Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no
Er praktisk læring tryllestøvet som løser alle problemer i skolen?
SIDE 8–12
Samfunnsnytte vs. personvern
Et nasjonalt register med elevdata kan gi mer treffsikre tiltak i skolen.
SIDE 5
Protest vs. fredsplikt
Når skoler og linjer trues med nedleggelse, er det lov å protestere?
SIDE 32
Mandag 4. november startet rettssaken mot åtte ungdommer som er tiltalt for å ha medvirket i terrordrapet av Samuel Paty. Den franske ungdomsskolelæreren ble halshugget i 2020 etter å ha vist elevene tegninger fra satiremagasinet Charlie Hebdo da han underviste om ytringsfrihet. Temaet ble en del av timeplanen i Frankrike etter terrorangrepet i 2015 mot magasinet.
Dette er en ekstrem hendelse, men Samuel Paty utførte bare lærergjerningen sin. Og det er ingen tvil om at denne hendelsen gjorde at mange lærere, både i og utenfor Frankrike, ble mer engstelige for å ta opp kontroversielle temaer i klasserommene i ettertid.
«Det trengs både mot og faglig integritet for å gå inn i vanskelige temaer, vel vitende om at man kan bli møtt med beskyldninger om krenkelser.»
På Lektorkonferansen løftet Lektorlaget nettopp dette temaet – ytringsfrihet og demokratiopplæring i skolen. Selv om det er krevende, er det en viktig del av samfunnsoppdraget til lærere og lektorer å trene elevene i å delta i den demokratiske samtalen, til å tåle uenighet og bli utfordret på temaer selv om det kan oppleves vanskelig.
I en fersk medlemsundersøkelse kommer det likevel frem at halvparten av lektorene kvier seg for å ta opp enkelte kontroversielle temaer av frykt for å krenke noen av elevene eller bli misforstått. Seks av ti svarer mener det er godt ytringsklima i klassene, men flere peker på at ytringsrommet er blitt smalere. Halvparten av lektorene forteller om tausere klasserom – dette som skal være en trygg arena hvor de skal tåle uenighet, tåle å høre motstemmer og øve seg opp i toleranse overfor andre.
Det trengs både mot og faglig integritet for å gå inn i vanskelige temaer, vel vitende om at man kan bli møtt med beskyldninger om krenkelser. Ikke minst så vi dette da lærerne ved Oslo katedralskole ble beskyldt for rasisme fordi de brukte en tekst om rasisme i norsktimene der «n-ordet» ble brukt. 37 av lærere tok til motmæle og skrev innlegget Vi blir anklaget for rasisme når vi underviser om rasisme i Aftenposten i mai 2024. Innlegget og debatten som fulgte gjorde at lærerne ble tildelt Fritt Ords Honnør.
Det dypt tragiske med drapet på Samuel Paty er at han bare gjorde jobben sin, og han gjorde det på en hensynsfull måte. Ifølge skolen han jobbet på, pleide han å si at de elevene som ikke ville se karikaturtegningene kunne forlate rommet før de ble vist.
Rettssaken foregår i en spesialdomstol for terrorforbrytelser i Paris, og det er satt av sju uker. De tiltalte risikerer opptil 30 år og livstid i fengsel.
Gjennom den pågående rettssaken blir vi påmint det meningsløse drapet på en kollega, angrepet på ytringsfriheten, men også angrepet på den grunnleggende tryggheten lærerne trenger for å utøve sin gjerning.
Tidsskrift for fag og utdanning
Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X
Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland
Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no
Årsabonnement: kr 350,–
Annonser: post@lektorbladet.no
Korrektur: NTB Arkitekst
Forsideillustrasjon: Johan Reisang
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 7. november 2024
Neste utgivelse: 1/2025 utkommer 10. februar. Materiellfrist er 16. januar.
Inger Johanne Rein REDAKTØR
MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00
www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag
Det var rekordverving av studenter denne høsten. Aller flest nye lektorstudenter ble vervet på NTNU i Trondheim.
SIDE 28–29
MENINGER
«De som er skeptiske til PISA, vil ofte bagatellisere betydningen av skolekunnskap som kan måles, og hevder gjerne at man klarer seg godt uten fag som matematikk.»
GRO ELISABETH PAULSEN, SIDE 22
Selv om det ulmer av vrede over skolekutt og nedleggelse – politiske aksjoner i arbeidstida er stort sett blokkert av fredsplikten
SIDE 32–34
Fire av ti elever ligger på laveste mestringsnivå i ett eller flere fag.
Skjermbruken øker. Tre av fire unge bruker minst tre timer daglig på skjerm.
Nr. 5/6 2024
2 Leder
4 Sjukelønn i spel
4 Statsbudsjettet
5 Nasjonalt individregister
UNGDOMSMELDINGEN
6 Vil se på fellesskolen
7 Piler i feil retning
8 En mer praktisk skole til hvilken pris?
Wenche Bakkebråten Rasen
14 Statsstreiken i Rikslønsnemnda
16 Make skriveopplæring great again
Liv Cathrine Krogh
19 Pensjonsiveren
20 Vil bli bedre på evnerike elever
21 Forfallshistorie 2.0
Gro Elisabeth Paulsen
INFORMASJON FRA LEKTORLAGET
26 Lederen har ordet
27 Gjenvalg i Akademikerne
28 Rekordmange medlemmer
30 Barn bør skjermes fra skjermen også i skolen
Jan Jørgen Skartveit
32 Juridisk talt: Er det lov å protestere?
35 Medieplan 2025
36 Kurs våren 2025
37 Lektor, men mangler 30 poeng
Malin Wallstad
38 Lektorquiz
39 Oppslagstavla
14 %
14
prosent av ansatte i skolen er blitt utsatt for vold – en dobling på ti år
I Noreg har vi sidan 1978 hatt full lønn i eitt år ved sjukdom.
Politikarane har vore forsiktige med å gå laus på sjukelønnsordninga, men no kan det vere ei stemningsendring.
Avtalen for eit inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen) er, med visse justeringar, 23 år gamal. Då han vart inngått, var målet å få ned sjukefråværet med 20 prosent. I staden er det gått motsett veg, og i andre kvartal i år var sjukefråværet på rekordhøge 7,1 prosent.
Dette slo direkte inn i statsbudsjettet, og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) slo alarm om at det rekordhøge sjukefråværet gir over 20 milliardar kroner ekstra i utgifter i årets statsbudsjett.
AVTALEN GÅR UT VED NYTTÅR
Parallelt med dette forhandlar partane om ein ny avtale, sidan dagens avtale går ut ved nyttår. LO og NHO har gått i strupen på kvarandre etter at LO stilte ultimatum om at organisasjonen ikkje ville forhandle om ein ny IA-avtale utan ein garanti for at sjukelønnsordninga vert freda. Venstre har opna for å kutte i sjukelønna, og no
Vi kan ikkje avvise kunnskapsinnhenting eller utgreiing om sjukefråværet.
LISE LYNGSNES RANDEBERG, LEIAR I AKADEMIKERNE
signaliserer også FrP at dei vil sjå på kutt i sjukelønnsordninga. Saka vert også diskutert i andre parti.
VIL SIKRE ORDNINGA
Akademikerne, som er vår organisasjon i forhandlingane, opnar for å få ei utgreiing om sjukefråværet.
– Vi er villige til å diskutere også det som er vanskeleg, og kan ikkje avvise kunnskapsinnhenting eller utgreiing om sjukefråværet. Vi må ta dette på alvor og gjere det vi kan, seier Lise Lyngsnes Randeberg, leiar i Akademikerne. Ho seier vidare at auken i sjukefråværet er eit stort problem, både for samfunnet og for den enkelte.
– Vi meiner at vi må få alt på bordet. Det er uansvarleg å seie nei til kunnskap når vi har ei så stor samfunnsutfordring, seier ho, men legg til at hovudmålet til Akademikerne i forhandlingane er å sikre sjukelønnsordninga.
Lektorlaget ber lokalpolitikarane ta ansvar og styrke fellesskulen.
Fylke og kommunar varslar at dei slit med å tilby dei tenestene dei skal. Kommunar planlegg nedlegging av barne- og ungdomsskular, og fleire fylke planlegg å legge ned linjer eller vidaregåande skular.
Regjeringa foreslår 6,8 milliardar meir i frie midlar til kommunane og meir i frie midlar til fylkeskommunane.
– No må lokalpolitikarane ta ansvar og styrke fellesskulen. Lektorlaget jobbar for at kommunar og fylke skal bruke meir av dei frie midlane på skulane våre, seier Helle Christin Nyhuus.
NYTT KOMPETANSEHEVINGSSYSTEM
Regjeringa foreslår å endre kompetanseutviklingssystemet for dei som jobbar i skulen. Denne vil dei fase inn frå hausten 2025. Det er foreslått å redusere permisjon med lønn for å ta vidareutdanning frå dagens 37,5 prosent til 25 prosent for å ta 30 studiepoeng.
– Forslaget var 20 prosent, så vi er glade for at reduksjonen har blitt mindre, men det nye kompetanseutviklingssystemet er
likevel ei forverring for lærarar og lektorar som ønsker vidareutdanning, seier Nyhuus.
IKKJE NYE KOMPETANSEKRAV
Regjeringa vil behalde det varige unntaket for kompetansekrav for alle lærarar som er tilsette før 2014.
– Dette betyr at dei ikkje innfører krav for undervisning i for eksempel praktisk-estetiske fag i grunnskulen. Dette heng ikkje saman med at regjeringa seier dei vil styrke dei praktiskestetiske faga, seier Nyhuus.
TILSKOT TIL RETTLEIING
Regjeringa foreslår også å utvide tilskotsordninga for rettleiing av nyutdanna lærarar til også å omfatte vidaregåande opplæring.
– Dette er ei god nyheit for nyutdanna lektorar som startar yrkeskarrieren sin på ein vidaregåande skule, seier Nyhuus.
– Vi merkar oss elles at det framleis er ein intensjon frå regjeringa om ei tillitsreform, og å styrke partssamarbeidet lokalt. Våre lokale tillitsvalde må i større grad bli inviterte til samarbeid med skuleeigarane i utvikling av skulen, ikkje berre nedskjeringar og kutt, seier Nyhuus.
Regjeringen ønsker et nasjonalt individregister for barn og unge.
Regjeringen ønsker å opprette nasjonale individregistre over barn i barnehage og grunnskole. Forslaget skal sikre at utviklingen av barnehage og skole i større grad kan baseres på kunnskap og innsikt.
SIKRE KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
– Individregistre vil gi oss muligheten til å følge opp barnas utvikling over tid og sikre at politikken vi utformer, er mer kunnskapsbasert og treffsikker, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
– Registrene vil gi bedre kunnskap om hvilke tiltak som virker, og hva som ikke virker. Ved å få bedre oversikt, kan vi bidra til at flere fullfører skolegangen med et godt læringsutbytte, og sørge for mindre sosiale forskjeller, sier hun.
I dag finnes ingen nasjonale registre for de samme grunnleggende dataene nasjonalt. Det innebærer at man ikke har nasjonale data om viktige temaer som sosial ulikhet, spesialpedagogisk hjelp, individuell tilrettelegging og særskilt språkopplæ-
ring, skolefravær og sammenhengen mellom disse forholdene.
STRENGE REGLER
Personopplysninger om barn skal behandles særlig strengt, og selv om dette griper inn i personvernet, mener regjeringen at samfunnsnytten her er større enn ulempen.
Forslaget som sendes på høring, innebærer å opprette to nasjonale registre som skal inneholde informasjon om
• barns fødselsnummer
• hvilken barnehage eller skole barnet er registrert i
• bosted
• vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen
• hvorvidt barnet er minoritetsspråklig
• skolefravær
• vedtak om individuell tilrettelegging i skolen
• vedtak om særskilt språkopplæring
• deltagelse i SFO
• mottak av moderasjonsordninger for betaling i barnehage og på SFO
• individdata om elevenes læringsresultater som allerede samles inn nasjonalt
Mangelen på kunnskap i skolen ble påpekt allerede av Stoltenbergutvalget i 2019. Lektorlaget var blant de svært få som støttet utviklingen av et nasjonalt register.
Camilla Stoltenberg var leder av Stoltenbergutvalget (2019). Et av de viktigste tiltakene utvalget foreslo, var å styrke kunnskapsgrunnlaget i skolesektoren, blant annet gjennom et nasjonalt register som kan gi et konsistent nasjonalt kunnskapssystem om norsk skole.
UFORSVARLIG OG UETISK
– Camilla Stoltenberg gikk så langt som å si at det er uforsvarlig og uetisk å fortsette utviklingen av skolen med et så svakt kunnskapsgrunnlag som vi har i dag. Dette gjelder fortsatt. Mangelen på god kunnskap og muligheten for å koble flere datakilder gjør det vanskeligere å ha en faktaorientert diskusjon om skolens utvikling, sier Helle Christin Nyhuus. Fordi registerforskning kan studere sammenhenger mellom store datamengder, gir den et langt bedre grunnlag for gode, informerte beslutninger.
