8
aktuelt
lb # 1-22
KS: Ny arbeidstidsavtale i skolen For første gang siden 2014, har undervisningspersonalet i KS-området fått ny arbeidstidsavtale. En dobling av kontaktlærerressursen i grunnskolen og økt tidsressurspott i videregående er de mest kostbare grepene. Norsk Lektorlag er tilfreds med muligheten til mer fleksibel arbeidstid. – NORSK LEKTORLAG har fått gjen-
nomslag for blant annet mer fleksibel arbeidstid og en presisering av at undervisning er kjerneoppgaven for våre medlemmer, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.
Rom for større fleksibilitet – Det var på høy tid å fornye avtalen i takt med endringene ellers i arbeidslivet og utviklingen i skolen. I vårt krav har vi særlig vært opptatt av å få på plass en avtale som gir rom for mer fleksibel arbeidstid, sier Nyhuus. Den nye avtalen åpner også for lokale forhandlinger om hvor og når man kan arbeide. – Vi er fornøyde med at avtalen tydeliggjør at det er oppgavenes art
som bestemmer hvor og når arbeidet gjøres. Det har vært viktig for oss at den sentrale arbeidstidsavtalen klart signaliserer stor fleksibilitet ut fra lokale behov, sier hun.
Undervisning er kjerneoppgaven Norsk Lektorlag ville ha en avtale som sikrer best mulig undervisning og at ikke for mye tid går med til arbeid som ikke er koblet til denne oppgaven. – I den nye avtalen er det presisert at undervisning er kjerneoppgaven i skolen. Det står også at lærere må få tid og rom til å forberede undervisningen både individuelt og i fellesskap. Dette er svært viktig fordi våre medlemmer forteller at de bruker stadig mer tid på
arbeid som ikke er knyttet til undervisning, sier Nyhuus. – Det står også presisert i den nye avtalen at innhold i planleggingsdager skal drøftes med tillitsvalgte. Dette er gledelig. Vi vet at mange av våre tillitsvalgte har slitt med å få reell medbestemmelse når det gjelder hva planleggingsdagene skal inneholde. Nå vil dette bli lettere, sier Nyhuus.
183 millioner pluss/minus KS har beregnet at endringene i arbeidstidsavtalen samlet vil koste om lag 183 millioner kroner årlig. De har bedt kommuner og fylkeskommuner om å anslå hvor stort økonomisk utslag en økt tidsressurs vil gi.
