høre at debatten har bidratt til å endre den skolepolitiske samtalen på Stortinget.»
KIM GUNNAR HELSVIG, PROFESSOR I SAMFUNNSFAG
– Det var et uttalt mål for fagfornyelsen at læreplanene i LK 20 skulle bli brukervennlige og forståelige, også for elever og foresatte. Når det nå jobbes med veiledningsressurser, ser vi hvordan andre målsetninger for fagfornyelsen fikk forrang, sier Rasen.
FULLFØRINGSREFORMEN MED NYE LÆREPLANER FOR VIDEREGÅENDE
Fullføringsreformen, som ble vedtatt av Stortinget i 2021, innebærer at det skal tas i bruk nye læreplaner i videregående opplæring fra høsten 2030.
– Jeg tror det blir viktig å ta diskusjonen om innholdsbaserte versus kompetansebaserte læreplaner før nye læreplangrupper settes i sving. Det er viktig å ta lærdom av erfaringene med bruken av LK20, i tillegg til de forskningsbaserte evalueringene av læreplanene, og ikke videreføre svakheter og feil, sier Rasen.
Einar Gustafsson synes alle læreplaner på alle nivå burde gjennomgå kraftig revisjon, både på videregående, og i alle fag. I matematikkfaget burde målene spisses og verbbruken endres radikalt. I andre fag burde planen reformeres med en tydelig dreining fra kompetansemål til kunnskapsmål.
– Når det er sagt, mener jeg problemet med læreplanene definitivt er størst i grunnskolen der elevene legger grunnlaget for resten skolegangen og livet sitt. Da må de bygge en solid base av kunnskap og grunnleggende ferdigheter. På videregående er det rom for en viss dreining mot kompetanseorienterte mål, siden elevene gjennom grunnskolen har bygd et grunnlag for å kunne reflektere, drøfte og utforske. Likevel er det på ingen måte sånn at elevene på videregående er så utlærte at de kan bruke disse tre årene på kun analyse, utforsking og drøfting, og derfor håper jeg inderlig på en kraftig justering når fagtilbudet skal justeres i 2030, og aller helst før den tid, avslutter Gustafsson.
Danske læreres forsiktighet
«De hyppigst fravalgte emner er: Muhammedkrisen, herunder muhammedtegningerne, krigen mellem Israel og Hamas, kønsidentitet og selvmord/selvmordstanker.»
Dette skriver det danske Børne- og undervisningsministeriet om en fersk undersøkelse som viser at nesten hver fjerde lærer har unnlatt å undervise i ett eller flere kontroversielle emner.
Dette gjelder for nesten hver 5. lærer i den danske grunnskolen, men også i de danske videregående skolene er lærerne tilbakeholdne. 28 prosent unngår ett eller flere emner i sin undervisning. Særlig gjelder dette Muhammed-karikaturene, som nesten halvparten (46 prosent) av gymnaslærerne unngår å ta opp i sin undervisning.
TRIVSEL, KONFLIKT OG SIKKERHET
De hyppigste årsakene til at lærerne unngår kontroversielle emner, er hensynet til elevenes trivsel, ønsket om å unngå konflikter i klassen og at lærerne ikke føler seg faglig trygge på emnet. Hver fjerde lærer som oppgir å ha latt være å ta opp kontroversielle temaer, sier det er fordi de var bekymret for sin egen eller familiens sikkerhet.
BEKYMRET STATSRÅD
– Det bekymrer meg at nesten hver fjerde lærer unngår bestem-
te emner i undervisningen. Det gjelder for eksempel undervisning i Muhammed-krisen,som er en sentral begivenhet i nyere danmarkshistorie, men samtidig det emnet som flest lærere har unnlatt å undervise i. Skolen skal være garantist for demokrati, vitenskap og opplysning. Derfor er forsvaret av ytringsfriheten i skolen helt avgjørende, uttalte den danske barne- og undervisningsministeren, Mattias Tesfaye.
Undersøkelsen er gjennomført av forskningssenteret VIVE for det danske barne- og undervisningsdepartementet. Undersøkelsen bygger på svar fra 850 lærere og skoleledere i folkeskolen, frie grunnskoler og videregående skoler.
Hver femte er lektor i grunnskolen
I 2024 var hver femte som underviser i grunnskolen, lektor. Det vil si at de har en lærerutdanning med master eller hovedfag. I 2017 var det under 8 prosent lektorer i grunnskolen. I 2024 var tallet steget til 20,7 prosent. 54 prosent er adjunkt eller lærer, mens nesten 8 prosent av dem som underviser i grunnskolen, kun har videregående skole som høyeste utdanningsnivå.
Størst tetthet av lektorer i grunnskolen finner vi i Oslo, hvor 28 prosent er lektorer.
Totalt antall lærere og lektorer i grunnskolen i 2024 var 80 097.
40 prosent lektorer i videregående
I 2024 var det for første gang på mange år flere lektorer enn adjunkter og lærere i videregående skole. Fram til 2023 har det vært flere med kortere lærerutdanninger som har dominert på lærerværelsene.
I fjor var 38,8 prosent av alle lærere i videregående skole lektorer. Ansatte med kortere lærerutdanning lå på 38,6 prosent.
Størst tetthet av lektorer i videregående skole finner vi i Oslo, hvor 50 prosent er lektorer. Finnmark ligger lavest med en andel på 27 prosent lektorer.
Totalt antall lærere og lektorer i videregående skole i 2024 var 28 067.
Nesten
hver tredje stryker i matematikk
27 prosent av studentene ved grunnskolelærerutdanningen GLU 5–10 strøk på nasjonal deleksamen i matematikk. På
GLU 1–7 var det 31,5 prosent stryk.
NOKUTs direktør Kristin Vinje ser med bekymring på de generelt svake resultatene i matematikk for lærerstudentene på mellomtrinnet.
– Svake ferdigheter i matematikk blant norske elever er en utfordring, og vi vil nå undersøke nærmere hva som kan ha påvirket årets resultater blant lærerstudentene, inkludert fritaket fra opptakskravene, uttaler hun.
Vurderer videregående skole ved UiO
En ny videregående skole på campus
Blindern kan sikre bedre rekruttering til lektorutdanningene i realfag og språk.
Dette er en av fordelene som ble lagt frem for styret ved Universitet i Oslo (UiO) i juni. De fikk da en første orientering om at det er dialog med Oslo kommune om en eventuell ny videregående skole på campus ved universitetet.
UiO og Oslo kommune vil se på om det er mulig å etablere en ny videregående skole med en faglig profil knyttet til en satsing på språk og realfag. I tillegg til rekruttering til lektorutdanningene vil en videregående skole tett på lektorutdanningene gi en praksisarena i umiddelbar nærhet.
SVAK REKRUTTERING
UiO ønsker å øke rekrutteringen til lektorprogrammene, og særlig i realfag og språk sliter de med søkertallene. I 2025 var det i gjennomsnitt 0,5 førstevalgssøkere per studieplass til realfagsprogrammet og 0,9 førstevalgssøkere per studieplass til studieretningene i språk. I 2023 og 2024 fylte UiO bare rundt 30 prosent av studieplassene på lektorprogrammet i realfag.
1000 ELEVER
ne, med 800–1200 ekstra elever daglig på campus. Det er også uklart hvordan attraktiviteten til UiO vil oppleves blant studentene om en videregående skole tar en stor plass på universitetet.
SKEPTISKE STUDENTER
Nora Marie Hager, en av to studentrepresentanter i universitetsstyret, var skeptisk til ideen.
– Jeg tror dette kommer til å være veldig upopulært blant studentene, sa hun i møtet. Hager frykter at en ny videregående skole på campus vil ta over for mye av universitetets arealer, og at det blir mer press på lesesalsplassene.
Jeg tror dette kommer til å være veldig upopulært blant studentene.
NORA MARIE HAGER, STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET
Det er anslått at skolen bør ha mellom 800 og 1200 elever for å ha et tilstrekkelig robust fagmiljø og være økonomisk bærekraftig. Når det nye Livsvitenskapsbygget på Blindern tas i bruk i 2027, vil store deler av bygningsmassen på Nedre Blindern frigjøres. Her kreves det imidlertid omfattende rehabilitering og ombygging for å tilfredsstille de krav som stilles til en videregående skole. Det må dessuten utredes hvilken effekt etableringen vil ha på ulike tilbud og fasiliteter, som for eksempel biblioteke-
De andre styrerepresentantene som uttalte seg i møtet, var mer positive, men mente det var behov for mer utredning. Det ble pekt på at dette kan bidra til bedre rekruttering innen realfag og språk. Andre momenter som ble trukket frem, var økonomien og hvordan konkurransesituasjonen i Oslo blir fremover med synkende elevtall og en kommune som kommer til å måtte ha stramme innsparinger. Det ble også stilt spørsmål om hva en stor videregående skole på universitetsområdet vil ha å si for omdømmet til UiO.
I EN TIDLIG FASE
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen sa i styremøtet at det er behov for videre utredninger, både internt og med Oslo kommune, før det er hensiktsmessig å gå nærmere inn på konkrete konsekvenser for økonomi, bemanning og arealer. Han forsikret om at styret ville være involvert i den videre prosessen.
«Vi må tåle litt kaos for å berge demokratiet.»
LEKTOR GURO S. SLINNING VED NOBELS FREDSSENTER
REDSKAP SKAL GI ELEVER MOT TIL Å YTRE SEG
Et nytt verktøyskrin skal smøre elevers snakketøy og gi dem mot til å være politisk uenige i klasserommet. – Vi må tåle litt kaos for å berge demokratiet, sier museumspedagog og lektor Guro S. Slinning.
En ujevn summing av engasjerte tenåringsstemmer møter oss da vi åpner døren til 1. klasse i studiespesialisering på Lørenskog videregående skole. Vi er flue på veggen idet det nye undervisningsopplegget «Uenige sammen» lanseres.
16- og 17-åringer øver seg på å diskutere politikk og fordeling, uten å bli usaklige og personlige. De trener på å våge å si sin mening, og bryner seg på motstand i små grupper. Elevene har fått utdelt spilleregler. De må lytte aktivt, stille spørsmål, inkludere, vise respekt og tolke hverandre i beste mening.
– Hva er vanskeligst med å ha dialog?
– Å tolke hverandre i beste mening, sier Ludvig Stokkan-Kluge (snart 17).
AV ANNE LISE STRANDEN, JOURNALIST
Gratis, digital undervisningspakke
Undervisningsopplegget er basert på forskning. Oppgavene i «Uenige sammen» er tverrfaglige og passer særlig godt i samfunnsfag, norsk og klassens time. Temaene elevene skal diskutere, er praktiske og livsnære:
• Økonomi
• Likestilling
• Klima og uro
• Håp og fellesskap
• Arbeidsliv
Rollekort og spørsmålsark følger med som læreren kan skrive ut på forhånd.
Ungdomspolitikere fra (nesten) alle partier har vært med på å lage videoinnhold. Det er også gratis webinar for dem som skal lede skolevalgdebatt.
– Ja, hvis du oppfatter det som negativt, det de andre sier, nikker Nora Alvilde Øgle Kjensberg (16).
– Men man er mer tolerant overfor venner, da, tilføyer Sophie Ruud Andreassen (16).
