Lektorbladet 2-2025 by Lektorbladet

Lektorbladet

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Flytting av eksamen

En floke av privatfest, lovpålagt timetall, tariffavtaler og det store spørsmålet om hva eksamen skal være.

SIDE 4–5

Ti år siden avskiltingsdebatten

Det er fortsatt mange som underviser i norsk, matematikk og engelsk som har færre studiepoeng enn kravet som ble innført for alle lærere i 2015.

SIDE 8–11

Fjerner tilleggspoeng for opptak

Matematikk og militæret gir fortsatt tilleggspoeng, men ikke alder, fremmedspråk og folkehøgskole.

SIDE 14–15

Kvikk Lønnsjen

150 000 i lønnsøkning for en nyansatt lektor? Ja, det hadde vært saken hvis lønnsveksten ble balansert mot inflasjonsbanen for sjokolade. Tull, selvsagt, men ikke helt.

Sjokoladeprisene steg 24,2 prosent fra februar 2024 til februar 2025, noe som er den sterkeste tolvmånedersveksten i sjokoladepriser målt noensinne.

La oss si at lønna di øker med 4-5 prosent i 2025. Hvis prisen på sjokoladen, og andre matvarer du måtte trenge for et balansert kosthold, øker mer enn dette – da er kjøpekraften din svekket. Reallønna di har gått ned.

Forventet prisvekst er sentral for LO, som forhandler først i de offentlige lønnsoppgjørene. Og oppgjøret i konkurranseutsatt industri er viktig for lektorene fordi det tradisjonelt danner rammen for hva lærere, lektorer og andre offentlig ansatte kan regne med. LO gikk inn i forhandlingene med ett klart krav: reallønnsvekst. Men når det er så stor usikkerhet rundt forventet prisvekst i 2025, er det vanskelig å være sikker på hva som må til for å sikre lønnsvekst til sine medlemmer.

tusjoner som opprettholdt karakterkravene for lærerutdanningene. Resultatet var en så stor nedgang i søkere, at de må fravike kravet. I år vil de ta opp studenter med to i norsk og to i matte. Alternativet er å legge ned studieretninger. Bekymringen er at dette vil gjøre noe med kvaliteten på kandidatene som kommer ut i andre enden.

LEKTORBLADET

Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Besøksadresse: Torggt. 2

Telefon: 24 15 50 00

ISSN: 1503 – 027X

Trykk: Aksell AS

Design og sats: Mediamania

«Hvis det er ett yrke de vet en del om her i verden, så er det læreryrket.»

Vi gjør virkelig vårt for å friste studentene til å søke lærerutdanningene, men problemet er at de ikke vil blir lærere, sa han. Mohn sa videre at han ikke tror det handler om å fremsnakke yrket mer: Dette er en undervurdering av ungdommene. De er 19 år og har gått 13 år på skolen. Hvis det er ett yrke de vet en del om her i verden, så er det læreryrket. De har sett det på nært hold, og de velger det vekk, sa han. Undersøkelser av de unge viser at de ønsker trygghet og fleksibilitet i jobben. De vil ha karrieremuligheter – og de vil ha lønn i tråd med innsats og resultat.

E-post: post@lektorbladet.no

Nettside: www.norsklektorlag.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland

Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,–

Annonser: post@lektorbladet.no

Korrektur: NTB Arkitekst

Forsideillustrasjon: Johan Reisang

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 20. mars 2025.

Neste utgivelse: 3/2025 kommer ut 26. mai. Materiellfrist er 16. mai.

Lønn er et av de viktigste midlene for å rekruttere og beholde ansatte i alle yrker – ikke bare i skolen. Rekrutteringen inn til lærer- og lektorutdanningene stuper. Skoleeierne kan vise så mange grafer de vil om hvor god de synes lønnsutviklingen i skolen er, men faktum er at verken lønn eller arbeidsbetingelser ser ut til å være gode nok til å lokke unge inn i læreryrket.

Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, er tett på rekrutteringssvikten. I fjor var UiS den ene av to insti-

Og da er vi tilbake der vi startet: Kommunene trenger flere lærere, men de unge vil ikke bli lærere med mindre lønna står i forhold til den innsatsen som legges inn. Spørsmålet er om arbeidsgiversiden er villig til å reelt satse på lønn som et virkemiddel i skolen.

Så da er det bare å råflotte seg med en Kvikk Lunsj mens vi venter på svar.

Inger Johanne Rein

REDAKTØR

MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Besøksadresse: Torggt. 2

Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

ESSENSEN

Lønnsoppgjøret 2025

Lønnsforhandlingene for lektorene starter i april, og er preget av usikkerhet rundt inflasjon, renter og geopolitikken i en ustabil verden.

SIDE 7

Fra 14 til 4

Det foreslås å kutte i tilleggspoengene inn til høyere utdanning.

SIDE 14

«For oss som definerer oss å være medlem i Oslomisofonikerne er påskehøytiden en skikkelig kalas-symfoni.»

CAND.SMILE., SIDE 35

Nr. 2 2025

2 Leder

4 Flytter på eksamen

6 Beredskap mot skolevold

7 Lønnsoppgjøret er i gang

8 Ti år med og uten kompetansekrav

12 Trangt om plassen

13 Oppførsel påvirker standpunkt

14 Fra 14 til 4 tilleggspoeng

16 Ti grunner til at jeg elsker lærerjobben

Helge Kristoffersen

18 Skolebidrag: Osloskolene leverer

20 Lærerutdanning i Utopia

Vegard Miancho Nedrelid

22 Biometri: Kommer snart til en skole nær deg

25 3000 studentboliger

INFORMASJON FRA LEKTORLAGET

26 Leder har ordet

27 Ny IA-avtale

29 Akademikerne overtar LOs plass

30 Om å bruke KI i skriveopplæring i skolen

Jan Jørgen Skartveit

32 Juridisk talt: Ulønnet permisjon – kun et gode?

35 cand.smile.

36 Koffeininntaket øker hos unge

37 Svenske generasjon Z

38 Lektorquiz

39 Oppslagstavla

Lærerutdanningen i Utopia

Klasserommet er Schrødingers katt. Har du tenkt på det?

SIDE 20

PETIT

Eksamen flyttes i 2026

Våren 2026 skal de fleste eksamener for vg3 være ferdig før 17. mai. Test før fest, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun – som blir møtt med protester fra flere.

Eksamen i 2025 er allerede skjøvet frem én uke med start 12. mai. Og nå er det besluttet at eksamen i 2026 skyves enda en uke frem. Det betyr at skriftlig eksamen i norsk hovedmål kan avholdes så tidlig som 4. mai for alle vg3-elever i 2026. Planen er at eksamenene i norsk og noen programfag skal legges tidlig i måneden, mens andre programfag fortsatt vil gjennomføres etter 17. mai. Det er Utdanningsdirektoratet som, i samarbeid med fylkeskommunene, skal sette de konkrete eksamensdatoene, og stå for den praktiske gjennomføringen.

– For meg er det helt avgjørende at mai skal være en måned med mye læring, øving og eksamensgjennomføring. Russetiden skal ta mindre plass i eksamenstiden. Skole skal handle mest mulig om læring. Og minst mulig om sosial posisjonering, ekskludering og festing. Elevene må konsentrere seg om skole til etter siste eksamen er ferdig, og så kan de selvfølgelig feire. Fest etter test, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

ETT AV FLERE TILTAK

Flytting av tidspunktet for eksamen er ett av flere tiltak regjeringen tar tak i for å gjøre noe med en russetid som har mange negative sider både sosialt og faglig. Blant annet jobbes det med et planlagt forbud mot bruk av sidestilte seter og ståplasser for å gjøre russebussene tryggere, samt en tettere oppfølging av de kommersielle aktørene. – Arbeiderparti-regjeringen er tydelig på at vi må legge noen føringer som svarer ut samfunnets forventninger til læring i skolen i en tid hvor russefeiringen og de kommersielle aktørene som står bak, har blitt altfor dominerende, sier Nessa Nordtun.

MOTBØR

Kunnskapsministeren har møtt mye motbør etter at forslaget ble lagt frem i mars. Skal russen bestemme over skolen?

Dette er et knefall for festen på bekostning av læring. Og mange peker på den åpenbare utfordringen: Hvilken effekt vil dette få på et skoleår som allerede er komprimert? Elevene har en lovfestet rett til et minste antall timer undervisning

i hvert fag, og eksamensoppgavene tar utgangspunkt i hele læreplanen i faget. Hva vil en tidligere eksamen ha å si for arbeidsåret til lærere og lektorer som allerede har knapt med tid til å komme gjennom alle kompetansemålene før elevene skal opp til eksamen?

– Elevene går to år mer på skole i dag enn det jeg selv gjorde. Da mener jeg det er gjennomførbart å flytte enkelte skriftlige eksamener frem noen dager. Så har jeg forståelse for at dette vil kunne gi noen nye utfordringer. Men jeg er helt trygg på at vi finner gode løsninger sammen med fylkeskommunene, partene og Utdanningsdirektoratet, sier Nordtun.

IKKE GÅ UT OVER ELEVER OG LÆRERE

Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, slår fast at en flytting av eksamen 2026 ikke må gå utover elevenes læring eller lærernes arbeidsbetingelser. Hun sier videre at det er mange forhold det må tas hensyn til hvis tidspunkt for eksamen skal endres, og dette må gjøres i tett samarbeid med sektoren.

– Det er avgjørende for Lektorlaget at det er partene,

og ikke ministeren, som skal ha kontroll over lærernes arbeidsbetingelser, understreker Nyhuus.

Samtidig forventer Nyhuus at kunnskapsministeren tydelig formidler til alle fylkesutdanningsdirektører at endringer i eksamensgjennomføring ikke skal føre til kutt i minste årstimetall, verken for elever eller lærere, og at standpunktkarakteren må settes så sent som mulig.

– Når eksamen er flyttet frem, er det helt sentralt at fellessensuren og fastsetting av standpunktkarakterene kommer så sent som mulig, slik at vi får gode uker med læring også etter skriftlig eksamen, sier hun.

– Kunnskapsministeren har sagt til skoleorganisasjonene at hun tar våre innspill på alvor. Nå gjelder det å finne løsninger som verken forringer læringen eller lærernes arbeidsbetingelser, sier Nyhuus.

DET STORE EKSAMENSOPPDRAGET

Lederen i Lektorlaget mener at flytting av eksamenstidspunktet må ses i forhold til det store eksamensoppdraget.

– Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å behandle

Nå gjelder det å finne løsninger som verken forringer læringen eller lærernes arbeidsbetingelser

HELLE CHRISTIN NYHUUS

spørsmålet om eksamen i stort. Hva skal eksamen være, og hvordan skal eksamensavviklingen organiseres? Dette kan få konsekvenser allerede fra 2027, og kan få en langt større effekt enn flyttingen av eksamen en uke frem i mai, sier Nyhuus.

– Eksamen er viktig for Lektorlaget og våre medlemmer, og en del av kritikken mot statsrådens flytting av eksamen viser nettopp dette engasjementet, sier hun.

ALLE HAR ET ANSVAR

Hun mener vi nå må få en grundig gjennomgang av hele eksamensoppdraget. Lektorlagslederen mener vi må se på eksamen på alle trinn i videregående, og ta opp tråden fra det partssammensatte utvalget som tilbake i 2017 behandlet ulike modeller for eksamen i videregående skole.

– Her var det spennende forslag som vi bør ta frem på nytt i en bred debatt om eksamen, sier hun. Her ble det blant annet foreslått en mer komprimert eksamensperiode, og en jevnere fordeling av eksamener over tre år.

– Eksamen og russetiden har vært en utfordring i årevis. Vi har hatt mye utredningsarbeid, men ingen har fått til større endringer. Lektorlaget har deltatt aktivt i arbeidet med få en bedre balanse mellom russefeiring og eksamen. Avslutningen av 13 års skolegang skal feires, men vi må finne en bedre måte å gjøre dette enn i dag – og her har alle et ansvar, avslutter hun.

Beredskap mot skolevold

Åtte byer får støtte til å lage beredskapsteam for å ta tak i ungdomskriminaliteten.

Åtte bykommuner – Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim, Stavanger, Drammen, Sarpsborg og Skien – får til sammen 70 millioner kroner til egne beredskapsteam for å ta tak i kriminalitet blant barn og unge på skoler.

– Vi har utfordringer med ungdomskriminalitet i flere store byer. Selv om det er økning flere steder, har disse bykommunene størst utfordringer akkurat nå, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Kommunene kan selv foreslå hvordan organiseringen av beredskapsteamene best gjøres. I første omgang går midlene til utvalgte kommuner. Dersom ordningen fungerer godt, kan det bli aktuelt å utvide til flere kommuner.

Beredskapsteamene skal rette seg mot skolemiljøene og nærmiljøene til barn og unge i kommunen, og skal kunne samarbeide på tvers av bydels- og kommunegrenser og skoler.

– Tiltak rettet mot elevene som trenger ekstra oppfølging, er viktig for alle andre elever også. Et trygt og godt skolemiljø er grunnlaget for at alle elever kan lære og utvikle seg både faglig og sosialt, sier Nordtun.

I tillegg er det bevilget 45 millioner kroner til skolemiljøteam, 30 millioner kroner mer enn tidligere. Samlet innebærer satsingen på beredskapsteam og skolemiljøteam en økning på 100 millioner kroner fra 2024.

TILSKUDDET FORDELES

SLIK FOR 2025:

OSLO 24,5 millioner kroner

BERGEN 10,5 millioner kroner

KRISTIANSAND 10,5 millioner kroner

TRONDHEIM 7 millioner kroner

STAVANGER 7 millioner kroner

DRAMMEN 3,5 millioner kroner

SARPSBORG 3,5 millioner kroner

SKIEN 3,5 millioner kroner

Noen få veldig aktive

Det var en reduksjon i den registrerte kriminaliteten blant barn og unge fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til 2016. Etter dette har det vært en økning både i antallet barn og unge under 18 år som begår ett lovbrudd, og antall barn som begår svært mange lovbrudd.

