Lektorbladet 1 2025

Lektorbladet Nr. 1 2025 | 24. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

NEDLEGGELSER OG KUTT I ØSTFOLDSKOLENE Det kuttes hardt i det videregående skoletilbudet.

Den gruppen som rammes først og hardest er idrettsfaglærerne.

Mye å søke på

Ut på tur, aldri sur

Lektorstipendet, Nobelinstituttets lærerkurs, og en helt ny pris for årets tillitsvalgt.

Skoleturavtalen finnes, og den må brukes.

Ansvaret skal kompenseres.

SIDE 22, 35 OG 40

SIDE 36

LEDER

Skolekuttstjenesten

D

Da er det problematisk at fylkeskomet er nok ikke lett å være fylkeskommune om dagen. Når økono- munen har liten reell makt. Når økonomien mien er som den er, ser det ut til at svikter, virker det som om fylkespolitikerne fylkespolitikerne bare biter tenna sammen, i beskjeden grad når gjennom for nødvenkutter i skoletilbud og stålsetter seg mot dige økonomiske overføringer fra nasjonalt opprør i lokalmiljøet, fortvilte elever og nivå. Det blir en grov ansvarspulverisering frustrerte ansatte som blir stående i en når nasjonale politikere holder festtaler om utrygg og uavklart arbeidssituasjon. Både viktigheten av gode skoler, bedre rekrutteInnlandet og Østfold står midt i tøffe om- ring av lærere og økt gjennomføring. Målstillinger i fylkenes skolestruktur. Andre setninger som parallelt torpederes av dårlig fylkeskommuneøkonomi. fylker vil nok kjenne på Mens det nasjonalt noe av det samme i årene «Mens det nasjonalt snakkes om å øke rekruttefremover. snakkes om å øke ring av lærere og lektorer, For det er økonomien rekruttering av står man i fare for å bli sagt som rår.

Det må være forstemlærere og lektorer, opp i Østfold. Mens man vil på en mer praktisk mende for ansatte som står man i fare for satse skole og mer fysisk aktivitet rammes av kuttene i østå bli sagt opp i hos barn og unge, legger man foldskolene å tenke på alle ned idrettslinjer, kreative millionene som gikk med Østfold» klasser og yrkesfag i Østi det store Viken-sluket.

Mellom 700 og 800 millioner kroner kos- fold.

Nedprioritering av skole er svært dårlig tet det å slå sammen og deretter løse opp de tre fylkene. Og Østfold er ikke det fylket samfunnsøkonomi – både for Østfold og for som kom økonomisk best ut av denne pro- Norge.

Når det ikke ser ut til å være noen frelse sessen. For å si det forsiktig.

Det er også litt forstemmende å se hvor i sikte av økonomiske overføringer til sultelett det ble tatt på pengebruken. En av po- forede fylkeskommuner, tar man seg i savlitikerne i det forgangne storfylket fortalte ne denne lappen fra skolen: gledesstrålende at Viken slapp å betale for skilsmisseoppgjøret. Dét ble betalt av staMitt barn skal være fritatt fra ten. Altså fra den samme store pengesek- skolekuttstjenesten. ken som skal holde driften i gang i norsk offentlig sektor. Den samme pengesekken som avgjør overføringene til fylkeskommunene.

Dette forvaltningsnivået midt mellom det nasjonale og det lokale har grovt sagt tre store oppgaver i porteføljen sin: videregående skoler, kollektivtransporten og fylkesveiene. Å drifte videregående skoler er altså en av hovedoppgavene; å forvalte Inger Johanne Rein selve portåpneren til unge menneskers viR E DA KTØ R dere utdanning og yrkesliv.

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidefoto: Thomas Eckhoff Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 31. januar 2025.

Neste utgivelse: 2/2025 utkommer 31. mars.

Materiellfrist er 21. mars.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

norsklektorlag

@norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 1 2025

www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

ESSENSEN 2 4

Nr. 1 2025

Leder Ja og nei til individregister

NEDSKJÆRINGER I ØSTFOLDSKOLENE

6 8 12 14 16

Spent stemning i Østfold Kirkeparken vgs.

Borg vgs.

Greåker vgs.

Tidslinje og regler

18 De digitale barnas avhengighet av andre Jan Jørgen Skartveit 20 Karakterinflasjon og motivasjonsdempende praksis?

Karoline Torkildsen

Four more years

22 Nobelinstituttets lærerkurs 23 Et nødskrik for matematikken i samfunnsfag Leif Johannes Omland 24 Å skyte filterbobler med kanoner

Greåker og Borg videregående skoler i Sarpsborg kommene skal legges ned – men tidligst i 2029.

SIDE 6–17

Liv Cathrine Krogh

Overtallighetssamtale

Interesseavveiing

Ny skolestruktur Skolestart

Forhåndsvarsel Lage bemanningsplan

9

Husk at CV-en din er oppdatert!

16

13

10

Drøftingsmøte

14

Søknadsfrist vgs

Behov for å omorganisere/ nedbemanne

11

4

3

Kuttplanene blir kjent

15

12 Sikkerhetsventilen Oppsigelse – fortrinnsrett i ett år

6 Omplassering/ tilbud

5 7

2

Behandling i AMU

1 Informere og drøfte

8 Utarbeide kriterier og utvalgskretsen

Drøfte alternativer Er det aktuelt med AFP, etterlønn, utdanningsstøtte

Dokumentasjonskrav! Det må være saklig begrunnet

Drøftingsmøte

Styringsrett Arbeidstakere kan flyttes til annet arbeid

Overtallighet og oppsigelser Det er regler og tidslinjer som gjelder for alle ansatte som berøres av konsekvensene av at skoletilbudet endres.

SIDE 16

26 Skolens motstandskraft 28 Slett studielånet 30 Skal skulen fyllast med retteautomatar? Olav Sandanger INFORMASJON FRA LEKTORLAGET

32 Leder har ordet 33 Stadig flere medlemmer 34 Ingen løsning på sykelønnsordningen 35 Årets tillitsvalgt 36 39 40 42 43

Juridisk talt: Ut på tur, aldri sur cand.smile.

Lektorstipendet 2025 Lektorquiz Oppslagstavla

MENINGER

«De fleste elevene som lærere treffer på skolen, har ytterst få felles referanser ut over varemerker og megastjerner.»

LIV CATHRINE KROGH, SIDE 24

Lektorveksten Lektorlaget hadde en medlemsvekst på 5,6 prosent i 2024. Det er studentene som står for mye av økningen.

SIDE 33

LEKTORBLADET 1 2025

3

INDIVIDREGISTER

Ja og nei til individregister Forslaget om individregister for barn og unge er omstridt. Lektorlaget, Skolelederne, Barneombudet og forskermiljøene sier ja.

Utdanningsforbundet og Datatilsynet sier nei.

K

unnskapsdepartementet vil opprette nasjonale registre med personopplysninger om barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring. Bakgrunnen er et behov for bedre kunnskap om hvordan barn har det i barnehager og skoler. Ifølge departementet skal dette gjøre det mulig å følge opp barnas utvikling over tid og se effekten av ulike tiltak, slik at man får en mer kunnskapsbasert og treffsikker skolepolitikk. De nasjonale registrene vil gi grunnlag for bedre statistikk og ny forskningsbasert kunnskap.

JA FRA HALVPARTEN

Forslaget ble sendt på høring, og halvparten av dem som svarte er positive til et nasjonalt register.

Lektorlaget er blant dem som støtter forslaget om individregistre over barn i grunnskoleopplæringen, og har også støttet tidligere forslag om individdata i grunnopplæringen, knyttet til eksempelvis ekspertgruppa for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, Stoltenberg-utvalget, og nå sist også ekspertgruppen om betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet.

– Lektorlaget har lenge vært bekymret for løsninger som er opprettet lokalt, både på grunn av personvernhensyn og merarbeid for lærere. Vi tror denne løsningen vil gi mindre merarbeid, og sikre elevers personvern bedre, sier Helle Christin Nyhuus.

Lektorlaget savner derimot en drøfting fra departementets side om hvordan datainnsamlingen henger sammen for grunnskolen og videregående opplæring. Det kunne være hensiktsmessig å se på sammenhengene mellom fravær på ungdomstrinnet og i videregående, og på sammenhenger

4 LEKTORBLADET 1 2025

Vi tror denne løsningen vil gi mindre merarbeid, og sikre elevers personvern bedre.

HELLE CHRISTIN NYHUUS

mellom individuelt tilrettelagt opplæring på ungdomstrinnet og i videregående. I tillegg ville det være svært verdifullt å vite hvordan det går med elevene videre i høyere utdanning.

Barneombudet – positive ✔ Dagens løsninger gir mangelfulle data om viktige temaer i opplæringssektoren.

Konsekvensen av det kan være et for dårlig kunnskapsgrunnlag for å forbedre kvaliteten i norske barnehager og grunnskoler.

Barn har et særskilt vern knyttet til sine personopplysninger. Det er fordi de i mindre grad kan være bevisste på aktuelle risikoer og konsekvenser i behandlingen av sitt personvern. Personvernkonsekvensene for barn må derfor vurderes nøye før det etableres et individregister.

Senter for forskning på likhet i utdanning (CREATE) – positive ✔

at utdanningssysIndividregistre gir en unik mulighet til å sikre nnet, som ikke er samfu i re sårba mest temet evner å ta vare på de kelser. Utvalgsundersø lgs)un (utva slike i rte sente repre godt nok lag for evaluering av dersøkelser gir også betydelig dårligere grunn det er mindre inngripenor hvorf t uklar også er Det ak. er/tilt reform da utvalgsundersøkelser de for personvern med et individregister, asjon, og krever mye inform av nting innhe ert detalj mer medfører r. skole og arbeid fra foreldre, barnehager

Datatilsynet – negative ✘ Vi mener forslaget ikke anses som et forholdsmessig inngrep i personvernet til det enkelte barnet og dets familie, sett opp mot formålet om å forbedre barnehage- og skoletilbudet … Datatilsynet understreker at inngrepet i personvernet kunne ha blitt betraktelig redusert med en reservasjonsrett.

Folkehelseinstituttet – positive ✔ Slike registre vil i vesentlig grad understøtte FHIs samfunnsoppdrag om å produsere kunnskap for godt folkehelsearbeid, gode helsetjenester og beredskap for å beskytte liv og helse.

AKTUELT NASJONALE PRØVER

FUG – verken eller Det er først og fremst usikkerhet rundt nytten som har utfordret FUG. Vi savner en beskrivelse av eventuelle eksempler på hvordan individregisterdata i våre naboland har bidratt til statistikk, analyser og forskning som har gitt avgjørende eller viktig kunnskap til skolesektoren.

Forskningsgruppen for spesialpedagogikk, UiA – positive ✔

Mental helse ungdom – positive ✔

Forskningsgruppen for spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder støtter forslaget om opprettelse av nye registre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring.

Dette ser vi som et viktig skritt mot å bedre forstå og tilpasse opplæring for barn med spesielle behov.

Individregistre kan være et verdifullt verktøy for å fremme barns trivsel og utvikling, men det er avgjørende at rettigheter som medvirkning og personvern ivaretas i alle ledd.

Lærerprofesjonens

e✘ etiske råd – negativ

ritet ing av barns integ ter vil gå på bekostn profesjorer Læ e.

Et slikt individregis sid til ern til barns personv den og sette hensynet argumenter for at heller ingen gode r se råd e er og ist reg kt nens etisk sli et av m kan trekkes ut e typen kunnskap so registre, er en typ koblinger med andre en mm sa barnehage. og ole eventuelle sk d go en ngs for å utvikle er kunnskap som tre llom barn og lærer og godt samspill me er jon as rel g, ikke storin Gode læ og el vs tri , barns utvikling n og barnehagen en nøkkelfaktor for over data som skole tre gis Re re. ist eg re datar terer allerede. har behov for, eksis

Skolelederforbundet – positive ✔ Vi anerkjenner at et individregister er et nødvendig verktøy for å skaffe pålitelig statistikk og etablere et solid grunnlag for videre forskning

Frischsenteret – positive ✔ Vår vurdering er at de personvernmessige konsekvensene knyttet til slike registre er klart mindre negative enn gevinstene ved økt kunnskap om den barnehage- og skolehverdagen som møter landets barnehagebarn og skoleelever.

Steinerskoleforbundet – negative ✘ Steinerskoleforbundet still er seg imidlertid kritisk til en utvidelse av rapporterings byrden i dagens skole og vil legge vår stemme bak de potensielle slagsidene ved ordningen beskrevet i høringsnotatet.

Utdanningsforbundet – negative ✘ Dypest sett mener Utdanningsforbundet at opprettelsen av individregistre over barn i barnehage og grunnopplæring handler om hva slags samfunn vi ønsker å skape, og hvilken plass vi ønsker å gi personvernet også for fremtidens borgere.

Derfor går vi sterkt imot etableringen av de foreslåtte individregistrene. Opprettelsen av slike registre er betenkelige, både når det gjelder personvernet og når det gjelder virkningen registrene vil få for utviklingen av barnehage- og skolesektoren.

Gutter stadig bedre i engelsk De nasjonale prøvene i engelsk viser en gradvis økning i kompetanse til fordel for guttene siden 2014.

■ Dette fremkommer i en pressemelding fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskere har analysert resultater fra nasjonale prøver i lesing og engelsk, samt muntlige og skriftlige eksamensresultater fra 2007 til 2018 blant 1,1 millioner elever i Norge på barne- og ungdomstrinnet.

BEDRING I ENGELSK De nasjonale prøvene i engelsk viser en gradvis økning til fordel for guttene siden 2014, mens jentene presterte konsekvent bedre enn guttene i engelsk på 10. trinn. Når det gjelder norsk, presterte jentene betydelig bedre enn guttene på nasjonale prøver og i 10. trinn. Men guttene har også forbedret seg i engelsk på 10. trinn dersom man ser på utviklingen i engelsk relativt til norsk.

– Dette tyder på at guttene ikke forbedret språkferdighetene sine generelt, men spesifikt i engelskfaget, sier professor Astrid Marie Jorde Sandsør.

ER SKJERM FORKLARINGEN? Tall fra Ungdata og Barn og medier-undersøkelsen viser at guttene spiller mer dataspill enn jentene, og de i større grad bruker engelsk når de spiller, er på YouTube eller ser på filmer og serier.

Men på 10. trinn gjør gutter det dårligere enn jenter.

– Eksamen på 10. trinn måler noe annet enn det nasjonale prøver gjør. Det er likevel bekymringsverdig at forskjellene er såpass store. Enten tar jentene igjen guttene i løpet av ungdomsskolen, eller så tyder det på at kompetansen guttene sitter på, særlig i engelsk skriftlig, ikke fanges godt nok opp i eksamensvurderinger, sier Sandsør.

Forskerne anbefaler å se nærmere på vurdering i engelskfaget, og at vi trenger mer kunnskap om kjønnsforskjeller i engelskfaget generelt.

FORSKNING

Blir de studieforberedt?

■ Blir dagens elever i tilstrekkelig grad studieforberedt, og hva innebærer det å være studieforberedt i dag? Er fagsammensetningen optimal, med tanke på blant annet matematikk, norsk og engelsk? Har elevene for mange eller for få valgmuligheter? Hva motiverer elevene og hvordan sikrer vi at elevene får den kunnskapen de trenger for å møte og mestre høyere utdanning og et arbeidsliv i stadig endring?

Forskere ved NIFU har fått i oppdrag å se på dette fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektet KLAR2030 skal bidra med et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan ligge til grunn for mulige endringer i videregående opplæring, særlig på studieforberedende utdanningsprogram.

Forskerne skal analysere eksisterende forskning, men også juridiske og politiske dokumenter i Norge og Norden, samt registerdata. Skoleeiere vil motta spørreundersøkelser, mens elever, lærere, studenter og undervisere i høyere utdanning vil bli intervjuet.

Første rapport kommer i slutten av 2025.

LEKTORBLADET 1 2025

5

KUTT I SKOLEN

SPENT STEMNING I ØSTFOLD Det har vært en krevende tid for ansatte i de videregående skolene i Østfold. Med omfattende kutt i skoletilbudet, er det mange som frykter nedbemanning.

N

edbemanninger og omorganiseringer er ikke uvanlig i videregående opplæring. Skoler slås sammen, elevtallene og undervisningstilbudet endrer seg, og det er stadig økonomiske innstramninger. Kuttene i klasser og tilbud i de videregående skolene i Østfold er likevel av et slikt omfang at alle ansatte vil merke det. Ingen av skolene er uberørt av kuttene som skal iverksettes allerede til høsten.

– Det er fortsatt mye som er usikkert, men vi vet at det blir rundt 40 færre klasser til neste skoleår. Tilbud kuttes, eller flyttes, og vi vet at det skal fylles opp i alle klasser for å spare penger, sier Trine Lise Gressløs, hovedtillitsvalgt for Lektorlaget i Østfold fylkeskommune.

FRYKTER OPPSIGELSER

Ifølge Østfold fylkeskommune innebærer kuttene en nedbemanning på rundt hundre årsverk over de nærmeste årene. Dette tallet omfatter også naturlige avganger knyttet til pensjonsalder. Frykten hos mange som jobber i videregående skoler i Østfold er at prosessen fører til overtallighet og i verste fall oppsigelser.