EN AV TO UNGE TØR IKKE SI HVA DE MENER
Lanseringen går rett inn i debatten om meningsmangfold i skolen, demokratisk beredskap og lav valgdeltakelse blant unge.
Nær halvparten av unge sensurerer seg selv, ifølge en undersøkelse NRK gjorde i 2023. De holder kjeft av frykt for ubehagelige reaksjoner og utestenging. Og over halvparten av unge gutter tør ikke ytre seg, ifølge UNG2023-rapporten fra Opinion.
Mange mener samfunnet har blitt for opptatt av politisk korrekthet, og oppgir det som grunn til at de holder meningene sine for seg selv.
Samtidig unngår lærere ofte kontroversielle tema fordi de er redd de kan miste kontroll i klasserommet, ifølge annen forskning.
Den nye undervisningspakken fra Nobels Fredssenter skal bøte på dette. Pakken er utarbeidet for å gi lærerne verktøy som gjør det enklere for elevene å si sin
«Dette opplegget kan nok gi elevene mot til å utveksle meninger med mindre drama.»
HELÉN RUMMELHOFF, LÆRER PÅ
LØRENSKOG VIDEREGÅENDE SKOLE
oppriktige mening om politiske tema, uten fare for utestengelse.
– Vi har testet dialogopplegget i flere runder for å sikre at alt fungerer,, og at det gir en god opplevelse, sier direktør Kjersti Fløgstad i Nobels Fredssenter.
Pakken er digital og gratis til bruk i ungdomsskoler og videregående skoler før skolevalget til høsten.
MÅ BLI TRYGGE NOK
– Ungdom er ikke så politisk late som vi kan få inntrykk av. De må bare bli trygge nok til å snakke sammen selv om de er uenige, sier museumspedagog og lektor Guro Stavseng Slinning fra Nobels Fredssenter. Hun har laget undervisningsopplegget.
Og trygghet er nøkkelordet.
– Vi begynner med å diskutere taco og sushi, hva de liker til middag, sier Slinning. Deretter blir de kjent med skillelinjer i norsk politikk og konkrete politiske temaer og diskuterer hverdagsvalg og hva det vil bety for fellesskapet.
UENIGE OM KULTUR OG SKATT
Økt 2 handler om økonomi, skatt, fordeling og ansvar og hva som får samfunnet til å fungere. Og elevene har ulike meninger, som hvorvidt det er rettferdig at rike gründere bør skattlegges hardere. Noen mener det bare skulle mangle, mens andre nøler.
Og hva skal kuttes på statsbudsjettet hvis visse poster skal prioriteres opp? Noen mener penger til den kulturelle skole-
Nora Alvilde Øgle Kjensberg (16) og Sophie Ruud Andreassen (16) synes ungdomspolitikerne var inspirerende å høre på.
sekken bør vike til fordel for helse og forsvar.
Kanskje er det kommende politikere i klassen. Når en sier at frikortgrensen bør økes til 150 000 kroner, nikker nesten hele klassen humrende.
FRED ER IKKE FRAVÆR AV KONFLIKT
Det er ikke alltid hyggelig å snakke med dem man er uenig med, vedgår Guro Stavseng Slinning.
– Men hvis vi ikke gjorde det, ville vi ikke hatt demokrati. Fred er ikke fravær av konflikt, understreker hun.
Hun trekker frem Nelson Mandela som eksempel på en modig mann som beveget Sør-Afrika i en bedre retning ved å våge å snakke om apartheid som et problem.
Direktør Kjersti Fløgstad ved Nobels Fredssenter håper verktøyet blir tatt i bruk over hele landet. – Lærere har savnet et slikt verktøy, sier hun.
Ungdomspolitikerne Audun Hammer Hovda fra Sosialistisk Ungdom og Sivert Leirbakk fra Unge Høyre, lektor Guro S. Slinning ved Nobels Fredssenter samt Helén Rummelhoff, lærer i samfunnskunnskap på Lørenskog videregående skole.
Mer enn 40 prosent av de unge mellom 18 og 29 år svarte at de er redde for å si sin mening i frykt for reaksjoner fra andre, ifølge NRKs undersøkelse i 2023.
Bare en av fire mellom 26 og 34 år blant dem som hadde stemmerett, deltok i alle de tre siste kommunevalgene, ifølge SSB. Særlig unge voksne med kort utdanning sitter hjemme ved valg. Valgdeltakelsen var dobbelt så høy i alle aldersgrupper.
– Det var ubehagelig, men man må tåle litt kaos for å beholde demokratiet.
UNGDOMSPOLITIKERE INSPIRERER
I starten av timen informerte ungdomspolitikerne Sivert Leirbakk fra Unge Høyre og Audun Hammer Hovda fra Sosialistisk Ungdom om hva som skiller partiene ideologisk og fra sak til sak i praktisk politikk.
– Det var spennende og inspirerende å høre ungdomspolitikerne fortelle om hvorfor de kom inn i politikken, og at de kan samarbeide selv om mye skiller dem, sier Ludvig Stokkan-Kluge.
– Og at det går an å delta og få innflytelse på politikk uten å være voksen, sier Nora Alvilde Øgle Kjensberg.
I plenum etter dobbelttimen sier eleve-
ne at det er spennende å ha dialog og høre ulike perspektiver på politiske saker.
– Dette er et bra opplegg, som er lett å forstå. Elevene var ganske aktive, sier Helén Rummelhoff, som er lærer i samfunnskunnskap på Lørenskog videregående skole.
De blir jo utsatt for mye polarisering i sosiale medier, som i korte innlegg på TikTok.
– Dette opplegget kan nok gi dem mot til å utveksle meninger med mindre drama, sier Rummelhoff.
– Nobels Fredssenter ønsker å styrke ungdoms mestringstro og evne til å føre dialog i forbindelse med valgåret 2025, særlig når meningene spriker. Vårt inntrykk er at lærere har savnet et slikt opplegg til bruk i klasserommet, sier direktør Kjersti Fløgstad i Nobels Fredssenter.
Hvilken fortelling om demokrati skal vi gi elevene?
Med den nye læreplanen LK20 inkluderes det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap». Læreplanen sier at «demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet.» (Udir).
0 STUDIEPOENG I SAMFUNNSFAG
Jeg underviser i fremmedspråk og engelsk, og selv om jeg har fått litt undervisning om land og styresett i årsstudier i ulike språk, har jeg hele 0 studiepoeng i samfunnsfag. Allerede før vi begynner skoleåret, føler jeg at jeg mangler teoretisk grunnlag for å undervise elevene om «demokratiets forutsetninger». Heldigvis har engelskboken en oversikt over «kjennetegn på demokrati» som vi leser nøye, og så sper jeg på med «demokrati-rollespill» på Rafto-senteret og besøk på Gestapomuseet for å få et historisk perspektiv på «medborgerskap», og med å problematisere hva man gjør som borger hvis lederen av landet plutselig heter Quisling.
BARE ENGELSK OG SAMFUNNSFAG
På slutten av skoleåret gjennomfører jeg en liten spørreundersøkelse om demokrati med 23 elever fra Vg1 engelsk. Jeg spør dem i hvilke fag det jobbes med «demokrati og medborgerskap», og nesten alle sier at det er i engelsk og samfunnsfag. Ingen nevner fremmedspråk, matte, naturfag, kroppsøving eller norsk. Dette er et tankevekkende resultat. Det kan tyde på at flere lærere føler seg usikre på hva de skal si om demokrati, eller hvordan de skal knytte det til undervisningen sin, og ender opp med ikke å si så mye om det og heller fortsette med sitt eget fag.
GOD FORSTÅELSE
Elevene sier at demokrati betyr «folkestyre», og
Dette er saken
Hvordan skal man undervise i demokrati som tverrfaglig tema på en god måte når man ikke har studert samfunnsfag?
Anne
Marie Bakke LEKTOR VED BERGEN KATEDRALSKOLE
at frie valg og ytringsfrihet er viktige kjennetegn på denne styreformen. De nevner også at maktfordeling, pressefrihet og menneskerettigheter er viktig for at et demokratisk styresett skal fungere. Utfra disse svarene virker det som de har tilegnet seg god forståelse for demokrati; jeg tolker det som at samfunnsfaglæreren har gjort en god jobb. I tillegg nevner elevene utfordringer for demokratiet i fremtiden og sier at polarisering, manipulering fra sosiale medier, terrorisme og manglende engasjement kan skape komplikasjoner for den demokratiske styreformen.
MEN HVA MED TILLITEN?
Jeg stusser litt over at kun én elev nevner «manglende tillit» som en mulig trussel. Da vi var på Rafto-senteret, sa underviseren at «tillit» er et nøkkelord for at et demokrati skal fungere, og gav eksempler på hvordan folk i korrupte land ikke har tillit til de folkevalgte.
Jeg kommer gjerne til Stortinget på en innføring i «den demokratiske fortelling», eller jeg kan dra på samfunnsaktuelle lærerkurs til Nobelinstituttet.
Siden jeg ikke har studiepoeng i samfunnsfag, prøver jeg å følge med i nyhetene for å kunne si noe om hvordan demokratiet utvikler seg. Slik jeg ser det, er mangel på tillit et økende problem også i vår del av verden. I engelsk må jeg komme inn på USA og Trump og alt som skjer der, med storming av Kongressen i 2021 og gradvis utbytting av høyesterettsdommere, slik at alle tilhører samme parti som presidenten. I det som av mange kalles for det moderne «demokratiets vugge», med uavhengighetserklæring fra 1776, er babyen i ferd med å bli tømt ut med badevannet. I Europa vokser høyreekstremismen i flere såkalte «seriøse demokratier» som Frankrike, Tyskland og Nederland, og mens jeg krampaktig tar med elevene på Gestapomuseet for å øke bevisstheten om Holocaust og hvor galt det kan gå, får det høyreekstreme partiet ADF over 20 prosent av stemmene under valget i Tyskland. Hvordan skal
jeg argumentere for at en 16-åring i dag skal ha tillit til styreformene i disse landene når det er så mye som helt tydelig ikke fungerer?
BARE ET TIDSSPØRSMÅL
På tross av uro i Vestens politiske landskap trenger en ikke gå utenlands for å merke at tilli ten til demokratiske styrer svekkes. I Norge har mange kjente politikere i høye posisjoner måttet gå av fra sine stillinger de siste årene på grunn av uheldige forhold som ikke gir grunn til å tro at de kan styre landet på en god måte. Det blir van skeligere å tro at de folke valgte kan forvalte ressur sene for borgerne når det stjeles solbriller, snyltes på pendlerbolig, plagieres, handles med aksjer med misbrukt informasjon, og dri ves med seksuell trakassering. Utfra det elevene sier i spørreun dersøkelsen, har de fremdeles tillit til demokratiet, men jeg tenker det er bare et tidsspørsmål før man vil merke følgene av disse hendelsene i form av manglende valgdeltagelse hos den yngre generasjon. Det er allerede lavere valgdeltagelse i aldersgruppen 20–24 år enn i andre aldersgrupper (SSB). Det er mulig det skyldes at denne aldersgruppen ikke har så stor tillit til politikerne.
HVA SKAL JEG SI?
