Lektorbladet 5-2025

Lektorbladet Nr. 5 2025 | 24. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Stor elev-

tetthet

Illustrasjonsfoto fra Oslo Katedralskole

Elleve klasser og over 300 enkeltelever? Ikke uvanlig for en lektor i kroppsøving.

SIDE 20–23

Tett på tilrettelegging

Landsmøte 2025

Alle kan rammes av sykdom, skade og slitasje.

Hva må du vite om dine rettigheter knyttet til tilrettelegging på jobben?

I november er det landsmøte i Lektorlaget.

Les om kandidatene som er på valg, og hvilke delegater som kommer fra ditt fylke.

SIDE 16–19

SIDE 25–31

LEDER

Nye og gamle koster i komiteen

D

Sett på antall representanter er det to et er ikke akkurat lyden av pauker og raslende konfetti som råder når store tyngdepunkt: Arbeiderpartiet og det utnevnes nye (og noen gamle) Fremskrittspartiet har fire representanter medlemmer i utdannings- og forsknings- hver, mens de andre partiene representeres komiteen på Stortinget. Men dette er altså av en eller to. Dette er ikke minst interesde 15 politikerne som har fått ansvar for sant med tanke på at det er to andre partiutdanningspolitikken de neste fire årene. er, Høyre og SV, som siden tidlig 2000-tall har hatt sakseierskap til Det er disse politikerne «Vi har altså fått skolepolitikken, og altså Lektorlaget og andre interhatt størst troverdighet essenter i feltet kommer på tidenes yngste hos velgerne. SVs skolehøring til før komiteen forstorting, med en politikk dalte i popularitet bereder og innstiller saker gjennomsnittsalder i 2017, og først i årets valg til Stortinget.

Og det er ikke småtteri på 42 år. Komiteen var det et parti på vensom seilte opp i som kan havne på bordet vår er enda yngre: stresiden skolepolitikken. Da sørget deres i den kommende storHer er gjennomkunnskapsminister Kari tingsperioden: Eksamen, Nessa Nordtun nærmest håndtering av KI, ny fagsnittsalderen så egenhendig for at Arbeiog timefordeling i viderelav som 35 år.» derpartiet overtok sakseigående skole og fremtidens erskapet fra Høyre. fellesskole – bare for å nevne noen saker.

Hva kan vi forvente fremover? Har det Vi har altså fått tidenes yngste storting, med en gjennomsnittsalder på 42 år. Ko- noe å si at det er såpass mange unge politimiteen vår er enda yngre: Her er gjennom- kere i komiteen at de – satt på spissen – er nærmere ungdomspartiene i alder? Dras snittsalderen så lav som 35 år.

Leder av komiteen, Mathilde Tybring- Arbeiderpartiets skolepolitikk i retning av Gjedde (H), har de siste årene markert seg AUF eller Nessa Nordtun? Klarer Høyre å som en aktiv debattant på skolefeltet. Hun kjempe seg tilbake til sakseierskapet med skal få bryne seg på to tungvektere: Guri lederen i komiteen? Og hvor tungt kommer Melby (V) som har hatt selve statsrådpos- FrP til å satse på skolepolitikk?

Så er det opp til hver enkelt om vi står ten, og Hege Bae Nyholt (R) som satt med «lederklubba» i komiteen i forrige stor- klar med konfetti eller ei. tingsperiode. Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har også lang skolepolitisk erfaring som tidligere byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Og det er ikke urimelig å anta at Simen Velle (FrP) kommer til å bli svært synlig i skolepolitikken. Ikke bare fordi han er valgt til skolepolitisk talsperson for partiet, men også fordi FrP dobles i komiteInger Johanne Rein R E DA KTØ R en med fire representanter.

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidefoto: Thomas Eckhoff Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 16. oktober 2025.

Neste utgivelse: 6/2025 kommer ut 8. desember Materiellfrist er 13. november

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

norsklektorlag

@norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 5 2025

www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

ESSENSEN

Nr. 5 2025

2

Leder

4

TALIS 2024

5

Flere tilleggspoeng utfases

6

Norske elevar meir borte

7

Blånende elever

8

Fremmedspråk i fritt fall

11

Fremmedspråk - suksesshistorier

13 Skal utvikle innholdslister til skolen 14 Lektorkonferansen 2025: Fellesskolen – hva står på spill?

Store elevgrupper, store oppgaver Kroppsøvingslærere kan ha over 300 elever per uke. Alle skal ha oppfølging og alle skal ha en rettferdig vurdering.

16 Juridisk talt: Tilrettelegging på jobben 20 83 elever på en tirsdag 22 Store klasser og diffuse læreplanmål

SIDE 20–22

INFORMASJON FRA LEKTORLAGET

25 Landsmøte 2025 26 Kandidater til ledervervene 28 Kandidater til sentralstyret 30 Delegater til Landsmøtet 32 Leder har ordet 33 Mister eleven kunnskapen i jakten på kompetanse? Terje Repstad 34 Norsk skolepolitikk – hva skal Lektorlagets rolle være fremover?

Karoline Torkildsen

35 cand.smile.

Fremmedspråkene vakler Elevenes interesse for fremmedspråk stuper – men på noen skoler får de det til.

36 Endelig studieforberedt Liv Cathrine Krogh

38 Lektorquiz 39 Oppslagstavla

SIDE 8–12

DET KOKER NED TIL DETTE:

Tilrettelegging på jobben

«Man trenger kunnskap for å få kompetanse, og man kan ikke ha kompetanse uten å ha kunnskap.»

Hva bør du selv gjøre – og ikke gjøre – hvis du har redusert arbeidsevne?

TERJE REPSTAD, SIDE 37

SIDE 16–19

LEKTORBLADET 5 2025

3

AKTUELT

TALIS 2024 Det er høg trivsel hos lærarar på ungdomstrinnet trass i at dei opplever meir stress og uro – og lågare verdsetjing.

O

ver 90 prosent av norske lærarar på ungdomstrinnet seier at dei trivst på jobben, men mange opplever at samfunnet ikkje verdset yrket, og at utfordringane i klasserommet aukar. Det viser ei OECD-undersøking frå 2024 som stadfestar tidlegare funn: Arbeidskvardagen har blitt meir kompleks, og lærarrolla er blitt meir krevjande.

TALIS 2024 (Teaching and Learning International Survey) er ei OECD-undersøking blant lærarar og skuleleiarar på ungdomstrinnet i 54 land. Noreg har delteke i denne undersøkinga både i 2008, 2013 og 2018.

Meistring i jobben Meir enn ni av ti av dei spurde lærarane seier at dei trivst på jobb, dei liker å undervise og har gode relasjonar til elevar, foreldre og rektor. Trua på at dei meistrar jobben, går oppover frå målinga i 2018, og over 80 prosent av dei norske ungdomsskulelærarane har tru på at dei kan få elevane til å gjere det bra i skulearbeidet.

Men meir uro Samanlikna med 2018 bruker lærarane meir tid på å halde ro i klassen. Om lag ein tredjedel av lærarane rapporterer at det er mykje forstyrrande støy og uro, og at mange elevar ikkje byrjar å arbeide før lenge etter at timen har starta.

Samtidig er det over åtte av ti som svarer at dei klarer å få elevane til å følge reglar som gjeld i klasserommet. Nesten like mange svarer at dei klarer å handtere forstyrrande oppførsel og roe ned elevar som bråkar.

Mange lærarar opplever i aukande grad stress knytt til å følge opp enkeltelevars behov og oppfølging av foreldre.

Meir samansette klasserom Elevsamansetninga i norske klasserom har endra seg sidan 2018. Det er både fleire elevar med ulik språkbakgrunn og fleire elevar med særlege opplæringsbehov. Eit meir mangfaldig klasse-

4 LEKTORBLADET 5 2025

Einig i at læraryrket vert verdsett av samfunnet

35 %

18 %

2018

2024

Einig i at dei er fornøgde med løna si

48 %

34 %

2018

2024

Einig i at dei er fornøgde med jobben sin

93 %

86 %

2018

2024

TALIS 2024 • OECD-undersøking frå 54 land om yrkeskvardagen til lærarar og rektorar på ungdomstrinnet • Noreg deltok for fjerde gong i 2024. Tidlegare gjennomført i 2008, 2013 og 2018.

• Svar frå 147 rektorar og 1528 ungdomsskulelærarar ligg til grunn for dei norske analysane av TALIS. Svarprosenten er 39.

rom stiller større krav til tilpassing og støtte i undervisninga, og fleire lærarar melder at dei har behov for meir kompetanse knytt til dette. Lærarane seier også at det er fleire fagleg svake elevar og færre fagleg sterke elevar no enn tidlegare.

Og så var det verdsetjinga Berre 18 prosent opplever at læraryrket er verdsett av samfunnet. Dette er ein nedgang frå 2018, då 35 prosent av dei spurde følte seg verdsette. Det hjelper nok ikkje at berre kvar tredje lærar som jobbar på ungdomstrinnet, er fornøgd med lønna si.

Mest urovekkande er det kanskje at så mange som 27 prosent av lærarane under 30 år trur at dei kjem til å slutte i yrket i løpet av dei neste fem åra.

AKTUELT

Flere tilleggspoeng utfases om to år

Det skal fortsatt gis tilleggspoeng for militær førstegangstjeneste, men ellers fases de fleste ut.

Foto: iStock

Årets førsteklassinger på videregående er det første kullet som blir berørt av de store endringene i tilleggspoeng. Eldre elever har to år på seg til å søke høyere utdanning før en rekke tilleggspoeng utgår.

F

ra høsten 2028 er det store endringer i hvordan poengene beregnes ved søknad til høyere utdanning. Tilleggspoengene for fremmedspråk, folkehøgskole og alder blir borte, for å nevne noen store endringer. Elevene som nå går i 1. klasse på videregående skole, blir det første kullet som må søke etter de nye reglene om tilleggspoeng.

Det vil si at elevene bør legge dette til grunn når de til våren skal søke programfag for vg2.

Elever som nå går på vg2, kan søke opptak til studieåret 2027–28. Dette vil tidligst være det siste året hvor det fortsatt gis tilleggspoeng etter dagens opptaksforskrift. Men dersom de utsetter søknaden med ett år eller mer, vil de nye reglene om tilleggspoeng gjelde. De som i dag går på vg3, har to år på seg der de gamle reglene vil gjelde. Fra og med høsten 2028 kuttes tilleggspoeng man kunne fått ved å velge eksempelvis et fremmedspråk eller naturbruk.

De som har videregående fra før dette, men

Endringer fra opptaket til studieåret 2028/2029: • Størrelsen på førstegangsvitnemålkvoten økes fra 50 til 65 prosent.

Aldersgrensen for å kunne konkurrere i denne kvoten økes fra 21 til 23 år.

• Disse tilleggspoengene avvikles: » For alder » For høyere utdanning, fagskole og folkehøyskole » For fremmedspråk » For naturbruk » Kjønnspoeng • Disse tilleggspoengene videreføres, men halveres: » For militær førstegangstjeneste og siviltjeneste (maks 1 poeng) » For realfag (maks 2 poeng) • Tilleggspoeng som innføres: » For søkere som har samisk som førstespråk i videregående opplæring (maks 1 poeng)

som ikke søker opptak til høyere utdanning før studieåret 2028–29, vil få beregnet tilleggspoeng etter de nye reglene.

Tidlig innsats for de faglig svakeste Tolv ukers intensiv opplæring i små grupper kan forbedre elevenes matematikkunnskap tilsvarende et års læring.

■ Danske forskere mener undervisning i små grupper eller eneundervisning i matematikk kan gjøre en stor forskjell for de elevene som sliter mest med faget.

De har sett at med tolv ukers målrettet innsats ble elevenes matematikkunnskaper markant løftet. Den ekstra innsatsen besto av fire halvtimes økter med de 20 prosent svakeste elevene i 2. og 8. klasse. Etter disse ukene viste elever en forbedring som i noen tilfeller kunne måle seg med mer enn et års læring.

Danmark har gjennom «Folkeskolens

kvalitetsprogram» blant annet innført styrket innsats i dansk og matematikk til de ti prosent av skolens elever som har de største faglige utfordringene.

Programmet skal bøte på at hver åttende elev går ut av den danske grunnskolen uten å ha bestått dansk, matematikk eller begge fagene.

– Jeg er glad for at vi har satt av en halv milliard til særlig innsats i dansk og matematikk i folkeskolen når forskningen igjen viser oss at det virkelig gjør en forskjell. Med en styrket innsats, får de faglig svakeste elevene en grundig gjen-

nomgang av for eksempel intensiv matematikk, slik at de raskest mulig kan innhente klassekameratene sine. Når vi innfører intensive forløp, er det også med en erkjennelse av at alle barn ikke like raskt knekker lesekoden og forståelsen av de fire regneartene.

Men det er viktig at vi setter tidlig i gang, for barn skal bruke dansk og matematikk i alle fag for å kunne følge med, sier den danske barne- og undervisningsministeren, Mattias Tesfaye.

LEKTORBLADET 5 2025

5

FRÅVÆR

Norske elevar meir borte Fråværet på vidaregåande skule i fjor var høgare enn då fråværsgrensa vart innført.

F

or den jamne eleven på vidaregåande har fråværet auka med ein dag og ein time frå det føregåande skuleåret. Kvar tiande elev har 20 eller fleire dagar fråvær. Timefråværet er også høgt: 18 prosent av elevane har vore borte frå skulen 50 enkelttimar

eller meir.

Mister 5 prosent av undervisninga Kor mykje skule går elevane glipp av med dette fråværet? Utdanningsdirektoratet har rekna saman dag- og timefråværet, og skuleåret 2024–25 var den typiske eleven fråverande 5,3 prosent av året. Til samanlikning var det 4,5 prosent før fråværsgrensa vart innført i 2016, og 3,2 prosent før pandemien. Det samla fråværet har altså auka jamt etter pandemien, og elevar mister no meir av undervisninga enn dei gjorde før innføringa av fråværsgrensa.

Det er jentene på yrkesfag som har mest dagfråvær, medan det er gutane på studiespesialiserande som har høgast timefråvær.

Samanheng med karakterar Det er ein tydeleg samanheng mellom karakterar og fråvær. Medianfråværet til elevar med over 51 karakterpoeng er på 3 dagar og 10 timar, godt under medianen til heile elevmassen som ligg på 5 dagar og 20 timar. Gruppene med færre karakterpoeng enn 31 har eit mykje høgare fråvær enn median.

Stabilt fråfall 3,1 prosent av alle elevar i vidaregåande skule slutta i løpet av

skuleåret 2024–25. Dette utgjer 6000 elevar. Andelen elevar som sluttar totalt, er lik som i fjor. Det er elles ganske stabile tal på fråfallet for alle skuleåra frå og med 2018–19, trass i pandemi og endringar i fråværsreglane.

Stabil andel utan vurderingsgrunnlag 2,6 prosent av elevane i vidaregåande skule blei ståande utan vurderingsgrunnlag i minst eitt fag i 2024–25. Andelen har vore stabil dei siste tre skuleåra.

AUKAR OGSÅ PÅ 10. TRINN Den typiske 10. klassingen har ni dagar og åtte enkelttimar fråvær. Dette er ein auke fra året før, og tre dagar og tre timar meir enn før pandemien.

■ Dette er ikkje eit særnorsk fenomen. I fleire OECD-land, inkludert USA, Danmark, Storbritannia og Australia, auka elevfråværet markant etter pandemien.

