Issuu

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 4-2020, 19. årgang

Lite veiledning til nyutdannede Sondre Kvamme tok timeout etter praksissjokk første året som lektor Side 18–19

Foto: Marit Hommedal

Vurdering og eksamen

Stor interesse for PPU

Nå skal vurderingen gi lærelyst – men ellers skyver regjeringen på de mest kontroversielle endringsforslagene Side 8–9

Antall kvalifiserte søkere til praktisk-pedagogisk utdanning har økt med 13 prosent Side 10–11

4-20

leder lb # 4-20

Det er Norge i rødt, gult og grønt

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

Det skal være relativt normalt i Skole-Norge, men samtidig sier helsetoppene at vi er inne i den kanskje mest alvorlige helsesituasjonen i vår levetid. Rett før skolestart ble det klart at unge voksne er gruppen med størst smitteøkning. Sitter man og kliner en solskinnstund i Studenterlund, blir det fort spredning. Det meste av Skole-Norge går i gult, men flere skoler har startet skoleåret på rødt lys med elever og ansatte i karantene. Det blir mer og mer klart at skolen i koronapandemien blir et langdistanseløp for lærerstanden. Alle leter etter måter å gjøre det enkelt og trygt for elevene; ikke falle ut, ikke bli smittet, få undervisning uansett, ikke få fravær. Det er fint for elevene, men flere av de gode tiltakene betyr at lærerne og lektorene må strekke seg stadig lenger – og helst litt til. Undervisning skal i hovedsak skje på skolen, men for elever i karantene, eller symptomfriske i isolasjon, regner en med

at skolen gir digital opplæring. Det er et betydelig merarbeid for lærerne å kombinere fysisk og digital undervisning parallelt. Arbeidstidsavtalen er ikke laget for at lærerne skal ha doble opplegg, men kunnskapsdepartementet viser til at skoleeier har plikt til å gi opplæring hjemme. Mange lektorer og lærere var slitne etter mye ubetalt merarbeid i vår, og det er ikke forsvarlig å videreføre denne arbeidsbelastningen utover høsten. I september er det omsider grønt lys for oppstart av lønnsforhandlingene – det er bare så synd at vi møtes med at bunnlinja er rød.

Leve skolebiblioteket! Dra meg baklengs inn i skolebibliotekets innerste rom der klassesettene ennå befinner seg – slik at jeg kan få gråte i fred før jeg knytter nevene og protesterer vilt mot den himmelropende uforstand det er å åpne for at skole bibliotekene kan forsvinne! Opplæringslovutvalget mener det er tilstrekkelig at det fins et folkebibliotek i kommunen som er åpent i elevenes skoletid, dit læreren kan ta med elevene sine og stikke innom i sin fritid for å diskutere aktuelle læringsmidler. Who are you kidding? Hvis dette skandaløse forslaget går igjennom, skal det altså ikke lenger være føringer i opplæringsloven som pålegger skoleeierne å ha bibliotek på skolene. Jeg er fristet til å si med en omskrivning av Wergeland og med fare for å snuble i metaforene: Berøv ikke skolelandskapet dets brusende bekk! Man foreslår altså å fjerne skolens bankende

hjerte. Skal ikke lenger lærere og elever på like fot få gjeste skolens aller helligste, herligste rom og daglig underkaste seg bibliotekarens vennlige og bestemte blikk – noen minutter, bare, eller over litt rolig og deilig lengre tid? Å ja, vi har lenge erfart den kalde vinden fra enkelte skoleadministrasjoner i et tiår eller to nå – fra dem som bare synes et bibliotek er en samling støvete gamle bøker. Men dette overgår likevel fantasien. Som kjent har man det aller best som gjest når man blir bedt om å føle seg som hjemme. Vel – ingen spising og drikking på skolebiblioteket – det er klart. Men dette nydelige stedet signaliserer følgende til eleven som kommer tuslende i en pause: Sett deg ned, slapp av, ta et parti sjakk med en medelev i bibliotek-ro og fred, finn et obskurt tidsskrift å fordype deg i, eller en tegneserie. Plukk til deg en bok i en sjanger som norsklære-

ren ikke godkjenner til fordypningsoppgaven – en bok som skolebibliotekaren og du sannsynligvis kan ha en opplyst utveksling om, og som du slipper å skrive en litterær tolkning av. Ren og skjær leselyst er nok for skolebibliotekaren. Hun er et kulere voksenalternativ enn læreren kan tillate seg å være, en du ikke skal prestere overfor. Og med leselyst kommer kanskje ønsker om større utfordringer på lesefronten. Men for all del: Skolebibliotekaren besitter også ekspertise når eleven trenger noe mer skolekorrekt. Kanskje har bibliotekaren til og med en tilleggsbachelor i skolebibliotekkunnskap? Helt sikkert er hun en lett tilgjengelig og uvurderlig ressursperson for travle lærere i alle typer fag. Og hun hører til på skolen – ferdig snakka!

Lektoren

# 4-20

Innhold

10–11 PPU-interessen øker

Søkertallene til praktiskpedagogisk utdanning øker stort – særlig i de største byene.

Leder

Politisk leder har ordet

Skolestart og korona

Vurdering og eksamen i endring

10 Stor økning i PPU-søkere 12 Mye kan endres i videregående

skole

14 Nye studentledere 15 Skolebibliotekene må

videreføres

14 Nye studentledere

Lyanne Skar-Lentze ved NMBU er ny leder i Lektorstudentene nasjonalt. Henrik Sanne Haugli ved MF er nestleder.

16 Ny opplæringslov – våre

kjernesaker

18 Nyutdanna lektor og

praksissjokket

20 Instalektorene 22 Nye fylkesledere i Oslo og Agder 23 cand.smile. 24 Fagfornyelsen: Fra vyer til

læring

18–19 Sluttet etter praksissjokk

Nyutdannede Sondre Kvamme fikk et tøft møte i sitt første år som lektor. Praksissjokk og manglende veiledning gjør at mange gir seg etter kort tid i skolen.

26 Svak Fafo-rapport om

fraværsgrensen Snorre Bjerkholt

28 De digitale prøvekaninene

Bokmelding av Gro Elisabeth Paulsen

30 Juridisk talt

Fortrinnsrettens ulike ansikt

32 Historisk tilbakeblikk 33 Andre fremmedspråk – på

20–21 Instalektorene

Og/å-mesterskap, kommauke og fjærskyer – fagformidling på Instagram har gitt hundrevis av følgere til lektorene Hannah og Walied.

snikende vei ut av vgs? Sjur Rynningen Bie-Lorentzen Andrea Vaske

34 Tariffspalten

Ingen tillitsvalgt på skolen?

36 Spørsmål og svar 37 Lektorquiz 38 Kontaktinformasjon

politisk leder lb # 4-20

Det skoleåret håret mitt ble grått Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

Praksissjokk

du tør kanskje ikke flagge det så høyt av respekt for erfarne lektorer som kanskje avfeier deg med at «det har vi prøvd før». Her har kollegiet og faglederne et ansvar for å ta i bruk den kompetansen den nyutdannede har. Det er en vanskelig situasjon for alle parter å skulle «belære» andre, men det bør være kultur for systematisk deling av ny kunnskap og å diskutere faglige spørsmål. Hvis hver og en kun skal utvikle kompetansen alene, er det lite effektivt og temmelig slitsomt. Men det må settes av tid til dette, slik at ikke felles tid kun går med til administrativ planlegging eller formidling av informasjon som allerede er kjent.

Det er kanskje ikke så rart at det er noe som heter praksissjokk. Det er en tøff overgang fra studier til hverdagen som lektor. Mange baller som sjongleres samtidig. Vi vet at dessverre er det så mange som fire av ti som ikke får veiledning i videregående skole, og her må rektorene rett og slett skjerpe seg og tillitsvalgte ivareta de nytilsatte gjennom å ansvarliggjøre rektorer som ikke følger opp. Som ny lektor opplever du mange vanskelige situasjoner. Mange handler om faglig usikkerhet og evne til å treffe riktig nivå og velge de gode didaktiske tilnærmingene til stoffet. Faglig usikkerhet kamuflerte jeg blant annet ved å holde meg tett opp mot lærebokas fremstilling av stoffet og velge oppgaver jeg selv løste på forhånd. Jeg skammet meg over at jeg ikke kunne svare på alle spørsmålene fra elevene, men svarte så godt jeg kunne. Vel hjemme brukte jeg mye tid på å sjekke leksikon og fagbøker, og kvitterte ut med svar til eleven neste time. Jeg prøvde også å be elevene finne ut mer selv, men svært få gadd det. I dag er det helt annerledes, nå finner elevene ofte svar ved å google, og kan «arrestere deg» hvis du sier noe feil eller upresist. Det er helt uproblematisk når du er faglig trygg, men kan nok oppleves ganske tøft dersom en eller flere elever ser at du er usikker og prøver å sette deg ut. Nyutdannede lektorer skal bidra til kollegenes og skolens faglige og organisatoriske utvikling. Som nyutdannet har du innsikt i den nyeste forskningen på fagområdene dine, men

Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på. Min aller vanskeligste situasjon var da to av elevene mine kolliderte på vei til skolen. Den ene ble drept umiddelbart, den andre ble svært alvorlig skadet. Min jobb ble blant annet å informere og trøste elevene, møte foreldrene, forberede begravelse og sette i verk tiltak i tett samarbeid med helsesykepleieren og rådgiveren for de elevene som var mest berørt. Samtidig skulle jeg takle min egen sorg. Håret mitt ble grått det skoleåret, og ledelsen var i liten grad der for meg. Det gikk greit, men jeg har senere tenkt at skolen nok ikke hadde gode nok rutiner for å ta vare på oss som arbeidstakere i en slik ekstrem situasjon. De hadde rutiner for å tenne lys, flagge på halv stang og arrangere samtaler med prest, politi og annet hjelpeapparat umiddelbart etter ulykken. Men så kom

ER DU LEKTOR , vil jeg hevde at du har lang trening i å takle de aller fleste situasjoner. Så er spørsmålet hvordan og når får vi den treningen, og hvordan kan vi lage gode systemer for at vi som arbeidstakere blir ivaretatt når det røyner på? Rammeplanene for lektorutdanning 8–131 legger lista ganske høyt for hva en kommende lektor skal ha av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Lektoren skal etter endt utdanning ikke bare ha god faglig kunnskap, men også kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Til dette hører kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge og hvordan man gjenkjenner dette og setter i gang nødvendige tiltak etter lovverket og etablerer samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

Min vanskeligste situasjon

lb # 4-20 politisk leder

Fire av ti nyutdannede får ikke veiledning i videregående skole. Tillitsvalgte må ivareta de nytilsatte gjennom å ansvarliggjøre rektorer som ikke følger opp.

det langsiktige arbeidet i en klasse der flere av elevene slet med ettervirkningene av å miste gode venner. Som kontaktlærer har jeg også flere ganger vært den første elevene har snakket med om overgrep og store problemer hjemme. Hva skal og kan jeg følge opp, og hva skal jeg formidle videre i systemet? Det er ikke alltid eleven vil at andre skal vite, og da kommer man opp i dilemmaer. Å bære alt alene er uansett ikke en god løsning. Å søke råd hos kollegaer og ledelse har vært min strategi.

Å strekke seg langt For noen år siden leste jeg romanen Klassen av Marte Spurkland. Den er basert på fortellinger fra en virkelig klasse, og norsk- og kontaktlæreren gjør en formidabel innsats for elevene sine. Hun jobber med elevene både på dag- og kveldstid, og stiller opp for dem i en grad som langt overgår de tidsressursene som er satt av. Hun legger ned mye arbeid i jobben som faglærer, men som kontaktlærer tar hun mer ansvar enn nødvendig. Kontaktlæreren bør ikke være verken mor, far, psykolog, helsesykepleier, rådgiver eller sosionom for elevene. Det er en oppskrift på utbrenthet å skulle hjelpe og redde alle, og velferdsstaten har systemer for å følge opp selv om vi ofte synes det går for sent. Faglærer og kontaktlærer skal motivere elevene og jobbe for å få gode relasjoner. Da går læringsarbeidet ofte lettere. Men hvor langt skal vi strekke oss? I et innlegg i Aftenposten2 forteller en ganske fersk lektor at hun holdt på å gi opp læreryrket. Hennes løsning var å bruke mye ekstra tid i kantinen og på fritiden til å bli kjent med elevene, og hun opplevde at det hjalp. Det er en beundringsverdig innsats, men er det egentlig riktig at lektoren skal bruke mye mer tid enn det hun får betalt for? Burde ikke skolen sette av ekstra res-

surser til å følge opp elever som sliter? Skolen må sørge for at disse elevene møter trygge voksne, og at skolen blir en god lærings- og integreringsarena. Det er ikke bare enkeltlærerens ansvar. Lektoren som ble filmet under skjørtet, opplevde en vanskelig situasjon, og hun regnet med å få støtte av skolens ledelse. Arbeidsgiveren stilte ikke opp og tok ikke det ansvaret han burde ha tatt. Lektoren var modig og tok belastningen med å anmelde sin egen elev og gjennomføre rettssaken. Hennes mot og styrke banet veien for en viktig prinsipiell dom som tydelig slår fast lærernes rettssikkerhet og at vi når vi er på jobb, skal vi ha et tydelig vern mot overgrep. Lektoren kunne ha valgt å tie om saken, men hun godtok ikke en bagatellisering av hendelsen fra skolens side. Hun søkte hjelp hos fagforeningen sin og vant frem. Retten slo fast at det var «hensynsløs adferd i lovens forstand».

Koronautfordringene NIFUs rapport fra skolestengningen «Spørsmål til Skole-Norge Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoleledere, skoleeiere og lærere under korona-utbruddet 2020»4 viste at 36 prosent av de videregående skolene ikke hadde retningslinjer for å kartlegge sårbare elever, og 14 prosent av lærerne i videregående oppgir at de ikke hadde oversikt over de sårbare elevene i sine klasser under skolestengningen. 70 prosent av lærerne oppgir at de ikke har fått kontakt med enkelte elever. Undersøkelsen sier lite om hva man gjorde, og kommentarer i vår egen medlemsundersøkelse tyder på at det var svært ulike tilnærminger, mer eller mindre systematisk og tilfeldig. Mye ble overlatt til den enkelte kontaktlæreren og faglæreren på en del skoler, mens andre opprettet team og noen

oppsøkte elevene hjemme dersom de ikke oppnådde kontakt på andre måter. Skolestengningen er det ferskeste og beste eksemplet på at Skole-Norge klarer å håndtere vanskelige situasjoner. Rundt 80 prosent av skolelederne og lærerne oppgir i NIFU-rapporten at de i liten eller ingen grad hadde erfaring med å organisere undervisning for elever som ikke er på skolen. De ble kastet ut i en situasjon der mye ikke var på plass når det gjelder digital infrastruktur, læremidler og kompetanse. Så hva vet vi at lektorene og lærerne gjorde? Jo, de brettet opp ermene og brukte svært mye ekstra tid. Flertallet i vår medlemsundersøkelse fortalte at de brukte fire–seks timer mer i uka, noen mer enn tolv timer i uka. De tok ansvar, som vanlig, for egen kompetanseutvikling og fant løsninger. Dette skoleåret innføres fagfornyelsen, og det kan ligge an til at det blir nye perioder med skjermskole. Skoleledelsen vet dette og må planlegge godt for at arbeidsforholdene blir bedre uansett hva som skjer. Planlegging og beredskap i tett samarbeid med fagmiljøer og tillitsvalgte er svært klokt for å kunne løse vanskelige situasjoner uansett. Godt nytt skoleår, og lykke til med å takle alle utfordringene som garantert kommer!

Noter 1 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-03-18-288 2 https://www.aftenposten.no/ meninger/debatt/i/dOVVMz/somnyutdannet-laerer-paa-oestkantentenkte-jeg-jeg-orker-ikke-mer-saa-blejeg-kjent-med-elevene-ingrid-refnin 3 https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/ fafo-rapporter/item/suksess-og-besvaer 4 https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/ bitstream/handle/11250/2656248/ 5 https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_12

aktuelt lb # 4-20

Skole-Norge i rødt og gult

Foto: iStock

Koronapandemien kan bli langvarig. Da kan ikke myndigheten regne med en lærerstand som jobber dobbelt uten å bli kompensert i en skole hvor smittevernet er mest rettet mot elevenes behov. AV | Inger Johanne Rein

FLERE SKOLER OG kommuner har hatt

en skolestart på rødt lys, ellers er SkoleNorge stort sett på gult. Daglig rapporteres det om nye skoler hvor elever og ansatte settes i karantene eller har fått påvist smitte.