MEN IKKE FORKYNNE
Og hva skal jeg si? Hva slags troverdighet og hva slags etos har en politisk appell fra en folkevalgt som stjeler, snylter eller trakasserer? Hvilken fortelling om demokratiet skal jeg som lærer gi elevene? Skal jeg snakke om grunnloven av 1814, maktfordeling og solide demokratiske institusjoner, eller skal jeg peke på historiene fra medier som viser at mange folkevalgte ser ut til ikke å fortjene tilliten de er gitt gjennom valget?
Og utenfor landet, skal jeg snakke om høyreekstremismens fremvekst i Europa og ustabil president i USA, eller skal jeg fortelle om det solide demokratiet som har vært den gode styreformen i vår del av verden i flere hundre år?
Og hvor tydelig kan jeg egentlig uttrykke meg?
For jeg har jo ikke lov til å «forkynne», sier opplæringsloven fra 2024 (Udir). Har jeg lov til å peke
på negative sider ved den amerikanske presidenten i det hele tatt? Vil ikke det være det samme som å si at jeg ikke er enig med Det republikanske partiet i USA? Jeg ville jo ikke kunne stå i klasserommet og si negative ting om verken Støre eller Solberg, eller andre partiledere for den saks skyld. Men hvis jeg ikke sier noe, vil jeg da hjelpe elevene til å utvikle kritisk tenkning? Det kan i etterpåklokskapens navn virke uforståelig at ikke «alle» innså at Quisling var en landsforræder, men for dem som levde i 1940–45, var det slett ikke så tydelig. Slik er det i dag også. Det som skjer her og nå, er ofte både uklart og komplekst. Mange i USA ser på Trump som en helt som skal ordne opp i alt som har gått galt.
POLITISKE VINDER
Historisk sett kommer politiske vinder fra USA og Europa også til Norge, med noen tiårs etterslep, både på godt og vondt. På samme måte som vi nøt godt av tankegodset fra den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og den franske menneskerettighetserklæringen ifra 1789 da vi lagde vår grunnlov i 1814, er det sannsynlig at tendensene til polarisering, populisme og høyreekstremisme også vil komme vår vei. Hvis det skjer, er det viktig at elevene har fått en solid innføring i demokratiske verdier, slik at de vil gjennomskue en norsk «Trump» eller «Quisling» anno 2030 eller 2040.
DEPARTEMENTETS ANSVAR
Er det ikke da litt uansvarlig av Kunnskapsdepartementet å gi lærere en så stor oppgave som å «gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler» uten å avklare hva vi faktisk skal fortelle? Og uten å gi oss kursing i demokratiske verdier? Jeg kommer gjerne til Stortinget for å få en innføring i «den demokratiske fortelling», eller jeg kan dra på samfunnsaktuelle lærerkurs hos Nobelinstituttet. Slike tilbud burde vært for alle lærere, ikke bare for noen få privilegerte og ekstra ivrige. «Demokratiet er det viktigste vi har», avsluttet en av elevene i spørreundersøkelsen. Hvis det er sant, og jeg regner jo med at de folkevalgte som styrer landet, ville være enig i dette utsagnet, så trenger lærere som meg en avklaring av og en innføring i hvilken fortelling om demokrati myndighetene ønsker at vi skal gi.
FYSISK INNGRIPEN TILLATT VED URO
Utvidelse av fysisk inngripen varsler ikke spanskrørets tilbakekomst, men skal bidra til å beskytte alle elever i klasserommet.
For et par måneder siden var de nye bestemmelsene om fysisk inngripen i opplæringsloven tema i NRKs Debatten, fordi mange frykter mer fysisk inngripen fra lærere mot elever. Fredrik Solvang demonstrerte judogrep, og fikk klar beskjed fra sektoren: «Dette er ikke hverdagsgrep i norsk skole. Vi driver ikke skole slik.»
Så hvordan skal en alminnelig lærer forstå hvordan hen lovlig kan gripe inn for å beskytte undervisningen og læringsmiljøet?
ORDENSTILTAK OG SKADEFOREBYGGING
Lovgiverens svar på utydeligheten var et nytt kapittel 13 i opplæringsloven med tittel «ordenstiltak og skadeforebygging».
«I frykt for å beskyldes for vold mot elever, eller endog å bli anmeldt for vold mot elever, velger mange lærere å ikke reagere på elevers grenseløse adferd mot hverandre og mot lærere.»
Opplæringsvirksomhet innebærer i noen sammenhenger og i hvert fall et stykke på vei bruk av en viss form for tvang og makt. Daglig pålegges elever å gjøre noe som de ikke nødvendigvis vil eller har lyst til. Dette håndteres pedagogisk og forebyggende hver dag.
FOR SJELDEN?
Lærere griper sjelden inn fysisk mot elever. Kanskje faktisk for sjelden? I frykt for å beskyldes for vold mot elever, eller endog å bli anmeldt for vold mot elever, velger mange lærere å ikke reagere på elevers grenseløse adferd mot hverandre og mot lærere. Dette kan være fysiske angrep mot medelever og lærere, rasering av utstyr og klasserom, grovt krenkende munnbruk og krenkende filming og deling. Over tid har dette gitt mange utrygge klasserom for både elever og lærere. Da opplæringsloven ble endret i fjor, ble bestemmelsene om elevers skolemiljø presisert i kapittel 12. Lærere pålegges en plikt til å gripe inn for å sikre elever et trygt og godt skolemiljø. Denne gripe-inn-plikten for lærere har vært ullen, ettersom lovens forarbeider sier om plikten at den «begrenser seg til inngrep som det er mulig for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke må krenke elever for å få stanset situasjonen eller at det forutsetter en handling som er straffbar. Den ansatte skal heller ikke sette seg selv eller andre i fare for skade.» Altså i beste fall dobbeltkommunikasjon.
Hovedregelen er forebyggingsplikten. Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for at det ikke skal oppstå situasjoner der ansatte må gripe inn fysisk mot elever.
Lærere kan helt lovlig, som en siste utvei, gripe inn fysisk mot elever for å beskytte undervisningen og læringsmiljøet.
SKOLENS ANSVAR FOR Å OPPDRA
To elementer ble tydeliggjort: For det første ble skolens sedvanerettslige oppdrageransvar/omsorgsansvar lovfestet. Dette er avledet av foreldrenes oppdrageransvar i barneloven, det som tidligere på latin ble betegnet som in loco parentis – i foreldrenes sted. Dette er en del av skolens daglige drift, og krever ingen dokumentasjon og melding.
STRAFFELOVENS NØDVERGE
For det annet ble straffelovens bestemmelser om nødrett (å forsvare seg) og nødverge (avvergeplikt for å sikre at ikke viktigere interesser blir krenket) tatt inn. Ansatte kan lovlig gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom. Dette må derimot dokumenteres og meldes.
SKEPTISK TIL BYRÅKRATISERING
Det var skepsis i undervisningssektoren til nødvendigheten av å lovfeste bestemmelser om fysisk inngripen i opplæringsloven, nettopp på grunn av dokumentasjons- og meldeplikten når fysiske inngrep må brukes.
Skeptikerne mente at lovfestingen av
Else Leona McClimans ADVOKAT OG LEDER AV JURIDISK KONTOR
alminnelige handlingsregler var en ytterligere byråkratisering og rettsliggjøring av skolen, og at man ikke kan skape en god skole gjennom rettsregler. Det kan være mye sant i innvendingene.
GJELDER OGSÅ I SKOLEN
Det rettslige poenget er imidlertid at straffeloven uansett også gjelder i skolen. Det å ta inn nødrett og nødverge direkte i opplæringsloven gir ikke nye regler, men tydeliggjør nedslagsfeltet for straffelovens regler i skolen. Det ble innført et samsvar mellom hva læreren har en plikt til – å gripe inn for å sikre elever et trygt og godt skolemiljø –og hva læreren lovlig kan gjøre. Plikten til å gripe inn følges av en rett til å gripe inn.
ELEVER SOM FORSTYRRER
Opplæringsloven har vært virksom i ett år. De nye reglene om skadeforebygging lever stort sett i stillhet. Fra skoleårets start høsten 2025 er omfanget endret og utvidet ved at ansatte nå også skal kunne bruke fysiske inngrep dersom det er nødvendig for at en elev enten (1) utsetter en person for psykiske krenkelser, som for eksempel mobbing, trusler og trakassering, eller (2) ødelegger eller vesentlig
Læreren kan både stoppe elevers krenkelser av andre elever og sikre mulighet for læring i klasserommet.
forstyrrer opplæringen for andre elever. Det nye er altså en utvidet adgang til inngripen for å beskytte klassefellesskapet. Læreren kan både stoppe elevers krenkelser av andre elever og sikre mulighet for læring i klasserommet. Poenget er å tydeliggjøre lærernes rammer for å sikre alle elever god undervisning. Lærere kan nå ivareta hele elevgruppen ved å stoppe verbalt utagerende atferd i klasserommet som krenker medelever eller ødelegger medelevers læringsmiljø. Eksempler på psykiske krenkelser er truende oppførsel, skjellsord eller nedsettende kommentarer. En lærer kan for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit. Dette har ikke opplæringsloven åpnet for tidligere.
Trakasserende oppførsel kan være svært ødeleggende for den enkelte og for hele gruppen. Utvidelsen tydeliggjør lærerens ansvar for gjennomføring av undervisning og poengterer lærerens rolle som en trygg voksenperson som skaper et godt skolemiljø for alle.
Noen vil si at bestemmelsen er skjerpet, andre vil si at den bygger på skolens
grunnleggende forutsetning: at elevene er på skolen for å lære.
TYDELIGE VILKÅR FØR INNGRIPEN
Å gripe inn fysisk mot en elev skal være siste utvei etter at øvrige virkemidler for å løse situasjonen er forsøkt. Det innebærer at en lærer ikke kan gripe inn fysisk uten å ha forsøkt å snakke til eleven, advare og være tydelig på konsekvenser dersom de ikke hører etter.
FOREBYGGING VIKTIGST
Selv om lovens hovedregel altså gjelder forebyggingsplikten: det kontinuerlige og systematiske daglige arbeidet for å fremme god oppførsel som skal sikre arbeidsro og hyggelige dager for både lærere og elever, er det ikke dette sektoren har hatt mest fokus på. Fremfor at fagdager på skolen brukes til å snakke om gode tiltak for å støtte enkeltelever og hindre utagering, og bruke små grupper som et pedagogisk tiltak for elever som strever i større klasser, brukes fagdager til tematiseringer av skolen som terrormål. Det er vel og bra å trene på terror, men hverdagslivet i skolen består heldigvis mest av små og store utfordringer elevene imellom og hvordan disse takles på best mulig måte for alle de involverte.
SALIGE EGNER
Trygge klasserom for alle krever aktiv innsats hver dag. Opplæringsloven legger størst vekt på forebyggingsplikten. Her har både skoleledere og lærere mye å gå på for å sikre at skolereglene er klare og tydelige. Skolen har sammen med foreldrene et oppdrageransvar som skal tydeliggjøre hva som er vanlig oppførsel ellers i arbeidslivet. Også elever må lære å forholde seg til alminnelige regler for hvordan man skal oppføre seg i en gruppe og mot andre mennesker. Som salige Egner sa: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.»
