26
leserinnlegg lb # 4-20
Snorre Bjerkholt
lektor ved Frederik II videregående skole
Svak Fafo-rapport om fraværsgrensen Fafos rapport «Suksess og besvær» evaluerer fraværsgrensen i videregående skole. Sluttrapporten ble ferdigstilt våren 2020 og er en omfattende rapport som beskriver mange ulike sider ved den videregående skolen.
Sviktende datagrunnlag. Fafos rapport trekker frem både positive og negative konsekvenser av fraværsordningen, men konkluderer, slik et klart flertall av lærerne i videregående også gjør, med at ordningen er å foretrekke. Imidlertid er det grunn til å sette spørsmålstegn både ved tallmaterialet, analysene og det bildet som tegnes av videregående skole i rapporten. Rapportens datagrunnlag tar for eksempel ikke med avskrivning av paragraffravær (opp til ti dagers fravær per år), heller ikke langtidssykefravær. Det er nemlig svært uklart hvordan sykefravær over tre dager registreres ved de forskjellige skolene. Fravær som er slettet fra vitnemålet (paragraffravær og langtidssykefravær over tre dager), tas ganske enkelt ikke med i Fafos tallmateriale. Utfra mange læreres erfaring gjennom de siste årene har antallet langtidssykemeldte elever økt betraktelig. I praksis skjules da store deler av reelt fravær. En elev som ikke har vært til stede i klasserommet i f.eks. halve skoleåret og som er langtidssykemeldt, kan i praksis stå registrert i statistikken til Fafo som «til stede».
Rapporten sammenligner dessuten situasjonen før og etter innføringen av fraværsgrensen i 2016 og konkluderer med 27 prosent forbedring. Av hva? Fraværsføringen før 2016 ble gjort under helt andre retningslinjer enn etter 2016. Å si at elever nå er 27 prosent mer til stede, har Fafo ikke grunnlag for – hverken Statistisk sentralbyrå, Fafo eller skolene selv har de reelle tallene. Kanskje er det reelle tallet 37 prosent, eller kanskje er det 7 prosent, eller det kan også tenkes at det faktiske fraværet har økt. Skoleforskere må rett og slett sette seg inn i den praktiske virkeligheten for fraværsføring før man konkluderer så bastant som man gjør i rapporten. Rapportens konklusjon om fravær gir like mye mening som å si at nå smaker Coca Cola 27 prosent bedre. Den har ingen validitet og måler faktisk ikke det den sier at den måler.
Kun «sårbare» elever? I Fafos rapport beskrives elever som får 1 (stryk) og IV (ikke vurdert), nesten utelukkende som «sårbare elever». Det er imidlertid svært ulike årsaker til at elever ikke får ståkarakterer eller ikke kommer
seg gjennom videregående. Noen har svake norskkunnskaper og svært kort botid i Norge. Andre har psykiske eller fysiske plager og/eller utfordringer i hjemmet. På teoritunge studiespesialiserende linjer er utfordringen at elever som har aller dårligst snitt fra ungdomsskolen, kommer inn fordi disse linjene er økonomisk billige, og fordi disse elevene ikke har kommet inn på yrkesfaglige retninger. Ikke minst er det en ganske stor gruppe elever i videregående skole som ikke er motivert, eller ikke gidder. Det er imidlertid veldig viktig å ikke sykeliggjøre alle ungdommer slik rapporten er med og bidrar til. Noen har ikke de språklige forutsetningene, andre har ikke de faglige forutsetningene og noen har dratt på fest i Hemsedal istedenfor å levere fordypningsoppgave i norsk. De bør ikke være sårbare av den grunn. Kanskje er de det, men kanskje er de bare havnet på feil sted, eller kanskje har de bare gjort noen feil valg slik ungdom har gjort til alle tider.
Lærer’n har uansett skylda! Skoleverkets lovverk legger større og større del av ansvaret for ungdomme-