Énmetersregelen må gjelde Etter myndighetenes trafikklysmodell kan elevene på en skole på gult nivå være samlet i sine vanlige klasser. I praksis gjelder dermed ikke anbefalingen om å holde minst én meters avstand til andre i klasserommet. – Gult nivå ved skolestart definerer hvordan man grupperer elevene og holder grupper adskilt. For skolen som arbeidsplass for lærerne må myndighetenes anbefalinger om å holde minst én meters avstand til andre være hovedregelen, særlig med tanke på at elever på videregående smitter som voksne, sier RIta Helgesen. – Også lærere og

lektorer har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø under koronapandemien. Vi mener myndighetene har vært altfor lite oppmerksomme på de ansattes sikkerhet når de mener skolene skal gå som normalt, sier hun videre. Hun peker på at videregående skole ofte har store klasser og elevgrupper som går på kryss og tvers av fag og rom. Da er det vanskelig å følge smittevernreglene uten mindre grupper eller mer kombinert ordinær og digital undervisning. Likevel er det ikke satt inn midler til å dele klassene slik det gjøres i barne- og ungdomsskolene.

Parallell undervisning – Det kan bli mye digital fjern undervisning også dette skoleåret – og det kan ikke være noen tvil om at undervisning som går parallelt i klasserom og digitalt skaper merarbeid. Når dette skal kombineres med skole

undervisning som påvirkes av smitteverntiltakene, er det åpenbart behov for flere ansatte, sier hun. Lektorlagslederen er kritisk til at lite ressurser er satt inn i videregående skole for å redusere klassestørrelsene. Det vil bli utfordrende for skolene å legge kabalene fremover, men skal man nå målet om økt gjennomføring i videregående, er det behov for ekstra bevilgninger.

Ikke baseres på dugnad – Det er åpenbart at denne situasjonen blir langvarig – kanskje hele skoleåret – og da kan vi ikke basere oss på et lærerkorps som strekker seg lenger enn helsa holder, sier Rita Helgesen. Hun understreker at god undervisning krever forsvarlig arbeidsbelastning over tid. Det er derfor helt avgjørende at det er nok bemanning på skolene. Og som et minimum må pålagt undervisning utover den enkel-

lb # 4-20 aktuelt

tes årsrammer kompenseres som overtid. – Nå må arbeidsgiverne begynne å betale det nedstengningen har kostet også på skolefeltet. Andre arbeidstakergrupper har fått kompensert ulempene og merarbeidet time for time i hele perioden – nå må lærerne og lektorene også få dette, uttaler Helgesen.

Må kunne jobbe hjemme Utenfor klasserommet gjelder énmetersregelen, men få skoler er bygget med så mye plass til hver ansatt som kreves nå. Både på arbeidsrom og fellesrom må ansatte sitte og bevege seg svært tett. – Skoleledelsen må gi utstrakt tillatelse til å jobbe hjemmefra med for- og etterarbeid. Vi mener at det også skal være énmetersregel mellom ansatte og elever, og at det må være aksept fra arbeidsgiver for at undervisningsopplegget må tilpasses korona-smitte vernet.

I risikogruppen Norsk Lektorlag mener at lærere og lektorer i risikogrupper må få en god tilrettelegging. Det krever legeattest. Ifølge Arbeidstilsynet bør arbeidsgiver også tilrettelegge for ansatte som bor sammen med personer i risikogruppe. – Tillitsvalgte og den enkelte som er bekymret for egen helse på jobb, må gå

i dialog med rektor eller sin nærmeste leder om tilrettelegging. Målet må være at alle ansatte føler seg ivaretatt med hensyn til smittevern, sier Helgesen. Ønsker ansatte å bruke munnbind på jobb for å beskytte andre og seg selv mot smitte, er Lektorlagets holdning at det må tillates, selv om myndighetene på generelt grunnlag foreløpig ikke anbefaler bruk av munnbind i skolesituasjonen.

Fraværsgrensen I utgangspunktet skulle fraværsgrensen i videregående skole gjelde som normalt fra høsten, men Folkehelseinstituttet har uttrykt bekymring for at videregåendeelever kommer på skolen til tross for symptomer dersom fraværsgrensen gjelder. Kunnskapsministeren meldte derfor torsdag 20. august at de ønsker en tidsbegrenset ordning hvor egenmelding og bekreftelse fra foresatte skal gjelde for alt helserelatert fravær. Ordningen skal i første omgang gjelde til 1. november. – Det aller viktigste nå er at elevene deltar i undervisningen, enten den er fysisk eller det gis som digital fjernundervisning. Manglende deltakelse vil ha konsekvenser for elevenes læring. Derfor må vi registrere tilstedeværelse, og hindre at de mest sårbare elevene faller fra allerede tidlig i skoleåret, sier Rita Helgesen, som frykter at en del elever ikke møter på skolen i tiden

For gult nivå gjelder følgende i ungdomsskole og videregående skole ifølge smittevernveilederen for disse skoleslagene: • Ingen syke skal møte på skolen • God hygiene • Unngå fysisk kontakt mellom personer (håndhilsning og klemming) • Hele skoleklasser kan ha undervisning sammen • Elever bør ha faste plasser i hvert klasserom eller faste samarbeidspartnere/-grupper • Ansatte kan veksle mellom klasser, men bør holde avstand til elever så langt det er mulig • Utenfor klasserommet oppfordres elever og ansatte til å holde 1 meters avstand i alle situasjoner • Unngå trengsel og store samlinger

fremover. Skolen har en plikt til å følge dem opp. – Fordelen ved egenmelding er at elevene har en informasjonsplikt ved sykefravær. Slik var det ikke før vi fikk fraværsgrensen, sier hun videre, og legger til at hun har forståelse for at man må finne en balanse mellom krav til oppmøte og smittevern.

Lønnsoppgjeret startar i september FØR LØNNSFORHANDLINGANE SKULLE

ha starta i vår – og før koronaviruset – låg prognosane for lønnsveksten i 2020 godt over 3 prosent. I revidert nasjonalbudsjett justerte regjeringa ned den forventa lønnsveksten frå 3,6 til 1,5 prosent. Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera har nyleg oppjustert prisveksten frå 2019 til 2020 til 1,4

prosent. Ein lønnsauke på 1,5 prosent vert dermed eten opp av inflasjonen. Måndag 3. august starta frontfagsforhandlingane, men det vart brot same dag. Partane sit no hos riksmeklaren, og lønnsoppgjeret har frist til midnatt 20. august. Forhandlingane i staten startar 1. september og i kommunane 3. september. Fristen for å finne ei for-

handlingsløysing er 15. september ved midnatt. Dersom det blir brot i forhandlingane, går lønnsoppgjeret til mekling. – Resultatet i frontfaget vil gi ein peikepinn på kva vi kan vente oss, men det er vanskeleg å spå sidan partane braut forhandlingane før det var lagt fram økonomiske krav, seier forhandlingssjef i Norsk Lektorlag, Tonje Leborg.

aktuelt lb # 4-20

EKSAMEN OG VURDERING

Kontroversielle forslag på vent Underveisvurdering skal nå bidra til lærelyst, men regjeringen skyver på avgjørelser knyttet til de mest kontroversielle forslagene. AV | Wenche Bakkebråten Rasen

NYE LÆREPLANER GIR endringer også i

vurderings- og eksamensordningene. Kunnskapsdepartementet omtaler endringene fra høsten 2020 som «ikke veldig omfattende». Og Norsk Lektorlag er fornøyde med at endringene ble færre enn først foreslått.

Må gi lærelyst Et av forslagene Norsk Lektorlag var mest kritisk til, er nå tatt inn i formålsparagrafen: Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og bidra til lærelyst undervegs. Kunnskapsdepartementet vil at underveisvurderingen ikke bare skal fremme læring og uttrykke hva eleven får til, men at den også skal bidra til elevenes lærelyst og motivere dem til å utvikle seg videre. – Vi er redde for at rettighetsorienterte elever nå vil kreve at alle lærere til enhver tid må gi dem tilbakemeldinger som gir dem lærelyst. Lektorlaget har advart mot at læreplanverket og vurderingsforskriften samlet sett vil legge opp til forventinger hos enkelte elever og foresatte som en i praksis ikke kan innfri, sier Rita Helgesen, leder i Lektorlaget. Norsk Lektorlag har advart myndighetene mot regelverksformuleringer som kan tolkes som en utvidet elevrettighet. Eksempelvis er det nå forskriftsfestet i læreplanen for norsk at Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får arbeide oppdagende og utforskende både alene og sammen med andre. Samtidig påstås det at metodefriheten til lektorene skal ivaretas med fagfornyelsen.

Flere forsøk i orden og oppførsel Foreløpig består karakterene i orden og oppførsel, men Utdanningsdirektoratet vil ha flere forsøk uten karakterer både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i flere fylker. – Jeg ser ikke at vi per i dag har et godt alternativ som kan erstatte karakterene i orden og oppførsel. Hvis det skal være flere forsøk, er det viktig at også skoler hvor mange ønsker å beholde karakterene i orden og oppførsel, inkluderes, slik at vi får fram flere sider av denne saken, sier Helgesen.

Muntlig-praktisk eksamen Det er fastslått i fagfornyelsen at vurderingsordningene skal være tilpasset faget og ikke omvendt. Allikevel foreslo Utdanningsdirektoratet i vinter at det skulle innføres muntlig-praktisk eksamen i en rekke fag hvor «det praktiske» innslaget ikke nødvendigvis er åpenbart. Lektorlagets fagutvalg var svært skeptisk til dette, og har fått støtte fra departementet, som nå har konkludert med at det ikke skal være en «praktisk»-komponent i muntlig eksamen for fagene historie, samfunnsfag, samfunnskunnskap, KRLE, religion og etikk og geografi. – Dette er en stor seier for prinsippet om at fagenes egenart skal være styrende, og at eksamensordningen må passe for faget. Våre fagutvalg bidro sterkt med gode argumenter for hvorfor en praktisk eksamen ikke ville være fornuftig i flere av fagene, og vi er glade for å ha blitt hørt, sier Helgesen.

I andre fag har Lektorlaget og flertallet av høringsinstansene vært positive til muntlig-praktisk eksamen, og det skal nå gjennomføres for fagene matematikk 10. trinn, 1T, 1P, 1P-Y, 1T-Y, 2P, 2P-Y, naturfag 10. trinn, arbeidslivsfag og fordypningsfag i matematikk.

Behold trekkordningen! Norsk Lektorlag mener trekkordningen bør beholdes, men at den kan gjøres mer rettferdig ved at alle skal opp til et visst antall fastsatte eksamener muntlig og skriftlig, men uten at faget er fastsatt. Dersom elevene selv får velge eksamensfag, oppstår det raskt A- og B-fag. Norsk Lektorlag mener alle fag i skolen er like viktige. Fordi det å gjennomføre eksamen for hver elev i alle fag hverken er økonomisk eller praktisk gjennomførbart med dagens rammer, er trekkordningen det beste alternativet.

Ikke nye eksamensfag Regjeringen foreslo at flere fag, som for eksempel kroppsøving, mat og helse, musikk og kunst og håndverk, skulle bli en del av trekkordningen for eksamen på 10. trinn. Slik blir det ikke i første omgang. Flere enkeltlærere, skoler, kommuner og Elevorganisasjonen er negative til å innføre eksamener i de praktiskestetiske fagene, med argumenter som stress, vanskelig å organisere, fare for instrumentell innretning og at eksamensordningen ikke blir på det enkelte fags premisser. Samtidig

lb # 4-20 aktuelt

– Vi er redde for at rettighetsorienterte elever nå vil kreve at alle lærere til enhver tid må gi dem tilbakemeldinger som gir dem lærelyst. ble forslaget støttet av de store faglige organisasjonene som Norsk fagråd for MDD, Musikk i skolen, Creo og Norsk Lektorlag, som mener eksamen i disse fagene ville ført til økt status, kompetanseheving for lærere, bedre vurderingspraksis og mer ressurser til utstyr og rom. Departementet velger derfor å gjøre forsøk med eksamen i praktiskestetiske fag før de konkluderer. – Vi synes det er synd at enkeltlærere og enkeltskoler nå forsinker innføringen av eksamen i de praktiske-estetiske fagene. Våre fagutvalg har vært tydelige på at eksamen vil heve statusen til fagene og tvinge fram kompetansekrav for undervisning. Det er viktig å heve statusen til de praktiskestetiske fagene og teste hva elevene kan, sier Rita Helgesen.

Skyver på bestått / ikke bestått Regjeringen har valgt å skyve på avgjørelser knyttet til de mest kontroversielle endringsforslagene, og vil se krav til bestått og trekkordningen i sammenheng med stortingsmeldingen om videregående opplæring som kommer våren 2021. Skoleorganisasjonene er uenige i hva som skal gi bestått i et fag: Norsk Lektorlaget har argumentert for at bestått eksamen er bestått i faget. Utdanningsforbundet vil at bestått standpunkt er bestått i faget, mens Skolelederforbundet legger opp til at bestått standpunkt eller bestått eksamen er bestått i faget. På bakgrunn av høringen anbefalte Utdanningsdirektoratet det siste, nemlig at bestått standpunkt eller bestått eksamen er bestått i faget.

– Vi er glade for at departementet ikke forhaster seg i disse sakene, men ønsker å innhente kunnskap, erfaringer og synspunkter fra skolene. Kvaliteten i skolen er avhengig av at vurderingsordningene – med underveisvurdering, standpunktkarakterer og eksamener – samlet sett holder høy kvalitet og nyter tillit i samfunnet, sier Helgesen.

! For mer informasjon se Lektorlagets nye temaside om vurdering: norsklektorlag.no/vurdering

Foto: Eva Rose

aktuelt lb # 4-20

Økning i PPU-søkere Det er en økning på 13 prosent på kvalifiserte søkere til PPU nasjonalt. PPU skiller seg positivt ut fra de andre lærerutdanningene hvor mange har en nedgang i antall søkere.

«FÆRRE VIL BLI lærere» var den alarmistiske meldingen da

Samordna opptak (SO) presenterte søkertallene til høyere utdanning i april. Etter historisk høye søkertall i 2018 og 2019, var det i 2020 nedgang i søkertallene til både grunnskolelærerutdanningen, lektorutdanningen og barnehagelærerutdanningen. Alle er bekymret – og så kommer de politiske utspillene: Fjern firerkravet, fjern masterkravet på GLU 1–7, mer lønn, mer ressurser. Hvert år når SO presenterer søkere og inntakskrav til lærerutdanningene, mangler den lærerutdanningen som produserer flest nye lærere og lektorer hvert år – nemlig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). PPU har lokale opptak og er dermed ikke en del av SO-statistikken. Etter å ha samlet tall fra hele landet, viser det seg at tallet på kvalifiserte søkere viser en stor økning på PPU. Totalt er det 13 prosent økning til alle PPU utdanningen – heltid, deltid, yrkesfag og allmenfag. Universitetene i Stavanger har den aller største økningen med 52 prosent flere kvalifiserte søkere, men også ved Universitetet i Oslo har svært gode tall med en økning på 38 prosent.

Størst økning i Stavanger – Dette er svært gledelige tall, sier professor Odd Magne Bakke, dekan ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger. Han tror årsaken til den store økningen kommer av at de har markedsført studiene mer det siste året, og at det er stor interesse for det samlingsbaserte PPU-tilbudet de opprettet for tre år siden. Han opplyser at tallet på kvalifiserte søkere til grunnskoleutdanningene og integrert lektor er omtrent identisk med tallene i 2019.

Noen har nedgang Dessverre er det utdanningsinstitusjonene nordpå som skiller seg ut negativt og har færre kvalifiserte søkere i år enn i 2019. I NORD er det en nedgang på 16 prosent, mens Universitetet i Tromsø har en nedgang på 21 prosent. Litt av årsaken til de lave tallene i Tromsø kommer blant annet av at PPU Y i Alta skulle hatt oppstart i august 2020, men dette ble forskjøvet et semester. Her var det 60 søkere, men det er usikkert hvor mange søkere som var kvalifiserte. UiT har dessuten ikke tilbud om PPU heltid, og mister dermed dem som søker dette tilbudet til andre studiesteder.