Kva skjer med etikken i ei verd overteken av zombiar? I Bergen utforskar elevane pliktetikk og konsekvensetikk medan dei kjempar for å overleve.
DOKTORGRAD PÅ ETIKK
I POSTAPOKALYPSEN
Tobias Staaby, lektor ved Nordahl
Grieg videregående skole, tok tidlegare i år doktorgrad i bruk av dataspel som pedagogisk verktøy i religionsfaget ved skulen. Han har i fleire år utforska etiske og moralsk dilemma gjennom å spele The Walking Dead saman med avgangselevar.
SATSA PÅ SPEL OG TEKNOLOGI
Staaby vart tilsett som lektor ved Bergens-skulen i 2012. Då var skulen temmeleg nyopna, og leiinga hadde frå starten av ambisiøse mål om å utforske bruk av teknologi i undervisninga. Dataspel var først tenkt som eit middel for å hindre skuleleie elevar i å droppe ut av skulen, men prosjektet blei langt vidare og større enn dette. – Vi var ein gjeng ferske lærarar som nesten fekk blankofullmakt til å jobbe med dataspel i undervisninga, fortel Staaby. Han og ein kollega fekk øyremerkt 15 prosent kvar av stillingane sine til å utvikle spelpedagogikk.
ROSERAUD FORSKING
Tobias Staaby har alltid vore glad i dataspel, men det var først no han gjekk til forskinga for å lære meir.
– Eg var frustrert og oppgitt over det roseraude bildet forskingslitteraturen teikna av dataspel i skulen, seier han. Det var ein tendens til å sjå på alt av dataspel som motiverande, engasjerande og effektiv læring, og at ein ut frå dette slutta at dette gjeld for alt av dataspel i undervisninga.
STAABY ER KRITISK TIL DENNE PREMISSEN
– Ein kan ikkje ta for gitt at elevane i utgangspunktet er umotiverte for læring, og det er slett ikkje alltid eit mål at læring skal skje så effektivt. Nokre gonger er det tvert imot eit poeng å bruke tid, meiner han. Og det er slett ikkje alle spel som eignar seg godt til undervisning.
– Mi erfaring er at teknologi i skulen ofte blir ei løysing som leiter etter eit problem, i staden for at det er omvendt, seier han.
LÆRAREN FRÅVERANDE
Det viktigaste han oppdaga da han gjekk til fors-
kinga, var at læraren var heilt fråverande. Det som fanst av forsking på feltet, såg mest på interaksjonen mellom spel og elev.
Vi var ein gjeng ferske lærarar som nesten fekk blankofullmakt til å jobbe med dataspel i undervisninga.
LEKTOR TOBIAS STAABY
– Læraren som faktor var ikkje til stades, og heller ikkje didaktikken, seier han.
Staaby trur at dette kjem av at dei fleste som har forska på dataspel i skulen, ikkje underviser sjølve. Då stiller ein ikkje dei riktige spørsmåla sett frå ein lærar sin ståstad.
FORSKA PÅ SJU KOLLEGAER
Etter at Tobias Staaby testa ut The Walking Dead i den første klassen sin, var det såpass vellykka at han gjentok opplegget i nye tredjeklassar. Erfaringane herifrå var med på å danne grunnlaget for temaet i doktorgraden og for eit forskingsprosjekt der sju kollegaer ved skulen har
Lektor og doktor Tobias Staaby på Nordahl Grieg vgs. i Bergen. Foto: Irene Mjelde
• The Walking Dead er eit dataspel utvikla i perioden 2012 til 2018. Det er basert på ein teikneserie, men er også filmatisert i ein TV-serie på 11 sesongar.
• The Walking Dead er eit eventyrspel der ei gruppe menneske kjempar for å overleve i ei postapokalyptisk verd der eit virus har ført til ein invasjon av zombiar.
• Spelet handlar dels om kampen mot hordane av zombiar og andre grupper av overlevande, men det primære i spelet er forholdet mellom menneska og alle dei moralsk vanskelege vala dei må ta for å overleve.
brukt The Walking Dead i religionsundervisninga si. Alle brukte dei same to episodane frå spelet. Staaby observerte lærar og elevar i klasseromma og intervjua kollegaene etterpå. Undervisningsperioden strekte seg over fire veker i kvar av klassane.
– Eg delte i siste del av forskingsprosessen lærarane i tre grupper: ekspertar, noviser og skeptikarar, for å sjå korleis desse hadde ulike tilnærmingar og haldningar til dataspel, fortel han.
Ein av konklusjonane er at det er ein stor fordel om læraren er spelekunnig sjølv, men at det ikkje er avgjerande for å få til god undervisning med bruk av dataspel. Ein kjem langt med å vere positivt innstilt til og nyfiken på bruken av spel i undervisninga.
FUNGERER ALLE DATASPEL?
Har Staaby tru på at alt av dataspel fungerer godt i klasserommet? Svaret er nei. Mange spel kan nok engasjere elevane, men det betyr ikkje at det er noko særleg læringsutbytte.
– Sjølv om elevane blir engasjerte når dei jobbar i Minecraft, vil dei ikkje utan vidare lære noko om vikingtida av å bygge Gokstadskipet, seier han.
Han er heller ikkje nokon stor fan av pedago giske læringsspel, som ofte er for kjedelege.
– Det ser ut til at dei som utviklar pedagogis ke spel, ikkje har forstått at det må vere eit godt
verktøy for læraren, seier han. Dei ser ut til å tru at det er eleven som er sluttbrukaren som berre skal sitje og spele og lære på eiga hand.
Fordelen med The Walking Dead er at det ikkje er teknisk krevjande å spele. Det gjer at også dei mindre spelekunnige lærarane kan bruke det. Det har også ei enkel historielinje, som gjer det lettare å bruke enn meir komplekse, historiedrivne spel.
Han legg også vekt på effekten av at heile klassen spelar saman, og at alle er med i diskusjonar rundt avgjerder i spelet.
Kunne ein brukt TV-serien og fått same effekt? Nei, svarar han kontant. I serien er det ingen interaktiv struktur. Gjennom dataspelet vert du i større grad konfrontert med det moralske kompasset ditt, du vert ein aktiv deltakar i overlevinga og spelet har førehandsdefinerte, godt designa dilemma som inviterer til refleksjon.
LÆRAREN ER HEILT SENTRAL
For å få god læring er det viktig at opplegget er godt innramma, og dette er det læraren som må gjere. Det er viktig å fortelje elevane kva dei kan forvente, og kva som er poenget med å bruke dette spelet i etikkundervisninga. Og læraren må vere godt førebudd.
– Som lærar må du ha gått gjennom spelet på førehand for å klare å bryte det opp. Du må ha tenkt gjennom spørsmål, vite kva dilemma karakterane blir konfronterte med, og få i gang dei gode diskusjonane, seier han.
Når spelkarakteren må ta eit val der det ikkje er eit openbert rett svar, stoppar læraren spelet, og så diskuterer klassen. Vanlegvis bringar elevane inn mange gode perspektiv, og det er lett
Som lærar må du ha gått gjennom spelet på førehand for å klare å bryte det opp. Du må ha tenkt gjennom spørsmål, vite kva dilemma
karakterane blir konfronterte med, og få i gang dei gode diskusjonane.
LEKTOR TOBIAS STAABY
å få i gang diskusjonen. Elevane diskuterer først i grupper, slik at flest mogeleg vert engasjerte, deretter i plenum.
Skal ein karakter alltid seie sanninga, eller er det greitt å tale usant dersom dette er viktig for å unngå vanskar? Zombiar angrip, og du kan redde éin person: Reddar du då den unge som har livet framføre seg, eller reddar du den sterke vaksne som kan auke sjansen for at du og flokken din overlever?
Ein gong vart det ein stor diskusjon om karakteren i spelet skulle låne bort pistolen til eit anna menneske som ville skyte seg for å unngå å bli zombie.
– Her fekk vi ein god diskusjon om aktiv dødshjelp, og om dette prinsipielt var det same, fortel Staaby.
GEVINSTEN
Alle kan bli engasjerte i spørsmål om liv og død, løgn og sanning, men gevinsten kjem når læringa går frå det induktive til det deduktive. Når eleven går frå å bli engasjert og diskutere eigne meiningar om kva som er det beste valet å ta i spelet, til å kunne kople det til etiske teoriar i
3STG-elevane Caroline, Hermine, Robin og Anders får hjelp i førebuingane til munnleg eksamen i religion.
faget og knyte diskusjonen til faglege omgrep og ulike etiske termar. Staaby si erfaring er at det er lettare for mange elevar å leve seg inn i problematikken når dei ser på historia saman. Dei vert involverte i karakterane og bryr seg.
MINDRE SKEPSIS
Så kva skjedde med novisene og skeptikarane i forskingsprosjektet? Kort sagt fekk ein mest ut av prosjektet om ein var positiv i utgangspunktet til bruk av dataspel, men kollegaen som var mest skeptisk, vart etter kvart meir positiv. Tobias Staaby fortel også om ein kollega som var «dritskeptisk» til dataspel i undervisninga då han starta med dette for tolv år sidan.
– Ho har nettopp brukt dataspel i norskundervisninga si då dei skulle jobbe med adaptasjon, ler han.
Tobias Staaby meiner haldningane til dataspel i skulen er heilt annleis no enn for ti år sidan
– Den gongen var vi nokre få veldig ivrige, no snakkar alle om dette, og det er ikkje så omstridt, seier han, og legg til at uansett kor gode dataspela er, så er det fagdidaktikken som må vere i førarsetet.
Vil ha informasjon om voldshistorikk
– Vi som jobber i skolen, har samme rett til et forsvarlig arbeidsmiljø som de som jobber på andre arbeidsplasser, sier lederen i Lektorlaget.
Regjeringen foreslår å endre loven slik at videregående skoler kan få mer informasjon om elever fra ungdomsskolen, blant annet voldshistorikk.
ØKNING AV VOLDSHENDELSER
Forslaget kommer etter at tallet på voldshendelser i skolen har vist en urovekkende økning. SSB-tall viser at 14 prosent av skoleansatte oppgir at de er blitt utsatt for vold det siste året, en dobling siden 2010. Bare i Osloskolen ble det i 2024 registrert 7835 hendelser, av dem er 183 klassifisert som kritiske hendelser.
SKAL IVARETA ELEVER OG ANSATTE
Dette lovforslaget skal ifølge regjeringen gjøre det lettere å ivareta medelever og ansatte dersom man tar imot en elev med voldshistorikk. Når en elev går fra ungdomsskolen til videregå-
Dette er i tråd med det vi tidligere har spilt inn som nødvendig informasjonsutveksling for å ivareta lærernes arbeidsmiljø.
HELLE CHRISTIN NYHUUS
ende skole, eller ved skolebytte innenfor samme skoleslag, skal det kunne deles personopplysninger om eleven som er nødvendige for å ivareta medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø på den nye skolen.
VIKTIG FORSLAG
– Lektorlaget er glade for at regjeringen foreslår å endre loven for å sikre mer informasjonsutveksling mellom skoler om voldshistorikk og andre relevante opplysninger. Dette er i tråd med det vi tidligere har spilt inn som nødvendig informasjonsutveksling for å ivareta lærernes arbeidsmiljø og elevenes læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget. Forslaget sendes nå ut på høring med frist i oktober.