Både timefråværet og dagsfråværet har auka for begge kjønn samanlikna med før pandemien. Det typiske timefråværet har likevel auka meir blant jentene enn gutane.

6 LEKTORBLADET 5 2025

I 2024–25 hadde 18 prosent av elevane 20 fråværsdagar eller meir. Det er dobbelt så mange som før pandemien.

Karaktersamanhengen

Fråværet til elevane har en tydeleg negativ samanheng med karakterane deira. Jo høgare grunnskulepoeng elevane har, desto færre fråværsdagar har dei. Elevar med 30 grunnskulepoeng eller lågare har betydeleg høgare fråvær enn det som er vanlig når vi ser alle elevane under eitt. Dei med 20 grunnskulepoeng eller lågare har flest fråværsdagar, men her er det snakk om berre omlag 700 elevar.

SKOLEVALG

Blånende elever Hver fjerde elev stemte på Frp i skolevalget 2025, og stort sett alle fylker fikk blått flertall. Kun to fylker ble røde.

Å

rets skolevalg er avsluttet, etter uker med debatter, valgtorg og til slutt avstemning.

Partiene på høyresiden er valgets vinnere sammenlignet med skolevalget før stortingsvalget i 2021, mens partiene på venstresiden går tilbake.

Bekrefter tendensen Årets resultat bekrefter også tendensen fra skolevalget før kommune- og fylkestingsvalget i 2023, der Høyre og FrP gikk mest fram. Da var det Høyre som trakk det lengste strået, men i år er FrP årets valgvinner og størst av alle partiene med 26 prosent av alle stemmene.

Høyre går også fram fra 2021, men litt tilbake fra 2023, og lander på 19,7 prosent. Arbeiderpartiet får 17,1 prosent, og dermed mindre enn Høyre.

Rødt, MDG og KrF faller under sperregrensen i skolevalget for 2025.

Annerledesfylket Oslo Frp er desidert størst i samtlige fylker – unntatt i Oslo. Her havner Frp på en 4. plass med 15 prosent av stemmene. I Oslo er det SV som er størst med en oppslutning på 22 prosent. Høyre og Arbeiderpartiet får nesten helt lik oppslutning. Begge med litt over 18 prosent.

379 skoler var påmeldt skolevalget i år. Da fristen for å rapportere gikk ut, var over 157 000 stemmer talt opp. Valgdeltakelsen ligger på 77,3 prosent.

Flertall med kun Frp og H Fem fylker fikk rent flertall bestående av bare Frp og H: Agder, Buskerud, Møre og Romsdal, Nordland og Vestfold

Flertall for blå blokk Seks fylker fikk flertall for blå blokk om man ser på alle stemmene til H, Frp, V og Krf: Akershus, Innlandet, Rogaland, Telemark, Vestland og Østfold

Flertall for rød blokk Oslo fikk flertall for rød blokk med stemmene til Rødt, SV, AP, MDG. I Finnmark måtte SP også telle med for at rød blokk skulle få flertall.

To lilla fylker I Troms og Trøndelag fikk ingen av de to blokkene over 50 prosent av stemmene. Troms fikk et knapt rødt flertall med 48,1 prosent. (blå: 46,8 prosent) I Trøndelag var det et knapt flertall til blå blokk 48,2 prosent. (rød: 45 prosent)

LEKTORBLADET 5 2025

7

FREMMEDSPRÅK

Fremmedspråk i fritt fall i norsk skole Elevers interesse for språkfag har stupt de siste årene, mens næringslivet trenger språkmektige ansatte. Hvordan kan skolen løse dette spriket?

AV ANNE LISE STRANDEN

I

nteressen for andre fremmedspråk enn engelsk har stupt blant elever de siste årene.

Verst er nedgangen for fransk og tysk. Stadig færre ungdomsskoler tilbyr undervisning i disse språkene, dels på grunn av lav etterspørsel. Den labre interessen for språkfag sprer seg til videregående skoler. Også i høyere utdanning er det stadig færre studenter som velger å ta master i fremmedspråk. Færre lærere får dermed kompetanse i andre fremmedspråk enn engelsk.

Nylig møttes skolefolk og forskere til en dagskonferanse ved Universitetet i Oslo (UiO) i regi av Universitets- og høgskolerådets avdeling for humaniora.

Fins det noen løsninger på krisen for fremmedspråk?

Og hvilke følger får det at stadig færre nordmenn kan andre fremmedspråk enn engelsk?

Engelsk er ikke nok De lave søkertallene tyder på at fremmedspråk nå oppleves som lite relevant for elever og studenter.

Fremmedspråkenes fall i popularitet har mange årsaker. Nordmenn er blant de beste i engelsk i Europa. Mange tror at gode engelskkunnskaper er nok i de fleste Et lite land trenger jobber. fremmedspråk på – Men engelsk er ikke nok, sa utgrunn av handel og danningsleder Alexandra Spalek ved Institutt for litteratur, områdestudier konkurranseevne. og europeiske språk ved Det humanistiske fakultetet, Universitetet i Oslo.

KRISTIN CLEMET – Studenter vil helst få en jobb etter studiene. Det påvirker i stor grad hvilke fag de satser på, forklarte Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon. Selv studerer han tysk, og fikk spontan applaus for det i salen.

Han mener det ikke blir kommunisert godt nok hvor matnyttig språkutdanning kan være i arbeids-

8 LEKTORBLADET 5 2025

livet. Kunstig intelligens (KI) har dessuten revolusjonert måten å kommunisere på. Mange unge tror derfor det er bortkastet å pugge portugisisk i årevis, når ChatGPT og lignende verktøy oversetter så godt.

Tysk taper terreng På ti år har antall elever som tar tysk i ungdomsskolen, falt med over 30 prosent. 20 prosent færre elever tar fransk. Lyspunktet er at spansk øker.

– Likevel velger fortsatt godt over halvparten av elevene fremmedspråk, sa Gerard Doetjes, leder for Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen.

Han tror en av årsakene til nedgangen er at kommunenes økonomi er blitt strammere og at det går ut over språkporteføljen.

Språk åpner dører Allerede for 20 år siden var politikere bekymret for fremmedspråkenes stilling i skolen. I 2005 la daværende statsråd Kristin Clemet frem stortingsmeldingen «Språk åpner dører» for å styrke fremmedspråk i grunnskolen. Hun var utdannings- og forskningsminister for Høyre fra 2001 til 2005.

Bondevik II-regjeringen fremmet forslag om et obligatorisk fremmedspråk i ungdomsskolen. Men forslaget strandet. Senterpartiet og SV var imot, mens Arbeiderpartiet var for. Senere har Høyre fått støtte for forslaget fra både SV og Venstre, mens Arbeiderpartiet har snudd. Clemet mener man bør starte tidlig å tilby flere fremmedspråk.

I stortingsmeldingen som Clemet la frem, foreslo de også at barneskoler som hadde mulighet, kunne tilby et fremmedspråk som valgfag.

– Språk er ikke bare teori. Jeg mener at man godt kan lære fremmedspråk mens man leker, sa Clemet, som nå er direktør for tankesmien Civita.

– Et lite land trenger fremmedspråk på grunn av

FAKTA ∙ Det er en sterk svekkelse av tilbudet i fremmedspråk på alle nivåer. ∙ Siden 2019 er det 60 færre ungdomsskoler som tilbyr tysk, og 35 færre ungdomsskoler som tilbyr fransk. ∙ Innen høyere utdanning er fremmedspråkene fransk, tysk og spansk redusert med rundt 30 prosent siden 2016. ∙ Dette påvirker mulighetene de videregående skolene har for å tilby fordypning i fremmedspråk, noe som igjen svekker rekrutteringen til høyere utdanning. ∙ Fra 2012 til 2021 er antall studenter som tar europeiske fremmedspråk, halvert. Det viser en utredning om europeiske fremmedspråks krise i høyere utdanning. ∙ Også i Sverige, Danmark og Storbritannia er situasjonen lignende.

Tallene ble lagt frem på Fremmedspråkkonferansen i Oslo i september.

Det er fortsatt godt over halvparten av elevene som velger et fremmedspråk, forteller Gerard Doetjes, leder for Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen.

handel og konkurranseevne. Men det har også stor betydning for kommunikasjon i hverdagen at vi forstår naboer og kolleger i et stadig mer multikulturelt samfunn, la hun til.

Også Sigrun Aasland, minister for forskning og høyere utdanning, er bekymret. Hun har selv studert i Frankrike, og opplevde at det å kunne fransk åpnet helt nye dører. For et lite land som Norge er språk viktig for handel.

– De som ikke forstår hverandre, kan vanskelig bli enige om kjøp og salg, sa Aasland.

Fransk-kunnskaper viktig for handel med laks Espen Klævik-Pettersen illustrerte hvor avgjørende det er å kunne språk i næringslivet. Han er nå instituttleder ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder, men jobbet tidligere for Norges sjømatråd. Da var han assistent for Norges fiskeriutsending i forhandlinger med franskmenn om salg av et stort parti laks.

– Vi markedsførte laks i Frankrike med et budsjett på flere hundre millioner, og det var en stor fordel å kunne fransk når detaljene skulle utformes, sa Klævik-Pettersen.

Dette er et godt eksempel på hvordan språk er en

attraktiv støttekompetanse for markedsføringsbedrifter eller handel. Universiteter bør bli enda flinkere til å vise at fremmedspråk er en ettertraktet kompetanse som gjør at studenter kan få mange ulike jobber, ikke minst attraktive jobber, mener han.

– I tillegg trenger vi hjelp fra myndigheter lokalt og nasjonalt, som rett og slett må prioritere fremmedspråkene i langt større grad enn i dag, sa Klævik-Pettersen.

Næringslivet mangler kompetanse Underskudd på språkkompetanse er et problem for norske bedrifter, sa Rebekka Borsch, avdelingsdirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO. – Det skoleverket leverer, påvirker konkurranseevnen til næringslivet, sa Rebekka Borsch, som er direktør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO. En kompetanseanalyse viser at 14 prosent av de spurte bedriftene har behov for ansatte med tysk-kunnskaper. Tre prosent har behov for fransk.

Underdekningen i fremmedspråk er nå nesten like ille som for STEM-fagene (naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk). Borsch oppfordret universitets- og høyskolesektoren til å gå i dialog med næringsliv og offentlig sektor om behovene for fremmedspråk.

I 2007 viste en landsomfattende undersøkelLEKTORBLADET 5 2025

9

FREMMEDSPRÅK

Får vi ressurser, kan vi sørge for at elevene har det gøy med alle fag.

HELLE CHRISTIN NYHUUS

kombinasjon med annen utdannelse innen ingeniørfag, økonomi, jus, statsvitenskap eller naturvitenskap.

Men i Norge er disse studieretningene sjelden kombinert med studier i fremmedspråk. Arbeidsgivere velger da å etterspørre det de anser som den primære kvalifikasjonen.

Kan levere om vi får ressurser – Det bør bli bedre samarbeid mellom videregående og UH-sektoren, mener leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus.

se at norsk næringsliv mangler ansatte som snakker fremmedspråk. Norsk statsforvaltning lider av samme problem. Tysk er det klart mest brukte fremmedspråket i norsk næringsliv, etterfulgt av fransk og spansk.

I offentlig forvaltning er rekkefølgen litt annerledes, med fransk på topp.

Både næringslivet og offentlig forvaltning bruker engelsk som erstatningsspråk i situasjoner der de ansatte mangler relevant fremmedspråk. Det kan føre til store tap for næringslivet, i form av forsinkelser, feilleveranser, tapte salg og muligheter. I departementer kan manglende språkferdigheter hemme norsk innflytelse og internasjonalt samarbeid.

Arbeidsgiveres behov er skjult Arbeidsgivere spesifiserer sjelden eller aldri behov for fremmedspråk i stillingsutlysninger. I beste fall er det vanligvis formulert som et ønske, ikke et krav, selv der kompetanse ville være en absolutt fordel.

Både i næringslivet og offentlig forvaltning etterspørres kompetanse i fremmedspråk som regel i

10 LEKTORBLADET 5 2025

Alexandra Spalek (UiO) mener situasjonen er særlig bekymringsfull for tysk og fransk. Ved universitetene merker de dessuten at studentene ikke har nok forkunnskaper fra videregående skole.

Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget, mener det bør bli et bedre samarbeid mellom videregående skoler og UH-sektoren. Dermed kan elevene få en glidende overgang til studiene. Hun mener skolen bør følge med på hvordan behovet i samfunnet endrer seg.

– Får vi ressurser, kan vi sørge for at elevene har det gøy med alle fag, sa Nyhuus.

UiO tilbyr nytt tverrfaglig studium Universitetet i Oslo tilbyr fra neste høst et nytt tverrfaglig bachelorstudium, «Språk og samfunn», som kombinerer spansk, fransk og tysk med sosiologi, samfunnsgeografi og sosialantropologi.

– Vi håper det vil vekke interesse, sa utdanningsleder Spalek.

Statsråd Aasland oppfordrer flere skoler til å benytte seg av EUs Erasmus+-tilbud om utveksling.

– Utveksling øker interessen for språk, mener Aasland.

FREMMEDSPRÅK

Suksesshistorier Selv om interessen for språkfag blant norske elever og studenter går ned, finnes det skoler og universiteter med populære språklinjer. Internasjonalisering, utveksling og kursing av lærere er noe av forklaringen.

AV ANNE LISE STRANDEN

U

niversitetet i Bergen (UiB) har sett en sterkt økende interesse for japansk de siste årene. Der har de for mange søkere til de 30 studieplassene i japansk. UiB er eneste universitet i tillegg til Universitetet i Oslo som tilbyr språket.

– Vi har om lag 40–50 søkere hvert år, langt flere enn vi har plass til, sa dosent Benedicte Irgens ved UiB. I fjor ble Irgens merittert som fremragende underviser, for å ha jobbet langsiktig og målrettet med utdanningskvaliteten på japanstudiet.

Siden årtusenskiftet har interessen for japansk økt kraftig. Den er drevet av populærkulturen; tegneserier, tegnefilmer, kampsport, estetikken og maten, tror Irgens.

Skriftspråket er krevende, med lite støtte fra norsk eller engelsk. Gulroten er ett års obligatorisk utveksling til et japansk universitet.

– Studentene er sterkt motivert for å kunne mingle med japanske venner, sier hun.

Og studentene er godt fornøyd med undervisningen. I fjor oppnådde japanstudiet 4,7 poeng av 5 mulige i en vurdering.

Utveksling populært ved Amalie Skram Amalie Skram videregående skole i Bergen er i en særklasse med mange søkere til fremmedspråk de siste årene. Amalie Skram er største studiespesialiserende skole i Vestland fylkeskommune med tusen elever, hvorav 800 elever på studieforberedende linje.

Skolen tilbyr nå fransk, kinesisk, spansk og tysk til elever som har hatt samme språk i ungdomsskolen.

Og tysk og kinesisk for dem som vil bytte språk.

Søkertallene til språk er langt høyere enn hos de fleste andre videregående skoler i landet. Skolens fokus på internasjonalisering er en av grunnene til gode søkertall, tror rektor Lars Berntsen.

Skolen startet en satsing på å øke tilbudet i LEKTORBLADET 5 2025

11

FREMMEDSPRÅK Linjen har et obligatorisk internshipopphold i andre land. Det er nok hovedårsaken til at linjen har blitt så populær.

