Lektorbladet 5/6-2024

Lektorbladet Nr. 5/6 2024 | 23. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Er praktisk læring tryllestøvet som løser alle problemer i skolen?

SIDE 8–12

Samfunnsnytte vs. personvern

Protest vs. fredsplikt

Et nasjonalt register med elevdata kan gi mer treffsikre tiltak i skolen.

Når skoler og linjer trues med nedleggelse, er det lov å protestere?

SIDE 5

SIDE 32

LEDER

Det viktige og vanskelige

M

Det trengs både mot og faglig integritet andag 4. november startet rettssaken mot åtte ungdommer for å gå inn i vanskelige temaer, vel vitende som er tiltalt for å ha medvirket om at man kan bli møtt med beskyldnini terrordrapet av Samuel Paty. Den fran- ger om krenkelser. Ikke minst så vi dette ske ungdomsskolelæreren ble halshugget i da lærerne ved Oslo katedralskole ble be2020 etter å ha vist elevene tegninger fra skyldt for rasisme fordi de brukte en tekst satiremagasinet Charlie Hebdo da han un- om rasisme i norsktimene der «n-ordet» ble derviste om ytringsfrihet. Temaet ble en del brukt. 37 av lærere tok til motmæle og skrev innlegget Vi blir anklaget av timeplanen i Frankrike «Det trengs både for rasisme når vi underviser etter terrorangrepet i 2015 om rasisme i Aftenposten i mot magasinet. mot og faglig 2024. Innlegget og deDette er en ekstrem henintegritet for å gå mai batten som fulgte gjorde at delse, men Samuel Paty utinn i vanskelige lærerne ble tildelt Fritt Ords førte bare lærergjerningen Honnør. sin. Og det er ingen tvil om temaer, vel Det dypt tragiske med at denne hendelsen gjorde vitende om at man drapet på Samuel Paty er at at mange lærere, både i og kan bli møtt med han bare gjorde jobben sin, utenfor Frankrike, ble mer engstelige for å ta opp konbeskyldninger om og han gjorde det på en hensynsfull måte. Ifølge skolen troversielle temaer i klassekrenkelser.» han jobbet på, pleide han å rommene i ettertid.

På Lektorkonferansen løftet Lektorlaget si at de elevene som ikke ville se karikaturnettopp dette temaet – ytringsfrihet og de- tegningene kunne forlate rommet før de ble mokratiopplæring i skolen. Selv om det er vist.

Rettssaken foregår i en spesialdomstol krevende, er det en viktig del av samfunnsoppdraget til lærere og lektorer å trene elev- for terrorforbrytelser i Paris, og det er satt ene i å delta i den demokratiske samtalen, av sju uker. De tiltalte risikerer opptil 30 år til å tåle uenighet og bli utfordret på temaer og livstid i fengsel.

Gjennom den pågående rettssaken blir selv om det kan oppleves vanskelig.

I en fersk medlemsundersøkelse kommer vi påmint det meningsløse drapet på en det likevel frem at halvparten av lektorene kollega, angrepet på ytringsfriheten, men kvier seg for å ta opp enkelte kontroversiel- også angrepet på den grunnleggende le temaer av frykt for å krenke noen av elev- tryggheten lærerne trenger for å ene eller bli misforstått. Seks av ti svarer utøve sin gjerning. mener det er godt ytringsklima i klassene, men flere peker på at ytringsrommet er blitt smalere. Halvparten av lektorene forteller om tausere klasserom – dette som skal være en trygg arena hvor de skal tåle uenighet, Inger Johanne Rein tåle å høre motstemmer og øve seg opp i toR E DA KTØ R leranse overfor andre.

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsideillustrasjon: Johan Reisang Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 7. november 2024 Neste utgivelse: 1/2025 utkommer 10. februar.

Materiellfrist er 16. januar.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

norsklektorlag

@norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 5/6 2024

www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

ESSENSEN 2 4 4 5

Nr. 5/6 2024

Leder Sjukelønn i spel Statsbudsjettet Nasjonalt individregister

UNGDOMSMELDINGEN

6 Vil se på fellesskolen 7 Piler i feil retning 8 En mer praktisk skole til hvilken pris?

Wenche Bakkebråten Rasen

14 Statsstreiken i Rikslønsnemnda 16 Make skriveopplæring great again

Lektorlaget vokser

Liv Cathrine Krogh

19 Pensjonsiveren 20 Vil bli bedre på evnerike elever 21 Forfallshistorie 2.0

Det var rekordverving av studenter denne høsten. Aller flest nye lektorstudenter ble vervet på NTNU i Trondheim.

Gro Elisabeth Paulsen

SIDE 28–29

INFORMASJON FRA LEKTORLAGET

MENINGER

26 Lederen har ordet 27 Gjenvalg i Akademikerne 28 Rekordmange medlemmer

«De som er skeptiske til PISA, vil ofte bagatellisere betydningen av skolekunnskap som kan måles, og hevder gjerne at man klarer seg godt uten fag som matematikk.»

30 Barn bør skjermes fra skjermen også i skolen Jan Jørgen Skartveit

32 Juridisk talt: Er det lov å protestere?

35 Medieplan 2025 36 Kurs våren 2025 37 Lektor, men mangler 30 poeng

GRO ELISABETH PAULSEN, SIDE 22

Selv om det ulmer av vrede over skolekutt og nedleggelse – politiske aksjoner i arbeidstida er stort sett blokkert av fredsplikten

Malin Wallstad

38 Lektorquiz 39 Oppslagstavla

SIDE 32–34

41 %

74 %

14 %

Fire av ti elever ligger på laveste mestringsnivå i ett eller flere fag.

Skjermbruken øker. Tre av fire unge bruker minst tre timer daglig på skjerm.

14 prosent av ansatte i skolen er blitt utsatt for vold – en dobling på ti år

LEKTORBLADET 5/6 2024

3

AKTUELT

Sjukelønn i spel

I Noreg har vi sidan 1978 hatt full lønn i eitt år ved sjukdom.

Politikarane har vore forsiktige med å gå laus på sjukelønnsordninga, men no kan det vere ei stemningsendring.

A

vtalen for eit inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen) er, med visse justeringar, 23 år gamal. Då han vart inngått, var målet å få ned sjukefråværet med 20 prosent. I staden er det gått motsett veg, og i andre kvartal i år var sjukefråværet på rekordhøge 7,1 prosent.

Dette slo direkte inn i statsbudsjettet, og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) slo alarm om at det rekordhøge sjukefråværet gir over 20 milliardar kroner ekstra i utgifter i årets statsbudsjett.

AVTALEN GÅR UT VED NYTTÅR

Parallelt med dette forhandlar partane om ein ny avtale, sidan dagens avtale går ut ved nyttår.

LO og NHO har gått i strupen på kvarandre etter at LO stilte ultimatum om at organisasjonen ikkje ville forhandle om ein ny IA-avtale utan ein garanti for at sjukelønnsordninga vert freda.

Venstre har opna for å kutte i sjukelønna, og no

signaliserer også FrP at dei vil sjå på kutt i sjukelønnsordninga. Saka vert også diskutert i andre parti.

VIL SIKRE ORDNINGA

Vi kan ikkje avvise kunnskapsinnhenting eller utgreiing om sjukefråværet.

LISE LYNGSNES RANDEBERG, LEIAR I AKADEMIKERNE

Akademikerne, som er vår organisasjon i forhandlingane, opnar for å få ei utgreiing om sjukefråværet.

– Vi er villige til å diskutere også det som er vanskeleg, og kan ikkje avvise kunnskapsinnhenting eller utgreiing om sjukefråværet. Vi må ta dette på alvor og gjere det vi kan, seier Lise Lyngsnes Randeberg, leiar i Akademikerne.

Ho seier vidare at auken i sjukefråværet er eit stort problem, både for samfunnet og for den enkelte.

– Vi meiner at vi må få alt på bordet. Det er uansvarleg å seie nei til kunnskap når vi har ei så stor samfunnsutfordring, seier ho, men legg til at hovudmålet til Akademikerne i forhandlingane er å sikre sjukelønnsordninga.

STATSBUDSJETTET: PRIORITER SKULEN! Lektorlaget ber lokalpolitikarane ta ansvar og styrke fellesskulen.

likevel ei forverring for lærarar og lektorar som ønsker vidareutdanning, seier Nyhuus.

F

IKKJE NYE KOMPETANSEKRAV Regjeringa vil behalde det varige unntaket for kompetansekrav for alle lærarar som er tilsette før 2014.

– Dette betyr at dei ikkje innfører krav for undervisning i for eksempel praktisk-estetiske fag i grunnskulen. Dette heng ikkje saman med at regjeringa seier dei vil styrke dei praktiskestetiske faga, seier Nyhuus.

ylke og kommunar varslar at dei slit med å tilby dei tenestene dei skal. Kommunar planlegg nedlegging av barne- og ungdomsskular, og fleire fylke planlegg å legge ned linjer eller vidaregåande skular.

Regjeringa foreslår 6,8 milliardar meir i frie midlar til kommunane og meir i frie midlar til fylkeskommunane.

– No må lokalpolitikarane ta ansvar og styrke fellesskulen.

Lektorlaget jobbar for at kommunar og fylke skal bruke meir av dei frie midlane på skulane våre, seier Helle Christin Nyhuus.

NYTT KOMPETANSEHEVINGSSYSTEM Regjeringa foreslår å endre kompetanseutviklingssystemet for dei som jobbar i skulen. Denne vil dei fase inn frå hausten 2025.

Det er foreslått å redusere permisjon med lønn for å ta vidareutdanning frå dagens 37,5 prosent til 25 prosent for å ta 30 studiepoeng.

– Forslaget var 20 prosent, så vi er glade for at reduksjonen har blitt mindre, men det nye kompetanseutviklingssystemet er

4 LEKTORBLADET 5/6 2024

TILSKOT TIL RETTLEIING Regjeringa foreslår også å utvide tilskotsordninga for rettleiing av nyutdanna lærarar til også å omfatte vidaregåande opplæring.

– Dette er ei god nyheit for nyutdanna lektorar som startar yrkeskarrieren sin på ein vidaregåande skule, seier Nyhuus.

– Vi merkar oss elles at det framleis er ein intensjon frå regjeringa om ei tillitsreform, og å styrke partssamarbeidet lokalt. Våre lokale tillitsvalde må i større grad bli inviterte til samarbeid med skuleeigarane i utvikling av skulen, ikkje berre nedskjeringar og kutt, seier Nyhuus.

INDIVIDREGISTER

Ble foreslått i 2019 Mangelen på kunnskap i skolen ble påpekt allerede av Stoltenbergutvalget i 2019.

Lektorlaget var blant de svært få som støttet utviklingen av et nasjonalt register.

MER INFORMASJON OM ELEVENE Regjeringen ønsker et nasjonalt individregister for barn og unge.

ring, skolefravær og sammenhengen mellom disse forholdene.

R

Personopplysninger om barn skal behandles særlig strengt, og selv om dette griper inn i personvernet, mener regjeringen at samfunnsnytten her er større enn ulempen.

egjeringen ønsker å opprette nasjonale individregistre over barn i barnehage og grunnskole. Forslaget skal sikre at utviklingen av barnehage og skole i større grad kan baseres på kunnskap og innsikt.

SIKRE KUNNSKAPSBASERTE TILTAK

– Individregistre vil gi oss muligheten til å følge opp barnas utvikling over tid og sikre at politikken vi utformer, er mer kunnskapsbasert og treffsikker, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

– Registrene vil gi bedre kunnskap om hvilke tiltak som virker, og hva som ikke virker. Ved å få bedre oversikt, kan vi bidra til at flere fullfører skolegangen med et godt læringsutbytte, og sørge for mindre sosiale forskjeller, sier hun.

I dag finnes ingen nasjonale registre for de samme grunnleggende dataene nasjonalt. Det innebærer at man ikke har nasjonale data om viktige temaer som sosial ulikhet, spesialpedagogisk hjelp, individuell tilrettelegging og særskilt språkopplæ-

STRENGE REGLER

Forslaget som sendes på høring, innebærer å opprette to nasjonale registre som skal inneholde informasjon om • barns fødselsnummer • hvilken barnehage eller skole barnet er registrert i • bosted • vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen • hvorvidt barnet er minoritetsspråklig • skolefravær • vedtak om individuell tilrettelegging i skolen • vedtak om særskilt språkopplæring • deltagelse i SFO • mottak av moderasjonsordninger for betaling i barnehage og på SFO • individdata om elevenes læringsresultater som allerede samles inn nasjonalt

Camilla Stoltenberg var leder av Stoltenbergutvalget (2019). Et av de viktigste tiltakene utvalget foreslo, var å styrke kunnskapsgrunnlaget i skolesektoren, blant annet gjennom et nasjonalt register som kan gi et konsistent nasjonalt kunnskapssystem om norsk skole.

UFORSVARLIG OG UETISK – Camilla Stoltenberg gikk så langt som å si at det er uforsvarlig og uetisk å fortsette utviklingen av skolen med et så svakt kunnskapsgrunnlag som vi har i dag. Dette gjelder fortsatt. Mangelen på god kunnskap og muligheten for å koble flere datakilder gjør det vanskeligere å ha en faktaorientert diskusjon om skolens utvikling, sier Helle Christin Nyhuus.

Fordi registerforskning kan studere sammenhenger mellom store datamengder, gir den et langt bedre grunnlag for gode, informerte beslutninger.