PPU alle retninger + 13 %

Faglærer + 14 %

Barnehagelærer + 1,1 %

GLU 1–7 –2,8 %

GLU 5–10 –3,7 %

Lektor 8–13 –1,3 %

Antall kvalifiserte søkere lærer- og lektorutdanninger fra 2019 til 2020

Høgskolen i Østfold har også stor nedgang i kvalifiserte søkere til PPU. I 2019 var det 320 kvalifiserte søkere, i år var det 230 – en nedgang på 28 prosent. – Det stemmer at vi opplever færre søkere til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) både i fjor og i år sammenlignet med perioden 2016–2018. Nedgangen skyldes at man fra høsten 2019 innførte krav om mastergrad for opptak til PPU. PPU/HIØ rekrutterer primært fra eget fylke, altså tidligere Østfold fylke, og vi hadde store studentopptak i perioden 2016–2018. Vi regner med at søkertallene kommer til å stige etter hvert, men at det vil komme til å ta litt tid, sier dekan Kjersti Berggraf Jacobsen ved Avdeling for lærerutdanning. – Det er svært positivt at antall kvalifiserte søkere til PPU øker så mye. Det betyr at mange med solid faglig bakgrunn ønsker å arbeide i skolen. Samtidig er det urovekkende at søkningen til de andre lærerutdanningene går ned – og særlig er det grunn til å være bekymret over situasjonen i de nordligste fylkene, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag. Når man skal måle interessen for lærer-og lektorutdanning, kan man velge mellom mange ulike tall og statistikker: Søkere totalt, førstevalgssøkere, antall kvalifiserte søkere eller tildelte tilbud. Vel så interessant er tallet på hvor mange som takker ja – og fortsatt er i studiet utover høsten – og ikke minst hvor mange som fullfører og går inn i skolen. Uansett burde PPU få mer oppmerksomhet når man diskuterer rekruttering til læreryrkene.

lb # 4-20 aktuelt

Studieplasser 2020 PPU – alle varianter

Om tabellene og statistikken: Tallene for alle lærerutdanningene unntatt PPU (side 10) er hentet fra en presentasjon av opptakstall fra Samordna opptak av Terje Mørland, avdelingsdirektør for utdanningstjenester i Unit, i juli 2020. Tallene bak statistikken av PPU er samlet inn av Lektorbladet. Ved enkelte av utdanningsstedene var ikke tallene helt komplette på grunn av pågående restopptak i august. Noen steder er det opptak annethvert år til ulike PPU-utdanninger – og kan dermed forklare noen av endringene. Det er også viktig å merke seg at enkelte søkere kan bli talt flere ganger hvis de har søkt på flere av PPU-utdanningene – dette vil likevel være forholdsvis likt i de to årene. PPU er ikke med i samordnet opptak, Lektorbladet har samlet inn tallene bak denne statistikken.

Kvalifiserte søkere (2019)–2020

Endring i %

Høgskolen på Vestlandet

350

(458) 525

+15 %

NTNU

270

(542) 607

+12 %

Universitetet i SørØst-Norge

250

(519) 551

Universitetet i Stavanger

230

(317) 483

+52 %

Universitetet i Bergen

226

(210) 256

+22 %

NORD

220

(282) 238

–16 %

OsloMet

219

(490) 550

+12 %

Universitetet i Oslo

185

(478) 659

+38 %

Høgskulen i Volda

110

(220) 269

+22 %

Høgskolen i Østfold

(320) 230

–28 %

NMBU

(130) 126

–3 %

Universitetet i Agder

(162) 175

+8 %

Universitetet i Tromsø

(38) 30*

–21 %*

Idrettshøgskolen

(87) 84

–3 %

Høgskolen på Innlandet

(158) 140

–11 %

Norges Musikkhøgskole

(149) 212

+42 %

(16**) 27

2–5

(6) 18

+200 %***

(4582) 5180

+13 %

Barrat Due MF

2551 * Tallene er ikke sammenlignbare siden det var opptak for PPU-A i 2020, og PPU Y i 2019. I tillegg ble PPU Y Alta med 60 søkere forskjøvet til neste år.

** Har opptak annethvert år. Dette er tallene fra 2018

+69 %

*** MF hadde uvanlig få søkere i 2019. I de tre årene fra 2016–2018 hadde de hhv. 39, 35 og 48 søkere.

152 prosent for lektorstudentane I 2019 VART det utdanna over 8000

lærarar og lektorar. Dei integrerte lektorprogramma har uteksaminert fleire lektorar enn målet til regjeringa. Måltala er minstekravet til talet på uteksaminerte kandidatar frå den enkelte institusjonen. Dei store tala viser at talet på ut eksaminerte studentar innanfor lærar utdanningane aukar i 2019. Samla vart

det uteksaminert 8043 lærarar og lektorar mot 7342 året før. Lektorutdanningane har med sine totalt 515 uteksaminerte eit måltal på 152 prosent i 2019. Faglærarutdanningane og grunn skulelærarutdanningane for 1.–7. trinn har berre uteksaminert høvesvis 80 og 88 prosent av det som var måltalet for 2019.

Korleis lærarutdanningane oppfylte måltala i 2019, i prosent. Kjelde: NSD

Måltal Barnehagelærarutdanninga

Uteksaminerte

1825

2249

353

281

GLU 1–7

1126

1045

GLU 5–10

787

1111

Integrert lektorprogram

338

515

PPU og PPU-Y

2329

2661

Yrkesfaglærarutdanninga

173

179

Faglærarutdanninga

50 %

100 %

150 %

aktuelt lb # 4-20

Mye kan endres i videregående skole Høsten 2020 har både koronahåndtering og nye læreplaner på tapetet. Men det er også nå du kan bidra med innspill til hvordan utdanningsprogrammene bør bli i fremtiden. AV | Wenche Bakkebråten Rasen

TIL NÅ HAR diskusjonen om utformingen

av fremtidens videregående skole stort sett druknet i oppdaterte koronaretningslinjer og arbeid med fagfornyelsen.

Litt norsk og fremmedspråk Enkelte stemmer har imidlertid brutt gjennom lydmuren. En har argumentert for norskfagets dannelsesoppdrag, andre for å bevare og styrke fremmedspråkopplæringen. Det er bred enighet om at det trengs mer engelsk, men det blir neppe enkelt å komme til enighet

om hvilke fag som eventuelt må reduseres. Norsk Lektorlag ønsker stor grad av brukermedvirkning, også for lektorene, når nye studieforberedende program skal utvikles. Det innebærer at høsten 2020 ikke bare skal brukes på koronahåndtering og nye læreplaner. Er du lektor i videregående opplæring, er tiden også inne for å bidra med innspill til Lektorlaget om hvordan du mener fremtidige utdanningsprogrammer i videregående skole bør bli.

Nye programmer kommer Godt ut i lektorenes sommerferie, 1. juli, mottok Kunnskapsdepartementet tilbakemeldinger fra sektoren på to viktige utredninger for norsk skole: opplæringslovutvalget og Liedutvalget. Fremover skal kunnskapsminister Guri Melby og departementet jobbe frem en stortingsmelding som vil munne ut i helt nye utdanningsprogrammer i videregående. Hvilke utdanningsprogrammer skal tilbys, hvilke fag bør alle måtte ta i disse programmene, og hva

Norsk Lektorlags elleve hovedpunkter for en god utvikling av videregående opplæring: 1

4 5

Skolens viktigste oppgave er å formidle kunnskap og la elevene utvikle ulike ferdigheter. Skolens fag skal bygge på akademiske, profesjonsfaglige og håndverksmessige tradisjoner. Norsk skole skal gi alle elever like muligheter til å realisere potensialet sitt og kunne delta aktivt i samfunnet. Kvalifikasjonsprinsippet, at elevene trenger et tilstrekkelig faglig grunnlag for å få utbytte av opplæringen, er godt. Det må følges konsekvent. Retten til å fullføre må presiseres og begrenses, og det må stilles konkrete krav til elevrollen. Vi må skille tydeligere mellom yrkesfag og studiespesialiserende utdanningsprogram, og disse må styrkes og utvikles i tråd med sin egenart. Skal vi få bedre studieforberedte avgangselever og høyere faglig nivå, er innfasing av høyere kompetansekrav for undervisning en helt nødvendig forutsetning.

7 Vi må stille kvalitetskrav på likt nivå til utdanninger som gir generell studiekompetanse. At elever er dårlig forberedt til videre studier, forplanter seg som frafall i høyere utdanning. 8 Vi må skille tydelig mellom begrepene grunnskole (obligatorisk) og videregående opplæring (frivillig). Begrepet grunnopplæring må begraves. 9 I utviklingen av nye studieforberedende utdanningsprogrammer må relevansbegrepet tolkes vidt, og også favne skolens dannelsesoppdrag. 10 Liedutvalget er ikke tydelige nok på balansen mellom en god fleksibilitet i opplæringstilbudet for eleven versus organisatoriske konsekvenser for de ansatte. 11 De organisatoriske og arbeidsmessige konsekvensene av at det utvikles nye utdanningsprogrammer, må gjøres tydelige i det videre reformarbeidet.

lb # 4-20 aktuelt

Norsk Lektorlag mener at inntakskrav for videregående må handle om elevens kunnskap og ferdigheter, ikke om tiden eleven har vært i opplæring.

Foto: Eva Rose

skal faginnholdet være? Alt dette, og mer til, må diskuteres.

Fem grep for høyere kvalitet Liedutredningen og opplæringslovutredningen berører mange av de samme temaene. Her er Norsk Lektorlags reaksjon på de fem viktigste: 1 For å få bukt med timekutt må undervisning defineres. Fag læreren må tildeles ansvar for all undervisning i faget, i omfang likt minimum elevenes minstetimetal. Det er en svakhet at ingen av utredningene definerer undervisningsbegrepet, som er skolens kjerneoppgave. Vi mener opplæringsloven må definere hva som ligger i undervisningsbegrepet, slik at skoleeieren ikke kan kalle all slags aktiviteter utenfor faglærerens pedagogiske opplegg for undervisning. 2 Innfør kompetansekrav for undervisning i alle fag, for spesial undervisning og for rådgivning! Det er for mange unntak i dagens regelverk, og det stilles ikke høye nok krav

for undervisning i alle fag. I grunnskolen ønsker vi at det blir krav om et års fordypning, eksempelvis også for de praktisk-estetiske fagene. I videregående mener vi at det må stilles krav om minst 1,5 års fordypning for å undervise i programfag på høyeste nivå. 3 Det må stilles krav til elevene i videregående skole. Ordensreglement (eller skoleregler) må være nasjonale, med lokale tillegg. Om elevene får mulighet til å bruke mer tid på å gjennomføre skolen, blir det ekstra viktig å holde på krav om nærvær, aktiv deltakelse og god orden og oppførsel. Videregående opplæring er frivillig, og med rettigheter må det også følge plikter. 4 Inntakskrav for videregående må handle om elevens kunnskap og ferdigheter, ikke om tiden eleven har vært i opplæring. Liedutvalgets kvalifikasjonsprinsipp, hvor eleven må ha et tilstrekkelig faglig grunnlag for å nyttiggjøre seg videre opplæring, er godt. Da trengs

det differensierte opptakskrav for ulike studieretninger. Opplæringslovutvalgets vektlegging av hvor mye tid med grunnskoleopplæring en elev har fått, er som hovedregel ikke nok. Men for nyankomne elever som har hatt lite tid i norsk skole (og med norsk som læringsspråk) kan omfanget av opplæring være en god indikator. 5 Skoleeiere må bruke nødvendige ressurser på å oppfylle lovens krav. Opplæringslovutvalget mener det ikke trenger å stå i loven at skoleeieren må bruke nødvendige ressurser på å oppfylle lovens krav. Dessverre erfarer vi i dag at mange kommuner og fylkeskommuner ikke stiller nødvendige ressurser til rådighet. Store reformer er kostbare, og vi forutsetter at kommende reform for videregående opplæring fullfinansieres. Det innebærer også midler til et godt etterog videreutdanningssystem som inkluderer hele undervisningspersonalet.

aktuelt lb # 4-20

Nye studentledere En realfagsstudent og en religionsstudent – det faglige spennet er bredt for Lektorstudentenes nye nasjonale lederduo. AV | Roger Johnsen

I JUNI BLE Lyanne Skar-Lentze valgt

som ny nasjonal leder for Lektorstudentene, mens Henrik Sanne Haugli fikk fornyet tillit som nestleder. I resten av styret sitter studentlagslederne fra de andre lokale høyskolene og universitetene. Det er drøye to år siden Lektorstudentene valgte sin første nasjonale leder. – Det er jo fortsatt ganske nytt med nasjonale lederverv, og jeg synes det er fint å få være med på å forme vervet og bidra til hva det skal bli i fremtiden. Blant annet er det jo nytt at lederen for Lektorstudentene er observatør i Sentralstyret til Norsk Lektorlag, sier Lyanne.

Ulik bakgrunn De har ulike fagbakgrunner, religion og realfag, men begge har like stor interesse for faget sitt og formidling av faget. Lyanne opplevde at realfagene var blant de mest krevende på videregående, men motivert av flinke lærere fikk hun etter hvert en mestringsfølelse hun ikke hadde kjent på i andre fag. I tillegg syntes hun at hun hadde evner til å undervise, med erfaring som danseinstruktør. Hun gleder seg til jobben som realfagslektor. – Jeg har alltid syntes det er spennende med alt som skjer inni kroppen. Og tenk bare hvor utrolig relevant det har vært i koronatiden med kunnskap om biologi! Men det aller beste er at jeg slipper å lese en milliard sider med elevtekster. Det må være lov å si? Henrik hadde, helt siden barndommen av, tenkt å bli prest, og startet derfor på et bachelorprogram i teologi kalt Ungdom, kultur og trosopplæring.

Lyanne Skar-Lentze er ny leder og Henrik Sanne Haugli ny nestleder i Lektorstudentene nasjonalt.

– Underveis mistet jeg troen og ble agnostiker, og lektorutdanning i religion passet meg bedre. Jeg liker å undervise og synes særlig det er spennende å se på hvordan religion har påvirket historien, sier han.

Vant til å engasjere seg Begge studentlederne fikk øynene opp for Norsk Lektorlag gjennom praksisveiledere ute i skolen. Lyanne var allerede medlem av Lektorstudentene, men det var først da praksislæreren hennes fortalte mer om Norsk Lektorlag og viktigheten av å være organisert, at hun bestemte seg for å engasjere seg mer. Henrik, som har hatt verv både i menighetsråd, ungdomsråd og ungdomsforum, mener han har funnet et

sted hvor det var naturlig å engasjere seg som lektorstudent. – Norsk Lektorlag er den organisasjonen hvor lektorenes stemme blir hørt. I Utdanningsforbundet synes jeg lektorstemmen drukner i mengden, sier Henrik.

Lektoridentiteten Begge mener lektorutdanningene har mye å gå på for å bli bedre utdanningsprogrammer. Særlig kan sammenhengen mellom teori og praksis bli bedre. Ikke minst mener de at lektoridentiteten hos studentene må styrkes for å forene fagidentiteten med profesjonen man skal ut i. Dette er et utdrag av en sak som sto på trykk i Lektorstudentene 2020.

lb # 4-20 opplæringsloven

Skolebibliotekene må videreføres Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot. AV | Dagne Nordli

– DJEVELEN LIGGER I detaljene. Opp-

læringslovens krav om bibliotek er foreslått videreført med «språklige endringer». I forslaget legges det opp til at opplæringsloven bare skal kreve tilgang til et bibliotek. Kommunene gis dermed større frihet til å finne lokale løsninger, og dette vil garantert bidra til økte forskjeller i Skole-Norge både når det gjelder tilgjengelighet og kvalitet på skolebibliotek for elevene, slår Rita Helgesen fast. Norsk Lektorlag advarer derfor sterkt mot å svekke skolebibliotekenes posisjon. Et godt skolebibliotek bemannet med utdannede biblio tekarer er en viktig læringsressurs i

skolen og bidrar positivt til elevenes læringsmiljø. – Skolebibliotekarer har god innsikt i læreplanene og samarbeider tett med dem som underviser, og er en dermed en god støtte i lærernes faglige arbeid, sier Helgesen. Skolebiblioteket har en sentral funksjon i elevenes lese- og skriveutvikling, og bidrar mye i det overgripende temaet demokrati og medborgerskap som skolen skal satse mer på. I fagfornyelsen legges det dessuten opp til dybdelæring hvor elevene skal arbeide mer selvstendig og utforskende. – Skolebiblioteket er en viktig kilde for at elevene skal kunne innhente kva-

litativt godt fagstoff og lære å forholde seg kritisk til det fagstoffet de finner. Skolebiblioteket har en sentral rolle i å lære elevene å orientere seg i informasjonssamfunnet, slår hun fast. Norsk Lektorlag har meldt inn at de ønsker at den nye opplæringsloven slår fast at kommuner og fylkeskommuner skal sørge for at elevene har tilgang til et skolebibliotek som er tilgjengelig for elevene i skoletiden og tilrettelagt for bruk i opplæringa.

