Mye kan endres i videregående skole

AV | Wenche Bakkebråten Rasen

Høsten 2020 har både koronahåndtering og nye læreplaner på tapetet. Men det er også nå du kan bidra med innspill til hvordan utdanningsprogrammene bør bli i fremtiden.

TIL NÅ HAR diskusjonen om utformingen av fremtidens videregående skole stort sett druknet i oppdaterte koronaretningslinjer og arbeid med fagfornyelsen.

Litt norsk og fremmedspråk

Enkelte stemmer har imidlertid brutt gjennom lydmuren. En har argumentert for norskfagets dannelsesoppdrag, andre for å bevare og styrke fremmedspråkopplæringen. Det er bred enighet om at det trengs mer engelsk, men det blir neppe enkelt å komme til enighet om hvilke fag som eventuelt må reduseres.

Norsk Lektorlag ønsker stor grad av brukermedvirkning, også for lektorene, når nye studieforberedende program skal utvikles. Det innebærer at høsten 2020 ikke bare skal brukes på koronahåndtering og nye læreplaner. Er du lektor i videregående opplæring, er tiden også inne for å bidra med innspill til Lektorlaget om hvordan du mener fremtidige utdanningsprogrammer i videregående skole bør bli.

Nye programmer kommer

Godt ut i lektorenes sommerferie, 1. juli, mottok Kunnskapsdepartementet tilbakemeldinger fra sektoren på to viktige utredninger for norsk skole: opplæringslovutvalget og Liedutvalget. Fremover skal kunnskapsminister Guri Melby og departementet jobbe frem en stortingsmelding som vil munne ut i helt nye utdanningsprogrammer i videregående. Hvilke utdanningsprogrammer skal tilbys, hvilke fag bør alle måtte ta i disse programmene, og hva skal faginnholdet være? Alt dette, og mer til, må diskuteres.

Norsk Lektorlags elleve hovedpunkter for en god utvikling avvideregående opplæring:

1 Skolens viktigste oppgave er å formidle kunnskap og la elevene utvikle ulike ferdigheter. Skolens fag skal bygge på akademiske, profesjonsfaglige og håndverksmessige tradisjoner.

2. Norsk skole skal gi alle elever like muligheter til å realisere potensialet sitt og kunne delta aktivt i samfunnet.

3. Kvalifikasjonsprinsippet, at elevene trenger et tilstrekkelig faglig grunnlag for å få utbytte av opplæringen, er godt. Det må følges konsekvent.

4. Retten til å fullføre må presiseres og begrenses, og det må stilles konkrete krav til elevrollen.

5. Vi må skille tydeligere mellom yrkesfag og studiespesialiserende utdanningsprogram, og disse må styrkes og utvikles i tråd med sin egenart.

6. Skal vi få bedre studieforberedte avgangselever og høyere faglig nivå, er innfasing av høyere kompetansekrav for undervisning en helt nødvendig forutsetning.

7. Vi må stille kvalitetskrav på likt nivå til utdanninger som gir generell studiekompetanse. At elever er dårlig forberedt til videre studier, forplanter seg som frafall i høyere utdanning.

8. Vi må skille tydelig mellom begrepene grunnskole (obligatorisk) og videregående opplæring (frivillig). Begrepet grunnopplæring må begraves.

9. I utviklingen av nye studieforberedende utdanningsprogrammer må relevansbegrepet tolkes vidt, og også favne skolens dannelsesoppdrag.

10. Liedutvalget er ikke tydelige nok på balansen mellom en god fleksibilitet i opplæringstilbudet for eleven versus organisatoriske konsekvenser for de ansatte.

11. De organisatoriske og arbeidsmessige konsekvensene av at det utvikles nye utdanningsprogrammer, må gjøres tydelige i det videre reformarbeidet.

Norsk Lektorlag mener at inntakskrav for videregående må handle om elevens kunnskap og ferdigheter, ikke om tiden eleven har vært i opplæring.

Fem grep for høyere kvalitet

Liedutredningen og opplæringslovutredningen berører mange av de samme temaene. Her er Norsk Lektorlags reaksjon på de fem viktigste:

1 For å få bukt med timekutt må undervisning defineres. Faglæreren må tildeles ansvar for all undervisning i faget, i omfang likt minimum elevenes minstetimetall.

Det er en svakhet at ingen av utredningene definerer undervisningsbegrepet, som er skolens kjerneoppgave. Vi mener opplæringsloven må definere hva som ligger i undervisningsbegrepet, slik at skoleeieren ikke kan kalle all slags aktiviteter utenfor faglærerens pedagogiske opplegg for undervisning.

2 Innfør kompetansekrav for undervisning i alle fag, for spesialundervisning og for rådgivning!

Det er for mange unntak i dagens regelverk, og det stilles ikke høye nok krav for undervisning i alle fag. I grunnskolen ønsker vi at det blir krav om et års fordypning, eksempelvis også for de praktisk-estetiske fagene. I videregående mener vi at det må stilles krav om minst 1,5 års fordypning for å undervise i programfag på høyeste nivå.

3 Det må stilles krav til elevene i videregående skole.

Ordensreglement (eller skoleregler) må være nasjonale, med lokale tillegg. Om elevene får mulighet til å bruke mer tid på å gjennomføre skolen, blir det ekstra viktig å holde på krav om nærvær, aktiv deltakelse og god orden og oppførsel. Videregående opplæring er frivillig, og med rettigheter må det også følge plikter.

4 Inntakskrav for videregående må handle om elevens kunnskap og ferdigheter, ikke om tiden eleven har vært i opplæring.

Liedutvalgets kvalifikasjonsprinsipp, hvor eleven må ha et tilstrekkelig faglig grunnlag for å nyttiggjøre seg videre opplæring, er godt. Da trengs det differensierte opptakskrav for ulike studieretninger. Opplæringslovutvalgets vektlegging av hvor mye tid med grunnskoleopplæring en elev har fått, er som hovedregel ikke nok. Men for nyankomne elever som har hatt lite tid i norsk skole (og med norsk som læringsspråk) kan omfanget av opplæring være en god indikator.

5 Skoleeiere må bruke nødvendige ressurser på å oppfylle lovens krav.

Opplæringslovutvalget mener det ikke trenger å stå i loven at skoleeieren må bruke nødvendige ressurser på å oppfylle lovens krav. Dessverre erfarer vi i dag at mange kommuner og fylkeskommuner ikke stiller nødvendige ressurser til rådighet. Store reformer er kostbare, og vi forutsetter at kommende reform for videregående opplæring fullfinansieres. Det innebærer også midler til et godt etter- og videreutdanningssystem som inkluderer hele undervisningspersonalet.