– I slutten av januar leverte alle skolene en slags bemanningsplan med informasjon om bemanningsbehovet fra august av, men det endelige behovet blir dessver-

6 LEKTORBLADET 1 2025

re ikke klart før i slutten av mars, etter at elevene har søkt, forteller Gressløs.

– Det neste vi skal i gang med er overordnet omstillingsrutine, men det er nok først i februar vi kommer skikkelig i gang.

Gressløs blir sentral for lektorene i prosessen som kommer. Hun vil være lektorenes stemme inn i drøftingene hvor man blant annet avgjør utvalgskrets og utvelgelseskriterier – altså hva skal avgjøre hvem skolen beholder og hvilke som blir overtallige. Og her kan det bli en

dragkamp mellom skolens behov og de ulike fagforeningens prioriteringer.

PÅ TVERS AV NASJONAL POLITIKK

Gressløs frykter at færre årsverk i skolen vil gi dårligere oppfølging av elevene.

– Når vi vet at Østfold er dårligst i klassen på å hindre utenforskap, er det grunn til å være bekymret for utviklingen på lang sikt. Det er ikke færre lærere i skolen vi trenger. Vi trenger flere, slår hun fast.

Norske fylkeskommuner må kutte enor-

Ned 100 årsverk over flere år De aller fleste ansatte i østfoldskolene kommer til å beholde jobbene sine.

TRINE LISE GRESSLØS, HOVEDTILLITSVALGT FOR LEKTORLAGET I ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

Dette er saken Østfold fylkeskommune må kutte 344 millioner kroner de neste fire årene, 167 millioner av dette skal tas fra utdanningssektoren.

I oktober ble det kjent at fylkeskommunen ville legge ned to videregående skoler og gjøre omfattende kutt i tilbudet.

Forslaget førte til store protester.

Fylkespolitikerne vedtok i desember å legge ned Borg og Greåker videregående skoler. I dag går det over 1900 elever på de to skolene som skal stenges tidligst 2029.

I løpet av våren blir det avgjort om Fredrikstad skal ha to videregående skoler, eller én stor skole. Dette vil først stå ferdigbygget i 2029 eller 2030 Det ble også vedtatt en omfattende endring av skolestrukturen med nedleggelse av linjer, større klasser og flytting av tilbud.

me beløp i årene som kommer. For mange handler det om synkende elevtall, men det er økonomien som er hovedsaken. Og da står populære, men kostbare linjer som musikk, idrett og mediefag i fare. Lektorlagslederen er overrasket over at nasjonale skolepolitikere sitter stille, og ser på en utvikling som går i stikk motsatt retning av de nasjonale målsetninger for skolen.

– Jeg forstår at det må tas upopulære grep når økonomien er så dårlig, men det er svært kortsiktig gevinst å legge ned de

Østfold fylkeskommune kan foreløpig ikke gi så mange svar om hva som vil skje framover.

– Hva er tidsplanen fremover, og når tas det avgjørelser knyttet til utvelgelseskriterier og utvalgskrets?

– Vi ber om forståelse for at vi nå er i en fase der vi drøfter flere av disse spørsmålene med tillitsvalgte, og at vi derfor ikke kan svare konkret på spørsmålene dine før disse drøftingene er ferdigstilt, trolig i uke 7. Dette skriver direktør for finans og organisasjon Ann Cathrin Guldberg i Østfold fylkeskommune i en e-post til Lektorbladet.

ANSLÅR 100 FÆRRE – Hva mange ansatte kan bli overtallige?

– I arbeidet med ny tilbudsstruktur anslås det en reduksjon på rundt 100 årsverk. For Østfold fylkeskommune er det en selvfølge at prosesser knyttet til dette er forutsigbare, inkluderende, ryddige og med god medvirkning fra tillitsvalgte og ansatte. Siden arbeidet med implementering av ny skolestruktur vil gå over flere år, vil tiden kunne gi oss mulighet til å løse deler av overtalligheten gjennom kompetanseheving eller at ansatte går av med pensjon eller bytter jobb.

– Kan søkertallene gjør noe med kuttene som er besluttet?

– Elever som søker skoleplass i Østfold fylkeskommune har rett til å komme inn på ett av tre prioriterte ønsker, og målet vårt er at flest mulig skal komme inn på førsteønsket sitt.

Derfor gjøres det hvert år justeringer i skoletilbudet ut fra søkemønsteret til elevene. Flere av endringene som er gjort i arbeidet med ny skolestruktur skal også bidra til at flere elever kommer inn på førsteønsket sitt.

tilbudene og klassene som passer aller best for elever som er skolelei. Det er ikke oppskriften på å få flere elever til å fullføre videregående skole, sier Helle Christin Nyhuus.

DE ALLER FLESTE BLIR

Nyhuus er også bekymret for belastningen på alle ansatte.

– Det er enormt viktig at fylkeskommunen er raskt på banen, og ivaretar sine ansatte med nok informasjon, og tydelig

beskjed om hva de kan forvente fremover, sier hun.

Nyhuus krever at regjeringen stiller med nødvendige ressurser til videreutdanning for å hjelpe ansatte i en overgangsfase.

Trine Lise Gressløs ønsker å understreke at de aller fleste ansatte i østfoldskolen kommer til å beholde jobbene sine.

Hun håper at man skal klare å finne gode løsninger for alle som for en endring i arbeidsforholdet sitt, og at situasjonen roer seg ut over våren.

LEKTORBLADET 1 2025

7

Lektorer på idrettsfag.

Fra venstre: Leif-Tore Aasen, Linda Kleppe og Stian Jensen.

Foto: Thomas Eckhoff

8 LEKTORBLADET 1 2025

KUTT I SKOLEN

ØSTFOLDS IDRETTSFAGLÆRERE GÅR USIKRE TIDER I MØTE Alle ansatte i østfoldskolene er berørt av nedskjæringene, men idrettsfaglærerne er spesielt utsatt siden flere idrettsklasser kuttes til høsten. Ved Kirkeparken videregående skole halveres tilbudet. Nå frykter de ansatte overtallighet og nedbemanning.

FOTO: THOMAS ECKHOFF

LEKTORBLADET 1 2025

9

Kirkeparken videregående skole Få kan vise til høyere gjennomføringsgrad enn elevene ved idrettslinja i Moss.

Likevel skal en av to klasser kuttes til neste skoleår.

O

ver hele Østfold reduseres det i idrettsfagklasser, og de erstattes med billigere elevplasser på studiespesialiserende. Ikke bare kutter de i et svært populært elevtilbud, men det skaper også enorm usikkerhet blant de som underviser på idrettsfag.

FRYKTER MANGE OVERTALLIGE

– Vi er mange idrettsfaglærere over hele fylket som i verste fall risikerer å miste jobben. Som yrkesgruppe er vi veldig sårbare, siden flere bare har idrett som undervisningsfag, sier Leif-Tore Aasen, tillitsvalgt for Lektorlaget.

De tre idrettsfaglæreren frykter en overtallighetssituasjon der mange med lik kompetanse vil konkurrere om de samme jobbene i Østfold. De vet ikke hvor mange stillinger som står i fare ved Kirkeparken vgs., men antar at noen av de tolv kollegaene på idrett blir overtallige, og at det går mot nedbemanning.

– Jeg tror flere idrettsfaglærere i fylket er redd for hva fremtiden deres bringer, sier avdelingsleder Linda Kleppe.

Foreløpig er det helt uavklart hvor mange stillinger, og hvem, som er i faresonen. I utgangspunktet kan man bli satt til andre oppgaver ved skolen, men når man ikke har et andre undervisningsfag er det vanskelig. Ingen blir overtallig før man er gitt mulighet til økt kompetanse, men prosessen har gått så fort at det har vært vanskelig å planlegge for videreutdanning.

KONSEKVENSENE

– Vi har over år bygget opp et sterkt kompetansemiljø ved skolen, og nå er vi redd for at dette ødelegges hvis vi mister flere til andre oppgaver eller andre skoler, sier Kleppe.

De peker på at dette kan få ringvirkninger også utenfor skolen:

10 LEKTORBLADET 1 2025

– Mange idrettsfaglærere er aktive også i nærmiljøet og i lokale idrettslag. Dersom de må flytte på seg, får det konsekvenser også for mer enn skolen.

Som tillitsvalgt håper Aasen skoleeier ikke er for rask og kortsiktig i prosessen som kommer. Søkertall og studietilbud endrer seg, og etterspørselen fra eleven bør gjenspeile tilbudet. I stedet for å slippe fra seg mange kompetente idrettsfaglærere på en gang, kan det lønne seg å ha litt is i magen. Kanskje overtalligheten løser seg naturlig med pensjon eller jobbskifte.

– Mange har trodd at det gikk bare på ansiennitet, men dette er jo ikke avklart, så nå er det like stor usikkerhet blant både de som har jobbet her i flere år og de som nettopp har begynt, forteller de.

BEST PÅ FULLFØRING

Skolen som ligger midt i Moss sentrum mister altså den ene av to svært populære idrettsklasser neste skoleår.

Dyre og rimelige linjer Et utdanningsprogram koster i gjennomsnitt 107 400 kroner per elev når man holder kostnader til landslinjer, spesialundervisning og PPT utenfor.

Det er store variasjoner mellom utdanningsprogrammene, og en elev på yrkesfag koster i gjennomsnitt 26 100 kroner mer per år enn en elev på studieforberedende. Det skyldes i hovedsak mindre klasser og dyrere studiemateriell. Det dyreste utdanningsprogrammet, naturbruk, koster omtrent 166 300 kroner per elev. Studiespesialisering har tradisjonelt sett vært rimeligst, og koster 72 500 kroner per elev.

(Utdanningsspeilet 2022)

KUTT I SKOLEN

Jeg tror flere idrettsfaglærere i fylket er redd for hva fremtiden deres bringer.

AVDELINGSLEDER LINDA KLEPPE

– Ikke bare er det høye søkertall og lange ventelister, men vi har kanskje de aller beste tallene på fullføring, forteller Stian Jensen. Fra 2018 til 2024 har gjennomsnittet på fullføring ligget på hele 94 prosent.

Lektorene har liten forståelse for at den ene klassen må kuttes på grunn av synkende elevtall, og de mener heller ikke økonomi kan forsvare beslutningen.

– Besparelsen oppnås bare om alle de 30 elevene som ville ha gått på idrettslinjen velger studiespesialiserende i stedet. Velger de derimot en dyrere yrkesfaglinje, er det liten eller ingen innsparing. Enda verre blir det om dette fører til at færre elever fullfører. Dersom bare et par elever ekstra ikke fullfører videregående fordi de ikke er motivert til å gå på en annen linje, koster dette samfunnet mer enn det de sparer ved å kutte i idrettsfaglinjene, sier Jensen.

KAN BLI JENTEKLASSE

Som hos de andre videregående skolene i fylket stor spenning til neste års søkertall. Tidligere har ungdomsskoleelever jobbet hardt for å få gode nok karakterer til å komme inn på idrettsfag, men med bare én klasse blir det mye vanskeligere å komme inn. Stian Jensen har sett på tidligere søkertall, og forteller at når tilbudet kuttes til én klasse, risikerer man å få nesten en ren jenteklasse.

– Basert på karakterene til søkerne de siste årene, ligger det an til at bare en håndfull gutter kommer inn når det går fra 60 til 30 elevplasser, sier Jensen. Han er en av flere som har protestert mot at Østfold fylkeskommune vil halvere studieplasser på idrettsfag som er et av de tre mest populære studietilbudene i fylket.

– Det er ganske mange guttene som ønsker og trenger en aktiv og variert skolehverdag, og som ikke er motivert til å gå på ordinært studiespesialiserende løp, sier han.

De tillitsvalgte er på saken Lektorlagets tillitsvalgte på Østfolds videregående skoler var samlet 13. januar. Hovedtillitsvalgt, Trine Lise Gressløs, orienterte om prosessen så langt, og ba om innspill hun kan ta med seg inn i drøftingsmøter på fylkesnivå.

D

et ble en lang diskusjon om utvalgskrets. De tillitsvalgte mente det var momenter som talte for og mot, men konkluderte med at det var vanskelig å gå for noe annet enn hele fylket som utvalgskrets.

Lektorlagets advokat, Marianne Lindmark Pedersen, hadde en gjennomgang av regler og hva de tillitsvalgte må passe på i prosessene som ligger foran dem med overtallighet og eventuell nedbemanning på egne skoler.

– Dere tillitsvalgt må være vaktbikkjer, sa hun. Hun sa at dersom Lektorlaget er uenig med ledelsen eller andre foreninger i drøftingsmøter, er det viktig å få dette skriftlig i en drøftingsprotokoll. Dette kan være viktig dersom noen ansatte ender med en oppsigelse.

Lindmark Pedersen advarte også mot å gå med å på ikke målbare kriterier som personlig egnethet og omstillingsdyktighet.

– De vanligste kriteriene for utvelgelse er kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold, opplyste hun.

For Lektorlaget vil det bli viktig å bringe inn at kompetanse med master eller hovedfag må telle, og bestride at skolens behov er bedre dekket av ansatte med flere undervisningsfag, at rektor prioriterer bredde og realkompetanse heller enn faglig kompetanse.

LEKTORBLADET 1 2025

11

KUTT I SKOLEN Flere av lektorene hadde klubbmøte, men stilte opp i en av de mange store, velutstyrte verkstedhallene ved Borg videregående skole. Fra venstre: Tillitsvalgt Marcus Røsnes, Ingrid Gondrosen, Merete Elisabeth Andersen, Marius Letting Larssen, Cato Letting og Tora Hatlestad.

– Det er betenkelig at politikerne ikke kan ha vurdert de sosioøkonomiske konsekvensene av å legge ned en skole som Borg.

Hva er økonomien i dette om man ser 15-20 år frem i tid?

B

org er den eneste rene yrkesfagskolen i Østfold.

– Vi er jækla gode på å få de elevene som ikke har motivasjon til å gå på skole til å bli gode fagarbeidere, sier Cato Letting. Han sier ansatte på Borg er vant til å jobbe med krevende elev-

grupper.

– Vi klarer å hjelpe dem til å fullføre og gå ut av videregående med et fagbrev i hånda, sier han.

elev og den situasjonen de står i. Når de skal øke elevantallet i hver klasse, blir det mindre tid til hver enkelt elev.

Lektorene er svært kritisk til at det skal kuttes en hel klasse med Tip (Teknologi- og industrifag) ved skolen.

– Det er dramatisk. Elever som ikke får dette tilbudet, står i stor fare for å ikke klare å gjennomføre annen videregående opplæring. Det er viktig at vi har et godt tilrettelagt skoletilbud for de elevene som har lavest motivasjon for skole, sier de.

RASERER TILBUDET

DÅRLIG PROSESS

Kollegiet på Borg er svært bevisste på betydningen de har for å hjelpe store elevgrupper som kommer med lite skolemotivasjon og svake faglige ferdigheter fra ungdomsskolen.

– Hvis de legger ned Borg videregående skole raserer de et tilbud til en stor gruppe av elever som sliter med små og store utfordringer. Den kompetansen de får på Borg er noe av det viktigste samfunnet trenger, gode fagarbeidere, sier Tora Hatlestad.

Kollegaene forteller at de har mange lavterskeltilbud for elevene, og gir dem et springbrett til å bli yrkesutøvere og få meningsfulle liv.

– I mindre klasser har lærerne kapasitet til å møte hver enkelt

Flere av lektorene opplever prosessen fram mot vedtaket om nedleggelse som en skinnprosess. Ingen visste noe om at skolen var i fare før forslaget ble kjent 28. oktober. Det var korte høringsfrister og et politisk hardkjør.

– Vi rakk knapt å lese sakspapirene før skolen var vedtatt lagt ned, sier de.

Borg videregående skole har en lang yrkesfaglig tradisjon i ryggen, en skole med tett samarbeid med næringslivet samt høy kompetanse innenfor yrkesfagene. Når tilbudet ved denne skolen og alle de andre skolene i fylkes reduseres, frykter de en økning i private videregående skoler i fylket.

12 LEKTORBLADET 1 2025

Borg videregående skole Borg videregående skole ligger i Sarpsborg kommune. Det er en ren yrkesfaglig skole.

Skolen ble startet opp i 1936, som Sarpsborg yrkesskole. I 1976 ble navnet forandret til Borg videregående skole.

Skolen tilbyr utdanningsprogrammene helse- og sosialfag, elektrofag, teknologi og industrifag og tekniske byggfag. I tillegg kan man ta allmenn påbygging på skolen.

Endringer høsten 2025 Vg2 Datateknologi og elektronikk

Tilbudet avvikles (én klasse)

Vg2 Elenergi og ekom

Økning med én klasse

Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Reduksjon med én klasse, øker fra 15

til 20 pr. klasse Vg2 Helsearbeiderfag

Økning fra 15 til 20 elever, tre klasser

Vg2 Helseservicefag

Økning fra 15 til 20 elever, en klasse

Vg2 Hudpleie Tilbudet avvikles Vg3 Apotekteknikk

Økning fra 15 til 20 elever, en klasse

Vg3 Hudpleier

Økning fra 15 til 20 elever, en klasse

Vg1 Teknologi- og industrifag

Reduksjon fra 4 til 3 klasser

Vg2 Bilskade, lakk og karosseri

Gjennomføres som i dag (1 klasse – 15 elevplasser) ved 10 primærsøkere eller flere.