MANGE VAR KRITISK
I 2019 var mange kritiske til forslaget om et nasjonalt register, og mente dette ville føre til mer kartlegging og testing i skolen. Stoltenbergutvalget ønsket imidlertid å erstatte lokale kartlegginger og undersøkelser av varierende kvalitet med én felles kunnskapsbase med forløpsdata. Den store verdien ligger i å kunne følge store kohorter gjennom hele skoleløpet og faktisk kunne si noe om hva som støtter barn og unges læring og utvikling.
Lektorlaget støttet i 2019 forslaget om et nasjonalt kunnskapssystem om skolen som vil heve datakvaliteten og dataomfanget for skolesektoren, og som kan styrke personvernet ved at det følger GDPR og Datatilsynets krav.
En mer praktisk skole er lansert, og samtidig varsler regjeringen en større diskusjon om fellesskolen som samfunnsinstitusjon.
Regjeringen ønsker en mer praktisk og variert skolehverdag. I september la regjeringen frem stortingsmeldingen med en rekke tiltak for å snu den negative utvikling med lavere trivsel, lavere motivasjon og nedadgående læringsresultater.
– Det er mange positive signaler i meldingen, men selv om intensjoner og retning er bra, følges det dessverre ikke opp med de ressursen som skal til for å lykkes i å oppfylle målene regjeringen ønsker, sier Helle Christin Nyhuus
– Det er ikke småtteri som skal løses ved at skolen skal bli mer praktisk og variert, sier hun og er derfor skeptisk til at det igjen legges mer på lektorer og lærere uten at det følges opp med bedre rammer for oppgavene.
RESSURSEN INN I KLASSEROMMENE
Lektorlaget har vært kritisk til at de ressursene som følger med i satsingen i for stor grad kanaliseres til direktorat og nasjonale sentre som skal lage støtteressurser og veiledere.
– Høyt utdannede lektorer og lærere klarer med sin faglige tyngde å legge opp til både variert og praktisk undervisning om rammene er på plass. Det vi si overkommelige gruppestørrelser, og nødvendig utstyr og materiell, sier Nyhuus.
Hun mener regjeringen heller burde vist mot til å innføre kompetansekrav for å undervise i fagene, enn å satse på veiledninger og støtteressurser som primært treffer de ufaglærte som underviser i skolen.
FREMTIDENS FELLESSKOLE
Nyhuus mener det er spennende at regjeringen vil ha en større og grundig gjennomgang av skolen som samfunnsinstitusjon. Lektorlaget støtter forslaget om å utrede fellesskolens rolle i fremtidens samfunn.
– Mandatet bør framheve, som de også skriver i meldingen, at skolens mål og verdier skal stå støtt. Når samfunnet rundt endrer seg, skal man ikke bare tilpasse seg, men å være en motvekt, understreker hun Lektorlaget ber Stortinget sørge for at samtlige lærerorgani-
Skolen skal stille krav til elevene, ha forventninger og gi støtte når det trengs.
Det handler om å balansere bok og skjerm. Vi skal legge kunnskap og føre-varprinsippet til grunn for utviklingen.
Det er læreren som vet hva som motiverer, fungerer og engasjerer i sin klasse.
Når elever opplever stress og ubehag i møte med skolens krav og forventninger, må ikke skolen fire på kravene, men lære barn og unge å håndtere situasjoner de vil møte resten av livet.
Den enkelte elevs rettigheter er viktige, men en ensidig vekt på enkeltindividet kan gå på bekostning av fellesskapet og det kollektive. Svekkes dette i skolen rammer det også fellesskapslimet skolen skal være.
sasjoner blir representert i det nye offentlige utvalget som skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn.
VIKTIGE DISKUSJONER
– Her tror og håper jeg vi vil få noen svært viktige diskusjoner, sier Nyhuus. Hun peker blant annet på fraværsgrense, eksamen, og balansen mellom elevrettigheter og plikter. Hvilke elevgrupper tapte på at fraværsgrensen ble borte? På den massive digitaliseringen? Og hvem vil tjene på langsvarsoppgaver hvor man kan få mye hjelp hjemmefra?
Gjennom årene har Lektorlaget advart mot at det ofte er guttene og elever med lav sosioøkonomisk status som faller ut når skolen har latt seg drive med av nye pedagogisk påfunn.
– Vi må ta inn over oss at den norske skolen har blitt dårligere på å løfte de faglig svakeste elevgruppene. En fellesskole som ikke lykkes med sosial mobilitet og sosial utjevning, har ikke den verdien intakt som fellesskolen i sin tid bygde på.
– Jeg ser frem til en bred diskusjon om utviklingen av skolen, avslutter hun.
En fellesskole som ikke lykkes med sosial mobilitet og sosial utjevning, har ikke den verdien intakt som fellesskolen i sin tid bygde på.
HELLE CHRISTIN NYHUUS
• Mer vold i skolen
• Tid på sosiale medier og skjerm øker.
• 14 prosent av ansatte i skolen rapporterte å bli utsatt for vold – en dobling på ti år
• Økning i skolemiljøsaker
• Mer skulk – de med 20 dagers fravær eller mer har økt fra 9 til 15 prosent på fire år.
Andel elever som ligger på laveste mestringsnivå i ett eller flere fag (PISA 2022).
• Mer mobbing: Andelen som oppgir at de mobbes, har gått opp fra 5,8 til 10 prosent i 2023.
• 74 prosent bruker minst tre timer daglig utenom skolen på skjerm.
• Norske elever ligger helt øverst blant land vi kan sammenlikne oss med, i tid brukt på internett per dag. Det gjelder særlig elever i alderen 9–14 år.
Fall i utdanningsambisjonene: 14 prosent av elevene som deltok i ICCS 2022, oppga at de så for seg å avslutte skolegangen etter ungdomsskolen (mot 2,9 og 5,2 prosent i 2009 og 2006).
I Ungdata 2024 svarer 91 prosent av guttene på 8. trinn at de er tilfreds med livet sitt, mot 79 prosent av jentene.
I 2023–2024 hadde 23 prosent av elevene fritak ifra norsk sidemål (UDIR).
Over halvparten av elevene mener de ofte eller svært ofte er stresset av skolearbeidet.
• Svakere resultater i lesing og regning på 8. trinn i 2023 enn i 2022
• Lavere kunnskapsnivå i demokrati og medborgerskap fra 2016 til 2022
• PISA 2022 nedgang i lesing, matematikk og naturfag sammenliknet med 2018
• Flere elever på laveste mestringsnivå PISA
• Trives dårligere på skolen
To av tre innvandrerelever som hadde bodd i Norge i mindre enn tre år, gikk ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng.
Åtte av ti fullfører videregående innen fem–seks år.
• Elever med lav sosioøkonomisk status har sakket mer og mer akterut siden 2012
• Lavest leseglede hos 10-åringer av alle land i PIRLS 2021
• Lavere utholdenhet
• Lavere motivasjon for å gå på skolen
• Ambisjonene om videre utdannelse svekkes
Lektorlaget har advart Stortinget mot å gjøre «praktisk læring» til et universalmiddel som skal løse alle utfordringer som gir seg til kjenne i skolen.
AV WENCHE BAKKEBRÅTEN RASEN, FAGSJEF UTDANNING
ILLUSTRASJON: JOHAN REISANG
Svakere elevresultater, økende psykisk uhelse blant ungdommen og lavere skolemotivasjon er noen av årsakene til at regjeringen mente det var på tide med en ungdomsmelding. I stortingsmeldingen En mer praktisk skole viser regjeringen hvordan de mener skolen må endres, og mer praktisk læring er den viktigste ingrediensen i oppskriften.
IKKE EN YRKESRETTING – MEN EN VENNLIG DULT MOT YRKESFAGENE?
Regjeringen har vektlagt at de ikke mener en mer praktisk skole handler om en yrkesretting av grunnskolens 5. til 10. trinn. Til tross for at det blir sagt, ser hovedlogikken i stortingsmeldingen ut til å være at elever som utsettes for en mer praktisk skole, lettere vil velge yrkesfag når grunnskolen er tilbakelagt. Hva vi som samfunn kan tape på en slik tilnærming om den blir for ensidig, går meldingen ikke inn på. Vi må ikke glemme at grunnskolen har en viktig allmenndannende funksjon. Halvparten av ungdomskullene velger studieforberedende utdanningsprogram, de fleste med sikte på å ta høyere utdanning. Lektorlaget ber Stortinget huske at ungdomstrinnet også skal kvalifisere elever til å kunne mestre nivåkravene de vil møte i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Vi trenger både mastere og mestere, også i framtida.
FREMMEDSPRÅKENES OMFANG OG INNRETNING
Dette perspektivet burde og kunne vært mer framtredende i meldingen. Da hadde en kanskje ikke foreslått å «vurdere fremmedspråkenes omfang og innretning» i meldingen, med en syltynn begrunnelse om at «opplæring i fremmedspråk tar tid og kapasitet fra andre fag elevene har lyst til å ha». Her legger departementet seg dessverre på en linje som er farlig nær ren elevpopulisme, hvor noen elevers person-
lige mening tillegges all vekt. En slik argumentasjon står i skarp motsetning til den motkraften skolen skal være, noe som også trekkes fram i meldingen. Likevel settes fremmedspråkopplæringen på ungdomstrinnet opp mot arbeidslivsfaget. En kunne i stedet tatt en nærmere kikk på hvordan arbeidslivsfaget kan endres, både gjennom læreplanen og (de manglende) kvalifikasjonskravene som stilles til lærere som settes til å undervise i det. Regjeringen vil at alle skoler skal tilby arbeidslivsfaget. Og for å få plass til det må de brysomme fremmedspråkene vike?
Lektorlaget har kontret med at hvis all læring skal være praktisk, er det lite som er mer praktisk, i en globalisert verden, enn å mestre et fremmedspråk i tillegg til morsmål
politikerne for kompetente lærere i alle skolens fag, vil det bli mindre behov for millionbevilgninger til støtteressurser.
og engelsk. Vi foreslo at fremmedspråk bør bli et av valgfagene elevene på mellomtrinnet kan velge blant i framtida. At en skal stille som premiss at alle nye valgfag må være «praktiske, aktive eller fysiske», mener Lektorlaget er lite fornuftig. Også elever som trives med faglige krav, og som kjeder seg fordi de ikke møter nok faglige utfordringer, bør kunne ha nytte av valgfag. Det finnes talenter i språk også, ikke kun i realfag eller idrett!
VIKTIGST MED KVALIFISERTE LÆRERE, MEN LOVKRAVENE UTEBLIR
Stortingsmeldingen viser stor tiltro til støtteressurser og veiledningsmateriell fra Utdanningsdirektoratet eller de ulike faglige, nasjonale sentrene. Millionbevilgningene går til dem, i stedet for at man sørger for bedre innsatsfaktorer i skolen. Meldingen inneholder ingen lovnader om å gi elever rett til en kvalifisert lærer eller å sørge for mindre klassestørrelser. Strukturene forblir de samme.
Lektorlaget har påpekt at lektorer og lærere med for-
dypning i undervisningsfaget både vil og kan utvikle undervisningsopplegg selv. Undervisningsopplegg som kan være praktiske og varierte. Sørger politikerne for kompetente lærere i alle skolens fag, vil det bli mindre behov for millionbevilgninger til støtteressurser.
– Det viktigste for elevenes læring er kvalifiserte lærere med kompetanse i fagene de underviser i, skriver regjeringen. Men den foreslår ikke kompetansekrav verken i praktisk-estetiske fag, valgfag eller arbeidslivsfaget.
– Det er i de praktiske og estetiske fagene at mangelen på formell kompetanse er størst blant lærerne i grunnskolen, fortsetter regjeringen. Ja, dagens kompetansesituasjon viser tydelig at kommunene ikke er villige til å ansette lærere med mer fagkompetanse enn det minstekravene tilsier. SSB-tall fra 2022 viste at 55 prosent av lærerne som er satt til å undervise i mat og helse, ikke har noen studiepoeng i faget. 48 prosent av lærerne som underviser i kunst og håndverk, har ikke studiepoeng i faget. 43 prosent av lærerne som underviser i kroppsøving, har ikke studiepoeng i faget.
Dette er både mulig og lovlig i dag, fordi det ikke stilles noen fordypningskrav for å undervise i disse fagene på barnetrinnet. På ungdomstrinnet må læreren dog ha 30 studiepoeng (et halvt års studium) for å undervise i de praktiskestetiske fagene.
Lektorlaget har bedt Stortinget innføre krav om minst 60 studiepoengs fordypning for undervisning i alle fag. Vi jobber ufortrødent videre med å få flere politikeres øyne opp for at en slik kvalitetssikring – på sikt – vil være både økonomisk gunstig og gi bedre elevresultater. Kanskje ville en slik også kunnet maksimalisere skolens potensiale for å virke sosialt utjevnende?
REDUSER KLASSESTØRRELSEN!