MANGE VAR KRITISK I 2019 var mange kritiske til forslaget om et nasjonalt register, og mente dette ville føre til mer kartlegging og testing i skolen. Stoltenbergutvalget ønsket imidlertid å erstatte lokale kartlegginger og undersøkelser av varierende kvalitet med én felles kunnskapsbase med forløpsdata. Den store verdien ligger i å kunne følge store kohorter gjennom hele skoleløpet og faktisk kunne si noe om hva som støtter barn og unges læring og utvikling.

Lektorlaget støttet i 2019 forslaget om et nasjonalt kunnskapssystem om skolen som vil heve datakvaliteten og dataomfanget for skolesektoren, og som kan styrke personvernet ved at det følger GDPR og Datatilsynets krav.

LEKTORBLADET 5/6 2024

5

UNGDOMSMELDINGEN

Vil se på fellesskolen

En mer praktisk skole er lansert, og samtidig varsler regjeringen en større diskusjon om fellesskolen som samfunnsinstitusjon.

R

egjeringen ønsker en mer praktisk og variert skolehverdag. I september la regjeringen frem stortingsmeldingen med en rekke tiltak for å snu den negative utvikling med lavere trivsel, lavere motivasjon og nedadgående læringsresultater.

– Det er mange positive signaler i meldingen, men selv om intensjoner og retning er bra, følges det dessverre ikke opp med de ressursen som skal til for å lykkes i å oppfylle målene regjeringen ønsker, sier Helle Christin Nyhuus – Det er ikke småtteri som skal løses ved at skolen skal bli mer praktisk og variert, sier hun og er derfor skeptisk til at det igjen legges mer på lektorer og lærere uten at det følges opp med bedre rammer for oppgavene.

RESSURSEN INN I KLASSEROMMENE

Lektorlaget har vært kritisk til at de ressursene som følger med i satsingen i for stor grad kanaliseres til direktorat og nasjonale sentre som skal lage støtteressurser og veiledere.

– Høyt utdannede lektorer og lærere klarer med sin faglige tyngde å legge opp til både variert og praktisk undervisning om rammene er på plass. Det vi si overkommelige gruppestørrelser, og nødvendig utstyr og materiell, sier Nyhuus.

Hun mener regjeringen heller burde vist mot til å innføre kompetansekrav for å undervise i fagene, enn å satse på veiledninger og støtteressurser som primært treffer de ufaglærte som underviser i skolen.

Fra Ungdomsmeldingen 5.–10. trinn Skolen skal stille krav til elevene, ha forventninger og gi støtte når det trengs.

Det handler om å balansere bok og skjerm. Vi skal legge kunnskap og føre-varprinsippet til grunn for utviklingen.

Det er læreren som vet hva som motiverer, fungerer og engasjerer i sin klasse.

Når elever opplever stress og ubehag i møte med skolens krav og forventninger, må ikke skolen fire på kravene, men lære barn og unge å håndtere situasjoner de vil møte resten av livet.

Den enkelte elevs rettigheter er viktige, men en ensidig vekt på enkeltindividet kan gå på bekostning av fellesskapet og det kollektive.

Svekkes dette i skolen rammer det også fellesskapslimet skolen skal være.

sasjoner blir representert i det nye offentlige utvalget som skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn.

VIKTIGE DISKUSJONER

– Her tror og håper jeg vi vil få noen svært viktige diskusjoner, sier Nyhuus. Hun peker blant annet på fraværsgrense, eksamen, og balansen mellom elevrettigheter og plikter. Hvilke elevgrupper tapte på at fraværsgrensen ble borte? På den massive digitaliseringen? Og hvem vil tjene på langsvarsoppgaver hvor man kan få mye hjelp hjemmefra?

Gjennom årene har Lektorlaget advart mot at det ofte er guttene og elever med lav sosioøkonomisk status som faller ut når skolen har latt seg drive med av nye pedagogisk påfunn.

– Vi må ta inn over oss at den norske skolen har blitt dårligere på å løfte de faglig svakeste elevgruppene. En fellesskole som ikke lykkes med sosial mobilitet og sosial utjevning, har ikke den verdien intakt som fellesskolen i sin tid bygde på.

– Jeg ser frem til en bred diskusjon om utviklingen av skolen, avslutter hun.

FREMTIDENS FELLESSKOLE

Nyhuus mener det er spennende at regjeringen vil ha en større og grundig gjennomgang av skolen som samfunnsinstitusjon.

Lektorlaget støtter forslaget om å utrede fellesskolens rolle i fremtidens samfunn.

– Mandatet bør framheve, som de også skriver i meldingen, at skolens mål og verdier skal stå støtt. Når samfunnet rundt endrer seg, skal man ikke bare tilpasse seg, men å være en motvekt, understreker hun Lektorlaget ber Stortinget sørge for at samtlige lærerorgani-

6 LEKTORBLADET 5/6 2024

En fellesskole som ikke lykkes med sosial mobilitet og sosial utjevning, har ikke den verdien intakt som fellesskolen i sin tid bygde på.

HELLE CHRISTIN NYHUUS

• Mer vold i skolen • Tid på sosiale medier og skjerm øker.

• 14 prosent av ansatte i skolen rapporterte å bli utsatt for vold – en dobling på ti år • Økning i skolemiljøsaker • Mer skulk – de med 20 dagers fravær eller mer har økt fra 9 til 15 prosent på fire år.

• Mer mobbing: Andelen som oppgir at de mobbes, har gått opp fra 5,8 til 10 prosent i 2023.

• 74 prosent bruker minst tre timer daglig utenom skolen på skjerm.

• Norske elever ligger helt øverst blant land vi kan sammenlikne oss med, i tid brukt på internett per dag.

Det gjelder særlig elever i alderen 9–14 år.

41 %

14 %

23 %

67 %

Andel elever som ligger på laveste mestringsnivå i ett eller flere fag (PISA 2022).

Fall i utdanningsambisjonene: 14 prosent av elevene som deltok i ICCS 2022, oppga at de så for seg å avslutte skolegangen etter ungdomsskolen (mot 2,9 og 5,2 prosent i 2009 og 2006).

I 2023–2024 hadde 23 prosent av elevene fritak ifra norsk sidemål (UDIR).

To av tre innvandrerelever som hadde bodd i Norge i mindre enn tre år, gikk ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng.

91 %

53 %

81 %

I Ungdata 2024 svarer 91 prosent av guttene på 8. trinn at de er tilfreds med livet sitt, mot 79 prosent av jentene.

Over halvparten av elevene mener de ofte eller svært ofte er stresset av skolearbeidet.

Åtte av ti fullfører videregående innen fem–seks år.

• Svakere resultater i lesing og regning på 8. trinn i 2023 enn i 2022

• Elever med lav sosioøkonomisk status har sakket mer og mer akterut siden 2012

• Lavere kunnskapsnivå i demokrati og medborgerskap fra 2016 til 2022

• Lavest leseglede hos 10-åringer av alle land i PIRLS 2021

• PISA 2022 nedgang i lesing, matematikk og naturfag sammenliknet med 2018

• Lavere utholdenhet

• Flere elever på laveste mestringsnivå PISA

• Ambisjonene om videre utdannelse svekkes

STATUS I SKOLEN

Mange piler peker i feil retning

• Lavere motivasjon for å gå på skolen

• Trives dårligere på skolen

LEKTORBLADET 5/6 2024

7

UNGDOMSMELDINGEN

En mer praktisk skole

– men til hvilken pris?

Lektorlaget har advart Stortinget mot å gjøre «praktisk læring» til et universalmiddel som skal løse alle utfordringer som gir seg til kjenne i skolen.

AV WENCHE BAKKEBRÅTEN RASEN, FAGSJEF UTDANNING ILLUSTRASJON: JOHAN REISANG

S

vakere elevresultater, økende psykisk uhelse blant ungdommen og lavere skolemotivasjon er noen av årsakene til at regjeringen mente det var på tide med en ungdomsmelding. I stortingsmeldingen En mer praktisk skole viser regjeringen hvordan de mener skolen må endres, og mer praktisk læring er den viktigste ingrediensen i oppskriften.

IKKE EN YRKESRETTING – MEN EN VENNLIG DULT MOT YRKESFAGENE?

Regjeringen har vektlagt at de ikke mener en mer praktisk skole handler om en yrkesretting av grunnskolens 5. til 10. trinn. Til tross for at det blir sagt, ser hovedlogikken i stortingsmeldingen ut til å være at elever som utsettes for en mer praktisk skole, lettere vil velge yrkesfag når grunnskolen er tilbakelagt. Hva vi som samfunn kan tape på en slik tilnærming om den blir for ensidig, går meldingen ikke inn på.

Vi må ikke glemme at grunnskolen har en viktig allmenndannende funksjon. Halvparten av ungdomskullene velger studieforberedende utdanningsprogram, de fleste med sikte på å ta høyere utdanning. Lektorlaget ber Stortinget huske at ungdomstrinnet også skal kvalifisere elever til å kunne mestre nivåkravene de vil møte i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Vi trenger både mastere og mestere, også i framtida.

FREMMEDSPRÅKENES OMFANG OG INNRETNING

Dette perspektivet burde og kunne vært mer framtredende i meldingen. Da hadde en kanskje ikke foreslått å «vurdere fremmedspråkenes omfang og innretning» i meldingen, med en syltynn begrunnelse om at «opplæring i fremmedspråk tar tid og kapasitet fra andre fag elevene har lyst til å ha».

Her legger departementet seg dessverre på en linje som er farlig nær ren elevpopulisme, hvor noen elevers person-

8 LEKTORBLADET 5/6 2024

lige mening tillegges all vekt. En slik argumentasjon står i skarp motsetning til den motkraften skolen skal være, noe som også trekkes fram i meldingen. Likevel settes fremmedspråkopplæringen på ungdomstrinnet opp mot arbeidslivsfaget. En kunne i stedet tatt en nærmere kikk på hvordan arbeidslivsfaget kan endres, både gjennom læreplanen og (de manglende) kvalifikasjonskravene som stilles til lærere som settes til å undervise i det. Regjeringen vil at alle skoler skal tilby arbeidslivsfaget. Og for å få plass til det må de brysomme fremmedspråkene vike?

Lektorlaget har kontret med at hvis all læring skal være praktisk, er det lite som er mer praktisk, i en globalisert verden, enn å mestre et fremmedspråk i tillegg til morsmål

Sørger politikerne for kompetente lærere i alle skolens fag, vil det bli mindre behov for millionbevilgninger til støtteressurser.

og engelsk. Vi foreslo at fremmedspråk bør bli et av valgfagene elevene på mellomtrinnet kan velge blant i framtida. At en skal stille som premiss at alle nye valgfag må være «praktiske, aktive eller fysiske», mener Lektorlaget er lite fornuftig. Også elever som trives med faglige krav, og som kjeder seg fordi de ikke møter nok faglige utfordringer, bør kunne ha nytte av valgfag. Det finnes talenter i språk også, ikke kun i realfag eller idrett!

VIKTIGST MED KVALIFISERTE LÆRERE, MEN LOVKRAVENE UTEBLIR

Stortingsmeldingen viser stor tiltro til støtteressurser og veiledningsmateriell fra Utdanningsdirektoratet eller de ulike faglige, nasjonale sentrene. Millionbevilgningene går til dem, i stedet for at man sørger for bedre innsatsfaktorer i skolen. Meldingen inneholder ingen lovnader om å gi elever rett til en kvalifisert lærer eller å sørge for mindre klassestørrelser. Strukturene forblir de samme.

Lektorlaget har påpekt at lektorer og lærere med for-

dypning i undervisningsfaget både vil og kan utvikle undervisningsopplegg selv. Undervisningsopplegg som kan være praktiske og varierte. Sørger politikerne for kompetente lærere i alle skolens fag, vil det bli mindre behov for millionbevilgninger til støtteressurser.

– Det viktigste for elevenes læring er kvalifiserte lærere med kompetanse i fagene de underviser i, skriver regjeringen. Men den foreslår ikke kompetansekrav verken i praktisk-estetiske fag, valgfag eller arbeidslivsfaget.

– Det er i de praktiske og estetiske fagene at mangelen på formell kompetanse er størst blant lærerne i grunnskolen, fortsetter regjeringen. Ja, dagens kompetansesituasjon viser tydelig at kommunene ikke er villige til å ansette lærere med mer fagkompetanse enn det minstekravene tilsier. SSB-tall fra 2022 viste at 55 prosent av lærerne som er satt til å undervise i mat og helse, ikke har noen studiepoeng i faget. 48 prosent av lærerne som underviser i kunst og håndverk, har ikke studiepoeng i faget. 43 prosent av lærerne som underviser i kroppsøving, har ikke studiepoeng i faget.

LEKTORBLADET 5/6 2024

9

UNGDOMSMELDINGEN

Åtte av ti lektorer forteller at store elevgrupper hindrer dem i å gjøre undervisningen mer praktisk – i ungdomsskolen mener ni av ti lektorer det samme.

Dette er både mulig og lovlig i dag, fordi det ikke stilles noen fordypningskrav for å undervise i disse fagene på barnetrinnet. På ungdomstrinnet må læreren dog ha 30 studiepoeng (et halvt års studium) for å undervise i de praktiskestetiske fagene.

Lektorlaget har bedt Stortinget innføre krav om minst 60 studiepoengs fordypning for undervisning i alle fag. Vi jobber ufortrødent videre med å få flere politikeres øyne opp for at en slik kvalitetssikring – på sikt – vil være både økonomisk gunstig og gi bedre elevresultater. Kanskje ville en slik også kunnet maksimalisere skolens potensiale for å virke sosialt utjevnende?

REDUSER KLASSESTØRRELSEN!

Åtte av ti lektorer sa i Lektorlagets medlemsundersøkelse i sommer at store elevgrupper hindrer dem i å gjøre undervisningen mer praktisk. For medlemmene i ungdomsskolen gjelder dette for ni av ti.

