FAGFORNYELSEN: Hvordan gå fra vyer via(vage) mål til læring?

AV | Wenche Bakkebråten Rasen

Fagfornyelsen får en unødig vanskelig oppstart mange steder fordi det mangler læremidler. Det må også settes av tid slik at lektoren er oppdatert på nytt læreplanverk. Det er ingen selvfølge i et år preget av unntakstilstand.

FRA DENNE HØSTEN av skal norske lærere og lektorer undervise etter det reviderte læreplanverket fagfornyelsen har resultert i, LK-20.

Etter utallige timer med politiske møter, workshops, seminarer, kjerneelementgrupper og læreplanarbeid, innspillsrunder og høringer er (de fleste) læreplanene ferdige. Støtteressurser er utviklet og ligger nå tilgjengelig. De kan tas i bruk av lærere og rektorer som vil fylle samarbeids- og planleggingstid med fagfornyelsens ulike ambisjoner og budskap. –Lektorlaget har fulgt, og følger, utviklingen tett. Ienkelte fag har kompetansemålene fått en vag og ullen drakt som gir stort tolkningsrom for enkeltlæreren. Det kan både slå heldig og uheldig ut for elevene – alt avhenger av faglærerens kompetanse og evne til å skape god undervisning, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Fagkompetanse, tid og læremidler

–Det er lærerne som må omforme fagfornyelsens kompetansemål til å bli mer virkelighetsnære og dagsaktuelle. Det har gode lærere gjort til all tid, mens læreplaner har kommet og gått. Da trengs det lærere med solid fagkompetanse – det gir sikkerhet og selvstendighet til å «tenke sjæl» når kompetansemålene skal omsettes til konkret undervisning. Derfor har vi i Lektorlaget også bedt om høyere kompetansekrav for undervisning, og at unntakene med ufaglærte lærere lukes bort, sier hun. Fagfornyelsen følges ikke opp av strengere kompetansekrav for lærerne som skal undervise i fagene, men Norsk Lektorlag jobber for at neste års stortingsmelding om videregående opplæring skal bringe med seg en reell styrking av lærerkorpsets kompetanse.

I tillegg til faglig fordypning og faglig trygghet må det også settes av nok tid slik at lektoren er oppdatert på nytt læreplanverk. Det er ingen selvfølge i et år preget av unntakstilstand.

Ideelt sett skulle lektorene tatt i bruk nye læremidler for å kunne lage gode, tilpassede undervisningsopplegg. I stedet ser man at fylkeskommuner heller benytter fagfornyelsen til å kvitte seg med lærebøker og samtidig spare penger. Klassekampen meldte nylig at Agder fylkeskommune ved utdanningsdirektøren «ønsker at det prøves ut mer bruk av digitale løsninger framfor å kjøpe nye bøker i alle fag». Lærer ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand Mette Haraldsen uttaler til Klassekampen at utdanningsdirektører og skoleledere bruker millioner på sitt egeninitierte NDLA og avskjærer lærere fra å gjøre frie valg fordi midlene er brukt opp: –De velger for læreren. Jeg opplever det som ufint overformynderi, sier Haraldsen.

Samtidig er fylkeskommunen svært skuffet over at de ikke har fått ressurser til læremidler over statsbudsjettet.

Igjen risikerer vi at lærere og lektorer sitter igjen med svarteper.

–De nye læreplanene kan ikke ha kommet så overraskende på skoleeierne. Faktum er at flere fylkeskommuner og kommuner har hatt innkjøpsstopp i mange år for nettopp å kunne kjøpe inn nye læremidler laget for de nye læreplanene. Allikevel melder medlemmer om manglende læremidler ved skolestart, og fornyelsen av Kunnskapsløftet kan få en unødig vanskelig oppstart, sier Helgesen.

Kunne ha, skulle ha, burde ha

Ansvarsfordeling blir fort ansvarspulverisering. Fylkeskommunene kunne ha avsatt nok midler til flunkende nye analoge og digitale læremidler til samtlige nye læreplaner. Regjeringen kunne ha bevilget tilsvarende midler til læremidler i videregående skole som ble avsatt til grunnskolen (170 millioner). –Skolesektoren er designet slik at hver aktør, med pondusen i behold, kan peke på en annen skyldig. Igjen risikerer vi at lærere og lektorer sitter igjen med svarteper, sier hun.

Lektorenes jobb er å formidle kunnskap, innenfor rammene for læreplanene og ved hjelp av kvalitetssikrede læremidler. Det kan ikke forventes at de selv skal utvikle «læremidler» til eget bruk.

Hvis en skal gå fra vyer via mål til læring, må noen gjøre et arbeid. Det er selvfølgelig lærerne og lektorene. Kun via deres arbeid kan et nytt læreplanverk settes ut i livet og oversettes til undervisning og læring og endrede perspektiver hos elevene. Da må lærere og lektorer utstyres med et godt sett av varierte læremidler som de selv har valgt. Noe annet vil verken være god personalpolitikk – eller god profesjonsutvikling.

Og hva med læreplanene som ikke er fiks ferdige? Sist ut er 45 læreplaner i programfag i videregåendes vg2 og vg3. Høringen for programfag for studieforberedende kommer trolig ikke før i oktober/november. Høring for programfag for yrkesfag er ute nå med frist 15. november. Følg med på Norsk Lektorlags nettsider!