I 2023 ble det påtaleavgjort 21 800 forhold der mistenkt, siktede eller domfelte var under 18 år. Det er 28 prosent flere enn året før. De påtaleavgjorte forholdene i 2023 knytter seg til 11 700 unike gjerningspersoner. Av de unike gjerningspersonene var 71 prosent kun registrert med ett forhold i løpet av året, og denne gruppen sto bak 38 prosent av forholdene (8 250 forhold).

De mest aktive (10 eller flere forhold) utgjorde bare 1,8 prosent av de unike gjerningspersonene, men var likevel knyttet til nesten 18 prosent av forholdene (3 850 forhold). Det er altså en liten gruppe som begår mye kriminalitet, og som kan forklare mye av økningen for aldersgruppen.

I 2023 var 36 prosent av forholdene knyttet til personer under 15 år, og tilsvarende andel i første tertial 2024 var nesten 34 prosent. I 2019 var denne andelen på 27 prosent.

Kilde: Rapport fra ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet: De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt (mars 2025).

LØNNSOPPGJØRET ER I GANG

Økt kjøpekraft avhenger av at lønnen øker mer enn prisene i 2025 – og her er usikkerheten høy.

LO og NHO startet lønnsoppgjøret i offentlig sektor 14. mars, og resultatet i dette oppgjøret er interessant for alle offentlig ansatte siden det tradisjonelt har dannet rammen for hva lektorer kan forvente i lønnsøkning.

2,7 % PRISVEKST – MEN USIKKERT

Økt kjøpekraft – eller reallønnsvekst – er det klare signalet fra LO. Det betyr at de må forhandle frem et resultat som ligger over det man regner med blir prisveksten for 2025 – og her er det stor usikkerhet. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som leverer tallene som skal danne en felles basis for partene i lønnsoppgjøret, justerte prisvekstanslaget fra 2,5 til 2,7 rett før LO og NHO startet forhandlingene sine. Det lå an til lavere prisvekst, men i mars kom SSB med dårlig nytt: Prisene på matvarer økte med 7,5 prosent det siste året. Når vi vet at Norges Bank styrer renten for å oppnå en prisvekst på rundt 2 prosent årlig, er det usikkerhet rundt de varslede og forventede rentekuttene.

dette var altså i februar, før prisveksten ble justert opp.

Gitt den urolige verdenssituasjonen, usikkerhet rundt valuta, toll og strømpriser er det vanskelig å si noe sikkert om hva vi kan forvente i det kommende lønnsoppgjøret.

VIL HA REALLØNNSVEKST

«Lønn er et virkemiddel som må brukes.»

– Lektorlaget og Akademikerne har i år en klar forventing om reallønnsvekst for våre medlemmer, og vi mener at lang utdanning må gi uttelling, sier David Maximilian Graatrud, forhandlingsansvarlig for Lektorlaget i kommunesektoren. I 2024 hadde lektorene et brukbart lønnsoppgjør, men ser man på lønnsutviklingen til lektorer over tid, ligger lektorene fortsatt etter, påpeker han.

LØNNSVEKST PÅ 4,3 % – MEN USIKKERT

Norges Bank måler forventningene om blant annet lønnsvekst hos økonomieksperter, partene i arbeidslivet, husholdningene og næringslivsledere. I siste undersøkelse kom det frem at økonomene regner med en lønnsvekst på 4,3 prosent i 2025 – men

– Dersom vi skal ha en fellesskole med høy kvalitet i hele landet, må alle elever undervises av kvalifiserte lektorer og lærere. Lønn er et virkemiddel som må brukes, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget. Hun advarer mot å bruke sparekniven på skolene i en tid der kommuneøkonomien er presset. Ikke minst tror hun en bedre lønnsutvikling kan bidra til å gjøre noe med den dramatiske nedgangen i søkere til lærer- og lektorutdanningene.

Oppstart LO–NHO

Oppstart forhandlinger i KS og staten

Oppstart forhandlinger i Oslo kommune

Forhandlingsfrist midnatt

Eventuell meklingsfrist midnatt

Kompetansekrav for å undervise Innført, utvidet og reversert

Trenger du å ha studert faget du skal undervise elevene i? Dette var kjernen i kravet som ble innført i 2012 om at du skal ha studert norsk, matematikk og engelsk for å få undervise i fagene.

2012: Krav om faglig kompetanse

Stortinget vedtok i 2012 at de som underviser i de såkalte basisfagene, norsk, matematikk, engelsk, tegnspråk og samisk, skulle ha faglig fordypning i fagene for å få undervise i dem. For barnetrinnet var det krav om minimum et halvt års fordypning (30 studiepoeng), for ungdomsskolen et år (60 studiepoeng).

I andre fag, som historie og kroppsøving, ble det ikke innført tilsvarende formelle kompetansekrav. Det betyr at lærere fortsatt kunne undervise i disse fagene uten et spesifikt antall studiepoeng, så lenge de var kvalifisert som lærere.

2015: For alle lærere

Kravet gjaldt de første årene bare for lærere ansatt etter 2014, men i 2015 vedtok et flertall i Stortinget (H, V, FrP, KrF og Ap) at kravet også skulle ha tilbakevirkende kraft – og lærere ansatt før 2014 fikk ti år på seg til å oppfylle kravene om hhv. 30 og 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk.

Dette skapte voldsomme protester, siden mange yrkesaktive i skolen hadde tatt allmennlærerutdanning, der bredde i fag var prioritert fremfor dybde. De som manglet nok fordypning til å oppfylle kravet om

minst 30 eller 60 studiepoeng, fikk frist til 2015 med å ta videreutdanning hvis de fortsatt ønsket å undervise i norsk, engelsk og matematikk.

2022: Reversering

Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk i 2021 til valg på at de ville reversere kravet til fagkompetanse for lærere ansatt før 2014, og dette ble gjennomført ved lovendring i 2022.

Per i dag gjelder kravet om minimum 30 studiepoeng i norsk, engelsk, matematikk, tegnspråk og samisk bare for lærere ansatt etter 2014.

Massiv satsing på videreutdanning

■ Lærere utdannet før 1. januar 2014 fikk dispensasjon fra kompetansekravene frem til 1. august 2025. Dette skulle gi skoleeierne tid til å sikre at alle lærere oppfylte kompetansekravene innen fristen, gjennom å gi tilbud om videreutdanning.

Fra 2015 til 2024 har flere tusen lærere fått tilbud om videreutdanning gjennom satsingen Kompetanse for kvalitet. Frem til 2021/2022, da det ble signalisert at kravet kunne bli reversert, kunne lærere søke om å få dekning for vikarutgifter eller stipend. Ordningen skulle sikre at lærere kunne oppfylle de nye kravene uten å tape økonomisk eller å måtte forlate sine stillinger helt.

To partier for krav

■ Per i dag er Høyre og Venstre de eneste partiene som i utkast til nytt partiprogram er tydelige på at de vil ha kompetansekrav for å undervise i flere fag:

Høyre vil innføre krav om at lærere som skal undervise i norsk, matte og engelsk, skal ha fordypning i fagene, og vurdere å innføre slike kompetansekrav i flere fag.

Venstre vil innføre kompetansekrav for lærere i flere fag i grunnskolen.

KrF har et eget punkt om rådgivere: Videreføre egen rådgiverutdannelse, og stille krav om at rådgivere i skolen har kompetanse innen rådgivning og karriereveiledning.

Lektorlaget har i alle år hatt en klar politikk på at det bør innføres kompetansekrav for å undervise i alle fag og på alle trinn.

Ti år siden alle skulle oppfylle kompetansekravene

■ Etter 2015 har tusenvis av lærere tatt videreutdanning, men fortsatt er det mange lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk uten å ha 30 eller 60 studiepoeng i fagene.

Det er fortsatt rundt 15 prosent av lærerne på ungdomsskolen som ikke oppfyller kravene om 60 studiepoeng i engelsk, norsk og matematikk.

På barnetrinnet har andelen som underviser uten minst 30 studiepoeng i norsk, blitt redusert fra 20 til 10 prosent, men i engelsk oppfyller bare to av tre lærere kravet om minst et halvt års fordypning i faget.

I alle kurvene er det mulig å se at kurven flater ut etter at kravet om kompetanse også for lærere ansatt før 2014 ble reversert av den sittende regjeringen.

Norsklærere 1.–7. trinn

Minst 30 studiepoeng 0–29 studiepoeng

3000 lærere oppfyller fortsatt ikke kravet

De aller fleste som underviser i norsk i barneskolen, har minst 30 studiepoeng i faget. Men hver tiende lærer som underviser i norsk fra 1. til 7. klasse, har ikke tilstrekkelig faglig fordypning. Det er tett oppunder 3000 av de totalt 29 000 som jobber som norsklærere på barnetrinnet.

Det er en forbedring fra skoleåret 2015/2016, det første året dette ble målt. Da var det 5 900 norsklærere som ikke oppfylte kravet om 30 studiepoeng.

Matematikklærere 1.–7. trinn

Minst 30 studiepoeng 0–29 studiepoeng

Fortsatt en god kurve

Mange lærere har tatt videreutdanning i matematikk. På ti år er andelen lærere som underviser i matematikk på barnetrinnet, og som har minst et halvt års fordypning i faget, gått fra 64 til 85 prosent. Men fortsatt er det 15 prosent som har mindre enn 29 studiepoeng i matematikk. I motsetning til for norsk og engelsk, der kurvene har flatet ut de siste årene, er det en sterkere økning i antall lærere som oppfyller kravene om minst 30 studiepoeng i matematikk.

Engelsklærere 1.–7. trinn

Minst 30 studiepoeng 0–29 studiepoeng

Hver tredje engelsklærer mangler fortsatt kompetanse

Engelsk var det faget på barnetrinnet der den største andelen lærere ikke oppfylte kompetansekravet for å undervise i faget. Over halvparten av engelsklærerne hadde mindre enn et halvt års studier i engelskfaget. Og det er fortsatt det faget hvor det ble innført kompetansekrav i 2015, der flest mangler tilstrekkelig faglig kompetanse for å få undervise i engelsk. Litt over 18 000 lærere underviste i engelsk inneværende skoleår. Av dette er det nesten 5800 som ikke oppfyller kompetansekravet om minst 30 studiepoeng i faget.

Matematikklærere 8.–10. trinn

1448 norsklærere oppfyller ikke kravet i norsk

7921 lærere underviser i norsk på ungdomsskolene rundt om i landet. 421 har mindre enn et halvt års fordypning i faget – eller ingen studiepoeng i norsk i det hele tatt. Litt over 1000 har mellom 30 og 59 studiepoeng i norsk.

Tallene viste en stor forbedring i årene fra 2015/2016 til 2021/2022. Etter at kravene om minst 60 studiepoeng for å undervise i norsk på ungdomsskolen ble reversert, har den positive utviklingen flatet ut.

Store forbedringer i matematikk

Andelen matematikklærere som oppfyller kompetansekravet om minst 60 studiepoeng, har økt med 29 prosentpoeng på ti år. Like positivt er det at andelen lærere som underviser i matematikk med 0 eller mindre enn et halvt års faglig fordypning, har blitt redusert fra 15 til 5 prosent i samme periode.

Det er likevel urovekkende mange som underviser på 8. til 10. trinn uten tilstrekkelig faglig fordypning. 400 lærere har mindre enn 30 studiepoeng i faget, men underviser likevel ungdomsskoleklasser i matematikk.

Engelsklærere 8.–10. trinn

Lå best an i 2015

Engelsk var det faget som hadde det beste utgangspunktet da kompetansekravene ble innført i 2015. To av tre engelsklærere på ungdomsskolen hadde allerede oppfylt kravene. Andelen som ikke oppfylte kravene, gikk bratt ned de første seks årene, men den positive utviklingen flatet også her ut etter at kravet om 60 studiepoeng for lærere ansatt før 2014 ble forlatt.

Av totalt 6360 engelsklærere på ungdomsskolen er det nesten 1000 som ikke oppfyller kravet om ett års fordypning. Dette er likevel en kraftig forbedring fra 2015/2016, da over 2000 lærere ikke oppfylte kravene.

Trongt om plassen

Berre 13 prosent av grunnskulane i urbane strøk har stort nok uteområde.

Det betyr at over 350 000 norske elevar har for liten boltreplass i friminutta.

Rapporten Nasjonal kartlegging av uteområder i norske grunnskoler viser at 39 prosent av norske grunnskular har for liten plass på uteområdet. I byane er det berre 13 prosent av grunnskulane som oppfyller minimumsnorma på 50 m2 per elev. Det betyr at over halvparten av norske grunnskuleelevar har for lite uteområde på sin skule.

FØRSTE GODE OVERSIKT

Forskarar ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet, Norsk institutt for naturforskning og Norges idrettshøgsko-

le har gjort ei omfattande kartlegging av 372 representative grunnskular over heile landet. Det er første gong ein har fått tal på kor stor plass norske elevar har til å vere aktive i skuletida. Rapporten, som er laga på oppdrag frå Helsedirektoratet, blir grunnlaget i vidare arbeid med retningslinjer.

BYSKULANE KJEM DÅRLEGAST UT

Gjennomsnittet er bra, med 67 m2 per elev. Men det er store skilnadar, og særleg byskular har ofte svært små uteområde. Forskarane har også sett på kva slags grøntareal som finst innanfor ein radius på 200 meter frå skulen. Byskulane kjem dårleg ut også her. Og skulane som har

Bolteløkka skole i Oslo har liten plass rundt skulebygget. Bystyret kjøpte for nokre år sidan ein naboeigedom på 577 kvadratmeter. Prislappen var 83 millionar kroner.

dei minste uteareala, har i tillegg mindre innslag av natur og naturlege dekke.