Ved færre søkere organiseres tilbudet som «Tilpasset særløp 1+3» i bedrift.

Vg3 Påbygg – ordinært

Tilbudet avvikles

Noen elever trenger at opplæringen er sterkt individorientert og at det er rom for ekstra oppfølging. Store skoler og store elevmiljøer i sentrumsskoler er sannsynligvis ikke det beste for disse elevgruppene.

skolelokaliteter er klare i Fredrikstad eller Sarpsborg noen år frem i tid.

KORTSIKTIG LØSNING

Mange av dem er oppgitt over skolepolitikere som snakker varmt om fullføringsgrad og viktigheten av å utdanne fagarbeidere, AVVENTENDE mens de samtidig kutter i nettopp de skoletilbudene som Reaksjonen på at skolen skal legges ned er tohar betydning for å nå dette målet. Tillitsvalgt for Lekdelt hos lærere og lektorer: Noen er fortvilet over Vi rakk torlaget ved skolen, Marcus Røsnæs, mener politikerne situasjonen, andre er avventende. Felles er den knapt å lese kjenner til både problematikken og argumentene, men store usikkerheten rundt hva det betyr at alle de videregående skolene i Østfold får harde kutt i sakspapirene at New Public Management-tenkingen overstyrer, og at man ikke ser lengre frem i tid enn neste valg. tilbudet, og hva dette betyr for hvor trygt man før det var – Jeg syns det er betenkelig at politikerne ikke kan sitter i egen jobb. Er det master og dybde som vedtatt lagt ha vurdert de sosioøkonomiske konsekvensene av gir jobbsikkerhet, eller er det realkompetanse og å legge ned en skole som Borg. Hva er økonomien i bredde i fag som sikrer best? Ingenting er foreløned. dette om man ser 15–20 år frem i tid? spør Hatlestad pig avklart rundt disse spørsmålene.

Lektorene ved Borg trekker frem at Østfold fylke Enkelte i kollegiet er allerede på jakt etter ny jobb. Flere uttrykker en frykt for at man blir en B-skole dersom ligger i feil ende av nesten alle levekårsstatistikker. mange søker seg bort, og det ellers blir ansettelsesstopp ved – Da er det ganske utrolig at politikerne velger å fjerne en instiskolen. Attraktive arbeidstakere får seg lett nye jobber, og da tusjon som hver eneste dag jobber for å få denne utviklingen til kan man risikere at godt etablerte fagmiljøer forvitrer før nye å snu, avslutter de.

LEKTORBLADET 1 2025

13

HØY TRIVSEL OG DE LAVESTE MOBBETALLENE I FYLKET

– Uforståelig at de legger ned et så velfungerende tilbud Det kom overraskende på både elever og ansatte ved Greåker videregående skole at skolen var én av tre som sto i fare for å bli nedlagt.

V

i visste at fylket utredet konsekvensene av dårligere økonomi, og det gikk rykter om at noen skoler kunne bli nedlagt, forteller Martine Engø-Monsen, tillitsvalgt for Lektorlaget. Det ble likevel møtt med

14 LEKTORBLADET 1 2025

vantro da det ble klart i oktober at Greåker var en av skolen som ble foreslått nedlagt.

Flere mobiliserte frem til desember for å redde skolen, men det hjalp lite. 5. desember ble det besluttet at Greåker og Borg videregående skoler skulle legges ned – men altså tidligst i 2029.

FLYTTES TIL FREDRIKSTAD OG SARPSBORG

Greåker videregående skole skal være i full drift i minst fire år til, og deretter skal i utgangspunktet alle elever og ansatte og skolelinjer ved Greåker flyttes til nye skoler i Fredrikstad og

KUTT I SKOLEN Sarpsborg. Om det blir en eller to nye skoler i Fredrikstad, skal avgjøres i løpet av våren, det vil uansett ikke være ferdigbygget før tidligst 2029/2030.

Engø-Monsen har full forståelse for at det er nødvendig med nye skolebygg i Fredrikstad.

Hun er imidlertid usikker på om dette er et godt alternativ for de elevene som trives på en mindre og mer landlig skole som Greåker. Dersom det blir én stor skole i Fredrikstad, kan det bli over 3000 elever.

– Greåker videregående skole er kjent for høy trivsel, og er faktisk den skolen med lavest mobbetall, forteller hun, og legger til at for mange elever er det trygt å gå på en mindre skole hvor det er lettere å skape tilhørighet og trygghet.

FRYKTER KOMPETANSEFLUKT

Flere av kollegaene til Engø-Monsen vurderer å søke seg bort. Noen har allerede fått ny jobb.

– En ting er nedleggelsen av skolen vår, men vi er også forberedt på å bli berørt av at skoler i nærheten får overtallige ansatte og kanskje oppsigelser, sier hun.

Hun tror denne usikkerheten rundt arbeidsplassene kommer til å tære på hele lærerstanden over flere år med de tøffe innsparinger man får fremover i Østfold.

– Også jeg kjenner på usikkerhet selv om jeg har jobbet her i over tjue år, forteller hun Lektorlagets tillitsvalgte savner mer informasjon fra skoleeier. Ledelsen ved skolen er flink til å informere, problemet er at det fortsatt er lite

håndfast å informere om. Mye er fortsatt ikke avklart i prosessen.

SPENT PÅ SØKERTALLENE

På Greåker videregående skole er de spent på søkertallene for høsten.

– Alle har fått med seg at skolen skal legges ned, men mange tror dessverre at det skjer allerede til høsten, sier hun. Skolen er avhengig av gode søkertall for å kunne opprettholde alle klassene.

Engø-Monsen og kollegaene er forberedt på at det blir større klasser til høsten. Dette er et av innsparingstiltakene – færre og større klasser.

Hun frykter at konsekvensen er økt frafall fra videregående opplæring.

– Dette er ren matematikk: Når det blir flere elever per lærer, blir det mindre tid til oppfølging per elev, slår hun fast.

Dette er ren matematikk: Når det blir flere elever per lærer, blir det mindre tid til oppfølging per elev.

MARTINE ENGØMONSEN, TILLITSVALGT FOR LEKTORLAGET

SAVNER NASJONALE GREP

Flere frykter nå at det skal utvikle seg A- og B-skoler, og at Østfold gjennomgående får et dårligere skoletilbud enn videregående skole i andre fylker.

– Jeg syns det er rart at skolepolitikere nasjonalt ikke bryr seg, når det skjer en slik forringelse av skoletilbudet i Østfold, sier hun. De har ingen kredibilitet når de snakker om satsing på skole og at vi skal jobbe for økt gjennomføring. Vi trenger overføring av penger til fylkeskommunene for å kunne opprettholde et godt tilbud til elevene våre, avslutter hun.

Greåker videregående skole

Endringer høsten 2025

Bygget i 1978 og utvidet på 1990-tallet. Skolen har rundt 1100 elever og i underkant av 200 ansatte.

Studiespesialiserende, yrkesfag og voksenopplæring.

Skolen ligger i tettstedet Greåker i Sarpsborg kommune, helt på grensen til Fredrikstad kommune.

Vg2 Betong og mur

Gjennomføres som i dag (1 klasse - 15 elevplasser)*

Vg2 Overflateteknikk

Økes til 1 klasse – 15 elevplasser (i dag 0,5 klasse)*

Vg2 Treteknikk

Økes til 1 klasse – 15 elevplasser (i dag 0,5 klasse)*

Vg1 Helse- og oppvekstfag

Reduksjon fra 4 til 3 klasser (fra 80 til 60 elevplasser)

Vg1 HO/BUA med studiekomp

Én klasse som i dag, økning fra 20 til 30 elevplasser

Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Økning fra 15 til 20 elever i to klasser Vg2 Helsearbeiderfag

Økning fra 15 til 20 elever, en klasse

Vg2 Helseservicefag

Reduksjon fra 2 til 1 klasse og økning fra 15 til 20 elever pr klasse

Vg3 Helsesekretær

Økning fra 15 til 20 elever, en klasse

Vg3 Påbygg – BUA

Økning fra 20 til 30 elevplasser – ses i sammenheng med samlet søkning til påbygg

Vg3 Påbygg – realfag

Tilbudet avvikles

* ved 10 primærsøkere eller flere. Ved færre søkere organiseres tilbudet som «Tilpasset særløp 1+3» i bedrift.

LEKTORBLADET 1 2025

15

Sist inn først ut, eller?

Det er en utbredt misforståelse at ansiennitet alene er utslagsgivende ved overtallighet. Det er feil. Det er alltid kompetanse som er avgjørende, men det er flere utvelgelseskriterier.

N

år skoler og linjer legges ned, og man frykter for å bli overtallig er det regler å følge.

Kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold er de vanligste utvelgelseskriteriene.

I offentlig sektor er alltid kompetanse det mest sentrale kriteriet. Hvis noen ansatte står helt likt kompetansemessig, vil ansiennitet gjelde. Men her er det rom for store variasjoner, og skolens behov er gjerne førende for om man legger vekt på mastergrad eller bredde med flere undervisningsfag, og om det er noen fagkombinasjoner som er mer ønsket – for å nevne noe. Skal realkompetanse telle mer en master, hva mener skolen hvis de mener «nøkkelkompetanse» må beholdes. Det som er viktig for tillitsvalgte er å markere tydelig uenighet i protokollen.

Sosiale forhold er alltid et utvelgelseskriterie. Her kan man legge vekt på alder, sykdom, høy gjeld, vanskelige familieforhold. Her er det ingen fasit, og det blir ikke nødvendigvis utslagsgivende, men er lurt å ta med inn i en kartleggingssamtale. Hvis en oppsigelse vil medføre en større ulempe deg enn for arbeidsgiveren, må de foreta en vurdering av dette.

I noen tilfeller brukes «personlig egnethet» som et kriterium ved utvelgelse. Juristene i Lektorlaget er skeptisk til at skolene skal velge etter «personlig egnethet», dette er ikke en målbar størrelse som kan ettergås.

16 LEKTORBLADET 1 2025

AFP eller nesten pensjonist I omstillingstider med frykt for overtallighet og nedbemanning.

Bør skoleeiere bare ha litt is i magen, og så løser det seg ved naturlig avgang?

I en kartlegging av de ansatte er det nyttig å se om det er noen ansatte som nærmer seg tiden fro at de vil gå av med pensjon. Samtidig kan dette være litt følsomt. Det er ikke nødvendigvis slik at alle vil gi seg så fort de nærmer seg pensjonsalder, og ingen skal tvinges til å gå av før de ønsker.

I noen tilfeller vil høy alder faktisk være med på å sikre at ansatte ikke blir overtallige. Dersom det gir store utslag på pensjonsutbetalingene, skånes de som nærmer seg pensjon fra oppsigelse. Det tas også hensyn slik at man ikke setter retten til å gå av med AFP i fare.

TURNOVER PÅ 26 %

Hvert år går mange lærere og lektorer av med AFP eller vanlig alderspensjon.

I følge tall fra KS er turnover-en blant ansatte i videregående skole over 60 år på 26 prosent (2022-2023). Turnover viser antall ansatte som har sluttet fra et år til det neste. Med sluttet menes i denne sammenheng at man ikke lenger har et arbeidsforhold i kommunal sektor. For ansatte under 60 år lå turnover-en i videregående skoler på 7 prosent i skoleåret 2022–23.

Lage bemanningsplan

OKT

MARS

01

Husk at CV-en din er oppdatert!

28

Drøftingsmøte Søknadsfrist vgs

Behov for å omorganisere/ nedbemanne

4

3

Kuttplanene blir kjent

6 5 2

Behandling i AMU

1 Informere og drøfte Dokumentasjonskrav! Det må være saklig begrunnet

Utarbeide kriterier og utvalgskretsen

KUTT I SKOLEN Antall ansatte i stillingskode 7961–7966 (lærer, adjunkt, lektor) per 1. desember 2023 Under 60 år

60+ år

BORG VIDEREGÅENDE SKOLE

75

14

ST. OLAV VIDEREGÅENDE SKOLE

61

FREDERIK II VIDEREGÅENDE SKOLE

107

11

GLEMMEN VIDEREGÅENDE SKOLE

177

28

GREÅKER VIDEREGÅENDE SKOLE

116

15

ASKIM VIDEREGÅENDE SKOLE

103

25

MYSEN VIDEREGÅENDE SKOLE

105

14

KALNES VIDEREGÅENDE SKOLE

56

13

KIRKEPARKEN VIDEREGÅENDE SKOLE

108

10

MALAKOFF VIDEREGÅENDE SKOLE

91

15

HALDEN VIDEREGÅENDE SKOLE

115

25

Omplassering Finnes det ledig behov i en annen skole i fylkeskommunen, plikter arbeidsgiveren å tilby den overtallige denne stillingen dersom du er kvalifisert. Hvis den overtallige kan bli kvalifisert ved å ta etter- eller videreutdanning, mener Lektorlaget at man bør få tilbud om stillingen.

Den overtallige står fritt til å ta imot tilbudet om omplassering. Takker du nei, er det viktig å vite at arbeidsgiveren kan bruke dette i neste omgang som en del av begrunnelsen for å si deg opp. I hvilken grad arbeidsgiveren kan legge vekt på dette, er avhengig av hvilken grunn du kan vise til for å takke nei.

Hvis du omplasseres til en stilling som er lavere lønnet, kan du ha rett til å beholde din nåværende lønn som en personlig ordning.

PAI-tall fra KS

Overtallighetssamtale

Interesseavveiing Forhåndsvarsel

9 13

10

14 11

15

12 Sikkerhetsventilen Oppsigelse – fortrinnsrett i ett år Omplassering/ tilbud

7 8 Drøfte alternativer Er det aktuelt med AFP, etterlønn, utdanningsstøtte

Drøftingsmøte

Styringsrett Arbeidstakere kan flyttes til annet arbeid

«Finnes det ledig behov i en annen skole i fylkeskommunen, plikter arbeidsgiveren å tilby den overtallige denne stillingen dersom du er kvalifisert.»

LEKTORBLADET 1 2025

17

Jan Jørgen Skartveit LE KTOR

Mennesket trenger fellesskap med andre mennesker, for å bli menneske, og ikke minst for å bli «gangs menneskje».

De digitale barnas avhengighet av de andre

D

en katolske, jødiske filosofen Simone Weil mente det var i nære samtaler ansikt til ansikt med andre mennesker at «det hellige» kunne komme til uttrykk. I felleskapet mellom menneskene kunne en troende håpe og tro at kanskje Gud viste seg i «den andres ansikt». Humanistisk tenkning lar det eventuelle hellige være i fred, distanserer seg fra det religiøse, men har til felles tenkningen om «den andre» og den andres ansikt, slik den jødiske filosofen Emanuel Levinas formidler det. Mennesket trenger fellesskap med andre mennesker, for å bli menneske, og ikke minst for å bli «gangs menneskje», et dannet menneske og medborger i et demokratisk fellesskap, som er mål for oppdragelsen i skolen.

Google-doktrinen, som postulerer at økt tilgang til informasjon, gir økt frihet, stemmer ikke.

Sannheten blir ikke opplyst ved ubegrenset tilgang til informasjon, og ved fravær av alt som regulerer flyt av informasjon. Sannheten synker til bunns, sammen med tilgangen til de nære fellesskapene ansikt til ansikt og de gode samtalene.

Kunnskap trenger redaktører, som skiller fakta fra fiksjon, og løgn fra sannhet. Barn og ungdom trenger voksne som tør å ta ansvar og vil barn og ungdom vel, og vil beskytte dem fra en kynisk, grådig, manipulerende og utspekulert bransje. De rikeste menneskene i Silicon Valley har fått en president til makten i verdens mektigste land, som vil være forståelsesfull overfor teknologigiganters økonomiske interesser.

Dette er saken De destruktive sidene ved det digitale er til hinder for barn og unge for å mestre å ta steget ut i voksenverden på bærekraftig vis.

gjøre seg fra de nære båndene til egen familie, og skape sin egen identitet. De destruktive sidene ved det digitale er til hinder for barn og unge, for å mestre å ta steget ut blant jevnaldrende, og siden ut i voksenverden, på bærekraftig vis.

Barn og unge i skolen trenger «de andre» og «den andre» IRL, (i det virkelige liv). De algoritme-sosialiserte og algoritme-styrte «andre» på sosiale medier er en mager trøst.

Gjennom sosiale medier og teknologibransjens kontroll over barn og unges verden, blir de påtvunget en selvopptatthet, som ikke er selvvalgt, men er blitt gjort obligatorisk. Barn og ungdom trenger å bli distrahert vekk fra seg selv, og bli ledsaget ut i verden utenfor dem selv.

I stedet blir barn og ungdom presset inn i selvdestruktiv narsissisme.