Opplæringslovens bestemmelser om pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse hindrer ikke skoleeiere i å ha opptil 30

10 LEKTORBLADET 5/6 2024

elever per klasse. At det skjer, hele tiden og over det ganske land, viser med all tydelighet at dagens lærernorm ikke fungerer. Elevgruppene er ofte for store. Så store at det kan være grunn til å anta at det bidrar til utfordringene som er beskrevet i meldingen. Men ord som «klassestørrelse» eller «lærernorm» glimrer med sitt fravær i meldingen. «Lærertetthet» og «gruppestørrelse» er kun nevnt en gang hver, og da kun i forbifarten når en viser til at lærerne merker overgangen til mellomtrinnet ved at gruppestørrelsen øker.

Noen større analyse av hvordan større grupper påvirker ulike elevgrupper, foreligger ikke.

Opplæringsloven skal i prinsippet hindre kommunene i å spare ved å opprette klasser som ikke er pedagogisk forsvarlige. I praksis fungerer den bestemmelsen dårlig.

Kraftigere lut må til. I tråd med vedtaket på Lektorlagets landsmøte har vi bedt stortingspolitikerne sørge for at det settes et makstak på 27 elever per klasse på ungdomstrinnet. Og at faglige og pedagogiske vurderinger samt HMSkrav skal ligge til grunn når lokale skolemyndigheter eller i praksis en rektor beslutter gruppesammensetning og

ernivå. Meldingen påpeker: «Lokale skolemyndigheter skal ta avgjørelser om digitale løsninger.»

Lektorlaget savner tiltak som møter meldingens bekymring over at pedagogiske hensyn tillegges for liten vekt NOEN LYSPUNKTER I RETNING AV EN FAGLIG FORSVARLIG i beslutninger om anskaffelser. Vi erfarer at mange skoler DIGITALISERING ikke har gode nok medvirkningsprosesser i forkant av innPå sitt beste viser regjeringen spor av selvransakelse. Melkjøpene. dingen inneholder saker som er godt belyst fra flere sider, Lektorlaget ønsker en god balanse mellom analoge og og viser en holdning overfor «sektor» som i beste fall kan digitale læremidler i skolen, og at valgfriheten skal være bidra til mindre politikerforakt blant skolens ansatte. Et reell for læreren. En nasjonal database over læremidler og lyspunkt i meldingen er hvordan politikerne nå lanserer at læringsressurser som tilfredsstiller lovkrav et føre-var-prinsipp skal legges til grunn når om eksempelvis personvern, universell utskolene skal vurdere bruk av kunstig intelliforming og reklameforbud, kan være et vikgens (KI).

«Norsk skole skal ikke sende barn og unge først Lektorlaget ønsker en tig verktøy for å sikre at lærerne kan velge læremidler som ikke bryter norsk inn i den digitale utviklingen- vi skal ta oss tid til å god balanse mellom mellom lov. Da kan faglærerne selv stå for den fagvelge verktøyene som gir best læring», skriver reanaloge og digitale lig-pedagogiske vurderingen av læremiddegjeringen. Videre sies det: «Det er gode grunner let opp mot læreplanen og elevgruppa og ta til å bruke tid på når og hvordan skolen introdulæremidler i skolen, informerte valg. serer generativ KI for barn og unge på en klok og og at valgfriheten skal mestDamulig Kunnskapsløftet skulle innføres, ble pedagogisk trygg måte.» være reell for læreren. det bevilget fire ganger mer til læremidler Lektorlaget har programfestet at digitale enn ved Fagfornyelsen, ifølge Forleggerforeverktøy, herunder kunstig intelligens, i skoningen. Vi kan skrive under på at tidligere len ikke må brukes på en måte som står i bevilgninger ikke har dekket behovet, og Lektorlaget har veien for elevers selvutvikling og tilegnelse av selvstendige bedt Stortinget om å øremerke penger til læremidler for kognitive ferdigheter. Vi støtter at et føre- var-prinsipp skal hele grunnopplæringen. ligge til grunn for bruk av KI i skolen, og mener det bør gjelde for hele grunnskolen, ikke kun for de yngste elevene.

Vi deler Kunnskapsdepartementets syn om at «det er EN SOSIOEMOSJONELL ADVARSEL mennesker som skal styre teknologien, ikke omvendt», og at henUngdomsmeldingen gir også dessverre grunn til noen sikten med opplæringen undergraves dersom «bruken av dyptgående bekymringer. Den utfordrer på sett og vis en KI går ut over elevenes selvstendige arbeid, bidrar til tapt læring tidligere politisk konsensus om hva skolen skal romme. og brukes til juks, plagiat og til å ta faglige snarveier». Skolens Hva skal det undervises om, og hvilken elevkompetanse lærere må kunne gjøre disse vurderingene selv, og skolene skal vurderes? En skriver at læreplanene i utgangspunktet må være godt rustet i en tid hvor verktøy med KI fordrer ikke legger opp til at elevenes sosioemosjonelle ferdigheter en ny bevisstgjøring av hva undervisning kan og bør være. skal være en del av karaktergrunnlaget i fag. La dette synke Dette krever imidlertid at lærernes faglige etter- og videreinn! utdanningstilbud inkluderer hvordan digitale verktøy, herunder verktøy med kunstig intelligens, kan brukes som læringsstøtte for elevene. Skoleeieren må sikre at lærerne får kompetanse til å vurdere verktøy med kunstig intelligens, og at det avsettes tid til dette.

Vi ønsker oss en offentlig diskusjon om digitale ferdigheter fortsatt skal være ansett som en grunnleggende ferdighet i skolen. Kunnskapen, kompetansen og ferdighetene som i dag ligger i det noe uavklarte begrepet «digitale ferdigheter», må konkretiseres, og ansvaret må fordeles på flere fag.

-størrelse. Det kan tale for at klassestørrelsen bør bli langt mindre enn 27 elever.

BØR LÆRERKOLLEGIENE ELLER SKOLEEIERNE AVGJØRE INNKJØP?

– «Det er lærerne som kjenner sin klasse og som har det beste utgangspunktet for å vurdere hvilken undervisning som vil styrke motivasjon, mestring og læring for sine elever», skriver regjeringen. Til tross for dette plasseres ikke vurderingen og avgjørelsen om innkjøp av læremidler og læringsressurser hos lærer- og lektorprofesjonen i meldingen, men på skoleei-

Lektorlaget ønsker en god balanse mellom analoge og digitale læremidler i skolen, og at valgfriheten skal være reell.

LEKTORBLADET 5/6 2024

11

UNGDOMSMELDINGEN Regjeringen vil prøve ut alternative og praktiske eksamensformer.

den» må teoretisk kunnskap kunne knyttes? Hva vil være tett nok på? Lever ikke elevene i vår verden, hvor skolen skal gi dem kunnskap, ferdigheter og forståelse gjennom smakebiter av vitenskapsfagene som gir kunnskap om og utvikling av (voksen)verden?

Lektorlaget mener at elever i grunnskolen, og spesielt på ungdomstrinnet, må få kunnskap knyttet til voksenverdenen også. Skolen skal ikke bare være «her og nå», men også «åpne dører mot verden og framtida», slik det er beskrevet i formålsparagrafen for skolen.

Det har i mange tiår vært populært å skulle se helhetlig på opplæringssektoren. Det er nærmest et mantra. Da er det et paradoks at regjeringen ønsker seg en mer praktisk skole for 5 .–10.-trinn, samtidig som fylkeskommunene kutter i de dyreste av de studieforberedende programmene, kunst, design og arkitektur og musikk, dans og drama.

PRAKTISK EKSAMEN OG FAGENES EGENART

Regjeringen skriver at de vil inkludere de praktiske og estetiske fagene i den lokale eksamensordningen etter 10. trinn.

De vil prøve ut «alternative og praktiske eksamensformer», herunder eksamen i praktisk-estetiske fag. De skriver i meldingen: «En utprøving av en praktisk eksamensform i grunnskolen skal ikke bare legge grunnlaget for å vurdere hvordan de praktiske og estetiske fagene kan inkluderes i eksamensordningen, men også for å innføre en praktisk eksamensform i flere fag i grunnskolen.»

Slike ideer ble parkert i stortingsmeldingen om Fagfornyelsen, men nå tas kampen opp igjen. I denne meldingen nøyer regjeringen seg med å skulle «vurdere om sosiale og emosjonelle ferdigheter skal inngå som en del av veiledningsmaterialet for skole-hjem-samarbeid».

Det er ingen god ide at myndighetene skal gripe inn med slik myk styring for å VI SKAL FØLGE OPP støtte utviklingen av elevenes emosjonelLektorlaget har allerede bidratt til arbeidet Lektorlaget mener at le og sosiale ferdigheter. Er ikke det dagmed meldingen, og er glade for å ha blitt lige sosialiserings- og danningsarbeidet hørt på at det ikke er ønskelig med en ny elever i grunnskolen, og som skjer daglig i klasserommene, i sam- spesielt på ungdomstrinnet, læreplanrevisjon kort tid etter Fagforarbeid og forståelse med hjemmet, nok? nyelsen. De ferske læreplanene må gis tid må få kunnskap knyttet til til å virke.

Lektorlaget ba Stortinget være krystallklare på at sosio-emosjonelle ferdigVi har også vektlagt at faglærere må voksenverdenen også. heter, også for framtida, ikke skal vurdeha tilgang på spesialrom og nødvendig res i skolen. utstyr. Vi er glade for at det er gitt bevilgninger til dette, men er samtidig svært skuffet over at man i statsbudsjettet ikke legger inn noe løft for læremidHVA ER SÅ PRAKTISK LÆRING? delsituasjonen.

Definisjonen av «praktisk læring» i meldingen er svært Lektorlaget har også påpekt at en utprøving av praktisk bred. Den omfatter bruk av praktiske, utforskende, kreative eksamen i praktisk-estetiske fag må foregå etter innspill og fysiske arbeidsmåter og handler om å utvikle praktisk fra faglærerne i de ulike fagene. Vi advarer mot å tro at og yrkesrettet kompetanse. Men det stopper ikke der. Reutprøving i ett fag vil ha god overføringsverdi til andre fag. gjeringen skriver at «praktisk læring» også handler om «å All videreutvikling av eksamensformer må skje på bakknytte teoretisk kunnskap tettere til barn og unges verden og gjøre grunn av fagenes egenart, slik lærerprofesjonen tolker lædet mer relevant og forståelig hva det de lærer kan brukes til». Rereplanene. Her kommer Lektorlaget, med våre fagutvalg i levanskravet kan nok for mange virke selvsagt, men det er front, til å spille en viktig rolle framover. på tide å ta diskusjonen: Hvor tett på «barn og unges ver-

12 LEKTORBLADET 5/6 2024

AKTUELT IDRETT

Dei unge trener meir enn før ERNÆRING

Toppidrett og tid til mat ■ Den hektiske kvardagen til unge topputøvarar påverkar korleis ungdomane ser på kosttilskot, viser ny NIH-studie.

Stipendiat Anette Skilbred har gjort kvalitative intervju med 24 ungdomar på private toppidrettsgymnas som dreiv med ulike idrettar. Mange av dei skildrar ein hektisk kvardag der tida til å lage eit skikkeleg måltid ikkje strekk til.

Mange av desse ungdomane flyttar aleine på hybel som 15–16-åring for å satse på idretten. Skilbred tek til orde for å legge inn matlaging i timeplanen og gje dei tid og hjelp til å lage mat. Ein bør snakke om mat og måltid som noko sosialt og hyggeleg, og ikkje berre som komponentar på ein tallerken.

Skilbred understrekar at ho ikkje har hatt fokus på ernæring og eteforstyrringar i prosjektet sitt. Likevel trur ho at funna hennar kan relaterast til nettopp desse problema.

Den organiserte idretten har styrkt posisjonen sin etter pandemien.

■ 81 prosent av norske ungdomar trener fast minst éin gong i veka. Det er det høgaste talet som er målt på ti år. Dette viser tal frå Ungdata.

83–85 prosent av borna frå familiar med høg og middels sosioøkonomisk status driv med trening eller sport minst éin gong i veka, medan andelen er 72 prosent blant born frå familiar med låg sosioøkonomisk status.

Fråfallet i den organiserte idretten startar i hovudsak ved ungdomsskulealder, og då er det ei kraftig dreiing mot treningssentera.

Gutane har generelt eit høgare aktivitetsnivå enn jentene. Berre sidan pandemien har andelen gutar som trener kvar veke, auka med fem prosent, og i løpet av dei ti siste åra har det vore nesten ei dobling av gutar på ungdomstrinnet som trener på treningsstudio.

249 kroner

(kan kjøpast hos Kolofon Forlag, og i bokhandel)

«Lektorboka»

Historie og dagsaktuell debatt «Dette vil være nyttig lesing for alle lektorer.»

Gro Elisabeth Paulsen, Lektorbladet

«Ei etterlengta og aktuell bok.

Forfattarane har klart å gjere boka interessant, lærerik og oversiktleg» Tom Jambak, Utdanningsnytt

STATSSTREIKEN OPPE I NEMNDA I vår streika Akademikerne og Unio for lokal lønn i staten og for å få behalde tariffavtalen sin. No er saka i Rikslønsnemnda.

«Når det ikkje blir eit resultat frå forhandling eller mekling, går oppgjeret til Rikslønsnemnda.»

14 LEKTORBLADET 5/6 2024

STREIK FOR TO AVTALAR

LO og YS forhandla alt sentralt i gammal tariffavtale.