ER AREALNORMA BERRE EIT IDEAL?

Det kan vere at arealkravet vert redusert frå 50 m2 til 30 m2 per elev. Argumentet er at kvaliteten på uteområdet kan kompensere for mindre areal, særleg i urbane strøk, der arealpresset er størst. I denne nye rapporten utfordrar forskarane denne tilrådinga.

Skal ei arealnorm fungere som eit ideal eller som ei realistisk tilpassing? er spørsmålet dei stiller.

Forskarane viser til at små uteområde bidreg til trengsel og redusert variasjon i aktivitetar og kan bidra til å forsterke negative konsekvensar for trivsel og læring. Trengsel i uteområda kan redusere borna si oppleving av fridom og sjølvstyrt leik, og studiar har vist at høgt belegg på uteområde kan redusere den sosiale interaksjonen og føre til konfliktar mellom brukargrupper, ekskludering og mindre fysisk aktivitet.

Små uteareal kan vidare skape organisatoriske utfordringar i skolekvardagen, som behov for å dele elevgrupper og tilpasse tidsplanar for å unngå trengsel. Ein slik strukturert bruk av uteareala går ut over den spontane bruken. Høgt brukspress på uteområda påverkar dessutan elevane sitt val av aktivitetar, der meir strukturerte og konkurranseprega aktivitetar ofte får prioritet over fri og meir variert leik.

Forskarane meiner at ein reduksjon i norma til 30 m2 per elev ikkje styrkjer kvaliteten, men tvert imot kan bidra til å legitimere ei allereie uheldig utvikling. Kvar 5. skule ligg i dag under 30 m2, og erfaring har vist at når krava til arealstørrelse forsvinn, så går arealstørrelsen ned.

Oppførsel påverkar standpunktkarakterane

Frå og med skuleåret 2023–24 deltek omtrent 80 skular i eit treårig nasjonalt forsøk med vurdering i orden og oppførsel utan karakter. NIFU evaluerer forsøket på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. I ein fersk delrapport er det mellom anna sett på kva betydning desse karakterane har for andre skuleutfall:

Færre får sett ned ordens og oppførselskarakter sjølv om fleire elevar mistrivst på skulen.

Talet på elevar som får nedsett karakter i orden og oppførsel har gått ned i perioden frå 2009 til 2022. Samtidig melder stadig fleire ungdommar å ha eit negativt forhold til skulen. Forskarane peiker på at dersom mistrivselen aukar, skulle ein ikkje forventa ei så stor forbetring i orden og oppførsel. Og at dette tyder på at nedgangen i talet på elever med nedsette karakterar i orden og oppførsel ikkje reflekterer ei faktisk endring i oppførselen til elevane. I staden peiker forskarane på at det kan ha skjedd ei endring i praksis eller retningslinjer for vurderinga av desse

karakterane. En anna forklaring kan vere ei kulturendring. Dersom lærarar over tid opplever at sanksjonar ikkje fungerer for å korrigere uønskt åtferd, kan dei velje å unnlate å gi merknad eller sette ned ordensog oppførselskarakteren.

Nedsette karakterar i orden og oppførsel har betydeleg innverknad på standpunktkarakterar, når ein samanliknar med eksamenskarakterane.

En sensor på eksamen, har ikkje informasjon om elevane sin orden og oppførsel. Eksamenskarakteren bør difor vere eit nøytralt mål på dei faglege prestasjonane til elevane, uavhengig av elevane sin orden og oppførsel. Dersom standpunktkarakteren ikkje blir påverka av oppførselen til eleven, skal det ikkje vere nokon samanheng mellom standpunktkarakterane og karakteren i orden og oppførsel når vi samanliknar elever med like eksamenskarakterar. Analysane viser at karakteren i orden og oppførsel ser ut til å påverke læraren si vurdering av den faglege kompetansen til elevane. Dette treng ikkje å vere bevisst gjort, men forskarane meiner

Rekordsøking på yrkesfag

Yrkesfag er meir populært enn nokon gong. Søkjartala for skuleåret 2025/2026 viser at 54 prosent vil gå yrkesfag på vidaregåande skule.

■ Dette er den høgaste andelen nokon gong. Auken er størst til helse- og oppvekstfag og teknologi- og industrifag.

Andelen som har yrkesfag som førsteval på vg1 er høgare enn i fjor i nesten alle fylker. Berre i Akershus og Oslo er det under 50 prosent som søkjer til yrkesfag. Finnmark har den høgaste andelen med 71 prosent. Deretter følgjer Møre og Romsdal, Nordland og Innlandet, med 64 prosent.

Av dei som søkjer rett frå 10. klasse, er det 48 prosent som vil ta yrkesfag. Blant søkjarar som er eldre enn 16 år, er det rundt 75 prosent som søkjer yrkesfag.

NIFU 2025 Arbeidsnotat Ordensog oppførselskarakterer.

lærarane bør vere merksame på at dei kan bli påverka av oppførselen til elevane når dei vurder det faglege nivået og set standpunktkarakter.

Det er stor variasjon i utforming av ordensreglement og dermed ulik praksis. Rapporten viser at ordensreglementa på skulane varierer betydeleg. Dei kan vere tydelege styringsdokument eller meir knytt til verdigrunnlaget til skulen. Ikkje alle ordensreglementa er like transparente med tanke på hva som er konsekvensane ved brot på reglar. Det betyr at det er ulik praksis i og mellom skular.

• 54 prosent av alle søkjarane til vg1 hadde et yrkesfaglege utdanningsprogram som førsteønske, opp fire prosentpoeng siste fem år.

• 20 prosent av alle søkjarane til vg1 i 2025 er over 16 år – av desse søkjer rundt 75 prosent yrkesfag

• 60 prosent av gutane søkjer seg til et yrkesfagleg utdanningsprogram på vg1, mot 47 prosent av jentene. Andelen jenter har gått opp to prosentpoeng frå i fjor.

• Helse- og oppvekstfag er det mest populære yrkesfaglege utdanningsprogrammet på vg1, med 13 prosent av alle søkjarane til vidaregåande skule.

Frå 14 til 4 tilleggspoeng

No vil regjeringa fjerne dei fleste

tilleggspoenga, men behalde poeng for realfag.

Idag kan søkjarar få opptil 14 tilleggspoeng til saman, i tillegg til kjønnspoeng. Dette har gitt kunstig høge poenggrenser for å komme inn på fleire populære studium. Enkelte stader ligg poenggrensene opp mot 70 poeng i den ordinære kvoten. Regjeringa foreslår maksimalt 4 tilleggspoeng, mellom anna for realfag og avtent verneplikt.

STØRRE FØRSTEGONGSKVOTE

For å dempe karakterpresset og sørge for at unge kjem raskare i gang med studium, foreslår regjeringa å auke kvoten for søkjarar med førstegongsvitnemål. Denne endringa ønsker dei allereie frå opptaket til studieåret 2026/2027.

NY OMREKNING FOR IB

Elevane med IB har ein annan karakterskala enn elevar fra norsk vidaregåande opplæring. No vert det sendt ut på høyring forslag om ny tabell for omrekning av karakterar fra IB-diplom.

OPPTAK I 2026/2027:

• Kvoten for førstegongsvitnemål aukar frå 50 til 70 prosent, og aldersgrensa for å kunne konkurrere i førstegongsvitnemålskvoten blir 23 år, ikkje 21 år.

• Det vert opna for kjønnsnøytrale kvotar, og ordninga med kjønnspoeng vert avvikla.

• Det vert opna for bruk av lokale opptaksprøver.

• Det skal ikkje lenger vere krav om arbeidserfaring ved opptak på grunnlag av dei seks fellesfaga i vidaregåande opplæring (dagens 23/5-ordning).

• Ny tabell for utrekning av karakterar frå IB-diplom til norske karakterar.

OPPTAK I 2027/2028:

• Tilleggspoeng for alder, høgare utdanning, fagskule og folkehøgskule vert avvikla.

• Tilleggspoeng for militær førstegongsteneste og sivilteneste vert halvert frå to til eitt.

OPPTAK I 2028/2029:

• Tilleggspoeng i framandspråk og naturbruk vert avvikla.

Forslaget til nye tilleggspoeng:

• Realfag frå vidaregåande opplæring: 2 poeng

• Samisk som førstespråk i vidaregåande opplæring: 1 poeng

• Sivilteneste og militær førstegongsteneste: 1 poeng

• Tilleggspoeng for realfag vert vidareført, men blir halvert.

• Tilleggspoeng for søkjarar som har samisk som førstespråk i vidaregåande opplæring, vert innført.

OPPTAK I 2029/2030:

Endring i kven som kan konkurrere i kvote for søkjarar med samisk språkkompetanse, slik at det berre er søkjarar med samisk som førstespråk eller andrespråk nivå 2 frå grunnskule og vidaregåande opplæring som kan konkurrere i kvoten.

Frist 18. juni

Forslaget om nye opptaksreglar til høgare utdanning er no sendt på høyring med frist 18. juni 2025.

R1 = S1 + S2 – ELLER?

Det skal framleis vere tilleggspoeng for realfag – men departementet har spurt om forholdet mellom S- og R-matematikken.

■ Forslaget er å vidareføre dette: § 5-7 Tilleggspoeng for realfag og samisk frå vidaregåande opplæring

Søkarar får inntil to tilleggspoeng for programfag frå programområde for realfag … Alle programfag frå programområde for realfag med eit omfang på 140 timar gir 0,25 tilleggspoeng, med unntak av faga matematikk R2 og fysikk 2, som gir 0,5 tilleggspoeng.

SPURDE OM S OG R

I samband med arbeidet med ny opptaksforskrift har departementet spurt om det er nødvendig å ha krav om andre realfag i tillegg til matematikk, og om det er nødvendig å differensiere mellom R- og S-matematikk i dei spesielle opptakskrava. I dagens krav er det lagt til grunn at R1 = S1 + S2.

14 institusjonar svarte på førespurnaden.

KAN

SIDESTILLAST

Når det gjeld spørsmålet om det er nødvendig å differensiere mellom R- og S-matematikk, er det også ulike synspunkt. Enkelte er opne for å endre til krav om R1 eller S1, men påpeikar at dette føreset samordning og ei semje mellom institusjonane som har slike krav. Éin institusjon meiner at S1 kan sidestillast med R1 og S2 med R2, ettersom det uansett er større individuelle variasjonar mellom studentane

Slutt på folkehøgskulepoeng

■ Rundt 10 prosent av alle 19-åringar vel kvart år å gå eit år på folkehøgskule. Til no har dette gitt to tilleggspoeng for opptak til høgare utdanning. Poenga vart innførte av Stortinget frå og med 1997/1998-kullet med ei grunngjeving om at folkehøgskule gjer elevane betre førebudde til å begynne på høgare utdanning.

Dagleg leiar i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien, har tidlegare uttrykt bekymring for at mangelen på tilleggspoeng vil føre til at fleire ungdommar føler seg jaga inn i høgare utdanning før dei er klare til å studere.

Folkehøgskular - antal elevar siste 15 år. (ssb.no)

og deira læringsutbytte frå høvesvis R- og S-matematikk.

KAN IKKJE SIDESTILLAST

Dei fleste meiner likevel at faga ikkje kan sidestillast, og peikar mellom anna på at S-matematikk manglar fleire viktige tema som vektorrekning, trigonometriske funksjonar og meir avanserte tema innan integrasjon og arbeid med bevis. Mange av institusjonane viser til at spørsmålet om R- og S-matematikk tidlegare er vurdert av Universitets- og høgskulerådets fagstrategiske eining for matematikk, naturvitskap og teknologi, som i 2021 konkluderte med at S1 + S2 ikkje kan bli vurdert som likeverdig med R1 + R2 for opptak til studium i realfag og teknologiske fag.

VANSKEGRADEN I

S-MATTE

Trass i denne utgreiinga er det fleire som meiner at dette bør vurderast på nytt no som S- og R-tilbodet har fått lengre verketid. Andre meiner det førebels er for lite erfaringsgrunnlag til å vurdere dette. Enkelte peikar også på at dersom det er slik at R- og S-matematikk no er så like at det ikkje er nødvendig å differensiere mellom dei, så bør Utdanningsdirektoratet få spørsmål om desse to retningane bør samlast i eitt felles matematikkfag. Departementet foreslår på denne bakgrunnen å føre vidare dei spesielle opptakskrava i form av innhaldskrav i denne omgang. Departementet viser elles til at dei har bedt Utdanningsdirektoratet om å endre læreplanane i matematikk for samfunnsfag i vidaregåande opplæring. Formålet er at faget skal leggast på eit vanskenivå mellom realfagsmatematikk og praktisk matematikk, slik situasjonen var før fagfornyinga.

Vekk med språkpoeng

■ Regjeringa foreslår å ta bort dei to tilleggspoenga ein har fått ved å ta framandspråk programfag i vidaregåande skule.

Lektorlaget er imot forslaget om å ta bort framandspråkspoenga. Det er tidlegare meldt inn ei bekymring om at dette kan forsterke dagens dynamikk, der elevar ofte vel fag taktisk med ønske om maksimale poeng, framføre å velje fag som dei planlegg å studere vidare i høgare utdanning.

Framandspråk programfag – antal elevar siste tolv år (udir.no)

Ti grunner til at jeg elsker lærerjobben

Hei, du som vil ha nye kollegaer på lærerrommet. Kanskje er det noen elever du ser passer perfekt, og som nå skal søker seg videre. 15. april er fristen for å søke høyere utdanning. Dine elever har allerede mer enn ti år bak seg i klasserommet. Jeg håper det var noen flotte år! Selv om de ikke var perfekte, ser du helt sikkert noen som kan gjøre skolen bedre for sine yngre medmennesker. Jeg har både elsket og hatet skolen, men jeg slutter aldri som lærer. Etter ei lang uke i klasserommet har jeg energi til å gi deg hundre gode grunner til at jeg elsker jobben min, og du skal få høre mine første ti.

