Vurdering og eksamen i endring

EKSAMEN OG VURDERING Kontroversielle forslag på vent

Underveisvurdering skal nå bidra til lærelyst, men regjeringen skyver påavgjørelserknyttettildemest kontroversielle forslagene.

AV | Wenche Bakkebråten Rasen

NYE LÆREPLANER GIR endringer også i vurderings- og eksamensordningene. Kunnskapsdepartementet omtaler endringene fra høsten 2020 som «ikke veldig omfattende». Og Norsk Lektorlag er fornøyde med at endringene ble færre enn først foreslått.

Må gi lærelyst Et av forslagene Norsk Lektorlag var mest kritisk til, er nå tatt inn i formålsparagrafen: Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og bidra til lærelyst undervegs. Kunnskapsdepartementet vil at underveisvurderingen ikke bare skal fremme læring og uttrykke hva eleven får til, men at den også skal bidra til elevenes lærelyst og motivere dem til å utvikle seg videre. –Vi er redde for at rettighetsorienterte elever nå vil kreve at alle lærere til enhver tid må gi dem tilbakemeldinger som gir dem lærelyst. Lektorlaget har advart mot at læreplanverket og vurderingsforskriften samlet sett vil legge opp til forventinger hos enkelte elever og foresatte som en i praksis ikke kan innfri, sier Rita Helgesen, leder i Lektorlaget.

Norsk Lektorlag har advart myndighetene mot regelverksformuleringer som kan tolkes som en utvidet elevrettighet. Eksempelvis er det nå forskriftsfestet i læreplanen for norsk at Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får arbeide oppdagende og utforskende både alene og sammen med andre. Samtidig påstås det at metodefriheten til lektorene skal ivaretas med fagfornyelsen. Flere forsøk i orden og oppførsel Foreløpig består karakterene i orden og oppførsel, men Utdanningsdirektoratet vil ha flere forsøk uten karakterer både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i flere fylker. –Jeg ser ikke at vi per i dag har et godt alternativ som kan erstatte karakterene i orden og oppførsel. Hvis det skal være flere forsøk, er det viktig at også skoler hvor mange ønsker å beholde karakterene i orden og oppførsel, inkluderes, slik at vi får fram flere sider av denne saken, sier Helgesen.

Muntlig-praktisk eksamen Det er fastslått i fagfornyelsen at vurderingsordningene skal være tilpasset faget og ikke omvendt. Allikevel foreslo Utdanningsdirektoratet i vinter at det skulle innføres muntlig-praktisk eksamen i en rekke fag hvor «det praktiske» innslaget ikke nødvendigvis er åpenbart. Lektorlagets fagutvalg var svært skeptisk til dette, og har fått støtte fra departementet, som nå har konkludert med at det ikke skal være en «praktisk»-komponent i muntlig eksamen for fagene historie, samfunnsfag, samfunnskunnskap, KRLE, religion og etikk og geografi. –Dette er en stor seier for prinsippet om at fagenes egenart skal være styrende, og at eksamensordningen må passe for faget. Våre fagutvalg bidro sterkt med gode argumenter for hvorfor en praktisk eksamen ikke ville være fornuftig i flere av fagene, og vi er glade for å ha blitt hørt, sier Helgesen.

I andre fag har Lektorlaget og flertallet av høringsinstansene vært positive til muntlig-praktisk eksamen, og det skal nå gjennomføres for fagene matematikk 10. trinn, 1T, 1P, 1P-Y, 1T-Y, 2P, 2P-Y, naturfag 10. trinn, arbeidslivsfag og fordypningsfag i matematikk.

Behold trekkordningen!

Norsk Lektorlag mener trekkordningen bør beholdes, men at den kan gjøres mer rettferdig ved at alle skal opp til et visst antall fastsatte eksamener muntlig og skriftlig, men uten at faget er fastsatt. Dersom elevene selv får velge eksamensfag, oppstår det raskt A- og B-fag. Norsk Lektorlag mener alle fag i skolen er like viktige. Fordi det å gjennomføre eksamen for hver elev i alle fag hverken er økonomisk eller praktisk gjennomførbart med dagens rammer, er trekkordningen det beste alternativet.

Ikke nye eksamensfag Regjeringen foreslo at flere fag, som for eksempel kroppsøving, mat og helse, musikk og kunst og håndverk, skulle bli en del av trekkordningen for eksamen på 10. trinn. Slik blir det ikke i første omgang.

Flere enkeltlærere, skoler, kommuner og Elevorganisasjonen er negative til å innføre eksamener i de praktiskestetiske fagene, med argumenter som stress, vanskelig å organisere, fare for instrumentell innretning og at eksamensordningen ikke blir på det enkelte fags premisser. Samtidig

– Vi er redde for at rettighetsorienterte elever nå vil kreve at alle lærere til enhver tid må gi dem tilbakemeldinger som gir dem lærelyst.

ble forslaget støttet av de store faglige organisasjonene som Norsk fagråd for MDD, Musikk i skolen, Creo og Norsk Lektorlag, som mener eksamen i disse fagene ville ført til økt status, kompetanseheving for lærere, bedre vurderingspraksis og mer ressurser til utstyr og rom. Departementet velger derfor å gjøre forsøk med eksamen i praktiskestetiske fag før de konkluderer. –Vi synes det er synd at enkeltlærere og enkeltskoler nå forsinker innføringen av eksamen i de praktiske-estetiske fagene. Våre fagutvalg har vært tydelige på at eksamen vil heve statusen til fagene og tvinge fram kompetansekrav for undervisning. Det er viktig å heve statusen til de praktiskestetiske fagene og teste hva elevene kan, sier Rita Helgesen.

Skyver på bestått / ikke bestått Regjeringen har valgt å skyve på avgjørelser knyttet til de mest kontroversielle endringsforslagene, og vil se krav til bestått og trekkordningen i sammenheng med stortingsmeldingen om videregående opplæring som kommer våren 2021.

Skoleorganisasjonene er uenige i hva som skal gi bestått i et fag: Norsk Lektorlaget har argumentert for at bestått eksamen er bestått i faget. Utdanningsforbundet vil at bestått standpunkt er bestått i faget, mens Skolelederforbundet legger opp til at bestått standpunkt eller bestått eksamen er bestått i faget. På bakgrunn av høringen anbefalte Utdanningsdirektoratet det siste, nemlig at bestått standpunkt eller bestått eksamen er bestått i faget.

–Vi er glade for at departementet ikke forhaster seg i disse sakene, men ønsker å innhente kunnskap, erfaringer og synspunkter fra skolene. Kvaliteten i skolen er avhengig av at vurderingsordningene – med underveisvurdering, standpunktkarakterer og eksamener – samlet sett holder høy kvalitet og nyter tillit i samfunnet, sier Helgesen.

!

For mer informasjon se Lektorlagets nyetemaside om vurdering: norsklektorlag.no/vurdering

Foto: Eva Rose