Når barn lærer seg språk har de en fase der de øver seg, og snakker med seg selv. De små barna praktiserer en indre dialog med seg selv, som er hørbar for oppmerksomme voksne, og som er en øvelse før barna mestrer å kommunisere med andre barn og med voksne. Det er en øvelse på vei til å bli et «jeg», som gradvis kan bli del av et språklig fellesskap, et «vi».

Ensomme mennesker uten deltakelse i forpliktende fellesskap med andre plages ofte av «tankespinn», indre monologer bestående av tankerekker på tomgang, som ikke får folde seg ut i, eller er til hinder for forpliktende dialoger med andre.

ELEVERS ØYEKONTAKT

I BEGYNNELSEN VAR ORDET

Barn og ungdom kommer på skolen for å bli kjent med jevnaldrende, og ikke for å sitte foran skjermer eller glane ned i medbragte, avhengighetsskapende skjermer. I løpet av skolegangen er ungdommer biologisk forutbestemt til å fri-

18 LEKTORBLADET 1 2025

I klasserommets fysiske virkelighet, IRL, trenger barn og ungdom en viss mengde av øyekontakt med jevnaldrende og voksne omsorgspersoner for at et åpent og inkluderende fellesskap skal ha mulighet til å utvikle seg i klasserommets fysiske virkelighet. Barn og ungdom trenger en

MENINGER

De med makt i skolesektoren har på ungdommens vegne avgjort at fortidens kulturarv og forfedrenes menneskelige innsikt kun i beskjeden grad er relevant for den oppvoksende generasjon.

viss mengde av vandrende blikk fra seg selv og jevnaldrende for å klargjøre hvem de kan skape vennskap og nære relasjoner med.

De smarteste data-ingeniørene i verden har lykkes med å gjøre barn og unge avhengige av i timevis hver dag å følge med på sosiale medier av frykt for å gå glipp av noe, og av frykt for å bli sosialt ekskludert i det fysiske, virkelige liv.

Relasjoner blant jevnaldrende på sosiale medier kan riktignok kompensere for fravær av nære relasjoner i det virkelige liv for noen. Det store flertallet av barn og unge trenger imidlertid hverandre IRL. Skolen burde beskytte skjøre fellesskap av jevnaldrende barn fra influensere, bloggere og annen digital støy. Det er lettere å lære blikkontaktens språk når ikke alle kule ungdommer og unge voksne på sosiale medier, som lever av å selge reklame, er konkurrenter et tastetrykk unna. «Sosiale medier» er i større grad kommersielle, reklamebaserte TV-kanaler, der algoritmer er redaktører for innslag av sekunders varighet, enn navnet «sosiale medier» skulle tilsi.

I den ukritisk digitale skolen har dype fellesskap mellom jevnaldrende i den fysiske virkeligheten blitt fratatt barn og unge. De trenger at det sosiale felleskapet de omgir seg med i den fysiske virkeligheten, IRL, er forpliktende, trygt og lagt til rette for av ansvarsfulle voksne med handlingsrom, som vil dem vel. Barn trenger voksnes beskyttelse fra utspekulerte digitale

distraksjoner, for at nære sosiale relasjoner mellom jevnaldrende kan få utvikle seg.

Elever trenger også fellesskap av forpliktende relasjoner med andre mennesker i en større sammenheng av nåtid, fortid og fremtid. En viss grad av historiebevissthet er en forutsetning for at medborgerskap kan fungere, i form av felles forestillinger om fortid, samtid og fremtid. Humanismens budskap fra Oraklet i Delfi - «Kjenn deg selv», med det beslektede ordtaket - «På seg selv, kjenner man andre», er krevende i en samtid full av digitale distraksjoner.

KULTURARV, HISTORIE OG MENNESKELIG INNSIKT

Litteratur Weil, Simone. Sannhet for enhver pris. Oslo 2022.

Levinas, Emanuel.

Underveis mot den annen. Oslo 1998.

Kross, Ethan. Tankespinn. Oslo 2021.

Høigård, Anne. Barns språkutvikling. Oslo 2006.

Halldorf, Joel. Bokens folk. Stockholm 2023.

Makings sense.

Podcast, samtale Sam Harris og Yuval Harari.

7. oktober

Skolen forsømmer i stadig større grad å overbringe fortidens kulturarv til dagens barn og unge. De med makt i skolesektoren har på ungdommens vegne avgjort at fortidens kulturarv og forfedrenes menneskelige innsikt kun i beskjeden grad er relevant for den oppvoksende generasjon.

Kristendom, jødedom og islam er bøkenes sivilisasjon. Reformasjonen førte etter hvert til maktkritiske «lesere» og andre lesende fellesskap i samling rundt hellige skrifter blant lekfolk i Skandinavia. Dette ga leseferdigheter som smittet over i deltakelse i demokratier, der stemmerett gradvis ble utvidet. Mål om leseundervisning for alle begynte i Norge med konfirmasjonsundervisning på 1700-tallet.

Et sekulært flerreligiøst og flerkulturelt samfunn bør ikke underlegge seg digitalismen, ukritisk digitalisering, men må beskytte både bøker, leseevne, konsentrasjonsevne, barn og ungdom mot grådige digitale kremmere, vår tids pengevekslere, som Jesus kastet ut av synagogen.

Homo Sapiens har vært biologisk vesener i tusener av år, men digitale i snaue to tiår. Mennesker trenger fellesskapet med de andre IRL. LEKTORBLADET 1 2025

19

Karoline Torkildsen TILLI T S VA LG T O S LO S KO LE N O G 2 . N E S T LE D E R N O R S K LE K TO R L AG

Karakterinflasjon og motivasjonsdempende praksis?

I

august dette skoleåret var jeg endelig tilbake i klasserommet etter et år i barselpermisjon.

Det klødde i fingrene etter å undervise, snakke med kolleger om både fag og fjas, samt å være sammen med elevene i klasserommet. På skolen min har vi siden 2018 hatt såkalt karakterdempende praksis, at elevene i svært liten grad får tallkarakterer utenfor terminoppgjørene. I forbindelse med skifte av politisk ledelse i Oslo i 2023, samt et stadig sterkere ønske fra elever over hele byen, skulle denne praksisen opphøre ved skoleårets start. Skolen satte i gang en slags hybridløsning: Elevene skulle fremdeles ikke få karakterer på enkeltprøver og innleveringer, men etter «perioder» i faget. Elevene var lunkne til løsningen, og mange av de ansatte, inkludert meg selv, var usikre på om vi ville oppnå det store målet: mer motiverte og mindre stressa elever. I september, midt oppi dette, ble jeg kontaktet av en journalist fra Aftenpostens A-magasin som ville vite hvordan det egentlig var med karakterinflasjon, karakterpress og faglig nivå i skolen.

JOURNALISTEN OG FOTOGRAFEN besøkte skolen flere ganger. De snakket med meg som lektor og var med inn i klasserommet. De fikk observere fagsamtaler i historie, og var veldig imponert over elevenes evne til å håndtere en pressituasjon som likner på en muntlig eksamen. Kanskje var det ikke noe galt med antallet seksere i skolen likevel? Artikkelen «6-presset», som ble publisert i november, hadde en rekke interessante poenger, både sett fra et lærerperspektiv og fra et mer samfunnsmessig perspektiv: Hvordan er det mulig at vi som profesjon opplever at elevene blir svakere lesere og skrivere, samt mindre i stand til konsentrasjonskrevende oppgaver, men samtidig får stadig høyere karaktersnitt fra videregående skole? I artikkelen pekes det på flere faktorer: ulne kompetansemål, pandemiavlyste eksamener, sterk rettighetskultur blant elever og større arbeidspress på lærere. I min «beste» vg3-klasse

20 LEKTORBLADET 1 2025

Dette er saken Økningen av toppkarakterer i videregående skole får mye oppmerksomhet.

Hva med elevene i den andre enden av karakterskalaen?

noensinne satte jeg 17 seksere av 32 mulige i historie. Jeg var veldig i tvil, men i ettertid er jeg helt sikker på at minst 15 av disse enkelt ville oppnådd samme karakter på eksamen, og det er kanskje den viktigste målestokken vi har?

ARTIKKELEN «6-PRESSET» KOM UT 13. novem-

ber og vekket en rekke spennende reaksjoner samme dag. Det var stort engasjement rundt temaet, men jeg savnet oppmerksomhet rundt alle de elevene som ikke kjemper i toppen av karakterskalaen. Hva med alle de som strever så mye faglig at de er på vei ut av skolen, og kanskje ut av det fremtidige arbeidssamfunnet? Påfølgende uke skrev jeg derfor kronikken «Karakterinflasjonens mange tapere» i Aftenposten om de som egentlig må kalles for «taperne» av karakterjaget. De som nesten ikke får karakterer i det hele tatt. Her viste jeg til at Stoltenbergutvalget i 2019 viste at elever som har under 2,5 i gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen, bare har rundt 20 prosent sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring på yrkesfag og rundt 15 prosent på studieforberedende. Her har du kanskje svaret på hvordan det er mulig å bli skoletaper i «verdens beste land»? Hvert år sender vi ungdom inn i klasserom til studieforberedelser de ikke har mulighet til å beherske, bare fordi de har rett til være der! Mange ungOm Udir er genuint dommer med svake bekymret for en svekket tillit faglige forutsetninger etter 10. klasse tilbys til vitnemålene, bør de vel ikke en skoleplass der presse på for et sterkere de har mulighet til å vokse, lykkes eller trieksamensinstitutt, ikke et ves, fordi noen tror det svakere? vil være stigmatiserende for disse å gå utenom det ordinære skoleløpet.

Det norske arbeidsmarkedet er stadig smalere for unge uten fullført videregående opplæring.

SOM EN DIREKTE FØLGE av Aftenpostens dek-

MENINGER

basert på lik vurdering uansett hvor i Norge den er satt, slik at elevene har samme konkurransegrunnlag ved inntak til høyere utdanning.

Jeg hevdet også i debatten på NRK at manglende rammer, tid og støtte til god vurdering er helt avgjørende for at vi som står i klasserommet, skal kunne gjøre riktige vurderinger av elevenes kompetanse. Begge deler er under press i dag. At professor Thomas Nordahl kom inn på lektorens side i debatten, var kanskje overraskende, men gledelig Han viste til enkle tall. PISA-undersøkelsen viser at norske elever er svakere faglig enn tidligere. Hvordan er det da mulig at andelen som får karakteren 6, bare øker?

JEG VIL TILBAKE TIL ELEVENE som ikke er i

ning ble jeg invitert inn i Dagsnytt 18. Her innrømmet Utdanningsdirektoratets (Udir) divisjonsdirektør for læring og vurdering, Marthe Akselsen, at det er «spennende å diskutere hvorvidt norske elever går ut av skolen med et vitnemål som viser hva de faktisk kan eller ikke». Jeg mener denne problematikken må tas tak i allerede nå. Om Udir er genuint bekymret for en svekket tillit til vitnemålene, bør de vel presse på for et sterkere eksamensinstitutt, ikke et svakere? Leder i Elevorganisasjonen (EO), Madelen Kloster, vil også ha rettferdige karakterer, men mente samtidig at det var lærernes ansvar om de lot seg presse til å sette høyere karakterer enn fortjent. EO er, som de alltid har vært, sterkt imot eksamen. Jeg syns det er underlig at de ikke er mer interessert i å snakke om likhetsprinsippet: at en karakter bør være

nærheten av karakter 6. De som kanskje knapt kan håpe på en toer? Disse elevene trenger et annet tilbud, der de kan få den faglige kompetansen som trengs for å klare seg i samfunnet.

Det viktigste er å komme inn i det fellesskapet en arbeidsplass fører med seg, ikke at alle skal velge på øverste hylle hva de vil bli. I kronikken la jeg vekt på at mange elever vil føle seg utilstrekkelige i en skole der kun en sekser er bra nok. Et jag etter «perfekte» karakterer det kanskje ikke er meningen at så mange skal oppnå, kan sammenliknes med det å oppleve nederlaget ved ikke å mestre hver eneste dag. Kanskje er det viktigste å innse at ikke alle kan bli alt de drømmer om, men at alle kan bli noe bra?

Jeg håper vi får en god debatt om dette fremover. Vil det skje noe med vurderingen? Hva med eksamensinstituttet? Du lurer kanskje på hvordan det egentlig går med den nye vurderingsordningen på Ullern vgs? Vel, om elevene er så mye mindre stresset enn før, er jeg usikker på. Men det er i alle fall godt læringstrykk i de fleste timene. Så kan vi kanskje stille oss spørsmålet om det er fordi elevene jobber mot vurderinger uten karakter, eller om det er fordi de må levere inn mobiltelefonen i starten av hver økt?

LEKTORBLADET 1 2025

21

KURS Lektorlaget har to plasser på Nobelkurset 2025

Søk om plass på Nobelinstituttets lærerkurs 2025 Hvert år holder Nobelinstituttet lærerkurs for lektorer og lærere i grunnskole og videregående som underviser i samfunnsfag, historie og lignende. I år er temaet «Et år i ytre høyres tegn?», og søknadsfristen er 17. februar.

D

ersom du er lektor, medlem i Lektorlaget og interessert i samfunnsfag, politikk og ideologi, bør du søke om plass på Nobelinstituttets lærerkurs.

Du får høre foredrag av eksperter og diskutere med andre engasjerte lektorer og lærere, sier Monica Tjelmeland, generalsekretær i Lektorlaget.

Tema for Nobelinstituttets lærerkurs i 2025 er «Et år i ytre høyres tegn?»

Kurset holdes 31. mars og 1. april i Oslo. Du må søke om plass, og Lektorlaget dekker reiseutgifter og opphold ved behov.

SLIK SØKER DU OM PLASS PÅ KURSET: Du må sende Lektorlaget en søknad som inneholder en faglig begrunnelse for din deltakelse. Fortell også hvordan du vil dele kunnskapen med kollegaene dine i etterkant.

Husk å avklare permisjon fra jobben før du sender søknaden.

Søknadsfristen er 17. februar. Søknaden sendes på e-post til post@norsklektorlag.no og merkes «Nobelinstituttet».

I søknaden må du oppgi om du tidligere har deltatt på Nobelinstituttets lærerkurs. Det er et krav at du ikke har deltatt på Nobelinstituttets lærerkurs i løpet av de siste fem årene.

Nobelinstituttet ønsker aktive og engasjerte deltakere, da det settes av tid til diskusjon etter hvert foredrag. Merk at instituttet forutsetter at kursdeltakerne deler kunnskapen med sine kollegaer etter kurset.

22 LEKTORBLADET 1 2025

PROGRAM (med forbehold om justeringer)

Mandag 31. mars 08:45 Velkommen og praktisk informasjon 09:00–10:30 «Om høyreekstremismens fremvekst: det store bildet» Anders Ravik Jupskås, seniorforsker og senterleder, C-REX–Senter for ekstremismeforskning, UiO 10:45–12:15 «Hva betyr ytre høyres fremvekst for den liberale verdensorden?» Minda Holm, seniorforsker, NUPI 12:15–13:00 Lunsj 13:00–14:30 «Hva er terrortrusselen fra ytre høyre i liberale demokratier?» Jacob Ravndal, førsteamanuensis, Politihøgskolen 14:45–15:30 Om Nobels fredspris og Den Norske Nobelkomiteens arbeid, inkludert omvisning Kristian Berg Harpviken, direktør, Det Norske Nobelinstitutt 19:30 Utdanningsforbundets middag på Engebret Café

Tirsdag 1. april 09:00–10:30 «Trump og MAGA-bevegelsen: nytt eller gammelt fenomen?» Ketil Raknes, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania 10:45–12:15 «Sosiale medier, kunstig intelligens og digital ekstremisme» Petter Bae Brandtzæg, professor, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO 12:15–13:00 Lunsj 13:00–14:30 «Hva driver støtten til ytre høyre? Innsikter fra politisk antropologi» Cathrine Thorleifsson, førsteamanuensis, Institutt for sosialantropologi, UiO

MENINGER Leif Johannes Omland LE KTOR I M ATE M ATIKK VE D S T OL AV VID E R E GÅ E ND E S KOLE O G S TYR E M E D LE M I LE KTOR L AG E T

Et nødskrik for matematikken i samfunnsfag

M

atematikk for samfunnsfagene i videregående skole, S1 og S2, har i altfor lang tid blitt stemoderlig behandlet fra flere lag i skolen.

Dette gjelder både fra utviklingen av nye læreplaner i 2020 med forhøyet vanskegrad og en vridning fra samfunnsfagene til matematisk analyse, og fra eksamensnemndene som i stor grad har latt skriftlig eksamen være nærmest en blåkopi av eksamen i realfag.

Dette kombinert med et stadig økende fokus på karakterpoeng – der ett år med realfagsmatematikk sidestilles med to år med samfunnsfagmatematikk – har dette ført til at færre og færre elever velger S-matte. Flere skoler velger derfor å ikke lenger tilby matematikk for samfunns- og økonomifagene. Blant annet også Stavangers tidligere stolte handelsskole, nå St. Olav videregående skole.

Man kan vanskelig klandre elevene for valgene sine. Men dette er en dypt tragisk utvikling, og det er på tide å ta bladet fra munnen.