– Dette er et viktig forslag. Vi som jobber i skolen, har samme rett til et forsvarlig arbeidsmiljø som de som jobber på andre arbeidsplasser. Vi kommer til å lese forslaget nøye og spille inn det vi mener er viktige endringer, sier Nyhuus.
UTEN SAMTYKKE
Lektorlaget har tidligere foreslått konkrete lovendringer om informasjonsdeling i forbindelse med nye regler om fysisk inngripen:
14 %
Skoleansatte som oppgir at de er blitt utsatt for vold det siste året.
Kilde: SSB
• Skoleeieren må pålegges en plikt til å informere ansatte om farlige elever. Til nå har skolene ment at elevens personvern er viktigere enn at alle lærere ved skolen har rett til å bli informert om potensielt farlige elever ved skolen.
• Informasjon om elevers voldsbruk må overføres fra barneskolen til ungdomsskolen, og fra ungdomsskolen til videregående skole. Det bør skje uten at eleven og de foresatte må samtykke til at relevant informasjon overføres fra ungdomsskolen til videregående skole.
• De videregående skolene må informeres på forhånd om særskilt voldsutsatte elever, og ha mulighet for å ta forebyggende grep for å sikre elever og lærere en trygg skole og arbeidsplass.
SKULEMILJØ
GROV SPRÅKBRUK
BLANT
ELEVAR
Sju av ti skuleleiarar opplever utfordringar med språkbruken til elevar i skulekvardagen. Utfordringane er størst i ungdomsskulen.
– Dette er ei utvikling vi må jobbe for å snu. Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø. Når denne typen språkbruk får fotfeste i skulen, bryt det med verdiane vi skal byggje fellesskapet vårt på, seier direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist.
RASISME, SEX OG KJØNNSIDENTITET
Rapporten «Spørsmål til Skole-Norge» er utarbeidd av NIFU og byggjer på svar frå nærmare 450 skuleleiarar og skuleeigarar. Her vert det avdekt at mange elevar bruker språk som er prega av personangrep, rasisme og seksualiserte eller nedsetjande uttrykk knytte til kjønn og kjønnsidentitet. Fleire skuleleiarar seier at denne typen språkbruk er blitt ein del av daglegtalen til elevane.
SKULEN HAR PLIKT TIL Å GRIPE INN
Utfordringane er størst på ungdomstrinnet, og problemet er meir utbreidd på større skular. Skuleleiarar som har svart på undersøkinga, etterlyser støtte og kompetanse for å kunne handtere situasjonen betre. – Skulen har plikt til å gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering og stoppe det med ein gong viss det er mogeleg. Mange skular jobbar godt når det oppstår utfordrande situasjonar, og har gode rutinar dei følgjer. Samtidig veit vi at mange i skulen er usikre på når dei skal gripe inn, og at dei ofte er for seint ute med å lage ein tiltaksplan. Det er heller ikkje alltid dei riktige tiltaka som vert sette inn, seier Rosenkvist.
STØTTERESSURSAR
Han oppfordrar alle skular til å ta i bruk Udirs kunnskapsbaserte råd og støtteressursar for å arbeide for eit trygt og godt skulemiljø. Han viser også til Dembra sine nettressursar, som mellom anna har støtte til arbeidet med å motvirke bruk av skjellsord og negativt språk.
INNVANDRARAR
Fleire og færre får opplæring i norsk
Frå eit botnnivå i 2020 og 2021 er det no rekordmange vaksne innvandrarar som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Dei siste ti åra har det vore store variasjonar i talet på deltakarar. I 2021 var det berre litt over 22 000, i 2024 var det 58 000, ein auke på 10 000 frå året før.
Talet på asylsøkjarar som har norskopplæring, har også variert veldig i den siste tiårsperioden. I 2016 var det nesten 11 000 asylsøkjarar som deltok i norskopplæringa, i åra 2020 og 2021 var det berre rundt 400. I fjor var talet 2500.
MIDLAR
12 millionar til skulebiblioteka
Regjeringa løyver 12 millionar kroner for at kommunane kan kjøpe inn bøker til skulebiblioteka.
I opplæringslova står det at kommunane og fylkeskommunane skal sørge for at elevane har tilgang til eit skulebibliotek. Det er derfor viktig at det også lokalt blir prioritert midlar til skulebiblioteka.
Kunnskapsministeren trur skulebibliotek også kan bidra til å jamne ut sosiale skilnadar.
– Ikkje alle barn veks opp i ein heim med bokhyller fulle av litteratur. Eit godt skulebibliotek gir alle elevar ei moglegheit til å oppdage leseglede, bli flinkare til å lese og lære nye ting, seier Nordtun.
Forsvaret i Norge skal rustes opp. De bør lære av feilene som ble gjort i skolesektoren.
Da skolen ble digitalisert
Iårene som kommer, skal enorme offentlige midler strømme gjennom forsvarssektoren. Erfaringene fra skolesektoren med en ukritisk digitalisering, som burde granskes, er relevante for å unngå alle feilene som ble gjort ved innkjøp av dyr teknologi. Kommersielle interesser ble ikke møtt av relevant dyp innsikt i og erfaring fra skolens kjernevirksomhet fra dem som forhandlet med teknologibransjen og deres lobbyorganisasjoner på fellesskapets vegne.
Dette er saken
Erfaringene fra digitaliseringen av skolen viser at ledere uten faglig innsikt gir for stor makt til kommersielle aktører.
Sosialdemokratiets suksess baserte seg på at de «på gulvet» fikk avgjørende makt over hvordan samfunnet skulle styres. Ledere trenger dybdeforståelse i kjernevirksomhet. Vi ser dette også i selskaper i det private næringslivet som lykkes med å opprettholde eierskap og økonomisk bærekraft gjennom flere generasjoner. De lar ofte de unge i familien som er tiltenkt senere lederfunksjoner, jobbe noen år «på gulvet». Slik får de unge lederemnene innsikt i selskapets kjernevirksomhet og organisasjonens «nuts and bolts», de vesentlige detaljene. Først når lederemnene har en viss erfaring og forståelse for kjernevirksomheten i selskapet, får de utøve ledelse i selskapet.
I offentlig sektor finnes det mange eksempler på at dette ikke er noen målsetting.
Da Marte Gerhardsen for snaue 6 år siden ble nye leder for skoleetaten i Oslo, ble byrådsleder Raymond Johansen utfordret på at det måtte være en betingelse for å gjøre en god jobb som utdanningsdirektør at vedkommende hadde erfaring fra, kjente til og forstod skole. Johansen svarte at det å ha fagkunnskap og kjennskap til fagfeltet var «ikke hva det handlet om» for å kunne gjøre en god jobb som leder av Osloskolen.
Problemet er bare at når man først sitter på toppen av et overdimensjonert byråkrati, lar det seg vanskelig gjøre å tilegne seg innsikten man mangler i kjernekompetansen. Å kompensere ved evne til å håndtere media, byråkratiske og politiske prosesser holder ikke når man blir utilstrekkelig i møte med mektige næringsinteresser som har økonomiske interesser i byråkratiets beslutninger.
Flinke ledere kan ikke lede hva som helst. De siste tiårene har man latt seg overbevise om at en sektorovergripende kjernekompetanse i ledelse er viktigere enn innsikt i og erfaring fra virksomheten man er ansatt for å lede. Ledere trenger kjennskap til og dybdeforståelse av hva som er særegent ved ulike sektorers utfordringer. Ledere trenger innsikt i uoversiktlige og ofte utilsiktede konsekvenser av endringer og avgjørende beslutninger som påvirker
Jan Jørgen Skartveit LEKTOR
store, kompliserte samfunnsområder, som skole, helse og forsvar.
Så kan man innvende at i et folkestyre skal ikke leger styre helsevesenet, professorer utdanningsvesenet, lærere skolen eller offiserene militæret. Nærsynte fagidioter skal ikke styre offentlig virksomhet, men bør underlegge seg kollektiv fornuft representert ved utvalgte generalister som fremmer «det felles gode» på vegne av fellesskapet. Folkevalgte politikere skal utpeke ledere av ulike offentlige institusjoner. Da unngår man sektorens selvsentrerte blikk og mangel på helhetlige, overordnete samfunnshensyn, vil noen hevde.
Men hvem garanterer for kvaliteten på beslutningene dersom ledelsen mangler innsikt i «the nuts and bolts» i kjernevirksomheten? Kan ledelsen ha ansvar for å administrere på vegne av fellesskapet når ledelsen mangler en dypere forståelse for hva som er kjernevirksomheten?
Hvis lederen ikke kan være kaptein på skuta og vise vei når det stormer og det å lede er aller vanskeligst, hva skal man med en høytlønnet leder på toppen da?
Manglende innsikt og manglende dybdeforståelse kan bli skjebnesvangert når politikere og beslutningstakere har bestemt seg for at dyr teknologi er ensbetydende med fremskritt eller sikkerhet. Mangler det overdimensjonerte byråkratiet og ledelsen både innsikt og dybdeforståelse, kan næringsinteresser og lobbyorganisasjoner få for stor makt over sektorer. Dette er faren dersom kommersielle aktører ikke blir møtt med relevant, grundig og faglig motekspertise fra dem som skal forhandle og administrere på fellesskapets vegne. Da kan mye penger bli brukt ikke bare ineffektivt, men også til skade for sektorer der kommersielle aktører tøylesløst får utfolde seg i tråd med egne interesser.
Ønsker man en sterk offentlig sektor i Norge, så bør digitaliseringen i skolen granskes, slik at øvrige deler av offentlig forvaltning kan lære av hva som skjedde da skolen ble digitalisert.
Ledere trenger innsikt i uoversiktlige og ofte utilsiktede konsekvenser av endringer og avgjørende beslutninger som påvirker store, kompliserte samfunnsområder, som skole, helse og forsvar.
Svømmedyktig
både inne og ute
I Norge foregår svømmeopplæring nesten utelukkende i rolige og kontrollerte innendørs svømmebasseng. Holder dette om du ramler i en elv?
Nei, mener forskere ved NTNU. Fagmiljøet ved NTNU har vært pådrivere for at utendørs svømme- og livredningsopplæring skal bli en del av læreplanen.
BARE TRE AV TI UTE
– I Norge foregår svømmeopplæring ennå hovedsakelig i stabile, kontrollerte og forutsigbare omgivelser, som i oppvarmede svømmebasseng, sier Jon Sundan ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU til gemini.no. Han er universitetslektor og har nylig tatt doktorgrad. Han har sammen med forskerkolleger undersøkt sammenhengen mellom svømmeferdigheter i et basseng og i en innsjø.
– Da vi testet en gruppe barn, var det merkbart færre som ble kategorisert som svømmedyktige i innsjøen sammenlignet med det de greide i et basseng, sier Sundan.
– I basseng hadde rundt 8 av 10 elever gode nok grunnleggende svømmeferdigheter, altså svømmedyktighet, men utendørs ble dette redusert til omtrent 3 av 10, forteller han.