DEKAN THOMAS WORTMANN VED UNIVERSITETET I MANNHEIM

fremmedspråk i 2014, ved å bygge nettverk i andre land, sende de ansatte på Erasmus-kurs og lage lavterskel-aktiviteter på skolen.

– Vi hadde aktiviteter som «taste my country», der elever laget matretter fra ulike land, forteller Berntsen.

Skolen tilbyr utveksling til andre land i andreklasse (Vg2). Amalie Skram har samarbeid med skoler i Sevilla i Spania, Hersbruck i Tyskland, Caen og Martinique i Frankrike. For ikke å snakke om i Fukuyama, Japan og i Beijing i Kina.

Elevene kan gå hele andre klasse ved disse skolene, eller besøke dem en uke om våren. Tilbudet gjelder bare elever som går Vg1 studiespesialiserende program på Amalie Skram videregående skole.

Da bor elevene hos vertsfamilien, og er vertskap for tilsvarende utenlandselever når de kommer til Amalie Skram videregående skole.

Amalie Skram har hatt jevn økning i søknader for de fleste fremmedspråk de siste fire årene, med totalt 80 elever på syv språk. Men i år gikk søkertallene for første gang kraftig ned, til bare 20 elever på språkfag.

Tilleggspoeng til høyere utdanning kan ha spilt inn.

– Vi tror det kan skyldes at regjeringen har varslet å fjerne tilleggspoeng for språk, sier rektor Lars Berntsen ved Amalie Skram videregående skole til Lektorbladet.

Selv om endringen er med virkning først fra 2027, kan elever allerede nå ha begynt å innrette seg etter dette, frykter han.

12 LEKTORBLADET 5 2025

Nå kan søkere til høyere utdanning få inntil 4 språk- og realfagspoeng til sammen, maksimalt kan man få 1,5 språkpoeng for samme språk. Fra 2027 gir bare realfag tilleggspoeng.

Skolens ansatte styrker likevel satsingen fremover, og håper å komme tilbake til gamle språkmessige høyder. Men da må det et sterkt politisk trykk til fra høyt hold, er de fleste på Fremmedspråkkonferansen enige om.

Mirakelet i Mannheim Universitetet i Mannheim i Tyskland er også et positivt unntak, med høye søkertall til fremmedspråk. Der har en tverrfaglig bachelor-linje med språk blitt veldig populær. Linjen utdanner studenter i engelsk og amerikansk kombinert med økonomi, markedsføring og kulturfag.

Studentene kappes om å komme inn. Linjen oppleves som matnyttig for studenter som vil inn eksportnæringer, statsforvaltning eller diplomatiet.

– Linjen har et obligatorisk internship-opphold i andre land. Det er nok hovedårsaken til at linjen har blitt så populær, sa dekan Thomas Wortmann ved Universitetet i Mannheim.

Bachelor-modellen i Mannheim har nå spredt seg til 20 universiteter i Europa. Og nå er altså Universitetet i Oslo en av dem som snart tilbyr en tverrfaglig språkutdanning i kombinasjon med andre fag.

AKTUELT Mer av det som binder oss sammen, er bestillingen. Foto: iStock

Skal utvikle innholdslister til skolen

Samtidig i Danmark I høst har man i Danmark laget en litterær kanon.

■ Sju forfattere er på den obligatoriske listen, og i tillegg er det en bruttoliste med 28 forfattere og to sjangerkategorier der det skal velges ut tolv forfattere.

Kanonen skal gjelde fra neste skoleår for danskfaget i videregående skole.

Obligatorisk: • Ludvig Holberg • H.C. Andersen • Søren Kierkegaard • Henrik Pontoppidan • Karen Blixen • Tove Ditlevsen • Inger Christensen

Bruttolisten:

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle innholdslister til bruk i norsk skole.

D

et er kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som vil at elever over hele landet i større grad skal få felles referanser og lære mer om norsk historie og kulturarv.

– I en tid preget av økende polarisering, algoritmestyrte ekkokamre og svekkede fellesskap trenger vi mer som binder oss sammen. Det må gjøres i skolen. Den norske fellesskolen er Norges fremste konkurransefortrinn. Fordi det er et sted barn og unge, uavhengig av bakgrunn, møter hverandre, lærer sammen og deler erfaringer.

Der vi skaper tillit til hverandre på tvers av forskjellene mellom oss, sier Nordtun.

Men med frihet Utdanningsdirektoratet skal utvikle veiledende støttemateriell i form av innholdslister til læreplanverket. Listene skal ha en bred tilnærming til innholdet i læreplanverket og både bygge på og støtte opp under verdigrunnlaget i overordnet del.

Statsråden forsikrer om at lærerne fortsatt

skal ha full frihet innenfor læreplanene, men mener innholdslistene skal være en hjelp og konkret støtte mange lærere har etterspurt.

Felles referanserammer Innholdet skal bidra til å kunne gi felles referanserammer og historisk og kulturell innsikt og samtidig legge godt til rette for inkluderende, engasjerende og relevant undervisning.

I første omgang skal det utvikles veiledende innholdslister som hovedsakelig kan støtte opplæringen i fagene norsk, samfunnsfag, KRLE, mat og helse, musikk og kunst og håndverk.

Listene skal være digitale og offentlig tilgjengelige. Det innebærer også at de vil være dynamiske og kunne justeres og tillegges innhold i ettertid.

En første utgave av innholdslister for prioriterte fag skal være klar til 1. august 2026, og alle innholdslistene skal være klare til bruk i løpet av skoleåret 2026/2027.

• Riksfellesskapets muntlige tradisjoner, med folkeviser, folkeeventyr, sagn, myter og kvad fra Danmark, Grønland og Færøyene • Islandske sagaer • Leonora Christina • Thomas Kingo • Charlotta Dorothea Biehl • Johannes Ewald • Thomasine Gyllembourg • Steen Steensen Blicher • N.F.S. Grundtvig • Henrik Ibsen (norsk) • Mathilde Fibiger • Amalie Skram (norsk) • J.P. Jacobsen • Herman Bang • Selma Lagerlöf (svensk) • Marie Bregendahl • Karin Michaëlis • Johannes V. Jensen • Edith Södergran (finlands svensk) • Tom Kristensen • William Heinesen (færøysk) • Hans Lynge (grønlandsk) • Peter Seeberg • Klaus Rifbjerg • Vita Andersen • Henrik Nordbrandt • Dan Turèll • Michael Strunge • Pia Juul • Yahya Hassan

LEKTORBLADET 5 2025

13

LEKTORKONFERANSEN 2025: Lektorkonferansen 2025: Fellesskolen – hva står på spill?

19. november kl. 14.00-17.00 Quality Hotel Hasle Linie, Bøkkerveien 15 i Oslo Fellesskolen står i krysspress mellom forventninger, utfordringer og rammevilkår. Hvordan sikrer vi at skolen fortsatt fremmer læring, fellesskap, tillit og demokrati?

Tema på Lektorkonferansen 2025 er fellesskolens rolle i fremtiden: • Hvordan skal skolen møte nye krav i samfunnet?

• Hvordan kan vi sørge for at elever i hele landet får samme kvalitet i opplæringen?

• Hvilke endringer i innhold og organisering må til for å ruste elever til framtiden?

Innledere: • Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger • Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur på NTNU og leder av Fellesskoleutvalget • Lars Svendsen, professor i filosof og forfatter • Line Marie Warholm, psykologspesialist og spaltist i Aftenposten Det blir en panelsamtale hvor ungdomspolitikere utfordres til å peke på gode løsninger.

Konferansen er åpen for alle. Påmelding på norsklektorlag.no Konferansen blir strømmet på lektor.no. <bilde av Helle som sier det som står under:> – Fellesskolen er en grunnmur i demokratiet vårt og et velferdsgode for alle elever. Den skal bidra til læring, fellesskap, tillit og deltakelse. På Lektorkonferansen vil vi løfte nettopp disse spørsmålene.

14 LEKTORBLADET 5 2025

Fellesskolen – hva står på spill?

Onsdag 19. november kl. 14.00–17.00 Quality Hotel Hasle Linie, Bøkkerveien 15 i Oslo Tema: Hvordan ser fremtidens fellesskole ut?

Fellesskolen har et bredt samfunnsmandat og skal bidra til å fremme læring, fellesskap, tillit og demokrati. Hvordan står det egentlig til med fellesskolen, og hva må til for å sikre den i møte med nye forventninger, krav og utfordringer?

Lektorkonferansen 2025 inviterer skolefolk, forsker, psykolog, filosof og politikere til å belyse hvordan vi skal lykkes å bevare og utvikle fremtidens fellesskole.

Konferansier: Tonje Leborg

Innledere:

Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger

Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU og leder av Fellesskoleutvalget

Lars Svendsen, professor i filosof og forfatter

Line Marie Warholm, psykologspesialist og spaltist i Aftenposten

Panelsamtale: Hvilke endringer må til for å sørge for at vi klarer å bevare og utvikle en god fellesskole?

Hvordan vi skal sørge for at vi klarer å bevare og utvikle en god fellesskole? Lektorlaget har invitert en knippe med utdanningspolitikere fra utdannings- og forskningskomiteen til samtale. Foreløpig bekreftet deltakelse er Simen Velle (FrP), Guri Melby (V) og og Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Konferansen er åpen for alle.

Påmelding på norsklektorlag.no Konferansen blir strømmet på lektor.no.

LEKTORBLADET 5 2025

15

JURIDISK TALT

TILRETTELEGGINGSBEHOV PÅ JOBBEN – DO’S AND DON’TS De fleste av oss må gjennom yrkeslivet ha kontakt med arbeidsgiveren vår om egen sykdom. Er vi heldige, handler det bare om egenmeldinger eller en kort sykmelding en gang iblant.

M «Har man vært syk en stund og skal forsøke seg tilbake i arbeidslivet, er det lett å kjenne seg sårbar. Derfor er en tilretteleggingssak krevende for både deg og arbeidsgiveren din.»

Dagne Sigrid Nordli SENI O R R Å D G I V E R AR BE I D S LI V

en ikke så sjelden handler det om at man har fått redusert arbeidsevne i forbindelse med oppstått sykdom, skade eller slitasje. Som regel er man da sykmeldt en periode, men ganske snart dukker problemstillingen opp om hva som skal til for at du skal kunne komme tilbake på jobb helt eller delvis.

Plikter ved sykmelding Det kan i noen tilfeller føles som utidig mas når du blir kontaktet av nærmeste leder mens du er syk og svak og helst bare vil trekke dynen over hodet. Da er det greit å vite at arbeidsgiveren din plikter å ta kontakt og å følge deg opp når du er sykmeldt. Målet er selvsagt at du skal kunne komme så raskt som mulig tilbake på jobb.

Noen plikter hviler også på deg når du er sykmeldt. Blant annet skal du samarbeide med arbeidsgiveren om en oppfølgingsplan innen det er gått fire uker. Denne har arbeidsgiveren din ansvaret for, men du plikter å delta aktivt for å finne gode løsninger. Du må være så tydelig du kan på hva som fungerer og ikke fungerer for deg i situasjonen som har oppstått, samtidig som du må være villig til å prøve ut ulike tiltak. Du skal dessuten delta i et såkalt dialogmøte som arbeidsgiveren skal kalle deg inn til innen det er gått sju uker med full sykmelding, der man diskuterer behovene dine opp mot mulige tiltak. Medvirkningsplikten er streng og knyttet opp mot retten til å motta sykepenger, men det fins selvsagt tilfeller der man i hvert fall i perioder er for syk til å kunne medvirke. Dette må i tilfelle legen din dokumentere.

Redusert arbeidsevne vs. nedsatt funksjonsevne Else Leona McClimans ADVO K AT O G L EDE R AV J U RI DI SK KO NTO R

16 LEKTORBLADET 5 2025

Arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt ved redusert arbeidsevne er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Man skiller i tilretteleggingssammenheng mellom på den ene side re-

dusert arbeidsevne som følge av sykdom, ulykke, slitasje eller lignende, og nedsatt funksjonsevne, der tilretteleggingsplikten er hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven.

Vi skal her konsentrere oss om tilretteleggingsbehov som følge av at man har fått redusert arbeidsevne. Da plikter arbeidsgiveren å legge til rette for at du etter hvert skal kunne komme tilbake på jobb, helt eller delvis, ofte gradvis. I de fleste tilfeller handler det da om organiseringen av arbeidet og arbeidsoppgavene, og om å finne fram til tilretteleggingstiltak som primært skal gjøre at du skal kunne utføre dine vanlige arbeidsoppgaver. I noen tilfeller vil du ha behov for å få andre eller færre arbeidsoppgaver i en periode.

Sårbart å være syk, lett å trå feil Har man vært syk en stund og skal forsøke seg tilbake i arbeidslivet, er det lett å kjenne seg sårbar. Derfor er en tilretteleggingssak krevende for både deg og arbeidsgiveren din. For deg fordi du må kommunisere med arbeidsgiveren din om personlige behov, noe som kan føles ubekvemt. For hvor mye har du lyst til å utlevere om egen helse? Skal du for eksempel holde tilbake opplysninger om egen diagnose, noe det er full anledning til?

For arbeidsgiveren din er en tilretteleggingssak krevende fordi det skal finnes fram til praktiske løsninger som fungerer – i balanse med andre ansattes og virksomhetens behov. Arbeidsgiveren har selvfølgelig heller ikke krav på fullt innsyn i den ansattes helseproblematikk, bare tilretteleggingsbehovene. Da famler man noen ganger litt i blinde. Det kreves menneskelig «fingerspissfølelse» overfor den som har behov for tilrettelegging.

Den biten kan nok en del arbeidsgivere føle seg usikre på. Det er fort gjort å tråkke over med for nærgående spørsmål.

Do' s

rettelegging handler nettopp om individuell tilnærming. Da kan ikke alle kolleger behandles likt alltid, og det må arbeidsgiveren din manøvrere i.

La fortid være fortid

HVA BØR DU SELV GJØRE OG IKKE GJØRE VED REDUSERT ARBEIDSEVNE? Vi har her listet opp en del do’s and don’ts: Do’s: Hold en åpen linje til arbeidsgiveren din Dette kan være spesielt vanskelig hvis du er blitt syk som følge av psykososiale gnisninger i arbeidsmiljøet. Vårt råd da er at du ikke begraver hodet i sanden, men samler mot til å peke på reelle belastninger som har gjort deg syk. Hva har du erfart og opplevd? Hvordan kan ting gjøres annerledes? Pek på konkrete eksempler.

Vær helst åpen om årsakene til tilretteleggingsbehovene dine Du plikter ikke å være åpen om diagnose, men jo mer arbeidsgiveren vet om tilstanden din og behovene dine, som jo går hånd i hånd, jo lettere er det å kunne finne løsninger sammen. Vurder nøye sammen med lege og fagforening hva det vil være fornuftig å opplyse om.

Skaff en legeerklæring som peker på tilretteleggingsbehovene En legeerklæring som peker på behovene dine, kan være nyttig. Men pass på at den ikke blir for spesifikk, slik at det ikke fins rom for flere typer løsninger. Noen leger er overraskende tjenestevillige, men det er ikke hensiktsmessig at du får legen til å skrive at du ikke kan jobbe på fredager, eller at du ikke kan undervise i et bestemt fag. At du derimot trenger at arbeidsoppgavene dine kan utføres uten store og raske forflytninger i løpet av arbeidsdagen, eller at du må kunne legge deg ned i horisontalen i løpet av arbeidsdagen for å avlaste ryggen, er noe annet.