Unio gjekk til streik saman med Akademikerne for å behalde avtalen som dei meiner gir betre sikring av lønnsutviklinga til dei med høgast utdanning.

I same oppgjeret aksepterte LO og YS tilbodet frå staten om ein heilt ny hovudtariffavtale som skulle gjelde for alle fire hovudsamanslutningane, men medlemmene i LO stemte ned tilbodet, og LO bad om frivillig lønnsnemnd. Per i dag er det berre YS som har sagt ja til den nye avtalen i staten.

Akademikerne gjekk til streik i staten 26. mai for å behalde tariffavtalen sin i staten. Avtalen som vart inngått i 2016, innebar kollektive, lokale forhandlingar, og var eit brot med tidlegare praksis, der all lønn vart forhandla sentralt.

Unio gjekk inn i same avtale i 2022, medan

Nesten 3000 var tatt ut i streik då regjeringa stogga streiken med tvungen lønnsnemnd 2. juni, etter ei varsla opptrapping frå måndag 3. juni. Når det ikkje blir eit resultat frå forhandling

T

orsdag 7. november møtte både Akademikerne og Unio i Rikslønsnemnda etter streiken i vår. Utfallet vert ikkje klart før i månadsskiftet november/desember.

STOGGA STREIKEN

AKTUELT Vår avtale har fungert veldig godt, ikkje berre for våre medlemmer, men også for verksemdene.

KARI TØNNESSEN NORDLI, LEIAR FOR AKADEMIKERNE STAT

Kari Tønnessen Nordli (t.h), leiar for Akademikerne stat, var klar for å kjempe for å behalde tariffavtalen i Rikslønnsnemda. Guro Lind (t.v), leiar i Unio stat, kjempar for same sak etter at Unio gjekk inn i Akademikernes avtale i 2022.

Nesten 3000 akademikarar streika for lokal lønn i vår.

eller mekling, går oppgjeret til Rikslønsnemnda.

Resultatet får same verknad som ein tariffavtale, og kan ikkje ankast.

Rikslønsnemnda tek ikkje noka avgjerd før etter at alle tre sakene er handsama, truleg i slutten av november eller byrjinga av desember.

LOKALE FORHANDLINGAR

Så raskt som mogeleg etter at avgjerda er klar, bør ein gjennomføre lokale forhandlingar. Akademikerne skriv på nettsidene sine at det er viktig at dei lokale partane allereie no set i gang førebuingane til lokale forhandlingar. Det er mykje som kan gjerast klart sjølv om den nye avtalen ikkje er på plass.

Det er Rikslønsnemnda som bestemmer verknadstidspunkt. Basert på tidlegare praksis blir det truleg frå den dagen dei streikande var tilbake på jobb, altså 2. eller 3. juni.

Har tru på siger Kari Tønnessen Nordli, leiar for Akademikerne stat, la torsdag 7. november fram saka i Rikslønnsnemda for medlemmene til Akademikerne.

V

i går inn i nemnda med ei sterk tru på at vi får medhald. Vår avtale har fungert veldig godt, ikkje berre for våre medlemmer, men også for verksemdene. Skal staten levere på den kvaliteten som vert forventa, treng dei dyktige folk, sa Tønnessen Nordli.

ANGREP PÅ FORHANDLINGSRETTEN

Tønnessen Nordli er klar på at dersom Akademikerne skulle tape saka, vil det vere eit direkte angrep på organisasjonsfridomen og forhandlingsretten.

– Staten vert «honorert» for å setje ultimatum ved oppstart av forhandlingane og avvente avgjerda i Rikslønnsnemnda, uttalte ho.

LEKTORBLADET 5/6 2024

15

Liv Cathrine Krogh F Ø R S T E LE KTO R V E D U N I V E R S I T E T E T I S ØRØ S T - N O RG E O G S E N T R A LS T Y R E M E D LE M I L E KTO R L AG E T

Make skriveopplæring great again Skriving i jobbsammenheng har gjennom det meste av skriftens historie langt på vei vært forbeholdt eliten. Om vi ikke passer oss, er vi tilbake dit før vi får sagt språkmodell.

N

år jeg mener at det er viktig å forsvare skriveopplæringa, i den forstand at hver enkelt skal tilegne seg sin egen og ingen andres skriveferdighet, er det fordi samfunnet er rigget på en måte som gjør at det er langt lettere å bli tatt på alvor i en rekke sammenhenger gjennom nettopp skrift.

Jeg mener ikke at det må være sånn, men at så lenge det er sånn, skal vi ikke undergrave skriveopplæringa. I dag gjør vi det. Det er bakteppet når jeg går inn i diskusjoner om generativ KI. KI I GRYTA

Når vi diskuterer generativ KI i skolen, er det gjerne skriftgeneratorer vi snakker om. En skal ikke lytte lenge til en sånn samtale før sammensausing er et faktum.

Det er en tendens til at elever fra 6 til 19 år hives i den samme gryta. Oppi der røres de sammen med samtlige fag. Til alt overmål blander noen inn egne ideer om hvordan de skulle ønske at skolen var – om en ikke var nødt til å ta hensyn til rammebetingelser som læreplan og økonomi.

Den gryta der gjør det krevende å delta i ordskiftet om skole, og det gjelder ikke bare diskusjonene om KI. SKRIVE I ALLE FAG

Læreplanen er klar på at elever skal skrive i alle

16 LEKTORBLADET 5/6 2024

fag. Samtidig er det i norskfaget at lærerne har et særlig ansvar for at så skjer. Derfor kreves det også mer av elevers skriving i norsk enn i andre fag. For mange elever og lærere er dette et herk, men like forbanna er det sånn.

Etter 10. trinn og vg3 skal elevene ha tre eller fire norskkarakterer som utelukkende er basert på kompetanse de har vist skriftlig. Det betyr at for mange norsklærere er skriveopplæring en betydelig del av jobben.

Mange steder blir den jobben demontert av framskrittshissige typer som neglisjerer at jo nærmere vi kommer sluttvurdering, jo viktigere blir det at både den enkelte lærer og samfunnet kan stole på at det er elevens skrivekompetanse vi setter karakterer på. Ikke fordi karakterene i

MENINGER

Det er en tendens til at elever fra 6 til 19 år hives i den samme gryta. Oppi der røres de sammen med samtlige fag.

Målet er uansett at de skal bli bedre til å skrive.

Det betyr at eleven som trenger mye støtte, også må være forberedt på å måtte skrive uten så mye av det, fordi noen ganger er det aleine du er, tida er knapp, mye står på spill, eller strømmen har gått og du må bruke huet.

Det betyr også at eleven som får utslett av regler og rammer, noen ganger må øve seg på å innordne seg noen tekstnormer, for samfunnet er stappa av rigide folk og systemer som av gode eller dårlige grunner vil ha ting på en viss måte.

Men selv om elever noen ganger skal gjengi og imitere i skrift, betyr ikke det at vi da er ferdige med skriveopplæringa. I norsk er det ikke så mange «gjøre rede for»-mål på læreplanen. Det meste elever skal drive med i skrift, er å resonnere, argumentere, analysere, vurdere, tolke og drøfte.

MER ENN MIDDELS

seg selv er så viktige, men fordi skrivekompetansen er det.

GAMMELDAGS SKOLE

Et synspunkt jeg ofte blir møtt med av folk som vil redusere skrivingas betydning, er at skolen er så gammeldags fordi elever stadig blir bedt om å gulpe opp kunnskap når de skal skrive. Dette er en banalisering.

Ja, noen ganger skal elever gjengi og imitere.

Det er fordi de skal tilegne seg kunnskap og beherske sjangre og skrivemåter som de har bruk for seinere. Noen elever trenger da en instrumentell tilnærming for å få dette til, mens andre får utslett av det samme og bør få boltre seg mer når de skriver.

Oversatt til en karakterskala kan vi litt skjematisk si at eleven som behersker å redegjøre og gjengi i skrift, når 3 i skriftlig norsk. Middels kompetanse kan en språkmodell også oppnå om du mater den med en norskfaglig skriveoppgave. Men du trenger mer enn middels skrivekompetanse for å hamle opp med Nav, for å si det sånn.

Noen ganger lurer jeg på om det er sånn at jo flere stillaser, verktøy og skrivetekniske kalkulatorer vi utstyrer folk med, jo dårligere blir de til å skrive. På den ene sida er det noe besnærende demokratisk ved det at flere får lettere tilgang til en brukbar løsning på en kommunikasjonssituasjon som skal løses skriftlig, som krangling med Nav. På den andre kan alle krykkene føre til umyndiggjøring, og det er definitivt ikke et av kjennetegnene til demokratiet.

Grunnen til at skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag i sin tid ble tatt inn i læreplanen, var nettopp koplinga mellom myndiggjøring og det å ha tilgang til eller beherske noen nøkkelkompetanser.

Jeg er ikke imot krykker. Men i stedet for å dytte flere elever inn i ørkesløse samtaler med språkmodeller kan en pusse flere kvalifiserte skrivelærere på dem. Kjør på med delingstimer når unga skal skrive! Praktisk skole er jo så i vinden om dagen.

LEKTORBLADET 5/6 2024

17

AKTUELT NTNU HOLDER NIVÅET

NTNU lemper ikke på karakterkrav til opptak på lærerutdanning

DISPENSASJON

Fleire lærarstudentar utan karakterkrav

■ 13 universiteter og høgskoler tilbyr grunnskolelærerutdanning, men det er bare NTNU som fortsatt ikke vil senke karakterkravene til opptak.

— For oss er det ikke noe problem «å gå mot strømmen» i denne saken. Vi gir et prinsipielt og tydelig signal til samfunnet og våre nåværende og blivende studenter om at vi stiller høye krav, og at lærerutdanning er en så viktig profesjon at den ikke uten videre er oppnåelig for alle, sier NTNUs prorektor Marit Reitan til Khrono.

Kvar tredje elev på grunnskulelærarutdanningane som starta i haust, har fått dispensasjon frå karakterkrava.

■ Det vart i haust opna for opptak til dei femårige lærarutdanningane utan karakterkrav til studieplassar som stod ledige etter det ordinære opptaket. 12 institusjonar fekk dispensasjon til å gjere dette, flest på grunnskulelærarutdanningane. Totalt møtte 3259 studentar, av desse vart 716 tekne opp utan karakterkrav.

Grunnskulelærarutdanningane for 1.–7. trinn hadde størst effekt av dispensasjonsordninga: 363 studentar, eller 30 prosent, vart tekne opp lokalt, utan karakterkrav.

For grunnskulelærarutdanningane for 5.–10. trinn møtte totalt 951 studentar. 306 av desse, eller 32 prosent, vart tekne opp utan karakterkrav.

Til lektorutdanningane møtte 858 studentar, og av desse vart 23 tekne opp utan karakterkrav. I tillegg møtte 251 studentar på lærarutdanning i praktisk-estetiske fag, der 24 fekk opptak utan karakterkrav.

Lektorlaget har vore kritisk til at ein senkar krava for opptak til lærarog lektorutdanningane.

Krava på dei femårige lærarutdanningane har vore enten minst 35 skulepoeng og karakteren 3 i norsk og 4 i matematikk, eller minst 40 skulepoeng og karakteren 3 i norsk og matematikk.

STATSBUDSJETTET

Utdanning i samisk og kvensk ■ I statsbudsjettet for 2025 vidarefører regjeringa tiltaka for å styrke utdanning i samisk og kvensk språk.

– For å ta vare på samisk og kvensk språk og kultur i Noreg må vi utdanne nok folk med kompetanse i desse språka. Derfor har vi sørgt for at dei som vil ta sørsamisk utdanning på deltid i utlandet, no får utdanningstøtte. I tillegg har vi utvida gjeldssletteordninga for dei som har teke samisk eller kvensk som del av lærarutdanninga, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

I tillegg har regjeringa utvida gjeldssletteordninga slik at lærarutdanningar som har minimum 60 studiepoeng i samisk eller kvensk språk, har rett til inntil 50 000 kroner i gjeldslette.

18 LEKTORBLADET 5/6 2024

LÆREMIDLER

Riksrevisjonen i Norge sjekker læremidler ■ Sikrer norske skoleeiere nødvendige læremidler i skolen? Riksrevisjonen vil gi oss svaret sommeren 2025.

Riksrevisjonen undersøker om skoleeierne og de statlige myndighetene legger til rette for at elever og lærere har nødvendige læremidler i grunnskolen og videregående opplæring. De regner med å offentliggjøre undersøkelsen sommeren 2025.

Før 2001 var staten ansvarlig for godkjenning av læremidler. I dag er det den enkelte skoleeier, kommune og fylkeskommune som har ansvaret for hvilke læremidler skolene tar i bruk.

Fagfornyelsen, med innføring av nye læreplaner i perioden 2020–2023 og digitalisering i skolen, har ført til endringer i bruken av læremidler. Vi undersøker om rammebetingelsene som skal sikre nødvendige læremidler etter opplæringsloven, er tilstrekkelig tilpasset den nye situasjonen.

Undersøkelsen dekker både grunnskolen og videregående opplæring. Den omfatter også læremidler og ressurser, samt verktøy og utstyr som henger tett sammen med læremidler.

AKTUELT SENIORPOLITISK BAROMETER

Pensjons-

iveren

Folk i førti- og femtiårene vil pensjonere seg ved 65. Men etter fylte 60 er de villige til å stå lenger.

G

jennomsnittsalderen for når folk kan tenke seg å tre helt ut av arbeidslivet, er 65,2 år. Blant de som selv er over 60 år, er snittalder for ønsket avgang høyest, med 69,2 år.