Skolebiblioteket på Melhus videregående skole. Foto: jechstra, flickr.com

opplæringsloven lb # 4-20

Ny opplæringslov – Norsk Lektorlags kjernesaker Den nye opplæringsloven er i støpeskjeen. Norsk Lektorlag avviser forslaget om ti prosents timekutt, mener lærernes rettssikkerhet må styrkes og vil beskytte lektortittelen. AV | Dagne Nordli

OPPLÆRINGSLOVEN ER KANSKJE ikke noe den jevne lektor

tenker så mye over til daglig. Like fullt er den svært sentral for en lektors hverdag og virke. Loven er en felles lov for grunnskolen og videregående opplæring. Lovens § 9a-5, som regulerer elevenes rettigheter når de opplever seg krenket av voksne på skolen, har for eksempel forårsaket mye debatt blant lærere det siste året. Paragrafen som noe upresist ofte blir kalt mobbeparagrafen, kom inn i loven i 2017. Dagens opplæringslov er fra 1998, og har gjennomgått jevnlige endringer – i snitt over én gang per år. Derfor har behovet for en helhetlig gjennomgang vært påtrengende. Opplæringslovutvalget leverte sitt forslag til et helt nytt regelverk for grunnopplæringen i januar i år. Norsk Lektorlag leverte før sommeren et fyldig høringssvar. Her er temaene Norsk Lektorlag særlig har løftet frem:

Ti prosent timekutt må avvises Opplæringslovutvalget foreslår større fleksibilitet i fag- og timefordelingen ved å gi rom for å kutte inntil ti prosent av timene i hvert fag for å jobbe tverrfaglig eller opp mot

Foto: Eva Rose

overordnet del av læreplanen. Norsk Lektorlag har i sitt høringssvar understreket at arbeidet med overordnet del av læreplanen, som for eksempel de tre tverrfaglige temaene, nettopp skal skje i fagene. Timekutt vil dessuten være i strid med premisser for fagfornyelsens dybdelæring og må skrotes. Norsk Lektorlag har videre spilt inn at for å få slutt på ulovlige timekutt slik det er praksis for hos noen skoleeiere i dag, må undervisningsbegrepet defineres nærmere i loven. Faglærerne må få ansvar for undervisningen likt elevenes minstetimetall.

Bare lærere og lektorer kan ha ansvaret for opplæringen Norsk Lektorlag har i sin høringsuttalelse helhjertet støttet opplæringslovutvalget i ønsket om å lovfeste at bare de som er utdannet til å undervise, kan forberede, ha faglig ansvar for og følge opp opplæringen, og at læreren som hovedregel må være til stede sammen med elevene i opplæringssituasjonen. Dessverre foreslår ikke utvalget høyere kompetansekrav for å undervise enn kravene som gjelder i dag, slik at det ellers gode forslaget får redusert verdi. Det

Norsk Lektorlag støtter en lovfesting av at bare de som er utdannet til å undervise, kan forberede, ha faglig ansvar for, og følge opp opplæringen.

lb # 4-20 opplæringsloven

Norsk Lektorlag vil at opplæringsloven skal gi ansatte i skolen en rett til å bli informert om voldelige elever, i tråd med skolens generelle plikt til å beskytte arbeidsro, trivsel og trygghet for elevene og skolen som arbeidsplass. har vi selvsagt påpekt, i tillegg til at vikarer også må være kvalifiserte lærere.

Kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser må bestå Opplæringslovutvalget vil fjerne bestemmelsen om at den best kvalifiserte skal ansettes og at det skal være krav om offentlig utlysning, og viser til såkalt ulovfestet rett. Norsk Lektorlag har ikke tillit til at de som skal ansette, har full oversikt over prinsippene som følger av ulovfestet rett, og har spilt inn i sitt høringssvar at man ikke må fjerne kvalifikasjonsprinsippet fra den loven som skoleeieren og skole lederen forholder seg til i det daglige.

Beskytt lærer- og lektortittelen og vurder sertifisering Norsk Lektorlag har spilt inn at beskyttelse av lektortittelen sammen med høyere kompetansekrav for undervisning er sentrale grep for kvalitetsheving av undervisningen. Vi har pekt på at mange yrker er beskyttet for å sikre forsvarlige tjenester gjennom godkjent utdanning og regelmessig etterog videreutdanning. Det må også bli tilfelle for henholdsvis lærere og lektorer.

og skolen som arbeidsplass. Opplæringsloven må også gi lærerne en rett til å gripe inn fysisk overfor voldelige elever for å opprettholde orden eller avverge skader på personer eller eiendom. Norsk Lektorlag har derfor støttet opplæringslovutvalget i at noen grenser for tvangsbruk i skolen avklares i lovs form, og at volds- og skadeforebygging skal stå sentralt.

Læreres rettssikkerhet må styrkes i 9a-saker Opplæringslovutvalget vil videreføre lovens § 9a, mens Norsk Lektorlag mener den trenger justeringer. I tilfeller der en elev hevder seg krenket av en ansatt, må den som får slike beskyldninger mot seg, få saksinnsyn, mulighet for kontradiksjon (redegjøre for saken fra sitt ståsted) og en saksgang som gjennomføres uten ugrunnet opphold. Norsk  Lektorlag har videre spilt inn at det bør tas inn i loven at skolens dokumentasjon i slike saker skal begrenses til det som er nødvendig, og vi støtter utvalget i at rektor ikke trenger å varsle videre dersom varselet er åpenbart grunnløst.

Sentrale skoleregler bør fastsettes på nasjonalt nivå Opplæringslovutvalget foreslår at regler som skal regulere skoledemokratiet, elevenes rettigheter og plikter og hva som er akseptabel orden og oppførsel, skal vedtas på kommunenivå. Norsk Lektorlag mener at i hvert fall deler av det som opplæringslovutvalget kaller «skoleregler», bør være like for hele landet og dermed bør fastsettes på nasjonalt nivå for å sikre et rettferdig og trygghetsfremmende regelverk uavhengig av hvor elevene bor.

Ansattes rett til å få informasjon om voldelige elever

Norsk Lektorlag har i sitt høringssvar foreslått at opplærings loven skal gi ansatte i skolen en rett til å bli informert om voldelige elever, i tråd med skolens generelle plikt til å beskytte arbeidsro, trivsel og trygghet for elevene og skolen som arbeidsplass.

Foto: iStock

Opplæringslovutvalget har ikke foreslått å lovfeste skolens plikt til å informere lærere om farlige elever. Problemstillingen er aktualisert gjennom lagmannsrettens dom i Saers-saken. Norsk Lektorlag har i sitt høringssvar foreslått at opplæringsloven skal gi ansatte i skolen en rett til å bli informert om voldelige elever, i tråd med skolens generelle plikt til å beskytte arbeidsro, trivsel og trygghet for elevene

aktuelt lb # 4-20

Ikkje pengar til rettleiing i vidaregåande Sondre Kvamme slutta etter eit halvt år som lektor i vidaregåande skule. Med god og tilstrekkeleg rettleiing kunne det første møtet med yrkeslivet vore annleis – men regjeringa har berre gitt ressursar til rettleiing av nyutdanna i grunnskulen. AV | Inger Johanne Rein

DET VAR LIKE før praksissjokket gjorde

Sondre Kvamme til ein del av ein dyster statistikk: Ein av seks lærarar og lektorar forlèt skulen innan fem år etter ferdig utdanning. Heldigvis er han i gang igjen som vikar ved ein annan vidaregåande skule.

Å gå i blinde Tjuesjuåringen var ferdig utdanna lektor med master i nordisk ved Universitetet i Bergen i 2018. Etter eit årsstudium i utlandet var han klar for å jobbe som lektor. Han fekk ei 50 prosent stilling ved ein yrkesfagleg vidaregåande skule som han kombinerte med ei halv stilling ved universitetet. Etter eit halvt år slutta han som lektor i skulen, fordi han fekk eit tilbod om full stilling som høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet. – Eg hadde ikkje energi til å halde fram som lektor, fortel han. Han opplevde det første året som beinhardt, og sjølv om han sjølvsagt hadde høyrt om det berykta praksissjokket, var det overveldande å møte det. – Det var ein ubalanse mellom min eigen identitet som lektor og det som viste seg å vere lektoryrket på yrkesfag, seier han, og fortel at mangelen på oversikt og kjennskap til det administrative var utfordrande. – Det var som å gå i blinde. Kvar finn eg årsplanar, korleis lagar eg ein? Korleis får eg fjerna fråvær ført inn av andre? fortel han.

Må setje av tid Kvamme fortel at han fekk ein mentor ved skulen, men at det var vanskeleg å vite kva ein skal spørje om. – Det er ikkje lett å ha innsikt i kva eg ikkje veit som eg burde vite. Eg trur det hadde vore til stor hjelp med tydelege og målbestemte rettleiingsøkter for meg som nyutdanna, seier han. Og legg til at ei oversikt over datoar, rutinar og administrative krav også hadde vore godt å støtte seg på. Dersom det hadde vore sett av tid til rettleiing, ville det også vore enklare. Det var mange ulike rutinar, metodar og opplegg som ikkje hadde vore ein del av studietida hans. Han opplevde at dette skugga for det som var kjerneoppgåva – å undervise i fag og skape gode relasjonar til elevane. Det var også utfordrande å handtere alt frå fråvær til å tilpasse pensum til elevar som var svake i norsk. – Det første året er sikkert tungt for alle, seier han, men for hans del gjorde det at han ikkje fekk sove om nettene.

Gir seg ikkje Trass i det tøffe førstemøtet med yrkeslivet, sende han før sommaren søknader til skular over heile Vestlandet. – Eg har ikkje tenkt å gje meg, for læraryrket – og særleg norskfaget – er verkeleg noko eg brenn for, fortel Kvamme. – Allereie som 20-åring kunne eg sjå meg sjølv ti–femten år fram i tid med ein kaffikopp i handa, strikka kardigan over rutete skjorte, siterande på vers frå Håvamål, seier han med eit smil.

Kvamme vart tidlegare i år intervjua av NRK i samband med at styresmaktene brukar 60 millionar kroner på rettleiing av ferske lærarar i grunnskulen, men ikkje éi krone i vidaregåande skule. – Eg trur ikkje det er noko lettare å byrje som nyutdanna lærar på vidare gåande skule enn i grunnskulen, seier han. Og her får han støtte frå Ingrid Helleve, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Til NRK stadfesta ho at rettleiing i starten er viktig og kan vere heilt avgjerande for om nyutdanna vel å halde fram i skulen.

Ros frå politisk leiar Rita Helgesen har høyrt Sondre Kvamme snakke om utdanning og opplevingane som fersk lektor i fleire podkastar. – Det er veldig bra at han fortel om opplevingane sine, sidan han deler denne erfaringa med altfor mange nyutdanna lærarar og lektorar, seier ho. Ho er svært kritisk til at det ikkje er løyvd pengar til å rettleie nyutdanna i grunnskulen, men ikkje i vidaregåande skule. – Dette må kome på plass snarast. Nyutdanna i alle skuleslag har krav på rettleiing frå ein erfaren kollega med formell kompetanse i dette. Og det skal settast av tid. Dette er tomme løfte for ferske lektorar i vidaregåande dersom det berre er grunnskulen som får ressursar til å faktisk gjere dette på ein god måte, seier ho. – Mi erfaring er at det er tid til rettleiing som manglar, ikkje dei gode og erfarne kollegaene. Per no har eg eit vikariat på 14 dagar. Det seier diverre

lb # 4-20 aktuelt

seg sjølv at eg som tilkallingsvikar ikkje får nokon mentor, men heldigvis har eg kjekke kollegaer som hjelper meg, ikkje minst læraren eg vikarierer for, seier han og legg til at det er vanskeleg å få fast jobb. Utanom dette vikariatet har han fått eit tilbod om å jobbe som vikar i fire dagar.

– Eg vonar at all merksemda rundt meg vert teken vidare. Eg er berre eitt tilfelle, ein av fleire som er i den same båten. Det mest påfallande med denne saka er kor eintydig responsen har vore: Alle tilbakemeldingane eg har fått har vore støttande, positive og stadfestande. Lærarar, frå den tidlegare norsklæraren min på vidaregåande og tidlegare kollegaer og studiekameratar til tilfeldige folk, seier dei har opplevd det same, seier han og legg til at det er underleg at så mange har same oppleving, men at det framleis er ei like stor utfordring for nytilsette. – Som eg og lektor Lomsdalen konkluderer med i podkast-episoden eg var med i, så skal det berre eitt møte til annakvar veke, avsluttar han.

Foto: Marit Hommedal

Så lite som skal til

– Eg trur ikkje det er noko lettare å byrje som nyutdanna lærar på vidaregåande skule enn i grunnskulen, seier Sondre Kvamme.

Veiledning av nyutdannede Hva kan du forvente av veiledning som nyutdannet nyansatt? En god del, faktisk! AV | Dagne Nordli

DET ER NASJONALE rammer for veiledning av nyutdannede

Mange får ikke veiledning

nyansatte, og høsten 2018 kom det skjerpede krav til å følge opp med systematisk veiledning.

Bare 54 prosent av de spurte nyutdannede nyansatte i videregående skole som fullførte utdanningen sin i 2018 eller senere, oppgir at de får eller har fått veiledning (Rambøll 2020). Tilsvarende tall for grunnskolen er 68 prosent. Har du ikke fått veiledning som nyansatt, bør du bringe det på bane selv overfor arbeidsgiveren – din nærmeste leder eller rektor. Får du ikke gehør, kan du henvende deg til Norsk Lektorlags tillitsvalgte på arbeidsplassen eller til Norsk Lektorlag sentralt for råd. Som fagforening er vi opptatt av at nyutdannede lektorer skal bli tatt godt imot ute i skolen.

Første to arbeidsår Du har krav på veiledning som nyutdannet nytilsatt lærer de to første årene som ansatt uavhengig av om det er fast stilling eller vikariat. Veilederen skal ha formell veilederkompetanse og minst tre års erfaring som lærer – en støttende kollega som har fått avsatt tid til å veilede. Veiledningen skal være en planlagt, systematisk og strukturert prosess som gjennomføres individuelt og i gruppe. Tilsvarende skal nyansatte ha avsatt tid i sin arbeidsplan til å bli veiledet.

aktuelt lb # 4-20

Instalektorene Bak instagramkontoene @norsk.memes og @lektorgeo skjuler det seg to nyutdannede lektorer som serverer fag på elevenes hjemmebane. AV | Roger Johnsen

WALIED FÆREVIK UNDERVISER i geo-

grafi og engelsk ved Persbråten videregående skole i Oslo. Hannah Arntzen Bondi underviser i norsk og samfunnsfag på Fyrstikkalléen skole i Oslo, som er kombinert ungdomsskole og videregående. De har kjent hverandre siden Walied var fadder for Hannah på lektorutdanningen ved UiO høsten 2014, og de stiftet Lektorstudentene ved UiO sammen. Nå jobber begge i osloskolen, og begge har opprettet instagramkontoer for fagformidling, med hundrevis av følgere.

og fenomener fra geografiens verden, poster Hannah gjerne språkblundere fra mediene, kommakonkurranser og grammatiske finurligheter. – Jeg tenkte at elevene mine trenger å få geografistimuli. Når de sitter på T-banen, på bussen og i lunsjen, skal geografi være tilgjengelig. Jeg fant ingen andre kontoer jeg kunne be dem følge, så da lagde jeg en selv, forteller Walied. Selv om elevene hans var litt lunkne til ideen, er det nå mange flere enn Walieds elever som følger kontoen.