Jeg jobber med framtida. Ingen verdier, hverken nå eller i framtida, vil bli skapt av annet enn mennesker som kan og vil noe. Skolen og læreren legger grunnlaget for det meste. Vi får hjelpe så mange. Mer framtidsrettet jobb finnes ikke. Selv ikke innen data.

2.Hver dag skjer det noe bra. Hver dag er det elever som lærer noe viktig. Hver dag er det noen som smiler til meg helt på ekte. Hver dag i klasserommet er helt unik. Hver eneste av mine hverdager er helt unik.

3.Du vil aldri slutte å lære selv. Selv med den flotteste mastergrad vil du oppleve at selv det yngste barn kan stille deg spørsmål den mest geniale professor aldri kunne forestille seg. Når du tror du er tørr bak ørene, kan du være helt sikker på at det er noen som vil gi deg nye perspektiver. Hver eneste dag vil flokken i klasserommet utvikle seg sammen med deg.

4.De fleste som er ferdig med lærerutdanningen i 2025, starter med over 600 000 i årslønn. Selv med tjue års erfaring og sju år på universitetet har jeg ikke millionlønn. Men passer jeg på pengene, lever jeg trygt og godt. Selv om jeg kunne ønske meg feite bonuser, passer det liksom ikke helt inn i klasserommet. Alle som jobber i skolen, fortjener mer, men de fleste har til salt i grøten.

5.Min arbeidstid er regulert av skolerute og kompliserte avtaler. Noen ganger er

Helge Kristoffersen

LEKTOR, HOVEDTILLITSVALGT

LEKTORLAGET, SANDNES KOMMUNE

det mye, og arbeidsuka på 43,25 timer strekker ikke til. Alle arbeidstimene er ikke lønnet. Jeg må passe meg for ikke å bli utbrent. Likevel er det slik at over 10 timer av arbeidsuka kan jeg jobbe hvor og når jeg vil. Etter undervisning løper jeg gjerne raskeste veien hjem for å hvile før arbeidslysten våkner på kvelden. På kraftløse dager kan jeg snu bunken uten at det blir dårlig. Arbeidsåret mitt er 39 uker, og jeg jobber nesten aldri mer enn 10 uker før jeg har minst ei uke ferie. Noen ganger savner jeg fleksitid, men jeg elsker rytmen og friheten i arbeidstida.

6.Få yrker gir så mange muligheter til å bety noe for andre og skape glede. Ikke alle mine timer er like vellykkede. Men en mislykket time er over innen maksimalt 60 minutter. Timen etter kan være meget vellykket. Når jeg går hjem, har jeg nesten alltid en følelse av både å ha hatt det moro og gjort noe nyttig.

Til deg som skal velge utdanning i høst vil jeg gi et råd. Hvis klasserommet er viktig for deg bør du vurdere å bli lærer.

7.Det er ikke alle elever som liker alle fag og lærere. Men det er alltid noen som virkelig liker meg og elsker faget mitt. Mangfoldet i skolen beriker og utfordrer. Kollegaer har spennende bakgrunner og mestrer mye jeg ikke kan. De fleste av skolens unge og voksne bygger virkelig nære vennskap, og få er alene. Mest vellykket er det ofte når vi forlater skolen for turer, skidager og besøk på kulturinstitusjoner. Noen ganger må jeg klype meg i armen og si: «Dette får jeg betalt for å være med på.»

8.Mangfoldet av veier inn i klasserommet gjør lærerværelset til et svært spennende kollegafellesskap. Min vei inn i klasserommet var lang. Fra artium i 1992 gikk det 25 år til jeg var fulltid i klasserommet. I mellomtiden hadde jeg flere ulike jobber og studier. Flere gjør som meg, mens andre tar lektorutdanning rett etter videregående. Du som er i en annen jobb, kan nokså enkelt ta litt mer utdanning og så formidle faget og yrket ditt til kommende generasjo-

ner. Det føles faktisk helt fantastisk når yrket og faget får nytt liv i klasserommet.

9.Jeg og min kone elsker å være foreldre som er lærere. Familiekabalen går opp, og tidsklemma er mindre presserende. Alle har ferie og fritid på likt, og vi kan samles til de fleste måltider. Våre barn kan få hjelp med skolearbeidet av oss voksne, og det synes på karakterene. Lærerjobben er bra for alle med virkelige familieverdier.

10.

Noen av dere som vurderer å bli lærer, kan tenke at yrket har lav status. Jeg har aldri opplevd det slik, men om du søker på rangeringer på nettet, ser det kanskje slik ut. Jeg blir oftest møtt med respekt, og med sju år på universitetet blir jeg tatt på alvor. Den helt oppriktige takknemligheten og respekten jeg får når jeg lykkes, oppveier det meste av nedsnakkingen jeg har hørt om i det offentlige rom. Jeg mener at jeg jobber i et virkelig høystatusyrke.

Som tillitsvalgt vil jeg aldri slutte å kjempe for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Jeg skulle ønske at jeg hadde mer penger på konto og flere ovale helger. Sparekniven skaper sjelden flinke lærere og en god skole. Alle mine kollegaer fortjener all den ros og støtte de kan få. Våre unge skal alltid ha det beste. Vi er gode på det meste, men vi skal alltid strekke oss. Jeg er takknemlig overfor alle foreldre som betror meg det aller mest verdifulle de har,hver eneste skoledag.

Til deg som skal velge utdanning i høst, vil jeg gi et råd. Hvis klasserommet er viktig for deg, bør du vurdere å bli lærer. Hvis bare fem av mine grunner er gode nok for deg, bør du søke. Jeg tror du etter en tid i yrket vil finne minst ti nye grunner for selv å bli i klasserommet.

Skulle du trenge et siste argument? Lektorer og lærere er blant de yrkesgruppene som lever aller lengst.

Framtida trenger deg. Løp og søk!

Hvor gode er skolene til å løfte elevene sine – uavhengig av familiebakgrunn?

Osloskolene leverer

Hver sjette skole bidrar mer enn forventet til å løfte elevenes resultater. Oslo har flest skoler som får til dette.

Hva er skolebidragsindikatorer?

Det er indikasjoner på hvor mye av elevenes læringsutbytte som er skolens fortjeneste. De tar hensyn til at skolene har elever med ulik bakgrunn og forutsetninger.

En skoles gjennomsnittsresultat på nasjonale prøver eller eksamen påvirkes både av opplæringen elevene har fått, og av de forutsetningene elevene har med seg i form av tidligere læringsresultater og foreldrebakgrunn. Ved hjelp av en statistisk modell som tar hensyn til elevenes forutsetninger, beregnes et forventet resultat for hver elev. Skolebidraget tilsvarer forskjellen mellom det forventede og det faktiske læringsresultatet. Hvis skolebidraget er null, indikerer det at skolen bidrar like mye som gjennomsnittet. Hvis skolebidraget er positivt, indikerer det at skolen bidrar mer enn gjennomsnittet. Hvis skolebidraget er negativt, indikerer det at skolen bidrar mindre enn gjennomsnittet.

• For 1.–4. trinn kontrolleres det kun for familiebakgrunn (foreldres utdanning, husholdningsinntekt og innvandringsbakgrunn), fordi det ikke finnes tidligere resultater.

• For 5.–7. trinn kontrolleres det for elevenes tidligere resultater (resultater på nasjonale prøver 5. trinn) i tillegg til familiebakgrunn.

• For 8.–10. trinn kontrolleres det for elevenes tidligere resultater (resultater på nasjonale prøver 8. trinn) i tillegg til familiebakgrunn. Indikatorene for 2023+2024 er for barnetrinnet basert på resultatene fra nasjonale prøver i skoleårene 2023–2024 og 2024–2025 og for ungdomstrinnet basert på resultater på skriftlig eksamen i skoleårene 2022–2023 og 2023–2024.

Skolebidragsindikatorer er en omstridt størrelse, men et forsøk på å måle hvilket resultat en skole ville ha fått dersom deres elevgrunnlag var gjennomsnittlig. En stor del av forskjellene i resultater på nasjonale prøver og eksamen kan forklares med hvilke elever skolene har.

ULIK FAMILIEBAKGRUNN

Skolenes bidrag varierer mer på 1.–4. trinn enn på høyere trinn. Det henger sammen med at tallene kun er basert på elevenes familiebakgrunn. Skolebidragene på 5.–7. trinn og 8.–10. trinn er basert på både elevenes familiebakgrunn og deres tidligere resultater på nasjonale prøver. Elevenes tidligere resultater justerer bedre for forskjeller i elevgrunnlaget mellom skoler.

Offentlige skoler 1.–4. trinn, 2023+2024

På 18 prosent av de offentlige skolene presterer i snitt elevene signifikant høyere på nasjonale prøver på 5. trinn enn forventet ut fra deres foreldrebakgrunn. Samtidig presterer elevene signifikant lavere enn forventet på 18 prosent av skolene.

Oslo har den høyeste andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet. På 59 prosent av skolene presterer elevene høyere på nasjonale prøver på 5. trinn enn det deres familiebakgrunn skulle tilsi. Tilsvarende andel i 2022–2023 var 45 prosent.

Kun 5 prosent av de offentlige skolene i Oslo bidrar mindre enn landsgjennomsnittet. I Troms har 30 prosent av skolene et skolebidrag som er lavere enn landsgjennomsnittet, og kun 2 prosent har et høyere bidrag enn landsgjennomsnittet.

Offentlige skoler 5.–7. trinn, 2023+2024

På 17 prosent av skolene presterer elevene signifikant høyere enn forventet på nasjonale prøver på 8. trinn, gitt deres foreldrebakgrunn og prestasjoner på nasjonale prøver på 5. trinn. På 20 prosent av skolene presterer elevene signifikant lavere enn forventet.

Oslo har den høyeste andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet, med 58 prosent. Tilsvarende andel i 2022–2023, var 47 prosent.

Kun 7 prosent av de offentlige skolene i Oslo bidrar mindre enn landsgjennomsnittet. I Finnmark bidrar 36 prosent av skolene mindre enn landsgjennomsnittet, mens 14 prosent bidrar mer enn landsgjennomsnittet.

Offentlige skoler 8.–10. trinn, 2023+2024

På 16 prosent av skolene presterer elevene signifikant høyere enn forventet på skriftlig eksamen på 10. trinn, gitt deres foreldrebakgrunn og prestasjoner på nasjonale prøver på 8. trinn. På 20 prosent av skolene presterer elevene signifikant lavere enn forventet.

Oslo har den høyeste andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet, også for ungdomstrinnet, med 31 prosent. Ingen av skolene i Finnmark og Østfold har et skolebidrag som er høyere enn landsgjennomsnittet.

Kun 6 prosent av de offentlige skolene i Oslo bidrar mindre enn landsgjennomsnittet. I Agder og Rogaland bidrar 30 prosent av skolene mindre enn landsgjennomsnittet.

Helelandet OsloVestfoldAkershusRogalandFinnmarkInnlandetTrøndelagVestlandBuskerudØstfoldNordland

Helelandet OsloVestfoldAkershusRogalandFinnmarkInnlandetTrøndelagVestlandBuskerudØstfoldNordlandTelemarkAgderMøreogRomsdalTroms

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå Offentlige skoler fordelt etter skolebidraget på 1. –4 . trinn, 2023+2024

Offentlige skoler fordelt etter skolebidraget på 1. –4 . trinn, 2023+2024

Skoler fordelt etter skolebidraget på 5. –7. trinn, 2023+2024

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå

Helelandet OsloVestfoldAkershusRogalandFinnmarkInnlandetTrøndelagVestlandBuskerudØstfold

Helelandet OsloNordlandBuskerudAgderTelemarkAkershusTrøndelagFinnmarkVestlandVestfoldRogaland MøreogRomsdalInnlandetTromsØstfold

Skoler fordelt etter skolebidraget på 8 –10 trinn, 2023+2024

ﬁ

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå

Helelandet OsloVestfoldTromsMøreogRomsdalTrøndelagAkershusVestlandAgderInnlandetNordlandBuskerudRogaland

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå Offentlige skoler fordelt etter skolebidraget på 1. –4 . trinn, 2023+2024

MøreogRomsdalTrom

Eksporté

Eksporté Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå

Helelandet OsloVestfoldAkershusRogalandFinnmarkInnlandetTrøndelagVestlandBuskerudØstfoldNordlandTelemarkAgderMøreogRomsdalTrom

Snart går visumet ut. Jeg må tilbake til et litt for lite klasserom med 28 elever.

Lærerutdanningen i Utopia

Iår har jeg vært på besøk i Utopia igjen. Et vakkert land fylt med ønsketenkninger og nydelige modeller for læring. Modellene smiler mot meg. De er som sirenene i gresk mytologi. De lokker med vakre setninger om elevens utvikling og lærelyst. I dette landet er John Hattie enehersker og gud, og om du ikke nevner han, så er du dømt til evig fortapelse. Utopia er et fredelig land, et asyl for lærere, der det ikke finnes ekte elever. Her kan man undervise i fagene, helt uten å måtte forholde seg til krangling, tilrettelegging, bråk, overfylte klasserom og fulle timeplaner. I dette landet får hver enkelt fiktive elev perfekt oppfølging av en lærer som aldri er sliten. Velkommen til videreutdanning for lærere. Jeg overdriver kanskje litt? Men det er ikke så langt unna sannheten. Jeg studerer norsk for 5.–10. trinn på en høyskole på Vestlandet. Her møter jeg forelesere som aldri har satt sin fot innenfor en barneskole eller ungdomsskole som lærere. Ivrig forteller de hvordan elevene skal dykke inn i urnordisk, norrønt og 1800-tallets språkstrid. De kommer til å elske det. Med en alvorlig mine forteller de oss at elevene trenger å utfordres. Allerede på 9. trinn bør de ha lest Gunnlaug Ormstunge, Sult og Hellemyrsfolket. Dersom de ikke engasjerer seg for dette, så er det ikke deres feil, det er læreren som trenger å jobbe bedre med å formidle stoffet. Videre lærer vi om vurdering av skriving. Selvsagt gjør vi dette også feil. Elevene må følges opp hele tiden. En tilbakemelding etter ferdig arbeid er verdiløst. Elevene må vurderes mens de skriver. Alt annet er bortkastet. I tillegg er du helt tulling dersom du som lærer ikke klarer å gi dem verktøy til å vurdere seg selv. Ingenting blir nevnt om KI, som har ødelagt alt av skriving i klasserommet. Det blir ikke nevnt at elevene med noen få tastetrykk kan skrive en tekst uten grammatiske feil.