Åtte av ti lektorer sa i Lektorlagets medlemsundersøkelse i sommer at store elevgrupper hindrer dem i å gjøre undervisningen mer praktisk. For medlemmene i ungdomsskolen gjelder dette for ni av ti.
Opplæringslovens bestemmelser om pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse hindrer ikke skoleeiere i å ha opptil 30
Åtte av ti lektorer forteller at store elevgrupper hindrer dem i å gjøre undervisningen mer praktisk – i ungdomsskolen mener ni av ti lektorer det samme.
elever per klasse. At det skjer, hele tiden og over det ganske land, viser med all tydelighet at dagens lærernorm ikke fungerer. Elevgruppene er ofte for store. Så store at det kan være grunn til å anta at det bidrar til utfordringene som er beskrevet i meldingen. Men ord som «klassestørrelse» eller «lærernorm» glimrer med sitt fravær i meldingen. «Lærertetthet» og «gruppestørrelse» er kun nevnt en gang hver, og da kun i forbifarten når en viser til at lærerne merker overgangen til mellomtrinnet ved at gruppestørrelsen øker. Noen større analyse av hvordan større grupper påvirker ulike elevgrupper, foreligger ikke.
Opplæringsloven skal i prinsippet hindre kommunene i å spare ved å opprette klasser som ikke er pedagogisk forsvarlige. I praksis fungerer den bestemmelsen dårlig. Kraftigere lut må til. I tråd med vedtaket på Lektorlagets landsmøte har vi bedt stortingspolitikerne sørge for at det settes et makstak på 27 elever per klasse på ungdomstrinnet. Og at faglige og pedagogiske vurderinger samt HMSkrav skal ligge til grunn når lokale skolemyndigheter eller i praksis en rektor beslutter gruppesammensetning og
-størrelse. Det kan tale for at klassestørrelsen bør bli langt mindre enn 27 elever.
På sitt beste viser regjeringen spor av selvransakelse. Meldingen inneholder saker som er godt belyst fra flere sider, og viser en holdning overfor «sektor» som i beste fall kan bidra til mindre politikerforakt blant skolens ansatte. Et lyspunkt i meldingen er hvordan politikerne nå lanserer at et føre-var-prinsipp skal legges til grunn når skolene skal vurdere bruk av kunstig intelligens (KI).
«Norsk skole skal ikke sende barn og unge først inn i den digitale utviklingen- vi skal ta oss tid til å velge verktøyene som gir best læring», skriver regjeringen. Videre sies det: «Det er gode grunner til å bruke tid på når og hvordan skolen introduserer generativ KI for barn og unge på en klok og pedagogisk trygg måte.»
Lektorlaget har programfestet at digitale verktøy, herunder kunstig intelligens, i skolen ikke må brukes på en måte som står i veien for elevers selvutvikling og tilegnelse av selvstendige kognitive ferdigheter. Vi støtter at et føre- var-prinsipp skal ligge til grunn for bruk av KI i skolen, og mener det bør gjelde for hele grunnskolen, ikke kun for de yngste elevene. Vi deler Kunnskapsdepartementets syn om at «det er mennesker som skal styre teknologien, ikke omvendt», og at hensikten med opplæringen undergraves dersom «bruken av KI går ut over elevenes selvstendige arbeid, bidrar til tapt læring og brukes til juks, plagiat og til å ta faglige snarveier». Skolens lærere må kunne gjøre disse vurderingene selv, og skolene må være godt rustet i en tid hvor verktøy med KI fordrer en ny bevisstgjøring av hva undervisning kan og bør være. Dette krever imidlertid at lærernes faglige etter- og videreutdanningstilbud inkluderer hvordan digitale verktøy, herunder verktøy med kunstig intelligens, kan brukes som læringsstøtte for elevene. Skoleeieren må sikre at lærerne får kompetanse til å vurdere verktøy med kunstig intelligens, og at det avsettes tid til dette.
ernivå. Meldingen påpeker: «Lokale skolemyndigheter skal ta avgjørelser om digitale løsninger.»
Lektorlaget savner tiltak som møter meldingens bekymring over at pedagogiske hensyn tillegges for liten vekt i beslutninger om anskaffelser. Vi erfarer at mange skoler ikke har gode nok medvirkningsprosesser i forkant av innkjøpene.
Lektorlaget ønsker en god balanse mellom analoge og digitale læremidler i skolen, og at valgfriheten skal være reell for læreren. En nasjonal database over læremidler og læringsressurser som tilfredsstiller lovkrav om eksempelvis personvern, universell utforming og reklameforbud, kan være et viktig verktøy for å sikre at lærerne kan velge mellom læremidler som ikke bryter norsk lov. Da kan faglærerne selv stå for den faglig-pedagogiske vurderingen av læremiddelet opp mot læreplanen og elevgruppa og ta mest mulig informerte valg.
Lektorlaget ønsker en god balanse mellom analoge og digitale læremidler i skolen, og at valgfriheten skal være reell for læreren.
Da Kunnskapsløftet skulle innføres, ble det bevilget fire ganger mer til læremidler enn ved Fagfornyelsen, ifølge Forleggerforeningen. Vi kan skrive under på at tidligere bevilgninger ikke har dekket behovet, og Lektorlaget har bedt Stortinget om å øremerke penger til læremidler for hele grunnopplæringen.
EN SOSIOEMOSJONELL ADVARSEL
Ungdomsmeldingen gir også dessverre grunn til noen dyptgående bekymringer. Den utfordrer på sett og vis en tidligere politisk konsensus om hva skolen skal romme. Hva skal det undervises om, og hvilken elevkompetanse skal vurderes? En skriver at læreplanene i utgangspunktet ikke legger opp til at elevenes sosioemosjonelle ferdigheter skal være en del av karaktergrunnlaget i fag. La dette synke inn!
Vi ønsker oss en offentlig diskusjon om digitale ferdigheter fortsatt skal være ansett som en grunnleggende ferdighet i skolen. Kunnskapen, kompetansen og ferdighetene som i dag ligger i det noe uavklarte begrepet «digitale ferdigheter», må konkretiseres, og ansvaret må fordeles på flere fag.
BØR LÆRERKOLLEGIENE ELLER SKOLEEIERNE AVGJØRE INNKJØP?
– «Det er lærerne som kjenner sin klasse og som har det beste utgangspunktet for å vurdere hvilken undervisning som vil styrke motivasjon, mestring og læring for sine elever», skriver regjeringen. Til tross for dette plasseres ikke vurderingen og avgjørelsen om innkjøp av læremidler og læringsressurser hos lærer- og lektorprofesjonen i meldingen, men på skoleei-
Regjeringen vil prøve ut alternative og praktiske eksamensformer.
Slike ideer ble parkert i stortingsmeldingen om Fagfornyelsen, men nå tas kampen opp igjen. I denne meldingen nøyer regjeringen seg med å skulle «vurdere om sosiale og emosjonelle ferdigheter skal inngå som en del av veiledningsmaterialet for skole-hjem-samarbeid».
Det er ingen god ide at myndighetene skal gripe inn med slik myk styring for å støtte utviklingen av elevenes emosjonelle og sosiale ferdigheter. Er ikke det daglige sosialiserings- og danningsarbeidet som skjer daglig i klasserommene, i samarbeid og forståelse med hjemmet, nok?
Lektorlaget ba Stortinget være krystallklare på at sosio-emosjonelle ferdigheter, også for framtida, ikke skal vurderes i skolen.
HVA ER SÅ PRAKTISK LÆRING?
den» må teoretisk kunnskap kunne knyttes? Hva vil være tett nok på? Lever ikke elevene i vår verden, hvor skolen skal gi dem kunnskap, ferdigheter og forståelse gjennom smakebiter av vitenskapsfagene som gir kunnskap om og utvikling av (voksen)verden?
Lektorlaget mener at elever i grunnskolen, og spesielt på ungdomstrinnet, må få kunnskap knyttet til voksenverdenen også. Skolen skal ikke bare være «her og nå», men også «åpne dører mot verden og framtida», slik det er beskrevet i formålsparagrafen for skolen.
Det har i mange tiår vært populært å skulle se helhetlig på opplæringssektoren. Det er nærmest et mantra. Da er det et paradoks at regjeringen ønsker seg en mer praktisk skole for 5 .–10.-trinn, samtidig som fylkeskommunene kutter i de dyreste av de studieforberedende programmene, kunst, design og arkitektur og musikk, dans og drama.
PRAKTISK EKSAMEN OG FAGENES EGENART
Regjeringen skriver at de vil inkludere de praktiske og estetiske fagene i den lokale eksamensordningen etter 10. trinn. De vil prøve ut «alternative og praktiske eksamensformer», herunder eksamen i praktisk-estetiske fag. De skriver i meldingen: «En utprøving av en praktisk eksamensform i grunnskolen skal ikke bare legge grunnlaget for å vurdere hvordan de praktiske og estetiske fagene kan inkluderes i eksamensordningen, men også for å innføre en praktisk eksamensform i flere fag i grunnskolen.»
VI SKAL FØLGE OPP
Lektorlaget mener at elever i grunnskolen, og spesielt på ungdomstrinnet, må få kunnskap knyttet til voksenverdenen også.
Definisjonen av «praktisk læring» i meldingen er svært bred. Den omfatter bruk av praktiske, utforskende, kreative og fysiske arbeidsmåter og handler om å utvikle praktisk og yrkesrettet kompetanse. Men det stopper ikke der. Regjeringen skriver at «praktisk læring» også handler om «å knytte teoretisk kunnskap tettere til barn og unges verden og gjøre det mer relevant og forståelig hva det de lærer kan brukes til». Relevanskravet kan nok for mange virke selvsagt, men det er på tide å ta diskusjonen: Hvor tett på «barn og unges ver-
Lektorlaget har allerede bidratt til arbeidet med meldingen, og er glade for å ha blitt hørt på at det ikke er ønskelig med en ny læreplanrevisjon kort tid etter Fagfornyelsen. De ferske læreplanene må gis tid til å virke.
Vi har også vektlagt at faglærere må ha tilgang på spesialrom og nødvendig utstyr. Vi er glade for at det er gitt bevilgninger til dette, men er samtidig svært skuffet over at man i statsbudsjettet ikke legger inn noe løft for læremiddelsituasjonen.
Lektorlaget har også påpekt at en utprøving av praktisk eksamen i praktisk-estetiske fag må foregå etter innspill fra faglærerne i de ulike fagene. Vi advarer mot å tro at utprøving i ett fag vil ha god overføringsverdi til andre fag. All videreutvikling av eksamensformer må skje på bakgrunn av fagenes egenart, slik lærerprofesjonen tolker læreplanene. Her kommer Lektorlaget, med våre fagutvalg i front, til å spille en viktig rolle framover.
■ Den hektiske kvardagen til unge topputøvarar påverkar korleis ungdomane ser på kosttilskot, viser ny NIH-studie.
Stipendiat Anette Skilbred har gjort kvalitative intervju med 24 ungdomar på private toppidrettsgymnas som dreiv med ulike idrettar. Mange av dei skildrar ein hektisk kvardag der tida til å lage eit skikkeleg måltid ikkje strekk til.
Mange av desse ungdomane flyttar aleine på hybel som 15–16-åring for å satse på idretten. Skilbred tek til orde for å legge inn matlaging i timeplanen og gje dei tid og hjelp til å lage mat. Ein bør snakke om mat og måltid som noko sosialt og hyggeleg, og ikkje berre som komponentar på ein tallerken.
Skilbred understrekar at ho ikkje har hatt fokus på ernæring og eteforstyrringar i prosjektet sitt. Likevel trur ho at funna hennar kan relaterast til nettopp desse problema.
Den organiserte idretten har styrkt posisjonen sin etter pandemien.
■ 81 prosent av norske ungdomar trener fast minst éin gong i veka. Det er det høgaste talet som er målt på ti år. Dette viser tal frå Ungdata.
83–85 prosent av borna frå familiar med høg og middels sosioøkonomisk status driv med trening eller sport minst éin gong i veka, medan andelen er 72 prosent blant born frå familiar med låg sosioøkonomisk status.
Fråfallet i den organiserte idretten startar i hovudsak ved ungdomsskulealder, og då er det ei kraftig dreiing mot treningssentera.
Gutane har generelt eit høgare aktivitetsnivå enn jentene. Berre sidan pandemien har andelen gutar som trener kvar veke, auka med fem prosent, og i løpet av dei ti siste åra har det vore nesten ei dobling av gutar på ungdomstrinnet som trener på treningsstudio.
«Dette
Gro Elisabeth Paulsen, Lektorbladet
249 kroner (kan kjøpast hos Kolofon Forlag, og i bokhandel)
Tom Jambak, Utdanningsnytt
I vår streika Akademikerne og Unio for lokal lønn i staten og for å få behalde tariffavtalen sin. No er saka i Rikslønsnemnda.
«Når det ikkje blir eit resultat frå forhandling eller mekling, går oppgjeret til Rikslønsnemnda.»
