Juridisk talt Fortrinnsrettens ulike ansikt

Advokat. Leder av juridiskkontor Else Leona McClimans

Fortrinnsrettens ulike ansikt

Fortrinn betyr «å gå foran, foretrekkes, har forrang». Enfortrinnsretteraltså en lovbestemt rett til å bli valgt fremfor andre.

NÅR ER ARBEIDSPLASS har ulike former for tilrettelegginger, omplasseringer og fortrinnsretter blir det fort uklart for både ledelsen og de ansatte hva som gjelder når. Hvem har mest forrang?

Arbeidsmiljøloven gir fortrinnsrett både til ansatte som blir sagt opp, og for deltidsansatte som ønsker å øke stillingsstørrelsen sin. I tillegg plikter arbeidsgiveren etter loven å finne «annet passende arbeid» før oppsigelse, og å bidra til omplassering og tilrettelegging av ansatte som trenger dette. Hvem som da har «best» rett, blir fort et diskusjonstema.

Tilrettelegging og omplassering først Arbeidsgivere har omfattende plikter til å sikre at arbeidstakere med sykdom eller nedsatt funksjonsevne skal kunne forbli i arbeid 1 . Om det ikke er mulig å tilrettelegge, kan det vurderes å omplassere til annet passende arbeid. Tilrettelegging må gjøres før fortrinnsrett for andre vurderes.

Ved omorganisering eller nedbemanning har arbeidsgiveren en plikt 2 til å vurdere om det finnes annet passende arbeid til arbeidstakeren før han eller hun blir sagt opp. Denne plikten må oppfylles før andre kan benytte seg av fortrinnsretten.

Stillingsutvidelse for deltidsansatte Fast ansatte i deltidsstilling har rett 3 til å kreve utvidet stilling til stillinger den ansatte er kvalifisert for, fremfor at arbeidsgiveren ansetter nye. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling. Den ansatte bør be om dette, slik at ledelsen er kjent med ønsket om fortrinnsrett. Dette er vanligvis den raskeste måten å få full stilling på. Når det oppstår en ledig stilling, skal arbeidsgiveren tilby denne til den deltidsansatte som ønsker å bruke fortrinnsretten, med mindre det fører til en «vesentlig ulempe» for skolen. Hvis det er flere deltidsansatte som ønsker å bruke fortrinnsretten, er det den som er best kvalifisert, som skal få tilbud om stillingen. Ansiennitet i seg selv er ikke et kriterium, men kan være en del av kvalifikasjonsvurderingen. Hvis to ansatte står likt i utdannelse og egnethet, kan relevant erfaring være utslagsgivende.

Fortrinnsrett ved oppsigelse/overtallighet Den som har vært ansatt i over ett år og sies opp, har fortrinnsrett 4 til ny stilling i virksomheten i ett år etter oppsigelsen hvis han eller hun er kvalifisert. Arbeidsgiveren har plikt til å sjekke om det finnes ansatte med fortrinnsrett, men dette gjøres ikke alltid. Vi anbefaler derfor at alle oppgir i søknaden at de har fortrinnsrett. Da skal arbeidsgiveren strengt tatt gi stillingen til den som er kvalifisert og har fortrinnsrett, og avlyse den eksterne utlysningen. Dersom den ansatte avslår et tilbud om en «passende stilling», faller fortrinnsretten bort.

Er der fortrinnsberettigete, skal stillinger ikke utlyses Ved fortrinnsrett skal den ansatte vurderes og eventuelt innplasseres til ledige stillinger FØR de utlyses. Her handler det ikke om hvem som er best kvalifisert, men om den ansatte er kvalifisert. Det er ikke et argument at arbeidsgiveren kan få en bedre kvalifisert ansatt eksternt: Forpliktelsen overfor egne ansatte med fortrinnsrett går foran.

Har skoleledelsen allerede ansatt en annen, kan ikke den fortrinnsberettigete kreve at den nyansatte blir sagt opp for at han eller hun selv skal kunne tiltre stillingen. Dette er en utfordring i saker om fortrinnsrett når det er stillingen den fortrinnsberettigete ønsker seg. Da kan man hevde at det er brudd på fortrinnsretten 3 , og kreve erstatning for dette bruddet (aml. § 14–4(2)). Klage må i så fall sendes til Tvisteløsningsnemnda senest fire uker etter at den forbigåtte ble orientert. Dette kan vi eventuelt bistå med.