Vi lærere er gammeldagse dersom vi lar

Dette er saken

Skolen presentert fra forskerhold er ikke alltid gjenkjennbar for dem som jobber i den.

elevene jobbe i en 90 minutters skriveøkt uten hjelpemidler. Hvordan skal de lære da? Vi må følge opp hver enkelt elev, alle skal ha individuell tilbakemelding underveis i skrivearbeidet, og husk, du må ikke si til dem hva som er feil, dette må elevene lære selv. Hver enkelt elev må få verktøy til å vurdere sitt eget arbeid. Forskningen har svaret på alt. Bare du følger denne modellen for undervisning, kommer elevene til å elske norskfaget. Det eneste du må lære deg, er hva literacy er, så skal du se, elevene kommer til å bli så gode i både lesing og skriving.

Klasserommet er Schrødingers katt. Har du tenkt på det? Dersom en forsker sitter inne i klasserommet, vil både lærer og elever oppføre seg litt annerledes. De blir mer skjerpet, og dermed gjør alle en bedre jobb i undervisningen. Elevene er heller ikke så bråkete, de oppfører seg faktisk veldig fint, det sitter jo en voksen bakerst i klasserommet. I tillegg er jo stemningen mer alvorlig nå, elevene skjerper seg, de sitter ikke og spiller på PC-en. Hun med notatblokk stirrer på meg

med et strengt blikk, tenker eleven. Hva om hun skriver ned det dumme jeg gjør, og sier det til mamma eller pappa. Det smarteste er nok å gjøre sitt aller beste, tenker eleven og smiler til læreren. Hvem er det som sier ja til å få forskere på besøk i klasserommet? Er det læreren som har en bråkete og vanskelig klasse? Den læreren som er overarbeidet og sliten? Er det læreren som må balansere mellom elever og småbarn hjemme, som har så vidt tid til å planlegge neste time mellom barnegråt, bleieskift og henting på fotballtrening? Lærere som tar imot forskere, har mest sannsynlig en ganske fin og veloppdratt klasse. Klasseledelse er ikke så vanskelig her. Det er en lærer som har overskudd til å gjøre sitt absolutt beste, som takker ja til å være en del av et forskningsarbeid. Kanskje er læreren ekstra påskrudd også i de tre ukene forskeren er der. Nå skal jeg vise verden hvor god lærer jeg er. Timene planlegges ned til den minste detalj. Hver kveld brukes til forberedelser til undervisningen. Det er ikke hver dag man blir forsket på.

Vegard Miancho Nedrelid LEKTOR VED KRISTELIG GYMNASIUM

Forskeren smiler og ser at teoriene hennes passer inn i klasserommet. Læreren går rundt til alle elevene i klassen, det er 16 elever der, for dette er jo en liten skole, så her har læreren god tid til hver enkelt elev. Klassen består for det meste av elever fra samme sosiokulturelle bakgrunn. Selvsagt er det litt forskjell i klassen, det er jo noen som ikke klarer å følge med så godt. Læreren smiler til hver enkelt elev, og forklarer hvordan han eller hun kan gjøre teksten sin bedre. Forskeren noterer ivrig. Alt stemmer jo. Bare alle lærere forstår hvor enkelt det kan gjøres, så blir norsk skole verdens beste!

Jeg må bare bli ferdig å vurdere KRLE-prøvene som har ligget tre uker på pulten min. Og etter det skal jeg følge opp og vurdere alle elevene individuelt i prosess.

Jeg befinner meg i Utopia, men snart går visumet ut. Jeg må tilbake til et litt for lite klasserom, med 28 elever som skal få best mulig undervisning i norsk. Nå skal jeg følge opp hver enkelt elev i skriving. Det er bare det at rådgiveren på skolen har snakket med meg, det er en elev i klassen som har det litt tøft om dagen, så det hadde vært fint om jeg kunne tatt en prat med han så fort som mulig. Jeg sier selvsagt, men jeg må bare ordne opp i en krangel mellom tre jenter i klassen først. Og så må jeg svare på e-post, noen i en annen klasse er misfornøyd med karakteren i samfunnsfag, og jeg må svare foreldrene på hvorfor den ikke er bedre. Jeg skal bare gå en inspeksjon i friminuttet først, og så skal jeg gi elevene verdens beste norskundervisning. Jeg må bare bli ferdig å vurdere KRLE-prøvene som har ligget tre uker på pulten min. Og etter det skal jeg følge opp og vurdere alle elevene individuelt i prosess. Jeg får nyte tiden min her i Utopia en liten stund til, mens jeg tenker på Hattie og nydelige modeller for læring.

BIOMETRI

KOMMER SNART TIL EN SKOLE NÆR DEG

Når du må inn i skolebygget eller logge deg på et system – kan du nekte å bruke ansiktsgjenkjenning eller fingeravtrykk?

Eller må arbeidstakere akseptere å gi fingre og ansikt for å sikre arbeidsgiverens verktøy?

– Nei, du kan kreve at arbeidsgiveren velger digitale verktøy som gir deg frihet til å velge mellom kode og biometri, sier Else Leona McClimans, advokat i Lektorlaget. I de fleste elektroniske systemer vil det være mulig å reservere seg mot bruk av biometri og kreve å få bruke kode.

Biometriske data er et effektivt identifiseringsverktøy og blir i økende grad brukt i forbrukerteknologi, for eksempel til ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk for å åpne mobiltelefoner, iPader og PC-er. I skolen kan det være aktuelt å bruke

biometri for å gi tilgang til bygg eller dører, og til to-faktor-autentisering av digitale verktøy som PC eller mobil dersom arbeidstakeren ønsker å åpne personlig BankID med enten ansikt eller fingergjenkjenning.

RASK TEKNOLOGIUTVIKLING

McClimans peker på at protester mot biometri over tid kan være vanskelig å unngå i lys av den teknologiske utviklingen og økte krav til elektronisk effektiv og unik og sikker identifisering.

Behovet for sikker identifisering eller autentisering er begrunnelsen for å akseptere denne teknologien. Dette er to ulike begreper: Identifisering vil si

Du kan kreve at arbeidsgiveren

velger digitale verktøy som gir deg frihet til å velge mellom kode og biometri.

ELSE LEONA MCCLIMANS, ADVOKAT I LEKTORLAGET

Bruk av biometri er ikke uproblematisk. Utfordringen blir å minimere misbruk, mener Else Leona McClimans.

Biometri

Biometri er en fellesbetegnelse på individuelle kjennetegn ved en person, som fingeravtrykk, hodeform, ansikt, irismønster, biologiske spor og atferdskjennetegn.

Personvernkommisjonen definerte biometri som «en betegnelse for måling og registrering av data som er knyttet til et individs kropp, og inkluderer blant annet genmateriale, fingeravtrykk, ansikt, stemmeinformasjon, og ganglag. Biometrisk verifisering brukes gjerne til å bekrefte individers identitet, for eksempel som en del av sikkerhetsmekanismer, men kan også anvendes til overvåkningsformål.»

gjenkjenning av en person blant flere mulige personer. Autentisering er en sjekk av om vedkommende er den hen utgir seg for. Bruk av biometri til adgangskontroll og tilgangsstyring vil altså være til autentiseringsformål.

– Juridisk sett er biometri brukt til autentisering, som døradgang, regnet som mindre inngripende enn biometri brukt til identifisering, sier McClimans, men legger til at lovverket omfatter begge.

ULEMPER MED BIOMETRISK IDENTIFIKASJON

Bruk av biometri er ikke uproblematisk. Utfordringen blir å minimere misbruk.

– Det kan handle om at arbeidsgiveren bruker

dataene til å kontrollere de ansatte, eller at utenforstående får tilgang til opplysningene og misbruker disse, sier McClimans.

Innsamling og lagring av biometriske data medfører risiko for brudd på personvernet, spesielt hvis dataene blir hacket eller misbrukt. Biometriske systemer er ikke feilfrie og kan føre til feil-identifikasjon, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for ansatte. Gjennomføring og vedlikehold av biometriske systemer kan dessuten være kostbart, både i form av teknologi og infrastruktur og vedlikeholdskostnader.

STRENGE REGLER OG INNGRIPENDE TILTAK

Ansikt, fingre og iris, altså kroppslige identitetsmarkører, er en særlig kategori personopplysninger. Det er strenge regler for hvordan personopplysninger kan innhentes, behandles og lagres. Biometriske data krever særlig sikring: Data må lagres sikkert og beskyttes mot uautorisert tilgang. Innføring av slike systemer krever en grundig vurdering av nødvendigheten og proporsjonaliteten av tiltaket opp mot de ansattes personvern.

Det stilles også krav om at metoden er nødvendig for å oppnå slik «identifisering». Nødvendighetskravet er ikke oppfylt dersom andre identifikasjonsmidler gir tilfredsstillende sikkerhet.

– Det er også viktig å merke seg at innsamling av biometriske data krever samtykke fra de ansatte, sier advokaten. Hun presiserer videre at det må være reelt frivillig, altså at arbeidstakeren ikke vil kunne oppleve negative følger ved å si nei. Det må også finnes et reelt alternativ til bruk av biometri, for eksempel et adgangskort med personlig kode.

Datatilsynet sier at «dersom det finnes alternative og tilnærmet likeverdige løsninger, så bør virksomheten velge den løsningen som er minst inngripende for den enkeltes personvern».

Personvernkommisjonen anbefalte å vurdere nasjonale regler som opprettholder, eventuelt innfører nye vilkår for behandling av biometriske opplysninger på arbeidsrettsområdet. Dette er foreløpig ikke gjort.

MÅ FÅ VEILEDERE!

Arbeidstilsynet og Datatilsynet har en felles veileder om kontroll og overvåkning på arbeidsplassen fra 2019 som beskriver gode rutiner for gjennomføring av drøftelser og dialog på arbeidsplassen ved innføring av kontrolltiltak, men har dessverre ingen ting spesifikt om biometri.

– Dette er det på høy tid å få utarbeidet, avslutter McCLimans.

Innsamling av biometriske data krever samtykke fra de ansatte.

Lagring av data

Datatilsynet er tydelig i sine anbefalinger til arbeidsgiverne om hvordan opplysningene skal lagres for å forhindre misbruk.

«Unngå sentral lagring av personopplysninger basert på biometri. Opplysningene bør lagres nærmest mulig den som registreres.

At en persons biometriske kjennetegn er registrert i en løsning, bør ikke innebære at opplysningene uten videre kan overføres til et annet system. Virksomheten kan unngå dette ved at templatene krypteres med en unik nøkkel for den enkelte installasjon.»

BOT I SVERIGE

Det svenske datatilsynet ga 200 000 svenske kroner i bot til en skole for å ha brutt GDPR. Digi.no omtalte saken i 2019 der en videregående skole i Skellefteå året før prøvde å registrere fravær ved hjelp av ansiktsgjenkjenning. Testperioden pågikk i tre uker og berørte 22 elever ved den svenske skolen. Registrering av ansikter er sensitive opplysninger, og svenske Datainspektionen mente skolen ikke hadde lagret dataene i henhold til regelverket.

De 22 elevene hadde gitt samtykke, men Datainspektionen mente dette ikke var tilstrekkelig, siden elevene var i en avhengighetsposisjon til den videregående skolen. (digi.no)

3000 studentboliger

Regjeringen legger opp til over 3000 flere studentboliger. Over 2000 av disse kommer studentene til gode i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Nå satser vi på de store byene, der behovet for studentboliger er størst. Det kan også redusere presset på det private leiemarkedet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

NYTT I TRONDHEIM OG ÅS

Regjeringen vil bygge 2417 nye studentboliger og rehabilitere 633 eksisterende boliger. Det er Trondheim og Ås som får flest nybygde studenthybler. Her skal det bygges hhv. 629 og 457 hybler – noe som utgjør 45 prosent av nybyggene.

– Akkurat nå er 5000 studentboliger under bygging, og nå fortsetter vi satsingen med penger til 3 050 nye – det er

dobbel rekord. Dette vil komme mange studenter til gode, spesielt i de store byene, sier Aasland.

STOR SEIER

– Dette er en stor seier for studentene og et viktig skritt mot et bedre og mer forutsigbart boligtilbud over hele landet. Samtidig er dette et viktig bidrag til regjeringens overordnede boligstrategi, der målet er 130 000 nye boliger innen 2030, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, i en pressemelding.

REHABILITERING

I tillegg til nye studentboliger har flere studentsamskipnader fått midler til reha-

bilitering av eldre boliger. Dette er viktig for å opprettholde en god boligstandard og hindre at studentene må ta hele regningen for rehabiliteringen gjennom høyere husleie.

– Med denne tildelingen sikres både nye boliger og rehabilitering av eksisterende, noe som gir et bedre og mer forutsigbart boligtilbud til studentene, sier Hirsum Lystad.

Trenger du hjelp

med

å engasjere elevene i språktemaene i norskfaget?

