opplæringsloven lb # 4-20
Ny opplæringslov – Norsk Lektorlags kjernesaker Den nye opplæringsloven er i støpeskjeen. Norsk Lektorlag avviser forslaget om ti prosents timekutt, mener lærernes rettssikkerhet må styrkes og vil beskytte lektortittelen. AV | Dagne Nordli
OPPLÆRINGSLOVEN ER KANSKJE ikke noe den jevne lektor
tenker så mye over til daglig. Like fullt er den svært sentral for en lektors hverdag og virke. Loven er en felles lov for grunnskolen og videregående opplæring. Lovens § 9a-5, som regulerer elevenes rettigheter når de opplever seg krenket av voksne på skolen, har for eksempel forårsaket mye debatt blant lærere det siste året. Paragrafen som noe upresist ofte blir kalt mobbeparagrafen, kom inn i loven i 2017. Dagens opplæringslov er fra 1998, og har gjennomgått jevnlige endringer – i snitt over én gang per år. Derfor har behovet for en helhetlig gjennomgang vært påtrengende. Opplæringslovutvalget leverte sitt forslag til et helt nytt regelverk for grunnopplæringen i januar i år. Norsk Lektorlag leverte før sommeren et fyldig høringssvar. Her er temaene Norsk Lektorlag særlig har løftet frem:
Ti prosent timekutt må avvises Opplæringslovutvalget foreslår større fleksibilitet i fag- og timefordelingen ved å gi rom for å kutte inntil ti prosent av timene i hvert fag for å jobbe tverrfaglig eller opp mot
Foto: Eva Rose
16
overordnet del av læreplanen. Norsk Lektorlag har i sitt høringssvar understreket at arbeidet med overordnet del av læreplanen, som for eksempel de tre tverrfaglige temaene, nettopp skal skje i fagene. Timekutt vil dessuten være i strid med premisser for fagfornyelsens dybdelæring og må skrotes. Norsk Lektorlag har videre spilt inn at for å få slutt på ulovlige timekutt slik det er praksis for hos noen skoleeiere i dag, må undervisningsbegrepet defineres nærmere i loven. Faglærerne må få ansvar for undervisningen likt elevenes minstetimetall.
Bare lærere og lektorer kan ha ansvaret for opplæringen Norsk Lektorlag har i sin høringsuttalelse helhjertet støttet opplæringslovutvalget i ønsket om å lovfeste at bare de som er utdannet til å undervise, kan forberede, ha faglig ansvar for og følge opp opplæringen, og at læreren som hovedregel må være til stede sammen med elevene i opplæringssituasjonen. Dessverre foreslår ikke utvalget høyere kompetansekrav for å undervise enn kravene som gjelder i dag, slik at det ellers gode forslaget får redusert verdi. Det
Norsk Lektorlag støtter en lovfesting av at bare de som er utdannet til å undervise, kan forberede, ha faglig ansvar for, og følge opp opplæringen.