Torsdag 7. november møtte både Akademikerne og Unio i Rikslønsnemnda etter streiken i vår. Utfallet vert ikkje klart før i månadsskiftet november/desember.
STREIK FOR TO AVTALAR
Akademikerne gjekk til streik i staten 26. mai for å behalde tariffavtalen sin i staten. Avtalen som vart inngått i 2016, innebar kollektive, lokale forhandlingar, og var eit brot med tidlegare praksis, der all lønn vart forhandla sentralt.
Unio gjekk inn i same avtale i 2022, medan
LO og YS forhandla alt sentralt i gammal tariffavtale.
Unio gjekk til streik saman med Akademikerne for å behalde avtalen som dei meiner gir betre sikring av lønnsutviklinga til dei med høgast utdanning.
I same oppgjeret aksepterte LO og YS tilbodet frå staten om ein heilt ny hovudtariffavtale som skulle gjelde for alle fire hovudsamanslutningane, men medlemmene i LO stemte ned tilbodet, og LO bad om frivillig lønnsnemnd. Per i dag er det berre YS som har sagt ja til den nye avtalen i staten.
STOGGA STREIKEN
Nesten 3000 var tatt ut i streik då regjeringa stogga streiken med tvungen lønnsnemnd 2. juni, etter ei varsla opptrapping frå måndag 3. juni. Når det ikkje blir eit resultat frå forhandling
Nesten 3000 akademikarar streika for lokal lønn i vår.
eller mekling, går oppgjeret til Rikslønsnemnda. Resultatet får same verknad som ein tariffavtale, og kan ikkje ankast.
Rikslønsnemnda tek ikkje noka avgjerd før etter at alle tre sakene er handsama, truleg i slutten av november eller byrjinga av desember.
LOKALE FORHANDLINGAR
Så raskt som mogeleg etter at avgjerda er klar, bør ein gjennomføre lokale forhandlingar. Akademikerne skriv på nettsidene sine at det er viktig at dei lokale partane allereie no set i gang førebuingane til lokale forhandlingar. Det er mykje som kan gjerast klart sjølv om den nye avtalen ikkje er på plass.
Det er Rikslønsnemnda som bestemmer verknadstidspunkt. Basert på tidlegare praksis blir det truleg frå den dagen dei streikande var tilbake på jobb, altså 2. eller 3. juni.
Vår avtale har fungert veldig godt, ikkje berre for våre medlemmer, men også for verksemdene.
Kari Tønnessen Nordli (t.h), leiar for Akademikerne stat, var klar for å kjempe for å behalde tariffavtalen i Rikslønnsnemda. Guro Lind (t.v), leiar i Unio stat, kjempar for same sak etter at Unio gjekk inn i Akademikernes avtale i 2022.
Kari Tønnessen Nordli, leiar for Akademikerne stat, la torsdag 7. november fram saka i Rikslønnsnemda for medlemmene til Akademikerne.
Vi går inn i nemnda med ei sterk tru på at vi får medhald. Vår avtale har fungert veldig godt, ikkje berre for våre medlemmer, men også for verksemdene. Skal staten levere på den kvaliteten som vert forventa, treng dei dyktige folk, sa Tønnessen Nordli.
ANGREP PÅ FORHANDLINGSRETTEN
Tønnessen Nordli er klar på at dersom Akademikerne skulle tape saka, vil det vere eit direkte angrep på organisasjonsfridomen og forhandlingsretten.
– Staten vert «honorert» for å setje ultimatum ved oppstart av forhandlingane og avvente avgjerda i Rikslønnsnemnda, uttalte ho.
Liv Cathrine Krogh FØRSTELEKTOR VED UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE OG SENTRALSTYREMEDLEM I LEKTORLAGET
Skriving i jobbsammenheng har gjennom det meste av skriftens historie langt på vei vært forbeholdt eliten. Om vi ikke passer oss, er vi tilbake dit før vi får sagt språkmodell.
Når jeg mener at det er viktig å forsvare skriveopplæringa, i den forstand at hver enkelt skal tilegne seg sin egen og ingen andres skriveferdighet, er det fordi samfunnet er rigget på en måte som gjør at det er langt lettere å bli tatt på alvor i en rekke sammenhenger gjennom nettopp skrift.
Jeg mener ikke at det må være sånn, men at så lenge det er sånn, skal vi ikke undergrave skriveopplæringa. I dag gjør vi det. Det er bakteppet når jeg går inn i diskusjoner om generativ KI.
KI I GRYTA
Når vi diskuterer generativ KI i skolen, er det gjerne skriftgeneratorer vi snakker om. En skal ikke lytte lenge til en sånn samtale før sammensausing er et faktum.
Det er en tendens til at elever fra 6 til 19 år hives i den samme gryta. Oppi der røres de sammen med samtlige fag. Til alt overmål blander noen inn egne ideer om hvordan de skulle ønske at skolen var – om en ikke var nødt til å ta hensyn til rammebetingelser som læreplan og økonomi.
Den gryta der gjør det krevende å delta i ordskiftet om skole, og det gjelder ikke bare diskusjonene om KI.
SKRIVE I ALLE FAG
Læreplanen er klar på at elever skal skrive i alle
fag. Samtidig er det i norskfaget at lærerne har et særlig ansvar for at så skjer. Derfor kreves det også mer av elevers skriving i norsk enn i andre fag. For mange elever og lærere er dette et herk, men like forbanna er det sånn.
Etter 10. trinn og vg3 skal elevene ha tre eller fire norskkarakterer som utelukkende er basert på kompetanse de har vist skriftlig. Det betyr at for mange norsklærere er skriveopplæring en betydelig del av jobben.
Mange steder blir den jobben demontert av framskrittshissige typer som neglisjerer at jo nærmere vi kommer sluttvurdering, jo viktigere blir det at både den enkelte lærer og samfunnet kan stole på at det er elevens skrivekompetanse vi setter karakterer på. Ikke fordi karakterene i
Det er en tendens til at elever fra 6 til 19 år hives i den samme gryta. Oppi der røres de sammen med samtlige fag.
seg selv er så viktige, men fordi skrivekompetansen er det.
GAMMELDAGS SKOLE
Et synspunkt jeg ofte blir møtt med av folk som vil redusere skrivingas betydning, er at skolen er så gammeldags fordi elever stadig blir bedt om å gulpe opp kunnskap når de skal skrive. Dette er en banalisering.
Ja, noen ganger skal elever gjengi og imitere. Det er fordi de skal tilegne seg kunnskap og beherske sjangre og skrivemåter som de har bruk for seinere. Noen elever trenger da en instrumentell tilnærming for å få dette til, mens andre får utslett av det samme og bør få boltre seg mer når de skriver.
Målet er uansett at de skal bli bedre til å skrive.
Det betyr at eleven som trenger mye støtte, også må være forberedt på å måtte skrive uten så mye av det, fordi noen ganger er det aleine du er, tida er knapp, mye står på spill, eller strømmen har gått og du må bruke huet.
Det betyr også at eleven som får utslett av regler og rammer, noen ganger må øve seg på å innordne seg noen tekstnormer, for samfunnet er stappa av rigide folk og systemer som av gode eller dårlige grunner vil ha ting på en viss måte.
Men selv om elever noen ganger skal gjengi og imitere i skrift, betyr ikke det at vi da er ferdige med skriveopplæringa. I norsk er det ikke så mange «gjøre rede for»-mål på læreplanen. Det meste elever skal drive med i skrift, er å resonnere, argumentere, analysere, vurdere, tolke og drøfte.
Oversatt til en karakterskala kan vi litt skjematisk si at eleven som behersker å redegjøre og gjengi i skrift, når 3 i skriftlig norsk. Middels kompetanse kan en språkmodell også oppnå om du mater den med en norskfaglig skriveoppgave. Men du trenger mer enn middels skrivekompetanse for å hamle opp med Nav, for å si det sånn.
Noen ganger lurer jeg på om det er sånn at jo flere stillaser, verktøy og skrivetekniske kalkulatorer vi utstyrer folk med, jo dårligere blir de til å skrive. På den ene sida er det noe besnærende demokratisk ved det at flere får lettere tilgang til en brukbar løsning på en kommunikasjonssituasjon som skal løses skriftlig, som krangling med Nav. På den andre kan alle krykkene føre til umyndiggjøring, og det er definitivt ikke et av kjennetegnene til demokratiet.
Grunnen til at skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag i sin tid ble tatt inn i læreplanen, var nettopp koplinga mellom myndiggjøring og det å ha tilgang til eller beherske noen nøkkelkompetanser.
Jeg er ikke imot krykker. Men i stedet for å dytte flere elever inn i ørkesløse samtaler med språkmodeller kan en pusse flere kvalifiserte skrivelærere på dem. Kjør på med delingstimer når unga skal skrive! Praktisk skole er jo så i vinden om dagen.
DISPENSASJON
Kvar tredje elev på grunnskulelærarutdanningane som starta i haust, har fått dispensasjon frå karakterkrava.
■ Det vart i haust opna for opptak til dei femårige lærarutdanningane utan karakterkrav til studieplassar som stod ledige etter det ordinære opptaket. 12 institusjonar fekk dispensasjon til å gjere dette, flest på grunnskulelærarutdanningane. Totalt møtte 3259 studentar, av desse vart 716 tekne opp utan karakterkrav.
Grunnskulelærarutdanningane for 1.–7. trinn hadde størst effekt av dispensasjonsordninga: 363 studentar, eller 30 prosent, vart tekne opp lokalt, utan karakterkrav.
For grunnskulelærarutdanningane for 5.–10. trinn møtte totalt 951 studentar. 306 av desse, eller 32 prosent, vart tekne opp utan karakterkrav.
Til lektorutdanningane møtte 858 studentar, og av desse vart 23 tekne opp utan karakterkrav. I tillegg møtte 251 studentar på lærarutdanning i praktisk-estetiske fag, der 24 fekk opptak utan karakterkrav.
Lektorlaget har vore kritisk til at ein senkar krava for opptak til lærarog lektorutdanningane.
Krava på dei femårige lærarutdanningane har vore enten minst 35 skulepoeng og karakteren 3 i norsk og 4 i matematikk, eller minst 40 skulepoeng og karakteren 3 i norsk og matematikk.
STATSBUDSJETTET
■ I statsbudsjettet for 2025 vidarefører regjeringa tiltaka for å styrke utdanning i samisk og kvensk språk.
– For å ta vare på samisk og kvensk språk og kultur i Noreg må vi utdanne nok folk med kompetanse i desse språka. Derfor har vi sørgt for at dei som vil ta sørsamisk utdanning på deltid i utlandet, no får utdanningstøtte. I tillegg har vi utvida gjeldssletteordninga for dei som har teke samisk eller kvensk som del av lærarutdanninga, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp). I tillegg har regjeringa utvida gjeldssletteordninga slik at lærarutdanningar som har minimum 60 studiepoeng i samisk eller kvensk språk, har rett til inntil 50 000 kroner i gjeldslette.
NTNU HOLDER NIVÅET NTNU lemper ikke på karakterkrav til opptak på lærerutdanning
■ 13 universiteter og høgskoler tilbyr grunnskolelærerutdanning, men det er bare NTNU som fortsatt ikke vil senke karakterkravene til opptak.
— For oss er det ikke noe problem «å gå mot strømmen» i denne saken. Vi gir et prinsipielt og tydelig signal til samfunnet og våre nåværende og blivende studenter om at vi stiller høye krav, og at lærerutdanning er en så viktig profesjon at den ikke uten videre er oppnåelig for alle, sier NTNUs prorektor Marit Reitan til Khrono.
LÆREMIDLER
■ Sikrer norske skoleeiere nødvendige læremidler i skolen? Riksrevisjonen vil gi oss svaret sommeren 2025.
Riksrevisjonen undersøker om skoleeierne og de statlige myndighetene legger til rette for at elever og lærere har nødvendige læremidler i grunnskolen og videregående opplæring. De regner med å offentliggjøre undersøkelsen sommeren 2025.
Før 2001 var staten ansvarlig for godkjenning av læremidler. I dag er det den enkelte skoleeier, kommune og fylkeskommune som har ansvaret for hvilke læremidler skolene tar i bruk.
Fagfornyelsen, med innføring av nye læreplaner i perioden 2020–2023 og digitalisering i skolen, har ført til endringer i bruken av læremidler. Vi undersøker om rammebetingelsene som skal sikre nødvendige læremidler etter opplæringsloven, er tilstrekkelig tilpasset den nye situasjonen.
Undersøkelsen dekker både grunnskolen og videregående opplæring. Den omfatter også læremidler og ressurser, samt verktøy og utstyr som henger tett sammen med læremidler.
Folk i førti- og femtiårene vil pensjonere seg ved 65. Men etter fylte 60 er de villige til å stå lenger.
Gjennomsnittsalderen for når folk kan tenke seg å tre helt ut av arbeidslivet, er 65,2 år. Blant de som selv er over 60 år, er snittalder for ønsket avgang høyest, med 69,2 år.