Dette kommer frem i Norsk seniorpolitisk barometer 2024. Denne undersøkelsen er blitt gjennomført siden 2003, hvor 3000 arbeidstakere i alle aldre er blitt spurt om tema som motivasjon, kompetanse, mestringsfølelse og fremtidsplaner.

MEN IKKE LÆRERNE

Yrkesaktive i privat sektor er i større grad villige

til å fortsette etter at de er fylt 70 år (28 %), mens andelen blant kommunalt ansatte er kun 18 %.

Andelen blant ansatte i undervisning/forskning (19 %) er lavere enn i samtlige andre bransjer.

Av alle spurte er det 40 % som «gleder seg litt» eller «mye» til å tre helt ut av arbeidslivet.

Ansatte innen undervisning ligger høyest av alle, sammen med ansatte i helsevesenet og varehandelen, der 44 % ser frem til pensjonsalderen.

Innen jordbruk/skogbruk/fiske og i kultursektoren er det bare hhv. 26 og 30 % som oppgir samme lengsel.

TEKNOLOGI OG EMOSJONER

Ansatte i undervisning/forskning peker på at tilrettelagte arbeidsoppgaver og mulighet for redusert arbeidstid er viktige faktorer for at de vil fortsette å jobbe selv om de har mulighet til å gå av med pensjon. Disse ansatte oppgir også i større grad enn andre at arbeidet deres er preget av ny teknologi og digitalisering, og at jobben preges av endringer og omstillinger.

51 % av alle i undersøkelsen oppgir at de har emosjonelt krevende arbeid. Innen undervisning oppgir 79 % dette, bare de som jobber i helsevesen og sosialomsorg, ligger høyere (83 %).

hivolda.no/idk Følg oss på @hivolda

Ledige studietilbod

Digital kompetanse for lærarar Styrk yrkeslivet ditt med digitale ferdigheiter. Her får du fleksible nettstudium for lærarar i skule og barnehage.

• • • • • •

Kunstig intelligens Programmering Nettmobbing Utforskande praksis Skulehage Uteskule

Vil bli bedre på evnerike elever

– Vi må oppdage og utfordre elever med stort læringspotensial på en bedre måte enn i dag, sier byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden.

I

oktober lanserte byrådet i Oslo en ny handlingsplan for elever med stort læringspotensial. Målet er at disse elevene skal fanges opp tidligere og få et bedre tilpasset skoletilbud.

– Det er for mange elever med stort læringspotensial som ikke blir oppdaget, og som derfor heller ikke får en opplæring tilpasset dem.

Mange mister motivasjonen allerede i grunnskolen fordi læringen blir for lite stimulerende.

Vi må fange opp elevene tidligere, forstå hva de trenger, og ha flere konkrete tilbud som gir økt motivasjon og læring. Det kan forebygge mistrivsel og frafall, sier Remen Midtgarden.

Elever med stort læringspotensial er elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende. Dette omfatter både de elevene som presterer på et høyt og avansert nivå allerede, og de elevene som har et potensial for å gjøre det. Den nye handlingsplanen vil styrke kunnskapen om denne elevgruppen i Oslo og legge til rette for nye tiltak.

Det er for mange elever med stort læringspotensial som ikke blir oppdaget, og som derfor heller ikke får en opplæring tilpasset dem.

TRENGER MER KUNNSKAP

– Dette er en gruppe elever vi vet for lite om i dag. Skolen og lærerne trenger mer kunnskap for å fange opp og følge opp disse i ordinær undervisning. Jeg er opptatt av at Osloskolen skal favne alle elever, både de som trenger ekstra hjelp for å klare fagene, og de med stort læringspotensial som trenger andre utfordringer, fortsetter byråden.

20 LEKTORBLADET 5/6 2024

Julie Remen Midtgarden

LÆRINGSPOTENSIAL

Hvem er de?

Elever med stort læringspotensial har en del karakteristikker som skiller dem fra andre elever, som for eksempel: • en indre motivasjon for å lære som gjør at de ikke alltid bryr seg om karakterer • veldig opptatt av «hvorfor» ting skjer • tilegner seg ny kunnskap raskt • trives med komplekse oppgaver • kan kritisere medelever og lærerens beslutninger og konklusjoner

Fire kategorier Elever med stort læringspotensial ble først satt på dagsordenen i 2016 med Jøsendalutvalget.

De fikk i oppdrag å se på hva høytpresterende elever hadde behov for i skolen. Elever med stort læringspotensial er en samlebetegnelse på en heterogen elevgruppe som utgjør 10–15 prosent av elevgrunnlaget i norsk skole. Dette er: «Elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende kaller vi elever med stort læringspotensial.»

Jøsendalutvalget slo fast at kunnskap om mangfoldet innenfor denne gruppen er avgjørende for å klare å identifisere dem. De delte gruppen inn i fire kategorier.

1

HØYT PRESTERENDE ELEVER Dette er de typisk skoleflinke. Det er elever som tilpasser seg godt og liker skolen godt. De knekker skolekoden lett, leverer på krav og forventninger, jobber hardt, liker rutiner og er fornøyd med eget arbeid. De gjør det gjerne bra på prøver og tester og har generelt høy måloppnåelse.

3

ELEVER MED STORT, MEN UFORLØST LÆRINGSPOTENSIAL Disse elevene kunne ha prestert godt, men gjør det ikke. De får ikke passende utfordringer, og ender som underytere. Ofte mister de da motivasjon til å lære og utvikler ikke gode studieteknikker. De står i fare for å få et lavt akademisk selvbilde og negative holdninger til skolen.

4

ELEVER MED STORT LÆRINGSPOTENSIAL SOM HAR TILLEGGSVANSKER Dette er gruppen det kan være vanskeligst å oppdage. Dette er elever med stort læringspotensial, men som i tillegg har diagnoser, lærevansker eller fysiske utfordringer. Det kan være dysleksi, autisme, ADHD, for å nevne noe. Elevene kan ha sosiale og emosjonelle vansker eller komme fra familier med lav sosioøkonomisk status.

2

ELEVER MED EKSTRAORDINÆRT LÆRINGSPOTENSIAL Disse utgjør 2–5 prosent av elevene. De kan ligge kunnskapsmessig langt foran medelevene i ett eller flere fag. De er kunnskapssøkende, tenker abstrakt, liker problemløsning og kompleksitet. De er ofte utholdende, men misliker rutinearbeid og repetisjon og kan vegre seg for å fullføre oppgaver de oppfatter som uinteressante.

LEKTORBLADET 5/6 2024

21

MENINGER

Forfallshistorie

2.0

Da Lektorlaget ble gjenreist i 1997, var det for å protestere mot den faglige nedturen i skolen.

Advarslene ble gjerne avfeid som en forfallshistorie diktet opp av gammeldagse lektorer som verken forstod seg på ungdommen, tidens tegn eller selveste fremskrittet. Stortingsmelding 34 forteller samme historie, i 2.0-utgave.

22 LEKTORBLADET 5/6 2024

Gro Elisabeth Paulsen LE KTOR O G TID LIG E R E LE D E R I LE KTOR L AG E T

På vegne av gamle lektorlagsvenner får man lyst til å skrike: Hva sa vi!

R

egjeringen har nylig levert enda en stortingsmelding1 om hvordan skolen skal bli bedre. Den innledes med en oppdatert tilstandsrapport, Status for elevenes læring, motivasjon og trivsel. Den som har fulgt med i timen og sett norsk skole både innenfra og utenfra de siste tiårene, kan lese rapporten som en lei oppfyllelse av pessimistiske spådommer. På vegne av gamle lektorlagsvenner får man lyst til å skrike: Hva sa vi!

Da risikerer man selvsagt å bli beskyldt for ren etterklokskap. Ingen kunne vel vite at alle de velmenende reformene av skolen skulle føre så galt av sted? Lite i meldingen tyder på at departementet de siste tretti årene har mottatt alternative forslag og advarsler mot alt som kunne gå galt. Meldingen sier: Utviklingen går nå i feil retning på flere områder samtidig. Den spør lite om hvilke beslutninger som førte skolen i gal retning. Når skjedde dette? Hvilke pedagogiske, ideologiske og politiske aktører skjøv skolen inn på denne helt gale kursen? Fantes det motkrefter? Svært mye har gått galt, skal vi tro meldingen. Kapitlet som oppsummerer status, er omfattende, og her følger noen hovedpunkter.

LAVERE KUNNSKAPER MÅLT ETTER 1995

Vi ser en nedgang i læringsresultatene i matematikk, naturfag og lesing. Med noen unntak har det vært nedgang siden 1995. Det er særlig urovekkende at andelen elever på laveste mestringsnivå øker. Hver femte norske elev skåret på laveste nivå i kunnskap om personlig økonomi og økonomiske begreper i PISA 2022. Hele 41 prosent av norske elever viser kunnskaper og ferdigheter på laveste 1

Dette er saken Utviklingen i skolen preges av dystre tall, men få som spør hvilke beslutninger som førte skolen i feil retning.

nivå innen ett eller flere fagområder. I en annen type undersøkelse, ICCS, viste norske elever gode kunnskaper innen demokrati og demokratiforståelse i 2009, men skårer dårligere i 2022.

ELEVER MED HØYERE SOSIOØKONOMISK STATUS ØKER FORSPRANGET

De som er skeptiske til PISA, vil ofte bagatellisere betydningen av skolekunnskap som kan måles, og hevder gjerne at man klarer seg godt uten fag som matematikk. Med matematikk menes da også basale regneferdigheter. Det er imidlertid ikke greit at store deler av ungdomskullet mangler forståelse for egen økonomi. Det er heller ikke greit at så mange ikke vet hvordan det norske demokratiet fungerer, og forstår hva demokratisk medborgerskap innebærer. Kunnskapsforskjeller skaper og sementerer sosiale forskjeller. Sammenliknet med andre OECDland har Norge små forskjeller i skoleprestasjoner knyttet til sosioøkonomisk status, men forskjellene øker. Meldingen skriver at forskjellene Vi ønsker ikke «den gamle» mellom elever med høy og skolen preget av tukt og lav sosioøkonomisk status formaning. Problemet har har økt med ca. 20 poeng i matematikk og ca. 30 poeng vært, og er fortsatt, at elev- i lesing siden 2012. Det kan vennlighet ble stilt opp som tyde på at elever med høy motsats til fagorientering. sosioøkonomisk status har dratt ytterligere ifra med omtrent et skoleår i løpet av det siste tiåret og nå totalt sett ligger flere år med skolefaglig progresjon foran sine medelever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Skolens rolle, både som ut-

Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn

LEKTORBLADET 5/6 2024

23

MENINGER Disse verste mistakene fra 90-tallsreformene er stille og rolig lagt på den pedagogiske skraphaugen, men det ideologiske angrepet på lærerrollen har satt varige spor.

danningsinstitusjon og som samfunnsbyggende institusjon, er med andre ord svekket.

MER URO, MISTRIVSEL OG PSYKISKE PLAGER

Kritikere av den tradisjonelle, fagorienterte skolen har villet ha en mer elevorientert, og elevvennlig, skole. De fleste har vært enig i det. Vi ønsker ikke «den gamle» skolen preget av tukt og formaning.

Problemet har vært, og er fortsatt, at elevvennlighet ble stilt opp som motsats til fagorientering. De voksnes krav og samfunnets vurderinger av hva som er viktige basiskunnskaper, ble i tiår nedsnakket som gammeldags, utdatert og autoritært. Den unge, helt ned i barneskolealder, skulle selv bestemme hva som skulle læres, og hvordan. Eleven skulle også selv vurdere eget læringsresultat. «Den nye eleven» som ble lansert med skolereformene på 90-tallet, trengte bare en skolebygning, gode pc-er og snille voksne som passet på litt. Lærerstyrt undervisning ble faktisk omtalt som avleggs og som en hemsko for elevenes læring. Disse verste mistakene fra 90-tallsreformene er stille og rolig lagt på den pedagogiske skraphaugen, men det ideologiske angrepet på lærerrollen har satt varige spor. Fortsatt er det mange som forveksler faglig autoritet med det å være autoritær. En lærer som korrigerer en elev i et faglig spørsmål eller irettesetter en elevs atferd, oppfattes da som en autoritær voksen som krenker eleven med sine «personlige» meninger. Lærerens lederskap svekkes ytterligere av skoleledere som er engstelige i møte med rettighetsorienterte elever som mener de selv best kan vurdere egne faglige prestasjoner.

(Og i enkelte tilfeller har eleven kanskje rett, for kravene til lærerkompetanse i undervisningsfag er også lave.)

VOLDELIGE OG UTAGERENDE BARN

Når lærernes faglige autoritet blir svekket, blir også rollen som leder i klasserommet svekket.

Uten voksne i rommet oppstår et maktvakuum

24 LEKTORBLADET 5/6 2024

der negative krefter lett kan overta. Meldingen viser til forskningsfunn som tyder på at færre elever enn før trives på skolen. Det rapporteres om mer utfordrende atferd blant elevene og en dobling Når lærernes faglige ansatte som har vært utautoritet blir svekket, blir av satt for vold i skolen de siste også rollen som leder i 12 månedene. Lærere bruker klasserommet svekket. Uten mye tid på å løse konflikter elever, som ofte utvoksne i rommet oppstår et mellom spiller seg både i sosiale memaktvakuum der negative dier og på skolen. Mye tid går med til konfliktløsning krefter lett kan overta. i stedet for faglige aktiviteter. At flere elever rapporterer om dårligere motivasjon og at de kjeder seg på skolen, kan sees i sammenheng med all uroen. For de rolige og lærevillige elevene er det selvsagt frustrerende at utagerende medelever time etter time etter time stjeler nesten all oppmerksomhet og energi

ens rett til undervisning som regel har trumfet lærerens rett til et arbeidsmiljø som ikke er skadelig. Ifølge SVT3 bedres læringsmiljøet når verneombudet bruker arbeidsmiljøloven på en hardere måte, i tillegg til at lærerne yter såkalt mikromotstånd. Strengere bruk av arbeidsmiljøloven gagner altså både elever og lærere.