Vi har flere tilfeller av uvilje hos arbeidsgiveren overfor såpass enkle tiltak som disse.

Det kan være krevende å se fremover. Like fullt er det det vi vil råde deg til å gjøre i en tilretteleggingssituasjon. Si ifra på en saklig måte om hva som har vært vondt og vanskelig, og som har gjort deg syk. Håp på unnskyldninger, men de kommer ikke alltid, dessverre. Da må man ta det til etterretning og bidra til løsninger, alternativt begynne å tenke på om du skal bevege deg videre, hvis mulig. Det siste holder du for deg selv. Når du er tilbake på jobben og har fått bena under deg igjen, kan du ta grep mot en endret og bedre jobbsituasjon. Men frem til da bør du forsøke å få det OK der du er, selv om dette selvsagt ikke bare hviler på deg. Det er jo det denne artikkelen handler om.

Bruk fagforeningen din som støttespiller Den lokale tillitsvalgte kan være med deg i dialogmøter og være en samtalepartner du kan stole på. På sentralt hold kan vi opplyse deg om de juridiske rettighetene dine og hva du må passe på med hensyn til egne bidrag. Eventuelt kan vi koble på den hovedtillitsvalgte eller bistå deg fra sentralt hold. Kontakt oss heller før enn senere! Vi kan gjøre en rask vurdering av hva som kan være den beste oppfølgingen i saken din.

SÅ NOEN DON’TS: • Ikke vær avvisende når arbeidsgiveren tar kontakt med deg under sykdom.

• Unngå å være forutinntatt.

• Unngå å la konspiratoriske tanker ta overhånd.

• Unngå legeerklæringer som fremstår som bestillingsverk heller enn vurdering av tilrettelegging og restarbeidsevne.

• Ikke forvent unnskyldninger for dårlige prosesser eller dårlig saksbehandling.

Vær innstilt på å diskutere flere mulige løsninger De vanskeligste tilretteleggingstilfellene er der begge parter låser seg i hva som er mulig og ikke mulig å få til. Forsøk å være realistisk i ønsker og krav. Du skal likevel vennlig, men bestemt si ifra om hva du anser som gode løsninger på utfordringene dine.

Det kan handle om timeplanjusteringer, hvilke undervisningsoppgaver du kan klare, kontorplassen din og teamtilhørighet, for å nevne noe. Et negativt svar om at man ikke kan forskjellsbehandle av hensyn til kolleger, er det lov å problematisere. TilLEKTORBLADET 5 2025

17

JURIDISK TALT

... OG SÅ TIL DET JURIDISKE Arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne eller som på annet vis rammes av ulykke, slitasje eller sykdom, har rett på tilrettelegging for å kunne få eller beholde arbeid.

M

ye av pliktene og kravene rundt tilrettelegging er omstridt: hvor mye tilrettelegging den enkelte har krav på, hvilke tilretteleggingstiltak som er egnet, arbeidstakerens medvirkning i dialogen og hvor mye tilrettelegging arbeidstakeren selv må tilby.

I Lektorlaget har vi mye og variert praktisk erfaring i saker om tilrettelegging. Noen saker havner i rettsapparatet, og selv om de fleste gjelder oppsigelser, er det konkret lærdom å trekke ut av disse for hvor de rettslige grensene for tilrettelegging går.

Tilretteleggingsplikten er ikke tidsbegrenset Noen skoleledere opprettholder en myte om at arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt er tidsbegrenset. Det er ikke tilfellet.

Diskrimineringsloven § 22 gir arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne rett til tilrettelegging for både varige og midlertidige funksjonsnedsettelser. Begrensningen her er at tilretteleggingen ikke skal være en «uforholdsmessig byrde».

Heller ikke arbeidsmiljøloven § 4-6 har noen tidsbegrensning på tilretteleggingsplikten. Nye dommer fra de siste årene sier: «Bestemmelsen pålegger arbeidsgiver en plikt til «så langt det er mulig» å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne «beholde eller få» et passende arbeid.

Det primære er å få arbeidstakeren tilbake i det arbeidet vedkommende hadde før arbeidsevnen ble redusert, men arbeidsgiver kan også være forpliktet til andre og mer permanente tilretteleggingstiltak.»

I tilfeller hvor funksjonsnedsettelsen ikke er varig, er det naturlig at pågående tilrettelegging vurderes fortløpende opp mot eventuelle organisatoriske eller helsemessige endringer i fremtiden.

18 LEKTORBLADET 5 2025

Tilrettelegging skal vurderes individuelt – også i omplasseringer Hvilke tilretteleggingstiltak som er «egnede» tiltak for en arbeidstaker, må alltid vurderes individuelt, basert på arbeidstakerens konkrete behov. Tilretteleggingsplikten innebærer også at kommunen må kartlegge arbeidstakerens kvalifikasjoner for å avklare hennes skikkethet for andre stillinger i kommunen.

Arbeidsgiveres egenproduserte rutiner for hvordan oppfølgning av arbeidstakeres nedsatte funksjonsevne eller helseutfordringer skal skje, kan ikke erstatte at den enkeltes behov for tilrettelegging skal vurderes individuelt. Dette gjelder også ved omplassering som et tilretteleggingstiltak. Den nyeste saken fra lagmannsretten på området understreker dette. «[…] kommunen tok utgangspunkt i egne interne prinsipper for helsemessig omplassering som ikke var tilpasset det behovet for utprøving som A hadde. Dette ledet slik lagmannsretten ser det til en prosess for omplassering som etter lagmannsrettens syn ikke var i samsvar med det som er kommunens omfattende forpliktelser etter arbeidsmiljøloven § 4-6. Ved å begrense spørsmålet om omplassering til oppfylling av eget internt regelverk, har kommunen etter lagmannsrettens syn vist en manglende forståelse for pliktene som kommunen har som arbeidsgiver. Det ble etter dette ikke foretatt en tilstrekkelig bred vurdering eller gjort tilstrekkelig for å finne annet passende arbeid for A gjennom å avklare og kartlegge aktuelle stillinger for henne, opp mot hennes kvalifikasjoner og arbeidsevne […]»

Mangelfull tilrettelegging gir ikke grunnlag for oppsigelse Oppsigelse på grunn av redusert arbeidsevne og fravær kan ikke foretas før

arbeidsgiveren har oppfylt sin tilretteleggingsplikt. Dersom denne ikke er oppfylt, vil ikke en oppsigelse vurderes som «saklig».

I Senja-dommen fra 2024 har lagmannsretten slått fast at «omplassering må gjennomføres selv om det er økonomisk belastende og til praktisk ulempe for arbeidsgiver».

En tilsvarende vurdering er gjort av Likestillings- og diskrimineringsnemnda i 2022 hvor en skoleassistent med insulintrengende diabetes ble omplassert som ledd i en overtallighetsprosess. Her klarte ikke kommunen å dokumentere at skoleassistentens helsesituasjon var vektlagt konkret og individuelt, verken i vurderingen av henne isolert eller i sammenligningen med de andre assistentene.

Organisasjons- og stillingsstruktur som grense for tilretteleggingsplikt Men det finnes grenser for arbeidsgiveres tilretteleggingsplikter. Høyesterett har formulert dette slik at det må «foreligge vektige grunner før § 4-6 medfører en plikt for arbeidsgiveren til å foreta permanente endringer i organisasjons- og stillingsstrukturen i bedriften». I en sak fra 2022 hadde en arbeidstaker over en tiårsperiode fått en varig redusert arbeidsevne på grunn av sykdom. Han hadde i løpet av denne perioden fått omfattende tilrettelegging for å kunne stå i stillingen. Da det viste seg at han ikke ville kunne arbeide mer enn 50 prosent, ble han sagt opp. Spørsmålet for Høyesterett var om arbeidsgiverens tilretteleggingsplikter innebar å la ham fortsette på permanent basis i halv stilling.

Det fantes ikke muligheter for omplassering eller annet arbeid. Høyesterett kom

«Oppsigelse på grunn av redusert arbeidsevne og fravær kan ikke foretas før arbeidsgiveren har oppfylt sin tilretteleggingsplikt.»

til at arbeidets art gjorde at deltidsarbeid ikke var mulig, og at tilretteleggingsplikten ikke innebar at arbeidsgiveren måtte foreta permanente endringer i organisasjons- og stillingsstrukturen i bedriften.

Arbeidstakerens medvirkningsplikt Arbeidstakerens medvirkning er en forutsetning for at tilretteleggingstiltak skulle kunne fungere. Når arbeidsgiveren ber om forslag til og opplysninger om hvilke tilretteleggingstiltak medlemmer trenger, må de selv bidra til å identifisere mulige tiltak som er konkrete og realistiske. I første omgang er det ikke økonomi som skal vurderes, men behovet for tilrettelegging.

Det er ikke diagnosen, men funksjonsnedsettelsen som utløser tilretteleggingsplikt etter diskrimineringsloven § 22. Hva er det vanskelig å gjøre konkret, og hva trengs av tiltak for å kunne gjøre jobben?

Arbeidstakeren har ingen plikt til å opplyse arbeidsgiveren om diagnose, men må være villig til å opplyse om egen nedsatt funksjonsevne og konkrete tilretteleggingsbehov. Tilretteleggingsplikten forutsetter at arbeidsgiveren er kjent med tilretteleggingsbehovet. Den som har

behov for tilrettelegging, har ansvar for å avklare eget behov og foreslå egnede løsninger. Arbeidsgiveren har på sin side aktivitetsplikt og skal ta initiativ til tilrettelegging. En arbeidsgiver kan ikke overlate ansvaret for å etterspørre tilrettelegging til personen med tilretteleggingsbehov.

I mange saker oppstår det uenighet om hvilke typer tilretteleggingstiltak som er hensiktsmessige. En sak fra Likestillingsog diskrimineringsnemnda i 2023 illustrerer dette godt. En kommunalt ansatt i en 60-prosentstilling med helseutfordringer søkte om varig tilrettelegging med fast hjemmekontor. Kommunen avslo dette, og foreslo andre tilretteleggingstiltak som de mente var bedre egnet. Kommunen mente også at A hadde brutt medvirkningsplikten. A hadde vært åpen om sin sykdom og sine behov, i tillegg til å ha deltatt på ulike dialogmøter knyttet til spørsmålet om tilretteleggingen. A hadde ikke vært villig til å forsøke de ulike tiltakene som kommunen foreslo, men begrunnet og underbygget gjennom legeerklæring hvorfor hun mente at tiltakene ikke var egnet. Nemnda mente at A i tilstrekkelig grad hadde bidratt til å oppfylle medvirkningsplikten.

Nemnda tok ikke stilling til varigheten av

tilretteleggingen, og påpekte i vedtaket at det er naturlig at en pågående tilrettelegging vurderes fortløpende opp mot eventuelle organisatoriske eller helsemessige endringer i fremtiden.

Saksbehandling og oppfølging – dialogmøter og oppfølgingsplaner I alle saker som gjelder oppsigelser, kreves det ryddighet i arbeidsgiverens saksbehandling. Mangel på dialog og mangel på dokumentasjon av oppfølgingen av arbeidstakeren kan få betydning i den samlede vurderingen av om arbeidsgiveren har oppfylt forpliktelsene etter arbeidsmiljøloven § 4-6. Det er arbeidsgiveren som må dokumentere hvilke tilretteleggingstiltak som ble vurdert og iverksatt.

Dette kom tydelig frem i en av de nyeste sakene fra lagmannsretten: «Det skal avklares og tilrettelegges for sykmeldte arbeidstakere, og foretas en løpende tilrettelegging, basert på kunnskapen arbeidsgiver sitter med om helseutfordringene … Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge må ses i sammenheng med andre tiltak med bistand fra det offentlige, og spesielt NAV sin rolle som bidragsyter i avklaring og tilrettelegging for sykemeldte arbeidstakere.»

LEKTORBLADET 5 2025

19

20 LEKTORBLADET 5 2025

ARBEIDSMENGDE

83 elever

på en tirsdag På en vanlig tirsdag har lektor i kroppsøving på Oslo katedralskole, Kjersti Bamle, tre klasser med totalt 83 enkeltelever som har læreplanmål fordelt på fire ulike læreplaner.

LEKTORBLADET 5 2025

21

ARBEIDSMENGDE Kl. 08.15 – breddeidrett valgfag vg2 og vg3 28 elever

Kl. 12.30 – kroppsøving vg2 31 elever

Store klasser og diffuse læreplanmål Kroppsøvingslærere kan ha opptil 350 ulike elever per uke. Alle skal ha individuell og tilpasset oppfølging og alle skal vurderes rettferdig.

I

juni gikk 76 kroppsøvingslærere ut med et opprop for bedre rammer for undervisningen og en bedre skolehverdag for både lærere og elever. I dag er det slik at en enkelt kroppsøvingslærer kan ha svært mange klasser, og følgelig svært mange enkeltelever som skal ha oppfølging, tilrettelegging og et godt vurderingsgrunnlag. I tillegg underviser ofte kroppsøvingslærere på tvers av trinn med ulike kompetansemål i ulike læreplaner. I oppropet peker de på de store utfordringene som ligger dette.

Opptil 11 klasser – Elleve klasser og opptil 350 enkeltelever per uke. Dette kan i verste fall være tilfelle for å fylle et helt årsverk, forteller leder i fagutvalg for kroppsøving, Stian Engum.

22 LEKTORBLADET 5 2025

Selv jobber han i ungdomsskolen, mens kollega i fagutvalget, Kjersti Bamle, er lektor i kroppsøving på Oslo katedralskole.

Mangler gode retningslinjer De to forteller at kroppsøvingsfaget de siste årene har blitt mer og mer utfordrende, særlig for lærere som har dette som eneste undervisningsfag, Det er blitt høyere krav til oppfølging og tilrettelegging. Det skal være tilpasset opplæring, individuell oppfølging og tilrettelegging. Lærerne må ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for en karakter som skal måle og balansere både innsats, samarbeidsevner, utvikling og ferdigheter – for å nevne noe. Når man på toppen må jobbe uten gode retningslinjer for hvordan diffuse læreplanmål skal tolkes, og ferdigheter og fremgang skal vektlegges, er det et krevende vurderingsarbeid. Og med stadig større klasser, forsterkes problemet.

Høyest leseplikt av alle Store klasser er en utfordring i flere fag enn kroppsøving, men dette faget har

den høyeste leseplikten av alle skolefagene. Leseplikten viser hvor mange timer man må undervise i et gitt fag for å fylle en hel stilling. Norskfaget har den laveste leseplikten fordi det kreves mye tid til for- og etterarbeid samt en stor rettebyrde. Kroppsøving ligger i andre enden av skalaen, og har sammen med en del praktisk-estetiske fag en mye høyere leseplikt.

Sagt på en annen måte: Der en kroppsøvingslærer må ha opp til elleve klasser for å fylle et årsverk, kan en norsklærer på videregående ha tre–fire norskklasser.

Syv klasser – fire læreplaner Kjersti Bamle har jobbet på Oslo katedralskole «Katta» siden 2011. I fjor hadde hun ti klasser og 290 elever. I år har hun bare sju ulike klasser i kroppsøving og en klasse som har breddeidrett tre ganger i uka. Årsaken er at deler av årsverket er andre arbeidsoppgaver enn undervisning.