Etter siste revidering av læreplanene, er S1 og S2 de eneste matematikkfagene der elevene får kjennskap til viktige tema som statistikk og sannsynlighet. Dette er områder av matematikken som aldri har vært viktigere enn nå, der kunstig intelligens og «big data» preger verden – områder som jo kun handler om statistiske beregninger. Vi risikerer å sende store kull med elever gjennom videregående skole der ingen har fått kjennskap til disse viktige temaene.

S-løpet er også fortsatt et tilbud om fordypning i matematikk med en noe lavere opplevd vanskegrad enn realfagsmatematikken. Denne forskjellen har riktignok blitt mindre. I stedet for å tilby tre nivåer med matematikkundervisning ender man opp med å sende altfor mange elever

S1 og S2 de eneste matematikkfagene der elevene får kjennskap til viktige tema som statistikk og sannsynlighet.

til et for tungt år med realfagsmatematikk, og altfor mange elever til et for lett år med tretimersfaget 2P. Man tar fra dem gleden de kunne ha opplevd med undervisning på rett nivå og det å oppleve faglig blomstring. DetI stedet for å tilby tre nivåer te ville vært mye vikmed matematikkundervisning tigere for utbyttet av framtidige studier enn ender man opp med å å ha de rette karaksende altfor mange elever terpoengene for om mulig å komme inn på til et for tungt år med smale prestisjelinjer. realfagsmatematikk.

Man glemmer helt at verden i framtiden ikke kun skal eller kan ledes av ingeniører. Vi trenger mange økonoInnlegget sto på mer og samfunnsvitere med god forståelse for trykk i Stavanger Aftenblad 20. januar. matematikk. Vi trenger et sterkt matematikk Stilbud!

LEKTORBLADET 1 2025

23

MENINGER

Å skyte filterbobler med kanoner Da Kari Nessa Nordtun like før jul i fjor fortalte oss at læreplanene igjen bør inneholde felles sanger og bøker, visste hun nok at det kom til å bli debatt.

D

et er ikke første gang tydelige bestillinger av akkurat hva elever skal lære eller lese, har skapt uenighet. Og selv de som er enige om at det å diktere innhold er lurt, kan være uenige om akkurat hvilket innhold som skal dikteres.

Uansett tror jeg at de fleste norsklærere setter pris på at kunnskapsministeren engasjerer seg for noe som angår faget vårt. Men norsklærere kommer i flere varianter. Noen vil ønske seg en kanon fordi den kan bidra til større forutsigbarhet. Faget er stort, og alt henger sammen med alt. Det kan framstå overveldende for mange, særlig i starten av karrieren. Andre vil se på det som en utidig innblanding i undervisning de har full kontroll på, og hvorfor skal nå jeg måtte lese Amalie Skram når jeg har så gode erfaringer med Christian Krohg?

Dette er saken Debatten om den litterære kanon dukker med jevne mellomrom opp.

samme tekstene når vi var på skolen, uavhengig av hva som sto i læreplanen.

FÅ FELLES REFERANSER

Det blir stadig flere som ikke har den bakgrunnen. Dagens informasjons- og medielandskap er i høy grad styrt av algoritmer, filterbobler og en (u)virkelighet der sannheten er relativ. De fleste elevene som lærere treffer på skolen, har ytterst få felles referanser ut over varemerker og megastjerner.

De fleste mediene vi bruker, er også rigget på en måte som får de fleste til å bruke for mye av sin våkne tid i deres vold. Det krever høy beredskap og evne til selvregulering. Naturligvis har barn mindre av dette enn voksne. Naturligvis rammer også dette i størst grad grupper med få ressurser fra før.

LUKKET LITTERATUR

ENIG OG UENIG

Jeg er ikke enig med Kari Nessa Nordtun når hun sier at «de norske læreplanene kunne vært i hvilket som helst annet land» (NRK, 23.12.24). I skolens formålsparagraf står det at opplæringa, uavhengig av fag, skal gi historisk og kulturell innsikt og forankring, og i norskfagets verdigrunnlag står det at faget skal gi elevene innsikt i språk- og kulturarven i Norge. I det hele tatt er det sånn at nesten alt ministeren er ute etter, allerede står i læreplanen. Det jeg likevel kan være enig med henne i, er at det kan komme tydeligere fram akkurat hva disse kulturarvgreiene er. I dag framstår mye av det som taus kunnskap.

Jeg er altså enig i at elever og lærere kan ha godt av en klarere rettesnor enn det vi har nå.

Det er langt fra alle som tar den norske kulturarven for gitt. Ikke alle vokste opp da de aller fleste så på Dagsrevyen, spiste middag sammen og snakket om de samme nyhetene og tv-programmene, og ikke minst: kjedet oss så mye at vi leste på fritida og møtte mer eller mindre de

24 LEKTORBLADET 1 2025

Dette har hauger av konsekvenser. Når det gjelder lesing, har vi lenge visst at barn og unge leser langt mindre på fritida enn de gjorde før. Vi vet også at foreldre i dag leser mindre for barna sine enn de gjorde før.

For norskfagets del betyr det blant annet at litteraturen som elevene skal lese, langt på vei er lukket for dem. Når de leser et eventyr, må mange ha forklaring på hva en seter er. Når de leser ei novelle eller De fleste elevene som lærere ser et skuespill, kan sentrale virkemidtreffer på skolen, har ytterst helt ler, og dermed forståfå felles referanser ut over else, gå tapt fordi de varemerker og megastjerner. ikke kjenner til de bibelske, litterære eller historiske referansene som finnes i teksten.

Det trenger ikke være et problem. Teksten kan likevel gi mening, og er det noe mange lærere er gode til, er det å åpne disse tekstene opp.

Men det krever at lærerne har lest en god del, og med tida blir det også færre lærere som har

Liv Cathrine Krogh F Ø R S TE LE KTOR VE D U S N O G S E NTR A LS TY R E M E D LE M I LE KTOR L AG E T S TY R E LE D E R I L A ND S L AG E T F OR NOR S KU ND E RVIS NING

lest såpass mye på fritida at de har dette på repertoaret.

IBSEN OG SÅNT

Det er gjort flere studier av hva og hvor mye litteratur lærerstudenter har lest. I den grad de har lest på fritida etter ungdomsskolealder, har de fleste lest sakprosa, krim, bestselgere og fantasy, og mange har lest lite eller ikke lest i det hele tatt (Wicklund, Larsen & Vikbrant, 2016). I en av studiene fant forskerne det paradokset at et flertall av studentene oppvurderte, men hadde «svært begrenset personlig befatning med lesing av skjønnlitteratur» (Skaar, Elvebakk & Nilssen, 2016). Den seneste studien av lærerstudenters lesing viser også at relativt få studenter liker å lese bøker, i tillegg til at de har liten erfaring med utfordrende tekster (Frøjd, Norendal & Olsen, 2023). Utfordrende tekster er for eksempel klassikere. Ibsen og sånt.

Også jeg er skeptisk til at en eventuell rettesnor blir for rigid. Det må den heller ikke bli. Om vi går til læreplanene fra 1990-tallet, som var forrige gang norskfaget ble utstyrt med leselister, var ikke disse listene så tvangspreget som en vil kunne tro. Kanskje var de til og med mer fleksible

Kilder: Frøjd, Y., Norendal, A., & Olsen, L. W. (2023). Å utdannes til litteraturlærer – grunnskolelærerstudentens litterære erfaringer og profesjonens krav til litterær kompetanse. Norsk pedagogisk tidskrift, 107(3), 231–243. https://doi.org/10.18261/npt.107.3.4 Gabrielsen, I. L. & Blikstad-Balas, M. (2020). Hvilken litteratur møter elevene i norskfaget?

En analyse av hvilke skjønnlitterære verk som inngår i 178 norsktimer på åttende trinn. Edda, 107(2), 85–99. https://doi.org/10.18261/issn.1500-1989-2020-02-02 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (1993). Læreplan for vidaregående utdanning: Norsk.

NRK (2024). – Vi må ha en tydeligere norsk forankring i skolen. Sak på nrk.no 23.12.24.

Skaar, H., Elvebakk, L., & Nilssen, J. H. (2016). Lærerstudenten som frafallen leser – Om litteraturens fremtid i norsk skole. Acta Didactica Norge, 10(3), 12. https://doi.org/10.5617/adno.3848 Aamotsbakken, B. (2011). «Skolereformer og kanon», i D. Skjelbred & B. Aamotsbakken (Red.), Norsk lærebokhistorie III – en kultur- og danningshistorie (s. 103–119). Novus.

Wicklund, B., Larsen, A. S., & Vikbrant, G. (2016). Lærerstudenten som leser – en undersøkelse av litterære erfaringer hos en gruppe norske og svenske lærerstudenter. Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk, 2(1), 119–14. https://doi.org/10.17585/ntpk.v2.149

enn den skjulte kanonen (Aamotsbakken, 2011) som faget holder seg med i dag? For på tross av læreplanens åpenhet har jeg knapt møtt den elev i norskfaget på vg1 som ikke har lest Karens jul, Faderen og Et dukkehjem på ungdomsskolen.

I en av listene til R94, læreplanen i videregående før Kunnskapsløftet, sto det for eksempel at elevene skulle lese ett av verkene til Henrik Ibsen, og av 26 nevnte forfattere fra 1900-tallet skulle de lese minst åtte, og da hvilken som helst tekst av de åtte. Listene bidro altså til å peke ut sentrale forfattere til ulike tider, mens det i all hovedsak var opp til læreren å plukke blant forfatterne og ikke minst tekstene deres. Læreplanen kunne med andre ord fungere dynamisk, men den hadde fast grunn.

LISTER KREVER BØKER

En innvending er at sånne lister kan bli for navlebeskuende, og at Norge siden nittitallet har flyttet seg kulturelt. Ja, det har vi, men også læreplanene den gang sa at elevene skulle lese nordiske tekster, og at man kunne trekke inn tekster fra verdenslitteraturen. I tillegg er vår tids samtidstekster skrevet av forfattere med både rotnorsk og annen bakgrunn, noe jeg er sikker på at de som eventuelt skal utforme leselister, har fått med seg.

Det er også en pragmatisk grunn til at jeg langt på vei slutter meg til forslaget. Leselister krever bøker. Klassesett med ei bok til hver når klassen skal lese Ibsen eller Skram, er på sin plass. Litteratur er også læremidler. Og læremidler skal departementet finansiere.

Og bare for å ha sagt det: Det er ikke bare hva vi leser, som er viktig, men også hvordan elevene jobber med det de leser. Litteraturundervisning kan framstå intetsigende om vi har et instrumentelt forhold til litteraturen. Leser vi Karens jul for å illustrere en epoke eller visse virkemidler (Gabrielsen & Blikstad-Balas, 2020), yter vi hverken elevene eller litteraturen rettferdighet. Da kan det også hende at vi ikke når kunnskapsministerens mål om å skape et fellesskap blant elevene. I hvert fall ikke om mer enn at litteratur er gørrkjedelig.

LEKTORBLADET 1 2025

25

AKTUELT

Skolens motstandskraft Totalberedskapen ved krig og kriser skal styrkes i Norge. Skolen et helt vesentlig for å bygge motstandskraft mot desinformasjon.

P

å nyåret la regjeringens frem en totalberedskapsmelding. Norge skal være bedre rustet til situasjoner med krise, krig eller væpnet angrep. Med denne stortingsmeldingen vil Støre-regjeringen legge til rette for utviklingen av totalberedskapen for å styrke motstandskraften i hele befolkningen.

UROLIGE TIDER

Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og en tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter som USA og Kina om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt, preger vår tid. Teknologisk utvikling utfordrer sikkerhet og beredskap. Klimaendringene øker risikoen for naturfare her hjemme, og kan forsterke migrasjon og konflikter globalt. I møte med denne samfunnsutviklingen må Norge styrke sin samlede forsvarsevne.

STØTTE I LÆREPLANEN

Våren 2025 legger regjeringen frem strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Skolen er sentral i dette arbeidet.

I meldingen heter det: For at barn og unge skal lære seg å stå imot påvirkningsoperasjoner og desinformasjon, er det viktig med god og tilpasset informasjon. Og at læreplaner og overordnet del legger vekt på at elevene skal undervises i kritisk tenkning, demokrati og medborgerskap.

MÅ KUNNE DET DE UNDERVISER I

– Vi har et læreplanverk som legger til rette for at elevene skal lære kritisk tenking, og at de skal bli godt skolert i demokrati og medborgerskap.

Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at elevene møter skolerte lærere og lektorer, som faktisk kan disse temaene. Det vil ikke være godt nok om undervisning om demokrati og kritisk tenking overlates til ufaglærte som verken har studert relevante fag, eller har erfaring til å takle kontroversielle temaer på en god måte i klasserommene, sier Helle Christin Nyhuus.

FOLKEHØGSKOLENE BIDRAR

I meldingen trekkes også betydningen av folkehøgskolene, og deres arbeid for demokratisk bevissthet. Rundt 6000 elever går hvert år på Norges 80 folkehøgskoler. Målsetningen til skolene skal fremme allmenndanning og folkeopplysning, og bidra til at kunnskap og holdninger brukes til fellesskapets beste. En viktig del av dette er å skape bevissthet om hva et demokrati er nasjonalt og internasjonalt, og å bidra til en motstandsdyktig befolkning med kunnskap, vilje og mot til å stå opp for demokratiske verdier.

26 LEKTORBLADET 1 2025

Det vil ikke være godt nok om undervisning om demokrati og kritisk tenking overlates til ufaglærte som verken har studert relevante fag, eller har erfaring til å takle kontroversielle temaer på en god måte i klasserommene, sier Helle Christin Nyhuus. Foto: Joachim Engelstad

Regjeringen løfter i meldingen frem institusjoner som bidrar til demokratiske verdier og holdninger, kildekritikk og motstandsdyktighet • 22. juli-senteret, det nasjonalt minne- og læringssenteret som formidler kunnskap om terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

• Syv freds- og menneskerettighetsentre med ulik regional tilhørighet: Holocaustsenteret, Falstadsenteret, Stiftelsen Arkivet, Nansen Fredssenter, Narviksenteret, Det europeiske Wergelandsenteret og Raftostiftelsen.

Sentrene skal bidra i arbeidet med å styrke demokratisk medborgerskap, dokumentere fortiden, samt motvirke diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer.

• Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger) tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet og ekstremisme.

• Tenk tilbyr undervisningsopplegg, kurs og foredrag til skoler over hele landet om kildekritikk og kritisk tenkning. Tenk er en del av faktasjekkerorganisasjonen Faktisk.no, og undervisningsoppleggene er tett koblet til aktuelle nyheter som barn og unge møter i hverdagen, både i sosiale medier og tradisjonelle medier.

• Statens informasjonskanal til barn og unge, ung.no, drevet av Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet er et eksempel på en viktig informasjonskilde.

Ordklasser

til skolen Språkhaldningar Fruktsafari i Skandinavia Emojis

Arbeid som språkforskar

Språkløype om bokmål og nynorsk

Grammatikkkonkurranse

Norsk tegnspråk Språk og identitet

Retorikk Norrønt språk

Samisk språk, kultur og historie

Skynamn i norsk og geografi

Trenger du hjelp med å engasjere elevene i språktemaene i norskfaget?

Nettressursen Språkprat til skolen tilbyr gratis undervisningsopplegg om sentrale temaer på videregående språk. Nettressursen inspirerer elever til å utforske språk, og målet er å gi rom for både økt kompetanse og dybdelæring i norskfaget.

Språkprat til skolen er utviklet av forskere ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet og lærere fra Vestland fylkeskommune. Nettressursen tar utgangspunkt i tidsskriftet Språkprat.

sprakprat.no | post@sprakprat.no

AKTUELT

Slett studielånet i Stryn, Senja, Skjervøy eller Snåsa Jobbar du i ein av dei 189 mest grisgrendte kommunane i Noreg, kan du no få sletta 25 000 kroner av studielånet ditt årleg. I 25 kommunar heilt nord kan du få sletta 60 000 i året.

B

ur du i ein av dei 189 kommunane i ordninga og er i jobb, kan du etter eitt år få sletta 25 000 kroner av studielånet ditt. I 25 kommunar i Troms og Finnmark kan du få sletta 60 000 årleg. Over tid kan du spare fleire hundre tusen kroner. Du kan få sletta lån kvart år til det er nedbetalt.

– Skal vi utvikle heile Noreg vidare, treng vi eit verdiskapande næringsliv og gode velferdstenester. Vi vil unngå at distrikta blir tømde for folk og kompetanse, som er viktig for landets beredskap. Derfor styrker vi no tilgangen på kompetanse i heile landet, og det gjer vi på den mest effektive måten – direkte i lommeboka, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

For dei som bur i ein av dei 25 kommunane i Finnmark og Nord-Troms, aukar regjeringa beløpet som kan slettast, frå 30 000 til 60 000 kroner per år for alle som byrjar på ein oppteningsperiode frå 1. januar 2025. I statsbudsjettet for 2025 har Stortinget løyvd 13 millionar kroner til utvikling av ordninga. Pengane skal gå til å utvikle ei effektiv løysing i Lånekassen som sørger for at det blir enkelt å

28 LEKTORBLADET 1 2025

søke om å få sletta gjelda, og at saksbehandlingstida skal bli så kort som mogleg når søknadene skal behandlast frå januar 2026.