Norsk og geografi

Didaktiske fordeler

Hannah er @norsk.memes og Walied er @lektorgeo. Mens Walied legger ut poster som forklarer ulike faglige begreper

Begge er enige i de didaktiske fordelene ved det å knytte faglige tema til den virkelige verdenen.

– Alt du lærer på skolen, skal jo kunne anvendes utenfor skolen. Men ofte blir det sånn at det du lærer på skolen, putter du i en skuff når du er ferdig for dagen. Nå kan jeg ta et bilde av en fjærsky når jeg er ute på tur, bringe skolen ut av klasserommet på en måte som er veldig lavterskel, sier Walied. Hannah har den samme opplevelsen. – Når de er på Instagram, får elevene faget servert på hjemmebane, og faget kobles til verdenen utenfor skolen, sier hun. Walied liker å legge ut påstander for å få i gang diskusjoner. – Jeg la for eksempel ut en post om lønnsulikheter mellom kjønnene. Da hadde elevene allerede pratet litt om fenomenet og var litt kalibrert før de

lb # 4-20 aktuelt Walied og Hannah mener instakontoene har gitt dem mer motiverte elever.

Og/å-mesterskap, kommauke og fjærskyer – fagformidling på Instagram har gitt hundrevis av følgere til lektorene Hannah og Walied.

kom til timen. Du får tjuvstartet undervisningen, og det er kanskje den største didaktiske fordelen, sier Walied. – Før skolen ble koronastengt, var det kommauke med kommamesterskap på Instagram som gikk parallelt med undervisningen. Elevene kunne svare på Instagram og vinne premier, forklarer hun, og legger til at det har gått med en del selvbakte boller og en del småsjokolader. – Plutselig kommer det elever som ikke går i mine klasser, og banker på personalrommet fordi de har vunnet bolle. Norsklærerne deres blir litt stolte når jeg forteller det til dem. Nå som skolen har vært stengt, har det vært ekstra mye aktivitet, og jeg tror mange syntes det var godt å være en del av noe, forteller Hannah. Hannah har imidlertid en kritisk innvending til sine egne poster, hvor mye dreier seg om å rette på språkfeil. – Jeg er egentlig litt kritisk til kontoen min, for den er jo veldig normativ. Det er viktig at elevene mine ikke sit-

ter og er nervøse for å skrive en tekst fordi jeg liksom gjør narr av språkfeil på Instagram. Jeg sier til elevene mine at språket er i endring, og at det viktigste er at man gjør seg forstått. Og at det jeg legger ut, er humor. – Er det mulig å få elevene like interessert i faget som dere selv er? – Hvis du har det gøy og synes at faget er fascinerende og spennende, så synes gjerne elevene også at det er gøy. Heller for mye entusiasme enn for lite entusiasme, mener Walied. – Enig, jeg har hatt kolleger som sier til elevene at de ikke liker nynorsk, at det bare er noe man må igjennom. Det er dårlig stil, mener Hannah som heller lar elevene smake på hvor mye nydeligere ordet «kjærleik» er enn «kjærlighet».

Motivasjon og boller Begge mener kontoene har gitt dem mer motiverte elever. – Når elevene ser at faget har en relevans utenfor klasserommet, øker motivasjonen. Og bare en marginal

økning av motivasjonen er kjempebra, sier Walied. – Jeg har hatt elever som egentlig var skikkelig umotiverte for norsk faget, som plutselig har begynt å levere inn oppgaver, og som synes det er kjempemorsomt å finne eksempler på skrivefeil i mediene og tipse meg, sier Hannah. Hannah liker å lage konkurranser på Instagram. – Det er nesten en deltidsjobb å følge opp kontoen. Det er nemlig ikke bare hennes egne elever som gir tilbakemeldinger. Det er også elever i andre klasser på skolen, fra andre skoler, og til og med internasjonale studenter som lærer seg norsk. – Det er gøy, og det er verdt tiden, men det er nok sikkert en sånn typisk nyutdannet-feil at man svarer elevene hele tiden, medgir hun. Dette er et utdrag av en sak som sto på trykk i Lektorstudentene 2020.

nye fylkesledere lb # 4-20

Fylkesleder i Norsk Lektorlag Oslo

Fylkesleder i Norsk Lektorlag Agder

David Løvbræk Hersleb videregående skole

Kristel Jensen Kristiansand katedralskole Gimle

1 Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag? Jeg er medlem av Norsk Lektorlag fordi vi har den beste skolepolitikken. Lektorlaget representerer de best utdannede lærerne i landet, og er det eneste forbundet som virkelig snakker på vegne av ansatte i videregående skole. Debatten om skole i Norge berikes av Norsk Lektorlags evne til å sette tydelig ord på utfordringer i skolen. Lektorlaget har også vist god evne til å ta de viktige kampene; under striden i forbindelse med KS’ forslag til ny arbeidstidsavtale i 2014 var jeg spesielt stolt over å være medlem av Norsk Lektorlag. 2 Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke? I Oslo har vi et antikvert og til dels uforståelig avtaleverk som har alvorlige demokratiske mangler. Som et resultat av dette har Norsk Lektorlag for liten adgang til medbestemmelse og innflytelse i etablerte fora. På sikt vil det måtte presse seg frem endringer i dette avtaleverket, og jeg håper å bidra til at dette skjer før heller enn senere. 3 Hvilke utdanningspolitiske/lønnspolitiske saker er viktigst for deg? Å beskytte videregående skole. Videregående skole har lenge vært utsatt for dårlige rammevilkår. Jeg har for eksempel lenge vært bekymret for at for mange elever uten de nødvendige forutsetningene sluses inn i videregående skole, særlig på studieforberedende løp. Dette har ført til en rekke forutsigbare problemer, både for disse elevene selv, men også for medelever og lærere. Det er derfor gledelig at Norsk Lektorlag har tatt til orde for å sikre at elever som begynner på videregående skole, har de nødvendige forutsetningene for å gjennomføre og bestå.

1 Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag? Jeg er i utgangspunktet en varm tilhenger av fagorganisering på tvers av yrkesgrupper, det er blant annet vanskelig å bestride effekten av «kjøttvekta». Men som lærer i videregående skole, som inkluderer mange ulike elevgrupper med ulike behov, opplevde jeg at det faglige fokuset ble svakere enn jeg mener er nødvendig, og da ble Lektorlaget et naturlig valg for meg. 2 Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke? Så vidt meg bekjent har det ikke eksistert lokallag i tidligere Aust-Agder, så Lektorlagets medlemsmasse er i dag hovedsakelig lokalisert i tidligere Vest-Agder. Men vi har fått vårt første lokallag i Arendal, så framover bør vi jobbe målrettet for å rekruttere flere medlemmer øst i Agder. Fylkessammenslåingen medfører også at to «skolekulturer» blir slått sammen, og i den forbindelse tror jeg at det er viktig at Lektorlaget er våkne og prøver å bidra til at vi kan beholde de beste løsningene. 3 Hvilke utdanningspolitiske/lønnspolitiske saker er viktigst for deg? Jeg er opptatt av at medlemmene våre skal lønnes for all kompetanse. Jeg skulle gjerne sett at lønnssystemet vårt også orienterte seg i bredden, ikke bare i høyden. De nye læreplanene vektlegger tverrfaglighet i større grad, og da er lærere bedre rustet med flere årsstudier i tillegg til masteren. Dét belønnes i liten grad i dag, med mindre det er en del av en videreutdanning. Jeg er også opptatt av at lektorene må beholde den friheten vi har, og at arbeidsgiveren ikke øker bindingstiden ytterligere. Og jeg er svært skeptisk til at læreboka skal erstattes av digitale løsninger. Mange av oss arbeider på studieforberedende linjer. Hvordan i all verden skal vi forberede elevene til høyere utdanning om de ikke blir fortrolige med papirbokformatet?

Årsmøter ut over høsten I JUNI SLO fylkeslagene i Hedmark og

Oppland seg sammen til Norsk Lektorlag Innlandet. Flere av fylkeslagene

fusjoneres ut over høsten, og Vestland har sammenslående årsmøte 10. september. Vi kommer tilbake med tids-

punkt for fylkeslagenes årsmøter. Følg med på Norsk Lektorlags nettsider.

Cand.smile.

Det kommer alltid en dag XXX Er det høst? Begynner det å bli mørkt og trist? Befinner du deg i en verden som er stengt eller i karantene? Kommer vi snart dit at ikke engang været er på din side? Finn en flaggdag å glede deg over. La oss først være enige om følgende premiss. En flaggdag er en markering av noe. Av og til er det til minne om noe, men ofte er det for å markere noe som er positivt. I Sverige, for eksempel, flagger de på de kongeliges navnedag. Altså ikke bare på bursdagen, men på navnedagen. Dronning Silvia flagger man grattis for på lille julaften, men også for navnedagen den 8. august. Det blir mange grunner til å spise fika av slikt. I Finland flagger de for store poeter, forfattere og musikere, og gjør det samtidig til den finske dagen for poesi, litteratur eller musikk. Danmark har en lang rekke militære flaggdager der de flagger for slag opp gjennom historien. Ta for eksempel september. Første september er kunnskapens dag i flere land som tidligere var en del av Sovjetsamveldet. Det er samtidig grunnlovsdag i Slovakia og frigjøringsdag i Usbekistan. Andre september er dagen Vietnam erklærte seg uavhengig i 1945. Tredje september er flaggets dag i Australia, uavhengighetsdag i Qatar og i Storbritannia hedrer de handelsflåten. Skjønner du hvor jeg vil hen? Det finnes alltid noe å glede seg over. I september er det vel strengt tatt bare den 20. og den 27. det ikke er noen flaggdag. Men den 28. er det lærenes dag i Taiwan. Noen land endrer reglene oftere enn andre. Estland, for eksempel, endret flaggdager og regler opptil flere ganger tidlig på 2000-tallet, til de kom frem til en endelig lov i 2006. De har nå 13 nasjonale flaggdager, inkludert kunnskapens dag 1. september. Nå har vi ikke vært inne på regionale flaggdager, noe de blant annet

er flinke på i Storbritannia, og vi har ikke vært inne på nasjonaldager. Som egentlig er en egen vitenskap. 17. mai, for eksempel, er grunnlovsdagen i et lite land som frem til starten av 2000-tallet var et av verdens rikeste etter utvinning av naturressurser. Og som egentlig prøvde å sette av disse pengene til et fond. Noe som ikke gikk så bra. Men likevel feirer den lille øystaten Nauru grunnlovsdagen med sportslige aktiviteter to dager til endes. Hadde du sagt «sekkeløp i

skolegården» her, så hadde det vært noe underlig kjent med dette. Så er det høst, og begynner det å mørkt og trist? Ta deg en ekstra kopp kaffe på pauserommet, og innled enhver samtale med «vet du, i dag er det flaggdag for …»

Knut mot havet

aktuelt lb # 4-20

FAGFORNYELSEN:

Hvordan gå fra vyer via (vage) mål til læring? Fagfornyelsen får en unødig vanskelig oppstart mange steder fordi det mangler læremidler. Det må også settes av tid slik at lektoren er oppdatert på nytt læreplanverk. Det er ingen selvfølge i et år preget av unntakstilstand. AV | Wenche Bakkebråten Rasen

FRA DENNE HØSTEN av skal norske lærere og lektorer under-

vise etter det reviderte læreplanverket fagfornyelsen har resultert i, LK-20. Etter utallige timer med politiske møter, workshops, seminarer, kjerneelementgrupper og læreplanarbeid, innspillsrunder og høringer er (de fleste) læreplanene ferdige. Støtteressurser er utviklet og ligger nå tilgjengelig. De kan tas i bruk av lærere og rektorer som vil fylle samarbeids- og planleggingstid med fagfornyelsens ulike ambisjoner og budskap. – Lektorlaget har fulgt, og følger, utviklingen tett. I enkelte fag har kompetansemålene fått en vag og ullen drakt som gir stort tolkningsrom for enkeltlæreren. Det kan både slå heldig og uheldig ut for elevene – alt avhenger av faglærerens kompetanse og evne til å skape god undervisning, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Hvis en skal gå fra vyer via mål til læring, må noen gjøre et arbeid. Det er selvfølgelig lærerne og lektorene.

Fagkompetanse, tid og læremidler – Det er lærerne som må omforme fagfornyelsens kompetansemål til å bli mer virkelighetsnære og dagsaktuelle. Det har gode lærere gjort til all tid, mens læreplaner har kommet og gått. Da trengs det lærere med solid fagkompetanse – det gir sikkerhet og selvstendighet til å «tenke sjæl» når kompetansemålene skal omsettes til konkret undervisning. Derfor har vi i Lektorlaget også bedt om høyere kompetansekrav for undervisning, og at unntakene med ufaglærte lærere lukes bort, sier hun. Fagfornyelsen følges ikke opp av strengere kompetansekrav for lærerne som skal undervise i fagene, men Norsk Lektorlag jobber for at neste års stortingsmelding om videregående opplæring skal bringe med seg en reell styrking av lærerkorpsets kompetanse. I tillegg til faglig fordypning og faglig trygghet må det også settes av nok tid slik at lektoren er oppdatert på nytt læreplanverk. Det er ingen selvfølge i et år preget av unntakstilstand. Ideelt sett skulle lektorene tatt i bruk nye læremidler for å kunne lage gode, tilpassede undervisningsopplegg. I stedet ser man at fylkeskommuner heller benytter fagfornyelsen til å kvitte seg med lærebøker og samtidig spare penger. Klassekampen meldte nylig at Agder fylkeskommune ved utdanningsdirektøren «ønsker at det prøves ut mer bruk av digitale løsninger framfor å kjøpe nye bøker i alle fag». Lærer ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand Mette Haraldsen uttaler til Klassekampen at utdanningsdirektører og skoleledere bruker millioner på sitt egeninitierte NDLA og avskjærer lærere fra å gjøre frie valg fordi midlene er brukt opp: – De velger for læreren. Jeg opplever det som ufint overformynderi, sier Haraldsen. Samtidig er fylkeskommunen svært skuffet over at de ikke har fått ressurser til læremidler over statsbudsjettet.

lb # 4-20 aktuelt

Igjen risikerer vi at lærere og lektorer sitter igjen med svarteper.

LA ELEVENE FORSKE!

HOLBERGPRISEN I SKOLEN 2020/2021 – De nye læreplanene kan ikke ha kommet så overraskende på skoleeierne. Faktum er at flere fylkeskommuner og kommuner har hatt innkjøpsstopp i mange år for nettopp å kunne kjøpe inn nye læremidler laget for de nye læreplanene. Allikevel melder medlemmer om manglende læremidler ved skolestart, og fornyelsen av Kunnskapsløftet kan få en unødig vanskelig oppstart, sier Helgesen.

Kunne ha, skulle ha, burde ha Ansvarsfordeling blir fort ansvarspulverisering. Fylkeskommunene kunne ha avsatt nok midler til flunkende nye analoge og digitale læremidler til samtlige nye læreplaner. Regjeringen kunne ha bevilget tilsvarende midler til læremidler i videregående skole som ble avsatt til grunnskolen (170 millioner). – Skolesektoren er designet slik at hver aktør, med pondusen i behold, kan peke på en annen skyldig. Igjen risikerer vi at lærere og lektorer sitter igjen med svarteper, sier hun. Lektorenes jobb er å formidle kunnskap, innenfor rammene for læreplanene og ved hjelp av kvalitetssikrede læremidler. Det kan ikke forventes at de selv skal utvikle «læremidler» til eget bruk. Hvis en skal gå fra vyer via mål til læring, må noen gjøre et arbeid. Det er selvfølgelig lærerne og lektorene. Kun via deres arbeid kan et nytt læreplanverk settes ut i livet og oversettes til undervisning og læring og endrede perspektiver hos elevene. Da må lærere og lektorer utstyres med et godt sett av varierte læremidler som de selv har valgt. Noe annet vil verken være god personalpolitikk – eller god profesjonsutvikling. Og hva med læreplanene som ikke er fiks ferdige? Sist ut er 45 læreplaner i programfag i videregåendes vg2 og vg3. Høringen for programfag for studieforberedende kommer trolig ikke før i oktober/november. Høring for programfag for yrkesfag er ute nå med frist 15. november. Følg med på Norsk Lektorlags nettsider!