– Når jeg har klasser på alle trinn, og i tillegg en klasse som har breddeidrett programfag, betyr det at jeg må bruke fire ulike

Kl. 14:25 – kroppsøving vg3 24 elever

Stian Engum og Kjersti Bamle fra fagutvalget i kroppsøving.

læreplaner med ulike sett vurderingskriterier. Mange uklare læreplanmål gjør arbeidet ekstra krevende. Andre faglærere kan ha tilsvarende mange store klasser i sine fag, men slipper kanskje å forholde seg til mange ulike læreplaner i ett og samme fag, sier hun, og legger til at det er en utfordring at man bare ser de fleste av elevene en gang i uka, og da i 60–70 minutter.

Karakterinflasjonen Kroppsøving er et fag, som de fleste fellesfagene på videregående, har hatt en voldsom inflasjon i karakteren 6. Hver tredje avgangselev i videregående får en sekser på vitnemålet i kroppsøving. Fra forskerhold blir det pekt på ulne læreplaner og manglende veiledning fra Utdanningsdirektoratet.

Lektorlagets fagutvalg i kroppsøving etterlyser gode tolkingsfellesskap. I tillegg til karakterinflasjonen, er det et fag hvor det er veldig mange elever som klager på karakteren. Det kan skyldes uklare rammer rundt hva som skal vurderes og hvordan.

– Som kroppsøvingslærere skal vi legge til rette for at hver enkelt elev skal få muligheten til å vise sin fulle kompetanse i de ulike læremålene, sier de, og legger til at det ikke er lett å få tid til å veilede så mange i løpet av en uke.

Dette er et reelt stort problem for kroppsøvingslærere som har over 30 elever per klasse.

Eksamensspørsmålet Eksamen i kroppsøving er omstridt, og

mange er skeptisk til dette – særlig i ungdomsskolen. Fagutvalget har diskutert om en eksamen i kroppsøving på videregående skole kunne ha gitt noen positive effekter.

– Da ville vi fått et eksternt syn på vurderingskriterier og karakternivå, og fått en kalibrering av vurderingspraksis, sier de. De er imidlertid usikre på hvordan en slik eksamen skal fungere med flere læreplanmål som ikke lar seg måle i en enkelt vurderingssituasjon. Kanskje kunne man sett på hvordan eksamen fungerer for programfaget breddeidrett?

Fremtidens fellesskole I den gryende diskusjonen om hva fremtidens fellesskole skal være, mener fagutvalget at det er viktig å se hvilken verdi kroppsøving har i et stort perspektiv.

– Det er vanskelig å overdrive samfunnsverdien i god fysisk og mental helse, at vi gjennom kroppsøvingsfaget er med på å danne mennesker som har glede av å være aktive, avslutter de.

LEKTORBLADET 5 2025

23

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG Fra Landsmøtet 2023. Foto: Thomas Eckhoff

Lektorlagets Landsmøte 2025 I slutten av november samles 92 delegater fra hele landet til Landsmøte og Lektorkonferansen.

L

andsmøtet er det høyeste organet til Lektorlag, og 20. og 21. november kommer valgte delegater fra alle landets fylker, i tillegg til sentralstyret og fem representanter fra Lektorstudentene. Landsmøtet blir avholdt på Quality Hotel Hasle Linie i Oslo, og i forkant av landsmøtet er det Lektorkonferanse.

Strategi fram mot 2030 – Jeg gleder meg til tre dager sammen med medlemmer fra hele landet, sier Helle Christin Nyhuus. Lektorlagslederen stiller til gjenvalg og er motivert for to nye år.

På landsmøtet er det de faste postene som gjennomgang av regnskap, budsjett, justering av politiske programmer og på siste dag er det valg av politisk ledelse og sentralstyre.

I tillegg er det selvsagt debatt og be-

handling av innsendte saker fra organisasjonen. Nytt av året er at det legges fram et forslag til strategi for Lektorlaget fram til 2023. «Tett på, med tyngde i faget».

Det var en bestilling fra forrige landsmøte: Hva skal Lektorlaget være i 2030?

Tydeligere opptakskrav Det foreslår også en tydeliggjøring av opptaksbestemmelsen, gjennom et tillegg i vedtektene om opptakskrav: «For ordinært medlemskap i Norsk Lektorlag kreves mastergrad eller høyere utdanningsgrad fra universitetet eller høyskole, som kvalifiserer for undervisningsstilling.»

Stor spredning i tematikk Blant de innkomne forslagene er det saker om gruppestørrelser, sidemål, årsrammer og fjernundervisning. Det er en sak om endring i kontingenten som følge av prisveksten, og det ligger to ulike forslag om frikjøp på bordet.

– Vi regner med gode og engasjerte diskusjoner på landsmøtet, og ser fram til å ta mot delegater som skal vise hvilken kurs Lektorlaget skal ta i årene som kommer, sier politisk leder Helle Christin Nyhuus.

Vi regner med gode og engasjerte diskusjoner på landsmøtet, og ser fram til å ta mot delegater som skal vise hvilken kurs Lektorlaget skal ta i årene som kommer.

LEKTORBLADET 5 2025

25

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Ledere og sentra lstyremedlemmer skal velges av Landsmøtet i no vember.

Her presenterer kandidatene seg:

Kandidater til lederverv og sentralstyre 2025-2027 Gjenvalg av leder og første nestleder i Lektorlaget, og David Løvbræk foreslås som ny andre nestleder.

Dette er innstillingen fra valgkomiteen.

LEDER

Helle Christin Nyhuus 59 år, Buskerud Permisjon fra Drammen vgs. for å jobbe fulltid som leder i Norsk Lektorlag Ble valgt som første nestleder på landsmøtet i 2017 og har vært leder siden 2021 I denne landsmøteperioden har Lektorlaget tatt viktige steg som organisasjon – og jeg har hatt gleden av å lede et lag som står stadig tydeligere frem politisk. Sammen med sentralstyret og fylkeslederne har vi utviklet en ny strategi frem mot 2030. Denne skal nå diskuteres og vedtas her på landsmøtet. Strategien legger grunnlaget for et sterkere og mer samlet Lektorlag – et lag som får gjennomslag og står støtt i møte med arbeidsgiverne og utdanningsmyndighetene.

Kva saker brenn du for å jobbe med i komande periode?

Mitt engasjement springer fortsatt ut fra det samme som da jeg stilte til valg sist: troen på at det å utdanne barn og unge er blant samfunnets viktigste oppgaver – både for den enkelte og for fellesskapet. Denne utdanningen skal ha høy kvalitet, og der spiller Lektorlagets medlemmer en avgjørende rolle. I den neste perioden vil jeg fortsette å løfte frem arbeidet for gode lønns- og arbeidsvilkår og for å sikre lærernes faglige autonomi og profesjonelle handlingsrom.

Fremover blir saker som studieforberedt, eksamen, fag- og timefordeling og fellesskolens fremtid helt sentrale. Samtidig merker vi presset på kommuneøkonomien i klasserommene.

Lektorlaget skal fortsette å jobbe for en maksgrense på undervisningsgrupper. Vi skal også være godt forberedt på nye utfordringer – som økt bruk av fjernundervisning for å spare

26 LEKTORBLADET 5 2025

penger, og hvordan kunstig intelligens påvirker læring, vurdering og lærerrollen.

Lektorlaget skal være en organisasjon som både stiller krav og søker løsninger. Vi blir lyttet til fordi vi er faglig sterke, tydelige og etterrettelige.

Jeg ønsker å fortsette å bidra til dette arbeidet – til å styrke koblingen mellom klasserommet og politikken, mellom medlemmenes erfaringer og organisasjonens påvirkningskraft.

Lektorlaget har vist at vi får til mye når vi trekker i samme retning. Nå vil jeg gjerne være med og ta neste steg.

«Mitt engasjement springer fortsatt ut fra det samme som da jeg stilte til valg sist: troen på at det å utdanne barn og unge er blant samfunnets viktigste oppgaver – både for den enkelte og for fellesskapet.»

NY

FØRSTE NESTLEDER

ANDRE NESTLEDER

Olav Sandanger Myklebust

David Åkredalen Løvbræk

51 år, Nordre Vartdal, Møre og Romsdal Lektor ved Volda vgs. og første nestleiar i Lektorlaget Hovudtillitsvald i fylket og fellestillitsvald for Akademikerne. Leiar av fagpolitisk utval. Medlem i Lied-utvalet

48 år, Oslo Lektor ved Hersleb vgs. Fylkesleder siden 2020 og hovedtillitsvalgt i Oslo siden 2021. Medlem i tariffpolitisk utvalg siden 2017

Min viktigaste motivasjon for å stille som kandidat er heilt klart å få vere med og bygge god tariff- og skulepolitikk for medlemmar i heile landet og for ulike skuleslag.

Som lektor med erfaring fra barne-, ungdoms- og videregående skole, samt opplæring av minoritetsungdom med kort botid i landet, har jeg sett altfor mange eksempler på at skolepolitikere lover gull og grønne skoger, mens lektorer og lærere blir sittende med rammebetingelser som gjør det umulig å realisere de politiske vyene. Min viktigste motivasjon som tillitsvalgt og kandidat er å jobbe for å realitetsorientere politikere, forvaltning og befolkning, slik at vi får et større samsvar mellom ambisjoner og rammer for skolen.

Kva saker brenn du for å jobbe med i komande periode?

Betre lønns- og arbeidstidsordningar for lektorane våre, utan tvil!

Tid til å undervise er heilt sentralt, i tillegg til å ta eit oppgjer med klasserom som er fylte til randen med elevar.

Medlemmane våre må få reelle tilbod om fagleg etter- og vidareutdanning, og vi kan ikkje lenger finne oss i at alt skal vere kollektivt og tverrfagleg. Tillit og respekt for profesjonen, og at ein må setje på dagsordenen kva som skal vere skulen sitt samfunnsmandat.

Lektorlaget må synleggjere viktigheita av sentralt gitt skriftleg eksamen, både i ungdomsskulen og i vidaregåande opplæring. I arbeidet med ny eksamensordning må vi kome med konkrete framlegg som passar med vår tydelege politikk på området. Dei nye eksamensformene må vi sørge for blir kunnskaps- og ikkje ideologibaserte.

Vi må hindre at noverande og komande eksamensordningar, av elevar, ikkje kan «svarast» ut med kunstig intelligens. Vi skal vere trygge på at det er elevane sitt eige arbeid vi vurderer, og dette må også gjelde for undervegsvurdering. Vi må likevel ikkje sjå vekk frå at KI kan vere med på å løyse problemet med lektoren si aukande arbeidsmengde. Viss ein er open for dette, må vi vere på vakt for at KI-teknologien ikkje gjev arbeidgjevarane ei unnskyldning for nedbemanning eller for at eit ras av nye arbeidsoppgåver blir putta på skuldrene til oss står i klasserommet.

Vi må få ein debatt om auken i tilretteleggingar for elevane. Skal alle elevar ha tilrettelegging, og er dette gunstig for elevane sjølve? Skal vi ikkje kunne krevje at majoriteten av elevane i ei klasse har same type vurderingsform, sjølv om fleire er normalt engstelege for situasjonen? I eit ordskifte om kvar grensa skal gå, må relevante forskingsmiljø koplast på, og erfaringar frå profesjonen må også vege tungt. Arbeidsmengda som kjem av auka tilrettelegging, har tatt heilt av i mange klasserom, og viss tilpassingane heller ikkje viser seg å vere gunstige for elevane på lang sikt, så bør vi slutte med det, og nokon må trygge ryggen vår.

Ny fag- og timefordeling skal vere på plass etter 2030. Her må vi løfte fram kvalifikasjonsprinsippet som gjer at dei som byrjar på studiespesialiserande, har dei faglege føresetnadane som trengs. I tillegg må undervisningsfaga ha ein tydleg progresjon og bygge på kvarande. Det kan ikkje vere frittståande modular som elevane fritt kan putte inn i vitnemålet og gje dei studiekompetanse. Sjølvsagt må vi kjempe for at kvart fag framleis skal ha eit minstetimetal. Med dårleg kommuneøkonomi veit vi kva «fleksible» ordningar vil føre til i denne samanheng.

Mange skulepolitiske prosessar er gong, og eg ønsker å bidra til at Lektorlaget held fagfana høgt og blir ei tydeleg stemme for våre medlemmar!

Kva saker brenn du for å jobbe med i komande periode?

En robust fellesskole er i allmennhetens interesse.

Vi ser stadig at politikere i posisjon og opposisjon uttaler seg om, detaljstyrer og legger rammer for skolen uten å lytte til – eller forstå – hva lektorene mener er hensiktsmessig. Samtidig ser vi altfor mange eksempler på at skolenes økonomiske rammer forverres, skoler legges ned, tilgjengelig skoleareal minker og antallet elever per undervisningsgruppe øker. Dessuten er elevenes forutsetninger for å lykkes på det trinnet i utdanningsløpet de er på, altfor ofte for dårlige. Rammene for vurderingsarbeid, særlig etter at KI «er kommet for å bli», er et stadig uløst problem, med blant annet karakterinflasjon og frustrerte lektorer som resultat.

Summen av dette er en svøpe for lektorer og lærere, for skoleledere og til syvende og sist for elevene.

Medlemmene våre må få reelle tilbud om faglig etter- og videreutdanning, og vi kan ikke lenger finne oss i at alt skal være kollektivt og tverrfaglig.

Lektorerog lærere må gis bedre rammebetingelser, større grad av frihet og mer tid til kjerneoppgaven, nemlig å gi elevene undervisning av høy kvalitet.

Dette ønsker jeg å jobbe for å realisere.

«Medlemmene våre må få reelle tilbud om faglig etter- og videreutdanning, og vi kan ikke lenger finne oss i at alt skal være kollektivt og tverrfaglig.»

LEKTORBLADET 5 2025

27

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Kandidater sentralstyremedlemmer STYREMEDLEM

STYREMEDLEM

STYREMEDLEM

Knut Kasbo (43 år)

Liv Cathrine Krogh (54 år), Horten i Vestfold.

Hilde Markussen, 63 år

Lektor i historie og tillitsvalgt ved Engebråten ungdomsskole i Oslo Sentralstyremedlem siden 2023 Tidligere medlem av fagutvalget for historie, og styremedlem i Oslo Lektorlag Min motivasjon for å stille som kandidat er lidenskap og engasjement for kvalitet i grunnskolen, samt en overbevisning om at Norsk Lektorlags politikk med kunnskap i sentrum er veien framover for norsk skole. Når lektorer i grunnskolen får lærebøkene, tilliten, respekten og lønna de trenger og fortjener, så vil kompetansen hos elever som sendes til videregående skole, heves betraktelig.

Norsk Lektorlag nyter stor respekt og er en tydelig stemme når det kommer til videregående skole, og jeg vil kjempe for at dette også skal gjelde for grunnskolen. Som medlem i sentralstyret vil jeg kjempe for at Norsk Lektorlag skal være førstevalget for alle lektorer. Videre er jeg opptatt av hva som er den gode lærerutdanningen. Det er skremmende å se hvor ulike utdanningsinstitusjonene og utdanningsprogrammene som utdanner lærere, er når det kommer til syn på pedagogikk, pensum og gjennomføring av praksis ute i skolen. Skal vi løfte lærerprofesjonen, må vi sikre at alle kommende lærere får en solid, felles faglig og pedagogisk plattform.