INGEN VITS I Å GÅ PÅ SKOLEN. FALL I NORSKE ELEVERS UTDANNINGSAMBISJONER

fra læreren. I tillegg blir mange redde, for de ser hvor hjelpeløse de voksne virker stilt overfor bøller.

Spørreundersøkelser blant grunnskolelærere viser en markant økning i voldshendelser, både her og i vårt naboland. Svenske medier meldte i oktober2 om et økende antall tilfeller der elever utgjør en fare for læreres helse og sikkerhet, og der skolenes verneombud har nedlagt arbeidsforbud, eller såkalt skyddombudsstopp. I disse tilfellene blir den utsatte læreren fritatt fra å undervise den aktuelle, utagerende eleven. Dermed må skoleledelsen finne andre løsninger som oppfyller den aktuelle elevens rett til undervisning.

Dette er interessant, for det har vært lang tradisjon, både i norsk og svensk skole, for at elev-

Stortingsmeldingen peker også på at rapporten fra ICCS 2022 viser et betydelig fall i norske elevers utdanningsambisjoner. Dette er kanskje ikke så rart? Norske elever har ved selvsyn opplevet at deres høyt utdannede lærere og lektorer står aller nederst i hierarkiet på sin arbeidsplass, at deres kjerneoppgave, som er undervisning, er kraftig nedvurdert.

Da Lektorlaget ble gjenreist i 1997, var det for å protestere mot den faglige nedturen i skolen. Advarslene ble gjerne avfeid som en forfallshistorie diktet opp av gammeldagse lektorer som verken forstod seg på ungdommen, tidens tegn eller selveste fremskrittet. Stortingsmelding 34 forteller samme historie, i 2.0-utgave.

Alt som kunne gå galt, gikk galt, for å sitere en av Murphys lover. Det er en skjebnens ironi at den statsråden som hadde hovedansvaret for 90-tallsreformene, var en humorist med sans for Murphy. Hans reform ble til et kraftig angrep på lærerrollen og den fagorienterte skolen. Som en annen av Murphys lover lyder: Dersom det er mulig at flere ting kan gå galt, kommer det verste til å gå galt først. Til de som skriver og iverksetter stortingsmeldinger om bedre kvalitet i skolen, vil vi minne om en tredje lov: Gjenta aldri en feil – feilene gjentar seg selv.

Skyddombudsstopp https://www.svt.se/nyheter/lokalt/vast/lararna-fick-inte-undervisa-11-ariga-emma-ansags-for-farlig Mikromotstånd https://www.svt.se/nyheter/inrikes/mikromotstand-pa-gubbangsskolan-gav-lugnare-miljo 4 Gudmund Hernes: Hvorfor alt går galt og andre lover for det moderne menneske. Universitetsforlaget 1982.

2 3

LEKTORBLADET 5/6 2024

25

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG Helle Christin Nyhuus LE D E R

FO

TO

: JO

AC HI M

ale avveininger må tas i undervisningen. Noen er redde for at kontrollen i klasserommet skal glippe. At reaksjonene på faglige temaer skal bli for sterke, at en skal bli anklaget for å krenke elever en har ansvaret for. At en erøringsangst i klasserommet for kontroversielle blir filmet i timen, setninger blir tatt ut av sammenheng temaer har blitt en del av en ny arbeidshverdag og delt på sosiale medier. Lektoren og læreren i klassefor mange lektorer og lærere. Hvor omfattende rommet har stor omsorg for og lojalitet til sine elever. selvreguleringen er, vet vi ikke, men vi vet at halvparten Det er en av grunnene til at flere er forsiktige med å av våre lektorer kvier seg for å ta opp kontroversielle ytre seg om vanskelige temaer. temaer fordi de frykter å bli misforstått eller at elever Dette er en krevende del av vår arbeidshverdag, men blir krenket. verken skolemyndigheter eller skoleeiere er spesielt oppVelger man å gå inn i vanskelige temaer, vet vi at merksomme på dette. Utdanningsdirektoratet det kan bli store diskusjoner – både i og utenfor klasserommet. Kronikken i vår fra lærerne «Lektoren og læreren må hente kunnskapen og erfaringene fra dem ved Oslo katedralskole og debatten som fulgte, i klasserommet har som står i klasserommet, ikke bare fra politiske skoleeiere og skoleledere. Og vi kan gjenta oss er kanskje det tydeligste eksempelet. Lærerne stor omsorg for og til det kjedsommelige, for vi vet hva som ville ved Oslo katedralskole var mange og kanskje lojalitet til sine elever. gjøre det enklere for lærere og elever: derfor i stand til å stå i debatten da den kom.

Elevgruppene våre er mangfoldige. Noen Det er en av grunnene har spiseforstyrrelser, noen er skeive eller har GRUPPESTØRRELSER: til at flere er forsiktige Det skeive foreldre, noen har funksjonshemming, må det tilrettelegges for undervisningsmed å ytre seg om noen er barn av innvandrere, noen har samisk grupper som muliggjør også faglig utvikling i bakgrunn, noen har psykiske lidelser, noen har vanskelige temaer.» temaer som kan oppleves personlig krevende opplevd vold og overgrep, noen er unnfanget for unge mennesker. med assistert befruktning, noen kommer fra hjem med dårlig råd og trangboddhet. Bare for å nevne noe. En tidFAGLIG KOMPETANSE: ligere elev, som har utdannet seg til lektor, sa følgende: Den som underviser, må kunne faget det undervises i.

«Ikke visste jeg at dere lærere visste så mye om oss, og Særlig viktig er dette i kontroversielle temaer, der det at det er så mye å vite og ta hensyn til.» gir trygghet til å gå inn i vanskelige temaer.

Mye vi er pålagt å undervise i, kan derfor være personlig og vanskelig for en eller flere elever i klassen. Det GODE LEDERE: er imidlertid en del av samfunnsoppdraget vårt å unSkoleledere må være lærernes og lektorenes leder – dervise i ulike faglige temaer, selv om det berører noen særlig i krevende situasjoner. Det skal være trygt å ta i elevgruppen, og selv om de opplever det som kontroopp kontroversielle temaer i klasserommet for å utdanversielt at det tas opp og diskuteres i klasserommet. ne og danne elevene – og hvis det smeller, da må du vite Daglig står lektorer i situasjoner hvor faglige og sosiat du har lederen din i ryggen.

B

26 LEKTORBLADET 5/6 2024

STAD

Berøringsangsten i klasserommet

E N GE L

Tause klasserom og lærere med berøringsangst er en fare for demokratiet.

Skolen må være en arena for å trene på åpen debatt og kritisk tenkning – selv om temaer oppleves personlige.

Gjenvalgt som forhandlingsleder Tonje Leborg (Lektorlaget) og Julius Okkenhaug (Psykologforeningen) er gjenvalgt som henholdsvis leder og nestleder i Akademikerne kommune.

De er klare for to nye år.

J

eg er veldig fornøyd og stolt over å få fornyet tillit, sier Tonje Leborg. Hun går dermed inn i sin tredje periode som leder for utvalget og som leder i tarifforhandlingene for Akademikerne i KS-området. Leborg har vært ansatt i Lektorlaget siden 2014.

– Vi må jobbe for å videreutvikle lønnssystemet vårt. Lokale, kollektive forhandlinger gir kommunene handlingsrom til å rekruttere og beholde ansatte med riktig kompetanse, slik at innbyggerne får gode tjenester, sier hun.

– Det er viktig med et systemskifte fordi det i større grad vil sørge for at skolen blir en attraktiv arbeidsplass for de med høy utdannelse, til det beste for elevene, sier Leborg.

– Høyt utdannede er helt sentrale for at innbyggerne skal få de tjenestene de skal og bør få. Derfor er det viktig å jobbe for et lønnssystem som i større grad sikrer at kommunen klarer å rekruttere og beholde dem, sier Okkenhaug.

NYTT LØNNSSYSTEM I OSLO

Julius Okkenhaug fortsetter som nestleder i Akademikerne kommune, og har da ansvaret for å forhandle i Oslo kommune.

– Jeg gleder meg til å jobbe videre for å få til et lønnssystemskifte og bedre muligheter for medvirkning for våre medlemmer, sier han.

De aller fleste medlemmene i Oslo får fortsatt forhandlet sin lønn sentralt. Målet er at alle medlemmene skal ha lokale, kollektive lønnsforhandlinger.

Lokale, kollektive forhandlinger gir kommunene handlingsrom til å rekruttere og beholde ansatte med riktig kompetanse.

TONJE LEBORG

Gjenvalgt som styremedlem Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus er gjenvalgt som medlem av Akademikernes styre.

■ – Jeg er glad for å bli gjenvalgt til Akademikernes styre.

Det er viktig at det er en tydelig lektorstemme i arbeidet til Akademikerne sentralt, sier Nyhuus.

– Våre medlemmer er akademikere som får unike erfaringer når de møter den unge befolkningen i skolen. Disse erfaringene er viktig kunnskap å ta med inn i Akademikerne.

Lise Lyngsnes Randeberg ble gjenvalgt som leder av Akademikerne. Hun har tidligere vært president i Tekna. Hun har ledet Akademikerne siden 2021 og var før dette nestleder.

DETTE ER AKADEMIKERNES STYRE: • Lise Lyngsnes Randeberg (leder) • Morten Ingebrigtsen Wedege, Naturviterne (nestleder) • Sverre Wiese Bromander, Juristforbundet

• Helle Christin Nyhuus, Lektorlaget • Heming Olsen-Bergem, Tannlegeforeningen • Anne-Karin Rime, Legeforeningen • Håkon Kongsrud Skard, Psykologforeningen

LEKTORBLADET 5/6 2024

27

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

NTNU, Elgseter park.

Rekordmange medlemmer i Lektorlaget Denne høsten har Lektorlaget gjennomført store vervekampanjer, rettet mot både yrkesaktive og studenter. Vervingen har foregått i hele landet.

R

esultatet er at antallet medlemmer i Lektorlaget aldri har vært høyere. Mange ønsker å være medlem i Lektorlaget eller Lektorstudentene, og vi nærmer oss i skrivende stund 8900 medlemmer.

– Innsatsen våre tillitsvalgte, medlemmer og studenter har lagt ned for å verve, har vært imponerende, sier Lektorlagets generalsekretær Monica Tjelmeland.

– Sekretariatet har sammen med lokale stu-

28 LEKTORBLADET 5/6 2024

dentledere sørget for synlige og godt besøkte vervestands på samtlige av landets større studiesteder. Vi ser at disse vervestandene også skaper fine muligheter for å snakke med studentene.

Det setter vi pris på, sier hun.

AMBISJONER OM FORTSATT VEKST

Bare på NTNU i Trondheim ble det vervet 165 studenter til Lektorstudentene, fordelt på Dragvoll og Elgseter park.

Ute på arbeidsplassene har medlemmer og tillitsvalgte vervet rekordmange.

– Vi mener at Lektorlaget har den beste politikken for lektorer og for kunnskapsskolen. Derfor har vi selvfølgelig ambisjoner om å fortsette å vokse, sier Tjelmeland.

Universitetet i Bergen.

Natalie, leder av Lektorstudentene, lokker med bakst.

NTNU i sol.

Høgskulen på Vestlandet.

Advokatfullmektig Origene holder kurs for lektorstudentene.

Premiene i vervekonkurransen for yrkesaktive var tre reisegavekort fra Ticket, ett på 10 000 og to på 5000 kroner.

Ververne som vant reisegavekortene, er Viktoria Smenes, Uta Borgan og Mari Forås.

Vi gratulerer!

Innsatsen våre tillitsvalgte, medlemmer og studenter har lagt ned for å verve, har vært imponerende.

LEKTORLAGETS GENERALSEKRETÆR MONICA TJELMELAND

Norges idrettshøgskole.

LEKTORBLADET 5/6 2024

29

MENINGER Jan Jørgen Skartveit LE KTOR O G M E D LE M I O SL O AP

Barn bør skjermes fra skjermen, også i skolen

I

ngen andre land har, lik Norge i 2006, vedtatt å likestille grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og tale (muntlige ferdigheter) med den grunnleggende ferdigheten «digital kompetanse», som av skolen har blitt oppfattet som overordnet målsetting i alle fag i skolen.

Læringsresultatene i norsk skole stuper. Det må digitalisering ta sin store del av ansvaret for.

Politikerne må fjerne digital kompetanse som grunnleggende ferdighet og i stedet opprette et eget teknologifag med kompetente teknologer som lærere.

Flertallet av elever har med seg på skolen en digital ryggsekk av overstimulerte hjerner fra avhengighetsskapende sosiale medier og spill elevene tilbringer tiden med når de ikke er på skolen. Den digitale ryggsekken elevene har med på skolen, inneholder også underskudd på søvn, forårsaket av elevenes tilgang til avhengighetsskapende digital teknologi til alle døgnets timer. (Kinesiske myndigheter regulerer barn og unges tilgang til avhengighetsskapende digital teknologi også i fritiden.)

Den digitale ryggsekken gjør at undervisning og læring i skolen kun får tilgang til rester av elevenes evne til konsentrasjon og det som er igjen av dopamin i hjernens belønningssystem etter at Snapchat, TikTok og spill har fått sitt av barn og ungdoms oppmerksomhet.