Dette kommer frem i Norsk seniorpolitisk barometer 2024. Denne undersøkelsen er blitt gjennomført siden 2003, hvor 3000 arbeidstakere i alle aldre er blitt spurt om tema som motivasjon, kompetanse, mestringsfølelse og fremtidsplaner.
MEN IKKE LÆRERNE
Yrkesaktive i privat sektor er i større grad villige
til å fortsette etter at de er fylt 70 år (28 %), mens andelen blant kommunalt ansatte er kun 18 %. Andelen blant ansatte i undervisning/forskning (19 %) er lavere enn i samtlige andre bransjer. Av alle spurte er det 40 % som «gleder seg litt» eller «mye» til å tre helt ut av arbeidslivet. Ansatte innen undervisning ligger høyest av alle, sammen med ansatte i helsevesenet og varehandelen, der 44 % ser frem til pensjonsalderen. Innen jordbruk/skogbruk/fiske og i kultursektoren er det bare hhv. 26 og 30 % som oppgir samme lengsel.
Ansatte i undervisning/forskning peker på at tilrettelagte arbeidsoppgaver og mulighet for redusert arbeidstid er viktige faktorer for at de vil fortsette å jobbe selv om de har mulighet til å gå av med pensjon. Disse ansatte oppgir også i større grad enn andre at arbeidet deres er preget av ny teknologi og digitalisering, og at jobben preges av endringer og omstillinger.
51 % av alle i undersøkelsen oppgir at de har emosjonelt krevende arbeid. Innen undervisning oppgir 79 % dette, bare de som jobber i helsevesen og sosialomsorg, ligger høyere (83 %).
• Kunstig intelligens
• Programmering
• Nettmobbing
• Utforskande praksis • Skulehage • Uteskule
– Vi må oppdage og utfordre elever med stort læringspotensial på en bedre måte enn i dag, sier byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden.
Ioktober lanserte byrådet i Oslo en ny handlingsplan for elever med stort læringspotensial. Målet er at disse elevene skal fanges opp tidligere og få et bedre tilpasset skoletilbud.
– Det er for mange elever med stort læringspotensial som ikke blir oppdaget, og som derfor heller ikke får en opplæring tilpasset dem. Mange mister motivasjonen allerede i grunnskolen fordi læringen blir for lite stimulerende. Vi må fange opp elevene tidligere, forstå hva de trenger, og ha flere konkrete tilbud som gir økt motivasjon og læring. Det kan forebygge mistrivsel og frafall, sier Remen Midtgarden.
Elever med stort læringspotensial er elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende. Dette omfatter både de elevene som presterer på et høyt og avansert nivå allerede, og de elevene som har et potensial for å gjøre det. Den nye handlingsplanen vil styrke kunnskapen om denne elevgruppen i Oslo og legge til rette for nye tiltak.
TRENGER MER KUNNSKAP
– Dette er en gruppe elever vi vet for lite om i dag. Skolen og lærerne trenger mer kunnskap for å fange opp og følge opp disse i ordinær undervisning. Jeg er opptatt av at Osloskolen skal favne alle elever, både de som trenger ekstra hjelp for å klare fagene, og de med stort læringspotensial som trenger andre utfordringer, fortsetter byråden.
Det er for mange elever med stort læringspotensial som ikke blir oppdaget, og som derfor heller ikke får en opplæring tilpasset dem.
Julie Remen Midtgarden
Elever med stort læringspotensial har en del karakteristikker som skiller dem fra andre elever, som for eksempel:
• en indre motivasjon for å lære som gjør at de ikke alltid bryr seg om karakterer
• veldig opptatt av «hvorfor» ting skjer
• tilegner seg ny kunnskap raskt
• trives med komplekse oppgaver
• kan kritisere medelever og lærerens beslutninger og konklusjoner
Elever med stort læringspotensial ble først satt på dagsordenen i 2016 med Jøsendalutvalget. De fikk i oppdrag å se på hva høytpresterende elever hadde behov for i skolen. Elever med stort læringspotensial er en samlebetegnelse på en heterogen elevgruppe som utgjør 10–15 prosent av elevgrunnlaget i norsk skole. Dette er:
«Elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende kaller vi elever med stort læringspotensial.»
Jøsendalutvalget slo fast at kunnskap om mangfoldet innenfor denne gruppen er avgjørende for å klare å identifisere dem. De delte gruppen inn i fire kategorier.
1
HØYT PRESTERENDE ELEVER
Dette er de typisk skoleflinke. Det er elever som tilpasser seg godt og liker skolen godt. De knekker skolekoden lett, leverer på krav og forventninger, jobber hardt, liker rutiner og er fornøyd med eget arbeid. De gjør det gjerne bra på prøver og tester og har generelt høy måloppnåelse.
2 ELEVER MED EKSTRAORDINÆRT
LÆRINGSPOTENSIAL
Disse utgjør 2–5 prosent av elevene. De kan ligge kunnskapsmessig langt foran medelevene i ett eller flere fag. De er kunnskapssøkende, tenker abstrakt, liker problemløsning og kompleksitet. De er ofte utholdende, men misliker rutinearbeid og repetisjon og kan vegre seg for å fullføre oppgaver de oppfatter som uinteressante.
3
ELEVER MED STORT, MEN UFORLØST LÆRINGSPOTENSIAL
Disse elevene kunne ha prestert godt, men gjør det ikke. De får ikke passende utfordringer, og ender som underytere. Ofte mister de da motivasjon til å lære og utvikler ikke gode studieteknikker. De står i fare for å få et lavt akademisk selvbilde og negative holdninger til skolen.
4
ELEVER MED STORT LÆRINGSPOTENSIAL SOM HAR TILLEGGSVANSKER
Dette er gruppen det kan være vanskeligst å oppdage. Dette er elever med stort læringspotensial, men som i tillegg har diagnoser, lærevansker eller fysiske utfordringer. Det kan være dysleksi, autisme, ADHD, for å nevne noe. Elevene kan ha sosiale og emosjonelle vansker eller komme fra familier med lav sosioøkonomisk status.
Da Lektorlaget ble gjenreist i 1997, var det for å protestere mot den faglige nedturen i skolen. Advarslene ble gjerne avfeid som en forfallshistorie diktet opp av gammeldagse lektorer som verken forstod seg på ungdommen, tidens tegn eller selveste fremskrittet. Stortingsmelding 34 forteller samme historie, i 2.0-utgave.
På vegne av gamle lektorlagsvenner får
man lyst til å skrike: Hva sa vi!
Regjeringen har nylig levert enda en stortingsmelding1 om hvordan skolen skal bli bedre. Den innledes med en oppdatert tilstandsrapport, Status for elevenes læring, motivasjon og trivsel. Den som har fulgt med i timen og sett norsk skole både innenfra og utenfra de siste tiårene, kan lese rapporten som en lei oppfyllelse av pessimistiske spådommer. På vegne av gamle lektorlagsvenner får man lyst til å skrike: Hva sa vi!
Da risikerer man selvsagt å bli beskyldt for ren etterklokskap. Ingen kunne vel vite at alle de velmenende reformene av skolen skulle føre så galt av sted? Lite i meldingen tyder på at departementet de siste tretti årene har mottatt alternative forslag og advarsler mot alt som kunne gå galt. Meldingen sier: Utviklingen går nå i feil retning på flere områder samtidig. Den spør lite om hvilke beslutninger som førte skolen i gal retning. Når skjedde dette? Hvilke pedagogiske, ideologiske og politiske aktører skjøv skolen inn på denne helt gale kursen? Fantes det motkrefter? Svært mye har gått galt, skal vi tro meldingen. Kapitlet som oppsummerer status, er omfattende, og her følger noen hovedpunkter.
LAVERE KUNNSKAPER MÅLT ETTER 1995
Vi ser en nedgang i læringsresultatene i matematikk, naturfag og lesing. Med noen unntak har det vært nedgang siden 1995. Det er særlig urovekkende at andelen elever på laveste mestringsnivå øker. Hver femte norske elev skåret på laveste nivå i kunnskap om personlig økonomi og økonomiske begreper i PISA 2022. Hele 41 prosent av norske elever viser kunnskaper og ferdigheter på laveste
Gro Elisabeth Paulsen
LEKTOR OG TIDLIGERE LEDER I LEKTORLAGET
Dette er saken
Utviklingen i skolen preges av dystre tall, men få som spør hvilke beslutninger som førte skolen i feil retning.
nivå innen ett eller flere fagområder. I en annen type undersøkelse, ICCS, viste norske elever gode kunnskaper innen demokrati og demokratiforståelse i 2009, men skårer dårligere i 2022.
ELEVER MED HØYERE SOSIOØKONOMISK STATUS ØKER FORSPRANGET
Vi ønsker ikke «den gamle» skolen preget av tukt og formaning. Problemet har vært, og er fortsatt, at elevvennlighet ble stilt opp som motsats til fagorientering.
1 Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn
De som er skeptiske til PISA, vil ofte bagatellisere betydningen av skolekunnskap som kan måles, og hevder gjerne at man klarer seg godt uten fag som matematikk. Med matematikk menes da også basale regneferdigheter. Det er imidlertid ikke greit at store deler av ungdomskullet mangler forståelse for egen økonomi. Det er heller ikke greit at så mange ikke vet hvordan det norske demokratiet fungerer, og forstår hva demokratisk medborgerskap innebærer. Kunnskapsforskjeller skaper og sementerer sosiale forskjeller. Sammenliknet med andre OECDland har Norge små forskjeller i skoleprestasjoner knyttet til sosioøkonomisk status, men forskjellene øker. Meldingen skriver at forskjellene mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk status har økt med ca. 20 poeng i matematikk og ca. 30 poeng i lesing siden 2012. Det kan tyde på at elever med høy sosioøkonomisk status har dratt ytterligere ifra med omtrent et skoleår i løpet av det siste tiåret og nå totalt sett ligger flere år med skolefaglig progresjon foran sine medelever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Skolens rolle, både som ut-
Disse verste mistakene fra 90-tallsreformene er stille og rolig lagt på den pedagogiske skraphaugen, men det ideologiske angrepet på lærerrollen har satt varige spor.
danningsinstitusjon og som samfunnsbyggende institusjon, er med andre ord svekket.
Kritikere av den tradisjonelle, fagorienterte skolen har villet ha en mer elevorientert, og elevvennlig, skole. De fleste har vært enig i det. Vi ønsker ikke «den gamle» skolen preget av tukt og formaning. Problemet har vært, og er fortsatt, at elevvennlighet ble stilt opp som motsats til fagorientering. De voksnes krav og samfunnets vurderinger av hva som er viktige basiskunnskaper, ble i tiår nedsnakket som gammeldags, utdatert og autoritært. Den unge, helt ned i barneskolealder, skulle selv bestemme hva som skulle læres, og hvordan. Eleven skulle også selv vurdere eget læringsresultat. «Den nye eleven» som ble lansert med skolereformene på 90-tallet, trengte bare en skolebygning, gode pc-er og snille voksne som passet på litt. Lærerstyrt undervisning ble faktisk omtalt som avleggs og som en hemsko for elevenes læring. Disse verste mistakene fra 90-tallsreformene er stille og rolig lagt på den pedagogiske skraphaugen, men det ideologiske angrepet på lærerrollen har satt varige spor. Fortsatt er det mange som forveksler faglig autoritet med det å være autoritær. En lærer som korrigerer en elev i et faglig spørsmål eller irettesetter en elevs atferd, oppfattes da som en autoritær voksen som krenker eleven med sine «personlige» meninger. Lærerens lederskap svekkes ytterligere av skoleledere som er engstelige i møte med rettighetsorienterte elever som mener de selv best kan vurdere egne faglige prestasjoner. (Og i enkelte tilfeller har eleven kanskje rett, for kravene til lærerkompetanse i undervisningsfag er også lave.)
VOLDELIGE OG UTAGERENDE BARN
Når lærernes faglige autoritet blir svekket, blir også rollen som leder i klasserommet svekket. Uten voksne i rommet oppstår et maktvakuum
Når lærernes faglige autoritet blir svekket, blir også rollen som leder i klasserommet svekket. Uten voksne i rommet oppstår et maktvakuum der negative krefter lett kan overta.
der negative krefter lett kan overta. Meldingen viser til forskningsfunn som tyder på at færre elever enn før trives på skolen. Det rapporteres om mer utfordrende atferd blant elevene og en dobling av ansatte som har vært utsatt for vold i skolen de siste 12 månedene. Lærere bruker mye tid på å løse konflikter mellom elever, som ofte utspiller seg både i sosiale medier og på skolen. Mye tid går med til konfliktløsning i stedet for faglige aktiviteter. At flere elever rapporterer om dårligere motivasjon og at de kjeder seg på skolen, kan sees i sammenheng med all uroen. For de rolige og lærevillige elevene er det selvsagt frustrerende at utagerende medelever time etter time etter time stjeler nesten all oppmerksomhet og energi
fra læreren. I tillegg blir mange redde, for de ser hvor hjelpeløse de voksne virker stilt overfor bøller.
