Ny opplæringslov – Norsk Lektorlags kjernesaker

AV | Dagne Nordli

Foto: Eva Rose

Den nye opplæringsloven er i støpeskjeen. Norsk Lektorlag avviser forslaget om ti prosents timekutt, mener lærernes rettssikkerhet må styrkes og vil beskytte lektortittelen.

OPPLÆRINGSLOVEN ER KANSKJE ikke noe den jevne lektor tenker så mye over til daglig. Like fullt er den svært sentral for en lektors hverdag og virke. Loven er en felles lov for grunnskolen og videregående opplæring. Lovens§ 9a-5, som regulerer elevenes rettigheter når de opplever seg krenket av voksne på skolen, har for eksempel forårsaket mye debatt blant lærere det siste året. Paragrafen som noe upresist ofte blir kalt mobbeparagrafen, kom inn i loven i 2017.

Dagens opplæringslov er fra 1998, og har gjennomgått jevnlige endringer – i snitt over én gang per år. Derfor har behovet for en helhetlig gjennomgang vært påtrengende. Opplæringslovutvalget leverte sitt forslag til et helt nytt regelverk for grunnopplæringen i januar i år. Norsk Lektorlag leverte før sommeren et fyldig høringssvar. Her er temaene Norsk Lektorlag særlig har løftet frem:

Ti prosent timekutt må avvises

Opplæringslovutvalget foreslår større fleksibilitet i fag- og timefordelingen ved å gi rom for å kutte inntil ti prosent av timene i hvert fag for å jobbe tverrfaglig eller opp mot overordnet del av læreplanen. Norsk Lektorlag har i sitt høringssvar understreket at arbeidet med overordnet del av læreplanen, som for eksempel de tre tverrfaglige temaene, nettopp skal skje i fagene. Timekutt vil dessuten være i strid med premisser for fagfornyelsens dybdelæring og må skrotes. Norsk Lektorlag har videre spilt inn at for å få slutt på ulovlige timekutt slik det er praksis for hos noen skoleeiere i dag, må undervisningsbegrepet defineres nærmere i loven. Faglærerne må få ansvar for undervisningen likt elevenes minstetimetall.

Bare lærere og lektorer kan ha ansvaret for opplæringen

Norsk Lektorlag har i sin høringsuttalelse helhjertet støttet opplæringslovutvalget i ønsket om å lovfeste at bare de som er utdannet til å undervise, kan forberede, ha faglig ansvar for og følge opp opplæringen, og at læreren som hovedregel må være til stede sammen med elevene i opplæringssituasjonen. Dessverre foreslår ikke utvalget høyere kompetansekrav for å undervise enn kravene som gjelder i dag, slik at det ellers gode forslaget får redusert verdi. Det har vi selvsagt påpekt, i tillegg til at vikarer også må være kvalifiserte lærere.

Norsk Lektorlag støtter en lovfesting av at bare de som er utdannet til å undervise, kan forberede, ha faglig ansvar for, og følge opp opplæringen.

Norsk Lektorlag vil at opplæringsloven skal gi ansatte i skolen en rett til å bli informert om voldelige elever, i tråd med skolens generelle plikt til å beskytte arbeidsro, trivsel og trygghet for elevene og skolen som arbeidsplass.

Kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser må bestå

Opplæringslovutvalget vil fjerne bestemmelsen om at den best kvalifiserte skal ansettes og at det skal være krav om offentlig utlysning, og viser til såkalt ulovfestet rett. Norsk Lektorlag har ikke tillit til at de som skal ansette, har full oversikt over prinsippene som følger av ulovfestet rett, og har spilt inn i sitt høringssvar at man ikke må fjerne kvalifikasjonsprinsippet fra den loven som skoleeieren og skolelederen forholder seg til i det daglige.

Beskytt lærer- og lektortittelen og vurder sertifisering

Norsk Lektorlag har spilt inn at beskyttelse av lektortittelen sammen med høyere kompetansekrav for undervisning er sentrale grep for kvalitetsheving av undervisningen. Vi har pekt på at mange yrker er beskyttet for å sikre forsvarlige tjenester gjennom godkjent utdanning og regelmessig etterog videreutdanning. Det må også bli tilfelle for henholdsvis lærere og lektorer.

Sentrale skoleregler bør fastsettes på nasjonalt nivå

Opplæringslovutvalget foreslår at regler som skal regulere skoledemokratiet, elevenes rettigheter og plikter og hva som er akseptabel orden og oppførsel, skal vedtas på kommunenivå. Norsk Lektorlag mener at i hvert fall deler av det som opplæringslovutvalget kaller «skoleregler», bør være like for hele landet og dermed bør fastsettes på nasjonalt nivå for å sikre et rettferdig og trygghetsfremmende regelverk uavhengig av hvor elevene bor.

Ansattes rett til å få informasjon om voldelige elever

Opplæringslovutvalget har ikke foreslått å lovfeste skolens plikt til å informere lærere om farlige elever. Problemstillingen er aktualisert gjennom lagmannsrettens dom i Saers-saken. Norsk Lektorlag har i sitt høringssvar foreslått at opplæringsloven skal gi ansatte i skolen en rett til å bli informert om voldelige elever, i tråd med skolens generelle plikt til å beskytte arbeidsro, trivsel og trygghet for elevene og skolen som arbeidsplass. og skolen som arbeidsplass. Opplæringsloven må også gi lærerne en rett til å gripe inn fysisk overfor voldelige elever for å opprettholde orden eller avverge skader på personer eller eiendom. Norsk Lektorlag har derfor støttet opplæringslovutvalget i at noen grenser for tvangsbruk i skolen avklares i lovs form, og at volds- og skadeforebygging skal stå sentralt.

Læreres rettssikkerhet må styrkes i 9a-saker

Opplæringslovutvalget vil videreføre lovens § 9a, mens Norsk Lektorlag mener den trenger justeringer. Itilfeller der en elev hevder seg krenket av en ansatt, må den som får slike beskyldninger mot seg, få saksinnsyn, mulighet for kontradiksjon (redegjøre for saken fra sitt ståsted) og en saksgang som gjennomføres uten ugrunnet opphold. Norsk Lektorlag har videre spilt inn at det bør tas inn i loven at skolens dokumentasjon i slike saker skal begrenses til det som er nødvendig, og vi støtter utvalget i at rektor ikke trenger å varsle videre dersom varselet er åpenbart grunnløst.

Foto: iStock