12
aktuelt lb # 4-20
Mye kan endres i videregående skole Høsten 2020 har både koronahåndtering og nye læreplaner på tapetet. Men det er også nå du kan bidra med innspill til hvordan utdanningsprogrammene bør bli i fremtiden. AV | Wenche Bakkebråten Rasen
TIL NÅ HAR diskusjonen om utformingen
av fremtidens videregående skole stort sett druknet i oppdaterte koronaretningslinjer og arbeid med fagfornyelsen.
Litt norsk og fremmedspråk Enkelte stemmer har imidlertid brutt gjennom lydmuren. En har argumentert for norskfagets dannelsesoppdrag, andre for å bevare og styrke fremmedspråkopplæringen. Det er bred enighet om at det trengs mer engelsk, men det blir neppe enkelt å komme til enighet
om hvilke fag som eventuelt må reduseres. Norsk Lektorlag ønsker stor grad av brukermedvirkning, også for lektorene, når nye studieforberedende program skal utvikles. Det innebærer at høsten 2020 ikke bare skal brukes på koronahåndtering og nye læreplaner. Er du lektor i videregående opplæring, er tiden også inne for å bidra med innspill til Lektorlaget om hvordan du mener fremtidige utdanningsprogrammer i videregående skole bør bli.
Nye programmer kommer Godt ut i lektorenes sommerferie, 1. juli, mottok Kunnskapsdepartementet tilbakemeldinger fra sektoren på to viktige utredninger for norsk skole: opplæringslovutvalget og Liedutvalget. Fremover skal kunnskapsminister Guri Melby og departementet jobbe frem en stortingsmelding som vil munne ut i helt nye utdanningsprogrammer i videregående. Hvilke utdanningsprogrammer skal tilbys, hvilke fag bør alle måtte ta i disse programmene, og hva
Norsk Lektorlags elleve hovedpunkter for en god utvikling av videregående opplæring: 1
2
3
4 5
6
Skolens viktigste oppgave er å formidle kunnskap og la elevene utvikle ulike ferdigheter. Skolens fag skal bygge på akademiske, profesjonsfaglige og håndverksmessige tradisjoner. Norsk skole skal gi alle elever like muligheter til å realisere potensialet sitt og kunne delta aktivt i samfunnet. Kvalifikasjonsprinsippet, at elevene trenger et tilstrekkelig faglig grunnlag for å få utbytte av opplæringen, er godt. Det må følges konsekvent. Retten til å fullføre må presiseres og begrenses, og det må stilles konkrete krav til elevrollen. Vi må skille tydeligere mellom yrkesfag og studiespesialiserende utdanningsprogram, og disse må styrkes og utvikles i tråd med sin egenart. Skal vi få bedre studieforberedte avgangselever og høyere faglig nivå, er innfasing av høyere kompetansekrav for undervisning en helt nødvendig forutsetning.
7 Vi må stille kvalitetskrav på likt nivå til utdanninger som gir generell studiekompetanse. At elever er dårlig forberedt til videre studier, forplanter seg som frafall i høyere utdanning. 8 Vi må skille tydelig mellom begrepene grunnskole (obligatorisk) og videregående opplæring (frivillig). Begrepet grunnopplæring må begraves. 9 I utviklingen av nye studieforberedende utdanningsprogrammer må relevansbegrepet tolkes vidt, og også favne skolens dannelsesoppdrag. 10 Liedutvalget er ikke tydelige nok på balansen mellom en god fleksibilitet i opplæringstilbudet for eleven versus organisatoriske konsekvenser for de ansatte. 11 De organisatoriske og arbeidsmessige konsekvensene av at det utvikles nye utdanningsprogrammer, må gjøres tydelige i det videre reformarbeidet.