Fakta om den nye ordninga • For å kvalifisere for sletting av gjeld må du ha budd i ein av kommunane i minst eitt år og vore yrkesaktiv etter at du starta å nedbetale studielånet. Det er ingen krav til kva kommune ein jobbar i.

• Oppteninga startar frå og med 1. januar 2025, som gir gjeldssletting tidlegast 1. januar 2026.

• Oppteninga blir knytt til folkeregistrert adresse og gjeld frå dato til dato i eitt år, uavhengig av kva dato flytting blir meld.

• Kravet om oppteningsperioden på 12 månader er same vilkår som dei somgjeld for den eksisterande ordninga for sletting av gjeld i Finnmark og Nord-Troms.

• 25 000 kroner blir sletta for dei som oppfyller vilkåra, kvart år til dei har betalt ned heile gjelda.

• Alle typar utdanningsgjeld frå Lånekassen kan slettast, uavhengig av om den stammar frå grunnskule- eller vidaregåande opplæring, høgare yrkesfagleg utdanning, høgare utdanning eller andre utdanningsformer. Det er ingen krav til når gjelda blei teken opp.

• Denne nye ordninga for sletting av studielån kan kombinerast med ordningane for sletting av studielån både for nyutdanna lærarar og for lærarutdanna med spesialisering i realfag, framandspråk, samisk eller kvensk.

• For dei som bur i dei 25 kommunane i Finnmark og Nord-Troms, aukar regjeringa beløpet som kan slettast, frå 30 000 til 60 000 kroner per år, også frå 2026. Dei som jobbar som kvalifisert lærar i ein grunnskule i desse kommunane, kan få ytterlegare 20 000 kroner av studielånet sletta kvart år.

Bu og jobbe i Utne og Ullensvang kommune? Det kan lønne seg.

Vi vil unngå at distrikta blir tømde for folk og kompetanse, som er viktig for landets beredskap.

FORSKINGS- OG HØGARE UTDANNINGSMINISTER ODDMUND HOEL (SP).

KOMMUNAR SOM ER MED I ORDNINGA: SONE 5: Alstahaug, Alvdal, Aremark, Aukra, Austevoll, Austrheim, Averøy, Bardu, Bokn, Brønnøy, Bømlo, Drangedal, Etne, Etnedal, Fitjar, Flå, Frosta, Gjemnes, Gjerstad, Gloppen, Grong, Grue, Hadsel, Haram, Heim, Hemnes, Hemsedal, Herøy (Møre og Romsdal), Hjartdal, Hjelmeland, Hol, Hustadvika, Hægebostad, Indre Fosen, Iveland, Kinn, Krødsherad, Kvinesdal, Kvinnherad, Kviteseid, Kvæfjord, Lund, Luster, Lærdal, Meråker, Midtre Gauldal, Målselv, Nesbyen, Nord–Fron, Nærøysund, Oppdal, Overhalla, Rauma, Rennebu, Rindal, Ringebu, Rollag, Røros, Saltdal, Sauda, Sel, Selbu, Seljord, Senja, Sigdal, Sirdal, Sogndal, Sokndal, Stad, Stranda, Stryn, Sunndal, Sunnfjord, Surnadal, Sør–Aurdal, Sør–Fron, Sørreisa, Tingvoll, Tinn, Tolga, Trysil, Tynset, Tysnes, Ullensvang, Vaksdal, Vegårshei, Vestnes, Vestre Slidre, Vestvågøy, Vindafjord, Vågan, Vågå, Våler (Innlandet), Øksnes, Ørland, Øystre Slidre, Ål, Åmli, Åmot, Årdal, Åsnes SONE 6: Andøy, Askvoll, Aure, Aurland, Balsfjord, Beiarn, Bindal, Bremanger, Bygland, Bykle, Bø, Dovre, Dyrøy, Dønna, Eidfjord,

Engerdal, Evenes – Evenássi, Fedje, Fjaler, Fjord, Flakstad, Flatanger, Folldal, Frøya, Fyresdal, Gildeskål, Grane, Gratangen, Gulen, Hamarøy, Hattfjelldal, Herøy (Nordland), Hitra, Holtålen, Hyllestad, Høyanger, Høylandet, Ibestad, Kvitsøy, Leirfjord, Leka, Lesja, Lierne, Loabák – Lavangen, Lom, Lurøy, Lødingen, Masfjorden, Meløy, Modalen, Moskenes, Namsskogan, Nesna, Nissedal, Nore og Uvdal, Os, Osen, Rendalen, Rødøy, Røst, Raarvihke – Røyrvik, Salangen, Sande, Skjåk, Smøla, Snåase – Snåsa, Solund, Steigen, Stor–Elvdal, Suldal, Sømna, Sørfold, Tjeldsund, Tokke, Træna, Tydal, Ulvik, Utsira, Valle, Vang, Vanylven, Vega, Vevelstad, Vik, Vinje, Værøy, Åfjord, Åseral KOMMUNAR I FINNMARK OG NORD–TROMS: Karlsøy, Lyngen, Storfjord – Omasvuotna – Omasvuono, Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Alta, Hammerfest, Sør–Varanger, Vadsø, Kárásjohka – Karasjok, Guovdageaidnu – Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger – Porsángu – Porsanki, Lebesby, Gamvik, Deatnu – Tana, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Unjárga – Nesseby LEKTORBLADET 1 2025

29

Olav Sandanger N E S T LE I A R I LE K TO R L AG E T

Skal skulen fyllast med retteautomatar?

Vi må tørre å utforske KI som vurderingsverktøy, og vi må ha ei stødig hand på rattet. Men eg vil åtvare skuleeigarane mot å tru at dette er eit fripass for å auke arbeidspresset på lærarstanden.

T

ramteateret hadde på 1980-talet ein ungdomsserie, «Pelle Pararafin og automatspøkelsene». Pelle Parafins Bøljeband blir forsøkt drivne ut av kjellaren der dei øver med bandet sitt. Bak står den kyniske forretningsmannen Audun Automat, som har til hensikt å etablere ein hall for speleautomatar. Ny teknologi har skapt diskusjon til alle tider – frå frykt for speleavhengigheit av einarma bandittar til skepsis mot at KI blir ei kvilepute for læringa til born og unge.

NY RAUDPENN

Dei store diskusjonane om kunstig intelligens i skulen har handla mest om korleis elevar har nytta KI i læringsarbeid – på godt og på vondt.

Det har vore mindre merksemd på korleis, og om, lærarar og lektorar kan bruke KI i vurderingsarbeidet sitt. Dei to siste åra har vi blitt kjende med kor kraftige KI-verktøya er. Få personar i skulesektoren vil bli overraska over at «retteautomatar» står klare til å plukke opp raudpenna til læraren.

PÅ TI SEKUND

Store aktørar innan skuleteknologibransjen har satsa stort på teknologi for å hjelpe lærarar med å vurdere elevane sine skriftlege arbeid. Èin aktør tilbyr teknologi som rettar korte og lange tekstoppgåver og matematikksvar som er skrivne for hand. Vurderingskriterium lagar

30 LEKTORBLADET 1 2025

Dette er saken KI er på veg inn i vurderingsarbeidet i skulen.

programmet på ti sekund, basert kva læreverk elevane nyttar.

I Noreg har vi hatt KI-teknologi som i avgrensa omfang har gjort liknande, men ikkje i det omfanget som ein del utanlandske utdanningsinstitusjonar no nyttar. Dei største aktørane har retteprogram som er integrerte med dei store digitale læringsplattformene som høgare utdanning nyttar. Høgskule- og universitetssektoren er i gang med å sondere dette nye KI-landskapet.

OBJEKTIVITETEN

Teknologiutviklarane lokkar med ei meir rettferdig og konsistent vurdering av elevarbeid.

Programvarene skal tilsynelatande ikkje ha ubevisste fordommar som kan påverke karaktersetjinga, slik som identiteten og innsatsen til eleven. Personleg trur eg at problemet urettvis karaktersetjing reelt sett er minimalt i den norske skulen i 2025. Skulle den ikkje vere det, så bør ein kanskje jobbe med å endre det framfor å overlate heile vurderingsarbeidet til kunstig intelligens.

MENINGER

Det viktigaste er at vi som profesjon har ei stødig hand på rattet når ein eventuelt skal finne ut kva rolle KI skal ha i å vurdere elevane sitt arbeid.

kunnskaps- og ferdigheitsnivå. Våre medlemmar opplever at presset for å gje skreddarsydde framovermeldingar, ingen ende vil ta. Desse momenta gjer at tida ein lærar og lektor nyttar til vurderingsarbeid, er mykje lengre no enn før.

Av erfaring og forsking veit vi at fagkunnskapen til den som formidlar, og relasjonar han har til eleven, er viktig for læring. Det let seg ikkje gjere å setje dette heilt vekk til KI, sjølv om det hadde vore både økonomisk og tidsmessig effektivt. Det er berre menneske som kan ha ekte relasjonar, og det er berre menneske som kan ha heile biletet av ein læringssituasjon. Læraren og lektoren er det naudsynte menneskelege leddet mellom teknologien og elevane i utdanning.

FRAMLEIS ANSVARLEG

Vi som jobbar i skulen, spesielt i ungdomsskulen og vidaregåande skule, har kanskje drøymt om teknologisk vurderingshjelp når vi er dynga ned i rettebunkar.

Foto: iStock

Forbrukarrådet er i rapporten «Ghost in the machine» tydeleg på at KI heller ikkje er fri for å innehalde, formidle, oppretthalde eller skape nye fordommar, avhengig av kva modellen er trent opp på av data. Automatspøkelset er tydeleg ikkje berre eit fenomen frå ungdomsserien på 1980-talet.

Vi som jobbar i skulen, spesielt i ungdomsskulen og vidaregåande skule, har kanskje drøymt om teknologisk vurderingshjelp når vi er dynga ned i rettebunkar. Det er ikkje tvil om at KI, isolert sett, ville kunne bidra til at læraren og lektoren må bruke mindre tid på visse typar av vurderingsarbeid. Men mange fryktar arbeidsgjevarar som er overtydde om at dette frigjer store mengder tid. For det er det slett ikkje sikkert det gjer.

Det har kome krav frå myndigheitene om grundigare vurderingar av elevarbeid, les: vurdering for læring. Elevar og foreldre ønskjer at borna skal kome inn på studium som krev høge poengsummar. Dei ønsker «oppskrifter» på kva som skal til for at ein elev løftar seg til eit nytt

KS og Udir peikar i rapporten «Strategi for digital kompetanse og infrastruktur» på at bruk av digitale læringsressursar ikkje fritek læraren frå ansvaret med å følgje opp elevane sin progresjon i faget. Dette blir nemnt i samband med bruk av adaptive læremiddel, der elevar automatisk får læringsressursar og oppgåver med ulik vanskegrad ut frå tidlegare læringsaktivitet og oppgåveløysing. Viss ein ikkje kan sete vekk progresjonsansvaret, så kan ein i alle fall ikkje setje vekk ansvaret med karaktersetjing. Autonome beslutningstakarar er både prinsipielt, etisk og juridisk problematisk, særleg med tanke på elevane sitt personvern. Ein må finne ut kvar ei slik grense går, og når ein har gått for langt og gjeve hovudansvaret til automatane.

HANDA PÅ RATTET

Når ein skal finne ut av korleis, og eventuelt om, KI skal nyttast til retting av elevarbeid, må ein gjere grundige vurderingar. Dette må ikkje berre gjerast på eit overordna nivå, men også tufta på kvart enkelt fag. Vi må sleppe å få ein reprise på korleis både PC-ar og digitale hjelpemiddel har blitt innførte i skulen dei siste 20 åra, der vi med fagleg pedagogisk kompetanse ikkje vart tilstrekkeleg lytta til.

Det viktigaste er at vi som profesjon har ei stødig hand på rattet når ein eventuelt skal finne ut kva rolle KI skal ha i å vurdere elevane sitt arbeid. Dette i samarbeid med arbeidsgjevarane og andre sentrale aktørar. Vi forventar at «automat-aktørane» ikkje har ein bror i kommunen, og at det er opp til læraren om det blir ingen, éin eller fleire automatar i spelelokalet. Ein heil spelehall skal vi uansett ikkje ha!

LEKTORBLADET 1 2025

31

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG Helle Christin Nyhuus LE D E R

Jeg skal forklare hvorfor det er helt ødeleggende ikke å satse på kvalitet i skolen og de som skal undervise her.

De få skal ta vare på de mange

A

lle som er opptatt av samfunnsplanlegging, tiden. Vi som er i arbeid, vet at det stilles krav og forer enige om at befolkningsveksten i Norge vil ventninger til oss på arbeidsplassen. Elevene må også fortsette, men at vi får lavere fødselsrater og en lære å møte dette i skolen. Effektivisering av skolen må aldrende befolkning. For velferdsstaten betyr det at «de bety å la gode faglærere få gode arbeidsbetingelser, få» i stigende grad må ta vare på «de mange». Jeg skal slik at behovet for andre tiltak rundt eleven reduseres. forklare hvorfor det er helt ødeleggende ikke å satse på Arbeidsoppgaver og ansvarsområder må være tydelige, kvalitet i skolen og de som skal undervise her. slik at eleven faktisk får hjelp og faglæreren blir fritatt Perspektivmeldingen som kom i august, peker på at fra den type ansvar. befolkningsutviklingen gir trangere økonomiske tider.

Den største arbeidsgiveren for våre medlemmer, KS, Og da vet vi at offentlig sektor kommer til å bli møtt inviterer hvert år sine til en debatt om hvilke politismed stadige krav om effektivisering. ke prioriteringer kommuner og fylker har inn mot det Samtidig med at ansatte i offentlig sektor pålegkommende lønnsoppgjøret. I år løfter de frem «forges å levere mer og bedre for mindre ressurser, vil det ventningsgapet», altså gapet mellom hva innbyggerne fremover bli en større kamp for å vinne arbeidskraften. forventer, og hva kommunene kan levere. KS sentralt «Alle» er enig i at vi ønsker noen av de beste hodene for ser ut til å ha konkludert allerede: «Endringene i deå gi barn og unge en god utdanning, men akkurat nå ser mografi gjør det nødvendig å flytte ressursene fra oppdet ikke bra ut for skolen. Søkertallene til både grunnvekstsektoren til helse- og omsorgssektoren.» Det er skolelærer- og lektorutdanningene faller. Per i klart at slik tale vekker bekymring hos våre dag ser den politiske løsningen på manglende medlemmer, som gjennom flere år har opplevd «Skal vi lykkes i søkertall ut til å være å senke kravene, noe vi at de får stadig mindre av ressursene i skolen, å få flere inn i mener er helt feil vei å gå. Samtidig vet vi at men likevel får større elevgrupper. arbeidslivet, må det mange som allerede har en fagmaster, og som Våre hovedtillitsvalgte gjør hver dag en god ønsker seg inn i skolen, ikke får et hensiktsjobb med å tydeliggjøre viktigheten av godt satses på skolen.» messige studietilbud om PPU. Disse kandidakvalifiserte faglærere og nok ressurser til en tene må ikke lenger nedprioriteres. Begge yrkesveiene god skole, men opplever likevel at politiske beslutninger inn i skolen må gjøres bedre. Den aller beste måten å spenner bein for dette. I det første møtet med elevtallrekruttere elever inn i læreryrket på er at de gjennom snedgang og dårligere økonomi legger fylkespolitikere alle årene møter gode faglærere som har nok ressurser enøyd ned tilbud som koster litt mer, og elevene blir til å gjøre undervisningen bra. Ingen glansede kampanoverført til andre linjer. Dyktige fagfolk opplever brått jer for læreryrket kan erstatte den realiteten. å være redde for jobben, samtidig som det er mangel på Det er dessuten helt nødvendig å øke arbeidsdeltagodt kvalifiserte faglærere. Mens man nasjonalt snakkelsen i samfunnet. I dag er det altfor mange unge som ker om rekrutteringskrise, ødelegger man fagmiljøer fra ramler utenfor både utdanning og arbeid. Skal vi lykkes det ene året til det andre lokalt. En kortsiktig politisk i å få flere inn i arbeidslivet, må det satses på skolen. løsning ett sted, kan skape nasjonale utfordringer på et Da må det tas et oppgjør med innblanding i og overstysenere tidspunkt. ring av skolens indre, kjerneoppgaven undervisning må Ingen ting kan endre på det faktum at utdanningen prioriteres. Det må ryddes i alle de ekstra arbeidsoppstarter i skolen, uavhengig av retning og yrke elevene gavene som både faglærere og kontaktlærere har fått. velger senere. Skolen må få arbeidsbetingelser som gjør Effektivisering av skolen må bety å jobbe for å få gode at «de få» blir godt kvalifisert til å møte fremtiden for å undervisere som kan faget sitt, og som kan gi elevene ta vare på «de mange». Skal samfunnet få gode avlinger god undervisning, slik at elevene blir rustet for fremfor fremtiden, må den beste matjorden forvaltes godt.