MÅ TRENE UTENDØRS
Det er viktig å lære å svømme, spesielt i et land som Norge, der
svært mange av oss bor nær kysten, en elv eller en innsjø. Derfor er svømming en del av kroppsøvingsfaget i grunnskolen. Men spørsmålet er om man forbereder barna godt nok på utfordringer i dynamiske og uforutsigbare vannmiljøer, som i innsjøer, i elver og i havet? De fleste drukningsulykker skjer i naturlige omgivelser, hvor strømninger, lav vanntemperatur, bølger og begrenset sikt gjør selvberging betydelig mer krevende. Elevene bør derfor øve utendørs, noe som læreplanen i kroppsøving dessuten åpner for på mellom- og ungdomstrinnet. Saken er omtalt på gemini.no
HOLDNINGER TIL JOBB FORMES TIDLIG
Viktige sider ved voksenlivet, som å ha jobb, egen bolig og familie, er i stor grad påvirket av holdninger formet allerede i videregående skole.
I en omfattende norsk studie, Ung i Norge, har forskere fulgt over 2000 deltakere over en periode på 28 år. Hva unge mennesker tenker om arbeid i tenårene, har overraskende stor betydning for livet deres som voksne.
YTRE ELLER INDRE MOTIVASJON
Forskerne har undersøkt sammenhengen mellom fire ulike jobbverdier hos ungdom: indre motivasjon, ytre motivasjon, altruistiske verdier og utfordringsvegring. De har også undersøkt hvordan disse henger sammen med viktige sider ved voksenlivet som inntekt, utdanning, samliv og det å få barn.
De som i ungdomsalder satte pris på en jobb hvor man kunne hjelpe andre, var mer tilbøyelige til å gifte seg og få barn. De med ytre motivasjon, som høy lønn og sta-
tus, tjente mest i voksen alder. Den minst heldige gruppen var de som foretrakk arbeid med få krav og mye fritid. Disse hadde som voksne både lavere utdanning og svakere tilknytning til arbeidslivet.
Hos de som har en høy score på utfordringsvegring i tenårene, altså de som ønsker minst mulig stress, korte dager og mye fritid, dobles sjansen for å motta velferdsytelser som voksen.
VERDSETTER INDRE LIV HØYEST
Studien viser et tydelig mønster i hva de unge setter mest pris på i arbeidslivet. På toppen av verdihierarkiet finner vi «indre verdier», det vil si glede, personlig utvikling og meningsfulle relasjoner på jobb. Deretter følger «altruisme», som handler om å hjelpe andre og bidra til fellesskapet gjennom arbeidet. «Ytre
verdier» som lønn, status og materielle goder dukker først opp på tredjeplass.
– Selv om ungdomover hele verden vanligvis rangerer ikke-materielle aspekter ved jobber høyere enn materielle aspekter, viste unge nordmenn i vår studie overraskende lave nivåer av ambisjoner sammenlignet med ungdom i amerikanske studier, uttaler OsloMetforsker Michal Kozák. Han peker på at dette kan henge sammen med Norges egalitære samfunnsmodell. Her er likhet og fellesskap grunnleggende verdier, og det å «stå fram» med uvanlig høye mål kan oppfattes som det motsatte av å være inkluderende.
Verdiene ungdom tar med seg inn i voksenlivet, er mer enn bare idealer – de former faktisk livsbanen deres. Saken er omtalt på OsloMets nettsider.
Få ting er tristere enn et samfunn som smykker seg med verdier på papiret, men ikke makter å gjennomføre dem i praksis.
Skolens samfunnsansvar for å motvirke korrupsjon
Vårens avsløring av at eksamensvakter ved en videregående skole i Oslo skal ha tilbudt elever KI-juks i toalettpausene, er toppen av et isfjell som vil vokse seg større, fordi det er en lettvint måte å tjene penger på og lettvint for kunden.
Dette er ren korrupsjon, for eksamensvakter er offentlig ansatt for å forhindre juks. Korrupsjonen fører ikke bare til at lovlydige elever forbigås i kampen om studieplasser. Det vil bryte ned en hel generasjons tillit til samfunnsinstitusjonene. Få vil følge samfunnets moralske verdier når staten ikke klarer å sikre rettferdighet. Korrupsjon gjør at du taper på å handle moralsk. En demokratisk stat garanterer folks rettigheter og rettferdig behandling etter lovene. Og lovene uttrykker samfunnets moral. En rettferdig stat er forutsetningen for at folk skal ønske å følge lovene og dermed handle moralsk. Derfor er det viktig å minne seg selv på hvorfor korrupsjon er gift for en demokratisk stat. Korrupsjon får nemlig staten til å gjøre det motsatte av det den lover. Når offentlig ansatte tilbyr borgere hjelp til å bryte loven, fjerner det resten av befolkningens grunner til å handle moralsk. En korrupt stat gjør at du taper på å handle moralsk. Slik skapes et dysfunksjonelt samfunn. Hvis de utro eksamensvaktene i denne saken ikke rettsforfølges, har man i realiteten sendt et svært dårlig signal til resten av samfunnet. Medborgerskap er et av hovedmålene i samtlige norske læreplaner. Det skal gjøre elevene i stand til å ta ansvar for – og bygge – samfunnet. Hvis korrupsjon og juks ikke stoppes, undergraves læreplanenes formål.
Få ting er tristere enn et samfunn som smykker seg med verdier på papiret, men ikke makter å gjennomføre dem i praksis. Skoleeiere, skoleledere og lærere må derfor sette juks og korrupsjon øverst på agendaen, for det får langt større konsekvenser enn bare i utdanningssektoren. Det må stoppes fordi det er samfunnsnedbrytende.
Problematikken gjelder ikke bare eksamen, men alle andre vurderings - og prøvesituasjoner
Dette er saken
Juks i skolen undergraver tilliten til skolen som samfunnsinstitusjon og truer selve formålet med opplæringen i medborgerskap.
Martin Farstad Jenssen
LEKTOR VED LILLEHAMMER VGS.
gjennom skoleåret. Selv de skolene som har fått såkalte «safe exam browsers» eller har prøver for hånd, vet ikke hva som skjer i dopauser.
KI på do er en helt annen liga enn den gamle jukselappen. Omfanget og effekten av dette, og terskelen for å jukse, er dramatisk forandret. De fleste former for juks kan motvirkes. Men det krever at skolesektoren, som ellers er programmert til å tenke det beste om folk, også må tenke det verste om folk om den skal klare å finne effektive tiltak.
KI på do er en helt annen liga enn den gamle jukselappen. Omfanget og effekten av dette, og terskelen for å jukse, er dramatisk forandret.
Og til deg som vil avdramatisere eller bruke dette som argument for å fjerne eksamen, innføre mappevurdering eller avregulere KI i skolen: Gjør deg følgende tankeeksperiment: Ditt kjæreste familiemedlem får en dødelig hjernesvulst. Foran deg står to kirurger. Begge har toppkarakterer på vitnemålet, men den første gikk på en skole uten tilstrekkelig kontroll med KI og juks på prøver og eksamen, den andre gikk på en skole med garantert effektiv kontroll med KI og juks på prøver og eksamen. Hvilken kirurg ville du valgt til å operere?
Først når vi vet hva skolen skal være, kan vi si om skolen lykkes eller ikke.
Tilbake til klasserommet
Skole og utdanning er en av de viktigste sakene i valgkampen. Men hva vil partiene og politikerne med skolen? Det er ikke alltid like enkelt å forstå. De løfter gjerne frem enkeltsaker, ofte fremstilt som det nye superverktøyet. Det tror ikke vi på. Skole og utdanning er både detaljert helhet og hardt arbeid, etappevis skoleår for skoleår.
Før lektorene og lærerne styrte i skolen, var det teologenes tid. Men kunnskapen erstattet troen, og det var et skifte som var fruktbart for skolen. De siste tiårene har politikerne stadig utfordret lektorenes og lærernes posisjon. Kanskje med størst styrke fra rundt 2000-tallet, da lokalpolitikere ble gjort til skoleeiere. Fra å ha ansvar for å sikre gode rammer for det som prioriteres i skolen, har de grepet stadig lenger inn i skolen og lektorens arbeidshverdag. Politiske vedtak om innkjøp av «skjerm» på bekostning av trykte bøker i grunnskolen og beslutning om prøver med anonym retting i videregående skole er bare noen eksempler. Vi ser igjen at kunnskap utfordres av tro –nå i form av politisk ideologi.
inngripende i lektorens yrkesutøvelse: Vurderingssystemet skal være faglig og reliabelt, samtidig kommer det (u)klare signaler om at det aller viktigste er at elevene skal bestå.
«Nå må det ryddes, og det må bli tydelig hva skolens kjerneoppgave skal være, og hva som skal befinne seg i sirklene utenfor kjernen.»
På veien har skolens kjerneoppgave blitt mer utydelig, samtidig med at skolens samfunnsoppdrag oppleves å bli stadig bredere. Men alt som dukker opp av samfunnsmessige utfordringer, kan ikke, og skal ikke, inn i skolen. Skolen kan ikke løse alt, og et stadig utvidet samfunnsoppdrag svekker skolens legitimitet som utdanningsinstitusjon. Nå må det ryddes, og det må bli tydelig hva skolens kjerneoppgave skal være, og hva som skal befinne seg i sirklene utenfor kjernen. Først når vi vet hva skolen skal være, kan vi si om skolen lykkes eller ikke. I tillegg må man se på alle midlene som har blitt tilført utdanningssektoren, men som ikke når klasserommene. Disse midlene må føres tilbake til klasserommet, der våre lektorer er i skolen og ønsker oppdraget som faglige voktere. Det gir elevene trygge omgivelser for læring.
Utvalget for framtidens fellesskole peker på noe sentralt: Clemet ville at skolen skulle styres nedenfra, ikke ovenfra. … Styringen skulle fra nå baseres på mer generelle nasjonale mål, tydelig ansvarsplassering og økt lokal hand lefrihet. Kunnskapsløftet innebar en ytterligere forskyving av ansvaret for skolen fra sentralt til lokalt nivå. Kommunene fikk blant annet overført ansvaret for klassestørrelser og for forhandlinger med lærerne, og økt handlingsrom til å oppnå de nye kompetansemålene. Politisk styring av skolen oven fra har blitt supplert med mer detaljert politisk styring nedenfra, og med stadig større styringsiver. Politikere som styrer i skolen, på bekostning av lektorer og lærere, har på ingen måte gjort skolen bedre.
Den norske fellesskolen styres politisk både sentralt og lokalt, hvor generelle nasjonale mål suppleres av lokalt fastsatte mål. De kan være både gjenstridige og
Utvalget for framtidens fellesskole må peke på behovet for å rydde i skolens mange oppdrag, og for å løfte frem undervisning som skolens kjerneoppgave. Utvalget må se på styringsstrukturen i skolen for å vurdere hvordan denne hindrer skolens kjerneoppgave. Den kunnskapen og den diskusjonen hører hjemme i de politiske partiene, og den må tas uten peke-leken om hvem som har skyld i utviklingen. Det diskusjonen partiene skal ta i valgkampen, ikke de enkle fremstillingene om det nye
Helle Christin Nyhuus LEDER
LANDSMØTET 2025
Landsmøtet i Lektorlaget avholdes 20. og 21. november 2025.