Søknadsfrist: 1. oktober 2020 Hva gjør en forsker? Hvordan bruke kilder, forskningsspørsmål og metode for å komme frem til ny kunnskap? Holbergprisen i skolen er en nasjonal forskningskonkurranse for elever i den videregående skolen innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Deltagelse er gratis og klassen vil få oppfølging fra Holbergprisen i skolens sekretariat og etablerte forskere underveis i prosjektet.

holbergprisen.no/his

info@holbergprisen.no

leserinnlegg lb # 4-20

Snorre Bjerkholt

lektor ved Frederik II videregående skole

Svak Fafo-rapport om fraværsgrensen Fafos rapport «Suksess og besvær» evaluerer fraværsgrensen i videregående skole. Sluttrapporten ble ferdigstilt våren 2020 og er en omfattende rapport som beskriver mange ulike sider ved den videregående skolen.

Sviktende datagrunnlag. Fafos rapport trekker frem både positive og negative konsekvenser av fraværsordningen, men konkluderer, slik et klart flertall av lærerne i videregående også gjør, med at ordningen er å foretrekke. Imidlertid er det grunn til å sette spørsmålstegn både ved tallmaterialet, analysene og det bildet som tegnes av videregående skole i rapporten. Rapportens datagrunnlag tar for eksempel ikke med avskrivning av paragraffravær (opp til ti dagers fravær per år), heller ikke langtidssykefravær. Det er nemlig svært uklart hvordan sykefravær over tre dager registreres ved de forskjellige skolene. Fravær som er slettet fra vitnemålet (paragraffravær og langtidssykefravær over tre dager), tas ganske enkelt ikke med i Fafos tallmateriale. Utfra mange læreres erfaring gjennom de siste årene har antallet langtidssykemeldte elever økt betraktelig. I praksis skjules da store deler av reelt fravær. En elev som ikke har vært til stede i klasserommet i f.eks. halve skoleåret og som er langtidssykemeldt, kan i praksis stå registrert i statistikken til Fafo som «til stede».

Rapporten sammenligner dessuten situasjonen før og etter innføringen av fraværsgrensen i 2016 og konkluderer med 27 prosent forbedring. Av hva? Fraværsføringen før 2016 ble gjort under helt andre retningslinjer enn etter 2016. Å si at elever nå er 27 prosent mer til stede, har Fafo ikke grunnlag for – hverken Statistisk sentralbyrå, Fafo eller skolene selv har de reelle tallene. Kanskje er det reelle tallet 37 prosent, eller kanskje er det 7 prosent, eller det kan også tenkes at det faktiske fraværet har økt. Skoleforskere må rett og slett sette seg inn i den praktiske virkeligheten for fraværsføring før man konkluderer så bastant som man gjør i rapporten. Rapportens konklusjon om fravær gir like mye mening som å si at nå smaker Coca Cola 27 prosent bedre. Den har ingen validitet og måler faktisk ikke det den sier at den måler.

Kun «sårbare» elever? I Fafos rapport beskrives elever som får 1 (stryk) og IV (ikke vurdert), nesten utelukkende som «sårbare elever». Det er imidlertid svært ulike årsaker til at elever ikke får ståkarakterer eller ikke kommer

seg gjennom videregående. Noen har svake norskkunnskaper og svært kort botid i Norge. Andre har psykiske eller fysiske plager og/eller utfordringer i hjemmet. På teoritunge studiespesialiserende linjer er utfordringen at elever som har aller dårligst snitt fra ungdomsskolen, kommer inn fordi disse linjene er økonomisk billige, og fordi disse elevene ikke har kommet inn på yrkesfaglige retninger. Ikke minst er det en ganske stor gruppe elever i videregående skole som ikke er motivert, eller ikke gidder. Det er imidlertid veldig viktig å ikke sykeliggjøre alle ungdommer slik rapporten er med og bidrar til. Noen har ikke de språklige forutsetningene, andre har ikke de faglige forutsetningene og noen har dratt på fest i Hemsedal istedenfor å levere fordypningsoppgave i norsk. De bør ikke være sårbare av den grunn. Kanskje er de det, men kanskje er de bare havnet på feil sted, eller kanskje har de bare gjort noen feil valg slik ungdom har gjort til alle tider.

Lærer’n har uansett skylda! Skoleverkets lovverk legger større og større del av ansvaret for ungdomme-

lb # 4-20 leserinnlegg

Det er veldig viktig å ikke sykeliggjøre alle ungdommer slik rapporten er med og bidrar til.

nes psykiske utfordringer på skolen og lærerne. Dette gjøres bl.a. ved hjelp av opplæringsloven §9-a, «mobbe paragrafen», som det har vært reagert på fra lærernes side gjentatte ganger uten at det tas seriøst av noen aktuelle aktører. Fafo-rapporten forsterker f.eks. under kapittelet om fravær, mobbing og krenkelser et forenklet syn hvor det gis inntrykk av at god psykisk helse oppnås når bare læreren ikke mobber eller gjør andre «feil» i klasserommet. Et godt klassemiljø er selvfølgelig svært viktig, men hvor viktig er det svært vanskelig å si noe om, fordi det er mange faktorer som påvirker ungdommers psykiske helse. Vi har et barneombud som vil avkriminalisere narkotika blant barn og unge. Vi har sosiale medier som langt på vei er uten voksenkontroll, og vi har en ganske syk og seksualisert kroppskultur som går ut over både gutter og jenter. Dette er bare noen eksempler. Kanskje skoleforskerne i større grad skulle tegne et bredere og mer nyansert bilde av menneskesinnets utfordringer. Svarene på unge menneskers utfordringer, psykiske problemer, utenforskap og mobbing finnes i stor grad også utenfor skolen. I jakten på årsaker til at noen elever har utfordringer, forenkler rapporten og synes isteden å ta det for gitt at fravær og manglende karakterer alltid skyldes noe læreren og skolen kan få gjort noe med. Men slik er det jo faktisk ikke. Det vet alle lærere som virkelig engasjerer seg i elevene sine, og som daglig står i klasserommet og opplever elevers komplekse og sammensatte utfordringer.

Bedre resultater? Rapporten presenterer også en kobling mellom fraværsordningen og bedre skoleresultater. Det er fare for at dette er en feilslutning. Dersom karakterene

har gått opp, så er det veldig mange grunner som kan være årsaken til det. Sentrale skolemyndigheter åpner bl.a. for oppgaveskriving hjemme. Dette gjør det åpenbart lettere å få god karakter for dem som kan få hjelp hjemme, eller for dem som vil jukse og kjøpe oppgaver av andre. Klageutvalgene i fylkene gir dessuten elever oftere og oftere medhold i klage på karakter, enda eleven kun har én eller to vurderinger og åpenbart ikke er blitt testet i alle hovedområder i faget, slik karakterforskriften krever. For elever som ikke har møtt til én eneste vurdering, finnes det også håp; skoler tar inn elever til todagers økter med «ekstra undervisning og vurdering» i slutten av skoleåret. Noe som gjør at elever som før fikk IV, eller 1, av faglærer, nå i de aller fleste tilfellene får 2 av skolen. Det er utbredt på flere skoler at skoleledelsen kaller disse programmene for «Jakten på 2-er’n». Før satte faglærer karakterer i samarbeid med kolleger via kryssretting og samsensurering. I dag foregår det en prosess initiert av mange skole eiere om å sette ståkarakter på elever uavhengig av elevens faktiske kunnskap. Setter man 1, eller IV, er sjansen stor for at man som faglærer får en telefon eller mail fra ledelsen ved skolen med anmodning utfra en eller annen begrunnelse om å vurdere eleven på nytt. Dette gjøres til og med før eleven selv har kommet på å klage på karakteren. Ledelsen er blitt elevens advokat for høyest mulig snitt. Vi skal imidlertid svært få år tilbake i tid før en slik adferd fra ledelsen ville blitt sett på som juks eller utilbørlig påvirkning. Det foregår altså mange parallelle prosesser som virker drivende på karakternivået og som langt på vei er usynliggjort for offentligheten, og slik det fremstår gjennom rapporten: også for

skoleforskere. At kullet fra 2000 eller 2001 reelt sett skulle være mye bedre enn kullet fra 1998 eller 1999, synes vanskelig å forstå for en lærer som står i klasserommet. Å ta fraværsordningen til inntekt for forbedrede skoleresultater er en slutning som Fafo rett og slett ikke har dekning for. Antagelig er det små variasjoner i elevers prestasjoner over år, men tilsvarende stor forskjell i hvordan skoler setter karakterer. Jeg for min del er redd for at videregående skole har svakere faglig nivå nå enn tidligere, på tross av at karakternivået skulle tilsi noe annet. Kanskje nærmer vi oss amerikanske high-schools mer enn det vi liker å tenke på.

Lavere krav – bedre karakter Kunnskapssamfunnets «suksess» slik den tegnes opp av sentrale skoleforskere, blir brukt for hva den er verdt av ansvarlige politikere. Men forskernes konklusjoner er bygd på feilaktig bruk av tall og tar ikke høyde for den åpenbare senkingen av faglige krav som har foregått de siste årene. Så lenge forskerne ikke evner å fange opp virkeligheten i de faktiske forholdene, så evner de heller ikke å tegne et korrekt og presist bilde av videregående skoles utfordringer. I den tre milliarderkroners-bedriften som all skoleforskning etter sigende utgjør pr. år, synes lærernes perspektiv fra klasserommet i stor grad å være utelatt, eller i det minste være svært selektert. Skoleforskerne poengterer ganske riktig at flere og flere består, men tilslører at flere og flere elever blir «båret» igjennom av et system hvor det ikke lenger er lov å stryke. Langtidskonsekvensene for den enkelte elev og for vårt skoleog utdanningssystem som helhet vies ingen oppmerksomhet. Dette er elefanten i rommet.

bokanmeldelse lb # 4-20

BOKANMELDELSE

En nesten patologisk utviklingsoptimisme På sporet av en beslutningsprosess SKOLEPOLITIKERE VET AT den norske

skolen må holde høy kvalitet for at foreldre skal slutte opp om den. Fellesskolen er stadig en sterk institusjon, men den kan raskt forvitre om flere foreldre velger friskoler og private skoler. Når foreldre generelt får stadig mer og høyere utdanning, og selv er skolert i akademisk kritikk, vil de også stille krevende spørsmål ved skolens praksis. Gaute Brochmann er et eksempel. Han er arkitekt, skribent og redaktør i tidsskriftet Arkitektnytt. Han er også far

NY BOK: Gaute Brochmann: De digitale prøvekaninene. Historien om hvorfor barnet mitt plutselig kom hjem med en iPad i skolesekken

til barn i grunnskolen i Lillehammer. I en ny bok reiser han spørsmål om den faglige begrunnelsen for Lillehammer kommunes vedtak om iPad-bruk i skolen, og særlig på barnetrinnet. Allerede i tittelen, De digtale prøvekaninene, får vi signaler om forfatterens konklusjon: Barna er forsøksdyr i et pedagogisk prosjekt. Brochmann lurer på hvorfor noen har vedtatt at slik skal det være. Forfatterens utgangspunkt er et foreldremøte i fjor høst der han blir informert om at barnet hans nå skal få sin egen iPad. Informasjonen er i utgangspunktet teknisk og praktisk, og med det han kaller en skrikende mangel på pedagogiske betraktninger. Brochmann reagerer umiddelbart på det påfallende ved situasjonen: den manglende faglige begrunnelsen for en gjennomgripende endring i skolen. Han starter sine undersøkelser og kan ikke finne noen sentral myndighet eller instans som har foreslått, foreskrevet eller forlangt at det skal være skjermer 1:1 i norsk grunnskole. Er dette en pedagogisk reform som ingen har vedtatt, som ingen trenger vedstå seg at de har vedtatt, og som derfor heller ikke må begrunnes? Gaute Brochmann holder en mild tone. Han uttaler både forståelse og sympati for rektorer og skolesjefer som gjør så godt de kan. Når han går nærmere inn i skolens beslutningsgrunnlag, blir kritikken likevel knusende. Brochmann oppdager at det ikke bare er mangelen på kunnskap som er slående ved den pågående digitaliseringen. Verre er den generelle og gjennomgående mangelen på interesse for i det hele tatt å søke kunnskap og stille kritiske spørsmål. Vet man for eksempel om det er formålstjenlig å arbeide med kreativitet og skaperkraft gjennom digital programvare? Broch-

mann tar for seg den nasjonale Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2020. Den bygger på en underliggende logikk som fortjener en skikkelig diskusjon. Han finner at «forskning» står nevnt kun 16 ganger, og da konsekvent knyttet til ordene «negativ» eller «mangelfull». Det gamle skolepolitiske målet at alle barn skulle ha tilgang til skjerm, revurderes ikke, selv om dette målet ble født ut av en annen virkelighet, som gjaldt for 30–40 år siden. Den gang hadde de færreste familier råd til digitalteknologi hjemme. Den gang var skjermteknologi forbundet med kunnskap og informasjon, ikke med sosiale medier, fake news og antidemokratiske tendenser. Og hvorfor presser skolemyndighetene frem ytterligere digitalisering når vi etter 40 år ikke kan finne dokumentasjon på bedre læringsresultater? Hvorfor vet vi så lite om den læringseffekt digitaliseringen gir? Brochmann spør og spør, som en vitebegjærlig elev: Gir teknologien et skifte av fokus i skolen, fra innhold til presentasjonsform? Er det å google, kopiere og lime inn kognitivt sett en like bra måte å lære på som å skrive og tegne? Og er det å google, kopiere og lime inn, noe som man trenger lære på skolen? Kan man lage digitale læremidler som ikke trigger de avhengighetsskapende mekanismene i hjernen? Foregår det reell læring når aktiviteten i realiteten handler om å få «poeng» eller belønninger som påvirker dopaminet og stimulerer hjernens lykkesenter? Kan man egentlig bli smart uten skikkelig motstand? Hva vil skje hvis vi kaster vrak på langsomme, tidkrevende og «kjedelige» leseprosesser som utvikler hjernens evne til kritisk analyse? Holder det som argument at iPad øker elevenes motivasjon? Hva betyr motivasjon i denne sammenheng? Skal vi la

lb # 4-20 bokanmeldelse

barna spise Happy Meal på MacDonalds hver dag fordi de er mest motivert for å spise den, spør Brochmann retorisk. Og er det viktigere å sitte sammen i grupper og produsere mer eller mindre forpliktende meninger enn å tilegne seg faktakunnskaper? Er mer skjermbruk i skolen den rette kuren mot altfor mye stillesitting og dårlig skjermbruk i fritiden? Siden de lokale skolemyndigheter ikke kan svare for seg, går forfatteren gjennom historikken og premissene for utdanningspolitikernes satsning på teknologi – fra Kristin Halvorsen til Trond Giske til Tore Sanner. Han finner at kunnskapsgrunnlaget er levert av ITU og Senter for IKT i utdanningen. Kritikere omtaler dette som statsfinansiert propaganda for økende digitalisering i skolen og som et faglig ekkokammer. – Det har vært viktigere å løfte frem positive signaler og trender enn å drive faktisk kunnskapsinnhenting. IKT-senterets reaksjon på, eller rettere neglisjering av, OECD/PISA rapporten Students, Computers and Learning: making the connection (2015) betegnes som en «nesten patologisk utviklingsoptimisme». Bortforklaringen dreier seg om at det ikke er teknologien i seg selv som er problemet, det er implementeringen. Den har både Brochmann og vi hørt før. Han trekker paralleller til våpendebatten i USA og lobbyister som hevder at «guns don’t kill people» – det er folks bruk av våpen som er problemet. Brochmann peker på den direkte forbindelsen mellom en lobbyorganisasjon for internasjonale ITselskaper (Edtech) og norsk skolevirkelighet og vil vite hvilken grad av politisk kontroll som egentlig foreligger. Han spør altså om hvem det er som definerer hva skolen vår skal være. Brochmann mener ikke at Edtech som bransje gjør noe mer galt enn for eksempel bilpro-