Nettressursen Språkprat til skolen tilbyr gratis undervisningsopplegg om sentrale temaer på videregående skole, for eksempel grammatikk, ordforråd, talemål, språkhistorie, skandinaviske språk og samisk språk og kultur. Nettressursen inspirerer elever til å utforske språk, og målet er å gi rom for både økt kompetanse og dybdelæring i norskfaget.

Språkprat til skolen er utviklet av forskere ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet og lærere fra Vestland fylkeskommune. sprakprat.no | post@sprakprat.no

Man slipper å betale lønn for en utdanningskrise

Vårens vakreste eventyr nærmer seg, det er tid for tariffoppgjør. Det handler om lønn, men i et større perspektiv handler det også om rekruttering til læreryrkene. Et betimelig spørsmål må stilles: Har vi en rekrutteringskrise på grunn av lærerutdanningen eller på grunn av selve læreryrket? Jeg er ikke i tvil om hvor skoen trykker. Vi står midt oppe i en arbeidslivskrise i skolen.

Rekrutteringen til lærerutdanningene stuper, og mange tror ansvaret og løsningen ligger i UH-sektoren. Det er en vrangforestilling vi må utfordre når vi nå skal inn i lønnsforhandlinger! For KS og Oslo kommune slipper å gjøre noe med lønnsutviklingen dersom det «bare» er en utdanningskrise. Ansvaret for å skape gode og attraktive arbeidsplasser ligger hos arbeidsgiverne. Det er de som skaper rammene, og det ansvaret kan ikke arbeidsgiverne løpe fra i årets lønnsoppgjør. Politisk eksperimentering og fragmentering av grunnskolelærerutdanningene bidrar bare til å skyve fokuset bort fra arbeidsplassen til utdanningen. Unge søker seg ikke til et utdanningsløp, men til et yrke.

«Noe av det viktigste vi kan gjøre er å skape gode arbeidsplasser for ansatte i barnehage og skole … Lærernes opplevelse av arbeidssituasjonen, støtte fra ledere, tilstrekkelig med ressurser og gode relasjoner er viktig for at lærere blir i yrket.»

I samme strategi sier regjeringen at den ønsker mer kunnskap om hvordan arbeidsforholdene har innvirkning på motivasjonen for å søke lærerutdanningene og bli i læreryrket, og årsaker til at noen forlater yrket. Da må vi forvente at ikke bare skoleeiere og skoleledere spørres, slik det ofte gjøres. Vi som står i klasserommet, må også inkluderes. Og jeg er sikker på at regjeringen får svar. Lønn kommer til å være ett av dem. Bedre arbeidsbetingelser et annet.

«Ansvaret for å skape gode og attraktive arbeidsplasser ligger hos arbeidsgiverne.»

Flere av våre medlemmer som har vært lenge i yrket, peker på at «skolen var fremtidens arbeidsplass». Det er umåtelig trist for alle oss som kjenner på gleden ved å arbeide med unge mennesker og faget vi er glad i, på samme tid.

Etter 13 år som elev kjenner de unge betingelsene for læreryrket i klasserommet, og de velger det vekk. Opinion Ung-undersøkelsen viser at de unge ønsker en jobb med fleksibilitet, et godt arbeidsmiljø, muligheter for karriereutvikling og god lønn. La meg gjenta dette: fleksibilitet, arbeidsmiljø, karriereutvikling og god lønn. Der ligger kjernen til rekrutteringsutfordringene.

I arbeidstidsavtalen i KS står det: «Skolens og under visningspersonalets kjerneoppgave er å gi elevene god undervisning.» Javel, men da må ressursbruken i skolen faktisk havne i klasserommet. De siste tiårene har det vært en stor vekst i andre yrkesgrupper i utdannings sektoren i stort, i både kommuner og fylkeskommuner og i statlig sektor. Dette får konsekvenser for hvordan både tid og penger brukes i det store skolebudsjettet.

I Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og lærer yrket 2024–2030, som partene har undertegnet, står det:

Dette skal vi følge opp. Våre medlemmers stemme skal bli hørt i lønnsoppgjøret nå i vår. Vårt utgangspunkt er «Beholde, for å rekruttere» – og lønn er et helt sentralt virkemiddel.

Helle Christin Nyhuus LEDER

Ny IAavtale

Nå har partene to år på å innhente kunnskap, to år på å diskutere behov for justeringer og tiltak for å få ned sykefraværet i Norge.

Partene i arbeidslivet ble enige om den nye IA-avtalen onsdag 12. februar. Avtalen varer i fire år.

De første to årene skal partene bruke til en bred kunnskapsinnhenting. De to siste årene er man forpliktet til å diskutere behov for justeringer og iverksetting av eventuelle tiltak.

JA TIL NY KUNNSKAP

– Det økende sykefraværet er et stort problem, både for samfunnet og for den enkelte. Vi kan ikke si nei til kunnskap eller nei til å snakke om tiltak. Det er helt avgjørende for å finne gode løsninger på en stor samfunnsutfordring, og da må vi sitte ved bordet der dette er temaet, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne

ER AKADEMIKERNE VILLIGE TIL Å ENDRE NOE I DAGENS

SYKELØNNSORDNING?

Akademikerne vil beholde dagens sykelønnsordning for arbeidstakerne, men mener det er rom for å se på hva arbeidsgiverne betaler, for å få ned sykefraværet.

– I dag betaler arbeidsgiverne de første 16 dagene, deretter

tar staten over. Vi mener arbeidsgiverne bør betale mindre av korttidsfraværet og mer av langtidsfraværet, sier Randeberg.

Akademikerne tror en slik forskyving vil gi arbeidsgiverne insentiver for å forebygge og tilrettelegge bedre.

HVA MED EGENMELDINGER?

Folketrygdloven krever at sykefravær utover arbeidsgiverperioden (16 dager) skal være legemeldt, mens fravær på opptil tre dager kan være egenmeldt, uten at arbeidsgiveren kan kreve legemelding. Tidligere har IA-avtalen inkludert bestemmelser om en utvidet egenmeldingsperiode, men i den siste avtaleperioden har dette kun vært en oppfordring. De fleste offentlige virksomheter har likevel praktisert en utvidet egenmeldingsperiode. Det oppfordres man fortsatt til å gjøre.

TILLITSVALGTE VIKTIGE

Omtrent 30–40 prosent av sykefraværet i Norge er arbeidsrelatert, noe som gir et stort potensial for å iverksette tiltak som kan redusere sykefraværet på arbeidsplassene.

Akademikerne oppfordrer medlemsorganisasjonene til å vektlegge IA og forebyggende arbeidsmiljøarbeid i sin tillitsvalgtopplæring.

Den første IA-avtalen ble inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. I 2022 ble avtalen videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022. I desember 2024 gikk partene fra forhandlingsbordet uten en avtale, men har nå kommet til enighet.

Verv

Verv en kollega og få vervepremie

en kollega og få vervepremie

Verv en kollega og velg mellom et solid bomullsnett, en kaffekopp eller vannflaske. Verver du to, får du den flotte kvalitetsryggsekken fra Osprey.

Skann QR-koden eller gå til: verv.lektor.no

Akademikerne stats forhandler, Kari Tønnessen Nordli, tar over LOs plass fordi Akademikerne er største hovedsammenslutning i statlig tariffområde.

Foto: Tobias Willumsen

Akademikerne overtar LOs plass

Akademikerne ønsker egentlig å fjerne ikke-nøytrale parter i Rikslønnsnemnda, men har nå fått en plass LO har hatt siden 1952.

Vi mener prinsipielt at ikkenøytrale medlemmer burde fjernes fra Rikslønnsnemnda. Men når ordningen først er som den er, er det riktig at vi får plassen, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Rikslønnsnemnda behandler lønnsoppgjør etter streik dersom regjeringen vedtar tvungen lønnsnemnd. Det er tre faste nøytrale medlemmer i nemnda, og to faste fra partene som ikke er nøytrale.

Akademikerne har i snart 20 år protestert mot at Rikslønnsnemnda har faste medlemmer som er ikke-nøytrale. Saken spisset seg etter streiken i staten i fjor. LO Stat var medlem i nemnda som skulle behandle streiken til Unio og Akademikerne, som ikke ønsket en felles avtale med nettopp LO. Derfor var det problematisk at LO satt i nemnda når denne tvisten skulle behandles.

Det er LO Stat og en representant fra staten som har hatt disse to faste plassene i statlige oppgjør fra 1952 til i dag. Nå tar Akademikerne stats forhandler, Kari Tønnessen Nordli, over LOs plass fordi Akademikerne er største hovedsammenslutning i statlig tariffområde.

LO beholder foreløpig den faste plassen i nemnda i saker hvor staten ikke er en av partene. Her sitter de sammen med NHO. Akademikerne ønsker også at de ikke-nøytrale medlemmene som sitter i

nemnda som behandler tvister hvor staten ikke er en av partene, skal ut. – Det er på høy tid å fjerne den udemokratiske ordningen med ikke-nøytrale medlemmer. Vi trenger ikke NHO og LO til å passe på oss andre, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne. Akademikerne, Unio og YS sendte 11. desember et felles brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet der de ba om en lovendring for å fjerne ordningen med ikke-nøytrale medlemmer i Rikslønnsnemn-

Rikslønnsnemnda

da. Her ble det argumentert med at dette er en utdatert sammensetning, og at faste medlemmer som har egne partsinteresser, svekker tilliten til avgjørelser tatt av Rikslønnsnemnda. Selv om representantene fra LO og NHO/staten ikke har stemmerett, har de mulighet til å påvirke utfallet. Forslaget fra Akademikerne, Unio og YS er derfor en ny modell der Rikslønnsnemnda kun består av tre nøytrale medlemmer samt de to partene som er direkte involvert i tvisten.

Det er Rikslønnsnemnda som avgjør lønnsoppgjøret etter en streik dersom regjeringen vedtar tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda har fem faste medlemmer – tre nøytrale, og to ikke-nøytrale: LO og NHO/staten. Det er disse ikke-nøytrale medlemmene tre av de fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden mener svekker tilliten til institusjonen som skal passe på den norske modellen.

Rikslønnsnemnda 1. mars 2025–29. februar 2028

• 3 faste, nøytrale medlemmer

• 2 medlemmer fra hver av partene i arbeidskonflikten

• 2 faste, ikke-nøytrale medlemmer, som generelt skal ivareta henholdsvis arbeidstakersidens og arbeidsgiversidens interesser.

›› Når staten ikke er part

LO og NHO

›› Når staten er part Akademikerne og Statens personaldirektør

Jan Jørgen Skartveit

LEKTOR OG MEDLEM AV OSLO ARBEIDERPARTI

Om å bruke kunstig intelligens i skriveopplæring i skolen

Når alle andre bønder aler opp gris, da skal du ale opp sau, lærte farfar, bonden, meg. For når alle senere skal selge grisene de har alet opp, så faller prisen i markedet for svinekjøtt, mens du tjener gode penger på å gå motstrøms i markedet. Når alle andre aler opp sau, da skal du ale opp gris, sa farfar.

Utdanningsetaten og utdanningsbyråden i Oslo synes alle elever og studenter skal konsentrere seg om å bruke kunstig intelligens, fordi kunstig intelligens er kommet for å bli. Valg av strategien «medstrøms» eller «motstrøms» i den digitale utviklingen i utdanningssektoren bør ikke bli avgjort av hva teknologibransjen mener er «kommet for å bli».

For tidlig introduksjon av kunstig intelligens i grunnleggende utdanning vil komme til å utdanne unge arbeidstakere som er flinke til å bruke de første modellene av kunstig intelligens, med deres barnesykdommer. Disse arbeidstakerne vil neppe verken bli fremtidige arbeidsmarkedsvinnere eller være med på å utforme kreativ ny teknologi for fremtiden.

For å kunne gjøre bruk av kunstig intelligens som arbeidstakere trenger elever å lære seg grunnleggende bruk av egen intelligens. Elever kan ikke få all læring gjennom fingrene, læring kan ikke gå utenom hodet og hjernen. Læring skjer langsomt.

Utdanningssektoren i land som satser på å utvikle grunnleggende kompetanse i realfag, teknologi og andre fag, vil skape miljøer av unge mennesker som er i stand til å skape ny fremtidsrettet teknologi, heller enn å være avhengige forbrukere av teknologien som i morgen vil være gårsdagens teknologi. Det er risikabelt å kaste tradisjoner over bord for å være «medstrøms» på seneste trend innen digital teknologi.

Å skrive er å tenke og skrive samtidig.

Dette er saken

I grunnleggende skriveundervisning i grunnskole og videregående skole er bruk av kunstig intelligens ødeleggende.

I grunnleggende skriveundervisning i grunnskole og videregående skole er bruk av kunstig intelligens ødeleggende. Å lære å skrive er å lære å gjøre to ting samtidig, å skrive og tenke samtidig. Å avlaste tankevirksomhet når man skriver, eller å avlaste skrivevirksomhet mens man tenker, kan være relevant for elever som strever med å gjøre begge deler samtidig: å tenke og å skrive.

Imidlertid – overlater skolen skriveundervisning til teknologi å gjøre den ene eller den andre av de to prosessene, å skrive og å tenke, som elever trenger å mestre å gjøre samtidig, så lærer elevene aldri å skrive selvstendig. Elevene vil ikke finne sin egen stemme, som de kan bruke til å tenke selvstendig med i skriveprosesser, gjøre seg egne tanker gjennom å skrive.

Teknologibransjen bør ikke få fortsette å sette premissene for den digitale utviklingen i skolen, og heller ikke for bruken av KI i skolen.