Landsmøtet er organisasjonens øverste organ. På Landsmøtet vedtas overordnede styringsdokumenter, regnskap, budsjett, endringer i politiske programmer og saker som er fremmet av Lektorlagets organer og medlemmer. Landsmøtet velger også politisk leder og sentralstyre. Gjennom vedtakene prioriterer man derfor hvilke saker organisasjonen skal bruke ressurser på i kommende periode.
Lektorkonferansen avholdes på ettermiddagen den 19. november, og alle delegater blir invitert til denne.
SAKER FRA MEDLEMMENE
Alle medlemmer kan foreslå saker til Landsmøtet. Saker skal behandles i fylkeslagene, som tar stilling til om de støtter forslaget eller ikke. Saksforslag fra studentmedlemmer skal behandles i de lokale studentstyrene. For å rekke en ordentlig gjennomgang av innsendte saker må forslag til saker sendes innen 20. august 2025.
Dersom du ønsker å sende inn saker til Landsmøtet, er det viktig å tenke på hva du ønsker å oppnå. Ønsker du bare å informere om en sak, eller ønsker du å endre gjeldende politikk, eventuelt at organisasjonen skal utvikle seg i en ny retning? Rene informasjonssaker egner seg ikke til behandling på et landsmøte.
DELEGATER FRA ALLE FYLKER
Hvert fylke får delegater ut fra medlemstallet i fylkeslagene per
NOV 19 NOV 20
Lektorkonferansen Landsmøte 20.–21. november
Quality Hotel Hasle Linie, Oslo
1. januar. På Landsmøtet i 2025 blir det 92 delegater, mot 80 for to år siden. Økningen kommer i hovedsak av oppløsningen av fylker. Dette gir flere fylkesledere, og de tre gamle Viken-fylkene stiller i år med 15 delegater, mot 10 på forrige landsmøte. Dette kommer av at store fylker får færre delegater per medlem enn små fylker.
Både Agder og Nordland får en ekstra delegat i 2025 som følge av medlemsøkning. Troms manglet bare 3 medlemmer på å utløse en tredje delegat.
DELEGATER
Agder 4
Akershus 8
Buskerud 3
Finnmark 1
Innlandet 4
Møre og Romsdal 3
Nordland 3
Oslo 8
Rogaland 6
Telemark 2
Troms 2
Trøndelag 6
Vestfold 3
Vestland 6
Østfold 4
Lektorstudentene 5
Fylkesledere 15
Sentralstyret 9
Totalt 92 delegater
Fra
Foto: Thomas Eckhoff
– Jeg vil jobbe for at Lektorstudentene skal bli en tydeligere stemme. Vi skal ikke bare ta opp og jobbe med innhold i utdanningen, men også med hva som skjer når man kommer ut i jobb som fersk lektor, sier Anne Aurora Ekeland Bjørkly.
«Det er oppmuntrende å
Lektorstudentenes leder har tips til deg som er ny student
lig høyskole i Oslo.
«Hvis du blir med i et av Lektorstudentenes styrer på studiestedet, er det sosialt, og det gir deg relevant kunnskap og erfaring som du har med deg videre inn i arbeidslivet.»
Anne Aurora Ekeland Bjørkly ble valgt til leder av Lektorstudentene på deres årsmøte i april i år. Hun skal begynne på tredje året på lektorprogrammet i fremmedspråk ved Universitetet i Bergen, med fagene engelsk og sosiologi. Denne sommeren er hun på Østlandet for å jobbe i sommerskolen i Oslo. Vi huket tak i henne etter endt arbeidsdag på Berg.
– Du har fått deg sommerjobb i sommerskolen i Oslo kommune og skal jobbe på tre ulike skoler denne sommeren. Hvordan fikk du jobben?
– Jeg fikk vite om jobben via en venninne som trodde det kunne være veldig relevant arbeidserfaring for meg. Så da Utdanningsetaten i Oslo kommune lyste ut stillinger i sommerskolen, søkte jeg ved å sende inn cv og søknad. Etter et digitalt intervju fikk jeg jobben, sier Anne Aurora.
Hun forteller at hun forberedte seg på intervjuet blant annet ved å tenke nøye gjennom hvordan en god lærer i klasserommet skal være.
– Jeg fikk også en case-oppgave, og den forberedte jeg meg godt på.
– Har du noen tips til lektor- eller PPU-studenter som ser etter en relevant ekstrajobb?
– Vær søkende: Ta kontakt med skoler, og finn en stilling som passer deg. For mange vil det i starten være vel så lærerikt å være støttelærer. Jeg vil også anbefale å finne en prosentstilling, slik at man kan begynne å bygge ansiennitet.
Som leder i Lektorstudentene understreker Anne Aurora at hennes hovedmål for Lektorstudentene er å gjøre organisasjonen mer synlig.
– Jeg vil jobbe for at Lektorstudentene skal bli en tydeligere stemme. Vi skal ikke bare ta opp og jobbe med innhold i utdanningen, men også med hva som skjer når man kommer ut i jobb som fersk lektor.
– Hvorfor bør de som tar lektorprogram eller PPU, bli medlem av Lektorstudentene?
– Det er en organisasjon som ser menneskene, og du får mulighet til å delta på både faglige og sosiale arrangementer. Hvis du blir med i et av Lektorstudentenes styrer på studiestedet, er det sosialt, og det gir deg relevant kunnskap og erfaring som du har med deg videre inn i arbeidslivet. Lektorstudentene har verdens beste folk!
– Har du noen gode tips til ferske lektorstudenter?
– Bli med i en studentorganisasjon! Gjerne et sted med folk med de samme interessene som du kan henge med. Og: Møt opp på forelesninger og seminarer. Det er som de sier: Det er det faglige som får deg inn på studiene, men det er vennene dine som får deg til å bli.
NYE MEDLEMSFORDELER
Visste du at du har fått nye medlemsfordeler i Akademikerne Pluss?
Du kan se alle fordelene dine på nettsiden akademikernepluss.no.
Her finner du også hvordan du går frem for å få rabatten.
Prisene i denne artikkelen er per 24. juni 2025. Med forbehold om endringer.
Rabatt på trening
hos EVO Fitness
Denne avtalen gir deg som er medlem i Lektorlaget, rabatt på medlemskap: Du betaler 359 kroner i måneden ordinær pris er 439 kr.). I tillegg får du:
• Ingen innmeldingsavgift (ordinær pris 299 kroner)
• Ingen bindingstid
• Tilgang til alle sentre
• Frys medlemskapet når du vil
A+ Privatjuss: Gratis privatjuridisk bistand
Via Akademikerne Pluss
får du tre timer gratis privatjuridisk bistand samt ubegrenset telefonbistand til generelle spørsmål.
Nytt fra og med i sommer er at du har ubegrenset tilgang til en gratis rådgivningstelefon.
Denne skal gi deg enkel og rask avklaring på generelle rettslige spørsmål og problemstillinger du måtte ha. Når du har behov for advokatbistand utover rådgivningstelefonen, har du inntil 3 timer advokatbistand per kalenderår.
Om du har behov for mer bistand enn 3 gratis timer, gir ordningen deg en rabattert timepris hos Advokatfirmaet Solver på 1650 kroner eks. mva. (2062,50 inkl. mva.).
Rabatt hos sushirestauranten Sumo
Via Akademikerne Pluss får du medlemsrabatt på alle Sumos restauranter, enten du bestiller takeaway eller spiser i restauranten. I A+-appen finner du «Sumo» under «Andre tilbud». Her ligger det tre rabattkoder som gir deg rabatt ved bestilling i restaurant og nettbestilling, eller CashPoints på takeaway.
Last ned appen A+ Lektorlaget fra App Store eller Google Play.
Rabatt på varmepumpe via Kuli
Nå får du medlemsrabatt på varmepumpe via Kuli. Fordelen gir deg 5000 kroner i medlemsrabatt på alle merker og modeller som Kuli fører.
Kuli leverer varmepumper fra de anerkjente merkene Daikin og Toshiba, som begge har modeller som passer ulike behov og interiørstiler.
Rabatt hos The Well
Nordens største spa, The Well på Kolbotn, har rabatt for våre medlemmer på dagspass og ettermiddagspass på spa på mellom 130 og 250 kroner, og 15 prosent rabatt på overnatting. Oversikt finner du på akademikernepluss.no.
Advokat Origene Mushorangabo. Foto: Joachim Engelstad
Ny lektoradvokat
Origene Mushorangabo fikk i juni advokatbevilling.
I tillegg til å ha juridisk embetseksamen og to års relevant praksis som advokatfullmektig må man bestå advokatkurset og ha gjennomført minst tre saker i retten.
Høstens kursoversikt
Lektorlaget arrangerer flere kurs for tillitsvalgte i høst. Du vil få varsel om frist for påmelding.
3.–5. SEPTEMBER
Tredagers grunnkurs for nye tillitsvalgte
Hvor: The Hub, Oslo sentrum
Dette kurset er for nye tillitsvalgte og bør gjennomføres så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset. På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger.
Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Lektorlagets organisasjonsstruktur, politikk og historie.
Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.
18.–19. SEPTEMBER
Avtaleverket KS
Hvor: Clarion Hotel Oslo
Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i KS-området, og som har vært på grunnkurs.
Kurset vil gi en grundig gjennomgang av de viktigste avtalene for tillitsvalgte i skolen, nemlig hovedavtalen og hovedtariffavtalen, samt en gjennomgang av arbeidstidsavtalen SFS 2213. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.
16.–17. OKTOBER
Ytringsfrihet og varsling
Hvor: Clarion Hotel Oslo
På dette kurset vil du lære om ytringsfrihet i skolen og få en grundig innføring i ytringsfrihetens prinsipper. Det blir også en gjennomgang av varslingsreglene.
5.–6. NOVEMBER
Samling for hovedtillitsvalgte
Hvor: Bristol Hotell, Oslo
En samling for alle hovedtillitsvalgte med kurs, diskusjoner og tilbakemeldinger fra arbeidet ute i fylker og kommuner.
6. NOVEMBER
Hva skal du tjene som lektor?
TEAMS
Studentkurs på Teams
Lektorlaget dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Lektorlaget etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg. Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter. Påmeldinger er bindende.
Hyggelig
eller
psykopat?
Emojiene ble en del av hverdagen vår i 2011. De er også for lengst kommet inn i lingvistiske studier.
De første emojiene kan spores tilbake til slutten av 1980-årene, men det var først i 2011 de ble en del av hverdagen vår. Det var da Apple, og etter hvert andre teknologiselskaper, implementerte emojier i operativsystemene sine.
– I mange situasjoner fremstår en emoji mer ektefølt enn ren tekst, sier professor Patrick Georg Grosz i en nettsak på UiO. Han mener emojier bringer ansiktsuttrykk og håndbevegelser tilbake til samtalene våre.
Ved siste opptelling, i september 2024, var det rundt 3800 tilgjengelige emojier som var godkjent av Unicode Consortium, organisasjonen som standardiserer digitale skrifttyper og tegn. Ansikter og hjerter dominerer listene over de mest brukte.
Selv om emojiene nå er overalt, har de fleste av oss bare 14 års erfaring med dem. Det betyr at alder har betydning for hvordan du bruker dem, og for det forskerne kaller «emojiferdigheter» eller «emojikompetanse».