Er dette en pedagogisk reform som ingen har vedtatt, som ingen trenger vedstå seg at de har vedtatt, og som derfor heller ikke må begrunnes? dusenter og legemiddelfirmaer. Men han minner om at både bil- og legemiddelbransjen er gjennomsyret av krav til testing og vitenskapelig etterprøvbare resultater, på alt fra bivirkninger ved tablettbruk til kollisjonstester og utslippsvolumer. Og disse bransjene møter nasjonale systemer og standarder med klare faglige og politiske ideer om behov og bruk. Mens i det norske systemet er det nå den enkelte skoleeier som skal undersøke, vurdere og kvalitetssikre det som lanseres av mektige bransjeinteresser. Brochmann illustrerer ubalansen ved å hente frem Lillehammer kommunes egen evaluering av prøveprosjektet med iPader. Der leter han forgjeves etter argumenter, dokumentasjon og forsk ningsbelegg. Den såkalte evalueringen utføres av kommunen selv og består i elektroniske spørreskjema der elevene får si hva de synes. Forfatteren anbefaler alle å lese dette dokumentet som er offentlig tilgjengelig. Det karakteriseres som gjennomsyret av en grenseoverskridende tøylesløshet som er like deler fascinerende som skremmende. Videre skriver han: Hadde man en mistanke om sviktende faglig grunnlag for innføring av nettbrett før man leser dette dokumentet, vil man sitte igjen med en grunnleggende tvil om lokale myndigheters generelle dømmekraft etter å ha lest dette. Et annet sentralt kommunalt dokument, DIG3, omtales slik: Denne typen kommunale dokumenter er ikke spesielt

underholdende lesning, selv gjengitt i kortform. Da jeg selv leste DIG3, erfarte jeg hvor effektiv denne ugjennomtrengelige kommunale sjargongen er for å kamuflere den egentlige agendaen. Der selve intensjonene og de springende punktene ligger gjemt under linje på linje av musegrå selvfølgeligheter. Men ikke desto mindre er det altså her makten ligger. Brochmanns bok er viktig. Den bør leses av alle som bryr seg om det norske utdanningssystemet. Teksten gir både inspirasjon og veiledning i hvordan man kan følge i hans spor og finne, analysere og stille spørsmål ved de saksfremlegg som lokale politikere baserer seg på. Lillehammer kommune er neppe verre enn andre kommuner. Dette er et nasjonalt anliggende og et nasjonalt problem. Flere foreldre bør kjempe seg gjennom linje på linje med musegrå selvfølgeligheter, plukke fra hverandre maktspråket, spørre og grave og orke å bruke sin demokratiske rett til å kreve skikkelige svar. Det holder ikke å si at det er «slitsomt» å skrive med blyant eller upraktisk med pc-traller eller moro med dopamin-triggende dataspilleffekter. IKT-eliten i Silicon Valley sender visstnok barna sine til privatskoler der skjermbruken er minimal og undervisningen tradisjonell. Der får ikke barna hoppe fritt omkring som digitale prøvekaniner. Gro Elisabeth Paulsen

juridisk talt lb # 4-20

Fortrinnsrettens ulike ansikt Fortrinn betyr «å gå foran, foretrekkes, har forrang». En fortrinnsrett er altså en lovbestemt rett til å bli valgt fremfor andre.

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

NÅR ER ARBEIDSPLASS har ulike former for tilrettelegginger, omplasseringer og fortrinnsretter blir det fort uklart for både ledelsen og de ansatte hva som gjelder når. Hvem har mest forrang? Arbeidsmiljøloven gir fortrinnsrett både til ansatte som blir sagt opp, og for deltidsansatte som ønsker å øke stillingsstørrelsen sin. I tillegg plikter arbeidsgiveren etter loven å finne «annet passende arbeid» før oppsigelse, og å bidra til omplassering og tilrettelegging av ansatte som trenger dette. Hvem som da har «best» rett, blir fort et diskusjonstema.

Tilrettelegging og omplassering først Arbeidsgivere har omfattende plikter til å sikre at arbeidstakere med sykdom eller nedsatt funksjonsevne skal kunne forbli i arbeid1. Om det ikke er mulig å tilrettelegge, kan det vurderes å omplassere til annet passende arbeid. Tilrettelegging må gjøres før fortrinnsrett for andre vurderes. Ved omorganisering eller nedbemanning har arbeidsgiveren en plikt2 til å vurdere om det finnes annet passende arbeid til arbeidstakeren før han eller hun blir sagt opp. Denne plikten må oppfylles før andre kan benytte seg av fortrinnsretten.

Stillingsutvidelse for deltidsansatte Fast ansatte i deltidsstilling har rett3 til å kreve utvidet stilling til stillinger den ansatte er kvalifisert for, fremfor at arbeidsgiveren ansetter nye. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling. Den ansatte bør be om dette, slik at ledelsen er kjent med ønsket om fortrinnsrett. Dette er vanligvis den

raskeste måten å få full stilling på. Når det oppstår en ledig stilling, skal arbeidsgiveren tilby denne til den deltidsansatte som ønsker å bruke fortrinnsretten, med mindre det fører til en «vesentlig ulempe» for skolen. Hvis det er flere deltidsansatte som ønsker å bruke fortrinnsretten, er det den som er best kvalifisert, som skal få tilbud om stillingen. Ansiennitet i seg selv er ikke et kriterium, men kan være en del av kvalifikasjonsvurderingen. Hvis to ansatte står likt i utdannelse og egnethet, kan relevant erfaring være utslagsgivende.

Fortrinnsrett ved oppsigelse/overtallighet Den som har vært ansatt i over ett år og sies opp, har fortrinnsrett4 til ny stilling i virksomheten i ett år etter oppsigelsen hvis han eller hun er kvalifisert. Arbeidsgiveren har plikt til å sjekke om det finnes ansatte med fortrinnsrett, men dette gjøres ikke alltid. Vi anbefaler derfor at alle oppgir i søknaden at de har fortrinnsrett. Da skal arbeidsgiveren strengt tatt gi stillingen til den som er kvalifisert og har fortrinnsrett, og avlyse den eksterne utlysningen. Dersom den ansatte avslår et tilbud om en «passende stilling», faller fortrinnsretten bort.

Er der fortrinnsberettigete, skal stillinger ikke utlyses Ved fortrinnsrett skal den ansatte vurderes og eventuelt innplasseres til ledige stillinger FØR de utlyses. Her handler det ikke om hvem som er best kvalifisert, men om den ansatte er kvalifisert. Det er ikke et argument at arbeidsgiveren kan få en bedre kvalifisert ansatt eksternt: Forpliktelsen overfor egne ansatte med fortrinnsrett går foran. Har skoleledelsen allerede ansatt en annen, kan ikke den fortrinnsberettigete kreve at den nyansatte blir sagt opp for at han eller hun selv skal kunne tiltre stillingen. Dette er en utfordring i saker om fortrinnsrett når det er stillingen den fortrinnsberettigete ønsker seg. Da kan man hevde at det er brudd på fortrinnsretten3, og kreve erstatning for dette bruddet (aml. § 14–4(2)). Klage må i så fall sendes til Tvisteløsningsnemnda senest fire uker etter at den forbigåtte ble orientert. Dette kan vi eventuelt bistå med.

Noter 1 Arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven 2 aml. §15-7 3 aml. § 14-3 4 aml. § 14-2

lb # 4-20 notiser

Rettferdig matematikkeksamen FAFO HAR EVALUERT matematikkeksamen på 10. trinn 2017–2019. I sluttrapporten På like vilkår? konkluderer de med at eksamen i all hovedsak fremstår som rettferdig og med god kvalitet i alle tre årene. Vanskelighetsgraden var tilstrekkelig variert til at elever på alle prestasjonsnivåer fikk mulighet til å vise sin kompetanse. De svakeste ti prosent av elevene mestrer i stor grad flervalgsoppgavene og oppgavene på nivå med kompetansemål på 4. og 7. trinn, og mange av dem får nok poeng til å ende opp med karakteren 2. Det er forholdsvis få elever som opplever å ha fått for lite tid. Det store flertallet av oppgaver stiller språklige krav, og i rapporten trekkes det frem at dette kan være vanskelig for elever med svake leseferdigheter.

Færre i kø for studentbolig DET ER MER enn 4500 færre i kø for å få studentbolig i år enn på samme tid i fjor, viser tall fra Studentsamskipnadsrådet. 3. august sto 12 810 i kø for å få en studentbolig. Bygging av nye studentboliger og færre utenlandsstudenter er årsaken. I år har koronapandemien ført til at det kommer langt færre internasjonale studenter til Norge. Tidligere har disse blitt garantert bolig gjennom samskipnadene.

Flere til kunst, design og arkitektur KUNST, DESIGN OG arkitektur er det utdanningsprogrammet på videregående skole med størst økning i søkertall med 160 flere søkere på vg1 sammenlignet med fjoråret. Dette tilsvarer en økning på 12 prosent. Medier og kommunikasjon har størst nedgang i antall søkere på vg1, med 370 færre søkere enn i 2019–20. Siden utdanningsprogrammet ble opprettet i 2016, har det vært en nedgang i antall søkere på 38 prosent. Det er 1300 flere søkere til yrkesfag på vg1 enn til studieforberedende utdanningsprogram. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere på vg1 og vg2, med teknikk og industriell produksjon og elektrofag på andre- og tredjeplass.

Flere eldre studenter I HØST HAR 2134 personer over 50 år søkt om studieplass. Dette er en økning på 20 prosent fra i fjor. Nettstedet Khrono skriver at en europeisk studentundersøkelse fra

2018 viste at norske studenter er blant de eldste i Europa. Hver fjerde norske student var over 30 år, og hver femte student hadde et opphold på minst to år etter videregående skole før de tok fatt på studiene.

Ikke norsk på Vg1 yrkesfag FRA SKOLEÅRET 2020 står ikke lenger norsk på timeplanen for elever på Vg1 YF siden timefordelingen for engelsk og norsk er endret for yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1. Alle engelsktimene samles på vg1, og alle norsktimene samles på vg2. Ifølge Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) vil dette skape utfordringer for elevene som har rett til særskilt språkopplæring på Vg1 YF. Det vil være uheldig om de må få opplæringen utenom ordinær skoletid siden de allerede har lange skoledager. Departementet har svart NAFO at dette i praksis betyr at ekstratimer må gis utenom ordinær skoletid eller ved en omdisponering av timer.

Flere jenter til «gutteprogrammene» REKORDMANGE JENTER HAR i år søkt seg til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Gutter dominerer i svært stor grad blant søkere til disse utdanningsprogrammene, men det har aldri vært flere jenter som søker hit enn i år. Antallet jenter som søker til vg1 på disse tre utdanningsprogrammene har økt med 50 prosent de siste tre årene. Det er fremdeles en stor overvekt av jenter ved flere utdanningsprogram, blant annet helse- og oppvekstfag og kunst, design og håndverk. Aller størst overvekt av kvinnelige søkere er det til det nye utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, med 90 prosent kvinnelige søkere.

fra arkivet lb # 4-20

Historisk tilbakeblikk

Den høiere Skole/Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

5 år siden

50 år siden

Målstyringsprinsippet frister politikere til å sette opp hårete mål, og jo mer ambisiøse mål, desto edlere virker politikken. Så delegeres det til skoleledere å skape fellesvisjoner fram til den pedagogiske perleporten.

Død over læreboka

Gro Elisabeth Paulsen om ledelse

Gjennom ti–femten år er vi med ujevne mellomrom blitt informert om oppsiktsvekkende læremidler. Revolusjon i all læring har lenge vært like om hjørnet, og er det fremdeles. Mest oppsiktsvekkende er likevel den kjensgjerning at læreboka har nektet å avgå ved døden.

10 år siden

100 år siden

Vi spør alltid de nye elevene: Hvor har dere lært noter? Og jeg har aldri opplevd at de svarer at de har lært det på skolen. I faget musikk baseres så å si all opplæring på aktiviteter som foregår utenfor skolen. Det ville blitt et ramaskrik hvis elever måtte bruke fritid og frivillige organisasjoner på å lære seg for eksempel matematikk.

Sekretariatets spede start Viss vi nu ansætter en generalsekretær fra 1. januar 1921, vil vi ha 1,5 aars erfaring når vi møtes igjen. Det er mulig vi da vil finde at vi ikke har raad til at fortsætte med en saa kostbar mand i vor tjeneste, at han ikke gir fuldt vederlag. (…) Personlig tviler jeg ikke paa at han er at finde blant vore 500 medlemmer.

Intervju med musikklektorer på Foss vgs Forslag på ekstraordinært landsmøtet til Filologenes og Realistenes Landsforening 1920

15 år siden

I toppsakene på nettsiden i 2005 er det bekymring for de nye læreplanene i norsk skole og om kunnskapen egentlig har plass i dem.

lb # 4-20 leserinnlegg

Sjur Rynningen BieLorentzen

EU-rådgiver ved Osloregionens Europakontor, styremedlem Tyskforum – Norsk Tysklærerforening

Andrea Vaske

lektor ved Nesodden vgs, styreleder Tyskforum – Norsk Tysklærerforening

Andre fremmedspråk – på snikende vei ut av videregående skole? «MED RETT TIL å mestre». Slik lyder tit-

telen på NOU 2019:25. Tiltakene som Liedutvalget foreslår i utredningen, skal hjelpe elevene til å mestre opplæringen i videregående skole slik at de blir bedre kvalifisert og rustet for videre utdanning, arbeidsliv og aktiv samfunnsdeltakelse. Fremmedspråk blir ikke ansett som viktig i denne sammenheng, og Liedutvalgets reformforslag for videregående skole er entydig: Hvis utvalget får siste ordet, vil timetallet i andre fremmedspråk reduseres, til fordel for engelsk og andre programfag. Om det gjelder én eller sågar to av de i alt fire timene per uke som i dag er til rådighet, er fortsatt uklart. Klart er imidlertid at dette tiltaket aldri bør få se dagens lys.

Språk åpner dører – det forstår også Regjeringen Det sies at språk åpner dører. Ordtaket er noe oppbrukt, men budskapet er likevel høyst aktuelt. I en verden der internasjonale relasjoner er viktigere enn noen gang for å møte dagens utfordringer, er språkkunnskap og kulturinnsikt helt avgjørende. Det har også Regjeringen forstått. Stortinget lanserer jevnlig strategier for å fremme

gode relasjoner mellom Norge og andre land, der både kunnskap om fremmedspråk og kultur står i fokus.

Skolen gir grunnlag for internasjonalisering Det er i skolen elevene får inngående kjennskap til andre land. I dagens moderne fremmedspråkundervisning tas relevante, samfunnsaktuelle temaer opp, og undervisningen er en viktig del av elevenes dannelse. Hvordan skal lærerne innfri de høye ambisjonene politikerne stadig formulerer i strategiene, hvis timetallet samtidig reduseres? Og hva slags samfunnsborgere vil Norge egentlig ha i fremtiden? La elevene få muligheten til å oppdage mer enn bare den engelskspråklige verden! Norske elever har behov for kunnskap i flere språk hvis de skal bli aktive og omstillingsdyktige bidragsytere. De bør kunne navigere i internasjonale (kon)tekster, både i studiene og i arbeidslivet, men også i deres politiske deltakelse innenfor Europa og i verden.

Utvalgets kompensasjonsforslag er kloke, men for tiden ikke bærekraftig For ordens skyld skal det sies at Liedutvalget fremhever viktigheten av

fremmedspråk og lanserer noen kompenserende forslag. Utvalget foreslår å innføre fremmedspråk i enkelte yrkesfag for å øke den faglige kompetansen. Videre foreslås det å la elevene begynne tidligere i skoleløpet med andre fremmedspråk. Tiltakene er i høyeste grad ønskelige. Det såkalte «tidlig start» har vært utprøvd tidligere – med stort hell. Skal dette innføres i alle barneskoler, må det imidlertid løses noen systemrelevante utfordringer: Det vil trengs mange flere fremmedspråklærere som har undervisningskompetanse for denne aldersgruppen, og andre fag må vike for å få plass i en allerede full timeplan. Viktigst er imidlertid den politiske viljen til å realisere et slikt tiltak. Det er nødvendig med et generelt løft for fremmedspråkene i norsk skole slik at norske elever er like godt rustet for fremtiden som europeiske barn fra land Norge ønsker å sammenligne seg med, som for eksempel Danmark. Der starter elevene med andre fremmedspråk allerede i tiårsalderen og har dermed fra ung alder et avgjørende forsprang. Vårt budskap er enkelt, men entydig: Norsk skole trenger et fremmedspråkløft, snarer enn kutt i timetallet.

tariffspalten lb # 4-20

Ingen tillitsvalgt på skolen – hva gjør jeg? Tillitsvalgte på arbeidsplassnivå har en sentral rolle i den norske arbeidslivsmodellen og i fagforeningene.

