Leve skolebiblioteket!

Lektoren

Dra meg baklengs inn i skolebibliotekets innerste rom der klassesettene ennå befinner seg – slik at jeg kan få gråte i fred før jeg knytter nevene og protesterer vilt mot den himmelropende uforstand det er å åpne for at skolebibliotekene kan forsvinne!

Opplæringslovutvalget mener det er tilstrekkelig at det fins et folkebibliotek i kommunen som er åpent i elevenes skoletid, dit læreren kan ta med elevene sine og stikke innom i sin fritid for å diskutere aktuelle læringsmidler. Who are you kidding? Hvis dette skandaløse forslaget går igjennom, skal det altså ikke lenger være føringer i opplæringsloven som pålegger skoleeierne å ha bibliotek på skolene.

Jeg er fristet til å si med en omskrivning av Wergeland og med fare for å snuble i metaforene: Berøv ikke skolelandskapet dets brusende bekk! Man foreslår altså å fjerne skolens bankende hjerte. Skal ikke lenger lærere og elever på like fot få gjeste skolens aller helligste, herligste rom og daglig underkaste seg bibliotekarens vennlige og bestemte blikk – noen minutter, bare, eller over litt rolig og deilig lengre tid? Å ja, vi har lenge erfart den kalde vinden fra enkelte skoleadministrasjoner i et tiår eller to nå – fra dem som bare synes et bibliotek er en samling støvete gamle bøker. Men dette overgår likevel fantasien.

Som kjent har man det aller best som gjest når man blir bedt om å føle seg som hjemme. Vel – ingen spising og drikking på skolebiblioteket – det er klart. Men dette nydelige stedet signaliserer følgende til eleven som kommer tuslende i en pause: Sett deg ned, slapp av, ta et parti sjakk med en medelev i bibliotek-ro og fred, finn et obskurt tidsskrift å fordype deg i, eller en tegneserie. Plukk til deg en bok i en sjanger som norsklæreren ikke godkjenner til fordypningsoppgaven – en bok som skolebibliotekaren og du sannsynligvis kan ha en opplyst utveksling om, og som du slipper å skrive en litterær tolkning av. Ren og skjær leselyst er nok for skolebibliotekaren. Hun er et kulere voksenalternativ enn læreren kan tillate seg å være, en du ikke skal prestere overfor. Og med leselyst kommer kanskje ønsker om større utfordringer på lesefronten.

Men for all del: Skolebibliotekaren besitter også ekspertise når eleven trenger noe mer skolekorrekt. Kanskje har bibliotekaren til og med en tilleggsbachelor i skolebibliotekkunnskap? Helt sikkert er hun en lett tilgjengelig og uvurderlig ressursperson for travle lærere i alle typer fag. Og hun hører til på skolen – ferdig snakka!