Spørreundersøkelser blant grunnskolelærere viser en markant økning i voldshendelser, både her og i vårt naboland. Svenske medier meldte i oktober2 om et økende antall tilfeller der elever utgjør en fare for læreres helse og sikkerhet, og der skolenes verneombud har nedlagt arbeidsforbud, eller såkalt skyddombudsstopp. I disse tilfellene blir den utsatte læreren fritatt fra å undervise den aktuelle, utagerende eleven. Dermed må skoleledelsen finne andre løsninger som oppfyller den aktuelle elevens rett til undervisning. Dette er interessant, for det har vært lang tradisjon, både i norsk og svensk skole, for at elev-
ens rett til undervisning som regel har trumfet lærerens rett til et arbeidsmiljø som ikke er skadelig. Ifølge SVT3 bedres læringsmiljøet når verneombudet bruker arbeidsmiljøloven på en hardere måte, i tillegg til at lærerne yter såkalt mikromotstånd. Strengere bruk av arbeidsmiljøloven gagner altså både elever og lærere.
INGEN VITS I Å GÅ PÅ SKOLEN. FALL I NORSKE ELEVERS UTDANNINGSAMBISJONER
Stortingsmeldingen peker også på at rapporten fra ICCS 2022 viser et betydelig fall i norske elevers utdanningsambisjoner. Dette er kanskje ikke så rart? Norske elever har ved selvsyn opplevet at deres høyt utdannede lærere og lektorer står aller nederst i hierarkiet på sin arbeidsplass, at deres kjerneoppgave, som er undervisning, er kraftig nedvurdert.
Da Lektorlaget ble gjenreist i 1997, var det for å protestere mot den faglige nedturen i skolen. Advarslene ble gjerne avfeid som en forfallshistorie diktet opp av gammeldagse lektorer som verken forstod seg på ungdommen, tidens tegn eller selveste fremskrittet. Stortingsmelding 34 forteller samme historie, i 2.0-utgave. Alt som kunne gå galt, gikk galt, for å sitere en av Murphys lover. Det er en skjebnens ironi at den statsråden som hadde hovedansvaret for 90-tallsreformene, var en humorist med sans for Murphy. Hans reform ble til et kraftig angrep på lærerrollen og den fagorienterte skolen. Som en annen av Murphys lover lyder: Dersom det er mulig at flere ting kan gå galt, kommer det verste til å gå galt først. Til de som skriver og iverksetter stortingsmeldinger om bedre kvalitet i skolen, vil vi minne om en tredje lov: Gjenta aldri en feil –feilene gjentar seg selv.
2 Skyddombudsstopp https://www.svt.se/nyheter/lokalt/vast/lararna-fick-inte-undervisa-11-ariga-emma-ansags-for-farlig
3 Mikromotstånd https://www.svt.se/nyheter/inrikes/mikromotstand-pa-gubbangsskolan-gav-lugnare-miljo
4 Gudmund Hernes: Hvorfor alt går galt og andre lover for det moderne menneske. Universitetsforlaget 1982.
Tause klasserom og lærere med berøringsangst er en fare for demokratiet. Skolen må være en arena for å trene på åpen debatt og kritisk tenkning – selv om temaer oppleves personlige.
Berøringsangst i klasserommet for kontroversielle temaer har blitt en del av en ny arbeidshverdag for mange lektorer og lærere. Hvor omfattende selvreguleringen er, vet vi ikke, men vi vet at halvparten av våre lektorer kvier seg for å ta opp kontroversielle temaer fordi de frykter å bli misforstått eller at elever blir krenket.
Velger man å gå inn i vanskelige temaer, vet vi at det kan bli store diskusjoner – både i og utenfor klasserommet. Kronikken i vår fra lærerne ved Oslo katedralskole og debatten som fulgte, er kanskje det tydeligste eksempelet. Lærerne ved Oslo katedralskole var mange og kanskje derfor i stand til å stå i debatten da den kom. Elevgruppene våre er mangfoldige. Noen har spiseforstyrrelser, noen er skeive eller har skeive foreldre, noen har funksjonshemming, noen er barn av innvandrere, noen har samisk bakgrunn, noen har psykiske lidelser, noen har opplevd vold og overgrep, noen er unnfanget med assistert befruktning, noen kommer fra hjem med dårlig råd og trangboddhet. Bare for å nevne noe. En tidligere elev, som har utdannet seg til lektor, sa følgende: «Ikke visste jeg at dere lærere visste så mye om oss, og at det er så mye å vite og ta hensyn til.»
ale avveininger må tas i undervisningen. Noen er redde for at kontrollen i klasserommet skal glippe. At reaksjonene på faglige temaer skal bli for sterke, at en skal bli anklaget for å krenke elever en har ansvaret for. At en blir filmet i timen, setninger blir tatt ut av sammenheng og delt på sosiale medier. Lektoren og læreren i klasserommet har stor omsorg for og lojalitet til sine elever. Det er en av grunnene til at flere er forsiktige med å ytre seg om vanskelige temaer.
Dette er en krevende del av vår arbeidshverdag, men verken skolemyndigheter eller skoleeiere er spesielt oppmerksomme på dette. Utdanningsdirektoratet må hente kunnskapen og erfaringene fra dem som står i klasserommet, ikke bare fra politiske skoleeiere og skoleledere. Og vi kan gjenta oss til det kjedsommelige, for vi vet hva som ville gjøre det enklere for lærere og elever:
«Lektoren og læreren i klasserommet har stor omsorg for og lojalitet til sine elever. Det er en av grunnene til at flere er forsiktige med å ytre seg om vanskelige temaer.»
Mye vi er pålagt å undervise i, kan derfor være personlig og vanskelig for en eller flere elever i klassen. Det er imidlertid en del av samfunnsoppdraget vårt å undervise i ulike faglige temaer, selv om det berører noen i elevgruppen, og selv om de opplever det som kontroversielt at det tas opp og diskuteres i klasserommet. Daglig står lektorer i situasjoner hvor faglige og sosi-
GRUPPESTØRRELSER:
Det må det tilrettelegges for undervisningsgrupper som muliggjør også faglig utvikling i temaer som kan oppleves personlig krevende for unge mennesker.
FAGLIG KOMPETANSE:
Den som underviser, må kunne faget det undervises i. Særlig viktig er dette i kontroversielle temaer, der det gir trygghet til å gå inn i vanskelige temaer.
GODE LEDERE:
Skoleledere må være lærernes og lektorenes leder –særlig i krevende situasjoner. Det skal være trygt å ta opp kontroversielle temaer i klasserommet for å utdanne og danne elevene – og hvis det smeller, da må du vite at du har lederen din i ryggen.
Tonje Leborg (Lektorlaget) og Julius Okkenhaug (Psykologforeningen) er gjenvalgt som henholdsvis leder og nestleder i Akademikerne kommune. De er klare for to nye år.
Jeg er veldig fornøyd og stolt over å få fornyet tillit, sier
Tonje Leborg. Hun går dermed inn i sin tredje periode som leder for utvalget og som leder i tarifforhandlingene for Akademikerne i KS-området. Leborg har vært ansatt i Lektorlaget siden 2014.
– Vi må jobbe for å videreutvikle lønnssystemet vårt. Lokale, kollektive forhandlinger gir kommunene handlingsrom til å rekruttere og beholde ansatte med riktig kompetanse, slik at innbyggerne får gode tjenester, sier hun.
– Det er viktig med et systemskifte fordi det i større grad vil sørge for at skolen blir en attraktiv arbeidsplass for de med høy utdannelse, til det beste for elevene, sier Leborg.
NYTT LØNNSSYSTEM I OSLO
Julius Okkenhaug fortsetter som nestleder i Akademikerne kommune, og har da ansvaret for å forhandle i Oslo kommune.
– Jeg gleder meg til å jobbe videre for å få til et lønnssystemskifte og bedre muligheter for medvirkning for våre medlemmer, sier han.
De aller fleste medlemmene i Oslo får fortsatt forhandlet sin lønn sentralt. Målet er at alle medlemmene skal ha lokale, kollektive lønnsforhandlinger.
Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus er gjenvalgt som medlem av Akademikernes styre.
■ – Jeg er glad for å bli gjenvalgt til Akademikernes styre. Det er viktig at det er en tydelig lektorstemme i arbeidet til Akademikerne sentralt, sier Nyhuus.
– Våre medlemmer er akademikere som får unike erfaringer når de møter den unge befolkningen i skolen. Disse erfaringene er viktig kunnskap å ta med inn i Akademikerne.
Lise Lyngsnes Randeberg ble gjenvalgt som leder av Akademikerne. Hun har tidligere vært president i Tekna. Hun har ledet Akademikerne siden 2021 og var før dette nestleder.
DETTE ER AKADEMIKERNES STYRE:
• Lise Lyngsnes Randeberg (leder)
• Morten Ingebrigtsen Wedege, Naturviterne (nestleder)
• Sverre Wiese Bromander, Juristforbundet
– Høyt utdannede er helt sentrale for at innbyggerne skal få de tjenestene de skal og bør få. Derfor er det viktig å jobbe for et lønnssystem som i større grad sikrer at kommunen klarer å rekruttere og beholde dem, sier Okkenhaug.
Lokale, kollektive forhandlinger gir kommunene handlingsrom til å rekruttere og beholde ansatte med riktig kompetanse.
TONJE LEBORG
• Helle Christin Nyhuus, Lektorlaget
• Heming Olsen-Bergem, Tannlegeforeningen
• Anne-Karin Rime, Legeforeningen
• Håkon Kongsrud Skard, Psykologforeningen
Denne høsten har Lektorlaget gjennomført store vervekampanjer, rettet mot både yrkesaktive og studenter. Vervingen har foregått i hele landet.
Resultatet er at antallet medlemmer i Lektorlaget aldri har vært høyere. Mange ønsker å være medlem i Lektorlaget eller Lektorstudentene, og vi nærmer oss i skrivende stund 8900 medlemmer.
– Innsatsen våre tillitsvalgte, medlemmer og studenter har lagt ned for å verve, har vært imponerende, sier Lektorlagets generalsekretær Monica Tjelmeland.
– Sekretariatet har sammen med lokale stu-
dentledere sørget for synlige og godt besøkte vervestands på samtlige av landets større studiesteder. Vi ser at disse vervestandene også skaper fine muligheter for å snakke med studentene. Det setter vi pris på, sier hun.
AMBISJONER OM FORTSATT VEKST
Bare på NTNU i Trondheim ble det vervet 165 studenter til Lektorstudentene, fordelt på Dragvoll og Elgseter park.
Ute på arbeidsplassene har medlemmer og tillitsvalgte vervet rekordmange.
– Vi mener at Lektorlaget har den beste politikken for lektorer og for kunnskapsskolen. Derfor har vi selvfølgelig ambisjoner om å fortsette å vokse, sier Tjelmeland.
Høgskulen på Vestlandet.
Advokatfullmektig Origene holder kurs for lektorstudentene.
Natalie, leder av Lektorstudentene, lokker med bakst.
Premiene i vervekonkurransen for yrkesaktive var tre reisegavekort fra Ticket, ett på 10 000 og to på 5000 kroner. Ververne som vant reisegavekortene, er Viktoria Smenes, Uta Borgan og Mari Forås.
Vi gratulerer!
Universitetet i Bergen.
Innsatsen våre tillitsvalgte, medlemmer og studenter har lagt ned for å verve, har vært imponerende.
LEKTORLAGETS GENERALSEKRETÆR MONICA TJELMELAND
Jan Jørgen Skartveit LEKTOR OG MEDLEM I OSLO AP
Ingen andre land har, lik Norge i 2006, vedtatt å likestille grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og tale (muntlige ferdigheter) med den grunnleggende ferdigheten «digital kompetanse», som av skolen har blitt oppfattet som overordnet målsetting i alle fag i skolen.
Læringsresultatene i norsk skole stuper. Det må digitalisering ta sin store del av ansvaret for. Politikerne må fjerne digital kompetanse som grunnleggende ferdighet og i stedet opprette et eget teknologifag med kompetente teknologer som lærere.
Flertallet av elever har med seg på skolen en digital ryggsekk av overstimulerte hjerner fra avhengighetsskapende sosiale medier og spill elevene tilbringer tiden med når de ikke er på skolen. Den digitale ryggsekken elevene har med på skolen, inneholder også underskudd på søvn, forårsaket av elevenes tilgang til avhengighetsskapende digital teknologi til alle døgnets timer. (Kinesiske myndigheter regulerer barn og unges tilgang til avhengighetsskapende digital teknologi også i fritiden.)
Den digitale ryggsekken gjør at undervisning og læring i skolen kun får tilgang til rester av elevenes evne til konsentrasjon og det som er igjen av dopamin i hjernens belønningssystem etter at Snapchat, TikTok og spill har fått sitt av barn og ungdoms oppmerksomhet.
Blant barnesykdommene elever lærer om også på skolen, er vrangforestillingen om multitasking. Eksamensformene i skolen får stadig mer preg av å være testing i multitasking med diverse skjermsider oppslått samtidig, mindre dybdelæring og mer kompetanse i fingrene enn i hodet.