Forhandlingssjef Tonje Leborg

NORSK LEKTORLAG HAR medlemmer på flere skoler hvor man ikke har en tillitsvalgt. På de fleste av disse skolene er det få medlemmer, kanskje bare én eller to. Mange henvender seg derfor direkte til oss sentralt med spørsmål og problemer, og vi er spesielt opptatt av at disse medlemmene skal få god bistand.

To eller flere medlemmer Som medlem uten tillitsvalgt finnes det mange muligheter. Er dere to eller flere medlemmer på samme arbeidsplass, kan dere velge en tillitsvalgt. Denne vil ha de samme rettighetene som tillitsvalgte fra andre fagforeninger.1 Hovedavtalen gjør ingen forskjell på større og mindre foreninger, så rektor skal innkalle alle tillitsvalgte til drøftingsmøter, og man skal bli hørt i diskusjonene og få tilstrekkelig informasjon. Norsk Lektorlag støtter og ivaretar nye tillitsvalgte. Det er grunnkurs to ganger i året som skal gi ferske tillitsvalgte trygghet til å utøve vervet sitt. Vi har også rådgivere som bistår hvis det trengs. Norsk Lektorlag har også hovedtillitsvalgte i alle landets fylker og i mange kommuner som skal koordinere arbeidet til de plasstillitsvalgte og er som regel erfarne tillitsvalgte som ofte strekker seg langt for å hjelpe.

Alenemedlem Er du helt alene som medlem på skolen, har du ikke rett til å opptre som tillitsvalgt. Du har dermed ingen forhandlingsrett eller drøftingsrett og har ikke samme rett til medbestemmelse. Disse medlemmene føler seg ofte alene og lite ivaretatt på skolen. Det finnes imidlertid en annen utvei enn å melde seg inn i en annen fagforening. Dersom du klarer å verve minst ett nytt medlem, kan dere velge en tillitsvalgt og dermed ha medbestemmelse på skolen. Argumenter om at et lite lokallag ikke kan gjøre noen forskjell, stemmer ikke. Ofte kan det faktisk være gunstig å være en liten organisasjon på skolen, da det enkelte medlem lettere blir hørt. Gode forberedelser og gode argumenter kan like gjerne komme fra en liten som en stor organisasjon.

Verving Noen klarer ikke å verve medlemmer, enten fordi det ikke er noen lektorer i kollegiet, eller fordi ingen ønsker å skifte fag-

forening, men på de fleste skoler er det nye og gamle kollegaer som kan være interesserte i Norsk Lektorlag. Noen kvier seg for å verve medlemmer på arbeidsplassen. Kanskje er man helt ny, kanskje er man ikke helt komfortabel med rollen som «selger». Da kan du ta kontakt med oss, så kan vi ta en gjennomgang av gode argumenter for medlemskap og sende brosjyrer med informasjon om hvem vi er og hva vi står for. Vi kan også sende annet vervemateriell dersom det er ønskelig. Det er mange fordeler med å melde seg inn i Norsk Lektorlag. Det mest åpenbare argumentet er at vi alltid jobber for lektorene. Vi er dessuten en tydelig stemme i offentligheten med et klart alternativ til dagens skoleog lønnssystem. I tillegg har vi konkurransedyktig pris på kontingenten, svært gode bankog forsikringsavtaler samt korte kommunikasjonslinjer.

20 prosent i Oslo I Oslo kommune, gjelder dessverre ikke prinsippet om at alle skal høres uansett medlemstall. Oslo har en utdatert hovedavtale der man må organisere minst 20 prosent av de ansatte for å kunne delta i drøftingsmøter. Dette er et av flere demokratiske problemer knyttet til medbestemmelse i Osloskolen som Norsk Lektorlag jobber hardt med å endre.

Noter 1 Gjelder ikke Oslo. Se avsnittet «20 prosent i Oslo».

lb # 4-20 aktuelt

Verv en medstudent, vinn premier!

Er du studentmedlem hos oss? Kjenner du en medstudent på lektorutdanning eller PPU som ikke har meldt seg inn i Lektorstudentene ennå? Verv dem, og bli med i trekningen av massevis av flotte premier! – Hva kan jeg vinne?

– Hvordan gjør jeg det?

Alle som verver medstudenter, blir med i trekningen av disse premiene:

Den du skal verve, melder seg inn ved å fylle ut innmeldingsskjemaet på bli.lektor.no. I feltet «Ververs navn» er det viktig at de skriver ditt navn, ellers er du ikke med i trekningen.

1 stk. iPad 20 stk. bluetooth-høyttalere Bærekraftig 5W høyttaler laget av slitesterkt vanntett materiale. Fantastisk lyd- og bassopplevelse. Egnet i hagen eller på stranden. Du kan spille musikk i opptil åtte timer. Rekkevidde opptil ti meter.

Alle studenter som melder seg inn i kampanjeperioden, får tilbud om bære nettet vårt i innmeldingsgave. Vervekonkurransen varer ut september 2020, og premiene trekkes etter dette.

20 stk. termodrikkeflasker Lekker drikkeflaske i rustfritt stål med gravert logo. Dobbelisolert for lang bevaring av kald og varm drikke.

Disse tre har allerede meldt seg inn, og fikk hvert sitt bærenett som innmeldingsgave. Foto: Roger Johnsen

spørsmål og svar lb # 4-20

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Forhandlingssjef: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Jurist: Simen Kjelseth

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg Planleggingsdager og halv stilling

9A og subjektive opplevelse

Gravid kontaktlærer

Jeg har for skoleåret 2020/2021 søkt og fått innvilget redusert stilling i 50 prosent. Likevel sier rektor at jeg må delta på alle planleggingsdagene dette skoleåret – i alt seks hele arbeidsdager, hvorav fem ble gjennomført nå ved skolestart. Må jeg bare akseptere å delta fullt ut på den gjenstående planleggingsdagen dette skoleåret?

Min skoleledelse mener at det er elevens subjektive opplevelse som skal legges til grunn ved vurdering av påståtte krenkelser. Er dette riktig?

Jeg avtalte med rektor i vår at jeg skulle fortsette med kontaktlæreransvaret for en klasse jeg har i norsk på videregående skole. Jeg oppdaget utpå sommeren at kontaktlærerfunksjonen er gått til en annen av fellesfaglærerne i klassen. Min nærmeste leder sier at han regnet med at det ikke var aktuelt for meg å være kontaktlærer likevel, siden jeg før sommerferien fortalte at jeg er gravid og skal ut i permisjon på nyåret. Jeg mister dermed ikke bare kontaktlærertillegget, men får også lavere lønn dette skoleåret enn forventet, noe som også påvirker utregningen av lønnen min i permisjonstiden. Hva gjør jeg nå?

SVAR: Nei. Deltidsansatte/lærere med redusert stilling har plikt til å være til stede på planleggingsdagene forholdsmessig etter stillingsstørrelsen. En lærer i 50 prosent stilling skal være til stede halvparten av lokalt avtalt arbeidstid på skolen, og halvparten av planleggingsdagene. Det er rektor som bestemmer hvilke planleggingsdager du skal være til stede på. Det er likevel mulig å gjøre individuelle avtaler der du for eksempel overfører arbeidstid du skulle ha tilbrakt på skolen, til planleggingsdager. Er det ikke gjort en slik avtale mellom deg og arbeidsgiveren, kan du be om at neste planleggingsdag ikke blir en arbeidsdag for deg. I tillegg kan du be om få redusert arbeidstid på skolen som en kompensasjon for de fem av seks planleggingsdagene du har gjennomført i halv stilling. Pass på å få dette inn i din oversikt/plan for arbeidstid på skolen.

Dagne

SVAR: Dette er ikke riktig. Det skal alltid gjøres en objektiv vurdering av saken når man skal vurdere om noen er krenket. Dette går frem av forarbeidene i loven, og er dessuten poengtert av Opplæringslovutvalget i NOU:2019:23. Elever skal både kunne oppleve uenighet og bli irettesatt uten at det utgjør en krenkelse.

Simen

Permisjon og vinterferie Jeg skal straks ha foreldrepermisjon og har varslet arbeidsgiveren min om at første arbeidsdag etter endt permisjon vil være mandag 22. februar 2021. Rektor har avslått dette og begrunnet det med at det er i vinterferien hvor det er undervisningsfri og at jeg derfor må vente til uken etter. Har rektor rett? SVAR: Så lenge du tar ut foreldrepermisjonen sammenhengende, er det du selv som bestemmer når permisjonen opphører og du kommer tilbake. Du kan begynne å jobbe igjen når som helst i skoleåret, også i vinterferien som er en av de undervisningsfrie periodene. Det er bare i juli, når ferien avvikles, at du ikke kan gjeninntre i stillingen.

Marianne

SVAR: Hvis det har vært en klar avtale med rektor at du skulle være kontaktlærer dette skoleåret, kan du ikke fratas kontaktlærerfunksjonen uten at du skal kompenseres for det lønnsmessig. Det kan hende de av praktiske årsaker har valgt å gi selve funksjonen til en annen, men du kan uansett ha krav på kontaktlærertillegget. Har du skriftlig dokumentasjon på at det var avtalt at du skulle være kontaktlærer, styrker det selvsagt saken din. Er kontaktlærerfunksjonen og tillegget gitt til en annen fordi du er blitt gravid, kan du hevde deg utsatt for diskriminering etter arbeidsmiljølovens § 13–1 (4). Kontakt din lokale tillitsvalgte eller Norsk Lektorlag sentralt for bistand.

Dagne

lb # 4-20 aktuelt

Styrker den politiske ledelsen Fra høsten skal første nestleder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus frikjøpes 40 prosent for å kunne jobbe mer for Lektorlagets medlemmer og tillitsvalgte. – Våre tillitsvalgte fortjener stor honnør for sitt engasjement og sin innsats. Med dette vedtaket får vi nå også økt kapasitet til å følge opp fylkeslagene og våre tillitsvalgte enda tettere. Nyhuus ledet i forrige landsmøteperiode arbeidet med å utvikle Norsk Lektorlags utdanningspolitiske program. Nå skal hun også følge opp landsmøtets vedtak om en helhetlig gjennomgang av Norsk Lektorlags politiske styringsdokumenter. – Gode lønns- og arbeidsvilkår for lektorer er viktig for å utvikle norsk skole. Jeg ser frem til å bruke mer tid på Lektorlaget fra høsten av, sier hun.

Lektorquiz 2 I hvilket fylke ligger Hopperstad stavkirke, en av Norges eldste?

12 Hvilke norske fjorder står på Unescos verdensarvliste?

3 Hva kalles dialektmerket eksemplifisert i denne linjen: «en mainn med hainnhoinn i bainn»?

13 I hvilken periode herjet influensapandemien som er blitt kjent som «spanskesyken»?

4 Fra hvilket fjell har man Norges beste utsikt målt i areal?

14 Hvor mye fysisk aktivitet bør man daglig gjennomføre ifølge helsemyndighetenes kostråd?

16 Hva heter den videregående skolen prinsesse Ingrid Alexandra begynner på nå i høst? 17 Hva heter Joe Bidens visepresidentkandidat? 18 Hvor stor andel av de ansatte må man organisere på en skole for å ha rett til å utøve sitt tillitsverv med fulle rettigheter i Oslo kommune?

13 14 15 16

10 Hva heter bestevennene til Harry Potter på norsk?

15 Hva heter Aftenpostens faste vinspaltist?

17 18

9 Hva betyr det spanske ordet corona?

20 Ranger kornsortene hvete, bygg og rug etter lengden på snerpen («hårene») !

19 20

8 Hva er den franske opprinnelsen til ordet «karantene»?

19 Hvor mange må man organisere for å ha rett til å utøve sitt tillitsverv med fulle rettigheter i resten av landets offentlige skoler?

1918–1920 30 minutter Ingvild Tennfjord Elvebakken videregående skole Kamala Harris Minst 20 prosent av de ansatte 2 Hvete har kortest, rug i midten, bygg lengst

7 Hva heter munnbind på tysk?

Nyhuus er også fylkesleder i Buskerud.

Svar

11 Hvilket offentlig organ skjuler seg bak forkortelsen DSB?

6 Hvilken amerikansk nobelprisvinner har blant annet skrevet bøkene Jazz, Love og Home?

Hun er ansatt ved Drammen videregående skole der hun underviser i samfunnsfag, økonomistyring, sosialkunnskap og sosiologi og sosialantropologi.

QUIZMASTER | Tonje Leborg

1 Hva heter lederen i Den norske Nobelkomite?

5 Hvor mange minutter går det fra første skoledag 17. august 2020 klokka 08.20 til siste skoledag 18. juni 2021 klokka 15.15?

HELLE CHRISTIN NYHUUS: Hun er lektor med fagene samfunns vitenskap, mikroøkonomi og matematikk.

1 Berit ReissAndersen 2 Vestland 3 Palatalisering 4 Gaustatoppen 5 439 615 6 Toni Morrison 7 Gesichtsmaske 8 40 dager 9 Krone 10 Ronny Wiltersen og Hermine Grang 11. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 12. Nærøyfjorden og Geirangerfjorden

NORSK LEKTORLAG HAR kun hatt politisk leder frikjøpt. På landsmøtet i 2019 ble det besluttet å se på muligheten for ytterligere frikjøp. Før sommeren vedtok sentralstyret 40 prosent frikjøp av første nestleder for skoleåret 2020–2021. Generalsekretær Nina Sandborg er svært tilfreds med at sentralstyret så raskt etter landsmøtet har gjort vedtak i saken. – Norsk Lektorlag fikk et tydelig signal fra landsmøtet som sentralstyret nå har fulgt opp. Dette gir oss mer kraft både for politisk arbeid og organisasjonsutviklingsarbeid, sier Sandborg. Politisk leder Rita Helgesen ser frem til tettere samarbeid:

organisasjonsnytt lb # 4-20

Norsk Lektorlags sentralstyre 2019–2021 Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus. Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen. Studentobservatør Lyanne Skar-Lentze.

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Generalsekretær

Forhandlingssjef

Organisasjonsrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Seniorrådgiver

Administrasjonskonsulent

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Spesialrådgiver

Økonomi- og administrasjonsansvarlig

Ansatte i sekretariatet

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 993 82 690 sk@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Stavanger (UiS)

Malin Wallstad malinw@outlook.com Tlf.: 482 26 078

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com Tlf.: 465 08 296

Nord universitet, Bodø

Universitetet i Oslo (UiO)

Eugen Sebastian Hovden Haush sebhovden@hotmail.com Tlf.: 934 04 686

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Frida Sogge Steinmoeggen frida.sogge@gmail.com Tlf.: 915 58 740

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com Tlf.: 979 53 918

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com Tlf.: 991 07 516

Lyanne Skar-Lentze lyanneskar@hotmail.com Tlf.: 412 75 516

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Marit Hommedal Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 20. august 2020. Neste utgivelse: Lektorbladet nr. 5/2020 kommer ut 22. oktober. Materiellfrist er 16. oktober.

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Fra 1. januar 2020 ble flere fylker slått sammen gjennom regionsreformen. Landsmøtet har vedtatt at vi skal gå over til ny struktur, og at dette vil bli gjennomført fram mot landsmøtet 2021.

Akershus

Nordland

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Agder

Innlandet

Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Buskerud Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Finnmark Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Hordaland Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

Møre og Romsdal Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland. org

Oslo David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com

Rogaland Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Telemark Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live.nielsen@vtfk.no

Troms Hilde Markussen Tlf.: 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Vestfold Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Østfold Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Sogn og Fjordane Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Trøndelag Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Silje Hardersen, lektor med fagene matematikk og kroppsøving

Verv en kollega og velg mellom mange flotte vervepremier! Du finner en oversikt over alle våre vervepremier på verv.lektor.no. Alle som verver en kollega før 30. september, er i tillegg med i trekningen av tre iPader. Nyvervede medlemmer får bomullsnettet i velkomstgave.

– Norges raskest voksende fagforening