Bruk av KI i skolen kan i beste fall være en viktig midlertidig nødutvei for elever med dysleksi eller andre skrivevansker, men KI egner seg ikke som hovedferdselsåre, riksvei, for all skriveopplæring i skolen. KI vil for majoriteten av elever først og fremst bli en krykke de venner seg til å bli avhengige av, og langt fra en verdifull sparringspartner. Å støtte svake elever i å skrive krever ikke KI. Elever som strever med å skrive og tenke samtidig, kan med en medelev, lik syklister på en tandemsykkel, trene på å skrive ved å dele og bytte på det å tenke og å skrive. Eleven skriver hva den andre eleven tenker og sier. Da trener elevene i fellesskap seg frem til gradvis å kunne mestre å skrive og tenke samtidig, som jo er målet å klare på egen hånd. Et lite fåtall av de flinkeste av elevene kan likevel bli flinkere til å skrive ved bruk av kunstig intelligens, men først etter de har knekt koden for

for disse elevene, kan KI bli den effektive sparringspartneren tilhengerne av bruk av kunstig intelligens hevder vil hjelpe alle elever med å bli flinkere til å lære å skrive. Imidlertid trenger også de flinkeste elevene fred fra digital støy for å kunne konsentrere seg om å utvikle egen evne til å skrive selvstendig og tenke selvstendig, og ikke konformt.

Papir og penn er kommet tilbake for å bli.

Bruk av kunstig intelligens i skolen gir store problemer for lærerens vurdering av elevenes arbeid. Lærerne må gi mer krevende oppgaver til elevene for å prøve å gjøre det å svare på skriveoppgaven vanskelig for kunstig intelligens. Stadig mer akademisk krevende skriveoppgaver gjør

det stadig vanskeligere for de elevene som ikke er blant de flinkeste, å mestre å skrive oppgavene lærerne gir elevene.

De av elevene som ikke er blant de flinkeste, blir frustrert og fristet til å prøve å lure læreren og likevel bruke KI for å skrive oppgaver som det blir vanskelig for dem å mestre uten. De håper de ikke blir oppdaget. Kravene om å skrive kreative, avanserte akademiske tekster på stadig høyere nivå er i realiteten uoppnåelig for altfor mange elever uten å kunne gjøre bruk av nettopp KI.

KI vil hele tiden bli bedre. Det er et rustningskappløp, der KI får lære mye og bli dominerende i skolen, men der elevene i det lange løp taper.

Teknologibransjen bør ikke få fortsette å sette premissene for den digitale utviklingen i skolen og heller ikke for bruken av KI i skolen. For øvrig bør digitaliseringen av norsk skole granskes!

ULØNNET PERMISJON – KUN ET GODE?

Barnepass, utdanning eller selvrealisering – det kan være mange grunner til å søke ulønnet permisjon. Men det er viktig å være klar over noen fallgruver.

V«Du er fremdeles i et ansettelsesforhold, men det som er viktig å være klar over, er at noen av rettighetene i ansettelsesforholdet

ditt faller bort i permisjonsperioden.»

i får jevnlig ulike spørsmål knyttet til ulønnet permisjon. Alt fra medlemmer som ikke har greid å legge fødselen på et gunstig tidspunkt med tanke på barnehageplass, til medlemmer som ønsker å ta seg et sabbatsår. Spørsmålet de stiller, er: Har jeg rett på ulønnet permisjon, og har permisjonen en bakside jeg må være oppmerksom på? Det finnes ikke bare ett svar på disse spørsmålene, og her vil jeg forsøke å samle opp det som er viktigst å vurdere om du skal unne deg et år arbeidsfri.

HVA ER PERMISJON?

En innvilget permisjon er en rett til å være borte fra arbeidet i den perioden du har søkt om. Den gjelder for en midlertidig periode, og du har både en rett og en plikt til å komme tilbake til stillingen din når permisjonstiden er ferdig. Du er fremdeles i et ansettelsesforhold, men det som er viktig å være klar over, er at noen av rettighetene i ansettelsesforholdet ditt faller bort i permisjonsperioden.

OPP TIL LOVEN ELLER ARBEIDSGIVEREN?

Det må skilles mellom permisjoner du kan ha rett på etter loven eller i tariffavtalene, og de permisjonene som det er opp til arbeidsgiveren å innvilge.

Arbeidsmiljøloven gir rett til permisjon for ulike tilfeller, som ulønnet foreldrepermisjon i ytterligere tolv måneder, utdanningspermisjon, permisjon for å gjøre tjeneste i militæret eller permisjon for å pleie nære i deres siste dager. Dette er permisjoner du har rett til å få innvilget om lovens vilkår er oppfylt. Om du ønsker et år med ulønnet permisjon for å dra til eksotiske steder eller til selvutvikling, gir ikke loven deg noen paragrafer du kan

dunke i bordet med når du skal søke. Et ja til slike permisjoner forutsetter en velvillig arbeidsgiver. Noe som er ganske vanlig, er å søke om ulønnet permisjon for å jobbe hos en annen arbeidsgiver. Det kan være et spennende vikariat eller at du rett og slett trenger et miljøskifte fra en krevende leder eller bråkete klasserom uten at du vil brenne alle broer. Dette er heller ikke tilfeller som gir deg en automatisk rett til ulønnet permisjon, men det kan hende at personalreglementet åpner for innvilgelse av en slik søknad.

LØNNET ELLER IKKE LØNNET Hvorvidt permisjonen er lønnet eller ei, fremgår ikke av arbeidsmiljøloven. For å finne ut om det følger med en rett til lønn eller ikke, må du gå til andre kilder, typisk folketrygdloven eller tariffavtalene. Et tredje alternativ vil være en individuell avtale for hvert enkelt tilfelle. Eksempelvis gir arbeidsmiljøloven deg rett til foreldrepermisjon, men det er folketrygdloven som gir rett til foreldrepenger som erstatning for lønn det første året med foreldrepermisjon. Hovedtariffavtalene sikrer deg full lønn om ikke foreldrepengene dekker inntektstapet fullt ut. Foreldrepermisjon er ikke det eneste eksempelet hvor retten til å få betalt under permisjon er regulert et annet sted enn i arbeidsmiljøloven. For de permisjonstilfellene hvor inntekts- eller stønadsdelen hverken er regulert i lov eller tariffavtale, vil det være en periode uten inntekt. Fravær av lønn eller inntekt vil ofte være den faktoren som påvirker mest den enkeltes motivasjon for å søke om permisjon. For mange vil dette være et absolutt hinder. Men ulønnet permisjon kan medføre flere ulemper i tillegg til bortfall av lønn. Dette er det

Marianne Lindmark Pedersen ADVOKAT, LEKTORLAGET

Vi anbefaler som hovedregel ikke å søke om ulønnet permisjon begrunnet i lange sykefravær.

viktig å være klar over og ta med seg i sin vurdering før man søker om permisjon.

FERIEPENGER

Når du tar ut ferie, vil du naturlig nok ikke få lønn, men feriepenger. Feriepengene er ment å erstatte det inntektstapet du har under ferieavviklingen. Hvor mye du får utbetalt av feriepenger, er avhengig av hvor mye du hadde av inntekt kalenderåret før. Det vil si, det du tjener av lønn i år, vil utgjøre beregningsgrunnlaget for hvor mye du vil få utbetalt av feriepenger i 2026. Har du for eksempel fått innvilget ulønnet utdanningspermisjon dette vårsemesteret, vil feriepengene for 2026 bli halvert sammenlignet med tid-

ligere år hvor du har vært i fullt arbeid i opptjeningsåret. Det kan jo være greit å vite. Heldigvis er det lenge til sommeren 2026, og tid nok til å planlegge, slik at du vil klare deg økonomisk også i ferien. De som har en undervisningsstilling i den offentlige skolen og går tilbake til samme arbeidsgiver etter endt utdanningspermisjon, vil likevel komme greit ut av det. Hovedtariffavtalen for kommunal sektor sikrer disse full lønn dersom opptjente feriepenger gir lavere utbetaling. For Osloskolen gjelder det også for de ansatte som har hatt ulønnet omsorgspermisjon. Andre typer ulønnet permisjon vil påvirke størrelsen på feriepengene. For alle dere andre, som ikke har en undervisningsstil-

ling i skolen, vil all ulønnet permisjon påvirke størrelsen på den inntekten dere tar med dere inn i ferien.

PENSJONSOPPTJENINGEN

Når du ikke mottar lønn, vil dette kunne påvirke pensjonsopptjeningen din. Når det gjelder tjenestepensjon, vil arbeidsgiveren kunne melde deg ut av pensjonsog forsikringsordningene i den perioden du tar ut ulønnet permisjon. Dette kan påvirke opptjeningstiden din, og siden du ikke har lønn, blir det heller ikke trukket ut noe til pensjonen din. Pensjonsbeholdningen din blir dermed mindre enn om du står i jobb med inntekt. Hvorvidt og i hvilken grad ulønnet permisjon vil på-

JURIDISK TALT

Når du er i full ulønnet permisjon, har du ikke rett til sykepenger grunnet egen sykdom eller lønn ved dager med sykt barn.

virke tjenestepensjonen din, er avhengig av hva slags avtale din arbeidsgiver har med Statens pensjonskasse eller andre ordninger. Det er derfor lurt å ta kontakt med Statens pensjonskasse for å høre om du likevel har noen rettigheter i behold om du tar ut ulønnet permisjon.

Når det gjelder alderspensjon utbetalt fra Nav, meldes du ikke ut av folketrygden selv om du er i ulønnet permisjon, men det vil kunne påvirke opptjeningen din. Dette avhenger av årsaken til den ulønnede permisjonen. Folketrygden gir pensjonsopptjening for omsorgsarbeid hvis du har vært hjemme med barn under 6 år. Om du vurderer å søke om ulønnet permisjon, vil vi råde deg til å ta kontakt med både Statens pensjonskasse og Nav for å få informasjon tilpasset din permisjonssituasjon. Slik kan du unngå at det kommer som en stygg overraskelse at din tid brukt til hjem og barn i grunnen var en svært dyr hushjelp.

SYKEPENGEGRUNNLAGET

Det er kanskje en selvfølge, men det må likevel sies. Når du er i full ulønnet permisjon, har du ikke rett til sykepenger fra arbeidsgiveren grunnet egen sykdom eller lønn ved dager med sykt barn. Du har heller ikke rett på dette i de fire første ukene etter at du har kommet tilbake på jobb etter permisjonen. Forhåpentligvis blir hverken du eller barnet ditt langvarig syk de første fire ukene etter permisjon, men om det skjer, vil du altså stå uten noen form for inntekt i den perioden sykefraværet varer. Det er derfor viktig å ta dette i betraktning før du bestemmer deg for å søke ulønnet permisjon. Unntak gjelder om du har kommet tilbake fra en ulønnet foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven. Om du blir syk i løpet av de fire første ukene, kan du ha rett til reduserte sykepenger fra Nav om visse vilkår er oppfylt, jf. folketrygdloven § 8-47.

Ulønnet permisjon vil også kunne påvirke sykepengegrunnlaget som Nav fast-

setter. For de av dere som omfattes av en tariffavtale som gir rett til full lønn under sykefraværet, vil dette likevel ikke få noen innvirkning. Siden arbeidsgivere i henhold til tariffavtalene forskutterer sykepengene tilsvarende full lønn, vil arbeidsgiveren derimot få mindre refusjon fra Nav. Når det gjelder bruk av egenmelding, er hovedregelen at du må jobbe to måneder før du kan benytte deg av dette. Ingen hovedregel uten unntak, og når det gjelder ulønnet foreldrepermisjon, vil du kunne bruke egenmelding etter fire uker i jobb.

SÆRSKILT OM ULØNNET PERMISJON GRUNNET LENGRE SYKEFRAVÆR

Endel arbeidsgivere ønsker at ansatte som har sykefravær utover det første sykemeldingsåret, skal søke om ulønnet permisjon. Fordelen for arbeidsgiveren er at det skaper en forutsigbarhet med tanke på vikar. Det gir ingen forutsigbarhet for arbeidstakeren, da man sjelden vet tidspunktet for hel eller delvis friskmelding. Om arbeidstakeren søker ulønnet permisjon, men blir helt eller delvis arbeidsfør i denne perioden, kan man risikere å havne i en uheldig situasjon uten noen form for inntekt. Du kan nemlig ikke kreve å komme tilbake til arbeidet ditt før perioden med permisjon er over, med mindre det er ledig behov. Om du da er helt arbeids-

før eller mer enn 60 % arbeidsfør, vil dessuten retten til arbeidsavklaringspenger bortfalle. Det som gjenstår av mulige inntektskilder, vil da være økonomisk sosialhjelp, men det krever en søknadsprosess hvor visse vilkår må være oppfylt for å få stønaden innvilget. Da kan du havne i en vanskelig økonomisk situasjon. Vi anbefaler derfor som hovedregel ikke å søke om ulønnet permisjon begrunnet i sykefravær.

RETT TIL REDUSERT ARBEIDSTID?

For de som kan vise til helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner, vil retten til redusert arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2, være et alternativ til ulønnet permisjon. Det samme vil det være for de arbeidstakere som har fylt 62 år. Innvilgelse av redusert arbeidstid gir deg ikke nødvendigvis bedre rettigheter enn om du hadde fått innvilget ulønnet permisjon i deler av stillingen din. Men om du kan vise til en grunn som oppgitt av loven, skal det mye til for at arbeidsgiveren kan avslå søknaden din. Bestemmelsen kan likevel ikke gi deg rett til full arbeidsfri selv om du oppfyller lovens vilkår. Er det da viktig for deg å få fri i hele din stilling grunnet helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner, vil ulønnet permisjon være et alternativ om du ikke kan vise til en sykemelding.

Vi høres

Det finnes de som sliter med enkelte lyder. Som slafsing og slurping av appelsin. Rasling med Yatzy-terninger. Krønsjing av Kvikklunsj. For oss som definerer oss å være medlem i Oslo-misofonikerne, er påskehøytiden en skikkelig kalas-symfoni.

