Andre fremmedspråk – på snikende vei ut av vgs?

Sjur Rynningen BieLorentzen EU-rådgiver ved Osloregionens Europakontor, styremedlem Tyskforum – Norsk Tysklærerforening Andrea Vaske lektor ved Nesodden vgs, styreleder Tyskforum –Norsk Tysklærerforening

Andre fremmedspråk – på snikende vei ut av videregående skole?

«MED RETT TIL å mestre». Slik lyder tittelen på NOU 2019:25. Tiltakene som Liedutvalget foreslår i utredningen, skal hjelpe elevene til å mestre opplæringen i videregående skole slik at de blir bedre kvalifisert og rustet for videre utdanning, arbeidsliv og aktiv samfunnsdeltakelse. Fremmedspråk blir ikke ansett som viktig i denne sammenheng, og Liedutvalgets reformforslag for videregående skole er entydig: Hvis utvalget får siste ordet, vil timetallet i andre fremmedspråk reduseres, til fordel for engelsk og andre programfag. Om det gjelder én eller sågar to av de i alt fire timene per uke som i dag er til rådighet, er fortsatt uklart. Klart er imidlertid at dette tiltaket aldri bør få se dagens lys.

Språk åpner dører – det forstår også Regjeringen Det sies at språk åpner dører. Ordtaket er noe oppbrukt, men budskapet er likevel høyst aktuelt. I en verden der internasjonale relasjoner er viktigere enn noen gang for å møte dagens utfordringer, er språkkunnskap og kulturinnsikt helt avgjørende. Det har også Regjeringen forstått. Stortinget lanserer jevnlig strategier for å fremme gode relasjoner mellom Norge og andre land, der både kunnskap om fremmedspråk og kultur står i fokus.

Skolen gir grunnlag for internasjonalisering Det er i skolen elevene får inngående kjennskap til andre land. I dagens moderne fremmedspråkundervisning tas relevante, samfunnsaktuelle temaer opp, og undervisningen er en viktig del av elevenes dannelse. Hvordan skal lærerne innfri de høye ambisjonene politikerne stadig formulerer i strategiene, hvis timetallet samtidig reduseres? Og hva slags samfunnsborgere vil Norge egentlig ha i fremtiden? La elevene få muligheten til å oppdage mer enn bare den engelskspråklige verden! Norske elever har behov for kunnskap i flere språk hvis de skal bli aktive og omstillingsdyktige bidragsytere. De bør kunne navigere i internasjonale (kon)tekster, både i studiene og i arbeidslivet, men også i deres politiske deltakelse innenfor Europa og i verden.

Utvalgets kompensasjonsforslag er kloke, men for tiden ikke bærekraftig For ordens skyld skal det sies at Liedutvalget fremhever viktigheten av fremmedspråk og lanserer noen kompenserende forslag. Utvalget foreslår å innføre fremmedspråk i enkelte yrkesfag for å øke den faglige kompetansen. Videre foreslås det å la elevene begynne tidligere i skoleløpet med andre fremmedspråk. Tiltakene er i høyeste grad ønskelige. Det såkalte «tidlig start» har vært utprøvd tidligere – med stort hell. Skal dette innføres i alle barneskoler, må det imidlertid løses noen systemrelevante utfordringer: Det vil trengs mange flere fremmedspråklærere som har undervisningskompetanse for denne aldersgruppen, og andre fag må vike for å få plass i en allerede full timeplan. Viktigst er imidlertid den politiske viljen til å realisere et slikt tiltak.

Det er nødvendig med et generelt løft for fremmedspråkene i norsk skole slik at norske elever er like godt rustet for fremtiden som europeiske barn fra land Norge ønsker å sammenligne seg med, som for eksempel Danmark. Der starter elevene med andre fremmedspråk allerede i tiårsalderen og har dermed fra ung alder et avgjørende forsprang. Vårt budskap er enkelt, men entydig: Norsk skole trenger et fremmedspråkløft, snarer enn kutt i timetallet.