Førstelektor og tillitsvalgt ved Universitetet i Sørøst-Norge Har jobbet 17 år i grunn- og videregående skole Medlem i sentralstyret fra 2023, og tidligere medlem i fylkesstyret og i fagutvalg for norsk Noen saker jeg vil jobbe for, er å sette tak på gruppestørrelser, også i videregående skole. Det er mye snakk om å styrke laget rundt eleven, men ressursene til skolen er under press, og det er viktig at dette laget ikke går på bekostning av fag- og kontaktlærerens tid, eller at prisen blir større og sammenslåtte klasser. Jeg er også opptatt av at kvalitet i undervisning i liten grad handler om fullført og bestått. Hvis elever skal bli bedre forberedt til studier og arbeidsliv, trenger lektorene støtte fra ledelse, skoleeier og samfunn til å stille faglige krav til elever.

Det er også viktig med regulering av digitale hjelpemidler, så de kan bidra til å stimulere, men ikke hindre, læring.

Heggen vgs., Troms Medlem i sentralstyret siden 2021. Tidligere plasstillitsvalgt og fylkesleder i Troms Undervisning er skolens kjerneoppgave. Da må lektorer/lærere få nok tid til både for- og etterarbeid, og tidstyver og byråkrati må reduseres.

Undervisningen bør være forskningsbasert, og alle lektorer/lærere bør derfor få rett til en årlig etterutdanning som er relevant for deres faglige utvikling.

Elevene må vurderes på likt grunnlag. Da må eksamen ha både nasjonale kriterier og oppgavetyper som gjør det mulig for elevene å vise kompetanse i faget. Vi må beholde sentralgitt eksamen. Denne sluttvurderingen gir en nøytral vurdering og virker normgivende for noe av læringsarbeidet i eksamensfagene.

Vi står overfor store utfordringer i utviklingen av KI. Mange fylker er dårlig rustet til å kvalitetssikre digitale vurderingssituasjoner. Det fører til merarbeid for den enkelte lærer, og mange mangler nødvendig kompetanse i hvordan man best kan benytte KI som læringsverktøy. Alle lærere bør ha rett på etterutdanning i didaktisk bruk av KI. Her er det behov for samarbeid med UH-sektoren for å lage et framtidsrettet etterutdanningstilbud og gode løsninger til en skole i rask endring.

STYREMEDLEM

NY

Kine Madtzog, 50 år Åsane vgs. i Bergen, Vestland Plasstillitsvald ved Åsane vgs. og varamedlem i fylkesstyret

«Som medlem i sentralstyret vil jeg kjempe for at Norsk Lektorlag skal være førstevalget for alle lektorer.»

28 LEKTORBLADET 5 2025

Eg melde meg inn i Norsk Lektorlag som nyutdanna lektor på grunn av skulepolitikken vi hadde, der vi sette kompetanse i høgsetet. Eg brenn for at kompetanse skal verdsetjast, både i respekt og i løn. Om vi ikkje aukar statusen til lektorar, vil vi ikkje få dei mest kompetente til yrket i framtida, og utan høgare løn aukar vi ikkje statusen vår.

Ei anna sak eg vil kjempe for, er eksamen. Det er viktig at vi måler elevane sin kompetanse, ikkje KI sin, eller foreldra sin. Ei uavhengig, uhilda måling på nasjonal basis er ein føresetnad for at vi skal kunne ha ei rettferdig vurdering av elevane.

Som plasstillitsvald veit eg kor viktig det er å ha ei godt fungerande fagforeining, noko eg vil jobbe for.

STYREMEDLEM

Leif Johannes Omland Lektor ved St. Olav vgs. i Stavanger Medlem i sentralstyret siden 2021 Medlem i Rogaland fylkeslag siden 2015.

Tidligere hovedtillitsvalgt i fylket og plasstillitsvalgt. Medlem i organisasjonsutvalget i 2016–2017 Sentralstyret trenger medlemmer som kjenner organisasjonen og lektorenes arbeidshverdag godt. Jeg står daglig i klasserommet, og med erfaring fra sentralstyret og flere år som hovedtillitsvalgt har jeg et godt innblikk både i organisasjonen og i utfordringer som medlemmer og tillitsvalgte møter i arbeidshverdagen sin.

Jeg er opptatt av skolens samfunnsoppdrag og hvordan skolen best mulig kan forberede elever til en framtid som aktive samfunnsborgere. Den viktigste brikken i dette arbeidet er læreren! Derfor må lektorer og lærere ha lønn og arbeidsvilkår som gjør det attraktivt å velge yrket – og å bli i det. Alle lærere, også de med lang utdanning, må sikres gode muligheter for etter- og videreutdanning.

Jeg er også opptatt av hvordan ny teknologi tas i bruk i skolen. Teknologi i klasserommet skal støtte undervisningen – ikke styre den. På samme måte skal administrative systemer være til hjelp og alltid være underordnet lov- og avtaleverk.

ANDRE VARAMEDLEM STYREMEDLEM

Ane Kristin Rogstad, 54 år Lektor ved Raufoss vgs., Innlandet Medlem i sentralstyret, og tidligere fylkesleder og plasstillitsvalgt Norsk Lektorlag skal være en tydelig stemme i utdanningspolitikken, og vi skal fortsette å stille krav om at elevene skal ha kvalifiserte lærere og lektorer med faglig tyngde. Lektorens autonomi er viktig, og vi må selv få velge metoder og læremidler.

Eksamen er under press, og vi må jobbe for at den beholdes i skolen.

Lektorer som i utgangspunktet har høy kompetanse, må også få mulighet til å videreutvikle seg faglig, og det må etableres karriereveier, slik at dyktige folk blir i klasserommet. Det er derfor viktig at vi jobber for gode lønns- og arbeidsforhold. En karriere i klasserommet skal være attraktiv, både faglig og lønnsmessig!

Jeg ønsker å jobbe for at Lektorlaget fortsatt skal være en medlemsnær organisasjon og det naturlige valget for lektorer.

FØRSTE VARAMEDLEM

Helena Eracleous Hallgren, 50 år

NY

Geir Haagensen (62 år) Lektor ved Steinkjer ungdomsskole, Trøndelag Hovedtillitsvalgt og Akademiker-kontakt i Steinkjer kommune, plasstillitsvalgt og verneombud ved Steinkjer ungdomsskole Har tidligere vært sentralstyremedlem og fylkesstyremedlem Den viktigste motivasjonen for å stille som kandidat til Lektorlagets sentralstyre er at jeg selvfølgelig støtter Lektorlaget sitt syn på skole. I tillegg vil jeg være en pådriver i sentralstyret for at vi skal ha trykket oppe på medlemsverving, slik at Lektorlaget kan bli en enda tydeligere stemme på skolene, i kommunene og i samfunnet.

Det er svært viktig at vi som representerer grunnskolen, får flere stemmer inn i sentralstyret, noe som helt klart vil styrke oss som organisasjon. I den neste perioden ønsker jeg å ha fokus på å øke antall medlemmer i Lektorlaget, og da spesielt i grunnskolen. Medlemspotensialet er stort, men vi må være til stede i kommunene, skolene og utdanningsinstitusjonene.

NY TREDJE VARAMEDLEM:

Trine Lise Gressløs, 51 år NY

Lektor ved Hetland vgs., Rogaland Fylkesleder i Rogaland og medlem i fagpolitisk utvalg Jeg ønsker å stille som kandidat til sentralstyret i Lektorlaget fordi jeg er lidenskapelig opptatt av skole- og utdanningspolitikk. Alle politiske utspill kan få store konsekvenser for skolen, da er det viktig å ha en faglig kompetent og oppdatert fagforening klar til å si ifra, opplyse om fakta og påvirke. I tiden fremover er det mange store saker som ligger på bordet, blant annet fellesskolen, arbeidstidsavtalen, eksamensordningen og rekrutteringen til læreryrket. Her opplever jeg at Lektorlaget er på ballen, og disse diskusjonene og prosessene vil jeg gjerne ta del i.

Alle elever bør ha krav på et felles minste timetall i fagene, og alle elever bør bli undervist av en som kan faget, og som har pedagogisk og didaktisk kompetanse. Kravene til kompetanse og kvalitet må være ufravikelige når vi går inn i de store diskusjonene.

Skolen er ikke en innsparingspost, men en investeringspost.

«Kravene til kompetanse og kvalitet må være ufravikelige når vi går inn i de store diskusjonene.»

Lektor ved Frederik II vgs., Østfold Hovedtillitsvalgt i Østfold fylkeskommune Jeg engasjerer meg i Lektorlaget fordi jeg brenner for skolen og mener vår organisasjon har den beste lønns- og skolepolitikken. Jeg er opptatt av at lektorer skal ha rammebetingelser som gjør det mulig å utføre undervisningsoppdraget på en god måte, og i en tid med stadig dårligere kommune- og fylkesøkonomi, må vi tydelig kommunisere betydningen av å prioritere skolen. Jeg er også opptatt av at kunstig intelligens både kan være et effektivt hjelpemiddel og en stor bjørnetjeneste for elevene, og hvis vi ikke finner gode løsninger på dette dilemmaet, vil forskjellene i norsk skole øke. Teknologiske verktøy som gir bedre kontroll over elevenes digitale hjelpemidler, i kombinasjon med pedagogikk utviklet fra klasserommet er avgjørende. NL bør være en tydelig stemme i denne debatten.

LEKTORBLADET 5 2025

29

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG Troms Arne-Hugo Hansen, fylkesleder, pensjonist Ivar Lohne, Tromsdalen vgs.

Gry-Helen Leikanger, Fagskolen i Nord, Tromsø

Delegater til landsmøtet 2025 I november samles 92 delegater til Lektorlagets landsmøte.

Hvert fylke får delegater ut fra medlemstallet 1. januar samme år. Siden 2023 er antall delegater økt fra 80 til 92. Dette kommer i hovedsak av oppløsningen av Viken og Vestfold og Telemark, men både Agder og Nordland øker sin delegasjon med en representant hver på grunn av flere medlemmer.

Trøndelag Glenn Erik Tokle Lien, fylkesleder, Heimdal vgs. Åslaug Ledang Bysveen, Blussuvoll skole Solveig Elise Strand, Ole Vig vgs.

Knut Røe, Åsheim ungdomsskole Geir Haagensen, Steinkjer ungdomsskole Merethe Lervåg, Trøndelag fylkeskommune Mette Svendsen, Markaplassen skole

Møre og Romsdal Stine Skarshaug, fylkesleder, Nettskolen Møre og Romsdal, Molde vgs.

Kari Bergljot Kjærnet, Molde vgs.

Vegard Hillestad, Ålesund vgs.

Peter Alexander Stivang, Blindheim ungdomsskole

Vestland Willem Von Erpecom, fylkesleder, Bergen katedralskole Gunnar Nyhammer, Holen skole Astrid Aksnes Myskja, Sotra vgs.

Kristine Grønningsæter, Bergen katedralskole Kine Madtzog, Åsane vgs.

Marit Almelid Grøneng, Sygna vgs.

Filip Syversen Fossum, Os vgs.

Telemark Karin Winsnes Gullichsen, fylkesleder, Skien vgs.

Gøril Melhus Lie, Skien vgs.

Eva Iren Christiansen, Bamble vgs.

Rogaland Otto Alsaker Prestmo, fylkesleder, Gand vgs.

Kristian Einarsen, Dalane vgs.

Guro Halvorseth Time, Bø skule Hanne Jakobsen, St. Svithun vgs.

Morten Ugelid Søyland, Universitetet i Stavanger Therese Svela Ramm, Bergeland vgs.

Hans Christian Dreyer Olsen, Nylund skole

Agder (økt delegasjon med en)

Det kan bli endringer i delegatene.

Kristel Jensen, fylkesleder, Kristiansand Katedralskole Gimle Ginevra Pieracci, Kristiansand International School Jostein Austvik, Kvadraturen vgs.

Marit Eivindson, Tangen vgs.

Helga Kristine Bates, Kristiansand Katedralskole Gimle

30 LEKTORBLADET 5 2025

Buskerud Anne Grønlie, fylkesleder, Drammen vgs Lise Sandquist, Galterud ungdomsskole Ellen M. Pollen Tytlandsvik, Marienlyst skole Arne Jakob Wanvik Misund, Åssiden vgs.

Finnmark Merete Kurrak, fylkesleder, Alta vgs.

Christer Engen Sørensen, Hammerfest vgs.

Nordland (økt delegasjon med en) Andreas Rånes Edvardsen, fylkesleder, Bodin vgs.

Kersti Mathiassen, Sortland vgs.

Ingvill Kalvik, Bodø vgs.

Tom Ropjukwat, Vest-Lofoten vgs.

Innlandet Silje Lans Pedersen, fylkesleder, Innbygda Skole Jorunn Tangen, Ringsaker vgs.

Martin Farstad Jenssen, Lillehammer vgs.

Camilla Sagen, Norges Grønne Fagskole - Vea Kari Ohren Nordraak, Raufoss vgs.

Akershus Morten Trudeng, fylkesleder, pensjonist Ola Sørengen, Ski vgs.

Anne Tangerud Solbakken, Rælingen vgs.

David Hunstad, Slemmestad ungdomsskole Petter Simonsen, Lillestrøm vgs.

Junn Iselin Storengen, Ås vgs.

Cecilie Ruud Hilmo, Roald Amundsen vgs.

Gro Løvdahl, Sagdalen skole Kristin Wilhelmine Aslaksen, Grevlingen skole

Oslo David Løvbræk, fylkesleder, Hersleb vgs.

Camilla Skarestad, Oslo Private Gymnasium Bjørn Magne Vikse, Kongshavn vgs. Øystein Hageberg, Ulsrud vgs.

Pia Skøien, Foss vgs.

Tom Arne Skretteberg, Nydalen vgs.

Regine Lundevall Bergersen, Oslo katedralskole Marianne Yggeseth, Bekkelaget skole Per Jostein Vang, Bentsebrua skole

Vestfold Jon Olav Lindbekk, fylkesleder, Sandefjord vgs.

Marianne Lysaker Mjaugeto, Thor Heyerdahl vgs.

Cordula Dietrich Haug, Thor Heyerdahl vgs.

Line Klavenes Berg, Horten vgs.

Østfold Lene Andersen Bogen, St. Olav vgs.

Trine Lise Gressløs, Frederik II vgs.

Maren-Sofie Strømnes, Askim ungdomsskole Damon Sanderson, Mysen vgs.

Martine Terese Engø-Monsen, Greåker vgs.

Sentralstyret Helle Christin Nyhuus, leder Olav Sandanger Myklebust, 1. nestleder, Volda vgs.

Karoline Torkildsen, 2. nestleder, Ullern vgs.

Ane Kristin Rogstad, Raufoss vgs.

Knut Kasbo, Engebråten skole Leif Johannes Omland, St. Olav vgs. Stavanger Hilde Markussen, Heggen vgs.

Liv Cathrine Krogh, Universitetet i Sørøst-Norge Lin Cathrin Brunborg Anthun, Os Gymnas

Landsmøtedeltakere med talerett Monica Tjelmeland, generalsekretær Gro Elisabeth Paulsen, æresmedlem Otto Kristiansen, æresmedlem

Lektorstudentene Anne Aurora Ekeland Bjørkly Alva Lokreim Daniel Kristiansen Veronica Lona Aksel Eide-Hansen

LEKTORBLADET 5 2025

31

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Veien videre

Helle Christin Nyhuus LE D E R

toratet foreslo å fjerne stillingstitlene i ny opplæringslov.