De siste månedene har verden vært som en kald plass der man føler seg overlatt til seg selv. Det har vært vinter, og vinteren har den effekten på meg. Særlig når det stormer der ute. Da blir jeg filosofisk om de store tingene som menneskeheten står overfor, de store tingene vi ikke kan forstå eller mestre. Mørket. Rettebunkene. Hva i all verden er foran og bak på den musikken som ungdommen av i dag liker.

Hva som er sammenhengen mellom Min Inschool og minioner. Og nå som påsken kommer, hvorfor det bare er idioter som blir sjefer for tv-detektiver.

Det er veldig sjelden at krim skjer i et helt kjedelig, vanlig A4-miljø med Volvo, villa og hund. Som regel skjer mord på et gods eller i en veldig fattig høyblokk med mye løping av politi og mistenkte i svalganger og trapper. De gangene det er et vanlig hus, så ligger huset som regel på et uvanlig sted. Som langt ute på landet eller på Shetland. Akkurat Volvo er det en del av, for det er det politietterforskeren kjører. Bortsett fra de gangene bilen er en del av personligheten. Som den gamle jaguaren til Morse eller den skranglete

Land Rover-en til Vera. Skurker, derimot, stikker aldri fra politiet i bil med lane assist og fartsbegrensning med blinkende lamper og lydsignaler.

I år var jeg ekstremt tidlig ute med å forberede meg til påsken. Jeg fant frem solkremen fra i fjor og handlet inn Solo. Og jeg smakte på påskemarsipanen før jeg hadde spist opp julemarsipanen. Kjøpte appelsin samtidig som det er klementiner på tilbud. I år skulle jeg være forberedt. I år skulle jeg nyte seilasen frem til påske, for jeg vet at derfra er det våren som gjelder. Det er den jeg venter på.

Og det har fungert. Jeg har sett ut på naturen som kom frem fra snøen, og tenkt at ja ja, 500 nyanser av livløst gråbrunt kan også ha sin sjarm. Jeg har smilt mens jeg har fylt spylervæske, hostet høflig til veistøvet og gledet meg til allergisesongen. Bare oppløpet igjen, så kom jeg meg gjennom denne vinteren.

Det gikk bra helt til jeg i glede over suksessen satte frem en skål av den tidlig innkjøpte påskemarsipanen. Og de eldre familiemedlemmene på besøk begynte å rasle med poser og fornøyd smatte i vei. Det var da jeg kjente at jeg gikk til bunns. I år også.

Knut mot havet

Knut Hauge

Koffeininntaket øker hos unge

Inntaket av energidrikker blant barn og unge øker. De fleste begrunner inntaket med smak og tørst, men noen drikker for å prestere bedre i sport og for å holde seg våken på skolen.

Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har sett på bruken av energidrikker i aldersgruppen 10–18 år i perioden 2015–2023.

HØYT OG ØKENDE

Inntak av energidrikker hos barn og unge i Norge er høyt og økende. Mer enn halvparten (58 %) av alle elever på ungdomstrinnet drikker energidrikker. Undersøkelsen viser at det har vært en betydelig økning de siste årene i andel brukere og hvor ofte det drikkes, både blant gutter og jenter og i alle aldersgrupper. Det er også vanlig blant de unge å ha hatt høye enkeltinntak. Forskerne skriver at den mest populære boksstørrelsen (5 dl) inneholder en mengde koffein som overstiger tålegrenser for søvnforstyrrelser hos alle og tålegrense for generelle negative helseeffekter hos mange av de yngre som har en kroppsvekt under 53 kg.

HVORFOR DRIKKE?

På spørsmålet «Hvorfor drikker du ener-

Hvorfor drikker du energidrikker?

10–12 ÅR 16–18 ÅR

Fordi jeg har sett det i reklame

For å få mer energi

58 %

For å holde meg våken

gidrikker?» svarer de fleste at det smaker godt. De yngste (10–12 år) oppga oftere enn de eldre at de drikker energidrikk fordi vennene gjør det (49 %), og fordi de har sett det i reklame (12 %). De eldre (16–18 år) oppga oftere enn de yngre at de drikker energidrikker for å få mer energi (45 %) og for å holde seg våken (43 %).

SKOLE OG TRENING

Av guttene var det 16 prosent som svarte at de drakk energidrikk for å prestere bedre på trening eller i konkurranse, mot 7 prosent av jentene. Totalt 37 prosent oppga at de hadde drukket energidrikk for å holde seg våkne i forbindelse med skolearbeid.

BEKYMRET

Forskerne er bekymret over at inntaket av energidrikker blant ungdom i Norge har blitt urovekkende høyt, og at trenden er sterkt økende. Det er også vanlig blant de unge å ha hatt høye enkeltinntak med flere bokser på ett døgn, og inntak av en til flere bokser per dag medfører også økt risiko for generelle negative helseeffekter. Mengden som skal til, er avhengig av kroppsvekt og toleranse. Et regelmessig inntak av energidrikker vil også medføre avhengighet av koffein. Det er spesielt bekymringsfullt at det på ungdomstrinnet i aldersgruppen 13–15 år er mange som drikker energidrikker minst ukentlig, og flere rapporterer å drikke det daglig.

Elever på ungdomstrinnet som drikker energidrikk

Fordi venner gjør det

Den svenske generasjon Z

Svensk ungdom er mer opptatt av egen økonomi, mer konservative, og mindre opptatt av de store samfunnsspørsmålene. Og interessen for sosiale aktiviteter og sex er dalende.

«Generation Z tänker på privatekonomi, sin framtid og traditionella könsroller i relationer» skriver svd.no. Pengar och stabilitet viktigare än idealism, skriver Expressen

Ungdomsbarometern (UB) har siden1991 kartlagt holdninger og adferd hos ungdommer mellom 15 og 24 år i Sverige. UB 2025 ble presenterer i februar, og svenske medier oppsummerer funnene slik:

De svenske ungdommene er mer opptatt av egen økonomi og egne fremtidsutsikter enn bredere samfunnsspørsmål. Dagens unge omfavner i større grad tradisjonelle kjønnsroller i relasjoner, og færre identifiserer seg som idealister. Tallene er basert på undersøkelser av mer enn 17 000 ungdommer mellom 15 og 24 år.

For første gang på flere år er de unge bekymret for arbeidsledigheten. Hver tredje ungdom mener det er et av de viktigste samfunnsspørsmålene akkurat nå. 44 prosent

Andre funn fra Ungdomsbarometern

• Tro på samfunnets fremtid: 25 prosent av de unge ser positivt på samfunnets fremtid, en økning sammenlignet med bunnresultatet året før. 76 prosent ser lyst på sin egen fremtid.

• Færre identifiserer seg som åpne og tolerante: Andelen unge som ønsker å oppfattes som «åpen/tolerant» har sunket fra 43 til 29 prosent på ti år.

• Sosiale aktiviteter og sex taper terreng: Interessen for å feste, møte nye mennesker og ha sex har gradvis avtatt det siste tiåret.

• Reiselysten er tilbake: Etter pandemien har interessen for å reise økt igjen, både rett etter videregående og som livsmål.

oppgir at privatøkonomien er en stor kilde til bekymring, en økning fra 37 prosent året før. Samtidig er det en økende interesse for å tjene penger og oppnå økonomisk suksess. De svenske ungdommene vil gjerne starte egen forretning, eller være leder.

– Vi ser et økende stress knyttet til privatøkonomi og jobbmuligheter. Dette kommer av høy ungdomsarbeidsledighet og prisvekst, men også av sosiale medier, der den konstante eksponeringen av andres suksesshistorier og ekstravagante livsstil skaper et press om å lykkes raskt, sier Ulrik Hoffman, administrerende direktør i Ungdomsbarometeret på gene nettsider.

Rapporten viser at synet på relasjoner har blitt mer konservativt. Ni av ti unge er enige i at «målet med et forhold er å finne en person å dele resten av livet med».

– Unge viser en lengsel etter stabile og langsiktige forhold, noe som kan sees som en motreaksjon på den økende usikkerheten i samfunnet. Det tradisjonelle synet på kjønnsroller innen dating blir mer fremtredende, der forventningene til både menn og kvinner formes av mer konservative idealer, sier Jessica Åkerström, analysesjef i Ungdomsbarometeret.

En økende andel av guttene mener de skal betale for første date. Andelen jenter som ønsker å bli oppfattet som feminine har doblet seg på ti år. Tre av fire unge jenter mener det er partneren som skal fri.

Selv om miljø- og klimaspørsmål fortsatt er viktige, er det færre som ser sitt miljøengasjement som en del av sin identitet. Kun 13 prosent identifiserer seg som «miljøvenn», en nedgang fra 21 prosent i 2020. Andelen unge som identifiserer seg som feminister har sunket fra 32 til 18 prosent på fire år.

– Unge er fortsatt engasjerte, men vi ser en bevegelse fra idealisme til en mer skeptisk holdning. Fokuset ligger mer på egen fremtid og mindre på å definere seg gjennom politiske identiteter. Parallelt ser vi at mange unge søker stabilitet og uttrykker mer tradisjonelle verdier innen flere områder, sier Ulrik Hoffman.

Lektorquiz

QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hva heter Norges minister for høyere utdanning?

2. Hva heter den amerikanske biskopen som talte Trump midt imot?

3. Hvem skrev at menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager?

4. Og hvor er sitatet hentet fra?

5. I matematikkens verden: hva er forskjellen på en sekant og en tangent?

6. Hvilken fysisk lov er dette: U = I x R?

7. Hva heter hovedstaden i den amerikanske staten New Mexico?

8. Nevn et årstall under den tredje republikken i Frankrike.

9. Hva markerer den tyske nasjonaldagen, 3. oktober?

10. Hva står VAR for (i fotball)?

11. Hvem fikk en hit med låta Big Yellow Taxi i 1970?

12. Og hvem samplet denne låta i hiten Got 'til it's gone i 1997?

13. Hvilken er den hyppigst forekommende forbokstaven blant EU-landene, når vi bruker norsk benevnelse?

14. Hva heter vinneren av årets Mesternes mester?

15. Hva heter den mest folkerike kommunen i Innlandet?

16. Hvilken 129 år gammel norsk organisasjon med 44 000 medlemmer har mottoet I de små ting frihet I de store ting enighet I alle ting kjærlighet

17. Hva heter vinterfuglen med det latinske navnet Pyrhulla pyrhulla, hvor hannen har et umiskjennelig utseende og navnet også er et kanskje noe utdatert skjellsord?

18. Hva er Mammutsalget?

19. Hvor mange medlemmer har Norsk Lektorlag per mars 2025?

20. Hvilket land er dette?

Et felles årlig boksalg for (nesten) alle landets bokhandler og forlag 19. 8900 (slingringsmonn på 100) 20. Uganda

Sverige, Slovakia, Slovenia) 14. Hedda Berntsen 15. Ringsaker 16. Sanitetskvinnene 17. Dompap

Gjenforeningen i 1990 10. Video assistant referee 11. Joni Mitchell 12. Janet Jackson

En sekant er en linje som skjærer en sirkel, en tangent er en linje som berører sirkelen på et punkt 6. Ohms lov

4. Fortellinger om Kong Artur og ridderne av det runde bord (1905)

SVAR

1. Sigrun Aasland 2. Marian Budde 3. Sigrid Undset

7. Santa Fe 8. 1870–1940 9.

13. S (Spania,

18.

OPPSLAGSTAVLA

Husk!

Digitalt kurs

14. MAI KL. 16.00 Fra student til lektor

Hvordan blir overgangen fra det trygge studentlivet til å være lektor IRL? Det er mange spørsmål som kan dukke opp når arbeidslivet nærmer seg. Bli med på vårt digitale krasjkurs – Fra student til lektor!

Lektorlagets digitale kurs gir en innføring i temaer du bør kjenne til når du skal jobbe som lektor. Kurset er lagt opp for dem som snart skal ut i sin første lektorjobb.

Kursholder er forhandlingssjef i Lektorlaget,

Tonje Leborg.

Modelloppdraget

Leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus, benekter på det sterkeste at hun tar modelloppdrag for Utdanningsnytt, til tross for bildebevis. The clue is in the title, sier hun kjekt.

HVEM BLIR ÅRETS TILLITSVALGT?

Lektorlaget oppretter fra i år tillitsvalgtprisen, og ønsker forslag til gode kandidater. Denne nye prisen har til formål å løfte frem og synliggjøre tillitsvalgte og arbeidet de gjør for Lektorlagets medlemmer.

Vi vil hedre dem som gjør en ekstraordinær innsats, som fortjener oppmerksomhet og honnør, og som kan være en inspirasjon for andre.

Fylkesstyrene har et ekstra ansvar for å komme med forslag, men alle medlemmer kan nominere kandidater. Man kan foreslå tillitsvalgte på alle nivåer. Vinneren må ha vært medlem i Lektorlaget og vært i vervet i minst et år.

Kandidatene kan ha gjort en god innsats på ulike områder som for eksempel:

• Arbeid for medlemmene lokalt

• Gjennomføring av vanskelige lokale saker

• Rekrutteringsarbeid

• Politisk påvirkning

• Synlighet i offentligheten

• Organisasjonsbygging

Nominasjoner rettes til Lektorlagets sekretariat på post@norsklektorlag.no innen 15. september 2025

Vinneren kåres av sentralstyret, og prisen skal deles ut årlig.

Send gjerne inn kronikker debattinnleggogtil Lektorbladet: post@lektorbladet.no

LEKTORBLADET – NÅ OGSÅ PÅ NETT!

Nå kan du lese og dele saker fra Lektorbladet på lektorbladet.no.

Det vil fortsatt komme papirutgaver! Nettutgaven er et supplement.

Meld dere gjerne på nyhetsbrevet, og få informasjon om når de utgavene publiseres.