32 LEKTORBLADET 1 2025

Stadig flere medlemmer Per 1. januar var det 8 830 medlemmer i Lektorlaget. Det er en oppgang på 5,6 prosent fra året før.

V

i har jobbet målrettet med verving i hele 2024. Det er gledelig å se at dette arbeidet gir uttelling, sier Lektorlagets generalsekretær, Monica Tjelmeland.

Ute på skolene har medlemmer og tillitsvalgte gjort en kjempeinnsats for å verve kollegaer.

– Det lønner seg å spørre, og vi har plass til mange flere. Lektorlaget skal være den foretrukne fagforeningen for lektorer.

Hun forteller at studentvervingen har gitt særlig gode resultater. Og at det det siste året har vært større aktivitet og flere aktive medlemmer i Lektorstudentene over hele landet.

Gjennom pandemien var det krevende å nå frem til studentene og informere om Lektorlaget.

– Nå er vi igjen på opptur, og ønsker alle våre studentmedlemmer velkommen inn i Lektorlaget. Vi skal ta godt vare på dere, sier Tjelmeland.

I løpet av 2024 har vi også fått flere nye tillits-

valgte, og vi opplever at det er stadig flere som ønsker å være tillitsvalgt.

– Våre tillitsvalgte er ryggraden i foreningen, og flere tillitsvalgte er avgjørende for å sikre fortsatt vekst i antall medlemmer, sier Tjelmeland.

Lektorlaget skal være den foretrukne fagforeningen for lektorer.

GENERALSEKRETÆR MONICA TJELMELAND

VEL GJENNOMFØRTE LOKALE FORHANDLINGER Resultatet ble best i fylkeskommunene for lektorer i videregående skoler. Kommunene prioriterte i større grad å øke kontaktlærertillegget og andre funksjons- og kompetansetillegg.

■ I de sentrale lønnsforhandlingene i 2024 ble partene enige om at det skulle forhandles lokalt om en del av den samlede årslønnsveksten.

Derfor var det høsten 2024 lokale forhandlinger i hele landet om fordeling av denne avsatte potten. Det har vært en intens periode for alle våre tillitsvalgte som har representert medlemmene på fylkeskommune- og kommunenivå og på skoler der det har vært lokale forhandlinger. Deres innsats har vært avgjørende.

Tusen takk til alle tillitsvalgte som har forhandlet!

Begge tariffområdene, KS og Oslo kommune, avsatte midler fra den sentrale potten til lokale forhandlinger. I Oslo kommune utgjorde potten til lokale forhandlinger en litt større andel av de

sentrale midlene enn i KS. De lokale pottene var på henholdsvis 1,3 og 1,1 prosent, som regnes som vekst fra årslønnen 2023.

Lønnsøkningen fra lokale forhandlinger har virkningstidspunkt fra 1. juli 2024 i Oslo. I KS er virkningstidspunktet 1. oktober 2024. Vi har fått resultater fra våre forhandlere i alle fylkeskommunene og 40 kommuner. Resultatet i forhandlingene var prosentvis størst i fylkeskommunene (videregående skole) sammenlignet med kommunene (ungdomsskole og barneskole). Kommunene brukte i større grad den lokale potten til å øke kontaktlærertillegget og andre typer funksjons- og kompetansetillegg, mens fylkeskommunene først og fremst fordelte midlene på den enkeltes lønn.

Disse lokale pottforhandlingene er noe annet enn systemet med kollektive lokale lønnsforhandlinger som Lektorlaget arbeider for. I kollektive lokale lønnsforhandlinger skal alle midlene i lønnsoppgjøret forhandles lokalt, slik det gjøres for andre akademikergrupper i kommunal sektor. Vi ser at det gir en bedre lønnsutvikling over tid for yrkesgrupper med høyere utdanning.

LEKTORBLADET 1 2025

33

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

INGEN LØSNING PÅ SYKELØNNSORDNINGEN Det er Akademikerne som forhandler på vegne av Lektorlaget. Lurer du på hvorfor Akademikerne ikke støtter LOs ultimatum om en fireårig avtale?

Her gjør de rede for sitt ståsted.

Debatten om sykelønn og IA-avtalen har rast etter bruddet i forhandlingene i desember. Arbeidsministeren har innkalt partene i arbeidslivet til et nytt møte 28. januar. Siden bruddet i IAforhandlingene 4. desember har det vært mange medieutspill.

Hva er Akademikernes mål?

Akademikernes mål er å sikre dagens sykelønnsordning for alle arbeidstakere og bli enige om en IA-avtale som forplikter både partene og myndighetene til et tett samarbeid om å redusere det høye sykefraværet. En IA-avtale vil gi oss tid og mulighet til å jobbe i et forpliktende samarbeid med arbeidsgiverne og staten over flere år for å få sykefraværet ned, uten at sykelønnsordningen blir gjenstand for debatt, slik den er nå. Vi tror at nye tiltak og godt samarbeid kan få sykefraværet ned.

Det beste vernet mot kutt på lang sikt er et lavt sykefravær.

Hvorfor stiller Akademikerne seg bak et kompromissforslag om en 3-årig IA-avtale?

Vi ønsker primært en 4-årig avtale. Men vi mener det er viktigere å få til en avtale som verner sykelønnsordningen, enn ikke å ha en avtale. Derfor kan vi også stille oss bak en 3-årig avtale.

Ultimatum er ikke måten å få til enighet og samarbeid på. Realiteten er at dersom vi ikke får til en avtale, slik det dessverre ser ut til nå, er de lovregulerte betingelsene for folk som blir syke, i spill allerede nå – ikke om tre år. Får vi til en avtale, får vi også muligheten til å reforhandle og forlenge vernet ved avtalens utløp. Den muligheten får vi ikke igjen uten en ny avtale.

Er Akademikerne villige til å endre noe i dagens sykelønnsordning?

Vi kjemper for å beholde dagens sykelønnsordning for arbeidstakerne. Derfor er det viktig at vi får en IA-avtale med vern av sykelønnen. Men vi mener det er rom for å forandre på hvilket sykefravær arbeidsgiverne betaler for å få ned sykefraværet.

I dag betaler arbeidsgiverne de første 16 dagene, deretter tar staten over. Vi mener arbeidsgiverne bør betale mindre av korttidsfraværet og mer av langtidsfraværet. En slik forskyving vil gi arbeidsgiverne insentiver for å forebygge og tilrettelegge bedre for at arbeidstakere kan komme tilbake fra sykemelding fortere.

Det er solid kunnskap som tilsier at dette vil virke, og det er bred oppslutning om et slikt tiltak. Men partene i arbeidslivet må være tett på utformingen av en slik endring. Dette er viktig for å sikre at tiltaket ikke har uheldige effekter som belaster virksomhetene. En IA-avtale ville ivareta dette.

Mange mener at kutt i sykelønn ikke vil ramme de som kan ha hjemmekontor, like hardt? Stemmer det?

Hjemmekontor er først og fremst relevant ved korttidsfravær.

Det er imidlertid langtidsfraværet som er det store problemet i Norge, og her er det aktuelt å sette inn tiltak. Mulighet for

34 LEKTORBLADET 1 2025

hjemmekontor er ikke særlig relevant ved langtidsfravær, og eventuelle kutt i sykelønnen vil ramme arbeidstakere i alle typer jobber. Alle kan bli langvarig psykisk syke, få kreft og andre alvorlige sykdommer.

Er alle medlemmene til Akademikerne sikret 100 prosent sykelønn i tariffavtaler?

Alle medlemmene i offentlig sektor har tariffestet 100 prosent sykelønn, men 20–30 prosent av våre medlemmer i privat sektor har ikke full lønn under sykdom. En «svensk løsning» som NHO viser til, kan redusere sykepengene til alle arbeidstakere. Det vil også medføre et sterkt press i de tariffområder som har tarifffestet 100 prosent lønn under sykdom. Jobb nummer én er å hindre dette.

Hvorfor foreslår næringslivsledere og andre karensdag som tiltak?

Forskning viser at karensdager ikke har noen effekt. Det gjør at færre tar én egenmeldingsdag, men når de først er borte, er de borte lenger. Dessuten er karensdager ment som et tiltak mot korttidsfravær, mens det er langtidsfraværet som er for høyt, og som bekymrer både myndighetene og partene i arbeidslivet. Det er svært få i Norge som ønsker karensdager, og som mener det er et godt virkemiddel.

Har Akademikerne latt seg forlede av arbeidsgiverne og gitt etter på fredning av sykelønnsordningen, slik LO påstår?

Her snur LO virkeligheten på hodet. Vi er villige til å kompromisse nettopp for å få en avtale og å sikre sykelønnsordningen.

Tre års fredning av ordningen må da være veldig mye bedre enn ingen avtale og ingen fredning. LO fjerner vernet av sykelønnsordningen ved å stille ultimatum og si nei til å diskutere varighet av avtalen.

Hva skjer nå?

Sammen med YS og Unio har Akademikerne bedt arbeidsminister Tonje Brenna fortsette forhandlingene om en ny IA-avtale, fordi vi mener at det er muligheter til å komme til enighet. Statsråden har innkalt partene i arbeidslivet til et møte 28. januar. Vi har forventninger om at det møtet vil føre til at IA-forhandlingene gjenopptas.

Hvem fortjener å bli

årets tillitsvalgt?

Lektorlaget oppretter fra i år tillitsvalgtprisen, og ønsker forslag til gode kandidater.

«Vi vil hedre dem som gjør en ekstraordinær innsats, og som fortjener oppmerksomhet og honnør, og som kan være en inspirasjon for andre.»

Denne nye prisen har til formål å løfte frem og synliggjøre tillitsvalgte og arbeidet de gjør for Lektorlagets medlemmer.

Vi vil hedre dem som gjør en ekstraordinær innsats, og som fortjener oppmerksomhet og honnør, og som kan være en inspirasjon for andre.

Fylkesstyrene har et ekstra ansvar for å komme med forslag, men alle medlemmer kan nominere kandidater til tillitsvalgtprisen. Man kan foreslå tillitsvalgte på alle nivåer – medlemmer i fylkesstyret eller i fagutvalg eller andre verv i organisasjonen. Vinneren må ha vært medlem i Lektorlaget og vært i vervet i minst et år.

Kandidatene kan ha gjort en god innsats på ulike områder som for eksempel: • Arbeid for medlemmene lokalt • Gjennomføring av vanskelige lokale saker • Rekrutteringsarbeid • Politisk påvirkning • Synlighet i offentligheten • Organisasjonsbygging

Nominasjoner rettes til Lektorlagets sekretariat på post@norsklektorlag.no innen 15. september 2025 Vinneren kåres av sentralstyret, og prisen skal deles ut årlig.

JURIDISK TALT

UT PÅ TUR, ALDRI SUR Skoleturavtalen finnes – for bruk av lærere og lektorer som skal på skoletur med elever.

F

«En avtale i forkant minimerer krangling i etterkant.»

Else Leona McClimans ADVO K AT O G LE D E R AV J U RI DI SK KO N TO R

or en litt firkantet jurist som meg er det fascinerende hvordan lærere år etter år reiser på skoleturer i innog utland uten å bry seg om å få betalt og uten å ha inngått en avtale med skoleledelsen om hvor mye de skal jobbe, og hva de skal få av kompensasjon for turen. Å avtale før reisen kan potensielt spare deg for irritasjon og uenighet i etterkant av reisen.

Skoleturavtalen regulerer både arbeidstid og kompensasjon for følgereiser for kommunalt ansatte – om den bare brukes. Da skoleturavtalen ble reforhandlet tidlig i vinter, ble det bare gjort marginale endringer: Satsene i avtalen er noe endret, og avtalen ble forlenget med ett år.

Men det kom inn en praktisk viktig protokolltekst: Det skal nå utarbeides lokale avtaler på skolenivå for lærere som er med på utenlandsturer hvor de ikke planlegger og gjennomfører det pedagogiske opplegget. Godtgjøring og godskriving av arbeidstid, herunder undervisningstid, skal avspeile den faktiske arbeidsbelastningen på turen. I realiteten vil denne pålagte plikten om lokal avtale på skolenivå stort sett bare gjelde Erasmus-turer.

For de fleste andre turer ligger det uansett i avtalen at man kan inngå lokale tilpasninger og finne hensiktsmessige løsninger for hver enkelt skoletur.

KALEIDOSKOPET AV TURER

Vi snakker om «skoleturer» som om det er én type turer, men slik er ikke virkeligheten. Skoleturavtalen dekker reisevirksomhet som omfatter alt ansvar fra planlegging og gjennomføring av tur til å være medfølgende lærer på en leirskole hvor andre står for den faglige opplæringen.

Det er stor variasjon i intensiteten og

36 LEKTORBLADET 1 2025

arbeidsbelastningen på ulike skoleturer.

Ofte er det både lange arbeidsdager og ubekvem innlosjering og forpleining. Arbeidsintensitet og belastning er avhengig av ytre faktorer som elevgruppen, elevenes alder, hvor turen går, om den er kortvarig eller langvarig, hvor mange pedagoger og andre voksne som er med på turen, og hvem som har det pedagogiske ansvaret. Ikke minst handler det om det totale ansvaret – både for elevene og for å gjennomføre turens pedagogiske opplegg. Det å planlegge og dra på tur med mange elever kan være en 24/7-jobb, selv om reisen i seg selv verken er lang eller omfattende og målet med turen er både gøy og lærerikt.

Turer er læring Motivasjon for turen kan være avgjørende også for vurderingen av lærerens arbeidsbelastning: Læreplanfestede turer er ikke frivillige å gjennomføre verken fra skolens, elevenes eller lærernes side.

Det er skoleledelsen som skal prioritere ressurser til gjennomføringen av læreplanfestede turer. Skolens dannelsesoppdrag er tydelig: Skoleturer er for mange elever læring. Det er en ny måte å erfare og oppleve verden på. Barneskoleelever på leirskole sover kanskje for første gang et sted uten foreldre. Ungdomsskoleturer kan lære elever å tenne bål eller sove i telt. Elever i videregående på språkturer får praktisert et fremmedspråk i et land de kanskje ikke kjenner.

Innkvartering og utkvartering Skoleturer kan være både innenlands og utenlands, og det kan være så som så med både bevertning og innkvartering. Det er oftere tomatsuppe tilberedt på primus,

På noen turer sover læreren i seng, på andre turer er det telt eller snøhule. Altså mer en «utkvartering» enn «innkvartering». Foto: iStock

enn hotellbuffet. På noen turer sover læreren i seng på leirstedet eller på hotell, på andre turer er det telt eller snøhule.

Altså ikke en «innkvartering», men en «utkvartering».

HISTORIKKEN

Skoleturavtalens utfordring for undervisningspersonale er ikke bare at lærere reiser på tur uansett hvor lite betalt de får for det, men også hvordan avtalen historisk er skrudd sammen.

Særavtalen har egne bestemmelser for undervisningspersonale for reiser med elever til/fra og opphold på bemannede leirskoler (del II A, punkt 6) og utenlandsturer (del II B, punkt 7). Historisk sett hand-

let særreguleringen om lærernes arbeidstid på turer der det ikke er de selv som står for det pedagogiske opplegget, enten det er på leirskole eller på Hvite Busser.

Dette er ikke representativt for dagens læreplanfestede turer. For undervisningspersonalet er det imidlertid ikke særregler for læreplanfestede turer og reiser innenlands, og heller ikke for ubemannede leirskoler eller andre reiser. Partene på skolen kan derfor velge om det skal lages en lokal avtale med utgangspunkt i særreglene i SGS1010 punkt 6 og 7, eller med utgangspunkt i de mer generelle bestemmelsene i avtalen. Dersom det lokalt inngås en skoleturavtale, er det viktig å passe på at lærernes undervisningstid

den uka de er på tur, regnes som avviklet, og at ikke undervisningstimer flyttes, slik at turen reelt sett blir ekstra arbeid i årsverket, men uten at det kompenseres.

LÆRERE SKAL IKKE «SKYLDE TIMER» ETTER SKOLETUR

I avtalen fremgår det klart at «godskriving av undervisningstid innenfor oversikt/plan over arbeidstiden fastsettes lokalt, dog slik at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt». Likevel hører vi på sekretariatet jevnlig om lærere på tur som ender med å «skylde timer». Lærere som er med på tur, får bare godskrevet arbeidsplanfestet tid og ikke LEKTORBLADET 1 2025

37

JURIDISK TALT «Det er lærerens ansvar at reisen er forsvarlig, og at risikoen ved reisen reduseres.»

undervisningstid. Dette er en feilpraktisering: For alle lærere på tur er skoleturen hovedbeskjeftigelsen den uka. Om Visma eller andre typer timetellingssystemer sier noe annet, ligger feilen i Visma og må rettes opp.

REISETID FORTSATT ET RETTSLIG UAVKLART OMRÅDE

Det er fortsatt en rettslig uenighet om reisetid skal regnes som arbeidstid eller ikke, og derfor er det også protokollført i SGS1010 at partene er uenige om i hvilken grad reisetid skal regnes som arbeidstid.

Kjernen i uenigheten er arbeidsmiljølovens skille mellom «arbeidstid» og «arbeidsfri».