Lektorlaget har over tid også vært tydelig overfor politikerne på at reglene for hva en lærer kan gjøre i klasserommet med elever som forstyrrer og krenker, andsmøtet vårt i november er mer enn et møte i har vært uklare. Vi er derfor fornøyd med at vi har fått kalenderen. Det markerer både alt det gode argjennomslag for tydeligere regler for fysisk inngripen. beidet som er gjort i perioden som nå avsluttes, Lektorlaget var også en sterk bidragsyter til at eksaog gir rom for levende diskusjoner om veien videre. men beholdes i grunnskolen, noe som ble foreslått fjerHer settes kursen for den nye landsmøteperioden, og net i et stort utredningsarbeid. Vi er også lettet over at her legger vi grunnlaget for de målene som skal styre vi ble hørt når det gjelder fraværsgrensen. Det er viktig Lektorlaget fremover. å beholde 10-prosentregelen, som har bidratt til bedre Da Lektorlaget ble dannet, var det et rop mot rigide oppmøte og til å løfte de svakeste elevene. arbeidstidsordninger og svekket profesjonell autonomi.

Lektorlaget har engasjert seg i debatten om digitaliDen kampen står fortsatt, men fagforeningen handsering og KI, og har advart mot bruk av nye verktøy uten ler også om å ivareta medlemmene, styrke lønns- og retningslinjer og kunnskap. Vi har kjempet for at lærearbeidsvilkår og sikre kvaliteten i skolen. midler også skal finnes i fysisk form, og for at skolens Medlemmene våre gir tydelig tilbakemelding om at undervisning ikke skal undergraves av uregude føler seg ivaretatt, og at bistanden fra orgalert teknologi. Med en medlemsundersøkelse nisasjonen alltid er nær. Våre tillitsvalgte tar et «Vår oppgave er i ryggen som viste at et stort flertall av våre stort ansvar på skolene, bidrar til gode arbeidsmiljøer og sørger for at avtaleverket følges. å fremme og begrunne medlemmer ønsket mindre mobilbruk i skolen, Hovedtillitsvalgte i fylker og kommuner står vår politikk – tydelig, kunne vi raskt og som eneste lærerorganisasjon støtte retningslinjer for mobilbruk i skolen. støtt i møte med arbeidsgivere og minner oss faglig forankret og Etter mange års arbeid har Lektorlaget fått alle om skolens kjerneoppgave: undervisning med engasjement.» med flere på tanken om at russefeiring ikke og elevenes læring. bare er en privatsak. Vi har også sett eksempVeien videre er ikke uten utfordringer. ler på lokale tillitsvalgte som har tatt opp ulik russeMange har ulike meninger om hva skolen skal være, problematikk på skolene og lykkes med det. og ikke alle harmonerer med vårt utdanningspolitiske Alt vi har oppnådd, viser at Lektorlaget ikke bare ståsted. Vår oppgave er å fremme og begrunne vår podiskuterer politikk – vi får resultater. Vi bruker ulike litikk – tydelig, faglig forankret og med engasjement. virkemidler, fra medieutspill til politisk påvirkning, men Jo flere som deler vårt syn, jo større gjennomslag får målet er alltid det samme: å sikre gjennomslag og være vi – til det beste for elevene. en tydelig stemme for skole, kunnskap og undervisning.

Når vi ser tilbake på perioden, er det mye å være stolt Landsmøtet i november blir derfor både en markering av. Tariffoppgjørene i 2024 og 2025 ga reallønnsvekst av alt vi har oppnådd, og et løfte om fortsatt engasjefor lektorene. Våre tillitsvalgte lokalt har også påvirket ment og faglig stolthet i årene som kommer. lokalpolitikere for å sikre at skolen prioriteres.

Når landsmøtet er over, starter arbeidstidsforhandArbeidstidsavtalen i KS har blitt merkbart lingene. Spørsmål om studieforberedt kompetanse, ekbedre og enklere å praktisere. Teknisk undertid kan ikke samen, fag- og timefordeling og fellesskolens fremtid er lenger brukes som sparetiltak, og det gir lærere større også aktuelle saker fremover. Vi har mye arbeid foran forutsigbarhet i hverdagen. Lektorlaget har også stått oss, men også mange muligheter. på for å bevare lektortittelen da Utdanningsdirek-

L

32 LEKTORBLADET 5 2025

MENINGER Terje Repstad LE KTOR I R E A LFAG I D E N VID E R E GÅ E ND E S KOLE N G JE NNOM 2 8 Å R

Disse enkle brøkregnestykkene er utfordrende for mange, men de fleste elever mestret dette før LK20 ble innført.

Mister elevene kunnskapen i jakten på kompetanse?

D

e nye læreplanene, LK20, har preget undervisningen i fem år for elever som i august begynte på videregående skole.

Læreplanene har gått bort fra kunnskapsmål og over til kompetansemål. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal kunne gjøre med kunnskapen. Intensjonen bak LK20 er god.

Likevel er jeg svært bekymret. Som lærer i videregående skole ser jeg daglig at elevene på vg1 sliter med grunnleggende regneferdigheter.

Enkle brøkregnestykker som 1/2+1/3 og 4∙1/2 er utfordrende for mange. Det samme gjelder tallregning som 14∙100 og 0,13∙1000 samt ikke minst prosentregning. Dette er oppgaver som de fleste elever mestret før LK20 ble innført.

Hvor har det sviktet? Jeg ser tre forklaringer som virker sammen: 1. Automatisering ble et fyord: I LK20 er utforskning og forståelse idealet, mens automatisering og pugging nærmest er blitt tabu. Men man kan ikke utforske et kart man ikke kjenner.

Uten automatiserte ferdigheter som brøk- og prosentregning blir elevenes matematiske verktøykasse mager.

2. Spiralprinsippet ble forlatt: Tidligere lærte elevene de samme temaene flere ganger, men med økende vanskelighetsgrad. I LK20 er dette såkalte spiralprinsippet kraftig nedtonet.

Nå skal elevene videre og ikke ha det samme to ganger. Men en kunnskapsbase må bygges gradvis og repeteres over tid for å bli solid. En elev gav meg denne forklaringen på at brøkkunnskapene hennes var svake: Læreren i ungdomsskolen sa at brøk hadde de lært på

barneskolen, og at brøk skulle de ikke bruke tid på nå.

3.Lærerens rolle ble endret: LK20 er en konLæreplanen struktivistisk læreplan. Det betyr at elevene skal LK20 gikk bort «konstruere» sin egen kunnskap gjennom aktivifra kunnskapstet og refleksjon. Det innebærer at lærerens rolle mål. Resultatet som kunnskapsformidler er tonet kraftig ned. I er at elever har blitt dårligere i stedet er læreren nå en veiviser, en tilrettelegger matematikk. og en coach. Men når elevene mangler grunnleggende kunnskap, blir det vanskelig å veilede dem.

Vi står overfor en situasjon der mange elever har store kunnskapshull i matematikk. De mangler verktøyene som kreves for å nå kompetansemålene. For å få kompetanse må man først ha kunnskap. Slik det er nå, bygger elever kompetansen på sand. Uten grunnmur.

PISA måler 15-åringers kompetanse i matematikk. Resultatene fra våren 2022 viser at andelen elever Vi står overfor en med svake ferdigheter har økt. situasjon der mange Resultatene fra våren 2025 elever har store foreligger ikke ennå. Men det er grunn til å frykte resultatene. kunnskapshull i Det har vært flere kronikker matematikk. der LK20 kritiseres. Også tungvektere reagerer. Daniel T. Willingham – kjent professor i kognitiv psykologi ved University of Virginia – mener at kompetanse ikke kan eksistere uten et solid kunnskapsgrunnlag.

Det haster med å innføre nye læreplaner som har både kunnskapsmål og kompetansemål.

Man trenger kunnskap for å få kompetanse, og man kan ikke ha kompetanse uten å ha kunnskap. Det koker ned til dette.

Dette er saken

LEKTORBLADET 5 2025

33

MENING

Karoline Torkildsen LE KTOR I O S LO S KOLE N. AVTROPPEN DE 2 . NE S TLE D E R NOR S K LE KTORL AG

Norsk skolepolitikk– hva skal Lektorlagets rolle være fremover?

I

høst har det vært stortingsvalg, men nok en gang måtte vi dessverre innse at skolepolitikk ikke ble velgernes viktigste sak i valgkampen. Dette er særlig synd fordi det siste året har vært fylt av en rekke spennende debatter som i aller høyeste grad angår både lektorer og lærere i klasserommet, så vel som de fleste andre i samfunnet: Eksamen i endring, russetid, lek og læring for 6-åringene på 1. trinn, manglende studieforberedthet, fullføringsreform, karakterinflasjon og voldshendelser i skolen. Hvor var disse sakene i valgkampen? Hvorfor aksepterer vi at Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen i så stor grad får «fast plass» i skoledebattene i Norge, og at Lektorlaget ikke er med, gang på gang? Når vi er fraværende, eller nær usynlige, i den offentlige debatten, setter andre dagsorden.

Dermed blir løsningen ofte noe annet enn vi gjerne ønsker.

Kampen mot skjermen i klasserommet, særlig mot iPad og andre nettbrett på barnetrinnet, har pågått med stadig større intensitet de siste to–tre årene. Koronaskolen viste oss det mange kanskje allerede mistenkte: Låst foran hver sin skjerm, i stedet for i samhandling med hverandre, og med gammeldagse hjelpemidler som penn, papir og lærebok, ble læringen og konsentrasjonsevnen betydelig svekket. Barn og unge har betydelig svakere evne til langvarig konsentrasjon enn tidligere. De leser langsommere og dårligere. Mange steder har nettbrett erstattet innkjøp av fysiske lærebøker minst ti år tilbake i tid. Foreldreopprøret mot skjerm har møtt både støtte og motstand i klasserommet, men som lektor i norsk på videregående må jeg jo si jeg er bekymret over at elevene jeg har i vg3, i 2025 bruker nesten 30 minutter på å lese en aviskronikk på papir før de klarer å fortelle hva den handler om. Det er veldig mye tregere enn for nettopp ti år siden.

Forbudet mot mobil i skolen, selv om det ikke kom i like strenge ordelag for videregående som for grunnskolen, må sies å ha endret noe viktig: Elevene er mer mentalt til stede på skolen. Skjermen er, uansett hvor mye læring og trygghet den kan gi, et stort problem for konsentrasjon og distraksjoner. Fysiske lærebøker gir rammer for elevene, det blir enklere for foresatte å følge med på hva elevene skal lære, men viktigst av alt: Gode leseferdigheter vil hjelpe deg videre i livet. Khrono skrev i august at studenter helt opp på masternivå har store utfordringer med å lese, og forstå, krevende tekster. God evne til lesing, leserutiner og tilgjengelighet på bøker helt fra skolestart vil bidra til å bedre dette for fremtidens studenter. Én bok til hver elev er ikke nok. Hva vil ståa være i 2030? Er skolebøker endelig tilbake for fullt, eller er det igjen slik at pendelen vil svinge vekk fra disse? Vil mobilen fremdeles være bannlyst? Vi

34 LEKTORBLADET 5 2025

ser til stadighet at disse skolepolitiske sakene diskuteres, f.eks. i Dagsnytt 18 eller i Nyhetsmorgen, men gjerne kun med elever, forskere og politikere i studio. Skal det ikke lenger være en prioritering for Norsk Lektorlag å synes i den offentlige debatten?

Det er ikke tvil om at det er nok saker å ta av i diskusjonene om skolen fremover. Norsk Lektorlag må hele tiden ha klasseromslektorens blikk i møte med alle de politiske sakene som diskuteres. Noen kan fremstå som trivielle, som mobilforbud, flytting av eksamen eller endringer i fraværsregler for videregående, men de har likevel stor betydning for arbeidshverdagen til medlemmene over det ganske land.

Om noen år skal forhåpentligvis de over 2000 lektorstudentene som er medlem hos oss, komme ut i klasserommene til en jobb der vold og trusler er langt mindre utbredt enn nå, der læreren får tilbud om faglig påfyll jevnlig, og der lærebøker er en selvfølge på alle skoler. Mange studenter faller fra i møtet med skolen, og det står ikke rekordmange i kø bak dem for å fylle plassene. Lærerutdanningene må hele tiden settes under lupen, så de faktisk forbereder studentene på den jobben de skal gjøre. Lektorlaget må fortsatt kjempe for at det skal være mulig å være klasseromslektor hele yrkeskarrieren! Hvor er det blitt av attraktiviteten ved å bli stående i klasserommet, en jobb som tross alt er verdens morsomste? Lektoryrket lekker til både mellomlederstillinger, Udir og KD og ikke minst til forlagsbransjen. Hvor er Lektorlaget når Oslo kommune nå gjeninnfører lærerspesialistordningen og dermed gjør det mer attraktivt å bli stående i klasserommet?

Lekker vi flinke lektorer ut av klasserommet fordi situasjonen i klasserommet, herunder lønns- og arbeidsvilkår, er for krevende, eller fordi den offentlige anseelsen er så dårlig? Nå er skolebehovsplanen i Oslo kommune ute, og igjen er det ramaskrik blant foreldre og elever i møte med de endringene som er foreslått. Om planen blir vedtatt, vil det i årene fremover være mulig å unngå mer enn 32 elever i klasserommene på hovedstadens videregående skoler. Det burde jo vært en gladsak, selv om landsmøtet i 2023 vedtok en grense på 27 elever per klasse. I stedet er det massive demonstrasjoner mot planen. Lærernes perspektiv drukner fort i misnøyen som runger i gatene. Igjen ser vi hvor avgjørende det er at viktige og kompetente stemmer som Norsk Lektorlag må være tydelige i debattene som omhandler skolen. Det håper jeg som medlem å se langt mer til i årene som kommer. Kan vi risikere at Norsk Lektorlag, i mangel på sin offentlige synlighet, mister sin politiske påvirkningskraft?

Er vi i ferd med å tape kampen om oppmerksomheten?

CAND.SMILE.

Knut Hauge

Husker du

K

lang-klikk, sa det da jeg tok telefonen. Og stemmen fra min mor som sa «hallooo frrå Looom».

Klikk, nytt klikk og stillhet, og jeg sto alene med røret til fasttelefonen i gangen der det alltid var kaldt. Men visste at foreldrene mine var kommet frem dit de alltid dro på ferie.

Allerede den gang var det noen år siden minstetaksten for å ringe i telefonkiosk hadde økt fra ett kronestykke til to kronestykker, men like fullt var det hver sommer lyden av klang-klikk fra det første og det eneste kronestykket min mor hadde puttet på. Min salige mor var aldri komfortabel med ny teknologi. Det

ble med klikkingen, noen få ord – og så ble det brutt. Og jeg vokste opp med en følelse av at det ikke alltid er enkelt å kommunisere med Lom. Nå er det stille fra telefonkiosken på Fossbergom. Kiosken er flyttet og fredet, fastnettet er lagt ned, og jeg tror at de som overtok huset jeg vokste opp i, har det varmere i gangen. Alt jeg har fra den gamle teknologien, er minnene. Den nye teknologien, derimot, pusher minner litt mer enn jeg har lyst til.