Noter 1 Arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven 2 aml. §15-7 3 aml. § 14-3 4 aml. § 14-2

Rettferdig matematikkeksamen

FAFO HAR EVALUERT matematikkeksamen på 10. trinn 2017–2019. Isluttrapporten På like vilkår? konkluderer de med at eksamen i all hovedsak fremstår som rettferdig og med god kvalitet i alle tre årene. Vanskelighetsgraden var tilstrekkelig variert til at elever på alle prestasjonsnivåer fikk mulighet til å vise sin kompetanse. De svakeste ti prosent av elevene mestrer i stor grad flervalgsoppgavene og oppgavene på nivå med kompetansemål på 4. og 7. trinn, og mange av dem får nok poeng til å ende opp med karakteren 2. Det er forholdsvis få elever som opplever å ha fått for lite tid. Det store flertallet av oppgaver stiller språklige krav, og i rapporten trekkes det frem at dette kan være vanskelig for elever med svake leseferdigheter.

Færre i kø for studentbolig

DET ER MER enn 4500 færre i kø for å få studentbolig i år enn på samme tid i fjor, viser tall fra Studentsamskipnadsrådet. 3. august sto 12 810 i kø for å få en studentbolig. Bygging av nye studentboliger og færre utenlandsstudenter er årsaken. Iår har koronapandemien ført til at det kommer langt færre internasjonale studenter til Norge. Tidligere har disse blitt garantert bolig gjennom samskipnadene.

Flere til kunst, design og arkitektur

KUNST, DESIGN OG arkitektur er det utdanningsprogrammet på videregående skole med størst økning i søkertall med 160 flere søkere på vg1 sammenlignet med fjoråret. Dette tilsvarer en økning på 12 prosent. Medier og kommunikasjon har størst nedgang i antall søkere på vg1, med 370 færre søkere enn i 2019–20. Siden utdanningsprogrammet ble opprettet i 2016, har det vært en nedgang i antall søkere på 38 prosent. Det er 1300 flere søkere til yrkesfag på vg1 enn til studieforberedende utdanningsprogram. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere på vg1 og vg2, med teknikk og industriell produksjon og elektrofag på andre- og tredjeplass.

Flere eldre studenter

I HØST HAR 2134 personer over 50 år søkt om studieplass. Dette er en økning på 20 prosent fra i fjor. Nettstedet Khrono skriver at en europeisk studentundersøkelse fra 2018 viste at norske studenter er blant de eldste i Europa. Hver fjerde norske student var over 30 år, og hver femte student hadde et opphold på minst to år etter videregående skole før de tok fatt på studiene.

Ikke norsk på Vg1 yrkesfag

FRA SKOLEÅRET 2020 står ikke lenger norsk på timeplanen for elever på Vg1 YF siden timefordelingen for engelsk og norsk er endret for yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1. Alle engelsktimene samles på vg1, og alle norsktimene samles på vg2. Ifølge Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) vil dette skape utfordringer for elevene som har rett til særskilt språkopplæring på Vg1 YF. Det vil være uheldig om de må få opplæringen utenom ordinær skoletid siden de allerede har lange skoledager. Departementet har svart NAFO at dette i praksis betyr at ekstratimer må gis utenom ordinær skoletid eller ved en omdisponering av timer.

Flere jenter til «gutteprogrammene»

REKORDMANGE JENTER HAR i år søkt seg til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Gutter dominerer i svært stor grad blant søkere til disse utdanningsprogrammene, men det har aldri vært flere jenter som søker hit enn i år. Antallet jenter som søker til vg1 på disse tre utdanningsprogrammene har økt med 50 prosent de siste tre årene. Det er fremdeles en stor overvekt av jenter ved flere utdanningsprogram, blant annet helse- og oppvekstfag og kunst, design og håndverk. Aller størst overvekt av kvinnelige søkere er det til det nye utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, med 90 prosent kvinnelige søkere.