Blant barnesykdommene elever lærer om også på skolen, er vrangforestillingen om multitasking. Eksamensformene i skolen får stadig mer preg av å være testing i multitasking med diverse skjermsider oppslått samtidig, mindre dybdelæring og mer kompetanse i fingrene enn i hodet.

Selvbedraget, som sier oss at jo mer vi multitasker, jo mer effektive er vi, vet de voksne er løgn. Regelen om at for å bli god i noe må man øve 10 000 timer, er riktignok ingen garanti for mestring. Det er imidlertid enklere å bli god i noe om man får øve uforstyrret av utspekulerte distraksjoner, som er skapt av verdens smartes-

30 LEKTORBLADET 5/6 2024

te dataingeniører for å distrahere og stjele tiden til barn og ungdom.

Den digitale, tidsoppslukende distraksjonen Digital kompeødelegger barn og ungdoms konsentrasjon og tanse som selvdisiplin. Mange av alle de 10 000 timene man grunnleggende trenger for å bli god i noe, går bort i digitale disferdighet bør erstattes med traksjoner når man multitasker, fordi man hele tiet eget den mister konsentrasjonen om det man egentlig teknologifag. holdt på med. Å la elever lære seg å utøve selvdisiplin i møte med en hær av digitale distraksjoner utformet av de smarteste dataingeniørene i verden gjør at flertallet av elever nettopp lar seg distrahere av digitale distraksjoner Den digitale, tidsoppslukende og mislykkes i å lære.

I den digitale skolen distraksjonen ødelegger barn kjenner ikke elever en og ungdoms konsentrasjon og annen virkelighet enn virkeligheten de er blitt selvdisiplin. kjent med i det digitale samfunnets og skolesamfunnets barndom med sine barnesykdommer.

Det er de voksne, som må være de voksne, som beskytter barn og ungdom mot digitale distraksjoner, i alle fall i tiden de er elever på skolen.

Dette er saken

AKTUELT ORDENSREGLEMENT KUNSTIG INTELLIGENS

66 studenter tatt for KI-fusk ■ 66 studenter har blitt tatt for KI-fusk det siste året, viser tall fra statlige universiteter og høgskoler. Det er Khrono som har innhentet tall fra 17 statlige universiteter og høgskoler som viser at 66 studenter ble felt for fusk med KI over en ettårsperiode fra 1. august 2023.

Professor i britisk litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge Peter Fjågesund uttaler til Khrono at han tror dette er toppen av et gigantisk isfjell.

Han mener det er viktig å ha ulike typer eksamensoppgaver og ikke bare hjemmeeksamener.

KJØPEKRAFT

Pris og lønn 2025 ■ I statsbudsjettet anslås det en prisvekst på 3 prosent i 2025. Det er ned fra 3,7 prosent i år. Regjeringen legger seg dermed lavere enn Statistisk sentralbyrå og Norges Bank, som har anslått en prisvekst på henholdsvis 3,3 og 3,2 prosent i 2025.

Dette betyr at en lønnsvekst for lektorene i 2025 må være godt over 3 prosent for å sikre økt kjøpekraft.

Utbredt mobilforbud ■ Hele 96 prosent av grunnskolene har innført restriksjoner på mobilbruk. I undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» svarer 96 prosent av skolelederne i grunnskolen og 64 prosent av skolelederne i videregående at det er innført restriksjoner i ordensreglementet på deres skole som begrenser tilgang til og bruk av mobiltelefoner og smartklokker.

Utdanningsdirektoratet ga i februar ut en veileder som tydelig anbefaler å begrense tilgangen til mobiltelefoner i skoletiden. Veilederen sier at også friminuttene bør være mobilfrie på barne- og ungdomsskolen.

Det var flere skoler som hadde ulike former for mobilrestriksjoner allerede før kunnskapsministeren ba Utdanningsdirektoratet om å utarbeide nasjonale anbefalinger. Nå har flere kommuner, blant dem Oslo, endret det felles ordensreglementet for alle skolene i sin kommune i tråd med anbefalingene, mens mange enkeltskoler har mobilrestriksjoner inkludert i skolens eget reglement.

Bytt til banken med de mest fornøyde bankkundene.

Visste du at du har medlemsfordel i banken med Norges mest fornøyde bankkunder? De aller mest fornøyde kundene i landet finner du i Handelsbanken.

Det viser ferske resultater fra Norsk Kundebarometer 2024.

Sjekk ut medlemsfordelene dine på handelsbanken.no

JURIDISK TALT

ER DET LOV Å PROTESTERE? Når dårlig kommuneøkonomi betyr nedleggelse av skoler i grend og bygd og by, ulmer trangen til å protestere også i brystet til de mest sindige lektorer.

O «En politisk aksjon i arbeidstida er et kampmiddel i tariffrettslig forstand og et kollektivt pressmiddel, en kollektiv aksjon.»

Else Leona McClimans ADVO K AT O G LE D E R AV J U RI DI SK KO N TO R

32 LEKTORBLADET 5/6 2024

ppfyrt av vrede er det lett å glemme at politiske aksjoner i arbeidstida stort sett ikke er lov på grunn av fredsplikten, og dessuten betaler arbeidsgiveren ansatte for å arbeide i arbeidstida. Den ansatte har heller ikke krav på lønn for tid borte fra undervisning.

For er det egentlig greit å gå av gårde til kommunehuset i arbeidstida for å demonstrere mot egen arbeidsgiver? Og er det ikke et brudd på fredsplikten?

FREDSPLIKT

Den tariffrettslige «fredsplikten» betyr at når en tariffavtale gjelder mellom partene, er det ulovlig å bruke streik eller andre kollektive aksjoner som kampmiddel, selv om arbeidstakerne er uenige med arbeidsgiveren i løpet av tariffperioden.

For arbeidsgivere er fredsplikten et viktig insitament til å inngå tariffavtaler, fordi de da får fred fra arbeidstakernes krav og aksjoner i den perioden tariffavtalen gjelder. Derav begrepet fredsplikt. Uenigheter skal løses gjennom Arbeidsretten eller domstolene, ikke gjennom selvtekt i tariffperioden.

Et kampmiddel kan blant annet være en politisk streik, en demonstrasjon eller en aksjon.

En aksjon som innebærer et brudd på tariffavtalen i en eller annen form eller søker å fremtvinge en løsning i en konflikt med arbeidsgiveren er som utgangspunkt tariffstridig, idet den faller inn under fredsplikten.

ULOVLIG FRAVÆR ER VANLIGVIS ULOVLIG

Arbeidsretten er tydelig på at å forlate undervisningen vanligvis er et ulovlig kampmiddel. I en sak fra 1990-tallet forlot en rekke lærere i Møre og Romsdal spontant undervisningen blant annet som følge av uenighet om tolkning av arbeidstidsavtalen. Akademikerforbundet (daværende AF) tapte saken i Arbeidsretten fordi de ikke forsøkte å avverge aksjonene. På 1980-tallet nektet medlemmer av Norsk Faglærerlag å utføre «ikke instruksfestede arbeidsoppgaver» i forbindelse med at departementet fremla en plan for endringer i undervisningstimetall og klassestørrelse i den videregående skolen. Denne aksjonen ble også kjent ulovlig.

KAMPMIDDEL

KAN VÆRE LOVLIG

En politisk aksjon i arbeidstida er et kampmiddel i tariffrettslig forstand og et kollektivt pressmiddel, en kollektiv aksjon. Arbeidsretten beskriver det som «enhver form for aksjon som har til formål å fremtvinge en løsning av et rettsog interessespørsmål, uavhengig av om det tiltak som iverksettes er noe arbeidstakerne i prinsippet står fritt til å nekte».

Det som gjør bildet mer nyansert, og som innebærer at dette ikke er en svart-hvittvurdering, er at politiske aksjoner kan være lovlige om de • er korte • uttrykker politiske meninger som ikke er rettet mot arbeidsgiveren eller relatert til tariffavtalen • er varslet i tide

Så hvor går skillet i enkeltsaker mellom lovlige politiske aksjoner og ulovlige politiske aksjoner? Og hva kan være gode alternativer til å protestere utenfor kommunehuset? ❱ Politiske meninger del av ytringsfrihet

Aksjonen kan ikke ha som formål eller intensjon å fremtvinge en løsning i en konflikt med egen arbeidsgiver. Fagforeningen kan uttrykke en politisk mening ved å gjennomføre en kortvarig arbeidstidsnedleggelse, gjerne kombinert med en politisk markering eller demonstrasjon. En politisk aksjon er et utslag av organisasjonsfrihe-

ten og ytringsfriheten. Hovedformålet må være legitimt.

Aksjonen kan ikke ha som mål å bedre egne lønns- og arbeidsvilkår. Aksjonens hovedformål må være «ønsket om å demonstrere en politisk oppfatning».

Politiske aksjoner er rettmessige om de gir uttrykk for politiske ytringer som ikke er rettet mot arbeidsgiveren, tariffregulerte forhold eller angår en rettstvist.

Aksjoner rettet mot utøvelse av arbeidsgiverens styringsrett er generelt sett ulovlige. ❱ Forholdsmessighet

Det må være en forholdsmessighet mel-

lom aksjonens middel, varighet og virkninger. Varigheten av politiske aksjoner må være kort, og trolig ikke lengre enn et par–tre timer.

En politisk aksjon eller streik som i utgangspunktet kan være lovlig, kan bli kjent ulovlig på grunn av aksjonens varighet og de negative konsekvenser den kan ha for tariffmotparten. ❱ Må varsles

Motparten må få tilstrekkelig tid til å områ seg før aksjonen. Det er et krav at både arbeidsgiverne og adressat for aksjonen varsles skriftlig: aksjonens LEKTORBLADET 5/6 2024

33

JURIDISK TALT

«Det er mange og ulike måter å markere viktig motstand på mot skolenedleggelser eller nedleggelser av linjer eller timekutt som ikke innebærer fravær fra undervisning.» bakgrunn, tidspunkt og sannsynlige varighet. Dette er en forutsetning for å etablere en lovlig politisk aksjon.

Tariffavtalene, bortsett fra i Oslo kommune, inneholder ikke formelle krav til varselfrist eller fremgangsmåte ved varsling, så dette varierer med foranledningen til og omfanget av aksjonen: Jo lengre varighet, jo flere som skal delta, og konsekvensene av aksjonen for utenforstående er elementer som vil vurderes. ❱ Uavhengig av tariffoppgjør

Aksjonen må være «ubetinget utløst fra og uavhengig av et pågående eller forestående tariffoppgjør».

En utfordring i videregående skole er at arbeidsgiveren er fylkeskommunen. De fleste politiske beslutninger det er naturlig å protestere mot, fattes jo politisk av fylkeskommunen.

Det er i slike tilfeller viktig å skille tydelig mellom hva som er utslag av arbeidsgiverfunksjonen (styringsrettsutøvelsen som faller inn under fredsplikten), og hva som er fylkeskommunens standpunkt i budsjettspørsmål (som ikke faller inn under fredsplikten). ØNSKER IKKE FRAVÆR FRA UNDERVISNING

Helt generelt anbefaler ikke Lektorlaget medlemmer å ty til ulovlig arbeidskamp verken gjennom fravær fra planlagt un-

34 LEKTORBLADET 5/6 2024

PROTESTER UTENFOR UNDERVISNINGSTID

nutt, hvor medlemmene samlet seg med t-skjorte og plakat og tok bilde av dette som også ble delt i sosiale medier.

I en aksjon i forbindelse med en foreslått nedleggelse av en grendeskole ble FAU og skolen enige om å lage en aktivitetsdag for elever som møtte opp utenfor kommunestyremøtet, innenfor rammen av det tverrfaglige temaet demokrati, ytringsfrihet og medborgerskap.

Det er mange og ulike måter å markere viktig motstand på mot skolenedleggelser eller nedleggelser av linjer eller timekutt som ikke innebærer fravær fra undervisning.

I tidligere aksjoner har medlemmer som hadde anledning etter arbeid, vært til stede ved politiske demonstrasjoner utenfor fylkeshuset eller kommunehuset.

Medlemmer har også ytret seg gjennom innlegg i sosiale medier og lokalaviser om konsekvenser av nedleggelser.

I en omfattende aksjon i Møre og Romsdal for noen år siden protesterte lektorer mot fylkesrådmannens forslag til budsjettkutt og manglende prioritering av utdanningssektoren gjennom to ulike typer markeringer. Den ene typen var en fotomarkering, hvor lektorene tok bilde av seg selv og la det ut på sosiale medier med emneknaggen #lektorstemma. Bildet ble tatt av dem selv som lektorer, ikke som ansatte ved skolen. Den andre typen markering ble gjort utenfor skolen i et frimi-

Konsekvensen av ulovlig/urettmessig bruk av kampmidler kan være erstatning.

Norsk Lektorlags ledelse har dermed som tariffpart en aktivitetsplikt til å gripe inn og søke å avverge ulovlige aksjoner som finner sted, og også en utstrakt veiledningsplikt om aksjoner vil være lovlige eller ikke.

Nedleggelse er et budsjettspørsmål, og det er mulig å gå til politisk streik på grunn av det. Men vi står av og til i et dilemma ved at våre hovedtillitsvalgte har vært med i diskusjonene med arbeidsgiveren i forkant av de politiske beslutningene. Da kan grensen opp mot medbestemmelse og styringsrettutøvelse bli utydelig.

Vi anbefaler derfor i utgangspunktet streiker utenom arbeidstid. Mange oppfatter nok en slik veiledning som en festbrems når det gjelder aksjoner. Det får vi leve med.

dervisning eller andre aksjoner som hindrer undervisning. Dette vil ramme elevene som tredjepart. Det er bedre å gjøre god bruk av ytringsretten. Også lektorer har grunnlovfestet ytringsfrihet som kan og skal brukes utenfor skolen. Vi anbefaler ikke å ytre seg politisk i klasserommet, der er det læreplanen som skal råde.