– En forskjell som skiller seg ut, er at aldersgrupper tolker emojier litt ulikt når det gjelder hvor positive eller negative de er. Eldre aldersgrupper ser ut til å tolke emojier mer bokstavelig, sier Grosz.
GODE RÅD FOR BRUK AV EMOJIER
Er du redd for å bomme på bruken? Tipset fra forskeren er å være bevisst på hvem du skriver til, og litt forsiktig med bruken overfor folk som ikke kjenner deg.
Et eksempel på et ansikt som virker tilforlatelig, emojien «lett smilende ansikt» ( ), kan tolkes svært ulikt.
– I eldre aldersgrupper brukes gjerne denne i positiv betydning, mens yngre ofte bruker den som noe negativt, noe sarkastisk, noe som egentlig ikke er så bra. Noen kaller den humoristisk for psykopatemojien, foreller han.
FORSKERBLIKKET
Selv om emojier kan virke trivielle i vår daglige omgang med dem, mener Grosz det er viktig å ta dem på alvor og se på dem med forskerblikk. De kan fortelle oss noe om hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre, hvordan vi tilegner oss ferdigheter, og hvordan vi bruker ikke-språklige elementer når vi snakker sammen.
– Emojiene dekker et kommunikasjonsmessig behov hos oss mennesker. Å forske på emojier kan lære oss mer om hvordan de gjør det, sier Grosz. Saken er hentet fra hf.uio.no
Ekstra millioner til halvstuderte
Fire studiesteder får ekstra penger til skreddersydde studieopplegg for å hjelpe flere med å fullføre lærerutdanningen.
Tallet på ufaglærte lærere i flere fylker i Norge er økende. Det er i dag rundt 2750 årsverk i grunnskolen som fylles av ansatte som mangler lærerutdanning. Andelen er høyest i Troms og Finnmark.
Mange ufaglærte i skolen har begynt på, men ikke gjort ferdig, lærerutdanningen sin. En forsøksordning som har eksistert siden 2019, har ført til at 230 har ferdigstilt lærerutdanningen. Nå styrkes forsøksordningen med til sammen 7,2 millioner kroner. UiT, Nord universitet, Universitetet i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet får 1,8 millioner hver ekstra.
Studenter som startet på lærerutdanningen før 2017, før det kom krav om femårig lærerutdanning med master, kan søke opptak. Studentene må ha vært over halvveis i utdanningsløpet og tatt minimum 150 studiepoeng. Dette betyr at de har halvannet år eller mindre igjen av utdanningsløpet. Disse studentene kan da fullføre en fireårig grunnskolelærerutdanning, også kjent som allmennlærerutdanning.
Forsøket gir institusjonene adgang til å utstede vitnemål til 2026.
Les mer på Kunnskapsdepartementets nettside
Skeive i akademia
Et signifikant mindretall savner støtte på institusjonelt nivå.
På konferansen Skeivt Symposium i juni ble det publisert foreløpige resultater fra en spørreundersøkelse blant skeive i akademia.
– Mange etterlyser mer kontinuerlig og reell støtte utover symbolhandlinger som de årlige Pride-markeringene, sa professor ved UiS Elisabeth L. Engebretsen i en pressemelding fra kifinfo.no.
Av over 250 svar er flertallet faglig ansatte, mens litt over en femtedel er studenter. Geografisk er det flest fra Oslo, Rogaland og Trøndelag.
Over 60 prosent er åpne om at de er skeive. Noen mener de ikke trenger ekstra støtte, og noen er også litt lei av spørsmålet. Men et signifikant mindretall savner støtte. De har kanskje god støtte fra kolleger og på instituttet, men savner støtte på et institusjonelt nivå.
70 prosent oppgir at de aldri har opplevd hatmotiverte kommentarer, men 12 prosent sier det skjer «av og til» eller «ofte». Ifølge Engebretsen kan det være kommentarer i uformelle settinger, som latterliggjøring av både person og forskning over lunsjbordet. Enkelte velger å ligge lavt for å unngå slike situasjoner.
Over sommeren kommer de ferdige analysene, samt anbefalinger til forskningssektoren.
Postulate som
Ifølge Store norske leksikon er et postulat en ytring eller mening som hevdes uten (nærmere) begrunnelse eller bevis, en ubevist påstand eller en forutsetning. Hjernen min er glad i sånne. Gjerne mens jeg egentlig gjør på noe annet. For eksempel når jeg er ute og handler og hjernen min kommer opp med postulat i butikk. Som at den korteste køen i kassa alltid tar lengre tid, bare overstyrt av regelen om at den køen som uansett tar lengst tid, er den køen jeg til enhver tid befinner meg i. Eller, det er ikke et postulat. Det har jeg årevis av empiri om. Det samme gjelder når jeg har fri og er ute og reiser og hjernen har postulate
dager. Foran bagasjebåndet på flyplassen, der folkene foran meg ikke ser streken eller teksten «vent bak linjen» fordi de står oppå dem. Jeg har en teori om at 27 prosent av dem som står og venter på bagasjen på flyplassen, er overbevist om at bagasjen blir umiddelbart konfiskert og destruert om den forsvinner inn igjen bak veggen med båndet. Eventuelt at de tror den blir lempet direkte om bord i et ventende fly og sendt som ekspressfrakt til Ulan Bator. Det er de samme 27 prosentene som triumferende løper bagasjen i møte med utstrakte hender som det var en Sterilan-reklame fra 1978. Jeg vet ikke om det er erfaringen fra
yrkeslivet som får meg til å tenke slik. Køen foran kaffetrakteren på jobb, for det er noe med meg og køer. Men ikke i bil. Jeg har innsett at når jeg kjører bil, så lønner det seg med en viss tålmodighet. Er det noen som ligger foran i køen og kjører sakte, så skal de oftest av i neste kryss. Dette gjelder overalt, unntatt i Drammen. Det er mulig det er alderen, for jeg merker den begynner å tynge. Noe som ikke blir en bedre følelse når jeg snakker med unga om gamle dager og de spør «kan du ikke fortelle om hvordan du opplevde det da hjulet ble oppfunnet?».
Men nå er høsten her, og vi er tilbake i den faglige hverdagen etter ferien. Litt postulat festum. Det skjer nå også. Som at det nok en gang slår meg at interessen for montessoripedagogikk virker å være omvendt proporsjonal med fødselsraten fem år tidligere. Er det født færre barn og skolen legges ned, oppstår det svært ofte og på kort tid en lokal stor interesse for alternativ pedagogikk. Spennende.
Egentlig er det ikke postulater jeg holder på med, det er postulogikk. Det gir absolutt ingen mening, men jeg synes det høres smart ut. Men det er bare meg, for andre blir jeg salderingspostulat. Jeg tar koppen min og stiller meg bak i køen her borte, jeg.
Knut mot havet
Knut Hauge
Lektorquiz
QUIZMASTER Tonje Leborg
1. Hva heter den nye LO-lederen?
2. Hva er forskjellen på å gjøre korsets tegn med venstre skulder først og høyre skulder først?
3. Hva heter sangen som starter med linjen «No ser eg atter slike fjell og dalar»?
4. Og hva er neste strofe?
5. I denne sangen dukker også det nynorske ordet «fjåg» opp. Hvordan sier man det på bokmål?
6. Hvordan skriver man femti millioner på standardform?
7. Hva er de fem viktigste drivhusgassene?
8. Hva heter Donald Trumps pressesekretær? (pr. juni 2025)
9. Hva heter den tysk-rumenske forfatteren som vant nobelprisen i 2009 og har et navn som kan forveksles med et tysk fotballag?
10. Den mest solgte rosévinen på Vinmonopolet i 2024var den franske Montrose – hvor mange liter ble solgt?
11. På hvilken øy ligger Spanias høyeste fjell, Teide?
12. Fra hvilket land kommer joggeskomerket Onitsuka Tiger?
13. Hva heter den satiriske politiske filmen der skandalen med Sindre Finnes' aksjekjøp er det dårlig fordekte temaet? Tittelen er en vanlig frase uttalt av politikere.
14. I hvilket år som slutter med et oddetall, ble Coca-Cola registrert som varemerke, New-Zealand fikk stemmerett for kvinner, Mao Zedong ble født og Stavanger Aftenblad ble utgitt for første gang?
15. Hvilke byer regnes tradisjonelt som de åtte sørlandsbyene?
16. Hva kaller man treningsøvelsen som er en kombinasjon av et hopp fra sittende på hukposisjon, en plankeøvelse og en push-up?
17. Hva heter den militære festningen i Horten?
18. Hvor mange norske personer har blitt registrert med en alder over 110 år?
19. Hvilket veldedig oppdrag hadde den norske smykkedesigneren Pearl Octopuss.y i 2024? Tidligere har blant andre by TiMo, Fam Irvoll og Magne Furuholmen hatt samme ære.
20. Hvem er den sunnmørske kunstneren bak dette verket, som står i Kunstsilo i Kristiansand?
16. Burpee 17. Karljohansvern 18. 20 19. De har designet den offisielle «rosa sløyfen» for kreftforeningen
9. Herta Müller 10. 533 340 (slingringsmonn på 10 000) 11. Tenerife 12. Japan
Glad, munter, opplagt 6. 5 x 107 7. Vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og ozon (O3).
med høyre skulder, tilhører østlig ortodoks kirke. 3. Ved Rondane 4. «Som dei eg i min fyrste ungdom såg»
Vistnes 2. De som starter med venstre skulder, tilhører vanligvis vestlig kirkelig tradisjon, mens de som
13.
SVAR
1. Kine Asper
starter
5.
8. Karoline Leavitt
Ingen
20. Marianne Heske
OPPSLAGSTAVLA
Send gjerne inn kronikker debattinnleggogtil
Lektorbladet: post@lektorbladet.no
Annonsere i Lektorbladet?
210 x 270 mm kr 10 000
HALVSIDE LIGGENDE
210 x 210 mm kr 12 000
HALVSIDE STÅENDE
HVEM BLIR ÅRETS TILLITSVALGT?
Lektorlaget oppretter fra i år tillitsvalgtprisen, og ønsker forslag til gode kandidater. Denne nye prisen har til formål å løfte frem og synliggjøre tillitsvalgte og arbeidet de gjør for Lektorlagets medlemmer.
Vi vil hedre dem som gjør en ekstraordinær innsats, som fortjener oppmerksomhet og honnør, og som kan være en inspirasjon for andre.
Fylkesstyrene har et ekstra ansvar for å komme med forslag, men alle medlemmer kan nominere kandidater. Man kan foreslå tillitsvalgte på alle nivåer. Vinneren må ha vært medlem i Lektorlaget og vært i vervet i minst et år.
Kandidatene kan ha gjort en god innsats på ulike områder som for eksempel:
• Arbeid for medlemmene lokalt
• Gjennomføring av vanskelige lokale saker
• Rekrutteringsarbeid
• Politisk påvirkning
• Synlighet i offentligheten
• Organisasjonsbygging
Nominasjoner rettes til Lektorlagets sekretariat på post@norsklektorlag.no innen 15. september 2025.
Vinneren kåres av sentralstyret, og prisen skal deles ut årlig.
210 x 135 mm kr 6000
106 x 270 mm kr 6000
Kontakt: post@lektorbladet.no
Norsk Lektorlag gir ut medlemsbladet Lektorbladet. Magasinet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseetikk.