Selvbedraget, som sier oss at jo mer vi multitasker, jo mer effektive er vi, vet de voksne er løgn. Regelen om at for å bli god i noe må man øve 10 000 timer, er riktignok ingen garanti for mestring. Det er imidlertid enklere å bli god i noe om man får øve uforstyrret av utspekulerte distraksjoner, som er skapt av verdens smartes-
Dette er saken
Digital kompetanse som grunnleggende ferdighet bør erstattes med et eget teknologifag.
te dataingeniører for å distrahere og stjele tiden til barn og ungdom.
Den digitale, tidsoppslukende distraksjonen ødelegger barn og ungdoms konsentrasjon og selvdisiplin. Mange av alle de 10 000 timene man trenger for å bli god i noe, går bort i digitale distraksjoner når man multitasker, fordi man hele tiden mister konsentrasjonen om det man egentlig holdt på med.
Den digitale, tidsoppslukende distraksjonen ødelegger barn og ungdoms konsentrasjon og selvdisiplin.
Å la elever lære seg å utøve selvdisiplin i møte med en hær av digitale distraksjoner utformet av de smarteste dataingeniørene i verden gjør at flertallet av elever nettopp lar seg distrahere av digitale distraksjoner og mislykkes i å lære. I den digitale skolen kjenner ikke elever en annen virkelighet enn virkeligheten de er blitt kjent med i det digitale samfunnets og skolesamfunnets barndom med sine barnesykdommer.
Det er de voksne, som må være de voksne, som beskytter barn og ungdom mot digitale distraksjoner, i alle fall i tiden de er elever på skolen.
KUNSTIG INTELLIGENS
■ 66 studenter har blitt tatt for KI-fusk det siste året, viser tall fra statlige universiteter og høgskoler. Det er Khrono som har innhentet tall fra 17 statlige universiteter og høgskoler som viser at 66 studenter ble felt for fusk med KI over en ettårsperiode fra 1. august 2023.
Professor i britisk litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge Peter Fjågesund uttaler til Khrono at han tror dette er toppen av et gigantisk isfjell.
Han mener det er viktig å ha ulike typer eksamensoppgaver og ikke bare hjemmeeksamener.
■ I statsbudsjettet anslås det en prisvekst på 3 prosent i 2025. Det er ned fra 3,7 prosent i år. Regjeringen legger seg dermed lavere enn Statistisk sentralbyrå og Norges Bank, som har anslått en prisvekst på henholdsvis 3,3 og 3,2 prosent i 2025.
Dette betyr at en lønnsvekst for lektorene i 2025 må være godt over 3 prosent for å sikre økt kjøpekraft.
■ Hele 96 prosent av grunnskolene har innført restriksjoner på mobilbruk. I undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» svarer 96 prosent av skolelederne i grunnskolen og 64 prosent av skolelederne i videregående at det er innført restriksjoner i ordensreglementet på deres skole som begrenser tilgang til og bruk av mobiltelefoner og smartklokker.
Utdanningsdirektoratet ga i februar ut en veileder som tydelig anbefaler å begrense tilgangen til mobiltelefoner i skoletiden. Veilederen sier at også friminuttene bør være mobilfrie på barne- og ungdomsskolen.
Det var flere skoler som hadde ulike former for mobilrestriksjoner allerede før kunnskapsministeren ba Utdanningsdirektoratet om å utarbeide nasjonale anbefalinger. Nå har flere kommuner, blant dem Oslo, endret det felles ordensreglementet for alle skolene i sin kommune i tråd med anbefalingene, mens mange enkeltskoler har mobilrestriksjoner inkludert i skolens eget reglement.
Visste du at du har medlemsfordel i banken med Norges mest fornøyde bankkunder? De aller mest fornøyde kundene i landet finner du i Handelsbanken.
Det viser ferske resultater fra Norsk Kundebarometer 2024.
Sjekk ut medlemsfordelene dine på handelsbanken.no
Når dårlig kommuneøkonomi betyr nedleggelse av skoler i grend og bygd og by, ulmer trangen til å protestere også i brystet til de mest sindige lektorer.
Oppfyrt av vrede er det lett å glemme at politiske aksjoner i arbeidstida stort sett ikke er lov på grunn av fredsplikten, og dessuten betaler arbeidsgiveren ansatte for å arbeide i arbeidstida. Den ansatte har heller ikke krav på lønn for tid borte fra undervisning.
«En politisk aksjon i arbeidstida er et kampmiddel i tariffrettslig forstand og et kollektivt pressmiddel, en kollektiv aksjon.»
Else Leona McClimans ADVOKAT OG LEDER AV JURIDISK KONTOR
For er det egentlig greit å gå av gårde til kommunehuset i arbeidstida for å demonstrere mot egen arbeidsgiver? Og er det ikke et brudd på fredsplikten?
FREDSPLIKT
Den tariffrettslige «fredsplikten» betyr at når en tariffavtale gjelder mellom partene, er det ulovlig å bruke streik eller andre kollektive aksjoner som kampmiddel, selv om arbeidstakerne er uenige med arbeidsgiveren i løpet av tariffperioden.
For arbeidsgivere er fredsplikten et viktig insitament til å inngå tariffavtaler, fordi de da får fred fra arbeidstakernes krav og aksjoner i den perioden tariffavtalen gjelder. Derav begrepet fredsplikt. Uenigheter skal løses gjennom Arbeidsretten eller domstolene, ikke gjennom selvtekt i tariffperioden.
KAMPMIDDEL
En politisk aksjon i arbeidstida er et kampmiddel i tariffrettslig forstand og et kollektivt pressmiddel, en kollektiv aksjon. Arbeidsretten beskriver det som «enhver form for aksjon som har til formål å fremtvinge en løsning av et rettsog interessespørsmål, uavhengig av om det tiltak som iverksettes er noe arbeidstakerne i prinsippet står fritt til å nekte».
Et kampmiddel kan blant annet være en politisk streik, en demonstrasjon eller en aksjon.
En aksjon som innebærer et brudd på tariffavtalen i en eller annen form eller søker å fremtvinge en løsning i en konflikt med arbeidsgiveren er som utgangspunkt tariffstridig, idet den faller inn under fredsplikten.
ULOVLIG FRAVÆR ER VANLIGVIS ULOVLIG
Arbeidsretten er tydelig på at å forlate undervisningen vanligvis er et ulovlig kampmiddel. I en sak fra 1990-tallet forlot en rekke lærere i Møre og Romsdal spontant undervisningen blant annet som følge av uenighet om tolkning av arbeidstidsavtalen. Akademikerforbundet (daværende AF) tapte saken i Arbeidsretten fordi de ikke forsøkte å avverge aksjonene. På 1980-tallet nektet medlemmer av Norsk Faglærerlag å utføre «ikke instruksfestede arbeidsoppgaver» i forbindelse med at departementet fremla en plan for endringer i undervisningstimetall og klassestørrelse i den videregående skolen. Denne aksjonen ble også kjent ulovlig.
KAN VÆRE LOVLIG
Det som gjør bildet mer nyansert, og som innebærer at dette ikke er en svart-hvittvurdering, er at politiske aksjoner kan være lovlige om de
• er korte
• uttrykker politiske meninger som ikke er rettet mot arbeidsgiveren eller relatert til tariffavtalen
• er varslet i tide
Så hvor går skillet i enkeltsaker mellom lovlige politiske aksjoner og ulovlige politiske aksjoner? Og hva kan være gode alternativer til å protestere utenfor kommunehuset?
❱ Politiske meninger del av ytringsfrihet
Aksjonen kan ikke ha som formål eller intensjon å fremtvinge en løsning i en konflikt med egen arbeidsgiver. Fagforeningen kan uttrykke en politisk mening ved å gjennomføre en kortvarig arbeidstidsnedleggelse, gjerne kombinert med en politisk markering eller demonstrasjon. En politisk aksjon er et utslag av organisasjonsfrihe-
ten og ytringsfriheten. Hovedformålet må være legitimt.
Aksjonen kan ikke ha som mål å bedre egne lønns- og arbeidsvilkår. Aksjonens hovedformål må være «ønsket om å demonstrere en politisk oppfatning».
Politiske aksjoner er rettmessige om de gir uttrykk for politiske ytringer som ikke er rettet mot arbeidsgiveren, tariffregulerte forhold eller angår en rettstvist. Aksjoner rettet mot utøvelse av arbeidsgiverens styringsrett er generelt sett ulovlige.
❱ Forholdsmessighet
Det må være en forholdsmessighet mel-
lom aksjonens middel, varighet og virkninger. Varigheten av politiske aksjoner må være kort, og trolig ikke lengre enn et par–tre timer.
En politisk aksjon eller streik som i utgangspunktet kan være lovlig, kan bli kjent ulovlig på grunn av aksjonens varighet og de negative konsekvenser den kan ha for tariffmotparten.
❱ Må varsles
Motparten må få tilstrekkelig tid til å områ seg før aksjonen. Det er et krav at både arbeidsgiverne og adressat for aksjonen varsles skriftlig: aksjonens
bakgrunn, tidspunkt og sannsynlige varighet. Dette er en forutsetning for å etablere en lovlig politisk aksjon.
Tariffavtalene, bortsett fra i Oslo kommune, inneholder ikke formelle krav til varselfrist eller fremgangsmåte ved varsling, så dette varierer med foranledningen til og omfanget av aksjonen: Jo lengre varighet, jo flere som skal delta, og konsekvensene av aksjonen for utenforstående er elementer som vil vurderes.
❱ Uavhengig av tariffoppgjør
Aksjonen må være «ubetinget utløst fra og uavhengig av et pågående eller forestående tariffoppgjør».
En utfordring i videregående skole er at arbeidsgiveren er fylkeskommunen. De fleste politiske beslutninger det er naturlig å protestere mot, fattes jo politisk av fylkeskommunen.
Det er i slike tilfeller viktig å skille tydelig mellom hva som er utslag av arbeidsgiverfunksjonen (styringsrettsutøvelsen som faller inn under fredsplikten), og hva som er fylkeskommunens standpunkt i budsjettspørsmål (som ikke faller inn under fredsplikten).
ØNSKER IKKE FRAVÆR FRA UNDERVISNING
Helt generelt anbefaler ikke Lektorlaget medlemmer å ty til ulovlig arbeidskamp verken gjennom fravær fra planlagt un-
«Det er mange og ulike måter å markere viktig motstand på mot skolenedleggelser eller nedleggelser av linjer eller timekutt som ikke innebærer fravær fra undervisning.»
dervisning eller andre aksjoner som hindrer undervisning. Dette vil ramme elevene som tredjepart. Det er bedre å gjøre god bruk av ytringsretten. Også lektorer har grunnlovfestet ytringsfrihet som kan og skal brukes utenfor skolen. Vi anbefaler ikke å ytre seg politisk i klasserommet, der er det læreplanen som skal råde.
PROTESTER UTENFOR UNDERVISNINGSTID
Det er mange og ulike måter å markere viktig motstand på mot skolenedleggelser eller nedleggelser av linjer eller timekutt som ikke innebærer fravær fra undervisning.
I tidligere aksjoner har medlemmer som hadde anledning etter arbeid, vært til stede ved politiske demonstrasjoner utenfor fylkeshuset eller kommunehuset.
Medlemmer har også ytret seg gjennom innlegg i sosiale medier og lokalaviser om konsekvenser av nedleggelser.
I en omfattende aksjon i Møre og Romsdal for noen år siden protesterte lektorer mot fylkesrådmannens forslag til budsjettkutt og manglende prioritering av utdanningssektoren gjennom to ulike typer markeringer. Den ene typen var en fotomarkering, hvor lektorene tok bilde av seg selv og la det ut på sosiale medier med emneknaggen #lektorstemma. Bildet ble tatt av dem selv som lektorer, ikke som ansatte ved skolen. Den andre typen markering ble gjort utenfor skolen i et frimi-
nutt, hvor medlemmene samlet seg med t-skjorte og plakat og tok bilde av dette som også ble delt i sosiale medier.
I en aksjon i forbindelse med en foreslått nedleggelse av en grendeskole ble FAU og skolen enige om å lage en aktivitetsdag for elever som møtte opp utenfor kommunestyremøtet, innenfor rammen av det tverrfaglige temaet demokrati, ytringsfrihet og medborgerskap.
VEILEDNING SOM FESTBREMS
Konsekvensen av ulovlig/urettmessig bruk av kampmidler kan være erstatning.
Norsk Lektorlags ledelse har dermed som tariffpart en aktivitetsplikt til å gripe inn og søke å avverge ulovlige aksjoner som finner sted, og også en utstrakt veiledningsplikt om aksjoner vil være lovlige eller ikke.
Nedleggelse er et budsjettspørsmål, og det er mulig å gå til politisk streik på grunn av det. Men vi står av og til i et dilemma ved at våre hovedtillitsvalgte har vært med i diskusjonene med arbeidsgiveren i forkant av de politiske beslutningene. Da kan grensen opp mot medbestemmelse og styringsrettutøvelse bli utydelig.