Se hva du gjorde denne dagen for noen år siden sammen med [avdød venn], får jeg som pushvarsel. Og de gnir det inn. Jeg har mistet og savner et par veldig gode venner de siste par årene, men det virker

det som at de sosiale mediene driter i. Er det en dato jeg har gjort noe sammen med noen av dem, så blir det presentert. Har de likt eller kommentert, så er det også der.

Min gode venn siden vi var en håndfull år gamle, ligger fortsatt i Messenger, og som en av de siste meldingene jeg har fått på telefonsvareren. Der det er jeg som må tenke tilbake for å prøve å huske klikkelyden fra telefonkiosken i Lom, er det som om de salige vennene på sosiale medier fortsatt er der. Noe som gjør at savnet ikke blir noe mindre. Jeg savner mine foreldre også, men jeg blir ikke oppringt fra kiosken i Lom med spørsmål om jeg husker denne klikkelyden.

Min mor brukte aldri å ringe tilbake.

Det var det jo ingen vits i å prøve, telefonkiosken virket jo ikke. På den annen side hadde vi fått kommunisert alt vi trengte å vite. De var fremme, og alt var bra, de hadde fått sjekket inn på hotellet, de hadde ikke krasjet, min far hadde det bra, himmelen hadde ikke falt ned, og alle hus i Lom var fortsatt jordfarget. Vi visste at postkortet med bilde av stavkirken ville ankomme etter at de var hjemme igjen, også det året. Alt var som det skulle være, for ellers ville hun sagt noe annet enn de ordene hun alltid brukte å si. Hallooo frrå Looom. Klikk.

Knut mot havet LEKTORBLADET 5 2025

35

MENINGER Liv Cathrine Krogh LE KTOR

Hva skal til for å gjøre elevene godt forberedt til høyere studier? Mens vi venter på rapporten, kan vi se hva de mente om dette for ti år siden.

Endelig studieforberedt?

H

ger med overgangen fra videregående, forteller va vil det si å være studieforberedt?

Dette er noen om hardt arbeid som har forberedt dem Et forskningsmiljø i NIFU jobber nå på saken godt, og andre at mangel på motivasjon har gitt oppdrag fra Utdanningsdirektoratet for Forskere skal se overflatisk jobbing. Når de vurderer egne leseå svare på dette. Det igjen vil kunne få betydpå hva det vil si å ferdigheter, sier noen at de har lært å sile og ning for ny fag- og timefordeling på studieforvære studieforkomprimere, mens andre nekter aktivt for det. beredende programmer. I mellomtida kan vi lese beredt. De underSamtidig bekreftes det at i mange fag har de den forrige rapporten fra NIFU om temaet. Her søkte det samme for ti år siden. vært vant til én prøve av gangen, noe som ikke blir fenomenet studieforberedthet belyst gjennom har forberedt dem til lesing av større tekstmengsamtaler med elever og lærere på vg3 og studenter der eller lesing for å forstå. Studentene bekrefter i denne ti og lærere i høyere utdanning. Dette mente de i 2015: år gamle rapporten langt på vei at de har fått mye servert, «Selvstendighet i arbeidsmåter, ferdigheter i skriftlig og at det i videregående var mer forutsigbart hva en skulle fremstilling, kapasitet til å lese store mengder tekst, evne gjøre for å gjøre det bra. Norskfagets rolle blir nevnt eksplitil kritisk tenkning, grunnleggende fagkunnskaper, insitt når det gjelder bruk av lesestrategier, fordypning og at teresse og motivasjon for å lære og evne til å orientere faget er viktig for å lære å argumentere. Informanter som seg og få klarhet i hva som kreves i studiet» (Lødding og har hatt teknologi og forskningslære (ToF), nevner også erAamodt, 2015, s. 29–30). faring med akademisk skriving. Studentene opplever ikke at de mangler skriveferdigheter, men noen peker på at det Norskfaget som modell de har skrevet i videregående, er for lett.

Definisjonen er fagovergripende. Samtidig var det norskfagets læreplan forskerne gikk til da de skulle designe intervjuene med studenter og lærere. Det å kunne lese langt, Bedre på 1990-tallet skrive langt og ha en kritisk tilnærming til det en leser, Hva sier så lærerne deres? Mens en informant fra akadesnakker og skriver om, er også et særlig ansvar i norskmia sier om skriveferdighetene at de er bedre i 2015 enn faget. En kan supplere begrepet studiekompetanse med de var på 1990-tallet, sier en annen at to tredjedeler ikke studentkompetanse, som handler mer om personlige kan skrive. Skriveferdigheter som mangler, også på studier egenskaper (Gilje, 2021). For en skal også være forberedt med høye inntakskrav, er evne til å strukturere og skrive på å gjøre mye av jobben aleine. Det krever konsentrasjon presist og formelt riktig, rapportskriving og det å resonog selvstendighet. Og evne til å ta gode valg når det gjelder nere og drøfte faglig. Studentene er heller ikke forberedt arbeidsvaner, organisering av arbeidsdagen og kollokvier. på krav til lang- og nærlesing, og mange sliter med å sile Mens 90 prosent av elevene fullfører og består studieut det vesentlige og fange opp nyanser. Forskerne bemerforberedende, gjentar gjerne representanter for UH-sekker at enkelte stemmer kanskje overdriver hvor overfladisk toren at de ikke er studieforberedt. Jeg kan med hånda på læringa i videregående er, men de framhever også «stram hjertet si at jeg som lærer på studieforberedende har sendt struktur og tett prøveregime som utslagsgivende» for fra meg maks studieforberedte folk – og folk som ikke er overflatisk kunnskap (Lødding og Aamodt, 2015, s. 44). Det studieforberedt i det hele tatt. Denne variasjonen kan vi er også en dreining mot å ta med seg elevrollen i studiene. også lese om i nevnte NIFU-rapport fra 2015.

De takler ikke åpenhet i timeplan og arbeidsform.

Lærerne på vg3 setter ord på tilsvarende utfordringer i lese- og skriveferdigheter. De problematiserer ukritisk reInnrømmer dårlige arbeidsvaner produksjon, fragmentert lesing og skriftlig formidling med Flere av vg3-elevene som svarer her, innrømmer dårlige muntlig og uformelt preg. De peker også på sammenheng arbeidsvaner, som de forventer å bli konfrontert med når mellom innsats, prestasjoner og arbeidskapasitet, og at det de skal studere. Når det kommer til studentenes erfarin-

36 LEKTORBLADET 5 2025

Jeg gleder meg til å lese, men gruer meg til byråkratenes konklusjoner. er store nivåforskjeller mellom elevene. I oppsummeringa skriver forskerne at lærerne i videregående og akademia enes «om at forståelse, det å kunne trekke linjer og se sammenhenger, har høyere verdi enn gjengivelse og reproduksjon», og at lærerne i videregående legger til at trusselen mot dette ikke bare er antall prøver, men antall kompetansemål (Lødding og Aamodt, 2015, s. 68).

Vi ser altså at noen elever er blitt forberedt til tennene på videregående, mens andre knapt aner hva eller hvordan.

Men hver enkelt sitter ikke på ansvaret for en samfunnsendring rapporten også peker på: at studentene er helt annerledes i dag sammenliknet med tidligere, da langt færre i hvert årskull studerte. Her er vi kanskje ved en kjerne.

I NOKUTs undersøkelse Studiebarometeret, som i 2018 også inneholdt spørsmål til studenter om hvordan de mente at videregående skole forberedte dem til studiene, blir det også pekt på særlig lave skårer når det gjelder kritisk tenkning og lese- og skriveferdigheter. Men studentenes egenrapporterte studieforberedthet er også sammenholdt med karaktersnittet deres fra videregående. Det viser en sammenheng mellom høyere karakterer og opplevelse av det å være studieforberedt. Dette blir tolket som at «videregående opplæring forbereder forholdsvis godt (…), så lenge man legger ned det nødvendige arbeidet underveis» i opplæringen (Wiggen & Pedersen, 2019, s. 13).

Dette kan tyde på at det kanskje ikke er så mye mer studieforberedthet å hente på å endre fag- og timefordeling. Likevel er dette etterlatt inntrykk når en leser Lied-utvalgets utredning av framtidig organisering av videregående opplæring (NOU 2019: 25) og Kunnskapsdepartementets oppfølging Fullføringsreformen (Meld. St. 21, s. 72).

Hva er status i dag?

Selv tror jeg at det er et potensial for flere studieforberedte elever med dagens fag- og timefordeling. Stikkordet er måling. I dag blir skolene målt på gjennomstrømning. En endring er å bruke andre mål enn fullført og bestått for å avgjøre om skolene har løst sitt studieforberedende oppdrag. Altså bidra til det NOKUT kalte å legge «ned det nødvendige arbeidet underveis». Skolene tren-

ger å bli utfordret på hvordan de støtter elevene til å bli studenter. Her tenker jeg på en tydelig progresjon når det gjelder å kunne lese og skrive langt og vanskelig – pluss tilegne seg mer av den selvstendigheten elevene trenger som studenter. Nå er det mye oppfølging, mating og skreddersøm. Det får de fleste gjennom, men kan gjøre elevene uselvstendige og tilsløre at læring er vanskelig.

Å lese hele romanen Når det gjelder lesing, skriving og kritisk tenkning, trenger også skolene drahjelp. Jeg nøyer meg med to eksempler.

Læreplanen av 2020 ga norskfaget en glitrende mulighet til å levere på dette med å lese langt. Elevene skal blant annet lese hele romaner igjen. Men mange skoler mangler ikke bare trykte lærebøker, men også klassesett av nettopp romaner.

Selv om vi veit at det er en sammenheng mellom å lese romaner og å stå i lengre resonnement.

Vi veit også at ekstramidler som er gitt skoler for å kompensere for dette, til nå ikke har kommet videregående til del. Når det gjelder kritisk tenkning, er det for oss som driver med skriveopplæring, gitt at det også henger sammen med skriving. For oss er det også gitt, det som vi nå har studier på, nemlig at evnen til kritisk tenkning ser ut til å gå nedover når en gjør seg avhengig av språkmodeller til akademisk arbeid (Gerlich, 2025).

Derfor må skolene få verktøy som gjør det mulig at alle elever leser og skriver tekster helt selv, ikke bare på eksamen, men også mens de går på skolen. For å si det folkelig: Lærerne må få tilgang til knappen som slår KI av og på.

Gruer meg Da Fullføringsreformen ble vedtatt i Stortinget, ble forslagene til endring av fag- og timefordeling på studieforberedende stående (Stortinget, 2021). Det er her vi er nå, mens vi venter på en ny rapport fra NIFU. Den gleder jeg meg til å lese, men jeg gruer meg til byråkratenes konklusjoner.

Et ord som går igjen når direktoratet antyder retning, er nemlig fleksibilitet. Fleksibilitet kan fort handle om å velge bort det vanskeligste. Sånt blir det ikke mer studieforberedte studenter av.

Referanseliste ligger på Lektorbladet.no LEKTORBLADET 5 2025

37

Lektorquiz QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hva heter lederen i partiet Rødt?

2. I hvilke to måneder kan fetetirsdag falle?

3. Hvilken norsk forfatter har gitt ut bøkene

Gjøre godt, Egne barn og Så mye hadde jeg?

Men er for den yngre garde kanskje mest kjent for å ha en sønn som er en kjent rapper.

4. Hva het kona til Isak Sellanrå i Knut Hamsuns roman Markens grøde?

5. Hvilke syv fag møtte en førsteklassing som begynte på skolen mellom 1974 og 1987?

15. Hva er Fæbrikstad?

16. Hva heter vokalisten i det svenske bandet Cardigans?

17. Hvilken grønnsak kalles for «Nordens appelsin»?

18. Til hvilken by hører stadionet Ullevi og flyplassen Landvetter?

19. Hva er OU-ordningen?

20. Hvilket selskap har denne logoen?

6. Hvilket tall er grunntallet i briggske logaritmer?

7. Omtrent hvor mange mennesker har engelsk som morsmål og hovedspråk?

8. I hvilken fransk region ligger byen Rouen?

9. Hva er en espadrillo?

10. Hvilken viktig historisk hendelse handlet Karlstad-forhandlingene om?

11. Hvor mange mandater fikk rød-grønn side i stortingsvalget 2025?

12. Hva er en goblet squat?

13. Hvem vant prisen for årets artist på MTV music awards i 2025?

14. Hva er forskjellen på bifokale og progressive briller?

1. Marie Sneve Martinussen 2. Februar og mars 3. Trude Marstein 4. Inger 5. Kristendomskunnskap, norsk med skriftforming, matematikk, o-fag, musikk, forming, kroppsøving 6. 10 7. 350 millioner (slingringsmonn: 50 millioner) 8. Normandie 9. En spansk skotype med såle av rep, og overdel av lerretsstoff 10. Unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige 11. 88 12. En dyp knebøy med en vekt i hendene 13. Lady Gaga 14. Begge er briller med forskjellige styrker, men i bifokale er det en synlig grense mellom styrkene, mens progressive har en usynlig og gradvis overgang. 15. En festival for tekstilinteresserte, søm strikk og vintage, i Vikingskipet på Hamar 16. Nina Persson 17. Kålrot/kålrabi 18. Gøteborg 19. Et fond som er opprettet for å finansiere opplæring og utvikling for partene i arbeidslivet 20. Starbucks

SVAR 38 LEKTORBLADET 5 2025

OPPSLAGSTAVLA Utgivelser 2025 Lektorbladet 6– 2025

Materiellfrist: 13. november Utsendelse: 28. no vember

Glade og fornøyde tillitsvalgte for Lektorlaget på forhandlingskurs i Amsterdam. 5 påmeldte tillitsvalgte på dette kurset må sies å være rekord for oss!

(Henriette fra Statped, Morten fra UiS, Hella fra UiT, Cathrine fra USN og Camilla fra fagskolen VEA)

Annonsere i Lektorbladet?

HELSIDE

BAKSIDE

210 x 270 mm kr 10 000

210 x 210 mm kr 12 000

HALVSIDE LIGGENDE

HALVSIDE STÅENDE

210 x 135 mm kr 6000

106 x 270 mm kr 6000

Kontakt: post@lektorbladet.no Norsk Lektorlag gir ut medlemsbladet Lektorbladet. Magasinet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseetikk.

Seks utgivelser i året. Opplag 8500.

Ny medlemsfordel for deg under 35 år Akademikerne Pluss har lansert en ny medlemsfordel rettet mot medlemmer av Lektorlaget som er under 35 år og i jobb.

Dette er et lavterskeltilbud for unge yrkesaktive som opplever utfordringer som påvirker jobb og fritid. Det er kartlegging av situasjonen og en individuell plan for å mestre hverdagen.

Tilbudet består av inntil tre gratis veiledningssamtaler med erfarne fagfolk. Dette er et samarbeid mellom Akademikerne Pluss, Storebrand og Rehabiliteringssenteret AiR.

Les mer på Lektorlagets nettside LEKTORBLADET 5 2025

39

Annonse-Lektorbladet-5-2025.pdf

1

06.10.2025

15:24

SPLEISELAGET Undervisning som engasjerer!

Hvordan henger skatt, arbeidsliv og velferd sammen?

Hvilke konsekvenser har svart arbeid?

Hva har staten investert i en 19-åring?

Med Spleiselaget får elevene svar – og innsikt som forbereder på voksenlivet.

Lærerik og interaktiv undervisning Dekker flere læreplanmål i vgs Gratis skolebesøk med veiledere

Bestill gratis besøk på spleiselaget.no Skann meg