I norsk rett er reisetid til og fra fast oppmøtested fritid – reise til og fra jobb regnes altså ikke som arbeidstid.

Og at reiser innenfor normalarbeidstiden regnes som arbeidstid.

Reisetid utenfor normalarbeidstiden, derimot, ble vanligvis ikke ansett som arbeidstid. Slik er ikke ståa lenger.

Arbeidstid eller fritid?

Toneangivende dommer i Høyesterett og EU-/Efta-domstolen det siste tiåret har endret rettstilstanden. Dommene har avklart at nødvendig reisetid til og fra andre steder enn fast oppmøtested som hovedregel er arbeidstid. Dette er uavhengig av om reisen er foretatt innenfor eller

38 LEKTORBLADET 1 2025

Skoleturavtalen – SGS 1010 Denne avtalen regulerer arbeidstid og godtgjøringer for overnattingsturer med elever, pasienter og brukere av kommunale tjenester. Avtalens navn er «Følge av pasient/ klient/bruker/ elev». Den gjelder for alle reiser hvor man følger elever i kommunal sektor (KS), unntatt i Oslo kommune.

Avtalen gjelder ikke for private skoler, med mindre det er inngått en uttrykkelig avtale om dette ved den enkelte skole.

utenfor normal arbeidstid. Avgjørende er de rettslige vurderinger av skillet mellom arbeidstid og hviletid/arbeidsfri/fritid.

Kjernen i argumentasjonen i disse domstolene er at på reiser for arbeidsgiveren står man ikke fritt til å forlate arbeidet og disponere tiden som man ønsker selv. Da kan man ikke kalle dette annet enn arbeidstid. Det gjelder også for skoleturer.

Men ikke noe om kompensasjon Utfordringen er at verken norsk rett eller EØS-rett sier noe om kompensasjon for reisetid. Vi på arbeidstakersiden mener at nyere rettspraksis er relevant for spørsmålet om godtgjørelse. Rettspraksis viser et skifte i hvordan vi ser på skillet mellom jobb og fritid og på den helse- og velferdsmessige verdien av å tilbringe tid med familie og til rekreasjon.

Mens vi venter på en rettslig avklaring på dette spørsmålet, er et godt første skritt å bruke SGS 1010, slik at ingen reiser på tur uten at en tydelig arbeidsplan er lagt før turen som dekker både arbeidstid og kompensasjon.

KOMMUNER PÅ ROBEK

Dårlig kommuneøkonomi kan gjøre at lokale skoleturavtaler kan gi langt dårligere vilkår for lærere enn den sentrale avtalen gir, dersom ikke iveren etter å finne gode lokale særløsninger er på topp. Mitt kla-

re råd er at det ikke er lurt å inngå lokale avtaler hvor lærere får vesentlig dårligere arbeidsvilkår ved å være på tur enn det den sentrale avtalen gir rett til.

Men om det engang er slik at det er inngått en lokal avtale mellom alle parter, er det denne som følges. Det er ikke rektor alene som bestemmer over en slik avtale: Den forutsetter medbestemmelse. En lokal skoleturavtale må for å være gyldig inngås av rektor og de tillitsvalgte ved skolen.

Ukollegialt press kollegaer imellom for å gå med på dårlige lokale skoleturavtaler, for eksempel av hensyn til at skolen skal tiltrekke seg flere elever, eller fordi enkelte kollegaer trenger en luftetur, undergraver læreres arbeidsvilkår og det langsiktige tariffarbeidet. Det plasserer heller ikke ansvaret for finansieringen av skoleturer der det reelt hører hjemme: i kommunestyret og hos skoleledelsen.

ANSVAR MÅ KOMPENSERES

Floskler som at «veien blir til mens man går», og at «det er på dårlig planlagte reiser de morsomste minnene skapes», gjelder ikke ubetinget på skoletur. Det er lærerens ansvar at reisen er forsvarlig, og at risikoen ved reisen reduseres: Da er det også lærerens rett at arbeidstid og kompensasjon for dette ansvaret avklares i forkant av reisen, slik at lærere – som alle andre offentlig ansatte – kompenseres for tid på tur som reelt sett er arbeidstid.

CAND.SMILE.

Knut Hauge

You got it

J

eg har tenkt lenge at jeg skulle få gjort noe med min evne til prokrastinering, men jeg ender alltid med å utsette det. Kanskje det hjelper med litt musikk til arbeidet.

– Det vi hørte nå, var «You keep me hangin’ on» av Kim Wilde, sier stemmen på radiostasjonen som spiller musikk fra 80-tallet, og fortsetter med å fortelle at dette var dama som også hadde hiten «You came». – Før dette hørte vi «You spin me round (like a record)» fra Dead or Alive. Neste sang er «You give love a bad name» av Bon Jovi. Senere denne timen: «You got it» av Roy Orbison, og «You can call me Al» av Paul Simon.

I all verden, tenker jeg. Hva gikk for seg på 80-tallet? Du du du du du? Er dette en del av et større bilde? Her må noen legge fra seg rettebunken for både å google og lese facebooksiden til Finn Bjelkes Pop Quiz.

60-tallet. Da var det mye «jeg». Titler som «I want to hold your hand» (Beatles), «I got you babe» (Sonny & Cher), «(I can’t get no) Satisfaction» (Stones) og mange flere. På 70-tallet var det kjærlighet.

«Love to love you baby» (Donna Summer), «Love hurts» (Nazareth) eller den klassiske «Love is in the air» (John Paul Young). Da har vi «I», «love» og «you».

Dette bør jeg kunne bruke til noe. Analyseoppgave av tekst gjennom tiårene?

Veggavis, plansjer med bilder av artister?

Her kan det formidles høykultur.

Det er en glede å registrere at utviklingen fortsetter på 90-tallet. «Baby one more time» (Britney Spears), «Baby, I love your way» (Big Mountain), og for sikkerhets skyld dobbelt «Baby baby» (Amy Grant). I love you baby. Veldig romantisk, men jeg lurer på om det stopper der.

På 2000-tallet er det titler som «Boom boom pow» (Black Eyed Peas) og «Bang bang boom» (The Moffats). Støyende og litt uforståelig. Noe som også vises i sangtekstene. Ma-ia-hii, ma-ia-huu, Maia-hoo, ma-ia-haa (O-Zone), for ikke å glemme nobelpriskandidaten Baa aramba baa bom baa barooumba (Crazy Frog).

Slikt gikk helt til topps.

Samtidig begynner tvilen å melde seg.

Tåler musikken fra min ungdom egentlig nåtidselevenes kritiske analyse? Jeg mener, jeg forstår jo fortsatt ikke noe som helst av tekstraden Marconi plays the mamba, listen to the radio (Starship) eller den dypere meningen med Oh-oh-oh-ohoh-oh-oh-oh-oh-oh-oh (Baltimora). Jeg håper ikke noen ber meg om å forklare.

Jeg ser på rettebunken, jeg ser på radioen. De spiller «Stop» av Sam Brown.

Det er sannsynligvis et hint. Jeg finner sikkert noe annet å lage oppgave om, som Grieg eller de. I morgen. Da skal jeg også google lydbøker om produktivitet. Helt sikkert.

Knut mot havet LEKTORBLADET 1 2025

39

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

LEKTORSTIPENDET 2025 Lektorer innen alle fagområder kan søke på lektorstipendet.

Kanskje frister CERN noen av realfagslektorene?

Har du lyst på inntil 15 000 kroner til faglig oppdatering og inspirasjon i ditt undervisningsfag? Søk Lektorstipendet innen 1. mars!

Lektorstipendet bidrar til at lektorer som søker ny inspirasjon og utvikling innenfor eget fagfelt, skal få realisere denne drømmen.

Hvem kan søke?

Alle ordinære medlemmer (altså ikke studenter eller pensjonister) som har vært medlem i Norsk Lektorlag i mer enn ett år, kan tildeles stipendet. Søknadsfristen er 1. mars.

Du kan få inntil 15 000 kroner. Utbetalingen dekker de faktiske utgiftene som dokumenteres med kvitteringer o.l. Stipendet utbetales etterskuddsvis, når du har levert dokumentasjon på utgiftene sammen med en sluttrapport.

Medlemmer som har fått stipend, kan ikke søke nytt stipend før etter to år. Du kan ikke søke stipend for samme tiltak som du tidligere har fått stipend til.

Stipendet kan dekke mange ulike etter- og videreutdanningstiltak, blant annet organiserte studieturer, språkkurs med utenlandsopphold, deltakelse på faglige konferanser, studiepoenggivende videreutdanning og mye annet.

Krav om relevante tiltak Tiltaket må være relevant for dine nåværende fag/arbeidsområder, og det må gi faglig inspirasjon og utvikling.

Tiltaket skal helst være en form for organisert aktivitet.

Stipendet kan dekke studie-/deltakeravgifter, faglitteratur / nødvendig utstyr og utgifter til reise og opphold.

40 LEKTORBLADET 1 2025

Kost og tapt arbeidsinntekt dekkes ikke av stipendet.

Merk at vi ikke gir støtte til ordinært utdanningsløp for å oppnå mastergrad, og heller ikke til tiltak som faller inn under arbeidsgiverens ansvar, og som skal bidra til minimumskompetanse, for eksempel for å innfri kompetansekrav til undervisning i et nytt fag.

Lektorstipendet kan innvilges for tiltak som gjennomføres (og avsluttes) i løpet av søknadsfristens kalenderår, eller som du gjennomførte/avsluttet året før. Det betyr at du som har gjennomført et tiltak kalenderåret før, eller har konkrete planer om tiltak som skal gjennomføres i løpet av søknadsfristens kalenderår, kan søke stipendet i år.

Hvis du ønsker å gjennomføre et tiltak i løpet av året, men ennå ikke har konkrete planer, kan du søke stipendet etterskuddsvis neste år.

Søknadene vil normalt være behandlet senest åtte uker etter søknadsfristen. Det betyr at du normalt vil få svar på din søknad innen utgangen av april.

Ta gjerne kontakt med senior markedsrådgiver Siri Sofie Jetzel hvis du har spørsmål om stipendet: tlf. 913 000 33 eller e-post sj@norsklektorlag.no.

Du søker via skjema som du finner i nettsaken om Lektorstipendet på lektor.no – eller skann QR-koden og gå direkte til søknadsskjema.

I 2024 var lektor Veronika Kranebitter et av medlemmene som mottok stipend. Hun brukte stipendet som støtte til en profesjonsfaglig utveksling med tre franske lærere på en skole i Øst-Frankrike. Foto: privat.

FIKK STIPEND I 2024 I fjor var lektor Veronika Kranebitter et av medlemmene som mottok stipend.

J

eg brukte stipendet som støtte til en profesjonsfaglig utveksling med tre franske lærere på en skole i Øst-Frankrike, forteller hun.

Stipendet gjorde det mye lettere å gjennomføre. Og i tillegg følte jeg meg støttet og verdsatt i arbeidet mitt, legger hun til.

Veronika anbefaler andre medlemmer å søke stipendet.

– Søknadsprosessen bidrar til å formulere målene konkret og planlegge ordentlig på forhånd, og det er selvsagt motiverende å bli støttet i ønsket om å utforske noe nytt eller videreutdanne seg, sier hun.

LEKTORBLADET 1 2025

41

Lektorquiz QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hvilken tidligere statsråd er statsforvalter i Vestland?

2. Fra hvilken salme kommer følgende strofe: «Hvor de gylne stjerner blinker, hvor de smiler, hvor de vinker»?

3. Hva kaller man tall som er delelige på andre tall enn seg selv og 1?

4. Grunnstoffet med atomnummer 79 har

en forkortelse som er lik en norsk interjeksjon og representerer noe som ofte brukes til pynt. Hva er grunnstoffet?

5. Hva er en interjeksjon?

6. Hvilken norsk bestselgende forfatter har gitt ut 27 voksenromaner og seks barnebøker, fikk Kulturdepartementets debutantpris i 1983, kritikerprisen i 1984, 2012 og 2016, Cappelenprisen i 1989 og Gyldendalprisen i 2010?

13. Omtrent når foregikk de svensk-norske grensetrefningene kjent som Gyldenløvefeiden?

14. Hva kalles treningsmetoden der man har korte intervaller på 20 sekunder med 10 sekunders pause?

15. Hva er Sandnes, Rauma, Drops, Dale og Pickles eksempler på?

16. Hvem vant nobelprisen i litteratur i 2024?

17. Hva er Shibuya, Shinjuku og Harajuku eksempler på?

18. Hvilken superpopulær artist kommer til Norge 30. mars på sin «Short n' sweettour»?

19. I 2025 er det mellomoppgjør i offentlig sektor. Hva betyr det?

20. Hvilket motehus designet denne rosa drakten?

7. Hvilket ord ble av Språkrådet kåret til årets ord i 2024?

8. Årets ord på engelsk, ifølge ordbokforlaget

Collins, beskrev tidligere noen som var bortskjemte, men er nå endret til noen som er selvsikre og kanskje litt rotete. Hva er ordet, som sågar dukket opp i den amerikanske valgkampen?

9. Hvilket kontroversielt tysk parti ledes av Alice Weidel?

10. Hvem er den franske kvinnen Gisèle Pelicot,

som har blitt et feministikon og kåret av BBC til en av årets 25 mest innflytelsesrike kvinner i 2024?

11. Hvilket spansktalende søramerikansk land på fastlandet ligger lengst øst?

12.

Hvilken lagmannsrett tilhører Ålesund?

1. Liv Signe Navarsete 2. Deilig er den himmel blå 3. Sammensatte tall 4. Gull (Au) 5. En ordklasse som omfatter ord som ikke kan bøyes eller har en funksjon i en setning. Ofte et utrop. 6. Vigdis Hjorth 7. Beredskapsvenn 8. Brat 9. Alternative für Deutschland (AfD) 10. Som offer for en massevoldtekt valgte hun å stå fram og overføre skammen til voldtektsmennene og ikke seg selv 11. Uruguay 12. Frostating 13. 1675–1679 (ti års slingringsmonn begge veier, og det holder å si ett årstall) 14. Tabata 15. Garnprodusenter/strikkeoppskriftprodusenter 16. Han Kang 17. Bydeler i Tokyo 18. Sabrina Carpenter 19. At det kun forhandles om økonomi 20. Chanel

SVAR 42 LEKTORBLADET 1 2025

OPPSLAGSTAVLA rs

Digitalt ku

O UAR, KL 13. FEBR

0

KKA 16.0

en lektorjobb Slik får du u knekke for må d Hvilke koder knadsbunken og sø i t u in eg skille d skal sikre d den når du n rt ru vå ju rv på te in deg rjobb? Meld første lekto ! urs jobbsøkerk og lenke på Informasjon .no ag rl to k norskle

Ønsker forslag til styrekandidater Det er landsmøte i Lektorlaget i november, og valgkomiteen er i gang med sitt arbeid. De ønsker å opplyse alle medlemmer om at de har mulighet til å spille inn kandidater til sentralstyret.

Det skal innhentes forslag fra hele organisasjonen, slik at alle får mulighet til å foreslå kandidater til sentralstyreverv. Kandidater må ha vært forespurt av forslagsstilleren og være villige til å stille til valg. Forslag skal sendes skriftlig til oppgitt kontaktinformasjon.

Leder av valgkomiteen og kontaktperson for innspill er Tone Mauritzen.

Frist for å sende inn forslag er 14. mars. tonemaur@online.no

Har du flyttet på deg?

Husk å gi beskjed om ny adresse!

SANCTUM ARABICA Skolen stiger frem fra en iskald vintertåke, det er januar.

Lik kroppen til en eldgammel kjempe ligger den der. Forsteinet som titanen Atlas. Veggene er grå, gulvet er grått, taket er grått, når du går inn i skolen, trer du inn i den sovende steinkroppen, kroppen til et vesen skapt i fordums tid.

På innsiden finner du fasiliteter som er kommunale.

Gråfargen har trengt dypt inn og farget selve sjelen til skolen. Vaklende stoler og pulter er strødd utover lik en skjev tanngard. Tavler som er for små, med krittbiter som ligger i store dynger som et pulverisert skjelett.

På morgenen våkner skolen til live. For tidlig, som en pensjonist som står opp om natten for å tisse, men skolen skal ikke legge seg igjen. Den skal fungere, det er bestemt.

Skolen rister av seg nattens søvn og tvinger sine organer til å begynne å virke, skrive, fordøye og vurdere. Elevene flyter gjennom gangene som blodet i en pulsåre. Imens står lærerne bøyd over det aller helligste. Skolens bankende hjerte. Sanctum arabica, kaffetrakteren. Når siste dråpe av kaffen er drukket, begynner dagens farger å trenge gjennom det grå, hvilken farge blir det i dag?

Einar Falkeid, lektor

LEKTORBLADET 1 2025

43

LEKTORBLADET

– NÅ OGSÅ PÅ NETT! Nå kan du lese og dele saker fra Lektorbladet på lektorbladet.no.

Det vil fortsatt komme papirutgaver!

Nettutgaven er et supplement.

Meld dere gjerne på nyhetsbrevet, og få informasjon om når de ulike utgavene publiseres.

lektorbladet.no