Vi anbefaler derfor i utgangspunktet streiker utenom arbeidstid. Mange oppfatter nok en slik veiledning som en festbrems når det gjelder aksjoner. Det får vi leve med.
Annonsere i Lektorbladet?
HELSIDE
210 x 270 mm kr 10 000 BAKSIDE
210 x 210 mm kr 12 000
HALVSIDE LIGGENDE
HALVSIDE STÅENDE
Lektorbladet 1–2025
Materiellfrist 16. januar
Trykk 31. januar
Utgivelse 10. februar
Lektorbladet 2–2025
Materiellfrist 6. mars
Trykk 21. mars
Utgivelse 31. mars
Lektorbladet 3–2025
Materiellfrist 30. april
Trykk 16. mai
Utgivelse 26. mai
Lektorbladet 4–2025
Materiellfrist 12. juni
Trykk 4. juli
Utgivelse 11. august
210 x 135 mm kr 6000
106 x 270 mm kr 6000
Kontakt: post@lektorbladet.no
Norsk Lektorlag gir ut medlemsbladet
Lektorbladet. Magasinet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakatens regler for god presseetikk.
Seks utgivelser i året. Opplag 8500.
Send til post@lektorbladet.no
En side: maks 3500 tegn inkl. mellomrom
To sider: maks 7000 tegn inkl. mellomrom
Legg gjerne ved et portrettfoto!
Lektorbladet 5–2025
Materiellfrist 11. september
Trykk 26. september
Utgivelse 6. oktober
Lektorbladet 6–2025
Materiellfrist 13. november
Trykk 28. november
Utgivelse 8. desember
29.–31. JANUAR
Grunnkurs, tredagers
For: Alle tillitsvalgte
Hvor: Oslo
Dette kurset er for nye tillitsvalgte og bør gjennomføres så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset. På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Lektorlagets organisasjonsstruktur, politikk og historie. Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.
Kurs om arbeidstidsavtalen
For: Alle tillitsvalgte
Hvor: Oslo
Her går vi gjennom arbeidstidsavtalen
SFS 2213. Du vil få en innføring i avtaleverket og forhandlingsordningen. Kurset
gjør deg klar til vårens lokale arbeidstidsforhandlinger.
25.–26. FEBRUAR
Avtaleverket Oslo
For: Tillitsvalgte i Oslo
Hvor: Oslo
Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i Oslo kommune, og som har vært på grunnkurset. Hovedinnhold på kurset vil være arbeidstidsavtalen, og det gjør deg klar til vårens arbeidstidsforhandlinger. Du vil også få en gjennomgang av hovedavtalen og hovedtariffavtalen (dokument 24 og dokument 25) for Oslo kommune. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og praktiske oppgaver.
For: Alle tillitsvalgte og fylkesledere
Hvor: Oslo
Dette kurset er for alle med verv i Norsk Lektorlag. I kurset vil du få en grundig gjennomgang av Norsk Lektorlags lønns-
Lektorlaget dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Lektorlaget etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.
Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e.
Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.
Påmeldinger er bindende.
og skolepolitikk. Du vil også få opplæring i hvordan man kan medvirke til å få gjennomført Lektorlagets politikk på lokalt nivå. Du vil også få opplæring i hvordan du kan være med på å medvirke på arbeidsplassen, og hvordan du kan bruke media som påvirkningskanal – både de sosiale og de tradisjonelle mediene. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.
31. MARS–1. APRIL
For: Tillitsvalgte i skolen
Hvor: Oslo
Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset gir en grundig gjennomgang av regelverket rundt ansettelser, omstilling og nedbemanning. I tillegg gis det en innføring i kompetansekravene for undervisning.
Det kan bli flere kurs. Informasjon vil bli sendt ut til tillitsvalgt og lagt ut på nettsidene.
Malin Wallstad NESTEN LEKTOR
Mens studieplasser på lærerutdanningene støves ned, er jeg fanget i en spiral av byråkrati.
Jeg sitter hjemme etter en lang dag på jobb som kontaktlærer og planlegger undervisningen i morgen. Klokka er fire, gatelysene er på, det går mot mørketid i nord. Jeg trives med jobben, trives med lange dager og fjellet av arbeidsoppgaver som alltid vokser. Derfor er det så hjerteskjærende å bli møtt med avslag etter avslag på søknader for å få fullført den lektorgraden jeg begynte på i 2017.
Fortell meg, hva slags system er det universitetene har sydd sammen for at folk som meg, som har falt ut av det normale studieløpet, skal kunne komme seg inn på lærerutdanningen igjen? Jeg forstår nå hvorfor det er 11 602 (SSB) grunnskolelærere i Norge som ikke har lærerutdanning, når system på system stenger veien.
Samtidig som jeg prøver å få innpass på et av de fem universitetene i Norge, tikker det inn en e-post fra Utdanningsnytt med overskriften «Her står halvparten av lærerstudiene tomme». Ved det universitetet som jeg har hatt mest kontakt med, har de 61 tomme plasser på lektorutdanningen. La meg gjenta: 61 tomme plasser! Til tross for 61 ledige plasser har de altså ikke plass til at jeg kan ta de siste studiepoengene for å bli ferdigutdannet lektor. Jeg forstår ikke hvordan universitetene kan holde på slik, når det skrikes høyt om at det mangler 5400 lærere langs hele Norge allerede. I samme pressemelding sier Kari Nessa Nordtun: «Å satse på lærere er noe av det viktigste vi gjør for barna våre.» Hvorfor skal det da være så vanskelig å bli kvalifisert?
Og til tross for 61 ledige plasser har de altså ikke plass til at jeg kan ta de siste studiepoengene for å bli ferdigutdannet lektor.
Jeg blir både målløs og skremt av å tenke på hvor mange gode lærere som kunne stått i klasserommene, men som gjør noe helt annet fordi de har møtt samme motstand og byråkratiske systemer som meg selv. Verden er ikke A4, og veldig ofte kommer livet i veien for planer og ordinære rammer – det er kanskje på tide å se behovet i den virkelige verden og endre systemet slik at det tilrettelegger for ekte menneskers liv istedenfor idealstudenten, som er bortimot uoppnåelig?
Etter pandemien tok jeg en pause fra studiene ett semester og jobbet som vikarlærer. Vi prøver alle å glemme hvor heftig korona var, og kanskje spesielt for studentene
som ble sittende alene på en hybel med PC-en foran seg dag ut og dag inn. Et semester med pause var akkurat det jeg trengte, og jeg kom tilbake til studiebenken mer motivert enn før. Jeg fullførte masterfagene, begynte på masteroppgaven og var klar til å bli ferdig våren 2024. Igjen skjedde ting utenfor min kontroll, og pappa ble kreftsyk ved studiestart høsten 2023. Han døde tre måneder etterpå. Det var dermed ikke noe annet valg for meg enn å utsette studiene én gang til, men sammen med opprydningen av hele hans liv fullførte jeg masteroppgaven min. Endelig manglet jeg bare 30 studiepoeng av 300. Det skulle vise seg å bli de vanskeligste studiepoengene å ta.
Etter at pappa gikk bort, ville jeg ikke tilbake til studiebyen Trondheim. Det ble for tungt, jeg ville starte på livet med samboeren min hjemme i nord. Jeg søkte på alle universiteter som tilbød PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) deltidsbasert, slik at jeg kunne jobbe samtidig som jeg tok de resterende 30 studiepoengene i pedagogikk. Ironisk nok kommer jeg ikke inn på PPU fordi jeg mangler bevis fra lektorstudiet på at mastergraden er oppnådd. Naturligvis hadde jeg ikke søkt på PPU-utdanningen hadde jeg hatt den graden. Og med det ender jeg opp i en spiral av byråkrati, stengte dører og en grad som ikke blir ferdig. Det viser seg at masteroppgaven i engelsk fra lektorstudiet tydeligvis ikke er verdt noe i seg selv. Så her står jeg som atter et eksempel på en ufaglært engelsklærer i klasserommet i dag, samtidig som det står 61 tomme plasser på UiT. Litt av ei satsing på lærere, gitt!
QUIZMASTER Tonje Leborg
1. Hva heter styrelederen i KS?
2. Hvem er Fatima i islam?
3. Ordene va og li er to ord som er ofte brukt i kryssord. Hva er de et synonym til?
4. Hvilken forfatter har skrevet den høyaktuelle boken Skjerm barna?
5. Hva er i matematikken forskjellen på begrepene «naturlige tall» og «hele tall»?
6. Inga Strümke er en kjent KI-ekspert, men hvilket fagfelt har hun doktorgrad i?
7. Hvordan kan man oversette begrepet very demure?
8. Under depresjonen i USA i 1930-årene var det slumområder for fattige mange steder i USA. Disse fikk navn etter en president. Hva kaltes de?
9. Hvem skrev i 1979 den tyske bestselgeren Wir Kinder vom Bahnhof Zoo eller Å være ung er for jævlig, som den norske tittelen ble?
10. Hvor gammel er Brigitte Bardot? (ett års slingringsmonn)
11. Hva heter dronningen av Spania?
12. Hva står DSB for innen emnet etater og offentlig forvaltning?
13. Hvor mange personer er det i den norske arverekkefølgen til tronen?
14. Hva heter den norske vektløfteren som vant OL-gull i Paris?
15. Til hvilke to hobbyer hører følgende begreper: stikling og stikning?
16. Hva er ROBEK-lista?
17. Nevn navn/kallenavn på minst fire Spice Girls.
18. Hva er filigran?
19. Hva er SFS 1010, SGS 2020 og SFS 2213 eksempler på?
20. Hvilket fylke er dette?
15. Stikling: stueplanter, stikning: søm 16. Et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse, eller som ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innenfor de fristene som gjelder. 17. Sporty Spice, Scary Spice, Ginger Spice, Baby Spice, Posh Spice eller Mel Chrisholm, Mel Brown, Geri Halliwell, Emma Bunton, Victoria Adams/Beckham 18. Gullsmedarbeid laget av tynn metalltråd som bøyes, flettes eller vris i mønstre 19. Særavtaler i KS-området 20. Innlandet
10. 90 år - Født 28. september 1934 11. Letizia 12. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 13. Syv 14.
tallene 0 og negative tall 6. Partikkelfysikk 7. Veldig anstendig, tilbaketrukket, moderat 8. Hoovervilles 9. Christiane F.
datter 3. Gå 4. Maja Lunde 5. Naturlige tall er alle hele tall over 0, hele tall er også
Send gjerne inn kronikker og debattinnlegg til Lektorbladet: post@lektorbladet.no
I høst ble det sendt ut en liten eske med 250 quiz-spørsmål til alle skoler med Lektorlagets medlemmer. Det er allerede kommet rapporter om at lektorquizen er forsvunnet fra lærerrommene. Om de er nasket, underslått eller blir brukt til ikke-poenggivende etter- og videreutdanning, vites ikke.
Hva er greia med vurdering?
Sted: Dattera til Hagen
Når: Torsdag 21. november kl. 18.00
Vurderingsarbeidet erfares av mange lærere å ha blitt mer og mer krevende over tid. Elevene skal utforske og presentere, de skal reflektere og resonnere, de skal vurderes «i prosess», og de skal medvirke i vurderingsarbeidet. Selv om elevenes karakterer aldri har vært bedre, fortviler forelesere i høyere utdanning over studenter som ikke klarer å lese fagtekstene på pensum.
ER VURDERINGSREGIMET I SKOLEN FEILSLÅTT?
Lektorlaget inviterer til panelsamtale der dette og relaterte spørsmål diskuteres.
I panelet deltar
Øystein Gilje (FIKS)
Arina Aamir (Oslo Høyre)
Per Vang (lektor ved Bentsebrua skole)
Morten Brattbakk (lektor ved Metis privatistskole)
Ordstyrer: David Løvbræk (fylkesleder i Lektorlaget Oslo)
I 2025 kommer lektorbladet.no
Etter debatten blir det anledning til sosialt samvær og gode samtaler.
Arr.: Norsk Lektorlag
Medlemsfordelene dine i Handelsbanken inkluderer konkurransedyktige renter på boliglån, gunstige betingelser på sparing og investering, samt personlig rådgivning.
Så enkelt bytter du til Handelsbanken:
1. Kontakt Handelsbanken: Besøk et av kontorene, ring kundeservice på tlf. 2304 5000, eller fyll ut kontaktskjema på Handelsbankens nettside.
2. Åpne en konto: Når du har bestemt deg for å bytte, hjelper rådgiveren deg med å åpne en ny konto og overføre banktjenester til Handelsbanken. De vil også hjelpe deg med å sette opp nettbank og mobilbank.
3. Overfør lån og sparing: Handelsbanken kan ta seg av overføringen av dine lån og sparekontoer dersom du ønsker det.
4. Oppdater betalinger og avtaler: Når dine kontoer er overført, er det viktig å oppdatere faste betalinger og avtaler.
5. Nyt fordelene
Skann qr-koden og kom i gang i dag