VEILEDNING SOM FESTBREMS

Lektorbladet Annonsere i Lektorbladet?

HELSIDE

BAKSIDE

Utgivelser i 2025 Lektorbladet 1–2025 Materiellfrist Trykk Utgivelse

16. januar 31. januar 10. februar

Lektorbladet 2–2025 210 x 270 mm kr 10 000

210 x 210 mm kr 12 000

HALVSIDE LIGGENDE

HALVSIDE STÅENDE

Materiellfrist Trykk Utgivelse

6. mars 21. mars 31. mars

Lektorbladet 3–2025 Materiellfrist Trykk Utgivelse

30. april 16. mai 26. mai

Lektorbladet 4–2025

210 x 135 mm kr 6000

106 x 270 mm kr 6000

Kontakt: post@lektorbladet.no Norsk Lektorlag gir ut medlemsbladet Lektorbladet. Magasinet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakatens regler for god presseetikk.

Seks utgivelser i året. Opplag 8500.

Debattinnlegg?

Send til post@lektorbladet.no

En side: maks 3500 tegn inkl. mellomrom To sider: maks 7000 tegn inkl. mellomrom Legg gjerne ved et portrettfoto!

Materiellfrist Trykk Utgivelse

12. juni 4. juli 11. august

Lektorbladet 5–2025 Materiellfrist Trykk Utgivelse

11. september 26. september 6. oktober

Lektorbladet 6–2025 Materiellfrist Trykk Utgivelse

13. november 28. november 8. desember

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Kurs for tillitsvalgte våren 2025 29.–31. JANUAR

Grunnkurs, tredagers For: Alle tillitsvalgte Hvor: Oslo

Dette kurset er for nye tillitsvalgte og bør gjennomføres så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset. På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Lektorlagets organisasjonsstruktur, politikk og historie.

Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.

gjør deg klar til vårens lokale arbeidstidsforhandlinger.

25.–26. FEBRUAR

Avtaleverket Oslo For: Tillitsvalgte i Oslo Hvor: Oslo

Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i Oslo kommune, og som har vært på grunnkurset. Hovedinnhold på kurset vil være arbeidstidsavtalen, og det gjør deg klar til vårens arbeidstidsforhandlinger. Du vil også få en gjennomgang av hovedavtalen og hovedtariffavtalen (dokument 24 og dokument 25) for Oslo kommune. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og praktiske oppgaver.

11.–12. MARS

Kurs om arbeidstidsavtalen

Lektorlagets politikk og medvirkning

For: Alle tillitsvalgte Hvor: Oslo

For: Alle tillitsvalgte og fylkesledere Hvor: Oslo

Her går vi gjennom arbeidstidsavtalen SFS 2213. Du vil få en innføring i avtaleverket og forhandlingsordningen. Kurset

Dette kurset er for alle med verv i Norsk Lektorlag. I kurset vil du få en grundig gjennomgang av Norsk Lektorlags lønns-

13. FEBRUAR

36 LEKTORBLADET 5/6 2024

Lektorlaget dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Lektorlaget etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.

Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter.

For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e.

Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.

Påmeldinger er bindende.

og skolepolitikk. Du vil også få opplæring i hvordan man kan medvirke til å få gjennomført Lektorlagets politikk på lokalt nivå. Du vil også få opplæring i hvordan du kan være med på å medvirke på arbeidsplassen, og hvordan du kan bruke media som påvirkningskanal – både de sosiale og de tradisjonelle mediene. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

31. MARS–1. APRIL

Kurs om ansettelser og omorganisering For: Tillitsvalgte i skolen Hvor: Oslo

Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset gir en grundig gjennomgang av regelverket rundt ansettelser, omstilling og nedbemanning. I tillegg gis det en innføring i kompetansekravene for undervisning.

Det kan bli flere kurs.

Informasjon vil bli sendt ut til tillitsvalgt og lagt ut på nettsidene.

MENINGER Malin Wallstad NE S TE N L EKTOR

Mens studieplasser på lærerutdanningene støves ned, er jeg fanget i en spiral av byråkrati.

Mangler 30 poeng

J

eg sitter hjemme etter en lang dag på jobb som kontaktlærer og planlegger undervisningen i morgen. Klokka er fire, gatelysene er på, det går mot mørketid i nord.

Jeg trives med jobben, trives med lange dager og fjellet av arbeidsoppgaver som alltid vokser. Derfor er det så hjerteskjærende å bli møtt med avslag etter avslag på søknader for å få fullført den lektorgraden jeg begynte på i 2017.

Fortell meg, hva slags system er det universitetene har sydd sammen for at folk som meg, som har falt ut av det normale studieløpet, skal kunne komme seg inn på lærersom ble sittende alene på en hybel med PC-en foran seg utdanningen igjen? Jeg forstår nå hvorfor det er 11 602 dag ut og dag inn. Et semester med pause var akkurat det (SSB) grunnskolelærere i Norge som ikke har lærerutdanjeg trengte, og jeg kom tilbake til studiebenken mer motining, når system på system stenger veien. vert enn før. Jeg fullførte masterfagene, begynte på masSamtidig som jeg prøver å få innpass på et av de fem teroppgaven og var klar til å bli ferdig våren 2024. Igjen universitetene i Norge, tikker det inn en e-post fra Utdanskjedde ting utenfor min kontroll, og pappa ble kreftsyk ved ningsnytt med overskriften «Her står halvparten av læstudiestart høsten 2023. Han døde tre månererstudiene tomme». Ved det universitetet der etterpå. Det var dermed ikke noe annet som jeg har hatt mest kontakt med, har de for meg enn å utsette studiene én gang 61 tomme plasser på lektorutdanningen. La Og til tross for 61 valg til, men sammen med opprydningen av hele meg gjenta: 61 tomme plasser! Til tross for 61 ledige plasser har de altså ikke plass til at ledige plasser har de hans liv fullførte jeg masteroppgaven min. jeg kan ta de siste studiepoengene for å bli altså ikke plass til Endelig manglet jeg bare 30 studiepoeng av Det skulle vise seg å bli de vanskeligste ferdigutdannet lektor. Jeg forstår ikke hvorat jeg kan ta de siste 300. studiepoengene å ta. dan universitetene kan holde på slik, når det studiepoengene for Etter at pappa gikk bort, ville jeg ikke skrikes høyt om at det mangler 5400 lærere langs hele Norge allerede. I samme presse- å bli ferdigutdannet tilbake til studiebyen Trondheim. Det ble for tungt, jeg ville starte på livet med sammelding sier Kari Nessa Nordtun: «Å satse lektor. boeren min hjemme i nord. Jeg søkte på på lærere er noe av det viktigste vi gjør for alle universiteter som tilbød PPU (praktisk-pedagogisk barna våre.» Hvorfor skal det da være så vanskelig å bli utdanning) deltidsbasert, slik at jeg kunne jobbe samkvalifisert? tidig som jeg tok de resterende 30 studiepoengene i Jeg blir både målløs og skremt av å tenke på hvor pedagogikk. Ironisk nok kommer jeg ikke inn på PPU mange gode lærere som kunne stått i klasserommefordi jeg mangler bevis fra lektorstudiet på at masterne, men som gjør noe helt annet fordi de har møtt graden er oppnådd. Naturligvis hadde jeg ikke søkt på samme motstand og byråkratiske systemer som meg PPU-utdanningen hadde jeg hatt den graden. Og med selv. Verden er ikke A4, og veldig ofte kommer livet det ender jeg opp i en spiral av byråkrati, stengte dører i veien for planer og ordinære rammer – det er kanog en grad som ikke blir ferdig. Det viser seg at masterskje på tide å se behovet i den virkelige verden og endoppgaven i engelsk fra lektorstudiet tydeligvis ikke er re systemet slik at det tilrettelegger for ekte menneskers verdt noe i seg selv. Så her står jeg som atter et eksempel liv istedenfor idealstudenten, som er bortimot uoppnåelig? på en ufaglært engelsklærer i klasserommet i dag, samEtter pandemien tok jeg en pause fra studiene ett setidig som det står 61 tomme plasser på UiT. mester og jobbet som vikarlærer. Vi prøver alle å glemme Litt av ei satsing på lærere, gitt! hvor heftig korona var, og kanskje spesielt for studentene LEKTORBLADET 5/6 2024

37

Lektorquiz QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hva heter styrelederen i KS? 2. Hvem er Fatima i islam?

3. Ordene va og li er to ord som er ofte brukt i

17. Nevn navn/kallenavn på minst fire Spice Girls.

18. Hva er filigran?

19. Hva er SFS 1010, SGS 2020 og SFS 2213

4. Hvilken forfatter har skrevet den høyaktuelle

20. Hvilket fylke er dette?

kryssord. Hva er de et synonym til? boken Skjerm barna?

eksempler på?

5. Hva er i matematikken forskjellen på

begrepene «naturlige tall» og «hele tall»?

6. Inga Strümke er en kjent KI-ekspert, men hvilket fagfelt har hun doktorgrad i?

7. Hvordan kan man oversette begrepet very demure?

8. Under depresjonen i USA i 1930-årene var det slumområder for fattige mange steder i USA. Disse fikk navn etter en president. Hva kaltes de?

9. Hvem skrev i 1979 den tyske bestselgeren

Wir Kinder vom Bahnhof Zoo eller Å være ung er for jævlig, som den norske tittelen ble?

10. Hvor gammel er Brigitte Bardot? (ett års slingringsmonn)

11. Hva heter dronningen av Spania?

12. Hva står DSB for innen emnet etater og offentlig forvaltning?

13. Hvor mange personer er det i den norske arverekkefølgen til tronen?

14. Hva heter den norske vektløfteren som vant OL-gull i Paris?

15. Til hvilke to hobbyer hører følgende begreper: stikling og stikning?

16.

Hva er ROBEK-lista?

1. Gunn Marit Helgesen 2. Muhammeds datter 3. Gå 4. Maja Lunde 5. Naturlige tall er alle hele tall over 0, hele tall er også tallene 0 og negative tall 6. Partikkelfysikk 7. Veldig anstendig, tilbaketrukket, moderat 8. Hoovervilles 9. Christiane F. 10. 90 år - Født 28. september 1934 11. Letizia 12. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 13. Syv 14. Solfrid Koanda 15. Stikling: stueplanter, stikning: søm 16. Et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse, eller som ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innenfor de fristene som gjelder. 17. Sporty Spice, Scary Spice, Ginger Spice, Baby Spice, Posh Spice eller Mel Chrisholm, Mel Brown, Geri Halliwell, Emma Bunton, Victoria Adams/Beckham 18. Gullsmedarbeid laget av tynn metalltråd som bøyes, flettes eller vris i mønstre 19. Særavtaler i KS-området 20. Innlandet

SVAR 38 LEKTORBLADET 5/6 2024

OPPSLAGSTAVLA n Send gjerne in kronikker og til debattinnlegg Lektorbladet: o ladet.n post@lektorb

Lektorpub Hva er greia med vurdering?

Sted: Dattera til Hagen Når: Torsdag 21. november kl. 18.00

Quiz pro quo?

I høst ble det sendt ut en liten eske med 250 quiz-spørsmål til alle skoler med Lektorlagets medlemmer. Det er allerede kommet rapporter om at lektorquizen er forsvunnet fra lærerrommene. Om de er nasket, underslått eller blir brukt til ikke-poenggivende etter- og videreutdanning, vites ikke.

Vurderingsarbeidet erfares av mange lærere å ha blitt mer og mer krevende over tid. Elevene skal utforske og presentere, de skal reflektere og resonnere, de skal vurderes «i prosess», og de skal medvirke i vurderingsarbeidet. Selv om elevenes karakterer aldri har vært bedre, fortviler forelesere i høyere utdanning over studenter som ikke klarer å lese fagtekstene på pensum.

ER VURDERINGSREGIMET I SKOLEN FEILSLÅTT? Lektorlaget inviterer til panelsamtale der dette og relaterte spørsmål diskuteres.

I panelet deltar Øystein Gilje (FIKS) Arina Aamir (Oslo Høyre) Per Vang (lektor ved Bentsebrua skole) Morten Brattbakk (lektor ved Metis privatistskole) Ordstyrer: David Løvbræk (fylkesleder i Lektorlaget Oslo)

I 2025 kommer lektorbladet.no

Etter debatten blir det anledning til sosialt samvær og gode samtaler.

Arr.: Norsk Lektorlag

LEKTORBLADET 5/6 2024

39

Sjekk dine medlemsfordeler i Handelsbanken!

Medlemsfordelene dine i Handelsbanken inkluderer konkurransedyktige renter på boliglån, gunstige betingelser på sparing og investering, samt personlig rådgivning.

Så enkelt bytter du til Handelsbanken: 1. Kontakt Handelsbanken: Besøk et av kontorene, ring kundeservice på tlf. 2304 5000, eller fyll ut kontaktskjema på Handelsbankens nettside.

2. Åpne en konto: Når du har bestemt deg for å bytte, hjelper rådgiveren deg med å åpne en ny konto og overføre banktjenester til Handelsbanken. De vil også hjelpe deg med å sette opp nettbank og mobilbank.

3. Overfør lån og sparing: Handelsbanken kan ta seg av overføringen av dine lån og sparekontoer dersom du ønsker det.

4. Oppdater betalinger og avtaler: Når dine kontoer er overført, er det viktig å oppdatere faste betalinger og avtaler.

5. Nyt fordelene

en Skann qr-kod i dag g n ga i m og ko